HAUGESUNDSBARNEHAGENE

Transkript

1 Strategisk kompetanseplan Strategisk kompetanseplan HAUGESUNDSBARNEHAGENE

2 Innhold 1. Innledning Kvalitet i barnehagen Føringer Satsingsområder Tiltak Kilder

3 1. Innledning Strategisk kompetanseplan for barnehager synliggjør rådmannens visjon og retning innen kompetanseutvikling på barnehageområdet. Planen følger prosesser for økonomi og handlingsplan og sees i sammenheng med kommunens øvrige planer og forpliktelser. Strategisk kompetanseutvikling innebærer planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak for å sikre organisasjonen og den enkelte medarbeider nødvendig kompetanse for å nå definerte mål (Lai, 2004) Det overordnede målet med planen er derfor å bidra til at Haugesundsbarnehagene: o o o o Oppfyller sitt samfunnsmandat (formål og verdigrunnlag) Utvikler sin praksis i tråd med Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og andre sentrale dokumenter (temahefter, veiledere) Følger opp målsettingene i Haugalandsløftet Ser sitt arbeid i sammenheng med andre aktuelle føringer (kommuneplan, folkehelselov m.m.) Kommunen som barnehagemyndighet har et ansvar for å sikre faglig utvikling for barnehageområde som helhet. Planen gjelder derfor både for kommunale og private barnehager. For å dreie samfunnets innsatser fra behandling til helsefremming og forebygging skal folkehelse inngå i alle kommunens planer og utvikling av tjenestetilbud, også på barnehageområdet (Lov om folkehelsearbeid, 2013). De siste årene har oppmerksomheten rettet mot barndommens betydning for senere helse og livsmestring vært økende og er grunnen til at folkehelseinstituttet anbefaler barnehager av høy kvalitet som et av de fremste tiltak (Folkehelseinstituttet, 2011) Noe av det som har størst betydning for kvaliteten i barnehage er god ledelse, gode relasjoner og personalets kompetanse. Å satse på å styrke disse områdene vil i tillegg til å øke kvaliteten i den enkelte barnehage, være i tråd med et godt forankret folkehelsearbeid. I forrige kompetanseplan ble det lagt stor vekt på forebygging, tidlig innsats og samhandlende tiltak. I denne planen videreføres derfor mye av dette, samtidig som fokus justeres noe for å tilpasses nye føringer og endrede lokale behov. 3

4 2. Kvalitet i barnehagen Den nordiske barnehagemodellen er unik i verdenssammenheng på grunn av sitt sosialpedagogiske ståsted og tette kopling til velferdssamfunnets oppvekst, likestillings- og familiepolitikk. Mange land vender blikket mot Norden når de ønsker å videreutvikle sine tilbud til førskolebarn. Det er politisk enighet om å bevare denne modellen og fra sentralt hold legges det derfor opp til en kvalitetsutvikling som ivaretar barnehagens egenart. «Med barnehagekvalitet menes barnas, foreldrenes og de ansattes oppfatninger av og erfaringer med barnehagen og i hvilken grad barnehagen oppfyller faglige og samfunnsmessige kriterier på hva en god barnehage er» (Søbstad, 2005) For å forankre vårt arbeid og utforme de riktige tiltakene er det viktig at vi bygger vår plan på oppdatert forskning og kunnskap om hva som kjennetegner kvalitet og hvorfor kvalitet i barnehagen er så viktig. Forskning er ikke det samme som fasit, men så langt gis det klare indikasjoner på at: høykvalitetsbarnehager er viktige fordi de: - bidrar til å øke barnas intelligens, motivasjon, skoleparathet og langsiktig utbytte av undervisning i skolen - fører til at barna utvikler et mer positivt syn på seg selv og egne fremtidsmuligheter - bidrar til sosial utjevning, tidlig innsats og livslang læring - har særlig positiv effekt på utsatt barn (Nb. Barnehager av dårlig kvalitet kan ha negativ innflytelse på barnets utvikling og i verste fall bidra til å forsterke barns negative sosiale arv) Kvalitetsindikatorer i barnehagen er knyttet til: - Normering (pedagogtetthet, antall barn pr. voksen) - At personalet har TID (til enkeltbarn, barnegruppen, refleksjon og videreutvikling). - Personale med blikk for faglig utvikling, nyskaping og bred pedagogisk praksis. - Høy grad av profesjonalitet - Lederkvalifikasjoner/god ledelse - Utdanning av barnehagelærere - Andel menn, ansatte med annen etnisk bakgrunn - Mulighet for erfaringsutveksling - Mulighet for etter- og videreutdanning (alle nivå). - Gode relasjoner (barn- barn, barn-voksne, voksne-voksne) - Samarbeid mellom barnehage og hjem - Gode rammer for pedagogiske aktiviteter ute og inne - Plass til lek, omsorg og læring som ikke er voksenstyrt - Inkludering av alle barn (Sommersel, Vestergaard, & Søgaard Larsen, 2013) 4

5 3. Føringer Lov om barnehager (Kunnskapsdepartementet, 2006) og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2006) gir overordnede føringene og danner verdigrunnlaget for alt arbeid i barnehagen, også det som skjer innenfor kompetanseheving og videreutvikling. St.meld.24. Fremtidens barnehage På grunn av store endringene i sektoren (blant annet som følge av full barnehagedekning og større andel småbarn) ble det i st. meld 24 skissert en rekke mål og tiltak som nødvendige for å kunne møte fremtidige forventninger, behov og krav til kvalitet i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2013). Disse omhandler områder som mål, innhold, styring, bemanning, personalets kompetanse og samarbeid. Arbeidet med å følge opp meldingen er startet. Profesjonstittelen er endret fra førskolelærere til barnehagelærer (barnehagen styrkes som selvstendig arena) Det er tatt i bruk ny fagplan for barnehagelærerutdanningen (større vekt på profesjonsrollen, bruk av forskning) Ny barnehagelov er varslet (signaler om bedre regulering, normering, pedagogtetthet) revidering av rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver er påbegynt (innhold i tråd med ny kunnskap, blant annet om kvalitet) «Kompetanse for fremtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering » I overordnet strategiplan følges blant annet tiltak fra St.Meld 24 opp (Kunnskapsdepartementet, 2013). Her tydeliggjøres barnehageeiers ansvar for rekruttering og kompetanseutvikling av personalet og kommunens ansvar for at barna får et godt pedagogisk og trygt barnehagetilbud. For å lykkes med strategien kreves det at alle aktører tar sitt ansvar og bidrar i arbeidet. Strategiens mål er å: rekruttere og beholde flere barnehagelærere og ansatte med relevant kompetanse for arbeid i barnehagen heve kompetansen for alle ansatte som jobber i barnehagen øke status for arbeid i barnehagen Strategien omfatter også rekrutteringskampanjen «Verdens fineste stilling ledig» og lokalt rekrutteringsarbeid gjennom GLØD nettverk. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse med arbeidsplassen som den viktigste arenaen. I strategien er følgende tematiske satsingsområder løftet frem: pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon danning og kulturelt mangfold et godt språkmiljø for alle barn barn med særskilte behov 5

6 Det ligger en forventning til at disse satsingsområdene skal være førende for barnehagenes arbeid med kompetanseutvikling i årene fremover. Kunnskap om de yngste barnas utvikling og kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy skal inngå i alle overnevnte satsingsområder. Det gis rom for lokale behov og tilpasninger. Haugalandsløftet Haugalandsløftet er et regionalt kompetansehevingsprosjekt for 10 kommuner i regionen. Kompetanseløftet er utarbeidet i tråd med sentrale føring for tidlig innsats og tilpasset opplæring. Stortingsmelding 16. «Og ingen stod igjen Tidlig innsats for livslang læring» (Kunnskapsdepartementet, 2006) peker på barnehagen som en særdeles viktig arena for å sikre barns språklige, motoriske, kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling. Følgende mål er satt for prosjektet: bedring av læringsmiljø og læringsutbytte gjennom rett kompetanse og rett organisering. Utvikling av barnehage, skole og hjelpeapparat som helhet Kompetansebehov og- planlegging for skoler og barnehager Evne til å legge til rette for et læringsmiljø som er tilpasset behovet til det enkelte barn. Målet er å arbeide mer proaktivt og styrke grunnopplæringen i skoler og barnehager gjennom blant annet å frigjøre ressurser som i dag er bundet opp i enkeltvedtak om spesialpedagogisk hjelp og/eller undervisning. Overordnet kommuneplan samfunnsdel I Haugesund kommune er det utarbeidet en overordnet kommuneplan ( ). Også denne med forankring i folkehelseloven. Planen gir retning for fremtidig planarbeid, kompetanse- og tjenesteutvikling. Et viktig delmål i denne er å sikre gode oppvekstvilkår for barn og unge. Den enkelte barnehage. Det finnes til sammen 34 barnehager i Haugesund. Selv om likhetstrekkene er mange, vil hver og en av disse har ulike behov i forhold til kompetanseheving. I tillegg til å ha en klar retning og rød tråd i den kommunale kompetanseplanen, er det viktig å åpne for fleksibilitet og individuell tilpasning slik at barnehagene opplever at kompetansehevingen er meningsfull, relevant, nyttig og i tråd med deres behov. 6

7 4. Satsingsomra der Bakgrunn: Selv om vi hele tiden har ting å strekke oss mot, bygger kompetanseplanen på en anerkjennelse av det gode arbeidet som allerede utføres av ledere og ansatte i Haugesundsbarnehagene. I tillegg til å kunne anvende ulik metodikk, er kvalitet i stor grad knyttet til den enkelte medarbeiders profesjonalitet og kloke skjønnsutøvelse i møte med det enkelte barn, foreldre, kollega eller samarbeidspartner. I kompetanseplanen legger vi derfor opp til at de ulike tiltakene bidrar til å fremme profesjonalitet. Med bakgrunn i ledernes sentrale rolle for kvaliteten i barnehagene, legges det opp til kompetanseheving for lederne spesielt, slik at disse kan bidra til videreutvikling av barnehagen som lærende organisasjon. Tiltakene er utformet med tanke på å gi faglig/teoretisk påfyll, samtidig som det gis rom for fleksibilitet, erfaringsdeling mellom barnehager og nyskaping i den enkelte barnehage. Satsingsområder: GLØD Haugesund kommune er med i Rogaland fylket sin arbeidsgruppe for utarbeidelse av strategi for GLØD arbeidet og deltar på samlinger både i fylket og på nasjonalt nivå. I vår kommune har vi foreløpig ikke veldig store utfordringer knyttet til rekruttering. Det betyr på ingen måte at oppfølgingen av GLØD ikke er viktig fordi strategien også handler om rekruttering til utdanning (fagbrev, fagskole, barnehagelærere, etter- og videreutdanning). I tillegg til at vi skal bidra til å løfte status for arbeid i barnehagen. For å følge opp strategien lokalt samarbeider vi tett med lokale utdanningsinstitusjoner (AOF og HSH) og aktuelle fagforbund (Utdanningsforbundet, Fagforbundet, DELTA). Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Pedagogisk ledelse i barnehagen må ikke forveksles med stillingstittelen pedagogisk leder. Pedagogisk ledelse er et profesjonsansvar der hovedansvaret ligger på eier, styrer og ledernettverket i den enkelte barnehage. De fleste styrere i Haugesund er alene med ansvar for økonomi, personal, daglig drift og for faglig/pedagogisk innhold (herunder kompetanseog kvalitetsutvikling). Det gjør styrerrollen særlig krevende og kompleks. Vi ønsker å tilby styrerne kompetanseheving som støtter deres rolle i å styrke kvaliteten og utvikle barnehagen som lærende organisasjon. 7

8 En lærende barnehage der personalet ser sammenhengen mellom samfunnsmandatet, verdigrunnlaget, innhold og aktiviteter, pedagogisk refleksjon, utvikling av egen kompetanse og kvaliteten i barnehagen. Danning og kulturelt mangfold Kulturelt mangfold handler om mye mer enn arbeid med minoritetsspråklige barn. Å fokusere på mangfold handler om å ha et barnehagetilbud som anerkjenne og verdsetter alle barn, uavhengig av etnisk, kulturell eller religiøs bakgrunn. Også blant etnisk norske barn kan det være store forskjeller knyttet til familiebakgrunn, sosiokulturelle og økonomiske forskjeller. For å ivareta danningsperspektivet i Rammeplanen er det viktig at personalet anerkjenner verdien av dette mangfoldet, bekrefter det enkelte barns identitet og tar utgangspunkt i dette når en støtter og plasserer barnet i sentrum for sin egen danningsprosess. Et godt språkmiljø for alle barn Å støtte barna tilegnelse av språk er en av barnehagens kjerneoppgaver. Kommunikasjons- og språkkompetanse er viktig både for barnas liv «her og nå» og for barnas muligheter senere i livet. Barn lærer språk i meningsfulle sammenhenger og gjennom konkrete erfaringer i hverdagen. Et personale som er bevisst sin rolle og tilrettelegger for et rikt og variert språkmiljø er derfor av stor betydning. Vi anbefaler alle barnehager å ta i bruk veilederen fra UDIR (Språk mye mer enn prat») i dette arbeidet. Enkelte barn kan av ulike årsaker ha små eller store utfordringer knyttet til sin språktilegnelse. For å støtte og hjelpe disse barna forutsettes en del kunnskap hos personalet. Å vokse opp med flere språk blir sett på som en ressurs og viktig kompetanse i dagens globaliserte samfunn, samtidig som det for enkelte barn kan by på utfordringer. For å kunne veilede foreldre og disse barna i sin språkutvikling er det viktig at personalet har kunnskap om morsmålets betydning, flerspråklig utvikling, tilrettelegging og språkstimulering. Av ulike årsaker kan enkelte barn ha vansker med å lære seg å kommunisere verbalt. Det er en viktig oppgave for barnehagen å fange opp disse barna tidlig slik at foreldrene og personale kan få veiledning og barnet mulighet til å uttrykke seg, forstå og bli forstått gjennom andre måter å kommunisere på (bruk av symboler, tegn til tale, tegnspråk, m.m). Barn med særskilte behov Barn med særskilte behov er ingen ensartet gruppe. Mens noen barn vil ha behov for særlig støtte og tilrettelegging i en periode, vil andre ha omfattende hjelpebehov hele livet. Barnehagen har selv et ansvar for å tilegne seg den kompetansen de trenger for å følge opp barna i barnehagen. I enkelte tilfeller innebærer dette å søke faglige veiledning, hjelp og støtte til enkeltbarn utenfra. Uavhengig av omfang eller type vanske, er det viktig at barn som har særskilte behov møtes og støttes på en måte som bidrar til utvikling ut fra deres individuelle forutsetninger. Målet med dette satsingsområde er derfor å styrke personalets kompetanse i forhold til det viktige arbeidet med å forebygge - fange opp følge opp. 8

9 5. Tiltak Mål: Oppfølging GLØD Målet med «GLØD» arbeidet er å beholde, rekruttere og kvalifisere gode medarbeidere og samtidig bidra til å fremme yrkesstolthet. Strategiplanarbeid Vi ønsker å bidra til å støtte barnehagene enda mer i deres samfunnsoppdrag og inviterer politikere, foreldrerepresentanter og barnehager til samarbeid rundt arbeid med en strategiplan for utviklings- og kvalitetsarbeidet i Haugesundsbarnehagene. Stikkord: helhetlig fokus på barns oppvekst: omsorg, lek, læring og danning. Utdanning og kvalifisering Arbeid med utdanning og kvalifisering i barnehagen handler om mer enn hvilke tilbud som finnes. Det handler vel så mye om en holdning og læringskultur, der ledelsen har en nøkkelrolle i forhold til å skape engasjement, motivere, støtte og tilrettelegge. Kommunen ser det som en viktig del av sin kompetansestrategi å bistå barnehagene i dette arbeidet. Lederutvikling En god ledelse av barnehagen bidrar til å sikre god kvalitet og videreutvikling. I kompetanseplanen legges det vekt på å Målet med disse er å støtte lederne i deres arbeid med videreutvikling- og kvalitetsarbeid i barnehagen. Tiltak: Bruke anledningen på felles kursdager o.l til å reklamere for ulike utdanninger og oppfordre til videreutvikling (invitere HSH, AOF og andre til å stå på «stand» på min.1 kursdag i året). Veiledning av nyutdannede barnehagelærere (det er utarbeidet egen plan for dette) Bidra til å framsnakke relevante utdanninger og jobben i barnehage på arenaer der dette er naturlig. Felles workshop planlegges våren 2016 i forbindelse med varslet stortingsmelding om kvalitet i barnehagen. Samarbeid med AOF og HVL. Jevnlige møter på kommunalt nivå med fokus på behov og muligheter. Nasjonal stipendordning for Arbeidsplassbasert Barnehagelærerutdanning (ABLU), samt andre relevante videreutdanninger Det arrangeres månedlig ledernettverk for alle ledere i kommunal- og private barnehager. Tilbud om å opplæring og tilgang til Insight (PULS) som nettbasert verktøy for planlegging, vurdering, refleksjon og dokumentasjon av egen praksis. 9

10 Haugesund kommune fikk etter forespørsel til Udir etablert styrerutdanning i Haugesund i perioden Norges Handelshøyskolen står for utdanningen. 11 styrere i private/kommunale barnehager deltar på videreutdanningen. Temamøter for ledere Temamøter på inntil 3 timer som arena for informasjonsutveksling, veiledning, drøfting: - Spesialpedagogisk hjelp - Økonomi - Opptak - HMS - IKT - Beredskap Temamøter arrangeres etter behov gjennom året. Ledere melder seg på det som er relevant for dem. Ressursdag for pedagoger Innhold: faglig oppdatering, erfaringsdeling og informasjon knyttet til utfordringer, aktuelle satsinger og prosjekter i kommunen. Presentasjon av ulike hjelpeinstanser/støttetjenester i kommunene. Overgang barnehage-skole. Med fokus på barn med behov for særskilt tilrettelegging. Tidlig innsats teamet: Tverrfaglig sammensatt team med kompetanse innenfor spes.ped, arbeid med minoritetsspråklige, ASK, atferdsvansker, språkvansker, fysioterapi m.m. Teamet tilbyr veiledning og/eller støtte til enkeltbarnehager/avdelinger i en tidsavgrenset periode. Målet er at barnehagen selv skal videreføre tiltak. Barnehagene søker om veiledning/støtte ut fra et konkret behov. Kan innebære hjelp til å starte opp med: - Lekegrupper, språkgrupper - Skrivedans, motorisk trening - Organisering av lek - tilrettelegging av fysisk miljø/lekemiljø - ASK, annen kommunikasjonsstøtte - O.l. Likestilling rekruttering av menn Barn har behov for å møte et mangfold av ansatte i barnehagen. Herunder også menn. Å rekruttere menn til arbeid i barnehagen har vist seg å være vanskelig. Vi trenger dyktige medarbeidere som er gode omsorgsgivere og rollemodeller for barna. I tillegg til å ha fokus på å rekruttere menn i ansettelsesprosesser, bør vi fokusere på å øke status for yrket og gi gutter innsikt i hva det Barnehagene oppfordres til å ha fokus på dette i forbindelse med rekruttering til barnehagen. «Leikeressurs» 10

11 innebærer å jobbe i barnehage. Erfaring viser at mange blir positivt overrasket. Insight (tidl. PULS barnehage). Insight er et nettbasert verktøy som bidrar til å utvikle barnehagen som lærende organisasjon - I varetar krav til dokumentasjon, vurdering, refleksjon og planlegging av det pedagogiske arbeidet. - Er praksisnært. Brukes på barnehage- og avdelingsnivå. Involverer hele personalet. - Bidrar til å ansvarliggjøre hver enkelt. - God hjelp i forbindelse med å kartlegge kvalitet, kompetanse og områder for forbedring. Verktøyet vil også gjøre det enklere for kommunen å føre tilsyn på innhold og kvalitet i barnehagen. «Stafettloggen» Stafettloggen er pilotprosjekt i samarbeid med Helsedirektoratet. Etter planen skal prosjektet munne ut i en inspirasjonsmodell for norske kommuner. Stafettloggen skal bidra til å sikre tett involvering av foreldre helt fra en bekymring avdekkes. I tillegg skal den bidra til å dokumentere arbeidet og styrke den tverrfaglige samhandlingen rundt enkeltbarn. Haugesund kommune innfører stafettloggen i samtlige skoler og barnehager samt hjelpetjenestene høsten Informasjon og opplæring av styrer og pedagogiske ledere i barnehagene Tilbud om starthjelp og oppfølging den første tiden etter at PULS tas i bruk.. Tilbud om tasteopplæring for nyansatte i september. Oppfølging av ressurspersoner Annet - dersom det er nødvendig for å ivareta praksis og bruk i tråd med intensjonen. Integrering av nyankomne flyktningbarn 5 barnehager deltar sammen med «team flyktning», avdeling barnehage og PPT i et prosjekt som skal bidra til bedre oppfølging og integrering av nyankomne flyktningbarn og deres familier. Jevnlige samarbeidsmøter der erfaringer deles, utfordringer og problemstillinger drøftes. Tilbud om veiledning i forhold til enkeltbarn/familier 11

12 Verktøykassen Kompetansehevingsprogram over 3 år med fokus på å styrke det allmenpedagogisk arbeidet i barnehagen. Fokus på forebygging og tidlig innsats. Tett oppfølging av ressurspersoner (veiledere) for å sikre god utvikling, implementeringsprosess og progresjon. Til sammen 15 barnehager deltar/har deltatt i prosjektet Disse er fordelt på 3 kull + pilotbarnehage. Tidsplan: Kull 1 var ferdig høsten 2014 Kull 2 er ferdig høsten 2015 Kull 3 er ferdig høsten 2016 Nettverkssamarbeid mellom barnehagene om videreføring og videreutvikling. Haugalandsløftet (avsluttes 2017) En viktig del av kompetanseutviklingen i barnehagene i Haugesund, vil være knyttet til å følge opp mål, kursdager og prosjekter i forbindelse med Haugalandsløftet. «Være sammen» er et kompetansehevingsprogram som fokusere på voksnes med å fremme gode relasjoner og møte barn med utfordrende atferd på en god måte. Til sammen 15 barnehager deltar i prosjektet, «De yngste barna» - prosjekt for å heve kompetansen i arbeidet med de yngste barna i barnehagen. 12 barnehager, styrket bhg.tilbud og PPT. ASK. Alternativ og supplerende kommunikasjon Barn, unge og voksne som helt eller delvis mangler et funksjonelt talespråk, vil ha i behov for alternative og/eller supplerende kommunikasjonsformer for å gjøre seg forstått. For å kunne tilpasse dette hvert enkelt barns, kreves en del kompetanse hos personalet. ASK gis som spesialpedagogisk hjelp/ tidlig innsats og kan brukes som et supplement i tilrettelegging av gode språkmiljø i barnehagen. Kompetanse for mangfold Nasjonal satsing i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet. Interkommunal kursdag med ulike foredragsholdere iht. satsingene i Haugalandsløftet. «Være sammen» nettverk for veiledere og ledere i barnehagene. I samarbeid med Styd kommunikasjon/ Line Melvold. Forelesninger med mellomarbeid for pedagoger, og for fagarbeidere/ assistenter. Tilbud om kursing, opplæring og veiledning. Samarbeid gjennom «ASK nettverk» (både skole og barnehage) To pedagoger i spesialpedagogisk team er i gang med videreutdanning innen område. 12

13 Målet med satsingen er ansatte i barnehager og skoler skal være i stand til å støtte barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn på en måte som fører til at disse i størst mulig grad fullfører og består utdanningsløpet. To barnehager (Hemmingstad og Espira Skåredalen) deltar i satsingen sammen med tre skoler. Marte Meo praktikerutdanning 2016/2017: Opprettelse av styringsgruppe. Initiering, planlegging og forberedelser til satsingen. 2017//2018: Prosjektperiode med samlinger, kurs og veiledning for de involverte barnehagene/ skolene. Marte Meo er en metode der en med utgangspunkt i videoobservasjon og veiledning skal bidra til å styrke samspillet mellom voksne og barn. For å bruke «Marte Meo» metoden, må en være sertifisert terapeut (videreutdanning på 30 stp). Haugesund har utdannet en del Marte Meo terapeuter. Mange av disse har sitt arbeid i spesialpedagogisk team. Praktikerutdanningen er opplæring på 40 timer i bruk av veiledningsprinsippene og video. Kompetansen kan brukes til å følge opp Marte Meo terapi ved veiledning av personale og foreldre. Starte opp med Marte Meo praktikerutdanning for pedagogiske ledere. Målet er å kunne tilby dette til 2 kull, til sammen 12 pedagogiske ledere.. Foreløpig tiltaksplan fra 2018 Implementering ny rammeplan Realfagssatsing Implementering/ drift av satsinger gjennomført i planperioden. 13

14 6. Kilder Folkehelseinstituttet. (2011). Bedre føre var. Psyisk helse. Helsefremmende og forebyggende tiltak. Oslo: Folkehelseinstituttet. Gottvassli, K. (2013). Strategisk kompetanseuvikling i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm AS. Helse og omsorgsdepartementet. (2013). Lov om folkehelsearbeid. Hentet 09 11, 14 fra Kunnskapsdepartementet. (2006). Lov om barnehager. Hentet fra Kunnskapsdepartementet. (2006). Og ingen stod i gjen. Tidlig innsats for livslang læring. Hentet fra Kunnskapsdepartementet. (2006). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet. (2013). Meld.St.24. Fremtidens barnehage. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Kunnskapsdepartementet. (2013). Strategi for kompetanse og rekruttering Fremtidens barnehage. Oslo: Kunnskapsdepartementet. Lai, L. (2004). Strategisk kompteanseutvikling. Bergen: Fagbokforlaget. Sommersel, H., Vestergaard, S., & Søgaard Larsen, M. (2013). Kvalitet i barnehager i skandinavisk forskning En systematisk forskningskartlegging. København: Dansk Clearinghouse for Uddannelsesforskning. Søbstad, F. (2005). Jaktstart på kjennetegn ved den gode barnehagen. Trondheim: DMMH. 14