Møteinnkalling Formannskapet

Transkript

1 Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Møtetid: Kl Formannskapet inviteres til orienteringsmøte om pågående saker kl Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: FSK-8/12 VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR FOLLOBANEN - HØRINGSUTTALELSE FRA SKI KOMMUNE FSK-9/12 KONTROLLRAPPORT 2011 VEDR SKATTEOPPKREVERFUNKSJON FOR SKI KOMMUNE FSK-10/12 HENVENDELSER FRA ORGANISASJONER OM ØKONOMISK STØTTE FSK-11/12 ÅRSMELDING FOR BEREDSKAP I SKI KOMMUNE 2011 FSK-12/12 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV I SKI KOMMUNE FRA KARI MOLTZAU FSK-13/12 OPPREISNINGSORDNING - MULIGHET FOR TILSLUTNING FRA KOMMUNENE FSK-14/12 TJENESTEPENSJONSAVTALEN I SKI KOMMUNE

2 FSK-15/12 SØKNAD OM PERMISJON - LISBETH MJÅTVEIT HOLE FSK-16/12 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV I SKI KOMMUNE FRA ALF TORE MELING Ski, Anne Kristine Eikebråten ordfører

3 Saksbehandler: Marit Killingrød Bjørke Arknr.: PLA Arkivsak: 12/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 8/ Plan og byggesaksutvalget / VARSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR FOLLOBANEN - HØRINGSUTTALELSE FRA SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Ski kommune støtter statens arbeid med å få mer godstransport over fra vei til jernbane. Kommunen stiller seg imidlertid kritisk til Jernbaneverkets forutsetninger om at nye dobbeltspor inn til Oslo i hovedsak skal benyttes av hurtiggående tog, slik at godstransporten må bruke lokalbanene der folk bor. Problemstillingen er særlig alvorlig i sydkorridoren mot Europa hvor godsstrømmene er store og forventes å øke. Ski kommune har eksisterende boligområder tett opp til jernbanen, samt at det planlegges nye boligområder langs Østfoldbanen i tråd med statlige føringer. Denne fortettingen langs kollektivstrengen lar seg vanskelig realisere med økt støy fra godstog. Støy i dette omfang vil kunne føre til betydelige helseproblemer. Ski kommune forutsetter at Follobanen bygges for godstransport, og at det ved bygging gjøres klart avgreningspunkt fra Follobanen til godsforbindelse mot Alnabru (Bryndiagonalen). Videre mener Ski kommune det er meget viktig at hele Bryndiagonalen blir etablert samtidig med Follobanen. Plan- og utredningsarbeidene for Bryndiagonalen gjennomføres parallelt med de resterende planarbeidene på Follobanen, slik at bygging kan skje samtidig. Ingress/hovedbudskap: Ski kommune forutsetter at Follobanen bygges for også å kunne håndtere den forventede økningen av godstransporten på bane i Sørkorridoen. Derfor må både avgreningspunkt mot Alnabru fra Follotunnelen og Bryndiagonalen i sin helhet bygges og ferdigstilles samtidig med Follobanen. Saksopplysninger: Follobanen mellom Oslo og Ski skal reguleres i Det er allerede fastsatt et planprogram, og forslaget til konsekvensutredning ble godkjent av Samferdselsdepartementet i brev av Nå er oppstart av reguleringsarbeidet varslet. Jernbaneverkets høringsfrist var Som planmyndighet er Ski kommune sterkt involvert i arbeidet med reguleringsplanen og administrasjonen har ikke sett det som påkrevd å avgi uttalelse til en reguleringsplan kommunen senere skal behandle. Drift av banene og fordeling av godstrafikk mellom Follobanen og Østfoldbanen er forhold som i liten grad bindes opp ved planvedtak i Ski kommune, men som har likevel har vesentlig betydning for miljø og annen arealplanlegging. Rådmannen ser det derfor som ønskelig at Ski kommune, i likhet med Oppegård kommune, fremmer sine synspunkter på avvikling av godstrafikken. Side 3

4 Rådmannen har meddelt Jernbaneverket at kommunen vil avgi uttalelse med dette som tema. Saksframlegg er oversendt jernbaneverket med orientering om at formannskapets vedtak vil bli oversendt etter behandling i møte Rådmannen mener det må stilles spørsmål ved den planlagte fordelingen av transport mellom Follobanen og den eksisterende Østfoldbanen. Rådmannens innstilling er ment som en utdyping av deler av kommuneplanutvalgets høringsuttalelse av til konsekvensutredningen. Vurdering: Høringsutkastet til konsekvensutredning ble behandlet i kommuneplanutvalget Vedtakets pkt. 4-5 dreier seg om konsekvensene av den planlagte godsstrategien. Kommuneplanutvalget gjorde følgende vedtak: 1. Ski kommune er tilfreds med de føringene og avklaringene som Samferdselsdepartementet gav ved fastsettelse av planprogrammet, og som ligger til grunn for arbeidet med konsekvensutredningen. 2. Ski kommune har kvalitetssikret konsekvensutredningen i forhold til de lokale forholdene, og ber om at punktene i vedlegg Ski kommunes samlede kommentarer til konsekvensutredning for Follobanen hovedrapport og delrapporter, datert , innarbeides i konsekvensutredningen. 3. Ski kommune ber om at Follobanen blir finansiert gjennom prosjektmidler og ikke over statsbudsjettet, slik at anleggsstart ikke blir unødvendig utsatt i påvente av planvedtak, gjennomføring av kvalitetssikring (KS2) og budsjettbehandlinger. 4. Det er meget viktig at hele Bryndiagonalen blir etablert samtidig med Follobanen, og ikke bare avgreningspunktene fra Follobanen inne i Ekebergåsen. Derfor må plan- og utredningsarbeidene for Bryndiagonalen gjennomføres parallelt med de resterende planarbeidene på Follobanen, slik at bygging kan skje samtidig. 5. Konsekvenser av økt godstrafikk på Østfoldbanen dersom Bryndiagonalen ikke bygges, må redegjøres for og utredes, spesielt mht. trafikk og støy på nattestid. Videre må det redegjøres for hvilke avbøtende tiltak som kan bli gjennomført og hvem som vil stå ansvarlig for de ekstrakostnadene dette vil medføre. Krav til avbøtende tiltak kan legges i reguleringsbestemmelsene slik at de blir juridisk bindende. 6. Det forutsettes at Østfoldbanen rustes opp parallelt med byggingen av Follobanen, slik at også Østfoldbanen fremstår som et moderne jernbaneanlegg, så langt banens geometri tillater det. 7. Ski kommune forutsetter at Jernbaneverket håndterer alunskiferfyllingen på Taraldrud på en forsvarlig måte ved bruk av området, og at dette gjøres i samarbeid med fylkesmannens miljøvernavdeling. Hvis det kommer krav fra fylkesmannen om fjerning av alunskiferfyllingen må dette gjøres før området kan tas i bruk. 8. Ski kommune ber Jernbaneverket om tilstrekkelig kvalitetssikring av Ski stasjon i anleggsperioden, slik at drift og trafikkavvikling kan foregå uten driftstans. Side 4

5 9. Ski kommune ber om at det i det videre utredningsarbeidet vurderes nærmere hvordan barrierevirkningen av traséføringen inn til Ski sentrum kan reduseres gjennom bl.a. bruk av kulvert som senere kan overbygges for å bidra til en miljømessig gunstig løsning i utviklingen av Ski kollektivknutepunkt. Det vurderes spesielt hvordan omlegging av FV 154 (Nordbyveien) skal inngå i utviklingen av kollektivknutepunktet og de aller nærmeste omgivelsene. Rådmannen mener det er nødvendig å rette fokus spesielt mot den planlagte fordelingen av godstransport mellom Follobanen og Østfoldbanen. Jernbaneverkets pågående planlegging av nytt godsspor til Alna godsterminal (Bryndiagonalen) vil kunne føre til at godsmengden på tog i sydkorridoren øker sterkt. Utredningen er foreløpig vidt anlagt, men kan føre til at Østfoldbanen blir hovedspor for godstogene. Jernbaneverkets godsstrategi i sydkorridoren. Jernbanens andel av godstransporten i sydkorridoren er bare 17%. Resten går med bil. Årsaken til den lave andelen er at godstogene må påmonteres et ekstra lokomotiv for å klare Brynsbakken opp mot Alna godsterminal. Det er ikke tidsmessig. Derfor har Samferdselsdepartementet bedt om utredning av et nytt godsspor som skal gå fra Follobanen til Alnabru (Bryndiagonalen). Jernbaneverket har valgt å utrede enda en godsforbindelse. Tilleggsforbindelsen skal knytte den eksisterende Østfoldbanen til Alnabru. Årsaken framgår av konsekvensutredningen for Follobanen. Der er konklusjonen at det kan bli vanskelig å kjøre godstog på Follobanen, især på dagtid. Kapasiteten i Follotunnellen blir liten dersom godstog skal tres inn mellom persontog som kjører opptil km/time. En forlenging av Bryndiagonalen til Østfoldbanen løser Jernbaneverkets godsutfordringer. Lokaltogene på Østfoldbanen kjører ca. 50 km/t i snitt. Godstogene kan gå fortere. Det vil være mulig og flette dem inn mellom lokaltogene. Jernbaneverket har beregnet at det kan gå inntil 6 lokaltog i timen, med godstog tredd inn mellom lokaltogene. Det trengs bare et ventespor på Langhus, slik at godstogene kan stå der og vente på lokaltogene, og legge seg bak. Slike ventespor planlegges nå som en del av Follobaneprosjektet. Det planlegges ikke noe tilsvarende ventespor for godstog på Follobanen. Årsaken oppgis å være at godstogene er for langsomme til å kunne gjøre seg nytte av et ventespor på Follobanen. Jernbaneverket har en generell målsetting om å tredoble godsmengden på tog innen Etaten oppgir at tallet er for lavt i sydkorridoren, fordi anddelen godstrafikk på tog bare er 17% i dag. Med en ny godsforbindelse til Alnaterminalen vil det ligge til rette for mer enn tredobling innen Dette vil føre til en vesentlig støyøkning i tettbygd strøk. Støyproblemet bør ikke avbøtes med støyskjermer langs toglinjen, da disse vil forsterke barriereeffekten som toglinjene skaper i sentrumsområder og tettbebyggelse. Konklusjon: De fleste av innbyggerne i tettstedene Ski og Langhus bor i gangavstand til en stasjon på Østfoldbanen, men konsekvenser ved ulike opplegg for godstransport vil i hovedsak gjelde Langhus, da så vel Follobanen som Østfoldbanen går gjennom Ski stasjon. I årene som kommer ventes det sterk befolkningsvekst i vår region. Kommuneplanen for Ski legger klare føringer for at mye av veksten skal komme nær jernbanestasjoner og kollektivknutepunkt. Dette er i tråd med statlige føringer. Resultatet er at enda flere kommer til å bo nær Østfoldbanen i årene fremover. Side 5

6 Befolkningsvekst og en ny godsforbindelse mellom Østfoldbanen og Alnaterminalen vil føre til en uakseptabel vekst i godstransporten på Østfoldbanen. Dette vil ha sterkt negative konsekvenser for eksisterende bomiljø, og vil i vesentlig grad begrense mulighetene for fortetting nær stasjonene og jernbanelinjen gjennom Langhus. Ski, Audun Fiskvik rådmann Jan Willy Mundal kommunalsjef samfunn Vedlegg som følger saken: a) Varsel om oppstart av reguleringsarbeid for Follobanen, dat Side 6

7 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 232 Arkivsak: 12/506-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 9/ Kommunestyret / KONTROLLRAPPORT 2011 VEDR SKATTEOPPKREVERFUNKSJON FOR SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Kommunestyret tar kontrollrapport for 2011 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for ski kommune til orientering. Kommunestyret anmoder sine representanter i styret om å følge opp avviket i kulepunkt 4, med sikte på bedre måloppnåelse for Saksopplysninger: Skattetaten ved skattekontoret, har gjennomført kontroll med skatteoppkreverfunksjonen for Ski kommune. Kontrollrapport er vedlagt, se vedlegg a. Skatteoppkreverfunksjonen for Ski kommune er lagt til Kemneren i Follo. Skatteoppkreverkontoret har ansvaret for gjennomføring av arbeidsgiverkontrollen i de deltakende kommunene (Vestby, Ski, Ås, Frogn, Oppegård og Enebakk). Kontrollen skal omfatte: Intern kontroll Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskap Skatte- og avgiftsinnkrevingen arbeidsgiverkontroll Resultat fra utført kontroll viser følgende: Intern kontroll: skattekontorets kontrollhandlinger har ikke avdekket vesentlige svakheter i skatteoppkreves overordnede intern kontroll. Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskap: Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, finner skattekontoret at regnskapsføringen, rapporteringen og avleggelsen av skatteregnskapet i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og gir et riktig uttrykk for skatteingangen i regnskapsåret. Skatte- og avgiftsinnkrevingen: Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, har skattekontoret avdekket vesentlige forhold som ikke er i samsvar med gjeldende regelverk: saksbehandlingsreglene for betalingsavtaler og lempingssaker er ikke tilfredsstillende etterfulgt. Vurderinger i saksbehandlingen anses ikke tilstrekkelig dokumentert. Innkrevingsarbeidet utføres likevel i tilstrekkelig omfang. Side 7

8 Arbeidsgiverkontroll: basert på de kontrollene som vi har gjennomført, finner skattekontoret at utførelsen av arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk og retningslinjer, men utføres ikke i tilstrekkelig omfang da det er utført 4,7 % kontroller mot et krav på 5%. Kemneren opplyser at det påpekte avviket som fremkommer i pkt. 4, kulepunkt 3, skyldes feil bruk av saksbehandlerverktøy. Feilen skal være rettet opp og rutinene er korrigert. Det er også et avvik i måloppnåelse i kulepkt. 4 på 0,3 prosentpoeng. Kommunestyret anbefales å oppfordre Ski kommunes styremedlemmer om å følge opp dette punktet med sikte på å nå kravet på 5 %. For ytterligere informasjon vises det til rapporten. Ski, Audun Fiskvik rådmann Tove Næs rådgiver Vedlegg som følger saken: a) Rapport fra Skatteetaten Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 8

9 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 033 Arkivsak: 12/542-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 10/ HENVENDELSER FRA ORGANISASJONER OM ØKONOMISK STØTTE Forslag til vedtak: Ski kommune støtter den årlige TV-aksjonen. Forespørsler utover dette, imøtekommes ikke. Saksopplysninger: Ordfører mottar svært mange henvendelser om økonomisk støtte til forskjellige formål fra diverse organisasjoner. Formannskapet har tidligere vært tydelige på at Ski kommune kun støtter TV-aksjonen økonomisk. Ordfører ønsker å fastholde denne praksisen, men ønsker også at formannskapet tar stilling til dette. Rådmannen fremmer derfor sak for formannskapet. TV-aksjonen er en årlig, riksdekkende norsk innsamlingsaksjon til veldedige formål, som har blitt arrangert siden Den arrangeres av NRK i samarbeid med utvalgte organisasjoner. Innsamlingen foregår på flere måter. Det mest sentrale er rundt bøssebærere som går fra dør til dør til alle Norges 1,8 millioner husstander, men det gis også gaver fra bedrifter og privatpersoner direkte til innsamlingen, samt at det er tradisjon for å ha en direktesendt auksjon i NRKs sendinger. Innsamlingen foregår også en tid etter selve aksjonsdagen. Formålet bestemmes av et innsamlingsråd i NRK. Flyktningerådet er den organisasjonen som har hatt TV-aksjonen flest ganger. Aksjonen arrangeres en søndag i oktober hvert år, og på denne dagen setter NRK1 av store deler av sin sendetid til å fortelle om TV-aksjonen og organisasjonen bak den. I tillegg har NRK programmer om TV-aksjonen før selve aksjonen. Målt i innsamlede midler per person er TV-aksjonen verdens største innsamlingsaksjon. TVaksjonen regnes som den mest kjente innsamlingsaksjonen i Norge Vurdering: Ski kommune har hatt som tradisjon i svært mange år, å støtte den årligetv-aksjonen. Foruten det årlige pengebidraget med en krone pr innbygger, er den lokale innsamlingen koordinert av Ski kommune i samarbeid med frivillige, organisasjoner og næringslivet. Alle landets kommuner støtter aksjonen på denne måten, og rådmannen anbefaler at Ski kommune fastholder praksisen. Rådmannen anbefaler også at det ikke ytes økonomisk bistand til andre organisasjoner som for eksempel ber om økonomisk bistand mot annonseplass på nettsider mv. En fast praksis gir oversiktlighet og forutsigbarhet økonomisk. Side 9

10 Denne saken omhandler ikke mindre gaver og oppmerksomhet i anledning lokale jubileer og lignende representasjon. Saken krever ikke at formannskapet bevilger penger til formålet, da dette ligger innenfor de rammer som er vedtatt og som videreføres fra år til år. Ski, Audun Fiskvik rådmann Tove Næs rådgiver Vedlegg som følger saken: ingen Vedlegg som ligger i saksmappen: ingen Side 10

11 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 033 Arkivsak: 12/568-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 11/ Kommunestyret / ÅRSMELDING FOR BEREDSKAP I SKI KOMMUNE 2011 Forslag til vedtak: Kommunestyret tar årsmelding for beredskap i Ski kommune til orientering. Saksopplysninger: Formannskapet er kommunens beredskapsutvalg. Som beredskapsutvalg vil formannskapet få seg forelagt bl.a. overordnet risiko-og sårbarhetsanalyse og andre relevante dokument som utarbeides i beredskapssammenheng, og som det er aktuelt å avklare politisk. Kommunestyret holdes orientert om kommunens beredskapsarbeid via årsmelding for beredskap. Kommunestyret vil også bli orientert etter eventuelle hendelser eller saker dersom saken krever det. Ski, Audun Fiskvik rådmann Tove Næs rådgiver Vedlegg som følger saken: a) Årsmelding for beredskap 2011 Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 11

12 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 033 Arkivsak: 12/585-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 12/ Kommunestyret / SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV I SKI KOMMUNE FRA KARI MOLTZAU Forslag til vedtak: Kari Moltzau fritas for sine politiske verv i Ski kommune for resten av valgperioden. Kommunestyret velger som nytt 2. varamedlem til Rådet for likestilling av funksjonshemmede. Saksopplysninger: Kari Moltzau (H) har søkt om fritak for sine politiske verv av helsemessige årsaker. Kommunestyre kan frita for kortere periode eller varig dersom fritaksgrunner foreligger, jf. Kml. 15,2. ledd. Sykdom som forventes å vare over en lengre periode er en slik fritaksgrunn. Moltzau er valgt som 2. vara til rådet for likestilling av funksjonshemmede, Vurdering: Rådmannen anbefaler at søknaden imøtekommes og at kommunestyret samtidig velger nytt 2. varamedlem til Rådet for likestilling av funksjonshemmede. Ski, Audun Fiskvik rådmann Tove Næs rådgiver Vedlegg som følger saken: a) Søknad om fritak Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 12

13 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 271 H32 Arkivsak: 11/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 13/ Kommunestyret / OPPREISNINGSORDNING - MULIGHET FOR TILSLUTTNING FRA KOMMUNENE Forslag til vedtak: Ski kommunen inngår avtale med Akershus Fylkeskommune om drift av oppreisingsordning for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt i barnevernet. Rådmannen utarbeider vedtekter for ordningen basert på fylkets vedtekter. Rådmannen forbereder sak om delegering av myndighet. Det opprettes fond der det avsettes 10 millioner til dekning av krav med inndekning i kommunens regnskapsoverskudd for Saksopplysninger: Ski kommune har i løpet av de siste årene blitt kontaktet en håndfull ganger av personer som har vært under barnevernets omsorg, og som i den forbindelse mener seg vært utsatt for overgrep/omsorgssvikt. Ettersom Ski kommune ikke har etablert ordning for økonomisk oppreising, har kommunen ikke kunnet imøtekomme disse personene med økonomisk kompensasjon. Kommunene er ikke pålagt å ha slike ordninger. Noen kommuner har etablert slik ordning frivillig, for eksempel har Oslo og Stavanger egne ordninger med et større eget administrativt apparat for å håndtere sakene. I Akershus har flere kommuner etablert sine egne oppreisingsordninger. I tillegg har noen kommuner vedtatt å opprette ordninger, men ennå ikke kommet i gang. Fylkeskommunen behandlet i fylkesting i juni 2011 et forslag til utvidelse av de kommunale ordningene til også å gjelde i tiden etter Kommunene i Akershus gis anledning til å slutte seg til denne utvidede ordningen. I november 2011 vedtok fylkestinget sine vedtekter for sin fylkeskommunale oppreisningsordning. Ordningen gjelder for personer som har vært utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert av det kommunale barnevernet i Akershus fra 1980 til Stortinget har vedtatt en utvidet rettferdsvederlagsordning for personer som har opplevd overgrep i barnevernsinstitusjoner, spesialskoler og fosterhjem før Ordningen het tidligere Statens utvidede Billighetserstatning, men skiftet betegnelse i desember Med Rettferdsvederlagsordningen ønsker Staten å synliggjøre sitt ansvar for den omsorgssvikten og den uretten som er blitt begått. Side 13

14 Rettferdsvederlagsordningen er en "ikke-juridisk" erstatningsordning og tar ikke sikte på å dekke økonomisk tap, men er ment som en symbolsk kompensasjon. Man kan søke om rettferdsvederlag selv om saken rent juridisk er foreldet. I tillegg gjelder den alminnelige rettferdsvederlagsordningen for saker fra etter Når vi ser tilbake på alle lovendringer som er blitt foretatt gjennom årene, ser vi at det er den til enhver tids rådende syn på mennesket generelt, og barna og deres foreldre spesielt, som har preget lovene. Dette fremgår særlig tydelig i de tre hovedlovene; Vergerådsloven av 1896 hvor bekjempelse av fattigdom generelt sto sentralt, Barnevernloven av 1953 hvor moderne samfunnsstrukturer ble tydeligere og ønsket om å kunne opprettholde det nye familieidealet med kjernefamilier gjorde seg gjeldende. Lov om barnevern av 1992 hvor barnets samfunnsverdi sidestilles med de voksnes. De kommunale Oppreisningsordningene har barnevernloven av 1953 som forståelsesbakgrunn. Fylkeskommunen har invitert kommunene i Akershus til å inngå en samarbeidsavtale hvor de slutter seg til oppreisingsordningen. Oppreising innebærer en uforbeholden unnskyldning og utbetaling av et pengebeløp. I en slik fellesordning vil fylkeskommunen etablere et eget oppreisingsutvalg og sekretariat for utvalget. Den fylkeskommunale ordningen gjelder for perioden des og samsvarer med perioden da fylkeskommunen hadde ansvar innen barnevernet. Den kommunale ansvarsperioden må minst omfatte perioden 1. januar des.1992 om man velger å inngå i fellesordningen. Fylkeskommunene har opplyst pr. telefon at de også kan drifte en annen variant av ordningen, for eksempel mht. tidsperiode. Noen kommunale vedtektspunkter må imidlertid harmonere med fylkets, f.eks målgruppe og kriterier. Ordningen innebærer at sekretariatet behandler alle søknader som kommer inn hva enten kravet etter seg mot kommunen eller fylkeskommunen. Kommunen må da dekke det kommunale oppreisingsbeløpet med tillegg av administrative kostnader. Det må knyttes vedtekter til ordningen. Frist for tilbakemelding er 1. mai. For å kunne forstå de tidsmessige avgrensingene, kan en tidslinje være til hjelp. Frem til 1980 var barnevernet et kommunalt ansvar, både hva angår drift og plassering av barn. Fra 1980 fikk også fylket et ansvar ved at de overtok ansvar for institusjonene, mens kommunene hadde plasseringsansvaret. Fra 1993 ble plasseringsansvaret lagt til fylkesnemndene og fra 2003 har ansvaret for drift av plasser lagt til BUFETAT. Kommunene har fortsatt tilsynsansvar. Side 14

15 Fra 1980 og frem til 1993 er det plasseringsansvaret det er snakk om for kommunenes vedkommende. Foreløpig har fire Follo-kommunen etablert egen oppreisingsordning. Alle er forskjellige. Felles er dog at alle har satt et tidsskille ved Mange kommuner i landet for øvrig har ordning som også dekker perioden frem til I Ås kommune ble den kommunale ordningen etablert for perioden med egne vedtakter. Fristen for å søke vederlag gikk ut Det er etablert et eget utvalg med sekretariat for vurdering av søknaden. Det er lagt til grunn et minstebeløp på kr ,- og fra ,- ved grovere overgrep. Ytelse fra Stortingets utvidede rettferdsvederlagsordning kan komme i tillegg. Nesodden kommune har også etablert slik ordning for perioden frem til 1980 med frist til å søke frem til 1. januar 2013, med den forskjell at søknadene ikke realitetsbehandles i kommunen, men legger til grunn at utbetaling skjer dersom det er gitt billighetserstatning via stortingets utvidede ordning og da med samme beløp. Frogn kommune har begrenset tidsperioden til De som får erstatning via stortingets utvidete rettferdsvederlagsordning, skal få et beløp dobbelt så stort fra Frogn kommune. Maksgrense for utbetaling av erstatning skal da være p.t. kr Søknadsfrist er satt til 31.des Vestby har en tilvarende ordning som Nesodden og Frogn, dog slik at det da utbetales maks 10 % av statlig ordning. Ås kommune følger fullt ut den såkalte Stavangermodellen, mens de øvrige Follokommunene har snevret betydelig inn både hva angår beløp og målgruppe ved å følge de statlige kriteriene.. Kommunestyret bes i denne saken om å ta stilling til om kommunen skal slutte seg til en ordning der den overlater saksbehandling til fylkeskommunen eller om kommune skal etablere egen ordning, evt. etter mønster fra de øvrige kommunen i Follo som har slik ordning. Kommunen har fire alternativer å velge i A) ikke etablere ordning i det hele tatt B) slutte seg til fylkeskommunens ordning (fullt ut eller delvis) C) etablere egen ordning med eget sekretariat og utvalg (Ås) D) etablere egen ordning basert på statlige rettsvederlagsordninger (Frogn, Nesodden og Vestby) Rådmannen antar at alternativ A er utaktuelt. Rådmannen mener at Ski kommune skal påta seg et moralsk ansvar og be om unnskyldning til de barnevernsbarn som har opplevd overgrep eller omsorgssvikt i den tiden de var under plassering av Ski kommunes barnevern. Rådmannen vil ikke anbefale alternativ C. Det vil innebære etablering av et administrativt apparat til forberedelse av disse vanskelige sakene. I tillegg må det etableres et eget, antagelig politisk, utvalg for å fatte vedtak. Side 15

16 De aktuelle alternativene er etter rådmannens vurdering enten egen ordning, alt. D eller fellesordning med fylkeskommunen, alt B. AlternativB: Må inngå samarbeidsavtale (fylket utarbeider standardavtale) Fastsette egne vedtakter Minimumsperiode 1. januar des.1992 (i vedtektene) Myndighet må delegeres til fylkeskommunen Yte det kommunale oppreisingsbeløpet Dekke en andel av de administrative kostnadene Alternativ D: Fastsette egne vedtekter Fastsette tidsperiode (i vedtektene) Noe saksbehandling ved mottak av krav og utbetaling Vurdering: Rådmannen anbefaler Alternativ B. Ved å legge driften av denne ordningen til Fylkeskommunen, unngår vi å opprette egne administrative og politiske enheter for å ivareta eventuelle krav. Ved å sentralisere behandlingen i fylket oppnår man at både sekretariatet og oppreisingsutvalget får et bedre erfaringsgrunnlag og en oppnår større grad av likebehandling. Samtidig sikres uavhengighet i forhold til kommunen. Videre mener rådmannen at ordningen ikke bør begrenses slik bl.a. Frogn og Nesodden har vedtatt ved å relatere til den statlige rettferdsordningen og at kommunen også påtar seg ansvaret for perioden fra hvor kommunen hadde plasseringsansvar. Rådmannen anbefaler at man følger Stavangermodellen hva angår beløp, se vedlegg b, og innarbeider følgende i vedtekter for ordningen: Oppreisningsbeløp tilkjennes etter følgende prinsipper: o o o o ved seksuelle eller grove gjentatte fysiske overgrep ved fysiske overgrep ved omsorgssvikt dersom søker ikke er i stand til å fortelle hva han/hun ble utsatt for. Oppreisningsbeløpet avkortes ikke mot Stortingets tilpassede vederlagsordning, på samme måte som at beløpet i vederlagsordningen ikke avkortes mot oppreisningsbeløpet. Rådmannen vil komme tilbake til nærmere vedtekter for ordningen, men forslår at fylkes vedtekter legges til grunn så langt de passer. Ordningen vil bli kunngjort bredt og repeterende. Rådmannen anbefaler en frist for å fremsette krav til to år fra kunngjøringstidspunktet. Side 16

17 Uansett hva en velger av alternativene, må det settes av et pengebeløp. Rådmannen forslår å opprette et fond til dette formål og i første omgang avsette 10 mill. Midlene vil i så fall bli satt av som en del av kommunens resultat for For mer informasjon viser rådmannen til Økonomiske konsekvenser: Omtalt i saksfremlegget. Ski, Audun Fiskvik rådmann Tove Næs rådgiver Vedlegg som følger saken: a) Brev fra fylkeskommunene av b) Saksfremlegg fra Stavanger vedr. oppreisingsordning Side 17

18 Saksbehandler: Ulla Listerud Arknr.: 570 Arkivsak: 12/133-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Partssammensatt utvalg 4/ Formannskapet 14/ Kommunestyret / TJENESTEPENSJONSAVTALEN I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Ski kommune utløser opsjon for 1 år med den nåværende tjenestepensjonsavtalen. 2. Evaluering av avtalen utføres av nøytral part høsten Rådmannen tar kontakt med andre større kommuner i Akershus for å undersøke interessen av å samarbeide administrativt om egne pensjonskasser. 4. Rådmannen legger fram ny sak før budsjettsaken 2013 med forslag til valg av løsning av tjenestepensjonsordning fra og med Saksopplysninger: Ski kommune har sin tjenestepensjonsordning for folkevalgte og ansatte i DnB Livsforsikring ASA (endring av navn fra Vital Forsikring ASA). Avtalen er gyldig med opsjon på 1+1år. Fra politisk hold er det utrykt ønske om å gå ut på anbud så snart det er mulig. Rådmannen mener at det faglig sett må brukes tid på en ny anbudsrunde. I henhold til DnBs Livsforsirkings egen evaluering gir plasseringen god renteavkastning. Administrasjonen er også tilfreds med DnB Livsforsikring som leverandør. I tillegg er plasseringer av midler til tjenestepensjon langsiktige økonomiske plasseringer. Kommunen har nå hatt dem hos DnB liv i 2,5 år, og det er kort tid for denne type plassering. I en intern prioritering mellom hvilke anbudsprosesser som skal gjennomføres i 2012 er tjenestepensjon ikke prioritert. Dette ut fra at: innkjøpsseksjonen har mange enkeltanskaffelser i 2012 for de tekniske virksomhetene 21 rammeavtaler må ut på anbud i 2012 mange rammeavtaler der opsjon kan utløses må vurderes Tjenestepensjonsavtalen fungerer bra og som har mulighet til å løse ut opsjon. For å ta en faglig riktig avgjørelse ønsker vi også å få en nøytral evaluering på plasseringen. Ut fra den økonomiske situasjonen Europa og verden befinner seg i, vil det være fornuftig å få gjort denne evalueringen i august/september Når vi har denne evaluering har vi et bedre grunnlag for å vurdere om plasseringen er god. Dersom kommunestyret etter denne evaluering allikevel ønsker en ny anbudsprosess i 2013 er det mulig å gjennomføre dette. I forbindelse med evalueringen av Ski kommunes plassering i dag ønsker vi også få undersøkt mulighetene for en egen pensjonskasse, men organisert administrativt sammen med de større kommunene i Akershus som for eksempel Oppegård, Lørenskog, Skedsmo og Ullensaker. Rådmann har vært i kontakt med rådmennene i disse kommuner som har bekreftet at de er interesserte i å være med å se på denne muligheten. Side 18

19 Dette blir en første utredning for å se om forutsettingene for en felles pensjonskasse er tilstede. En anbudsprosess på tjenestepensjon er en mer omfattende prosess enn mange andre anbudsprosesser. Vi må ta inn eksternt konsulentbistand (fagkompetanse på tjenestepensjon), en gruppe som skal arbeide frem anbudsgrunnlag må etableres og anbudet skal godkjennes av formannskap og kommunestyre. Dette innebærer at vi må ha tid til å gjennomføre en anbudsprosess. I tillegg har vi en del andre tidsfrister å forholde oss til: - Oppsigelse av avtalen må skje skriftlig innen samme år som avtalen skal sies opp. - Endelig vedtak om flytting må fattes av kommunestyret innen samme år avtalen sies opp. Anbudsprosess tjenestepensjon Arbeidet med å legge tjenestepensjon ut på anbud er krevende og omfatter store økonomiske verdier. Det kreves følgelig inngående kompetanse og lang saksbehandlingstid. Kommunen har opparbeidet seg noe kompetanse på området, men tjenestepensjon er et meget spesielt område, og det er derfor behov for bistand. Ved vedtak fra kommunestyret om ny anbudsrunde i 2013, foreslår rådmannen følgende: 1. Anbud på konsulentbistand gjennomføres høsten En tverrfaglig pensjonsgruppe opprettes for gjennomføringen av konkurransen sammen med en ekstern fagkonsulent på tjenestepensjon 3. Anbudsprosessen på tjenestepensjon gjennomføres med oppstart februar/mars Økonomiske konsekvenser: Kostnad for konsultentbistand i forbindelse med tjenstepensjonsprosessen i 2013 er estimert til ca kr. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Besluttningen vil ha betydning for de ansattes fremtidige trygghet og sikkerhet og vil sikre at kommunen ivaretar sine ressurser og at HTAs forpliktelser blir oppfylt. Ski, Audun Fiskvik rådmann Hans Gunnar Karlsson Virksomhetsleder Vedlegg som følger saken: Ingen Vedlegg som ligger i saksmappen: Ingen Side 19

20 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 465 Arkivsak: 12/632-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 15/ Kommunestyret / SØKNAD OM PERMISJON - LISBETH MJÅTVEIT HOLE Forslag til vedtak: Lisbeth Hole (H) gis fritak for perioden fra 28. mars juni Saksopplysninger: Lisbeth Hole er medlem av formannskap og kommunestyre. Hun søker permisjon av helsemessige årsaker. Kommunestyret kan frita etter søknad dersom vilkårene i kommuneloven er oppfylt, svs. At man ikke uten uforholdsmessig vanskelighet kan skjøtte sitt verv. Sykdom er et av forholdene som loven tar sikte på. Vurdering: Rådmannen mener vilkårene for fritak er til stede, og anbefaler at permisjon gis for omsøkt periode. Ski, Audun Fiskvik rådmann Tove Næs rådgiver Vedlegg som følger saken: a) Permisjonssøknad (registrert i journal) Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 20

21 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 033 Arkivsak: 12/634-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 16/ Kommunestyret / SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV I SKI KOMMUNE FRA ALF TORE MELING Forslag til vedtak: Alf Tore Meling (AP) fritas fra sine politiske verv i perioden 28. mars 20. juni Saksopplysninger: Alf Tore Meling er medlem av kommunestyret og utvalg for teknikk og miljø. Har har søkt om fritak for perioden 28. mars 20. juni Han begrunner søknade slik: Parallelt med mine politiske verv i Ski kommunes er jeg i ferd med å etablere mitt enkeltpersonforetak innen kommunikasjonsrådgivning. Etableringen av selskapet er inne i en god, men svært hektisk og avgjørende fase og jeg ser at det blir svært vanskelig å utføre mine politiske verv, uten uforholdsmessig vanskelighet, kommende halvår. Av denne grunn søker jeg fritak for mine politiske verv i Ski kommune, for perioden fra og med 28. mars 2012 til og med 20. juni Vurdering: Kommuneloven gir kommunestyret anledning til å gi fritak fra politiske verv etter søknad dersom vedkommende ikke uten uforholdsmessige vanskeligheter kan skjøtte sitt politiske verv. Forarbeidene til kommuneloven nevner bl.a vedkommendes arbeidsforhold som aktuell fritaksgrunn. Rådmannen legger søkers opplysninger til grunn for vurderingen og anbefaler at søknad om fritak imøtekommes. Ski, Audun Fiskvik rådmann Tove Næs rådgiver Vedlegg som følger saken: a) Søknad om fritak (journalført) Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 21

22

23 ERROR: undefined OFFENDING COMMAND: STACK: