Patrik Hernwall Guri Mette Vestby

Transkript

1 ITU SKRIFTSERIE RAPPORT 29 KULTUR FOR FORANDRING? IKT i flerkulturelle skoler, Oslo indre øst FORFATTERE Patrik Hernwall Guri Mette Vestby

2 Forsknings- og kompetansnettverk for IT i utdanning (ITU) Produsert i samarbeid med Unipub AS ISBN ISSN ITU Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Omslag: Creuna Design Boken er satt med Blender og Minion Sats: Unipub AS Trykk: AiT e-dit, 2005 Unipub AS er et heleid datterselskap av Akademia AS, som eies av Studentsamskipnaden i Oslo

3 OM ITU SKRIFTSERIE Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning ble opprettet som en del av KUFs handlingsplan om «IT i norsk utdanning », videreført under handlingsplanen «IKT i norsk utdanning. Plan for ». I 2004 ble ITU etablert som en permanent nasjonal faglig enhet ved Det utdanningsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo. ITU har som målsetning å være en nyskapende FoU-enhet innen feltet IKT og utdanning, og arbeider aktivt for å være en premissleverandør og dialogpartner innen både norsk og internasjonal utdanningspolitikk og IKT. ITU fokuserer i inneværende fireårsperiode spesielt på den nasjonale kunnskapsbyggingen om digital dannelse og digital kompetanse. Skriftserien omhandler ulike typer tekster relatert til IKT og utdanning i form av utredningsarbeid, prosjektrapporter og artikkelsamlinger. ITU ønsker gjennom skriftserien å bidra til systematisk kunnskap om IKT og utdanning, samt å skape debatt og refleksjon i feltet. ITU mars 2005

4

5 INNHOLD KAPITTEL SIDE Forord... 1 Prolog... 3 Sammendrag Prosessevaluering av IKT-prosjektet: mål, metoder og perspektiver IKT-satsingen som prosess: føringer og barrierer for framdriften Levekårsmessige utfordringer og teknologi som ressurs Kompetanseutvikling for komplekse utfordringer Læringsmiljø og kunnskapsutvikling Informasjonsf lyt og kommunikasjonspraksis Roller og relasjoner i utvikling Ref leksjoner om skoleutvikling med IKT Litteratur...143

6

7 1 FORORD Denne boken er sluttrapporten fra et evalueringsarbeid vi har utført i skoleutviklings-prosjektet «IKT i flerkulturelle skoler. Oslo indre øst» på en barneskole (Vahl), en ungdomsskole (Jordal) og en videregående skole (Elvebakken). Arbeidet er utført på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og Oslo kommune, utdanningsetaten, mens ITU (Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning) ved Universitetet i Oslo har fungert som vår oppdragsgiver. Evalueringsarbeidet ble utført av forskerene Patrik Hernwall (pedagog) fra Stockholms Universitet/senere Södertörns högskola i Stockholm, og Guri Mette Vestby (sosiolog) fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i Oslo. Vi har hatt anledning til å følge skolene på nært hold under mesteparten av prosjektperioden. Skolenes prosjekt startet i 2001 og avsluttet i desember Vår datainnsamling har foregått fra januar 2002, med avsluttende intervjuer med ledelsen i september/oktober En stor mengde informasjon er samlet ved hjelp av en rekke forskjellige metoder. Forfatterne vil takke alle elever, lærere, prosjektledere og ledelsen ved skolene som med stor velvillighet har tatt i mot oss på besøk i klassene, til intervjuing, samtaler og møter. Vi har fått mye god informasjon og innsiktsfulle refleksjoner. Lærere ved alle tre skoler, elevene på ungdomsskolen og videregående, har ved oppstart, midtveis og nærmere avslutning deltatt i en elektronisk spørreskjemaundersøkelse. Den første ble gjennomført for oss av Læringslaben, mens de to siste ble gjennomført av TNS Gallup. Vi har levert åtte interne underveisnotater om ulike tema basert på både kvantitative og kvalitative metoder. Disse notatene har vært viktige elementer i vår kontinuerlige dialog med personer og myndigheter som har vært engasjert i prosjektet. Totalt utgjør dette materialet ca. 300 sider.

8 2 Kultur for forandring? ITUs ledelse ved Morten Søby og Vibeke Kløvstad har vært våre rådgivere og viktige partnere i valg av metoder og perspektiver, og gitt verdifulle kommentarer til våre rapporteringer. Stockholm og Oslo februar 2005 Patrik Hernwall Institutionen för Kommunikation, Teknik og Design Södertörns högskola Guri Mette Vestby Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

9 3 PROLOG I denne prologen vil vi presentere det vi kan betegne som vårt syn på teknologien. IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) er en vesentlig faktor i skoleutviklingsprosjektet IKT i flerkulturelle skoler. Oslo indre øst. Det dreier seg ikke bare om å se muligheten av å utvikle skolen ved hjelp av et IKT-prosjekt, men også om at teknologien forstås som et sentralt redskap i elevenes utvikling mot å bli kompetente medborgere og en ressurs i det framtidige arbeidslivet. En fjerde basisferdighet? Hva er vår tids sentrale kunnskaper? Hva er skolens oppdrag? Hva skal elevene kunne? Hvordan kommer samfunnet til å se ut i en ikke altfor fjern framtid, og hvilke krav vil individene stå overfor? Disse spørsmålene har fått økt aktualitet i vår egen samtid. Den digitale informasjons- og kommunikasjonsteknologien har skapt nye forutsetninger for industri, økonomi, kommunikasjon, læring og kunnskaper. Begrepet «den fjerde basisferdighet» har sitt utspring i utfordringene som er knyttet til hvilke forutsetninger som eksisterer i et samfunn i rask endring. Begrepet, eller snarere fenomenet det skal betegne, kan anes bak ambisjonene med skoleutviklingsprosjektet IKT i flerkulturelle skoler. Oslo indre øst. Den fjerde basisferdigheten, slik den kan plasseres innen rammene av en pedagogisk diskusjon, kan beskrives slik: Skolans problem har beskrivits som att man inte undervisar för lite, men att alltför lite av alla de förnämliga kunskaper som har lämnat lärarens mun fastnar som bestående kunskaper. Den aktiva glömskan ökar med både stressen och mängden. Frågan blir då om det gamla encyklopediska kunskapsidealet inte måste åtminstone delvis överges; särskilt som aktuella fakta snabbt går att finna på nätet. Viktigare blir i stället färdighetskunskapen. Färdigheten att finna de kunskaper man behöver. Den fjärde basfärdigheten vid sidan av läsa, skriva och räkna har ibland kallats S-kunskap: Söka, samla, sovra, sortera, strukturera, systematisera och sammanställa. Den kunde kanske kompletteras med P-färdigheter som att

10 4 Kultur for forandring? producera, poängtera, profilera, prioritera och inte minst presentera de kunskaper man har kommit fram till (Koskinen 2000, s. 51). Det er unektelig en kompleks kompetanse som beskrives her, særlig fordi det lærende individ gis ansvar for å skape sin egen kunnskap, en kunnskap som både bør være personlig nyttig og allment anvendbar. Koskinen fortsetter sin karakterisering av begrepet den fjerde basisferdighet, ved å skrive: Förståelse och insikt är av ett fundamentalt annat slag än mekanisk inlärning. Den senare drabbas av den aktiva glömskans skarpa tand, medan den förra på ett helt annat sätt blir bestående (2000, s. 51). Men «förståelse och insikt» er vel en absolutt forutsetning for å tilegne seg de tre første basisferdighetene? Bruken av kompetansene, altså nytten av dem, er unektelig en avgjørende faktor for at de skal kunne betraktes som adekvate og betydningsfulle, både på et individuelt og et kollektivt/samfunnmessig plan. Hva er det som er spesielt ved den såkalte fjerde basisferdighet? Søby (2003) snakker her om «digital dannelse», om en samtidig dannelse («bildung»). For å nærme seg dette kreves en kritisk diskusjon om mennesket og om læringsvilkår, om teknologiens plass i samtiden og om hvilken funksjon teknologien har for læring og kunnskapsbygging. Samtidig må en se teknologiens funksjon i en bredere samfunnsmessig sammenheng. Antagelsen er at den digitale informasjons- og kommunikasjonsteknologien bidrar til at de menneskelige vilkårene for læring, basert på mennesket som biologisk vesen, smelter stadig mer sammen med teknologiens muligheter. Her møtes McLuhans (1964) syn på teknologien som en faktor som utvider menneskelig bevissthet med Haraways (1985) kritikk, der mennesket kan overskride kroppslige og kulturelle begrensninger om det «erobrer» teknologien som sådan, og ikke bare erverver teknisk kompetanse i betydningen ferdigheter. Dette møtet mellom menneske og teknologi ses i et konstruktivistisk perspektiv hos Clark (2003), der menneskets vilkår for handling og meningsskaping snarere er et spørsmål om teknikk enn noe biologisk medfødt. I skole- og læringssammenheng skulle dette bety, med henvisning til Clark, at våre mentale kapasiteter er fleksible, og at det som begrenser oss ofte er vår tenkning og våre tradisjoner. Den fjerde basisferdigheten blir da i stor grad et spørsmål om hvordan det kognitive menneske best kan lære seg å benytte teknologien og dens muligheter for sine egne formål og behov. Dette innebærer at det lærende individet kan innlemme forståelsen av teknologiens muligheter og begrensninger i sin tenkning om sine egne evner og kompetanser. En slik framstilling kan framstå

11 5 Prolog som en teknifisering eller en avhumanisering av mennesket, men dreier seg egentlig bare om en oppdatert forståelse av mennesket. Til vår tid har det å kunne bruke blyant og kunne skrive vært funksjoner som eksternaliserer ens egen bevissthet og hukommelse. Nå utvides dette til å omfatte datamaskinen, tekstbehandlerprogrammet med alle sine funksjoner, regnearket, USB-minnet, osv. Vi får altså stadig flere redskaper som forlenger eller utvider våre evner, samtidig som det stilles nye og mer komplekse krav til mennesket selv. Når en mestrer disse redskapene, hvilke muligheter åpner seg da for skolen, for læreren og for det lærende individet? Finnes det spesielle muligheter for elever med en annen kulturell bakgrunn, eller for barn og unge med levekår som tradisjonelt har gitt dem en marginalisert posisjon i skolen og i samfunnet? Vi mener skoleutviklingsprosjektet IKT i flerkulturelle skoler. Oslo indre øst handler om dette.

12

13 7 SAMMENDRAG Prosjektet IKT i flerkulturelle skoler. Oslo indre øst har vært et fireårig prosjekt ved Vahl barneskole, Jordal ungdomsskole og Elvebakken videregående skole. Prosjektet ble initiert av Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) og har vært et samarbeid med Utdanningsetaten i Oslo. Målene med prosjektet har vært å utforske mulighetene IKT gir i arbeid på skoler der det er mange elever med ulik kulturell og språklig bakgrunn, å møte de utfordringer forskjeller i levekår representerer, og å utprøve hvordan IKT kan bidra til å skape fleksible og nye læringsarenaer for elever og lærere. Prosjektet er unikt i nasjonal sammenheng fordi det setter fokus på skoler i storbyer med et stort innslag av minoritetsspråklige elever. HOVEDKONKLUSJONER IKT er en sterk drivkraft for utvikling av skolens struktur og pedagogikk. Prosjektet har hatt betydning for skolenes satsinger på elevenes språklige kompetanse og utvikling, særlig på grunnskolen. Barn og unge i de flerkulturelle skolene har fått større tilgang på dataressurser, inkludert datakompetente lærere. Lærerne på disse skolene ligger betydelig over gjennomsnittet i tidsbruk på IKT i skolearbeid, og datamaskinen har blitt spesielt viktig i forberedelser og utvikling av undervisningsopplegg. Skolene er nå bedre rustet til å møte de utfordringene forskjeller i levekår og etnisitet representerer. Det er klart færre av de minoritetspråklige elevene som har tilgang til datamaskin med Internett hjemme. Elevenes bruk av datamaskin på skolen varierer mer med etnisitet enn med kjønn, og mer med fag og enkeltlærere enn med klassetrinn og studieretningsfag. Noe av det viktigste som har skjedd, er at skolen som organisasjon har endret seg når det gjelder åpenhet og kommunikasjon, samarbeid og konstruktiv holdning til å møte de spesielle utfordringene som finnes i flerkulturelle skoler i et storbymiljø. Skoleutvikling med IKT fører til eller forutsetter endringer på så mange plan at det må omfatte alle på skolen. Dette gjør endringsforløpet vanskeligere, samtidig som det gjør en slik utvikling mulig. Det var relativt stor motstand i oppstarten fordi det tok

14 8 Kultur for forandring? lang tid før de fleste lærerne fikk et eierforhold til prosjektet. Utdanningsetaten har lagt sterke føringer på skolene og stilt store krav til målstyring, planer og egenevalueringer. Dette reduserte det «indre selvstyret» for både skolene og den enkelte lærer, og skapte en del motstand. I ettertid ser de at det har vært positivt med en sterk pådriver, og at læringsutbytte i forhold til prosjektledelse og målstyring har vært stort. DELKONKLUSJONER Elevene: tilgang, bruk og betydning Etnisitet og/eller kjønn er viktige variabler når det gjelder tilgang og bruk, ikke minst i hjemmemiljøet. Elever bruker datamaskinen mest til tekstbehandling, informasjonssøk, kommunikasjon og underholdning. Bruk av LMS har begrenset betydning for elevenes skolearbeid. IKT-satsingen gir nye spørsmål om svake elevers læringsutbytte. Det er forskjell på jenters og gutters vurderinger av sin egen datakompetanse. Lærere: tilgang, bruk og betydning IKT brukes mest til faglige forberedelser, administrasjon og kommunikasjon. Lærerne på disse Oslo-skolene bruker IKT mye i forhold til gjennomsnittet. LMS brukes mye til skolenes administrasjon og informasjonsflyt. Lærernes grunnleggende IKT-ferdigheter er gode. Intern kollegial kompetanseutvikling er bedre enn eksterne kurs. Pedagogiske implikasjoner av IKT-satsingen IKT fungerer som katalysator for pedagogisk refleksjon. Styrket fokus på elevenes språklige kompetanser har gitt positive resultater. Teknologiske føringer og barrierer For å få alle skolens lærere aktivt med i en slik skoleutvikling har det vært en stor fordel at hver lærer har sin egen bærbare PC. Den ulike tilgangen til PC-er for henholdsvis lærere og elever fikk uventede implikasjoner for den praktiske bruken og de digitale dialogene. Det var en stor fordel at lærerne fikk økt sin IKT-kompetanse før elevmaskinene ble installert, men forsinkelser bidro til at motivasjonen ble redusert. Tekniske problemer, skifte av ekstern drifting og av plattform førte til «bråstopp» i bruk, utvikling og motivasjon, og det tok sin tid å komme godt i gang igjen.

15 9 Sammendrag Skolen som organisasjon En sterk skoleledelse har vært vesentlig for skoleutvikling med IKT. Endringer i kjølvannet av IKT-satsingen har fått implikasjoner for rolleutformingene. Det er ingen direkte sammenheng mellom elevmedvirkning og IKT-bruk. IKT fungerer som katalysator for organisatoriske endringer. Den kollektive identiteten er styrket. Endringskompetansen har økt. Samspillet mellom IKT og andre faktorer og prosesser er det som driver skoleutvikling med IKT framover, samtidig som et slikt samspill kan fungere på en måte som gjør det til en barriere. Utfordringer og anbefalinger IKT-satsing bør inkludere alle på skolen siden forutsetningene og implikasjonene berører alle. Skolen som organisasjon må utvikles til å bli en egnet implementeringsarena for nye arbeidsmåter og samarbeidsmåter med IKT. IKT bør systematisk utprøves som redskap i språkutviklingen for minoritetsspråklige elever (jamfør erfaringer fra Vahl). Skolene bør bevisst rette søkelyset på svake elevers bruk av IKT for å identifisere nye fallgruver og potensialer. Det er behov for mer kunnskap om hva de arbeidsformene som IKT inviterer til, fører til for svake elever. Når tekniske ferdigheter er opparbeidet, er det en kontinuerlig utfordring å drive internt, pedagogisk utviklingsarbeid med IKT i fellesskap for å oppnå digital kompetanse i vid forstand. Å kompensere for dårligere dataressurser i hjemmemiljøet til minoritetsspråklige elever, eller elever med dårlige levekår, betyr ikke bare å tilby mer IKTutstyr på skolene. Vel så viktig er lærernes digitale kompetanse, brukerkultur og pedagogiske IKT-kompetanse. Utfordringer knyttet til endringer i lærerrollen bør gjøres til gjenstand for eksplisitt oppmerksomhet på et kollektivt plan. I flerkulturelle skoler bør forståelser av rollene og interaksjonen i den moderne skole få oppmerksomhet (elevrollen, lærerrollen, foreldrerollen). En vesentlig forutsetning for å kunne drive innovativ IKT-basert skoleutvikling er at det er rom for å prøve og feile, at det eksisterer en åpenhet og et samarbeidsklima, og at man (derved) står sammen og bærer ansvaret. Skolen må forholde seg bevisst til hva utviklingen av en såkalt fjerde basisferdighet innebærer, og ha en kritisk holdning til utfordringen som ligger i at en

16 10 Kultur for forandring? bred bruk av IKT reduserer skillet mellom nyttebruk og underholdning, og mellom skole og fritid. UTDYPING AV DELKONKLUSJONER Elevene: tilgang, bruk og betydning Etnisitet og/eller kjønn er viktige variabler når det gjelder tilgang og bruk, ikke minst i hjemmemiljøet. 90 % av elevene med norsk morsmål har datamaskin med Internett hjemme, mens bare 65 % av de minoritetsspråklige elevene har det. Fremmedspråklige jenter har i enda mindre grad enn fremmedspråklige gutter tilgang til datamaskin hjemme, og deres datamaskinbruk på skolen er også mindre, særlig blant de unge. Norske gutter og jenter har noenlunde lik tilgang hjemme. Elever med annet morsmål enn norsk bruker datamaskinen mindre på skolen enn norske elever, og disse skillene er ofte større enn forskjellene mellom gutter og jenter. Ettermiddagsåpen skole og bibliotek med tilgjengelige datamaskiner og digitalt kompetente voksne er et populært tilbud som brukes av mange elever på barneskolen og ungdomsskolen, der det er mange minoritetsspråklige. Spesielt jentene har benyttet seg av dette tilbudet. Elever bruker datamaskinen mest til tekstbehandling, informasjonssøk, kommunikasjon og underholdning. Det elevene først og fremst bruker teknologien på skolen til, er på den ene siden tekstbehandling og på den andre siden Internett og kommunikasjon (surfe, søke informasjon, sende e-post og chatte, laste ned musikk, spille spill på Internett). Bruk av LMS har begrenset betydning for elevenes skolearbeid. LMS (lærings- og kommunikasjonsplattform) er til nå mest brukt til tester, undersøkelser og lignende, og mindre til direkte læringsarbeid og kommunikasjon. Mot slutten av prosjektperioden synes imidlertid den sistnevnte plattformbruken å ha økt. Det er en positiv sammenheng mellom økt bruk av LMS og kommunikasjonen elevene imellom, også når det gjelder elevsamarbeid om skoleoppgaver. IKT-satsingen gir nye spørsmål om svake elevers læringsutbytte. Læringsmetoder med IKT-bruk og større frihetsgrader stiller større krav til selvdisiplin og evnen til utforskende arbeidsmåter. Disse metodene synes derfor å være en utfordring for elever med svake læringsstrategier. Men lærerne rapporterer sam-

17 11 Sammendrag tidig om at mange svake elever har blitt mer aktive og mer motiverte for skolearbeid, noe som de håper på sikt skal gi seg utslag i økt læringsutbytte. At IKT inviterer til mer elevaktive arbeidsformer hvor elevene får anledning til å produsere, bidrar ifølge lærerne i en del tilfeller til å styrke elevenes mestringsfølelse. Men lærerne har ulike erfaringer med IKT og svake elever; noen er urolige for at skillet mellom svake og sterke elever vil øke. Det er forskjell på jenters og gutters vurderinger av sin egen datakompetanse. Elevene vurderer sin kompetanse som høy på de samme områder som de anvender mye (tekstbehandling og kommunikasjon). Det er forskjell på jentenes og guttenes egenrapporterte kompetansenivåer: Jentene ser seg som mer kompetente i å bruke Internett til underholdning og til å søke informasjon, sende e-post og skrive eller arbeide med tekster. Guttene ser seg som mer kompetente når det gjelder å bruke læringsprogrammer, spille CD-spill og utforske teknologien (lage hjemmesider, hyperlenker og databaser), samt å chatte og delta i diskusjonsgrupper. Det er imidlertid mange elever som fortsatt ser seg som nybegynnere på en rekke områder. Men med få unntak scorer elevenes vurdering av sin egen kompetanse høyere enn det lærernes tilsvarende vurdering av sin kompetanse gjør. Lærere: tilgang, bruk og betydning IKT brukes mest til faglige forberedelser, administrasjon og kommunikasjon. Lærerne bruker i større grad enn elevene datamaskinen til skolearbeid (ulik tilgang til maskiner er én forklaring). Mesteparten av tidsbruken inngår i lærernes forberedelser; konkret til timer, til å søke på Internett etter fagstoff og vurdere dette stoffet, til å utvikle undervisningsopplegg og til å lage støttemateriell, prøver og periodeplaner. Lærerne på disse Oslo-skolene bruker IKT mye i forhold til gjennomsnittet. Lærerne på disse Oslo-skolene ligger betydelig over gjennomsnittet i tidsbruk på IKT i skolearbeid målt gjennom ITU Monitor. De fleste lærerne bruker nå datamaskinen 4 5 timer eller mer i løpet av en uke, halvparten av dem 6 timer eller mer. Alder og kjønn ser ikke ut til å ha noen betydning for den tidsmessige IKTbruken. 3 av 4 lærere bruker Internett til faglige formål flere ganger i uka. 8 av 10 norsklærere, 6 av 10 engelsklærere og 4 av 10 matematikklærere bruker datamaskinen ganske ofte eller alltid i sin undervisning.

18 12 Kultur for forandring? LMS brukes mye til skolenes administrasjon og informasjonsflyt. Generelt sett synes det som plattformen i større grad brukes til informasjon, kommunikasjon, administrative oppgaver og formidling enn til pedagogisk og faglig bruk. Halvparten av lærerne synes ikke at plattformen tilbyr pedagogiske verktøy. Et flertall mener at den har verdi ved at den bedrer kommunikasjonen med ledelsen og med elevene, mens noe under halvparten sier den letter kollegialt samarbeid. Det er stor forskjell på hva elevene og lærerne mener: Hele 41 % av elevene ser ingen spesiell verdi ved plattformen, mens bare 4 % av lærerne mener det samme. Lærernes grunnleggende IKT-ferdigheter er gode. Nesten alle lærerne definerer seg nå som svært gode eller ganske gode på grunnleggende IKT-ferdigheter, det vil si at skolene har klart å heve kompetansen i hele kollegiet. Deres kompetansenivå ligger over det snitt som kommer fram i ITU Monitor, tildels betydelig over på enkelte funksjoner. Flest «spissbrukere» finnes innenfor ferdigheter for tekstbehandling, kommunikasjon og Internett-søk til faglige formål. Kompetansen er fremdeles lav på IKT-bruk til regning, læringsprogrammer og på bruk knyttet til det som i stor grad er barns og unges digitale kompetansefelt; nemlig spill, chatting, musikk på nettet og lignende. Digital kompetanse i vid forstand forutsetter tekniske ferdigheter, men er noe det tar lang tid å opparbeide. Intern kollegial kompetanseutvikling er bedre enn eksterne kurs. Kompetansebyggingen har gått fra å være «heldekkende» med mange interne og eksterne tiltak for alle, til å bli mer intern, mer uformell, mer målrettet mot spesifikke behov hos enkeltaktører eller grupper. Dessuten er den mer basert på å kurse noen utvalgte som så kurser eller veileder sine kolleger. De uformelle kompetanseaktivitetene oppleves som mest vellykkede; kollegaveiledning, workshops, selvstudium og egen prøving og feiling. Interne tiltak og aktiviteter viser seg å være mer utbytterike enn de eksterne. Pedagogiske implikasjoner av IKT satsingen IKT fungerer som katalysator for pedagogisk refleksjon. Teknologien synes å fremme den generelle pedagogiske dreiningen mot å arbeide mer problem- og prosjektbasert. Bærbar PC har vist seg å være en viktig drivkraft for at lærerne har utviklet teknologisk kompetanse, for at de har tatt teknologien i bruk, og for at de bruker den mye til utvikling av nye undervisningsopplegg. Styrket fokus på elevenes språklige kompetanse har gitt positive resultater.

19 13 Sammendrag Prosjektet har ført til et sterkere fokus på elevenes språklæring, særlig på barne- og ungdomsskolen. Utviklingen av lese- og skriveferdigheter og av språkforståelse er bedret. Tekstproduksjon på datamaskin øker elevenes læringsmotivasjon. Det er utviklet pedagogiske modeller for å bruke IKT i dette arbeidet og i evalueringen av elevenes språklige kompetanser. Alle de tre skolene rapporterer om at elevene får indirekte språkopplæring ved at de leser på Internett (både faglig og kun for underholdning), og ved at de kommuniserer via IKT. Teknologiske føringer og barrierer. For å få alle skolens lærere aktivt med i en slik skoleutvikling har det vært en stor fordel at hver lærer har sin egen bærbare PC. Å ha sin egen bærbare PC representerer føringer i flere retninger: Lærerne føler seg prioriterte, det motiverer til egen kompetansebygging, det åpner for større erfaringsutveksling, og det forplikter og framstår som symbolske forventninger om daglig å bruke datamaskinen aktivt. Den ulike tilgangen til PC-er for henholdsvis lærere og elever fikk uventede implikasjoner for den praktiske bruken og de digitale dialogene. Lærernes mer aktive bruk av IKT i undervisning og i kommunikasjon skaper køsituasjoner for elevene. Lærernes digitale praksis, slik den nå framstår som et resultat av bestrebelsene på å nå målene, fordrer egentlig at også elevene har hver sin datamaskin. Det var en stor fordel at lærerne fikk økt sin IKT-kompetanse før elevmaskinene ble installert, men forsinkelser bidro til at motivasjonen ble redusert. I utgangspunktet var det svært store forskjeller i lærernes IKT-kompetanse, og det har tatt lang tid å utvikle kompetansen i et samlet lærerkollegium. At lærermaskinene og kompetanseutviklingen lå i forkant, var viktig, særlig for vegrere og skeptikere som ikke var databrukere. Oppstartsmotivasjonen kunne imidlertid ikke vedvare over lang tid, og entusiasmen dalte da det ble store forsinkelser i leveransen av elevmaskinene. Tekniske problemer, skifte av ekstern drifting og av plattform førte til «bråstopp» i bruk, utvikling og motivasjon, og det tok sin tid å komme godt i gang igjen. Drøyt midtveis i prosjektet, da det endelig begynte å skje mye på mange fronter, ble det bråstans i bruk og utvikling på grunn av tekniske problemer og utskiftinger. Den negative effekten var at det medførte svært mye ekstraarbeid og dobbeltarbeid, at motivasjonen sank, og at motstanderne fikk næring til sin manglende

20 14 Kultur for forandring? oppslutning. Den positive effekten var imidlertid at fraværet av teknikk tydeliggjorde at IKT faktisk var implementert som et naturlig verktøy i mange læringssituasjoner, og at det var blitt svært viktig for lærernes forberedelser, administrative arbeid og kommunikasjonspraksis. Skolen som organisasjon En sterk skoleledelse har vært vesentlig for skoleutvikling med IKT. Rektorene stiller større krav til lærerne og teamene i form av forventninger til kompetanseutvikling og pedagogisk bruk av IKT. De driver utviklingsprosjektet mer bevisst som konkret og lokalt forankret målstyring. Siden dette prosjektet omfattet alle på skolene, fikk det større implikasjoner på langt flere områder, noe som gjorde at det var nødvendig at rektorene hadde en sentral rolle i utviklingsarbeidet. Endringer i kjølvannet av IKT-satsingen har fått implikasjoner for rolleutformingene. Rolleutviklingen i prosjektskolene er i stor grad fokusert mot elevrollen. IKT åpner for mer prosjekt-orientert og problembasert arbeid, noe som forsterker kravene til utforskende arbeidsmåter og selvstendig rolleutøvelse. Det komplementære rolleparet lærer-elev, og ikke minst lærerrollen i en ny skolehverdag, synes å ha fått mindre eksplisitt oppmerksomhet. Men fortellingene fra skolehverdagen gir et bilde av endringer som har betydning for lærerrollen. Læreren har fått større fokus på sin rolle som pedagog; å være lærer på disse skolene er å være en aktiv teknologibruker; kollegarollen er utvidet og utviklet gjennom åpenhet og erfaringsutveksling; det faglig-administrative arbeidet som tilligger lærerrollen, er forenklet og effektivisert; og lærerne må i større grad kontinuerlig være «under utdanning» som teknologibrukere. Det er ingen direkte sammenheng mellom elevmedvirkning og IKT-bruk. Det synes ikke å være noen direkte sammenheng mellom IKT-bruk og økt elevmedvirkning. Derimot finner vi på ulike måter indirekte implikasjoner av IKTbruken. Det ene er via arbeidsmåter. IKT inviterer til å fremme selvstendige arbeidsmåter og autonome prosesser. Det andre er via tidsstrukturering. IKT gjør det enklere å integerere felles og individuell tidsplanlegging, endring i avtaler etc. og å la elevene få innflytelse på dette. Det tredje er via planlegging. IKT letter de ulike planprosessene som lærere utarbeider, og som elever (med økende alder) bidrar i (prosjektplaner, periodeplaner og lignende).

21 15 Sammendrag IKT fungerer som katalysator for organisatoriske endringer. Teknologien er arbeidsbesparende i planlegging, administrative pedagogiske oppgaver, formidling og kommunikasjon. Den fører til effektivisering og forenkling. Informasjonsspredning og kommunikasjonsstruktur er endret. Ulike former for IKT-bruk og organisering i team har ført til større grad av erfaringsutveksling, samarbeid, åpenhet og kollegial veiledning. En mer kommunikativ praksis har bidratt til at skolen som organisasjon er mer «gjennomsiktig» når alle får større innsyn. IKT-satsingen har òg hatt implikasjoner for tidsstruktureringen av skoledagene. Den kollektive identiteten er styrket. Det var mange frustrasjoner, motstand og barrierer i prosjektets første faser, men da skolene først begynte å få grepet på den IKT-baserte skoleutviklingen, bedret det selvtilliten deres. Skolene har fått mye positiv oppmerksomhet som følge av IKT-prosjektet, og flere søker seg nå til Jordal (ungdomsskolen) og Elvebakken (den videregående skolen). Et mer positivt omdømme kompenserer for den vanlige elendighetsfokuseringen på disse indre-øst-skolene og øker samtidig det positive kollektive selvbildet på skolene. Endringskompetansen har økt. Lærerne tar nå mer konstruktive grep om utfordringene på disse indre-øst-skolene; de har gått fra å være i forsvarsposisjon til å komme i angrepsposisjon. Pedagogiske og teknologiske virkemidler bidrar sterkt til dette. Det har vært viktig at det har vært høyde for å prøve og feile (handlingsrom), og at prosjektledelsen har lært seg målstyring som har økt bevisstheten om utprøvingene. Motet til å prøve å være innovativ styrkes når lærerne i større grad føler at de bærer ansvaret sammen. Samspillet mellom IKT og andre faktorer og prosesser er det som driver skoleutvikling med IKT framover, samtidig som et slikt samspill kan fungere på en måte som gjør det til en barriere. Det viser seg at det er samspillet mellom IKT og andre faktorer og pågående prosesser i skolesamfunnet som fører til eller fordrer endringer, samtidig som teknologibruken påvirker disse faktorene. Dette dreier seg om så ulike faktorer som kommunikasjonsrutiner, samarbeidspraksis, rolleutøvelser, tidsstrukturering, pedagogisk praksis, skoleledelse og kollektiv identitetsdanning. Kjennetegn ved disse faktorene, eller ved måten de samspiller med teknologien på, kan imidlertid også fungere som en barriere mot skoleutvikling med IKT.