Grenseløse grønnsaker og urter

Transkript

1 Grenseløse grønnsaker og urter RAPPORT 2016

2 Suppekokekveld i Molde og omegn hagelag. 2 Forsidebilde: Grenseløse grønnsaker og urter i Drangedal. Postboks 53 Manglerud, 0612 Oslo Tlf: post@hageselskapet.no hageselskapet.no Det norske hageselskap er en frivillig, landsdekkende kultur- og miljøorganisasjon som er åpen for alle. Hageselskapet ble stiftet i 1884 og arbeider for å bedre menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser. Organisasjonens formål er å fremme hagegelde, bærekraftig hagekultur og landskapspleie og formidle at grønne omgivelser gir positiv helseeffekt. Som frivillig organisasjon med 19 regionlag, 330 lokallag og medlemmer er Det norske hageselskap en god formidler av kunnskap og en viktig støttespiller på grøntfaglige områder.

3 Grenseløse grønnsaker og urter Det norske hageselskap har vært under kongelig beskytterskap i en årrekke. Dronning Maud var hageselskapets høye beskytter fra 1906 til sin død i I dag er dronning Sonja selskapets høye beskytter, og vi setter stor pris på hennes interesse for grønne verdiers betydning. I anledning dronning Sonjas 75-årsdag i 2012 ønsket Det norske hageselskap å gi en gave som kombinerer dronningens og Hageselskapets interesser på et område som kan komme samfunnet til gode. Dronningens engasjement i innvandrerkvinners situasjon i Norge ga oss ideen om å initiere et prosjekt der kvinner med minoritetsbakgrunn deler erfaringer og kunnskap om dyrking og bruk av grønnsaker og urter fra sine hjemland. Prosjektet Grenseløse grønnsaker og urter Det er flere årsaker til økt etterspørsel etter eksotiske grønnsaker og krydderurter. Anslagsvis er det om lag personer med innvandrerbakgrunn fordelt på 200 nasjonaliteter i Norge. Nordmenns økte reiseaktivitet og bekjentskap med nye matkulturer fra hele verden gjør at mange ønsker å få tak i andre typer matvarer. En annen årsak er endrede matvaner og oppbevaringsmuligheter. Enkelte eksotiske grønnsaker er tilgjengelige i butikkene, men da har de ofte reist langt og kvaliteten kan være varierende, til tross for gode kjølemuligheter. Flere av disse vekstene kan man dyrke selv i Norge. Det gjelder særlig enkelte blad- og rotvekstgrønnsaker. Noen av dem tåler frost og kan stå ute til nærmere jul i norsk jord. Det å være ute og dyrke i en hage eller parsell, på en balkong eller i et borettslag, er et lavterskeltilbud som gir økt livskvalitet, bedre helsevaner og stimulerer til hverdagslig friluftsaktivitet for deler av befolkningen som ikke allerede er aktive. 3 Mål Å synliggjøre innvandrerkvinners grønne kunnskap som en ressurs for samfunnet, bidra til at flere kvinner med familier inspireres og veiledes til å være ute i nærmiljøet og dyrke egne vekster, samt styrke interessen for miljø og naturmangfold. Vi ønsker å legge til rette for sosial integrering ved møteplasser på en likestilt arena gjennom Hageselskapets frivillige organisasjon. Man behøver ikke kunne skrive eller snakke godt norsk for å stelle planter eller lage god mat, og tiltaket er en lavterskelarena for nye kjennskap i lokalmiljøet. Målgrupper Kvinner av etnisk minoritet og deres familier, Hageselskapets frivillige organisasjon, deltakere på regionale og lokale arrangement, hagelagenes temamøter, foredrag og kurs. Les mer om prosjektet: hageselskapet.no/grenselose-gronnsaker-og-urter Les mer om eksotiske grønnsaker og urter: hageselskapet.no/eksotiske-gronnsaker

4 Innføringsklassen og elever i valgfaget natur og miljø ved Bekkevoll Ungdomsskole i Molde plantet frukttrær. 4 Molde og omegn hagelag fikk hjelp av flyktningene i prosjektet til stå på stand og informere om aktiviteter under innflytterdagen i Molde. Flyktningene sørget for vanning, gjødsling og stell i Holmarka kjøkkenhage.

5 Rapport: Grenseløse grønnsaker og urter. Frivillig flerkulturell virksomhet i Molde og omegn hagelag Molde og omegn hagelag inviterte innføringsklassen og elever i valgfaget natur og miljø ved Bekkevoll Ungdomsskole og flyktninger til å bygge opp og drifte en frukt- og bærhage og en kjøkkenhage på Holmarka ved Romsdalsmuseet i Molde. Hagelaget fikk avtale på bruksretten til parsellen sommeren Denne kjøkkenhagen er etablert for blant andre elever ved innføringsklassene på Sellanrå Barneskole og Bekkevoll Ungdomsskole. En av grunnene til at denne hagen ble anlagt i 2015 var at innvandrerbarn og -ungdom skal kunne lære seg dyrking, stell og innhøsting av norske grønnsaker, frukt og bær, slik vi og våre forfedre har dyrket det i flere generasjoner. I tillegg ønsker vi at natur- og miljøfaget ved Bekkevoll Ungdomsskole skal ha et nært og godt alternativ for å få dyrking og grønne verdier inn i undervisningen. Elevene får oppgaver med stell og vedlikehold av parsellen gjennom året. Del 1. Frukt- og bærhage 59 elever ved innføringsklassen og elever fra valgfaget natur og miljø gjennomførte graving og planting av 10 frukttrær og 13 bærbusker. Voksne og elever plantet trær og busker og trillet 35 trillebårlass med kompostert hestemøkk. Det ble utført ca 300 dugnadstimer i frukt- og bærhagen. Del 2. Holmarka kjøkkehage Vi ønsket også å bruke prosjektet Grenseløse grønnsaker og urter til kjøkkenhagen på Holmarka i samarbeid med voksne innvandrere i Molde. Tanken er at innvandrere skal lære nordmenn mulighetene «fremmede» grønnsaker og urter kan tilføre det norske kjøkkenet. Ved denne kunnskapsoverføringen er håpet å vise hvilke ressurser vi kan tilføre kostholdet som en berikelse for oss alle. Men en slik avdeling inne på parsellen ville koste mer enn det vi hadde økonomiske muskler til å kunne påta oss. Med tilsagn om kroner i kulturtilskudd fra Møre og Romsdal fylkeskommune til kjøkkenhageprosjektet på Holmarka, kunne Molde og omegn hagelag gjennomføre hele prosjektet sammen med flyktninger og elever som meldte seg frivillig til å delta som «bybønder». Sammen med Flyktningetjenesten i Molde presenterte vi prosjektet i et obligatorisk orienteringsmøte. Etter presentasjonen fikk vi seks flyktninger som meldte seg frivillig til å delta i kjøkkenhageprosjektet. De som meldte seg som frivillige «bybønder» har vært med gjennom hele prosjektet i Tre av flyktningene var med i anleggsfasen og la ned en stor innsats. Sommeren 2016 ble det anlagt 13 grønnsakbinger. Det som allerede var plantet ble vedlikeholdt. Parsellen er gjort praktisk å bruke og stelle. Det er plantet krydder og urter fra flere verdensdeler og norske og eksotiske grønnsaker i vekstbedene. I 2016 ble det lagt ned 259 dugnadstimer i kjøkkenhagen, på «Innflytterdagen» og på hagelagets «Suppekokekveld». Flyktningene har stått for ca 205 timer med frivillig innsats. 5 Integrering Hagelagets medlemmer arbeidet sammen med flyktningene i kjøkkenhagen. Det har også vært en god del sosialt samvær utenom arbeidet i kjøkkenhagen. Blant annet deltok flyktningene på hagelagets dugnad i sansehagen på Bergmo Omsorgssenter, og de var med på standen vår i Storgata under «Innflytterdagen» i september, en «markedsdag» der frivillige organisasjoner presenterer seg for nyinnflyttede i kommunen. Vi har også møttes på biblioteket for å diskutere aktuelle problemstillinger om hvordan det norske samfunnet

6 6 Romsdals Budstikke 24. juni fungerer, hva Norge forventer av flyktninger og hvordan flyktningene opplever møtet med Norge og nordmenn. Våren 2017 er det planlagt en såkveld, hvor flyktningene inviteres til å så frø og lage egne planter som kan plantes ut i vekstbedene på Holmarka. I tillegg inviteres flyktningene og deres ektefeller til å delta på kurs om «permanent kultur», økologisk dyrking og dyrking av varmekjære planter i vårt klima ved hjelp av varmbenk. Flyktningene inviteres også til kurs i forskjellige former for kompostering, beskjæring og poding av frukttrær våren Molde og omegn hagelag er svært takknemlig for å kunne være en del av Grenseløse grønnsaker og urter med kjøkkenhageprosjektet på Holmarka, og ser fram til videre satsing på integrering og samarbeid med unge og eldre flyktninger i Molde. Molde og Omegn Hagelag Reidar Dahlstrøm, leder

7 Rapport: Grenseløse grønnsaker og urter i Drangedal Drangedal kommune har tatt imot en del flyktninger som går på norskundervisning. Noen av dem hadde erfaring med dyrking fra hjemlandet og fattet interesse for det nedlagte Hagesenteret og gartneriet. Flyktningkoordinator Malgorzata Maciejewska i kommunen tok kontakt med eier, som stilte alt gratis til disposisjon, og med Drangedal hagelag, som kunne bidra med faglig bistand. Etter et møte med flyktningene ble det bestemt at vi skulle ha potet på utearealet, samt diverse grønnsaker i veksthusene. Det meldte seg folk fra Syria, Eritrea og Somalia til prosjektet. Tanken var at de som har erfaring med dyrking overfører kunnskapen sin til de som ikke er like erfarne med stell av jord og planter. Det viste seg at det var vanskelig å få med kvinner i prosjektet, men de deltok i noen grad. Det var en stor jobb å få ryddet og klargjort i veksthusene. Siden det var smått med midler, ble det sanket inn frø og planter fra hagelagsmedlemmer. Prosjektet fikk en del utstyr, blant annet en jordfres, av privatpersoner som ville bidra. Det ble etter hvert gode avlinger: Både tomat, agurk, gresskar, squash og urter med mer. Avlingen ble delt ut til venner og bekjente. Alle som var involvert i prosjektet ble invitert til en høstfest med hyggelig samvær, der det ble laget god mat fra de respektive lands kjøkken. Det er usikkert om prosjektet fortsetter i 2017, siden de fleste av flyktningene nå er på vei inn i mer faste ordninger og prosjekter. Men noen kan tenke seg å fortsette hvis muligheten er til stede. Prosjektet på gartneriet var en god måte å sysselsette flykninger straks de er ankommet. Å gå uvirksomme er et dårlig alternativ. Flyktingkoordinator Maciejewska gjorde en kjempeinnsats. Hagelaget fikk også gratis hjelp til å pløye og harve opp det store stykket som ble potetåker. 7 Drangedal hagelag Åge Blomstadli, leder Drangedalsposten 21. april 2016.

8 Andre aktiviteter GARTNERIET PÅ BYGDØ KONGSGÅRD Det gamle gartneriområdet ved Bygdø Kongsgård i Oslo er gjenoppstått og drives av Norsk Folkemuseum. Målet er å bli byens nye grønne møteplass med et allsidig, økologisk hagebruk som synliggjør kretsløpene mellom jord, planter, dyr og menneske. Dette formidles gjennom kurs, seminarer, utstillinger og en egen kafé og butikk. Gartneriet samarbeider tett med forskjellige etater, organisasjoner og frivillige lag og foreninger. Hageselskapet deltar med Grenseløse grønnsaker og urter, som skal bidra til sosial integrering gjennom å skape møteplasser på en likestilt arena. Lokallaget Hageselskapet Bygdøy står for den daglige oppfølgingen av prosjektet. I 2016 mottok de en støtte på kroner fra Sparebankstiftelsen DNB til utvikling av prosjektet. I mai ble det arrangert utplantingsdag i prosjektets parseller. I løpet av sesongen ble det gjort en del erfaringer med koordinering av vedlikeholdet, og høsten 2016 ble det lagt planer for det videre arbeidet. Unikum, Kirkens Bymisjon og Oslo kommunes arbeidsmarkedsbedrift, som allerede har et samarbeid med Gartneriet, skal bidra med grupper der både etniske nordmenn og folk med innvandrerbakgrunn jobber sammen om dyrking og vedlikehold av Grenseløse-parsellene. Høsten 2016 startet planleggingen av en Grenseløse grønnsaker-matfestival i september 2017, hvor det vil bli informasjon om dyrking og servering av matretter med ingredienser fra avlingen. Hageselskapet er også invitert til å bidra med et kapittel om Grenseløse grønnsaker og urter i en bok om Gartneriet på Bygdø Kongsgård, med utgivelse i FOREDRAG I MÅLSELV HAGELAG Farida Ahmadi fra Afghanistan er en av kvinnene fra det innledende prosjektet, og hun medvirker også i boken «Grenseløse grønnsaker og urter», som ble utgitt ved lanseringen av prosjektet i I juli 2016 besøkte hun Målselv hagelag i Troms med foredrag om sin frihetskamp i Afghanistan og hvordan man kan bruke mat for å bygge bro mellom forskjellige kulturer. Ahmadi laget også afghanske retter til de 15 deltakerne som møtte opp. Farida Ahmadi lager afghansk mat i Målselv.