Klargjort av: Randi Hosøy Dato: Sluttrapport Mens vi venter

Transkript

1 Klargjort av: Randi Hosøy Dato: Sluttrapport Mens vi venter Randi Hosøy

2 Ide: Ideen til prosjektet fikk jeg da min datter ventet barn. Jeg satt og strikket en lue, til den lille som skulle komme, da tanken slo meg at slik satt kvinner verden over og forberedte at et nytt barn skulle komme. Mødre, søstre, besteforeldre og venner forberedte seg ut fra kultur, materialer, teknikker og kunnskaper. Tanken på å se alle luene stilt ut samtidig, med ulike farger, dekorert med ulik mønster og design satte seg i hodet mitt. Ideen til et kunstprosjekt var født. Jeg døpte prosjektet Mens vi venter. Ventetid, tiden man venter på at noe skal skje, en endring til det bedre eller verre. Det er alltid noen som venter på noe eller noen. Det kan være på en venn, en jobb, komme inn på en skole, på at ferien skal starte. Noen venter på et barn, egne eller ved adopsjon, noen venter på gjenforening eller på at noe skal ta slutt. Et nyfødt barn og ventetiden er over. Ett nytt liv og en ny tid/periode begynner. Målet for prosjektet: Det endelige målet for prosjektet var en kunstutstilling, men det viktigste var likevel veien dit. Dette skulle være et kunst, kultur og integreringsprosjekt. Deltagerne skulle dele med hverandre det de kunne av håndverk, samtidig som de lærte norsk. Utstillingen er et resultat av dette samarbeidet. Vi har vært ute etter å vise et mangfold i dekor og farger på luene. Utstillingen ble holdt i Kunsthallen i Lørenskog kommune. Målgruppe / deltagere: Elever ved Rasta Opplæringssenter Brukere av Mai senteret Hvordan nå målet? Selve luene strikket prosjektleder. Alle luene ble strikket etter samme mønster, samme kvalitet på garn, men i mange ulike farger. Da prosjektleder først hadde tenkt å gjennomføre prosjektet på egen hånd og var de første luene allerede strikket. Ideen utviklet seg og dermed kom tanken om å ha med kvinner fra ulike kulturer. Dette gjorde at selve ideen om hva prosjektet handlet om ble sterkere: nemmelig at over hele verden sitter det noen og venter. Vi så for oss at dekoren blir utført av kvinner fra ulike nasjoner og kulturer, dette for å oppnå et mangfold i teknikker, farger og uttrykk, men også en mulighet til å lære hverandre å kjenne samtidig som de også fikk undervisning i norsk. Dermed kom tanken om å kontakte Flyktningkontoret. Det fikk vi anledning til da de ansatte der

3 var på et orienteringsmøte på Mai senteret. Vi fikk positiv respons og de kontaktet Rasta Opplæringssenter for en mulig sammarbeidspartner/deltager. På Opplæringssenteret får elevene opplæring i norsk og samfunnsfag. Den ene klassen ble kalt ALFA klassen og besto av kvinner fra ulike nasjoner/land som kunne lite eller ikke noe norsk. De fleste kvinnene har heller ingen, eller lite skolegang fra sitt opprinnelige hjemland. For å få kvinnene til å forstå hva de skal gjøre og hva prosjektet går ut på, må vi legge inn delmål. (Lære norsk, brodere, hekle osv.) Gjennomføring: Vi tenkte at prosjektet skal gå over to tre år. For å nå målet var det en det del undersøkelser som må gjennomføres og en noen delmål som må nås. Vi må finne ut hva de kunne av handverk: Kan de strikke, hekle, brodere eller noen annen form for handverk eller dekor? Om ikke så må de lære det. De må kjenne til de ulike redskaper, materialer som blir brukt ved slike aktiviteter. Og de må kunne forstå og bruke norske ord og begreper som blir brukt. Da dette også blir både et kunst og kulturprosjekt er det viktig å sette seg inn i deltagernes ulike kultur og ev. Og tradisjoner når det gjelder handverk. Hvordan få deltakerne til å bruke kunnskaper fra egen kultur og tradisjoner på dekoren? Prosjektgruppe: Prosjektleder Randi Hosøy, Mai Senteret Prosjektdeltaker Siv Anita, lærer Rasta opplæringssenter Veileder Bente Tømmer Styringsgruppe: Leder Lasse Stoltenberg, Helsetjenesten Sekretær Randi Hosøy Deltakere Øystein Myklestul, Tiltak og sosiale tjenester Anne May Thompsen

4 Økon omi: Det ble søkte midler gjennom Ekstramidler gjennom Rådet for Psykisk helse og Lørenskog kommune. For 2011 har vi fått fra Ekstramidler Lørenskog bidrar med Dette gjorde at jeg kunne jobbe mer med prosjektet. Jeg kunne bruke noe av midlene til vikar i min jobb på Mai senteret og jeg kunne jobbe mer konsentrert med planlegging, forberedelser, etterarbeid og studier jeg trenger for og gjennomført prosjektet på en god måte. Jeg startet opp på Rasta opplæringssenter tirsdag 28. September og har siden det holdt på hver tirsdag fra kl Forbereding og etterarbeid har jeg gjort på Mai senteret eller hjemme. Detter har vært mye mer tidkrevende enn som vi planla eller forestilte oss. I forbindelse med at vi har fått Ekstramidler forplikter jeg meg til å være med på et kurs på Hamar og Rådet for Psykisk helse ga meg klarsignal og mente det kunne være nyttig for meg. Kurset er 8.og 9. Mars. Målet. Målet var som sagt tidligere en kunstutstilling Men etter å ha jobbet en del med dette så jeg at målet har mange fasetter På veien mot den endelige målet skulle små milepæler nås. Det jeg ønsket og håpet var at denne utstillingen skulle vise at dette er et møte mellom kulturer, integrering, håndverks tradisjoner og språkopplæring. Og at det handler om gleden ved å skape noe sammen på tvers av kulturer, kunnskaper, og tradisjoner. Og at en utstilling vil gjøre deltagerne stolte av sine egne små kunstverk, bygge opp selvtillit og at de har glede av å vise dem frem. Deltagerne: Det har vert deltagere fra mange nasjoner og ulike aldersgrupper. Av nasjoner/ kan nevnes: Etiopia, Eritrea, Somalia, Kurdistan, Irak, Iran, Balutsistan, Burma og Afganistan

5 Det har viste seg at det var vanskelig å få med brukere av Mai senteret. Første dagen var de med to brukere. Men av ulike årsaker ble det med denne ene gangen. Fra november kom det med en ny, i januar kom det en til. Begge har vist både initiativ, interesse og glede ved å være med. Det har vært gledelig er å se hvor ivrige og lærevillige deltagerne har vært og er. Det er plass til flere både norske og andre. Ett problem, eller utfordring er at gruppen av flyktninger ikke bare er på skolen, slik jeg trodde i utgangspunktet. De følger et program som også inneholder en praksisperiode på tre mnd. De praktiserer (på ulike arbeidsplasser) to dager i uken og da kan denne praksis dagen falle på prosjektdagen Gjennomføring. Vi har vært innom broderi, tegnet mønster (dekor), hekling og strikking. Vi har terpet litt på hva redskaper, materialer o.s.v. heter på norsk. V har bedt deltakerne ta med seg håndverk fra sine hjemland slik at vi kunne se på farger og motiver som er brukt der og noen har hatt med seg klær med nydelig broderier eller mønster vevd inn i stoff. Vi hadde håpet på mer, men vi var litt usikre på om de har forstått hva vi spurte om, og et par sier at de måtte jo flykte så de fikk ikke med seg noe fra hjemlandet. Vi så også på norskt håndverk. En av de norske deltagerne strikker Selbuvotter og har hatt med det. Vi besøkte også draktavdelingen på Bygdøy museum Samtalen kom ofte inn på temaer de var opptatt av når vi satt slik og jobbet side ved side. Det løser litt opp, de blir mindre farlig og bruke norske ord og uttrykk. Og det er så mye som må fortelles på godt og ondt Det har vært en del tårer, men mest latter. Konklusjon: Veien mot målet ble ikke helt som vi hadde tenkt. Det at gruppen ikke var konstant, at noen kom og gikk, at de nye som kom ikke hadde vært med fra starten gjorde det vanskelig å holde tråden. Det ble ett steg frem og to tilbake noen ganger. Men denne måten å jobbe på for å lære norsk, lære

6 hverandres kultur og kjenne, den tror vi på. Det å sitte skulder ved skulder og jobbe med praktiske ting gjør at en lærer på en naturlig måte. Og vi kom i mål, selv om det ble veldig mye jobb på prosjekt leder. Prosjektet endt opp i en utstilling. Denne utstillingen ble holdt i Kunstsalen i Lørenskog Hus. Dato for utstillingen var desember. I forbindelse med utstillingen ble det laget et hefte med tekst og bilder fra prosjekttiden. Og nå viser det seg at det ender ikke der. Akershus museum vil lage en utstilling med bilder, tekst og luene. Denne utstillingen blir å finne i museet på Strømmen. Åpningsdagen er ikke fastsatt, men det er meningen den skal åpne i januar 2013 og stå mars. I tillegg skal halvparten av utstillingen være med på Vinterfestivalen på Hadelands Glassverk. Vår kontakt på Hadeland Glassverk har falt helt for prosjektet, de sier at glassverket hadde heller ikke blitt det det er i dag uten arbeidsinnvandring fra Europa, derfor synes det utstillingen passer godt inn der. Åpning 2. Februar og den vil så ut februar. Vi har også fått tilbud om å stille ut i Trikotasjemuseet i Salhus i 2014 eller Dette viser at prosjektet har nådd ut mye lengre og bredere en tenkt. Nå har vi hatt møte på Mai senteret og vi vil prøve å videreføre prosjektet der. Vi vil gi et tilbud til innvandrer kvinner som ikke er ute i arbeidslivet. Vi vil fortsatt jobbe med håndverk og norsk, opplegget er ikke helt klart, men vi vil start rundt påsketider, eller så raskt vi har laget ferdig et opplegg.