Significance assessment punkt for punkt

Transkript

1 Significance assessment punkt for punkt Her følger en gjennomgang av den Australske metoden for vurdering av objekters betydning med eksempler fra vår utprøving på et utvalg gjenstander. Vi har valgt å følge prosessen punkt for punkt. Vurderingen skal være deskriptiv og dynamisk, det vil si at det forventes at det foretas en revurdering ved nye hendelser i objektets/samlingens livssyklus. Et viktig poeng må være at man forsøker å unngå gjentagelser i vurderingen. Det er heller ikke nødvendig med gjentagelser av opplysninger som kommer frem i Primus. Gjennomgang av punktene for vurdering av et objekts betydning Punkt 1. Samle all informasjon om objektet Alle kilder til informasjon om objektet og dets kontekst skal skrives ned her. Dette kan inkludere bøker om temaet, arkiver, muntlige kilder og internettkilder. Vurderingen innebærer bruk av et mye bredere kildegrunnlag enn det vi er vant med. Her er et eksempel fra vurderingen av betydningen til en tverrsal: Informasjon om tverrsalen finnes i kortkatalogen, på Primus og i notatet «status for saler i Karmsund folkemuseums samling» (finnes digitalt under felles-samlingen-revisjon av gjenstandsgrupper). Tuastad oppsummerer benevnelser for deler av hestesaler på Avaldsnes (brukt på 1740-tallet) og han oppsummerer antall saler på museets ulike magasiner i starten av 1960-årene. Disse opplysningene er henholdsvis i opplysningsarkivets nummer 4a og 5a. I dagboka si beskriver han også hentingen av 4 tverrsaler. Dette skrives om , og I tillegg har Svein Steinsnes skrevet et særprint til Karmsund folkemuseums årbok i 1961 med navnet «Klyvje- og ridesalar i karmsund. Klyvjekassar og torvkassar. Kiper og bårkister». I særprintet studerer han særtrekkene ved tverrsaler i museets eie, hvordan og når salene ble brukt og benevnelser. Punkt 2. Studér historien og proveniensen til objektet. Beskriv objektets livsløp i korte trekk fra produksjon/opprinnelse og frem til i dag. Når det ble laget, hvor og av hvem Når ble det brukt, hvor og av hvem Eierskap frem til aksesjon Livssyklus i museets eie Et objekts historie kan romme så mangt. Vi har derfor valgt å konsentrere oss om objektets proveniens under dette punktet. Objektets livsløp frem til det ankom museet er gjerne dokumentert så godt som mulig i gjenstandsarkivene. Det er derimot mye vanskeligere å dokumentere dets livsløp

2 på museet, hvilke magasiner de har ligget på, og hvilke arbeider de har vært brukt i. Dette er informasjon som krever en viss basiskunnskap om museets historie. Her er et eksempel på proveniensen til tverrsalen: Tverrsalen ble gitt til museet i 1961 fra Sundfør i Sunnhordaland. Den var rikt dekorert, blant annet med påskriften «1858 Anna Torbjørnsdatter Haavik». Vi kan anta at den var brukt som brudesal av henne i 1858 i Skjold. I 2011 ble den fotografert og opplysningene digitalisert som en del av en gjennomgang av museets hesteutstyr. Punkt 3. Rådfør deg med givere, eiere og andre med kunnskap om objektet og historien Det er mulig å ta kontakt med givere og eldre som har brukt lignende type objekter, men det må vurderes hvor mye informantene vil kunne tilføre i og med at det er en tidkrevende prosess å ta kontakt med andre. I noen tilfeller har det ikke vært mulig å forstå objektets kontekst eller proveniens før man har tatt kontakt med andre. For eksempel var det en kollegas gjenkjenning av håndskriften bak på det ene positivet som ga oss en forståelse av dets fulle proveniens. Fiskesteinens historie på både Arkeologisk museum i Stavanger og Karmsund folkemuseum måtte også diskuteres med AmS for å forstå hvordan og hvorfor den har blitt sendt frem og tilbake. Punkt 4. Utforsk objektets kontekst Konteksten til et objekt plasserer det i en bredere historisk ramme i forhold til tid, produksjon, bruk og sted. Forstå objektet i forhold til den perioden det ble produsert i, og den historiske konteksten Hva forteller objektet om byens/regionens historie? Hvordan ble objektet brukt og hva var formålet med det? Relasjon til andre objekter Inkluder kart der dette er hensiktsmessig Her er et eksempel på et fotoapparats kontekst: Fotoapparatet er en tidlig utgave av et kompaktkamera, og viser til en periode hvor det ble stadig vanligere å ha fotoapparater til privat bruk. Veiskillet kom ved århundreskiftet (1900), da Kodak introduserte sitt rimelige fotoapparat Brownie hvor rullfilm kunne brukes (Risa s. 141).

3 Fotoapparatet av merket Kodak fra perioden Man må åpne et deksel på fremsiden for å ta bilder. Det er laget for filmrull med plastnegativ. Kameraet var blant de første hvor man kunne skrive på negativen slik at det ble brent inn i bildet ved eksponering i sol. Vi kan anta at fotoapparatet kunne brukes med stativet fra samme eier, MHB Kanskje har hun hengt opp bilder tatt med fotoapparatet i rammene som er katalogisert som MHB Det er også et bilde i ramme fra samme giver med nummer MHB Punkt 5. Analyser og beskriv materialet og tilstanden til objektet Beskriv hvordan objektet ser ut Hvor god stand er det i? Hvor komplett er det? Et eksempel fra det samme fotoapparatet som er beskrevet over: Kamerahuset er dekket av mørkt brunt skinn. Det er slitt, men i god stand. Objektiv og optikk er i god stand. Punkt 6. Sammenlign objektet med lignende objekter Beskriv skiller/likhetstrekkene med andre objekter Hvor stor er gjenstandsgruppen er på museet? Hva er lagt ut av lignende objekter på Digitalt museum? Her er et eksempel på sammenligningen av en fiskestein med andre lignende gjenstander: Museet har en stor mengde fiskeredskaper. Her er det blant annet registrert 55 fiskesteiner og 40/41 fiskesøkker. Fiskesteinene har blitt brukt for å holde garn, not, teiner og ruser nede, mens fiskesøkkene er synkegjenstander til garn og line. Den store samlingen av fiskeriredskaper reflekterer regionens sjønære tilknytning og fokus på fiske som en viktig del av regionens historie. Fiskesteinene og -søkkene kan ha ulike former, og det er ulikt hvor forseggjorte de er. Noen er mer runde i formen. De kan ha hull eller innfelte hakk til å feste tau i. De kan også være av

4 ulike typer stein og andre synkende materialer. De varierer også i størrelse ut fra bruken. Et enkelt søkke til en line er større en steiner brukt på garn. I mange tilfeller kan det være vanskelig å skille vevlodd og fiskesteiner/-søkker, men vevloddene er generelt mindre enn denne fiskesteinen. Det er lagt ut rundt 84 fiskesteiner og søkker på Digitalt museum. Jeg antar at dette er et vanlig objekt på norske museer, noe som gjør 84 publikasjoner til et relativt lavt tall. Punkt 7. Identifiser relaterte steder og objekter Beskriv objekter som er funnet/kommet inn i samme kontekst Beskriv steder som knytter seg til bruken av objektet. Vi har for eksempel beskrevet det landskapet/motivet fotografiet viser. For fiskesteinen er dette punktet beskrevet på følgende måte: Gjenstanden kan knyttes til Sevland på Karmøy, og gravrøysa på Heiå. Fra denne gravrøysa kommer også en stein til tvinning av tau, MHB Denne steinen er ikke gjenfunnet. Punkt 8. Vurder objektets betydning og verdi Med bakgrunn i informasjonen fra de andre punktene skal man beskrive objektets betydning ut fra følgende verdier: 1. Historisk verdi 2. Kunstnerisk eller estetisk verdi 3. Forsknings- eller vitenskapelig verdi 4. Sosial eller åndelig verdi Ved å beskrive de fire verdiene har man også beskrevet gjenstandens eller samlingens betydning. Følgende fire kriterier må deretter beskrives for å bestemme graden av betydning: 1. Proveniens 2. Sjeldenhet/representativitet 3. Tilstand og hvor komplett objektet/samlingen er 4. Tolkningsevne (Interpretive capacity) Tolkningsevne har vi forstått som å beskrive objektets/samlingens relevans for organisasjonens mål og forvaltningspolitikk, samt objektets/delsamlingens plass i samlingen i forhold til andre objekter/delsamlinger.

5 Det er ulike grunner til at et objekt har høy eller lav verdi, og det trenger ikke ha høy verdi på mer enn ett område for å være av betydning. Fiskesteinen er for eksempel tradisjonell i utforming, og det finnes et stort antall av denne typen. Dette skulle vise til en lav verdisetting. På den andre siden har den en uvanlig proveniens, og det viser seg at den er automatisk fredet etter kulturminneloven. Til tross for lav kunstnerisk-, forskningsog sosial verdi har den derfor høy prioritet i museets samlingsforvaltning. Fotografiet har også stor betydning til tross for at vi ikke har originalbildet. De ulike eksemplarene gjenspeiler fotografihistoria på en unik måte, samtidig som reproduksjonene har blitt trukket til innbyggernes hjerter, og havnet på veggen i mange private hjem. Reproduksjonene er det nærmeste vi kommer byens eldste kjente fotografi, og det har derfor stor historisk verdi. Punkt 9. Oppsummer og begrunn verdivurderingen Trekk ut essensen av vurderingene gjort av objektet Begrunn hvorfor og hvordan objektet er av betydning Oppsummeringen skal kunne tåle å stå alene Innholdet i dette punktet kan brukes for å gi mer informasjon om objektet, for eksempel på Digitalt Museum. Her er oppsummeringen fra vurderingen av tverrsalen: Avslutt med: Sunnhordland og Haugalandet representerer en annen tradisjon enn resten av landet når det kommer til tverrsaler. Denne salen er et godt eksempel på den lokale tradisjonen. Den er i god stand og har bevart en stor del av festeanordninger og fotbrett. Museet har også andre saler som er godt bevart, men regionens særstilling i type tverrsaler gjør at alle saler som har god tilstand og helhet får høy bevaringsverdi. Det er dens representativitet for regionen som gjør den viktig. Dekoren og påføringen av navn og årstall er kunstnerisk utført, og er også representativt for regionen. Det at vi har flere gjenstander som antagelig er laget av samme håndverker og malt av samme kunstner, er også noe som bør tillegges verdi. Signatur og dato for verdivurdering Referanseliste Liste over bidragsytere Punkt 10. Beskriv anbefalte og gjennomførte handlinger Vurder om det bør gjennomføres tiltak for best mulig forvaltning av objektet. Vurder om det trengs konservering eller andre bevaringstiltak, endringer av oppføringer, videre undersøkelser eller tolkninger. Her er et eksempel på anbefalte og gjennomførte handlinger for fotografiet: Det anbefales ingen videre handlinger med hensyn til oppbevaring og tilstanden til eksemplarene. Dersom det skulle bli behov for å fremheve et av de to positivene, har det

6 største bildet høyest prioritet. Dersom det skulle bli behov for å fremheve et av de to negativene på glassplate har MHB høyest prioritet, siden dette er uten skader. Ideelt sett burde bildene ligget under samme museumsnummer. Det anbefales å slå postene sammen for å bedre oversikten på magasinene, og fordi dette er eksemplarer av et bilde.