Grenseløse grønnsaker og urter

Transkript

1 Grenseløse grønnsaker og urter RAPPORT 2018

2 Grenseløse grønnsaker og urter Det norske hageselskap har vært under kongelig beskytterskap i en årrekke. Dronning Maud var hageselskapets høye beskytter fra 1906 til sin død i I dag er dronning Sonja selskapets høye beskytter, og vi setter stor pris på hennes interesse for grønne verdiers betydning. I anledning dronning Sonjas 75-årsdag i 2012 ønsket Det norske hageselskap å gi en gave som kombinerer dronningens og Hageselskapets interesser på et område som kan komme samfunnet til gode. Dronningens engasjement i innvandrerkvinners situasjon i Norge ga oss ideen om å initiere et prosjekt der kvinner med minoritetsbakgrunn deler erfaringer og kunnskap om dyrking og bruk av grønnsaker og urter fra sine hjemland. Prosjektet Grenseløse grønnsaker og urter Det er flere årsaker til økt etterspørsel etter eksotiske grønnsaker og krydderurter. Anslagsvis er det om lag personer med innvandrerbakgrunn fordelt på 200 nasjonaliteter i Norge. Nordmenns økte reiseaktivitet og bekjentskap med nye matkulturer fra hele verden gjør at mange ønsker å få tak i andre typer matvarer. En annen årsak er endrede matvaner og oppbevaringsmuligheter. Enkelte eksotiske grønnsaker er tilgjengelige i butikkene, men da har de ofte reist langt og kvaliteten kan være varierende, til tross for gode kjølemuligheter. Flere av disse vekstene kan man dyrke selv i Norge. Det gjelder særlig enkelte blad- og rotvekstgrønnsaker. Noen av dem tåler frost og kan stå ute til nærmere jul i norsk jord. Det å være ute og dyrke i en hage eller parsell, på en balkong eller i et borettslag, er et lavterskeltilbud som gir økt livskvalitet, bedre helsevaner og stimulerer til hverdagslig friluftsaktivitet for deler av befolkningen som ikke allerede er aktive. 2 Mål Å synliggjøre innvandrerkvinners grønne kunnskap som en ressurs for samfunnet, bidra til at flere kvinner med familier inspireres og veiledes til å være ute i nærmiljøet og dyrke egne vekster, samt styrke interessen for miljø og naturmangfold. Vi ønsker å legge til rette for sosial integrering ved møteplasser på en likestilt arena gjennom Hageselskapets frivillige organisasjon. Man behøver ikke kunne skrive eller snakke godt norsk for å stelle planter eller lage god mat, og tiltaket er en lavterskelarena for nye kjennskap i lokalmiljøet. Målgrupper Kvinner av etnisk minoritet og deres familier, Hageselskapets frivillige organisasjon, deltakere på regionale og lokale arrangement, hagelagenes temamøter, foredrag og kurs. Forsidebilde: Grenseløs dyrking på Geitmyra skolehage i Oslo. Les mer om prosjektet: hageselskapet.no/grenselose-gronnsaker-og-urter Les mer om eksotiske grønnsaker og urter: hageselskapet.no/eksotiske-gronnsaker

3 3 Kvinnene som deltok på Geitmyra i Oslo kom fra Kina, Malaysia, Iran, Guatemala, Portugal og Somalia.

4 4 Holsmarka kjøkkenhage Molde. Deltakerne på Geitmyra har knyttet vennskapsbånd og har ilyst til å fortsette med prosjektet neste år.

5 Grenseløse grønnsaker og urter, Geitmyra skolehager Prosjektet er en videreføring av gaven som ble gitt til dronning Sonja på hennes 75 års dag i 2012 og er rettet mot innvandrerkvinner med minoritetsbakgrunn. Målet har vært å skape en sosial arena hvor erfaring og kunnskap om dyrking og bruk av grønnsaker og urter kan deles, likeverdig relasjoner bygges og tilhørighet etableres. Det ble informert om prosjektet på Sagene bydelsdagene 6. mai Vi hadde stand og delte ut brosjyrer og snakket med potensielle deltakere. På diverse grønne arrangementer i Oslo i 2017 hadde flere kvinner fått informasjon om prosjektet og meldt sin interesse for å delta. Geitmyra parsellhagelag sendte ut e-post til innvandrerkvinner som sto på venteliste for parsell på Geitmyra. På den måten fikk vi deltakere som var interessert i dyrking, med og uten erfaring. Det ble søkt om grønne midler fra Bydel Sagene, og prosjektet mottok kroner i støtte i mars Prosjektet ble gjennomført på Geitmyra skolehage. Deltakerne kom fra Kina, Malaysia, Iran, India, Guatemala, Portugal og Somalia. På grunn av en sen vår kom prosjektet først i gang i mai. I forkant var det sådd planter som trengte lang veksttid. Det ble kjøp drivhus som først kunne hentes i slutten av mai. Jordstykket vi hadde til disposisjon ble delt inn i felter for de forskjellige landene som deltakerne kom fra, hvor de fikk så og plante vekster fra hjemlandet. Vi hadde også et felles felt for internasjonale grønnsaker i tillegg til drivhuset på 30 kvadratmeter. Deltakerne var utrolig dedikerte til prosjektet. De tok ansvar og samarbeidet godt, stilte opp, vannet og luket. De holdt god kontakt med hverandre og fordelte det som til enhver tid måtte gjøres mellom seg. En ekstrem varm og tørr sommer bidro til at det var mye å gjøre. 5 Vi hadde også flere samlinger hvor vi lagde mat sammen og ble kjent med hverandre, med og uten gjester. I tillegg deltok de på Familiedagen på Geitmyra i september i regi av Hageselskapet Oslo. Prosjektleder fulgte prosjektet tett og var daglig til stede. Det ble veiledet og undervist underveis om oppal av planter, økologisk gjødsling og dyrking, skadedyr og andre utfordringer vi møter på når vi dyrker. Fire deltakere ble invitert på te hos Dronningen. Det ble en milepæl og ekstra inspirasjon i prosjektet. Deltagerne har knyttet vennskapsbånd og har lyst til å fortsette med prosjektet neste år. Vi får lov til å fortsette prosjektet fra Geitmyra skolehages side i Prosjektet ønsker velkommen nye deltakere som har lyst til å være med i Hageselskapet Oslo Frøydis Hauge, leder

6 Grenseløs kjøkkenhage på Holsmarka I 2016 startet Molde og Omegn hagelag grenseløs kjøkkenhage på Holsmarka ved Romsdalsmuseet i Molde. Kommunen ga hagelaget bruksretten til parsellen året før. Arbeidet ble videreført i 2017 og Prosjektgruppen på tre personer hadde planleggingsmøte i mars, der vi la opp et løp for sesongen. Ut fra dyrkingserfaringene fra året før ble vi enige om å dyrke grønsaker som var enkle å få til, det vil si løk fra setteløk, poteter og bondebønner. Vi arrangerte oppstartmøte sammen med Flyktningetjenesten i begynnelsen av april. Det møtte litt i underkant av 10 personer alle menn. Oppmøtet fra flyktningene har vært noe tynt i Det er stort sett to menn som har møtt relativt trofast opp. På slutten av sesongen fikk vi med litt flere, men fortsatt kun menn. Produksjonen gikk bra i Vi fikk en del poteter og løk, samt litt bondebønner. Løken og bondebønnene ble høstet av ukjente før vi fikk gjort den planlagte innhøstingen. Det ble bra potetavling, men det var liten interesse for å nyttiggjøre seg avlingen, ettersom potet ikke har så stor rolle i kostholdet blant flyktningene som var aktive. I juli ble det gode jordbæravlinger, noe de aktive fikk mye glede av. På slutten av sesongen gikk vi til innkjøp av ny plenklipper med oppsamler (for å kunne benytte gresset til jorddekke) og en liten redskapsbod. 6 I flyktningetjenesten har prosjektet nå fått ny koordinator. Hun har signalisert at de vil satse mer aktivt på dette tiltaket neste år. Ettersom mye av poenget fra deres side er å få flyktninger til å treffe og samarbeide med flere nordmenn, er det viktig at vi også får flere frivillige fra hagelaget aktivisert. Vi vil også sette opp en dugnadsplan for hele sesongen, slik at vi får sikret at flere blir med og at vi får fullført de oppgavene som er nødvendig i de ulike sesongfasene. Molde og Omegn hagelag Martin Hauge, leder

7 7 Holsmarka kjøkkenhage i Molde.

8 Grenseløse grønnsaker og urter på Bygdø Kongsgårds Gartneri Som planlagt har Hageselskapet Bygdøy med Grenseløse grønnsaker og urter (GGU) styrket samarbeidet med Gartneriet på Bygdø Kongsgård. Kongsgården har en fortid som strekker seg tilbake til rundt tallet som klostergods, videre som ladegård under Akershus festning og fra 1905 som fast sommerresidens for kongeparet. I dag er Bygdø Kongsgård Oslos største økologiske melkeprodusent med besøkstun, rideskole, økologisk matproduksjon og gartneri. Det er derfor en glede for Bygdøy Hageselskap å kunne bidra positivt til utviklingen av det modere tilbudet på Kongsgården og Gartneriet. Daglig leder ved Gartneriet, Marianne Leisner, er prosjektansvarlig for utviklingsarbeidet som skjer både med de dyrkede arealene, veksthuset, fyrhuset, kafeen og Gartnerboligen. Hageselskapet Bygdøy, og dermed GGU-prosjektet, har derfor nå en fast og nær tilstedeværelse på Gartneriet. I 2018 har vi hatt flere aktiviteter og pågående arbeid som er knyttet til GGU. Viktig her er samarbeidet med Unikum. Unikum er en arbeidsmarkedsbedrift eid av Kirkens Bymisjon og Oslo kommune. Unikums hovedoppgave er å tilby mennesker med innvandrerbakgrunn og andre nye muligheter i arbeidslivet. Menneskene i Unikum er en sentral del av arbeidsstaben på Gartneriet og jobber derfor mye med GGU og får arbeidstrening, samtidig som de kan lære oss mer om sine erfaringer og kunnskap om dyrking og matlaging. 8 I samarbeid med Gartneriet og Unikum, planla vi på våren 2018 hvilke planter som skulle dyrkes. Av mer eksotiske slag var det en rekke ulike typer chili, asiatiske salatsorter, sitrongress og andre urter. Gjennom hele sommeren var det Unikum som stelte de dyrkede områdene. På vår åpne dag 22. september var det innhøsting og åpen dag på Kongsgårdens Gartneri. Da solgte vi egenhøstede grønnsaker og blomster, honning, ferskost, mat og drikke, saueskinn, blomster og buketter. På denne dagen var det representanter fra Aleppo Bahebek som solgte syrisk mat med økologiske grønnsaker fra Kongsgården. Aleppo Bahebek er drevet av den sosiale entreprenøren Mestringsguiden, som bistår nybosatte flyktninger i å finne bolig og arbeid. Mange syriske flyktninger som kommer til Norge har en stor kulinarisk kunnskap med seg i bagasjen. Målet er at Aleppo Bahebek skal fungere som en døråpner og et springbrett til restaurantbransjen for nettopp disse menneskene. GGU har derfor hatt et godt år på Bygdøy og vi gleder oss til mer i Bygdøy Hageselskap Anne Elisabeth Bull, leder

9 9 Hageselskapet Bygdøy har etablert Grenseløse grønnsaker og urter på Bygdø Kongsgårds Gartneri.

10 Geitmyra i Oslo. Postboks 53 Manglerud, 0612 Oslo Tlf: post@hageselskapet.no hageselskapet.no Det norske hageselskap er en frivillig, landsdekkende kultur- og miljøorganisasjon som er åpen for alle. Hageselskapet ble stiftet i 1884 og arbeider for å bedre menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser. Organisasjonens formål er å fremme hageglede, bærekraftig hagekultur og landskapspleie samt grønne omgivelses positive helseeffekt. Som frivillig organisasjon med 19 regionlag, 330 lokallag og medlemmer er Det norske hageselskap en god formidler av kunnskap og en viktig støttespiller på grøntfaglige områder.