Felles dokumentasjonsog innsamlingsplan for museene i Rogaland

Transkript

1 Felles dokumentasjonsog innsamlingsplan for museene i Rogaland Dalane folkemuseum Haugalandmuseene Jærmuseet Museum Stavanger Norsk oljemuseum Ryfylkemuseet May Tove Nyrud (prosjektleder). Det relevante museum, Trondheim

2 Felles dokumentasjons- og innsamlingsplan Initiert av Rogaland fylkeskommune Tiltak i Regionalplan for museum Kontrakt mellom Rogaland fylkeskommune og MUST om prosjektledelse Prosjektleder leder og koordinerer arbeidet med planutarbeiding og kompetanseheving Prosjektmidler fra Kulturrådets museumsprogram for samlingsforvaltning

3 Arbeidsgruppe Dalane folkemuseum - Olaug N. Økland Haugalandmuseene - Grethe Paulsen Vie Jærmuseet - Målfrid Grimstvedt Museum Stavanger - Trude Eriksen Norsk oljemuseum - Finn H. Sandberg Ryfylkemuseet - Trygve Brandal Fellestjenestene - Per Inge Bøe, prosjektleder Samlingsteam Rogaland - Madli Hjermann, fotoarkivar Rogaland fylkeskommune - Øyvind Malmin Prosjektleder - May Tove Nyrud

4 Målsettinger Koordinere museenes samlinger, innsamling og ansvarsområder Bli kjent med hverandres samlinger. Hvordan sammenligne samlinger? Avdekke mangler i museenes dokumentasjon/innsamling Temamessig Perioder Geografisk Vektlegge prosessen (det har vært viktig å bruke tid) Diskutere samfunnsrollen Kompetanseheving i museene Legge til rette for videre samarbeid (samhandling)

5 Prosess og ferdig plan skal inkludere diskusjon av: Hvilken verdi har fellesplanen for museene? Hvorfor trenger vi en felles plan, hva skal den brukes til? Hva skiller fellesplanen fra museenes egne planer? Hvordan kan vi lage en plan som fungerer som verktøy for hvert museum og i koordineringen av samarbeidet?

6 Hvordan få oversikt? temalister og samlingsmatriser Finne metode for å sammenligne på tvers av museene Finne gode kategorier for samlingene som faktisk finnes Utg.punkt: Museumsplan for Rogaland (1992), Regionalplan for museum , Samhandling og arbeidsdeling ved dokumentasjon og innsamling (2011) Hovedtema: Bred kulturhistorie Historiske hendelser, perioder, personer, institusjoner Mangfold Primærnæringer Håndverk Industri Transport og kommunikasjon Offentlig forvaltning Naturhistorisk materiale Kunst og kunstnerisk virksomhet

7 Eksempel på hovedtema og kategorier Hovedtema: Primærnæringer Samlingskategorier Kategorier fra 1992/2011 Kommentarer/utdyping Førmekanisert landbruk Før-industrielt jordbrukssamfunn Spadebruk, tidleg plog, handdrive treskeutstyr o.l. Driftsbygningar før 1900, sjølv om dei også fekk låvebru og blei brukt utover 1900-talet Tidlig mekanisert landbruk Industriprodusert hestereiskap og tidleg traktordrift, driftsbygningar Mekanisert landbruk Moderne jordbruk Dagens landbruk Veksthus % Stølsliv/utmark % Tradisjonelt fiske Førindustrielt fiske Elvefiske/Innlandsfiske Fjordafiske Brislingfiske Moderne fiske Kystfiske Havfiske Brislingfiske Havbruk/akvakultur % Mekanisert/motorisert fiske Skogbruk Skogbruk/Sagbruk Jakt og fangst

8 Samlingsmatriser Temalistene ble brukt til å lage oversikter i «matriseform» (regneark) G-1-a = gjenstandssamling, god dekning, svært relevant for museet Opplysninger om samlingene innen hver tema Materialtype: A = arkivalia Kort beskrivende tekst Geografisk område Tidsperiode B = bygninger F = fotografier G = gjenstander I = immaterielt (intervju, film..) K = kunstverk N = naturhistorisk materiale Dekningsgrad Relevans for museet 1: god - 2: middels - 3: dårlig A: svært relevant - B: middels relevant - C: liten relevans - X: ikke relevant

9 Eksempel på samlingsmatrise (nei, det er ikke lesbart )

10

11 Samlingsbeskrivelser Kulturrådet: krav om å inkludere metoder for verdivurdering (bl.a.) Mal for samlingsbeskrivelser basert på Significance 2.0 1) Beskriv samlingen(e) kort Etableringstidspunkt. Størrelse på samling. Tema. Eierskap. 2) Samlingshistorikk Samlingens utvikling/historikk i museet. Når og hvorfor ble objektene samlet inn? 3) Beskriv omfanget og temaene i samlingen Hva er de viktigste temaene/objektene i samlingen? En mer detaljert inndeling i tema, på tvers av samlingene. 4) Sammenlign samlingen med lignende samlinger Samlinger av lignende størrelse, type og tema. Hvordan er samlingen ulik/lik sammenlignbare samlinger?

12 Cross-collection significance assessment 1. «Plan» - målsettinger, hvordan skal resultatene brukes -> finne overlappinger/mangler -> koordinere ansvar, innsamling, vurdering/avhending 2. «Research» - se samlingshistorikk i historisk kontekst -> samlingshistorikker ble utforsket og sammenlignet 3. «Identify» - hovedkategorier i samlingene, hovedtemaer i regionens historie -> liste over hovedtemaer og kategorier 4. «Survey» - hva er de mest «signifikante» objektene, hvor godt dekker de regionens historie? -> samlingsmatrisen, kartlegging av viktigste samlinger

13 Forts. 5. «Assess» - de viktigste samlingenes/objektenes betydning -> vurdering av dekningsgrad og relevans (eks. G-1-a) 6. «Review» - omfang og representativitet, mangler? -> sammenligning vha. temaliste og samlingsmatrise 7. «Produce» - lag et produkt i henhold til prosjektplanen -> koordinering av samlinger, innsamling, ansvarsområder 8. «Action» - oppsummering, anbefalinger, handlinger, strategier -> tiltak i planen

14 Koordinering av samlinger Oversikt Kartet gjenspeiler terrenget Kjenne hverandres samlinger Videreføre arbeidsgruppen som møteplass for koordinering og samarbeid

15 Koordinering av ansvarsområder Betyr ikke omstokking av samlinger, proveniens er og forblir en viktig verdi Museene skal beholde sin selvstendighet Ansvarsmuseum blir koordinator/pådriver Er faglig oppdatert

16 Koordinering av innsamling Ett konkret tiltak i planen: Innsamling rundt kommunikasjon i vid forstand Frigjøre oss fra tradisjonell tenkning rundt innsamling Helhetlig dokumentasjon og innsamling Mer vekt på det immaterielle, kontekst rundt gjenstandene Være samfunnsaktuelle, satse på nye tema Aktiv innsamling i fremtidsrettede prosjekter

17 Koordinering av vurdering / avhending Ett konkret tiltak i planen Vurdere samlinger innen radiokommunikasjon (kringkasting, kommunikasjon, navigasjon) Oversikt og ansvarskoordinering legger grunnlag for fremtidige prosjekter Fellestjenestene: SamRog og fotoarkivar

18 Magasinforhold og -kapasitet Kulturrådet: krav om å bruke f.eks. Benchmarks SamRog gjør en vurdering av alle museenes magasiner Vurdere forhold (Benchmarks) Vurdere kapasitet (prosentvis utnyttelse) Angi muligheter til forbedring av kapasitet (evt. grovt kostnadsoverslag)

19 Mulige tema for prosjekter i framtiden Matkultur mattradisjoner matfatet Rogaland Urbanisering Omstilling Modernisering Livsvilkår og bosetting Mangfold migrasjon integrering Klima og miljø Næringshistorie

20 Fremdrift mot ferdigstilling Tre fagdager gjennomført (for alle i museene) Seks arbeidsgruppemøter gjennomført 1-2 arbeidsgruppemøter gjenstår (oktober og evt. desember 2016) 4. november sendes planen ut på høring i museene (frist 18. nov.) 3. desember er frist for siste omarbeiding av planteksten etter høringen 15. desember prosjektrapport til Kulturrådet

21 Fotoarkivar Madli Hjermann (Fellestjenestene) og arkivar Bernd Elmies (Ryfylkemuseet). Tre av SamRogs stab: f.v. Håvard Tørresen, Jeanne Dalbu, Eirik Aarebrot.