OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGEN OG SKULE

Transkript

1 GJELDANDE PROSEDYRAR OVERGANGEN MELLOM BARNEHAGEN OG SKULE Gjeld for skulane og barnehagane i Fjell kommune. Gjeldande frå Side 1 av 20

2 PROSEDYRAR FOR OVERGANGEN BARNEHAGE BARNESKULE Innleiing. s. 2 Årshjul...s. 4 Vedlegg.....s Område ein arbeidar særskilt med siste året i barnehagen s. 7 Område ein arbeidar særskilt med første året i skulen s. 8 Skulen sine grunnleggjande dugleikar og kompetansemåla etter 2. klasse. s.9 Skjema: Overføring av informasjon mellom barnehage og skule.s. 11 Skjema: Notat ved overføringssamtale mellom barnehage og skule..s. 12 Skjema: Skolestarteren.s. 13 Skjema: Minoritetspråklege barn..s. 14 Skjema: Referat frå sluttsamtale med førskulebarna..s. 15 Info: De utrolige årene...s. 16 Info: Dinosaurskulen..s. 17 Info: Zippys venner.s. 17 Info: Tydeleg, støttande og førebudd TSK.. s. 18 Info: SOL Systematisk observasjon av lesing s. 20 Innleiing: I Fjell kommune er det utarbeida ein plan for kva innhald og rutiner som skal vere på plass for at skulestartaren skal få størst mogleg utbytte og samanheng mellom barnehage og skule. Kunnskapsdepartementet har gitt ut ein rettleiar som seier noko om kva det skal vere fokus på i denne tida. Lov om barnehage og forskrift om rammeplan for barnehagens innhald og oppgåver vil gi meir utfyllande informasjon og seier også noko om samarbeid og overgang barnehage skule. Ut i frå rettleiaren, lov og erfaringar er no årshjulet med vedlegg ein standard for dei kommunale barnehagane og skulane i Fjell. Det vil sjølvsagt vere nokre lokale variantar avhengig av om barnehagen rekrutterer barn frå ein eller fleire skulekrinsar. Vi veit at gode prosedyrar for overgangen mellom barnehagen og barneskulen er viktig for å skape tryggleik og ein god skulestart for elevane som startar på barneskulen. Målet med planen for overgangen barnehage skule er at alle barn i Fjell skal få ein god skulestart og oppleve overgangen mellom barnehage og skule som positiv og trygg. Vidare har planen som mål å styrkje samanhengen mellom barnehagane og skulane. Kunnskap og erfaring frå barnehagen skal vere plattform for arbeidet i skulen dei første åra. Dette krev at barnehage og skule har gjensidig kjennskap Side 2 av 20

3 til kvarandre sitt arbeid. Slik vil ein leggje til rette for eit heilskapleg opplæringsløp som tek omsyn til det einskilde barn sine behov. Barnehagane, skulane og dei føresette må vere i god dialog når det gjeld overgangane. Det inneber at alle partar kjenner til Prosedyrar for overgang barnehage-skule og at den er inkludert i andre planar. Årshjulet gjev eit oversyn over ulike tiltak i overføringsprosessen, seier noko om kven som har ansvar for gjennomføringa og til kva tid tiltaka skal gjennomførast. Planen gjev også eit oversyn over kva forventningar til dugleik som barna skal ha med seg frå barnehagen og kva kompetansemål barna skal kunna etter 2. årssteg. Planen har som overordna mål å leggja til rette for ein så god overgang frå barnehagen til skulen som mogleg og at barna får ein god og trygg start på skuleløpet. I vedlegga til planen finn ein ulike skjema som vert nytta i arbeidet med å sikra ein god overgang frå barnehage til skule. Bl.a. er det viktig å nytta samtykkeskjema for at foreldra godkjenner at informasjon vert overlevert. Ein del barnehagar nyttar dinosaurskulen. Info om dette ligg også ved planen eller ein kan lesa meir om det ved å gå inn på Her ligg også informasjon om De utrolige årene som også er klasseleiingsprogrammet som vert nytta i barnehagane. Tydeleg, støttande og førebudd klasseleiing (TSK) vert nytta i skulen, medan ein i ungdomsskulane nyttar RESPEKT. Det er viktig at alle kjenner til den raude tråden frå barnehagen til ungdomsskulen. Arbeidsgruppa som har utarbeidd prosedyrane har vore samansett av: Målfrid Heie (Ulveset skule), Tove Lønøy Sangolt (Knappskog skule), Laila Sagstad Fosso (Bjorøy barnehage), Laila Ask (Straume barnehage), Jorunn Tyldum (Gangstøgarden ressursenter), Bjørnar Fjellhaug (leiar og rektor Bjorøy skule), Nina Høiem (skulesjefen) og Marianne Callan Gjerstad (rettleiarteamet barnehage). Sist revidert september Side 3 av 20

4 Overgangen mellom barnehage og barneskule - eit årshjul for planlegging og samarbeid Mål: Skapa tryggleik for alle elevar og foreldre/føresette. Sikra at viktig informasjon blir ført vidare frå barnehagen til barneskulen. Få eit best mogleg utgangspunkt for ei tilpassa opplæring. TIDSPUNKT KVA SKAL GJERAST? ANSVAR MERKNAD Hausten Barnehagestyrarar deltek på områdeleiarmøte i aktuelle Områdeleiar Viktig for å få kjennskap om inntaksområde kvarandre sitt arbeid. Styrar har også med seg oversikt over antal barn som skal starte på skulen. Foreldremøte/info på hausten Barnehagen bør vurdere å ha eige foreldremøte eller i alle høve informasjon på foreldremøte for førskulegruppa og gje informasjon om overgangen frå barnehage til skule. Informasjon som kan vere nyttig: Generell informasjon om overgongen til skulen, og syne til samtykkeskjema. Informasjon om at foreldra er med på å leggje premissane for informasjonsoverføring, og at dei som ønskjer det, kan vera med på overføringsmøte vedkommande deira barn. Høyre med foreldra/føresette om kva skule barna skal byrje på. Barnehagen Side 4 av 20

5 November/ februar For barn med særskilde behov: Drøftingsmøte med skulen for å avklara: barnet sine vanskar og behov målval behov for tilrettelegging, ev. organisering skriftleg dokumentasjon som skal følgja barnet over til skulen Deltakarar: Føresette, representantar frå barnehagen, skulen og PPT Styrar Skulesjefen/rektor får melding om barn med svært store hjelpebehov min. 2 år før skulestart Foreldre samtale Pedleiar Samtaler med føresette til de eldste, Kva er skuleforb. aktvitetar Kven har ansvar for å kalle inn til overføringsmøta for elevar med særskilde behov? barnehagen (fordi dei har kjennskap til kva elevar som har særskilde behov) September / Oktober Våren Februar/ mars Kommunen gjennomgår lister frå folkeregisteret og sender eit oversyn til skulane. Gjennomføre samarbeidstiltak etter behov og ynskje. Døme på samarbeidstiltak kan vere felles utedag, fadrar besøkjer barnehagen og kan lese for førskulebarna, etc. Innskrivingsmøte på skulen. Opplysningsskjema til barn/føresette vert sendt heimane på førehand eller vert fylt ut elektronisk Sakkunnig uttale om opplæringsbehov Blir stila til barneskulen og sendt i kopi til føresette Kommunen Barnehagen og skulen Skulen PPT Mars Søknad om ressursar til Foreldre/ Barnehagen legg Side 5 av 20

6 NB! Dette punktet vert vurdert gått ut. Spespedmøte ynskjer det ut, men må godkjennast i strategisk team. Dette vert då teken ut. Mai/juni spesialundervisning Felles søknadsskjema i kommunen. Søknaden skal stilast til aktuell barneskule Barnehagen sikrar at føresette blir informert om overføringsprosedyre og at dei får søknadsskjema. Ordinære overføringsmøte/samtale Generell informasjon om skulebegynnarane. Det vert gjennomført samtale om alle barna som skal starte på skulen. føresette og barnehagen Skulen / barnehagen til rette Foreldre/ føresette søkjer Frå skulen: Kontaktlærar (dersom det er på plass) Spespedkoordinator SFO-leiar + rektor/inspektør Skulen avklarar med barnehagen stad og tid for gjennomføringa av samtalane. Kven har ansvar for å kalle inn til ordinære overleveringsmøte? barneskulen finn aktuelle datoar og sender desse til barnehagane Frå barnehagen: Styrar Pedleiar Mai/juni Førskuledag. Skulen Enkeltvedtak Rektor Klagefrist 3 veker etter vedtaket Ein god overgang skapar trygge og gode rammer for barna! Side 6 av 20

7 Område ein arbeidar særskilt med siste året i barnehagen Borna skal oppleve at det er progresjon etter alder i barnehagen sitt opplegg, dei eldste får eit anna tilbod og andre forventningar enn dei yngste. Forslag på område ein arbeider særskilt med siste året i barnehagen finn ein i tabellen under. Å vere den største i barnehagen inneber: Språk og kommunikasjon å kunne presentere seg med namn og kvar ein bur. å kunne kle seg sjølv å kunne passe på sine eigne ting å kunne gå på do sjølv å øve på å halde blyanten rett å øve på rett skrive- og leseretning å øve på teikning og klipping å øve på å skrive namnet sitt å øve på å få eit godt munnleg språk å kunne gjere seg forstått med ord å kunne fortelje om ei oppleving å høyre på høgtlesing og kunne gjenfortelje det ein las å leike med ord: rim og regler, orddeling, rytme. å kunne omgrep som først/sist, oppe/nede, over/under, bak/ framme, mellom,. å ha kjennskap til bokstavar og tal å forstå samanhengen mellom munnleg/skriftleg språk Konsentrasjon å kunne ta imot ein beskjed å kunne sitje i ro ei viss tid å kunne starte opp, gjennomføre og avslutte ei oppgåve å kunne vente på tur. å kunne regelleikar å godta uskrivne reglar i leik Tal, rom, form å ha eit visst tidsomgrep: i dag/ i går, før/ etterpå, første, andre, tredje, størst/ minst, å kunne orientere seg i naturen/ retningar å kunne spele spel med terning å kunne fargar og former (sirkel, kvadrat, trekant..) å øve på talomgrep til 10 Sosial kompetanse ta kontakt med andre på ein positiv måte ta omsyn og vise omsorg samhandle med andre vera sosialt aktiv utan å trykkje andre ned vise akseptable kjensleuttrykk i forhold til sinne, engstelse og frustrasjon. tør å protestere, argumentere, hevde eigne synspunkt kunne tape og vinne i leik Side 7 av 20

8 Område ein arbeidar særskilt med den første tida på skulen. Borna skal oppleve tryggleik når dei startar på skulen. Vi legg vekt på at skuledagen skal byggje vidare på den kunnskap og dei aktivitetar som barnehagen formidlar. Å vere yngst og ny på skulen inneber: Språk og kommunikasjon: Borna får auka kompetansen ved å: Konsentrasjon; Elevane øver på å: Tal, rom og form: Elevane skal: Sosial kompetanse: Elevane øver på å: at ein blir møtt og sett av dei vaksne kvar dag at ein får tildelt ein fadder at ein kan gå på do sjølv at ein får tid på seg til å bli kjent med rutinar at ein får tid til å kle av og på seg sjølv at ein får rettleiing i arbeidet at ein får tid til leik ute og inne uttrykke seg munnleg arbeide med rim, regler og rytme bruke tid på å lytte ut lyder, først, sist og midt i ord arbeide med stavingar i orda lære lydane i alfabetet bli visuelt stimulert av skrift i omgjevnadene øve på å skrive og lese gradvis ta skriftspråket i bruk og lære å lese kunne ta imot beskjed kunne sitje i ro ei viss tid kunne starte opp, gjennomføre og avslutte ein oppgåve kunne vente på tur kunne regelleikar godta uskrivne reglar i leik kunne lytte til og vise interesse for det andre fortel arbeide med dagar, månader og årstider kunne sitt fulle namn vite når bursdagen er kunne adressa si arbeide vidare med former ( rektangel, kule, kjegle ) arbeide med tal og mengder og etter kvart kunne addere og subtrahere ta kontakt med andre på ein positiv måte vere del av eit fellesskap vise omsyn og vise omsorg samhandle med andre lære seg å handtere kjensler (Zippy, TSK, Zero) hevde eigne synspunkt og å akseptere andre sine kunne vinne og tape i leik opptre for publikum og sjølv vere publikum Side 8 av 20

9 Skulen sine grunnleggjande dugleikar og kompetansemåla etter 2. klasse Grunnleggjande dugleikar i grunnskulen Grunnleggjande dugleikar er integrert i kompetansemåla der dei bidreg til utvikling av og er ein del av fagkompetansen. Dei 5 grunnleggjande dugleikane er: Å kunne uttrykkje seg munnleg Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne nytte digitale verktøy Skulen arbeider etter Kunnskapsløftet 2006 ( K-06 ). I K-06 er planane lagt opp etter kompetansemål. Dei første gjennomgåande kompetansemåla kjem etter 2.klasse. Skulen har metodefridom på korleis og når i perioden ein arbeider for å nå måla, dei meir spesifikke fagplanane vert derfor ikkje sams for skulane. Læreplanane i faga kroppsøving, samfunnsfag, mat og helse og RLE har først kompetansemål etter 4.trinn. Arbeidet med kompetansemåla i desse faga føregår gjennom heile barnetrinnet. Under finn ein kompetansemåla i norsk og matematikk etter 2.årstrinn. Dei andre kompetansemåla finn ein på Kompetansemål etter 2. årstrinn i norsk: Munnlege tekstar o leike, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklydar, ord og meiningsbærande element o uttrykke eigne følelsar og meiningar o fortelje samanhengande om opplevingar og erfaringar o samtale om korleis val av ord, stemmebruk og intonasjon skapar ulik meining i tekst o lytte og gje respons til andre i samtalar, under framføringar og ved høgtlesing o samtale om personar og handling i eventyr og forteljingar Skriftlige tekstar o vise forståing for samanhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk o trekke bokstavlydar saman til ord o lese store og små trykte bokstavar o lese enkle tekstar med samanheng og forståing o nytte enkle strategiar for leseforståing o nytte eigne kunnskapar og erfaringar for å forstå og kommentere innhaldet i leste tekstar Side 9 av 20

10 o nytte bokstavar og eksperimentere med ord, i eiga handskrift og på tastatur o nytte datamaskina til tekstskaping o finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket til eiga lesing Samansette tekstar o arbeide kreativt med teikning og skriving saman med lesing o uttrykke eigne tekstopplevingar gjennom ord, teikningar, bilete, musikk og rørsler o samtale om korleis ord og bilete verkar saman i biletbøker og andre biletmedie Språk og kultur o snakke om innhald og form i eldre og nyare songar, regler og dikt o gje uttrykk for korleis ein forstår nokre kjende ordtak og faste uttrykk og forklare opphavet til vanlege ord og uttrykk Kompetansemål etter 2.årstrinn i matematikk: Tal og algebra o telje til 100, dele opp og byggje mengder opp til 10, setje saman og dele opp tiargrupper o nytte tallinja til berekningar og til å vise talstorleikar o gjere overslag over mengder, telje opp, samanlikne tal og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar o utvikle og nytte varierte reknestrategiar for addisjon og subtraksjon av tosifra tal o doble og halvere o kjenne att, samtale om og vidareføre strukturar i enkle talmønster Geometri o kjenne att og skildre trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurar i samband med hjørne, kantar og flater, og sortere og setje namn på figurane etter desse trekka o kjenne att og nytte spegelsymmetri i praktiske situasjonar o lage og utforske enkle geometriske mønster og skildre dei munnleg Måling o samanlikne storleikar som gjeld lengd og areal ved hjelp av høvelege måleiningar o nemne dagar, månader og enkle klokkeslett o kjenne att dei norske myntane og nytte dei i kjøp og sal o Statistikk, sannsyn og kombinatorikk o samle, sortere, notere og illustrere enkle data med teljestrekar, tabellar og søylediagram Side 10 av 20

11 OVERFØRING AV INFORMASJON mellom barnehage og skule løyve frå føresette I fylgje Lov om barnehagar skal barnehagen ha samarbeid med skulen. Dette samarbeidet er naudsynt for å skapa kontinuitet i oppveksten til barna og for å skapa ein god og trygg overgang til skulekvardagen. 1.klasse er eit framhald av arbeidet som barnehagen har hatt med og for barna. Det skal vera samanheng mellom verdiar og haldningar som vert formidla. Tilsette i barnehagen har god kjennskap til barna og deira behov på ulike område. Det er viktig at denne kunnskapen vert ført vidare til den skulen barna skal gå på. Tilsette i barnehagen har teieplikt. Foreldre/føresette må gje løyve for at barnehagen skal kunna gje informasjon vidare til skulen. I tillegg til personopplysningar vil det vera informasjon om: Familietilhøve og nettverk Interesser Vennskap/samvær med andre barn Åtferd Tryggleik Sjølvstende Språk Sterke sider Særskilde behov/tilretteleggingar Samtykke er naudsynt for ei god tilrettelegging av skule- og SFO tilbodet til barnet ditt. Merknader : Namn på barnet: Barnehage: Eg/vi samtykkjer i at barnehagen kan vidareformidla viktig informasjon om barnet til skulen Eg/vi gjev ikkje samtykke til at barnehagen kan vidareformidla viktig informasjon om barnet til skulen. Dato:. underskrift føresette Side 11 av 20

12 NOTAT VED OVERFØRINGSSAMTALE MELLOM BARNEHAGE OG SKULE Namnet til barnet Adresse Barnehage Fødselsdato: Skule Desse emna vert gjennomgått i overføringssamtalen: Familietilhøve / nettverk Interesser Sosial kompetanse Emosjonell kompetanse Praktisk komptanse Kognitiv kompetanse Tryggleik / trivsel Særskilde behov/ tilretteleggingar Anna: Dato for samtale: Underskrift: Side 12 av 20

13 Informasjon frå skulestartaren ved. barnehage Vert fylt ut av føresette saman med barnet. Informasjon vert formidla til 1.klasselærar og SFO-leiar Namnet til barnet:... fødselsdato:.. 1. Dette likar eg aller best å gjere i barnehagen: 2. Dette likar eg aller best å gjere heime: 3. Dette vil eg at skulen skal vite om meg: 4. Dette tenkjer eg om å byrje på skulen: 5. Dette lurar eg på før eg byrjar på skulen: 6. anna?? Side 13 av 20

14 OVERSIKT MINORITETSSPRÅKLEGE BARN FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE Barnehagen må overføre informasjon om minoritetsspråklege barn til skulen. Styrar informerer om minoritetsspråklege barn som skal overførast til skulen i løpet av november før dei byrjar på skulen. Barnehagen føretek ei kartlegging av norskduleiken til barnet, t.d. ved bruk av TRAS. Informasjon frå observasjonar vert å fyllast inn i dette overføringsskjemaet. Dette legg grunnlag for å vurdere om barnet har rett på særskilt språkopplæring etter 2.8 i opplæringslova. Barnehage: Dato: Namnet til barnet: Fødd: Kjønn: Barnet sin nasjonalitet: Antal år i Noreg: Antal år i barnehage: Mor: Språket til mor: Skulegang/yrke frå heimlandet: Far: Språket til far: Skulegang/yrke frå heimlandet: Kva språk brukar foreldra i kommunikasjon med barnet? Kva språk brukar barnet i kommunikasjon med foreldra? Har barnet søsken eller andre rundt seg som kan snakke norsk? Skildre barnet sine norskkunnskapar (informasjon frå observasjonar/kartlegging -TRAS): Skildre barnet sin språkbruk i sosiale relasjonar: Har barnet vener i barnehagen? Foreldra si vurdering av språk: 1.språk (Barnet sitt morsmål) 2. språk (Norsk) Flytande Godt Litt Ingenting Flytande Godt Litt Ingenting Kommentar: Kommentar: Ev 3. språk: Det vert anbefalt tolk ved samtale med foreldra (Sett kryss) JA NEI Andre opplysningar (evt barnehagen si vurdering av språkdugleik): Barnet sine foreldre/føresette er orientert og godkjenner at det vert overført frå barnehage til skule Dato: Signatur føresette: Dato: Signatur pedagogisk leiar: Signatur styrar: Side 14 av 20

15 REFERAT FRÅ SLUTTSAMTALE FOR FØRSKULEBARN Kort barnerapport Namnet til barnet Fødselsdato Adresse Barnehage Skule Kort om barnet sine meistringsområde og utfordringar i barnehagen: Trivsel Omsorg, leik og læring. Praktisk dugleik / Sjølvstende Kommunikasjon, språk og tekst Antal, rom og form Kropp, rørsle, helse Kultur og kreativitet Har barnet ekstraressursar i barnehagen? Hvis Ja, kva for? Er barnet oppmeldt til PPT? Er det behov for /ynskje om overføringssamtale? JA NEI Behov for ekstraressursar i skulen? Dato: Dato: Dato: - føresett(e) - - pedagogisk leiar - - styrar Side 15 av 20

16 De Utrolige Årene (DUÅ) Barnehagane i Fjell kommune får tilbod om opplæring i De utrolige årene, skule og barnehageprogrammet. Programmet er utvikla av den amerikanske psykologen Carylon Webster Stratton og programmet er retta mot dei tilsette i barnehagen, og deira strategiar i møte med barn. Programmet har tre hovudmål: 1. Å betra samarbeidet mellom skule/barnehage og heim, 2. Personalet skal bli betre på gruppeleiing 3. Auka den sosiale kompetansen hjå barn. Viktige moment er bla. å styrke vaksen-barn relasjonen, bevisst bruk av positiv merksemd, ros og oppmuntring, samt positive leiingsstrategiar. Andre verktøy er å styrke personalet sin kompetanse i forhold til å førebyggje og handtere åtferdsvanskar, bruk av proaktive strategiar og leiing av større barnegrupper. Det er også ein viktig del av programmet å styrke samarbeid mellom barnehagen og heimen. Grensesetjingsstrategiane blir først introdusert etter at dei positive strategiane er etablert i barnehagen, og ein går grundig gjennom ulike strategiar ein kan bruke til dette. Fjell kommune samarbeidar med Universitetet i Tromsø som har ansvar for implementeringa og forskninga i Noreg. Side 16 av 20

17 Dinosaurskole for klasserom/barnehage Programmet bygger på grundig utprøving i fleire land og på grundig forsking utført i USA og Wales. Saman med De Utrolige Årene sitt skole-/barnehageprogram viser tilbodet god effekt. Dinosaurusskole for klasserom/barnehage er eit førebyggjande program som vert gjeve som tilbod i barnehagar i Fjell kommune. Personalet i barnehagen må sjølv ha fått opplæring i skule og barnehageprogrammet og dei som leier gruppa har i tillegg ein eigen gruppeleiarutdanning i Dinosaurusskolen. Det første året er to gruppeleiarar frå kommunen med. Tilbodet er allmennførebyggjande og vert gjeve til førskulegruppa i barnehagen. Målet med Dinosaurusskolen er å styrke barna sin emosjonelle og sosiale kompetanse, samt styrke barna sitt sjølvbilete og oppleving av meistring.. Dinosaurusskolen i klasserom/ barnehage består av ca 60 samlingar, der kvar samling varar 45 minutt og omhandlar også smågruppeaktivitetar. Barna har heimeoppgåver mellom samlingane, som dei skal gjere saman med foreldra. Programmet fordrar tett samarbeid med foreldra og det vert sendt jamleg heim informasjon om dei ulike tema på Dinosaurusskolen. I Dinosauruskolen øver barna på å kjenne att og forstå kjensler hos seg sjølv og andre, dei øver på problemløysning, venskapsdugleik, sinnemeistring og sjølvkontroll. Barna øver også på sosiale dugleikar som - å lytte, å vente på tur, å hjelpe, å dele, å gje komplimentar, og å samarbeide. Det er Universitetet i Tromsø som står for implementeringa i Noreg Side 17 av 20 Zippys venner Programmet baserer seg på seks historiar om tre teikneseriefigurar, deira familiar og vener og pinnedyret Zippy. I løpet av 24 skuletimar får barna rike høve til å utforske tema knytta til kjensler, kommunikasjon, relasjonar og konfliktløysing med basis i dei mange kvardagsproblema, sorger og gleder i liva til Zippy og venene. Programmet er bygd opp med ein trinnvis progresjon frå det enkle til det meir komplekse. Det vert lagt vekt på å aktivere både kjenslefokuserte og handlingsfokuserte meistringsstrategiar. Kvar av dei seks historiene samlar seg om eit hovudemne som barna arbeidar

18 med i fire skuletimar, gjennom å teikne, spele rollespel, gjere øvingar, leike og samtale. Den første historia om Zippy og venene hans handlar om kjensler: Å vere glad, lei seg, sint og irritert, sjalu, nervøs, redd og skuffa. I den neste historia står kommunikasjon sentralt: Å snakke om kjensler, seie frå kva ein sjølv føler og å lytte til andre. Tredje historie er i sin heilskap via venskap: Kva er ein god ven, korleis er det å oppleve einsemd, isolasjon og avvising? I den fjerde historia samlar ein seg om konfliktar og konfliktløysning: Ord og handlingar som sårar, når vener blir uvener, når det er problem heime, om å løyse problem og å søke og gje hjelp. Dernest kjem temaet tap og forandring: Å snakke om døden og andre tap, men også positive forandringar og det å kome vidare. Og den siste historia handlar om meistring. Her vert alt som tidlegare er lært, repetert og integrert. Tydeleg, støttande og førebudd klasseleiing i FJELL - TSK Barneskulane i Fjell har innført programmet TSK, Tydeleg, støttande og førebudd klasseleiing, som baserer seg på element frå den amerikanske/britiske metoden Assertive Discipline. Her er det særleg lagt vekt på læraren si rolle som klasseleiar. Målet er at lærarar og elevar skal oppleva meistring og glede i klasserommet, og at elevane skal få auka motivasjon til samarbeid og innsats. Programmet handlar om: Å byggja gode relasjonar mellom lærar og elev. Å tilretteleggja og vera på utkikk etter meistring hos elevane. Å aktivt støtta og forterka meistringa. Å vera tydeleg på forventningar til elevane. Å motivera elevane til samarbeid, innsats og ansvarleg åtferd. Å betra arbeidsro, tryggleik og læringsmiljø. Å laga gode rutinar for krevande situasjonar. Hovudfokus i klasseleiingsprogrammet er å sjå og støtta elevane på det dei lukkast med, framfor eit einsidig fokus på korreksjonar og betringspotensiale. I dette arbeidet er god dialog mellom skule og heim svært viktig. Side 18 av 20

19 TYDELEG, STØTTANDE OG FØREBUDD Utgangspunkt Rolla som klasseleiar Fokusområdet var ønska Handlingsprogram skuleetat Mål Motiverande, forutsigbart og trygt læringsmiljø! Målgruppe Alle lærarar, assistentar og SFO-personell i barneskulane PROSJEKT Sentralt Relasjon elev-lærar Sjå når dei lukkast! Støtte og forsterke meistring Motivere Tydelege forventningar Vere førebudd på og handtere utfordrande åtferd Åtferdsplan Gode rutinar Implementering Dialog med skulane Styringsgruppe Kommunale rettleiarar Ressurspersonar på skulane Plangrupper på skulane Kursing Praksisnær oppfølging Rettleiing Forskning SJÅ NÅR DEI LUKKAST Tydeleg, støttande og førebudd Side 19 av 20

20 SOL- Systematisk Observasjon av Lesing I handlingsprogrammet for Fjell kommune , Tiltak 1, frå skulesjefen står følgjande: Det skal satsast særleg på lese-skriveopplæring i heile skuleløpet. Fjell kommune innfører SOL på alle trinn. Lesing er kanskje den viktigaste dugleiken i skulen. Dersom elevane ikkje meistrar dette, kan det gi vanskar i fritid, skule- og arbeidsliv. Fjell kommune har satsa på SOL som verktøy for å heve lesekompetansen i kommunen. SOL er eit forskingsbasert verktøy som er utvikla av lærarar i Gjesdal kommune under rettleiing av prof. Torleiv Høien, grunnleggjar av det som i dag er Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Mange skular og kommunar har tatt programmet i bruk. SOL er 1-4. klasse: Lære å lese Eit verktøy for å fastslå kvar elevane er i si leseutvikling. Eleven si utvikling vert registrert digitalt i Vokal 2 gonger i året. Eit program for kompetanseheving av lærarar Eit verktøy der kvar elev vert følgd i si eiga leseutvikling gjennom alle 10 åra. Eit verktøy for tilbakemelding til elevar og føresette klasse: Lese for å lære For meir info SOL (Systematisk Oppleving av Lesing) i barnehagen er eit pilotprosjekt i 2 kommunale barnehagar i Fjell kommune. Dette vert drive av to personar frå rettleiarteamet for førskulen. Side 20 av 20