Møteinnkalling Kommunestyret

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Kl Møtet starter med informasjon fra politiet og SLT koordinator om forebyggende arbeid. Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: KST-34/12 OPPREISNINGSORDNING - MULIGHET FOR TILSLUTNING FRA KOMMUNENE KST-35/12 TJENESTEPENSJONSAVTALEN I SKI KOMMUNE KST-36/12 GEBYRFORSKRIFT FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER FORURENSNINGSLOVEN OG FORURENSNINGSFORSKRIFTEN KST-37/12 SKOLESKYSS - NYE RETNINGSLINJER I SKI KOMMUNE KST-38/12 RÅDMANNENS OPPFØLGING AV FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT OM OFFENTLIGE ANSKAFFELSER I SKI KOMMUNE. KST-39/12 KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT KST-40/12 KONTROLLRAPPORT 2011 VEDR SKATTEOPPKREVERFUNKSJON FOR SKI KOMMUNE KST-41/12 ÅRSMELDING FOR BEREDSKAP I SKI KOMMUNE 2011

2 KST-42/12 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV I SKI KOMMUNE FRA KARI MOLTZAU KST-43/12 SØKNAD OM PERMISJON - LISBETH MJÅTVEIT HOLE KST-44/12 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV I SKI KOMMUNE FRA ALF TORE MELING Ski, Anne Kristine Eikebråten ordfører

3 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 271 H32 Arkivsak: 11/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 13/ Kommunestyret 34/ OPPREISNINGSORDNING - MULIGHET FOR TILSLUTNING FRA KOMMUNENE Forslag til vedtak: 1. Ski kommunen inngår avtale med Akershus Fylkeskommune om drift av oppreisingsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i barnevernet. 2. Rådmannen utarbeider vedtekter for ordningen basert på fylkets vedtekter. 3. Rådmannen forbereder sak om delegering av myndighet. 4. Det opprettes fond der det avsettes 10 millioner til dekning av krav med inndekning i kommunens regnskapsoverskudd for Saksopplysninger: Ski kommune har i løpet av de siste årene blitt kontaktet en håndfull ganger av personer som har vært under barnevernets omsorg, og som i den forbindelse mener seg vært utsatt for overgrep/omsorgssvikt. Ettersom Ski kommune ikke har etablert ordning for økonomisk oppreising, har kommunen ikke kunnet imøtekomme disse personene med økonomisk kompensasjon. Kommunene er ikke pålagt å ha slike ordninger. Noen kommuner har etablert slik ordning frivillig, for eksempel har Oslo og Stavanger egne ordninger med et større eget administrativt apparat for å håndtere sakene. I Akershus har flere kommuner etablert sine egne oppreisingsordninger. I tillegg har noen kommuner vedtatt å opprette ordninger, men ennå ikke kommet i gang. Fylkeskommunen behandlet i fylkesting i juni 2011 et forslag til utvidelse av de kommunale ordningene til også å gjelde i tiden etter Kommunene i Akershus gis anledning til å slutte seg til denne utvidede ordningen. I november 2011 vedtok fylkestinget sine vedtekter for sin fylkeskommunale oppreisningsordning. Ordningen gjelder for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert av det kommunale barnevernet i Akershus fra 1980 til Stortinget har vedtatt en utvidet rettferdsvederlagsordning for personer som har opplevd overgrep i barnevernsinstitusjoner, spesialskoler og fosterhjem før Ordningen het tidligere Statens utvidede Billighetserstatning, men skiftet betegnelse i desember Med Rettferdsvederlagsordningen ønsker Staten å synliggjøre sitt ansvar for den omsorgssvikten og den uretten som er blitt begått. Side 3

4 Rettferdsvederlagsordningen er en "ikke-juridisk" erstatningsordning og tar ikke sikte på å dekke økonomisk tap, men er ment som en symbolsk kompensasjon. Man kan søke om rettferdsvederlag selv om saken rent juridisk er foreldet. I tillegg gjelder den alminnelige rettferdsvederlagsordningen for saker fra etter Når vi ser tilbake på alle lovendringer som er blitt foretatt gjennom årene, ser vi at det er den til enhver tids rådende syn på mennesket generelt, og barna og deres foreldre spesielt, som har preget lovene. Dette fremgår særlig tydelig i de tre hovedlovene; Vergerådsloven av 1896 hvor bekjempelse av fattigdom generelt sto sentralt, Barnevernloven av 1953 hvor moderne samfunnsstrukturer ble tydeligere og ønsket om å kunne opprettholde det nye familieidealet med kjernefamilier gjorde seg gjeldende. Lov om barnevern av 1992 hvor barnets samfunnsverdi sidestilles med de voksnes. De kommunale Oppreisningsordningene har barnevernloven av 1953 som forståelsesbakgrunn. Fylkeskommunen har invitert kommunene i Akershus til å inngå en samarbeidsavtale hvor de slutter seg til oppreisingsordningen. Oppreising innebærer en uforbeholden unnskyldning og utbetaling av et pengebeløp. I en slik fellesordning vil fylkeskommunen etablere et eget oppreisingsutvalg og sekretariat for utvalget. Den fylkeskommunale ordningen gjelder for perioden des og samsvarer med perioden da fylkeskommunen hadde ansvar innen barnevernet. Den kommunale ansvarsperioden må minst omfatte perioden 1. januar des.1992 om man velger å inngå i fellesordningen. Fylkeskommunene har opplyst pr. telefon at de også kan drifte en annen variant av ordningen, for eksempel mht. tidsperiode. Noen kommunale vedtektspunkter må imidlertid harmonere med fylkets, f.eks målgruppe og kriterier. Ordningen innebærer at sekretariatet behandler alle søknader som kommer inn hva enten kravet etter seg mot kommunen eller fylkeskommunen. Kommunen må da dekke det kommunale oppreisingsbeløpet med tillegg av administrative kostnader. Det må knyttes vedtekter til ordningen. Frist for tilbakemelding er 1. mai. For å kunne forstå de tidsmessige avgrensingene, kan en tidslinje være til hjelp. Frem til 1980 var barnevernet et kommunalt ansvar, både hva angår drift og plassering av barn. Fra 1980 fikk også fylket et ansvar ved at de overtok ansvar for institusjonene, mens kommunene hadde plasseringsansvaret. Fra 1993 ble plasseringsansvaret lagt til fylkesnemndene og fra 2003 har ansvaret for drift av plasser lagt til BUFETAT. Kommunene har fortsatt tilsynsansvar. Side 4

5 Fra 1980 og frem til 1993 er det plasseringsansvaret det er snakk om for kommunenes vedkommende. Foreløpig har fire Follo-kommunen etablert egen oppreisingsordning. Alle er forskjellige. Felles er dog at alle har satt et tidsskille ved Mange kommuner i landet for øvrig har ordning som også dekker perioden frem til I Ås kommune ble den kommunale ordningen etablert for perioden med egne vedtakter. Fristen for å søke vederlag gikk ut Det er etablert et eget utvalg med sekretariat for vurdering av søknaden. Det er lagt til grunn et minstebeløp på kr ,- og fra ,- ved grovere overgrep. Ytelse fra Stortingets utvidede rettferdsvederlagsordning kan komme i tillegg. Nesodden kommune har også etablert slik ordning for perioden frem til 1980 med frist til å søke frem til 1. januar 2013, med den forskjell at søknadene ikke realitetsbehandles i kommunen, men legger til grunn at utbetaling skjer dersom det er gitt billighetserstatning via stortingets utvidede ordning og da med samme beløp. Frogn kommune har begrenset tidsperioden til De som får erstatning via stortingets utvidete rettferdsvederlagsordning, skal få et beløp dobbelt så stort fra Frogn kommune. Maksgrense for utbetaling av erstatning skal da være p.t. kr Søknadsfrist er satt til 31.des Vestby har en tilvarende ordning som Nesodden og Frogn, dog slik at det da utbetales maks 10 % av statlig ordning. Ås kommune følger fullt ut den såkalte Stavangermodellen, mens de øvrige Follokommunene har snevret betydelig inn både hva angår beløp og målgruppe ved å følge de statlige kriteriene.. Kommunestyret bes i denne saken om å ta stilling til om kommunen skal slutte seg til en ordning der den overlater saksbehandling til fylkeskommunen eller om kommune skal etablere egen ordning, evt. etter mønster fra de øvrige kommunen i Follo som har slik ordning. Kommunen har fire alternativer å velge i A) ikke etablere ordning i det hele tatt B) slutte seg til fylkeskommunens ordning (fullt ut eller delvis) C) etablere egen ordning med eget sekretariat og utvalg (Ås) D) etablere egen ordning basert på statlige rettsvederlagsordninger (Frogn, Nesodden og Vestby) Rådmannen antar at alternativ A er utaktuelt. Rådmannen mener at Ski kommune skal påta seg et moralsk ansvar og be om unnskyldning til de barnevernsbarn som har opplevd overgrep eller omsorgssvikt i den tiden de var under plassering av Ski kommunes barnevern. Rådmannen vil ikke anbefale alternativ C. Det vil innebære etablering av et administrativt apparat til forberedelse av disse vanskelige sakene. I tillegg må det etableres et eget, antagelig politisk, utvalg for å fatte vedtak. Side 5

6 De aktuelle alternativene er etter rådmannens vurdering enten egen ordning, alt. D eller fellesordning med fylkeskommunen, alt B. AlternativB: Må inngå samarbeidsavtale (fylket utarbeider standardavtale) Fastsette egne vedtakter Minimumsperiode 1. januar des.1992 (i vedtektene) Myndighet må delegeres til fylkeskommunen Yte det kommunale oppreisingsbeløpet Dekke en andel av de administrative kostnadene Alternativ D: Fastsette egne vedtekter Fastsette tidsperiode (i vedtektene) Noe saksbehandling ved mottak av krav og utbetaling Vurdering: Rådmannen anbefaler Alternativ B. Ved å legge driften av denne ordningen til Fylkeskommunen, unngår vi å opprette egne administrative og politiske enheter for å ivareta eventuelle krav. Ved å sentralisere behandlingen i fylket oppnår man at både sekretariatet og oppreisingsutvalget får et bedre erfaringsgrunnlag og en oppnår større grad av likebehandling. Samtidig sikres uavhengighet i forhold til kommunen. Videre mener rådmannen at ordningen ikke bør begrenses slik bl.a. Frogn og Nesodden har vedtatt ved å relatere til den statlige rettferdsordningen og at kommunen også påtar seg ansvaret for perioden fra hvor kommunen hadde plasseringsansvar. Rådmannen anbefaler at man følger Stavangermodellen hva angår beløp, se vedlegg b, og innarbeider følgende i vedtekter for ordningen: Oppreisningsbeløp tilkjennes etter følgende prinsipper: o o o ved seksuelle eller grove gjentatte fysiske overgrep ved fysiske overgrep ved omsorgssvikt o dersom søker ikke er i stand til å fortelle hva han/hun ble utsatt for. Oppreisningsbeløpet avkortes ikke mot Stortingets tilpassede vederlagsordning, på samme måte som at beløpet i vederlagsordningen ikke avkortes mot oppreisningsbeløpet. Rådmannen vil komme tilbake til nærmere vedtekter for ordningen, men forslår at fylkes vedtekter legges til grunn så langt de passer. Ordningen vil bli kunngjort bredt og repeterende. Rådmannen anbefaler en frist for å fremsette krav til to år fra kunngjøringstidspunktet. Side 6

7 Uansett hva en velger av alternativene, må det settes av et pengebeløp. Rådmannen forslår å opprette et fond til dette formål og i første omgang avsette 10 mill. Midlene vil i så fall bli satt av som en del av kommunens resultat for For mer informasjon viser rådmannen til Økonomiske konsekvenser: Omtalt i saksfremlegget. Ski, Audun Fiskvik rådmann Tove Næs rådgiver Vedlegg som følger saken: a)brev fra fylkeskommunene av b)saksfremlegg fra Stavanger vedr. oppreisingsordning Formannskapets behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende endringsforslag i 3 punkter: 1. Erstatningsordningen for Ski kommune gjennomføres i egen regi, men administrativ saksbehandling kan skaffes eksternt. 2. Klagebehandlingen gjennomføres ved at klagenemnden er organet som behandler klagesaker og saker av prinsipiell betydning. 3. Vedtektene og erstatningsgrensene fremlegges for kommunestyret. Amund Kjernli (AP) fremmet på vegne av AP og SV følgende felles tilleggsforslag til 1. avsnitt: barnevernet i perioden Innstilling: 1. André Kvakkestads endringsforslag pkt. 1 innstilles med 6 mot 5 stemmer. 2. André Kvakkestads endringsforslag pkt. 2 innstilles med 6 mot 5 stemmer. 3. André Kvakkestads endringsforslag pkt. 3 innstilles enstemmig. 4. Felles tilleggsforslag fra AP og SV til forslag til vedtak 1. avsnitt innstilles med 5 mot 6 stemmer. 5. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles med 5 mot 6 stemmer. 6. Forslag til vedtak pkt. 2 fikk 0 stemmer. 7. Forslag til vedtak pkt. 3 innstilles med 5 mot 6 stemmer. 8. Forslag til vedtak pkt. 4 innstilles enstemmig. Side 7

8 Saksbehandler: Ulla Listerud Arknr.: 570 Arkivsak: 12/133-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Partssammensatt utvalg 4/ Formannskapet 14/ Kommunestyret 35/ TJENESTEPENSJONSAVTALEN I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Ski kommune utløser opsjon for 1 år med den nåværende tjenestepensjonsavtalen. 2. Evaluering av avtalen utføres av nøytral part høsten Rådmannen tar kontakt med andre større kommuner i Akershus for å undersøke interessen av å samarbeide administrativt om egne pensjonskasser. 4. Rådmannen legger fram ny sak før budsjettsaken 2013 med forslag til valg av løsning av tjenestepensjonsordning fra og med Saksopplysninger: Ski kommune har sin tjenestepensjonsordning for folkevalgte og ansatte i DnB Livsforsikring ASA (endring av navn fra Vital Forsikring ASA). Avtalen er gyldig med opsjon på 1+1år. Fra politisk hold er det utrykt ønske om å gå ut på anbud så snart det er mulig. Rådmannen mener at det faglig sett må brukes tid på en ny anbudsrunde. I henhold til DnBs Livsforsirkings egen evaluering gir plasseringen god renteavkastning. Administrasjonen er også tilfreds med DnB Livsforsikring som leverandør. I tillegg er plasseringer av midler til tjenestepensjon langsiktige økonomiske plasseringer. Kommunen har nå hatt dem hos DnB liv i 2,5 år, og det er kort tid for denne type plassering. I en intern prioritering mellom hvilke anbudsprosesser som skal gjennomføres i 2012 er tjenestepensjon ikke prioritert. Dette ut fra at: innkjøpsseksjonen har mange enkeltanskaffelser i 2012 for de tekniske virksomhetene 21 rammeavtaler må ut på anbud i 2012 mange rammeavtaler der opsjon kan utløses må vurderes Tjenestepensjonsavtalen fungerer bra og som har mulighet til å løse ut opsjon. For å ta en faglig riktig avgjørelse ønsker vi også å få en nøytral evaluering på plasseringen. Ut fra den økonomiske situasjonen Europa og verden befinner seg i, vil det være fornuftig å få gjort denne evalueringen i august/september Når vi har denne evaluering har vi et bedre grunnlag for å vurdere om plasseringen er god. Dersom kommunestyret etter denne evaluering allikevel ønsker en ny anbudsprosess i 2013 er det mulig å gjennomføre dette. I forbindelse med evalueringen av Ski kommunes plassering i dag ønsker vi også få undersøkt mulighetene for en egen pensjonskasse, men organisert administrativt sammen med de større kommunene i Akershus som for eksempel Oppegård, Lørenskog, Skedsmo og Ullensaker. Rådmann har vært i kontakt med rådmennene i disse kommuner som har bekreftet at de er interesserte i å være med å se på denne muligheten. Side 8

9 Dette blir en første utredning for å se om forutsettingene for en felles pensjonskasse er tilstede. En anbudsprosess på tjenestepensjon er en mer omfattende prosess enn mange andre anbudsprosesser. Vi må ta inn eksternt konsulentbistand (fagkompetanse på tjenestepensjon), en gruppe som skal arbeide frem anbudsgrunnlag må etableres og anbudet skal godkjennes av formannskap og kommunestyre. Dette innebærer at vi må ha tid til å gjennomføre en anbudsprosess. I tillegg har vi en del andre tidsfrister å forholde oss til: - Oppsigelse av avtalen må skje skriftlig innen samme år som avtalen skal sies opp. - Endelig vedtak om flytting må fattes av kommunestyret innen samme år avtalen sies opp. Anbudsprosess tjenestepensjon Arbeidet med å legge tjenestepensjon ut på anbud er krevende og omfatter store økonomiske verdier. Det kreves følgelig inngående kompetanse og lang saksbehandlingstid. Kommunen har opparbeidet seg noe kompetanse på området, men tjenestepensjon er et meget spesielt område, og det er derfor behov for bistand. Ved vedtak fra kommunestyret om ny anbudsrunde i 2013, foreslår rådmannen følgende: 1. Anbud på konsulentbistand gjennomføres høsten En tverrfaglig pensjonsgruppe opprettes for gjennomføringen av konkurransen sammen med en ekstern fagkonsulent på tjenestepensjon 3. Anbudsprosessen på tjenestepensjon gjennomføres med oppstart februar/mars Økonomiske konsekvenser: Kostnad for konsultentbistand i forbindelse med tjenstepensjonsprosessen i 2013 er estimert til ca kr. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Besluttningen vil ha betydning for de ansattes fremtidige trygghet og sikkerhet og vil sikre at kommunen ivaretar sine ressurser og at HTAs forpliktelser blir oppfylt. Ski, Audun Fiskvik rådmann Hans Gunnar Karlsson Virksomhetsleder Partssammensatt utvalgs behandling : Protokoll fra SSU av ble delt ut i møtet. Bård Hogstad (SV) fremmet følgende forslag: 1. Ski kommune utløser ikke opsjon levering av pensjonsavtale. 2. Det nedsettes snarlig en partssammensatt gruppe, hvor det utarbeides framdriftsplan for evaluering, benyttes konsulentbistand og gjennomføring av anbudsprosess. Side 9

10 Tillitsvalgte fremmet følgende forslag: 1. Ski kommune utløser opsjon for 1 år med den nåværende leverandør av tjenestepensjonsavtalen. 2. Det nedsettes snarlig en partsammensatt gruppe, hvor det lages en framdriftsplan. Votering: 1. Bårds Hogstads forslag fikk en mot 7 stemmer. 2. Forslag til vedtak pkt. 1 fikk 7 mot 8 stemmer. 3. Forslag til vedtak pkt. 2 tiltres enstemmig. 4. Forslag til vedtak pkt. 3 ble ikke votert over. 5. Forslag til vedtak pkt. 4 tiltres enstemmig. 6. Tillitsvalgtes forslag pkt. 2 tiltres enstemmig. Partsammensatt utvalgets uttalelse til formannskapet: 1. Ski kommune utløser opsjon for 1 år med den nåværende tjenestepensjonsavtalen. 2. Evaluering av avtalen utføres av nøytral part høsten Rådmannen legger fram ny sak før budsjettsaken 2013 med forslag til valg av løsning av tjenestepensjonsordning fra og med Det nedsettes snarlig en partssammensatt gruppe, hvor det lages en framdriftsplan. Formannskapets behandling : Bård Hogstad (SV) fremmet følgende endring i pkt. 1 og 2: 1. Ski kommune utløser ikke opsjon på tjenestepensjon. 2. Rådmannen bes starte opp arbeidet slik at ny avtale kan gjøres gjeldende fra Innstilling: 1. Bård Hogstads endringsforslag innstilles med 1 stemme (1SV). 2. Partsammensatt utvalgs innstilling innstilles med 10 stemmer. Side 10

11 Saksbehandler: Helge Klevengen Arknr.: 040 Arkivsak: 11/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 5/ Kommunestyret 36/ GEBYRFORSKRIFT FOR BEHANDLING AV SAKER ETTER FORURENSNINGSLOVEN OG FORURENSNINGSFORSKRIFTEN Forslag til vedtak: I henhold til forurensningsloven 52 a vedtas forslag til gebyrregulativ for behandling av saker etter forurensningsloven og forurensningsforskriften. Saken videresendes til kommunestyret for endelig behandling. Saksopplysninger: Virksomheten plan, byggesak og geodata ivaretar kommunens rolle som forurensningsmyndighet. Man saksbehandler derfor mange søknader som kommunen, med hjemmel i forurensningsloven 52a kan gi forskrift om gebyrer for behandling av tillatelser etter denne lov. Kommunen har i dag ingen slik forskrift og kan derfor i dag ikke ta seg betalt for det arbeid som gjøres i forbindelse med søknadsbehandlingen. I forbindelse med økt myndighet, strengere krav og stor utbygging, har arbeidet med å ivareta kommunens rolle som forurensningsmyndighet, blitt vesentlig mer kompleks, omfattende og tidkrevende. Forurensningsloven eller forskrifter som er fastsatt i medhold av denne loven, stiller også krav til at kommunen skal kunne gjennomføre kontrolltiltak for å sikre at loven eller vedtak i medhold av loven blir fulgt. Kommunen har i dag ingen mulighet til å kunne gjennomføre dette, uten at de nødvendige kostnader blir dekket gjennom et gebyrregulativ. I henhold til forvaltningsloven 37, ble forslag til gebyrforskrift kunngjort i lokalavisen og kommunens hjemmeside den Det har ikke kommet inn noen uttalelser innen fristens utløp som var den Vurdering: Det er et prinsipp at gebyrene skal gjenspeile kommunens kostnader som er forbundet med selve saksbehandlingen. Selvkostprinsippet innebærer også at gebyrene ikke kan være høyere enn kommunens reelle kostnader, noe som framgår uttrykkelig av forurensningsloven 52 a. En praktisk begrunnet standardisering av gebyrene er likevel tillatt. Følgende saksbehandling foreslås belagt med gebyr: - Behandling av tiltaksplan for terrenginngrep i forurenset grunn - Behandling av søknad om utslippstillatelse fra private avløpsanlegg - Kontroll og tilsyn av private avløpsanlegg - Behandling av søknad om utslippstillatelse fra kommunale avløpsanlegg - Behandling av søknad om virksomhet som kan volde forurensning Side 11

12 Behandling av tiltaksplan for terrenginngrep i forurenset grunn jf. forurensningsforskriften kap.2 Gebyret er til dekning av kommunens kostnader ved saksbehandling og tilsyn ved gravearbeid og annet terrenginngrep i forurenset grunn. Ved bygging i områder hvor det er grunn til å tro at det er forurenset grunn i området, skal tiltakshaver sørge for at det blir utført nødvendige undersøkelser for å få kartlagt omfanget og betydning av eventuell forurensning. Hvis det blir registrert forurenset grunn skal det utarbeides en tiltaksplan for anleggsarbeidet, herunder oppgraving og disponering av forurenset masse, som ikke skal føre til spredning av forurensning eller fare for skade på helse og miljø. Denne tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen som er forurensningsmyndighet som også plikter å føre tilsyn med at tiltaksplanen følges. I Ski kommune vil det i hovedsak være i Ski tettsted eller eldre industriområder hvor det er registrert eller det er grunn til å tro at det kan være forurenset grunn. Selv om det er få registrert få lokaliteter, er godkjenning og oppfølging av slike tiltaksplaner ofte veldig ressurskrevende. Vurdering av prisnivå Det er i hovedsak kun større bykommuner som har fastsatt et gebyr for godkjenning av tiltaksplan for forurenset byggegrunn. Størrelsen på gebyret er basert på vanskelighetsgrad og grad av konsekvens for helse og miljø. Tiltaksklasse Trondheim Oslo Ski 5.294, ,- Tiltaksklasse 1 liten vanskelighetsgrad der feil og mangler kan føre til mindre konsekvenser for helse og miljø Tiltaksklasse 2 - liten eller middels vanskelighetsgrad der feil eller mangler kan føre til små eller middels store konsekvenser for helse og miljø Tiltaksklasse 3 - middels eller stor vanskelighetsgrad der feil eller mangler kan føre til store konsekvenser for helse og miljø Tiltaksklasse 4 komplisert sak der feil eller mangler kan føre til store konsekvenser for helse og miljø , , , , , ,- I Ski vil kompleksiteten i hovedsak være avhengig av muligheten for lokal håndtering eller om renset lensevann fra byggegrop kan føres ut i resipient eller til kommunalt avløpsnett. Man har derfor funnet det riktig å bare skille mellom en enkel eller en komplisert sak. Sammenlignet med Oslo og Trondheim vil gebyrnivået for tiltak som kan komme under tiltaksklasse 1 og 3 ligge noe høyere i Ski. Begrunnelsen for dette er at disse bykommunene har egne enheter som jobber kontinuerlig med forurenset grunn, og som derfor har bedre forutsetninger for å kunne gjennomføre en mer rasjonell saksbehandling. Behandling av søknad om utslippstillatelse og kontroll av utslipp fra private avløpsanlegg jf. forurensningsforskriften kap. 12 Gebyret er til dekning av kommunens kostnader ved behandling av søknad om utslippstillatelse fra private avløpsanlegg i forbindelse med nyetablering, oppgradering eller søknad om endring av eksisterende utslippstillatelse. Side 12

13 Avløp fra spredt bebyggelse er en betydelig kilde til forurensning i vassdragene og i forbindelse med innføringen av EUs vanndirektiv, har dette gitt strenge føringer for den kommunale vannforvaltningen. Ski kommune som både er med i Morsa-prosjektet (Morsa vassdraget) og i Pura-prosjektet (vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersøvassdraget), har siden 2003 gjennomført en systematisk opprydding av separate avløpsanlegg. De anleggseierne som ikke har hatt et rensemessig godkjent anlegg, har fått pålegg om oppgradering eller tilknytning til offentlig avløp der dette har vært mulig. Kommunen er i dag ferdig med hovedarbeidet med å rydde opp innen separate avløpsanlegg. Siden disse påleggene ofte har ført til en høy kostnad for den enkelte anleggseier, har virksomheten tilstrebet å ikke ta saksgebyr for behandling av utslippstillatelsen, men da med de konsekvenser dette har ført til for eget budsjett. Fortsatt gjenstår det i underkant av 200 anlegg som skal enten oppgraderes eller tilknyttes til offentlig avløp. Disse følges opp med egne frister avhengig av ulike forhold som salg av eiendom, endring av belastning, fremføring av offentlig avløp, avklaring av planstatus eller mulig konflikt med større byggeprosjekter som ny E-18 eller Follobanen. Vurdering av prisnivå Gebyrets størrelse vil ikke dekke kostnadene som virksomheten har til denne saksbehandlingen, men siden behandling av utslippssøknader som oftest skyldes utstedelse av pålegg om oppgradering som fører til en høy kostnad for den enkelte anleggseier, ønsker virksomheten å fortsatt tilstrebe et lavt saksgebyr frem til alle påleggsfristene for området Øvre Langen har gått ut i Behandling av søknad for anlegg under 15 pe (anlegg for 3 boliger eller mindre) Behandling av søknad for anlegg over 15 pe (anlegg for flere enn 3 boliger) Mindre endringer av utslippstillatelse 1 pe = maks ukentlig belastning fra en person Ski Hobøl Enebakk Frogn Nesodden 3.000, , , , , , , 2.500, , ,- x pe 1.000, , , ,- Gebyr for kontroll og tilsyn av avløpsanlegg I henhold til forurensningsforskriften 12-2 plikter kommunen som forurensningsmyndighet å føre tilsyn med at bestemmelsene og vedtak følges. Selv om kommunene får rapporter på alle utførte service som leverandøren gjør, er det i dag veldig vanskelig for kommunene å kunne føre tilsyn med den service som utføres, og om anlegget faktisk fungerer tilfredsstillende. For at private avløpsanlegg skal kunne klare de rensekrav som forskriften stiller, er det en forutsetning at anlegget både har blitt dimensjonert og montert riktig, og at anlegget får den nødvendig drift og vedlikehold som er nødvendig. Side 13

14 Gjennom prosjekter som har blitt finansiert av Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) og utført av i regi av Morsa-prosjektet, har det vist seg helt nødvendig at kommunene også må gjennomføre tilsyn på hvert anlegg som blir montert, og at den service som blir utført er tilpasset det enkelte anlegg. I Morsa-prosjektet har man derfor etablert en felles organisering av kontroll og tilsyn av renseanlegg, hvor hver kommune tegner en samarbeidsavtale med Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ), som gjennomfører en funksjonstest av anlegget på vegne av kommunen som tilsynsmyndighet. DaØ er i dag det eneste firmaet i nærområdet som man er kjent med både kan opptre som en nøytral kontrollinstans mot den enkelte leverandør, og som har den nødvendige kompetanse til å kunne gjennomføre en funksjonstest av alle typer renseanlegg. Kostnadene for å dette tilsynet må dekkes gjennom kommunens gebyrforskrift, som både skal dekke funksjonskontrollen, analyseresultater og administrative kostnader. Med hjelp av DaØ har alle de andre Morsa kommune forutenom Oslo, Ski, Frogn og Ås allerede igangsatt arbeidet med å føre tilsyn med renseanlegg. De endelige resultater fra Hobøl kommune viser at kun 38 % av anleggene klarte rensekravet på 90 % fosfor og BOF % av anleggene lå noe under rensekravet, mens 35 % av anleggene hadde store avvik som enten skyldes feil montering, feil på anlegget eller mangler i forbindelse med service. Disse avvikene samsvarer for øvrig med de foreløpige resultatene fra de andre kommunene også, og stadfester derfor viktigheten med at alle kommuner får på plass en tilsynsordning som kan kartlegge og følge opp de anlegg som i dag ikke fungerer. Et eventuelt avvik som blir funnet, vil være et privatrettslig forhold som det må ryddes opp i. Ved større avvik vil dette også kunne føre til en reaksjon fra kommunen ovenfor det ansvarlige firmaet som har montert anlegget, eller leverandøren som ikke har utført den nødvendige servicen som anleggseier har betalt for. Vurdering av prisnivå Blant de andre Morsa kommune har man vedtatt en årlig fast tilsynsgebyr som skal gjelde alle anleggseiere avhengig av den tilsynsfrekvensen som kommunen legger opptil. I Ski kommune legger man opp til å føre tilsyn med hvert anlegg som har blitt eller blir montert, og deretter kun føre tilsyn med de anleggene hvor det er mistanke om avvik eller det er behov for å få anlegget dokumentert. Gebyret er til dekning av kostnader i forbindelse med gjennomføring av tilsynet. Tilsyn av renseanlegg 2.500,- pr. utført tilsyn Behandling av søknad om utslippstillatelse og kontroll av utslipp fra kommunalt avløpsanlegg jf. forurensningsforskriften kap. 13 Kommunen er forurensningsmyndighet for kommunale avløpsanlegg med samlet utslipp mindre enn 2000 pe, som derfor omfatter både Kråkstad og Hobøl renseanlegg. Begge renseanleggene har lenge vært planlagt nedlagt i forbindelse med etablering av en overførselsledning mellom Skotbu Kråkstad Ski, men så lenge anleggene er i drift må kommunen som forurensnings- og tilsynsmyndighet følge opp de krav som stilles i forbindelse med tilsyn og søknadsbehandling ved fornyelse eller endring i gjellede utslippstillatelse. Side 14

15 Vurdering av prisnivå Gebyret er til dekning av virksomhetens kostnader ved behandling av søknad om fornyet eller endret utslippstillatelse fra kommunale avløpsanlegg. Behandling eller fornyelse av utslippstillatelse ,- Behandling av søknad om virksomhet som kan volde forurensning jf. forurensningsloven kap. 3 Gebyret er til dekning av kostnader ved behandling av søknad om etablering av virksomhet som kan volde forurensning. I henhold til forurensningsloven 11 kan forurensningsmyndigheten etter søknad gi særskilt tillatelse til virksomhet som kan eller vil føre til forurensning. Slike søknader skal om mulig søkes løst for større områder under ett og på grunnlag av oversiktsplaner og reguleringsplaner. Dersom virksomheten vil være i strid med endelige planer etter plan- og bygningsloven skal forurensningsmyndigheten bare gi tillatelse etter forurensningsloven med samtykke fra planmyndigheten. Når søknad og vilkår for tillatelsen skal behandles, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Vurdering av prisnivå Slike søknader må anses som komplekse og har mye av de samme vilkårene og arbeidsmengde som ved oppfølging av forurenset grunn. Gebyrets størrelse legges derfor i samme nivå som for forurenset grunn og hvor feil eller mangler kan føre til store konsekvenser for helse og miljø. Behandling av særskilt tillatelse til forurensende tiltak ,- Økonomiske konsekvenser: Forskriften vil bidra til å kunne dekke utgifter til saksbehandling i saker der kommunen som forurensnings- og tilsynsmyndighet med hjemmel i forurensningsloven kan ta saksgebyr. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Forskriften vil bidra til at kommunen kan utføre det arbeid som er pålagt som forurensningsog tilsynsmyndighet Konklusjon: I henhold til forurensningsloven 52a vedtas forskrift om gebyr for behandling av saker etter forurensningsloven og forurensningsforskriften. Saken videresendes til kommunestyret for endelig behandling. Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef Side 15

16 Vedlegg som følger saken: a) Forskrift om gebyr etter forurensningsloven Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak tiltres. Utvalgets innstilling til kommunestyret: I henhold til forurensningsloven 52 a vedtas forslag til gebyrregulativ for behandling av saker etter forurensningsloven og forurensningsforskriften. Saken videresendes til kommunestyret for endelig behandling. Side 16

17 Saksbehandler: Lene Fosser Minge Arknr.: N06 Arkivsak: 12/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 5/ Utvalg for oppvekst og kultur 3/ Kommunestyret 37/ SKOLESKYSS - NYE RETNINGSLINJER I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Retningslinjer for skoleskyss vedtas. Alle elever og foresatte som mottar skoleskyss i Ski kommune, skal årlig motta informasjon fra Ski kommune om rettigheter og plikter knyttet til skoleskyss. Alle elever og foresatte som mottar spesialtransport, skal motta informasjon om hjemmets plikt til å gi skyssleverandøren beskjed ved fravær av behov for skoleskyss de dagene det gjelder. 2. Det innføres et gebyr for tap av skysskort: Kr 100,- på barnetrinnet, kr. 200,- på ungdomstrinnet. 3. Den ikke-lovbestemte gratis skyssen til og fra SFO i skolens ferier for elever med funksjonsnedsettelse opphører med virkning fra inneværende skoleårs slutt. Ingress/hovedbudskap: Kommunestyret vedtok i juni i fjor retningslinjer for skoleskyss med det formål å redusere de stadig voksende skysskostnadene. Dette vedtaket, sammen med nye retningslinjer fra Fylkesmannen ved Ruter datert , og reaksjoner fra foresatte, danner grunnlaget for rådmannens forslag retningslinjer for skoleskyss i Ski kommune. Saksopplysninger: Generelle opplysninger: Kommunestyret i Ski vedtok følgende mht skyss grunnet særlig farlig eller vanskelig skolevei: Skoleskyss utover den lovbestemte 2- og 4 kilometersgrensen kan innvilges for alderstrinnet 1. tom 4. trinn. Skoleskyss utover den lovbestemte 2- og 4 kilometersgrensen kan innvilges i perioden mellom og fra og med 5. trinn. Ved behov for skoleskyss i trinn kan foresatte fremme ny søknad. Det må foretas en ny, tverrfaglig vurdering før vedtak fattes. For trinn innvilges ikke skoleskyss utover den lovbestemte 4 kilometersgrensen, med unntak av elever som må krysse E18. Vedtaket av er ikke i samsvar med Rundskriv nr 3 fra Utdanningsdirektoratet 2009 kap 12. Side 17

18 Lovverk og i Ski kommune retningslinjer framkommer i vedlagte dokumenter. Retningslinjene er utarbeidet av administrasjonen i Pedagogisk virksomhet i samarbeid med Trygg Trafikk, Statens veivesen og tverrfaglig gruppe; Barn på skolevei. Gruppa består av skoleskyssansvarlig i den nyopprettede pedagogisk virksomhet, helsefaglig rådgiver, representant for politiet i Follo, representant for kommunalteknisk virksomhet og en representant for rektorene. Utgiftene til skoleskyss er redusert etter intensjonen, slik: Utgifter til skoleskyss 2010: kr Utgifter til skoleskyss 2011: kr Budsjett 2011: Det er budsjettert med kr for Følgende momenter er sannsynlige årsaker til de reduserte utgiftene for 2011: - Foresatte er pr brev gjort oppmerksom på familienes rettigheter og plikter i forhold til skoleskyss (se vedlegg). I brevet er familiene minnet om å avbestille spesialtransport ved sykdom eller avvikende skoledager. Kommunen betaler ikke for skoleskyss de dagene foresatte har avbestilt skyssen. - Reviderte retningslinjer om skoleskyss fra Fylkeskommunen ved Ruter datert har avklart forvaltningsmessig og økonomisk ansvar mht skoleskyss. Det medfører blant annet at skyss for fosterhjemsplasserte barn betales av barnevernet, og at skyss for elever folkeregistrert i Ski på privatskoler betales delvis av fylkeskommunen ved Ruter og delvis av foresatte. - Ski kommune har utarbeidet retningslinjer og søknadsskjema som tydeliggjør rett til skoleskyss avhengig av årsak til behov for skyss. Her framkommer det at elever som benytter SFO, ikke har rett til skyss de dagene de har SFO. Videre er det utarbeidet maler for vedtak. Her framkommer elevens og foresattes rettigheter og plikter. - Strekningen Siggerudveien til Siggerud skole utbedres i disse dager med gang- og sykkelvei. Elever som fram til nå har hatt skyss grunnet særlig farlig skolevei langs denne strekningen, vil ikke ha behov for gratis skyss fra høsten 2012, dersom det ikke foreligger særlige hensyn. Det samme vil etter hvert gjelde elever med bolig langs Kråkstadveien til Kråkstad skole, når den planlagte gang- / sykkelveien er på plass. - Kompetanseheving på skolene: Skolekonsulentene har vært på kurs og er oppdatert i forhold til hvilke rettigheter og plikter elever, foresatte, skole og kommune har mht skoleskyss. Pedagogisk virksomhet har utarbeidet retningslinjer, søknadsskjema og årshjul for arbeid med skoleskyss i Ski kommune (se vedlegg). Nærmere om bakgrunnen for forslaget om Retningslinjer for skoleskyss I Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet. Kapittel 12 står: Elevar som ferdast i trafikken vil alltid vere utsette for ein viss fare. Dette er likevel ikkje nok til å få gratis skyss ettersom det må vere tale om ein særleg risiko. Dette inneber at faren ved å ferdast på denne vegen må vere utanom det vanlege for at vegen skal kunne karakteriserast som særleg farleg eller vanskeleg skoleveg for den einskilde elev. Ved vurderinga av om vegen er særleg farleg eller vanskeleg må alle relevante tilhøve ved vegen kartleggjast. Dette kan mellom anna vere trafikktettleik, vegdekke, breidde, vegskulder, fotgjengarovergangar, fartsdumpar, lys, generell sikt, fartsgrense og ulykkesstatistikk. Ein må vere merksam på at trafikktilhøva kan endrast gjennom årstidene, til dømes når det gjeld lys/sikt, føre og brøyting. Det må deretter gjerast ei vurdering av om den einskilde elev har føresetnader for å ta seg forsvarleg fram i det aktuelle trafikkbiletet. Ved den individuelle vurderinga må det mellom anna takast omsyn til alder, utvikling, syn og hørsel. Dersom kommunen har vanskar med ei sak om skyss grunna særleg farleg eller vanskeleg skoleveg, kan andre sakkunnige kontaktast. Både politi og vegvesen kan ha relevante synspunkt. Somme kommunar nyttar også Trygg Trafikk. Side 18

19 Gruppa Barn på skolevei vurderer at flere veier enn E18 bør vurderes som stedvis særlig farlige også for elever på trinn. Dette på grunn av veienes bredde, hastighet, trafikkmengde, sikt og manglende belysning. Tomterveien, deler av Siggerudveien og Løkenveien er eksempler på dette. Foresatte har levert klage med individuelt begrunnet søknad om gratis skoleskyss grunnet særlig farlig eller vanskelig skolevei for elever på ungdomstrinnet. Ski kommune innførte etter vedtaket i kommunestyret mulighet for vinterskyss for enkelte elever. Vinterskyss for elever i Ski og Ås følger ikke samme uker. I Ås er vinterskyss definert som f.o.m. uke 44 t.o.m. uke 12. I Ski er vinterskyssen definert til perioden mellom og Dette skaper utfordringer for skyssleverandørene. Samordning av transportoppdrag i Follokommunene vil komme regionen til gode i form av bedre kollektivtilbud. Nærmere om bakgrunnen for forslaget om å innføre gebyr for tap av skysskort: Det vises til referat fra seminar om skoleskyss (vedlagt). Skolekonsulenter etterlyser tiltak for at elever skal ivareta ansvar for egne forpliktelser mht skoleskyss. Elever melder skysskort som mistet, men finner det oftest igjen etter noen dager. Dette medfører utgifter til nye skysskort samt unødvendig bruk av tid. Nærmere om bakgrunnen for forslaget om å ta med i retningslinjene at elever med funksjonsnedsettelse ikke har rett til gratis skyss til og fra SFO i skolens ferier. Elever med funksjonsnedsettelse har i noen tilfeller fått skyss til og fra SFO i skolens ferier tidligere år. Dette er ikke i henhold til retningslinjene. De foresatte er pr brev i januar 2012 orientert om at dette ikke er en lovpålagt rettighet (se vedlegg). Foresatte har skrevet brev til Ski kommune med ønske om at barn med funksjonsnedsettelse får rett til skyss til og fra SFO også i skolens ferier. Vurdering: Rådmannen peker på det positive at man har lyktes med å redusere de stadig voksende og relativt høye utgiftene til skyss. Rådmannen mener de foreslåtte retningslinjene både tar opp i seg nye, sentrale retningslinjer, reaksjoner fra foresatte og konklusjonene fra den tverrfaglige gruppa; Barn på skolevei. Rådmannen trekker spesielt fram at forslaget til formulering av punkt 2.13, 2.14 og punkt 4: Retningslinjer for skoleskyss sikrer at alle søknader som skoleskyss skal individuelt begrunnes og behandles individuelt for å sikre likebehandling og størst grad av forutsigbarhet. Gruppa Barn på skolevei vil jevnlig vurdere trafikkbildet i Ski kommune mht. skolevei og sikkerhet, slik at aktuelle veistrekninger enten kan gi rett til gratis skoleskyss eller kan nedgraderes. Rådmannen peker på den oppdragende effekt det vil ha at man innfører et gebyr ved mistet skysskort. Rådmannen peker på at skyssutgiftene er og forblir høye som følge av rett gitt iht. lov og sentrale retningslinjer. Nylig fikk elever med funksjonsnedsettelse rett til gratis skyss til og fra SFO. Rådmannen kan ikke anbefale at man i Ski kommune skal innføre en kommunal særrett til gratis skyss til og fra SFO i skolens ferier for elever med funksjonsnedsettelse. Økonomiske konsekvenser: Effekt av retningslinjer for skoleskyss punkt 2.14: Det er et variabelt antall elever på ungdomstrinnet som vil kunne ha rett til skyss grunnet særlig farlig eller vanskelig skolevei. Rundskrivet fra UDIR nevnt ovenfor påpeker at alle søknader skal individuelt behandles, og at elever på ungdomstrinnet dermed også vil kunne ha rett til skoleskyss ut fra trafikkforhold og individuelle hensyn. I hadde 12 elever på ungdomstrinnet gratis skoleskyss på grunn av særlig farlig skolevei. Avhengig av type Side 19

20 transport (ordinær skolebuss eller spesialtransport) varierer kostnaden pr barn fra kr 29 pr tur til kr. 170 pr tur. Dette gir følgende årskostnad pr. elev: For elever med ordinær transport: Kr For elever med spesialtransport: Kr For skoleåret har det kommet 6 søknader om skyss grunnet særlig farlig eller vanskelig vei for elever på ungdomstrinnet. Kostnaden for disse fordeler seg slik: Spesialtransport 4 elever: Kr Ordinær transport 2 elever: Kr Effekt av innføring av gebyr for tap av skysskort: Hensikten med innføringen av gebyr er først og fremst å oppfordre elever og foresatte til å ta vare på skysskortet for derigjennom å hindre utgifter til nye busskort og innsparing av administrativ tid. Effekt av at man ikke gir gratis skyss til og fra SFO i skolens ferier til elever med funksjonsnedsettelse: Elever med funksjonsnedsettelse får spesialtransport. Kostnaden er kr. 170 pr tur. Dersom eleven skulle få gratis skyss i alle skolens ferier med unntak av fire uker i juli (høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie, en uke i juni og tre uker i august), ville det medføre en ekstra kostnad for skyss pr. elev på kr. 340 pr dag x 40 dager = kr Det er et variabelt antall elever som vil kunne benytte ordningen. Dette skoleåret har Ski kommune 13 elever på Follo BU og 5 elever på Vevelstadåsen avd. Toppen. Spesialtransport i skolens ferier for disse 18 elevene ville utgjøre en årlig merkostnad på kr Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen nevneverdige. Konklusjon: Forslaget til justering av de kommunale retningslinjene vil bedre sikkerheten til alle spesielt utsatte elever, uansett klassetrinn. De øvrige justeringene vil skjerpe elever og forresatte til å ta bedre vare på busskortet. Presisering av skyssforholdene for elever med funksjonsnedsettelse vil skape forutsigbarhet og likebehandling. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Retningslinjer for skoleskyss i Ski kommune b) Skjema for søknad om skoleskyss i Ski kommune c) Brev til foresatte til elever med nedsatt funksjonsevne Vedlegg som ligger i saksmappen: d) Årshjul for arbeid med skoleskyss på ulike nivå e) Referat fra seminar om skoleskyss f) Brev fra Ski kommune til alle hjem som mottar skoleskyss g) Ruters veiledning om skoleskyss til grunnskoler Side 20