Oppgave: MED3300-1_FYSMED_H18_ORD

Transkript

1 Side 13 av 68 Oppgave: MED3300-1_FYSMED_H18_ORD Del 1: Første sykehistorie. En 50-årig kvinne har vært plaget av smerter i høyre skulder i 6 uker. Hun klarer ikke bruke hånden over skulderhøyde, det er vondt å ligge på skulderen og når hun for eksempel skal ta på bilbelte. Hun er ellers frisk og har ikke vært utsatt for traume. Det er normale funn ved inspeksjon. Ved undersøkelse har hun lett nedsatt kraft, nedsatt glenohumeral bevegelighet både i abduksjon og utadrotasjon. Hun har positivt inneklemmingstegn og smerter ved apprehension test, men generelt smerter i ytterstilling. Noe ømhet ved palpasjon av skuldermuskulaturen. Hvilken klinisk diagnose er mest sannsynlig? Ruptur av supraspinatussenen Subkromiale smerter (impingement syndrom) Myalgi Adhesiv capsulitt (frozen shoulder) Instabilitet Adhesiv capsulitt (frozen shoulder) Del 2: Første sykehistorie. En 50-årig kvinne har vært plaget av smerter i høyre skulder i 6 uker. Hun klarer ikke bruke hånden over skulderhøyde, det er vondt å ligge på skulderen og når hun for eksempel skal ta på bilbelte. Hun er ellers frisk og har ikke vært utsatt for traume. Det er normale funn ved inspeksjon. Ved undersøkelse har hun lett nedsatt kraft, nedsatt glenohumeral bevegelighet både i abduksjon og utadrotasjon. Hun har positivt inneklemmingstegn og smerter ved apprehension test, men generelt smerter i ytterstilling. Noe ømhet ved palpasjon av skuldermuskulaturen. Du konkluderer med at hun har adhesiv capsulitt og gir betennelsesnedsettende tabletter og råd om at hun kan bruke armen til det hun klarer. Hun har like vondt etter noe 4 uker. Du undersøker henne på nytt med samme funn som før. Du rekvirerer røntgen av skulderen. Røntgenbildet er vist nedenfor, frontal projeksjon. Det er normalt utseende av glenohumeralleddet og acromioclavicularleddet. Du finner en liten, patologisk forandring som kan ha sammenheng med pasientens plager, men ikke behøver å ha det.

2 Side 14 av 68 Hvilken forandring er det og i hvilken struktur sitter den? En liten forkalkning (3p) i supraspinatussenens (2p) feste (1p) Del 3: Andre sykehistorie. En 40-årig mann har fått vondt i ryggen med utstråling til høyre hofte. De har ikke blitt særlig bedre etter 6 uker. Han har ikke problemer med vannlatning og avføring. Han har heller ingen problemer med å gå, men smerten kommer hvis han sparker fra og kan stråle helt ned i foten. Ved undersøkelsen finner du normal hælgang, negativ Lasegue, normal kraft ved plantarfleksjon og nedsatt sensibilitet mellom 4. og 5. tå. Hvilken nerverot er mest sannsynlig affisert? L3 L4 L5

3 Side 15 av 68 S1 L5 Del 4: Andre sykehistorie. En 40-årig mann har fått vondt i ryggen med utstråling til høyre hofte. De har ikke blitt særlig bedre etter 6 uker. Han har ikke problemer med vannlatning og avføring. Han har heller ingen problemer med å gå, men smerten kommer hvis han sparker fra og kan stråle helt ned i foten. Ved undersøkelsen finner du normal hælgang, negativ Lasegue, normal kraft ved plantarfleksjon og nedsatt sensibilitet mellom 4. og 5. tå. Du rekvirerer MR. Sett navn på strukturene A-C. A [Nedtrekkliste] B [Nedtrekkliste] C [Nedtrekkliste] Nedtrekkliste: Benpåleiring Ligament Nerverot Skiveprolaps Spinalarterie Spinalkanalen Tumor A = Nerverot B = Skiveprolaps C = Spinalkanalen

4 Side 16 av 68 Del 5: Andre sykehistorie. En 40-årig mann har fått vondt i ryggen med utstråling til høyre hofte. De har ikke blitt særlig bedre etter 6 uker. Han har ikke problemer med vannlatning og avføring. Han har heller ingen problemer med å gå, men smerten kommer hvis han sparker fra og kan stråle helt ned i foten. Ved undersøkelsen finner du normal hælgang, negativ Lasegue, normal kraft ved plantarfleksjon og nedsatt sensibilitet mellom 4. og 5. tå. Du rekvirerer MR. MR viste en prolaps med affeksjon av høyre L5 rot. Etter 10 uker er imidlertid pasienten bedre, men lurer på om det er tilrådelig med operasjon. Hva bør du anbefale? Gi ham medisin (gabapentin) for å lindre de utstrålende smertene og si at det overveiende sannsynlig vil gå bra uten operasjon, men vurdere på nytt etter 4 uker Operasjon så fort som mulig fordi det er fare for at L5 nerveroten kan bli varig skadet og gi varige plager Gi ham råd om å være normalt aktiv så mye han kan og at det overveiende sannsynlig vil gå bra uten operasjon, men vurdere på nytt etter 4 uker Gi råd om å være forsiktig med ryggen, være minst mulig aktiv og avvente vurdering for operasjon i 4 uker Gi ham råd om å være normalt aktiv så mye han kan og at det overveiende sannsynlig vil gå bra uten operasjon, men vurdere på nytt etter 4 uker

5 Oppgave: MED3300-1_NYRE_H18_ORD Del 1: Pasienten er en 35 år gammel mann, som har hatt diagnosen diabetes i 3 år, tidligere dårlig regulert. Han har også kjent høyt blodtrykk de siste 2 år og nylig påvist nedsatt nyrefunksjon. Pasienten er henvist til nyremedisinsk poliklinikk. Han er i god almenntilstand. Røyker ca. 10 sigaretter daglig. Han bruker følgende medikamenter: kalsiumantagonist: nifedipin depot (Adalat Oros) 60 mg x 1, betaadrenerg reseptorantagonist: metoprolol depot 25 mg x 1, sløyfediuretika: bumetanid (Burinex) 2 mg x 2 og kort- og langtidsvirkende insulin. Laboratorieprøver tatt på nyrepoliklinikken: B-Hgb 10,4 g/100ml (13,4-17,0) P-kreatinin 171 µmol/l (60-105) P-karbamid 12,5 mmol/l (3,2-8,1) egfr 44 ml/min/1,73m 2 (>90) P-natrium 138 mmol/l ( ) P-kalium 6,0 mmol/l (3,5-4,4) P-albumin 25 g/l (36-48) P-kolesterol 5,5 mmol/l (3,3-6,9) B-HbA1c 54 mmol/mol (7,1 %) (20-42 mmol/mol (4,0-6,0 %) Normale serologiske (hepatitt B, C,HIV) og immunologiske (antinukleære antistoff (ANA), anti-nøytrofilt cytoplasma-antistoff (ANCA), antistoff mot glomerulær basalmembran (Anti-GBM)) tester. Klinisk undersøkelse på nyrepoliklinikken: Høyde 178 cm, vekt 85 kg, blodtrykk 155/85 mmhg, cor/pulm uten anmerkning, ingen ødemer. Urin stiks: glukose 2+, hemoglobin 1+, albumin 3+, ellers normale funn. Urin mikro: hyaline og kornede sylindre ellers ingen funn. Hvordan kan du på enkleste måte kvantitere pasientens albuminuri? Samle døgnurin og sende til laboratoriet for kvantitering av albumin Måle albumin/kreatinin ratio i blodet Måle albumin/kreatinin ratio i morgenurin Mikroskopere urinen Måle albumin/kreatinin ratio i morgenurin Spørsmål 2: Pasientens blodtrykk bør behandles bedre. Hvilket livstilforslag mener du kan ha best effekt på blodtrykket? Spise mindre fosfatholdig kost Spise mindre salt i kosten Slutte å røyke Drikke mindre væske Spise mindre salt i kosten

6 Side 48 av 68 Del 2: Pasienten er en 35 år gammel mann, som har hatt diagnosen diabetes i 3 år, tidligere dårlig regulert. Han har også kjent høyt blodtrykk de siste 2 år og nylig påvist nedsatt nyrefunksjon. Pasienten er henvist til nyremedisinsk poliklinikk. Han er i god almenntilstand. Røyker ca. 10 sigaretter daglig. Han bruker følgende medikamenter: kalsiumantagonist: nifedipin depot (Adalat Oros) 60 mg x 1, beta-adrenerg reseptorantagonist: metoprolol depot 25 mg x 1, sløyfediuretika: bumetanid (Burinex) 2 mg x 2 og kort- og langtidsvirkende insulin. Laboratorieprøver tatt på nyrepoliklinikken: B-Hgb 10,4 g/100ml (13,4-17,0) P-kreatinin 171 µmol/l (60-105) P-karbamid 12,5 mmol/l (3,2-8,1) egfr 44 ml/min/1,73m 2 (>90) P-natrium 138 mmol/l ( ) P-kalium 6,0 mmol/l (3,5-4,4) P-albumin 25 g/l (36-48) P-kolesterol 5,5 mmol/l (3,3-6,9) B-HbA1c 54 mmol/mol (7,1 %) (20-42 mmol/mol (4,0-6,0 %) Normale serologiske (hepatitt B, C,HIV) og immunologiske (antinukleære antistoff (ANA), anti-nøytrofilt cytoplasmaantistoff (ANCA), antistoff mot glomerulær basalmembran (Anti-GBM)) tester. Klinisk undersøkelse på nyrepoliklinikken: Høyde 178 cm, vekt 85 kg, blodtrykk 155/85 mmhg, cor/pulm uten anmerkning, ingen ødemer. Urin stiks: glukose 2+, hemoglobin 1+, albumin 3+, ellers normale funn. Urin mikro: hyaline og kornede sylindre ellers ingen funn. Pasientens albuminuri kvantiteres med albumin/kreatinin ratio i spot morgenurin og er 393 mg/mmol. Pasienten får beskjed om saltreduksjon i kosten, fordi salt kan bidra til høyt blodtrykk hos pasienter med redusert nyrefunksjon. Siden pasienten har høy kalium på 6,0 mmol/l er det ikke tilrådelig å gi aldosteronantagonist, ACE-hemmer eller angiotensin reseptor blokker. En alfa-adrenerg reseptorantagonist kan derfor være et godt alternativ her. Spørsmål 2: Hva mangler i urin mikroskopifunnet for at dette skal kunne sies å være et nefrittsediment? Røde blodlegemer Vokssylindre Hvite blodlegemer Hvite blodlegemesylindre Røde blodlegemer Spørsmål 3: Hvilken tilleggsanalyse mener du er viktigst å rekvirere for å vurdere årsaker til pasientens hyperkalemi? Plasma kalsium Venøs ph Arteriell partialtrykk for CO 2 PTH (parathyroideahormon) Venøs ph

7 Side 49 av 68 Del 3: Pasienten er en 35 år gammel mann, som har hatt diagnosen diabetes i 3 år, tidligere dårlig regulert. Han har også kjent høyt blodtrykk de siste 2 år og nylig påvist nedsatt nyrefunksjon. Pasienten er henvist til nyremedisinsk poliklinikk. Han er i god almenntilstand. Røyker ca. 10 sigaretter daglig. Han bruker følgende medikamenter: kalsiumantagonist: nifedipin depot (Adalat Oros) 60 mg x 1, beta-adrenerg reseptorantagonist: metoprolol depot 25 mg x 1, sløyfediuretika: bumetanid (Burinex) 2 mg x 2 og kort- og langtidsvirkende insulin. Laboratorieprøver tatt på nyrepoliklinikken: B-Hgb 10,4 g/100ml (13,4-17,0) P-kreatinin 171 µmol/l (60-105) P-karbamid 12,5 mmol/l (3,2-8,1) egfr 44 ml/min/1,73m 2 (>90) P-natrium 138 mmol/l ( ) P-kalium 6,0 mmol/l (3,5-4,4) P-albumin 25 g/l (36-48) P-kolesterol 5,5 mmol/l (3,3-6,9) B-HbA1c 54 mmol/mol (7,1 %) (20-42 mmol/mol (4,0-6,0 %) Normale serologiske (hepatitt B, C,HIV) og immunologiske (antinukleære antistoff (ANA), anti-nøytrofilt cytoplasmaantistoff (ANCA), antistoff mot glomerulær basalmembran (Anti-GBM)) tester. Klinisk undersøkelse på nyrepoliklinikken: Høyde 178 cm, vekt 85 kg, blodtrykk 155/85 mmhg, cor/pulm uten anmerkning, ingen ødemer. Urin stiks: glukose 2+, hemoglobin 1+, albumin 3+, ellers normale funn. Urin mikro: hyaline og kornede sylindre ellers ingen funn. Pasientens albuminuri kvantiteres med albumin/kreatinin ratio i spot morgenurin og er 393 mg/mmol. Pasienten får beskjed om saltreduksjon i kosten, fordi salt kan bidra til høyt blodtrykk hos pasienter med redusert nyrefunksjon. Siden pasienten har høy kalium på 6,0 mmol/l er det ikke tilrådelig å gi aldosteronantagonist, ACE-hemmer eller angiotensin reseptor blokker. En alfa-adrenerg reseptorantagonist kan derfor være et godt alternativ her. Pasienten har ikke ødemer og oppfyller derfor ikke de diagnostiske kriterier for nefrotisk syndrom, dessuten er hans kolesterolverdier heller ikke så høye som de ofte er ved et nefrotisk syndrom. I et nefrittsediment skal det være flere røde blodlegemer enn normalt og kornede sylindre. De røde er ofte dysmorfe/glomerulære. Det er viktig å finne ut om pasienten er acidotisk fordi korrigering av acidosen kan bidra til å normalisere kalium. Hvordan kan man forklare sammenhengen mellom metabolsk acidose og høy kalium? 1-2 linjer. Positivt ladede H+ ioner fortrenger positivt ladede K+ ioner fra cellene og ut i ekstracellulærvæsken (6p) Spørsmål 2: Hvordan behandler vi metabolsk acidose hos en pasient med kronisk nyresykdom i stadium 3 og 4? Med glucose/insulin Med bikarbonat Med beta-adrenerg blokkade Med diuretika Med bikarbonat Spørsmål 3: Hvilken nyresykdom antar du er mest sannsynlig hos denne pasienten? Interstitiell nefritt Akutt glomerulonefritt Diabetisk nefropati Minimal change Diabetisk nefropati

8 Side 50 av 68 Del 4: Pasienten er en 35 år gammel mann, som har hatt diagnosen diabetes i 3 år, tidligere dårlig regulert. Han har også kjent høyt blodtrykk de siste 2 år og nylig påvist nedsatt nyrefunksjon. Pasienten er henvist til nyremedisinsk poliklinikk. Han er i god almenntilstand. Røyker ca. 10 sigaretter daglig. Han bruker følgende medikamenter: kalsiumantagonist: nifedipin depot (Adalat Oros) 60 mg x 1, beta-adrenerg reseptorantagonist: metoprolol depot 25 mg x 1, sløyfediuretika: bumetanid (Burinex) 2 mg x 2 og kort- og langtidsvirkende insulin. Laboratorieprøver tatt på nyrepoliklinikken: B-Hgb 10,4 g/100ml (13,4-17,0) P-kreatinin 171 µmol/l (60-105) P-karbamid 12,5 mmol/l (3,2-8,1) egfr 44 ml/min/1,73m 2 (>90) P-natrium 138 mmol/l ( ) P-kalium 6,0 mmol/l (3,5-4,4) P-albumin 25 g/l (36-48) P-kolesterol 5,5 mmol/l (3,3-6,9) B-HbA1c 54 mmol/mol (7,1 %) (20-42 mmol/mol (4,0-6,0 %) Normale serologiske (hepatitt B, C,HIV) og immunologiske (antinukleære antistoff (ANA), anti-nøytrofilt cytoplasmaantistoff (ANCA), antistoff mot glomerulær basalmembran (Anti-GBM)) tester. Klinisk undersøkelse på nyrepoliklinikken: Høyde 178 cm, vekt 85 kg, blodtrykk 155/85 mmhg, cor/pulm uten anmerkning, ingen ødemer. Urin stiks: glukose 2+, hemoglobin 1+, albumin 3+, ellers normale funn. Urin mikro: hyaline og kornede sylindre ellers ingen funn. Pasientens albuminuri kvantiteres med albumin/kreatinin ratio i spot morgenurin og er 393 mg/mmol. Pasienten får beskjed om saltreduksjon i kosten, fordi salt kan bidra til høyt blodtrykk hos pasienter med redusert nyrefunksjon. Siden pasienten har høy kalium på 6,0 mmol/l er det ikke tilrådelig å gi aldosteronantagonist, ACE-hemmer eller angiotensin reseptor blokker. En alfa-adrenerg reseptorantagonist kan derfor være et godt alternativ her. Pasienten har ikke ødemer og oppfyller derfor ikke de diagnostiske kriterier for nefrotisk syndrom, dessuten er hans kolesterolverdier heller ikke så høye som de ofte er ved et nefrotisk syndrom. I et nefrittsediment skal det være flere røde blodlegemer enn normalt og kornede sylindre. De røde er ofte dysmorfe/glomerulære. Det er viktig å finne ut om pasienten er acidotisk fordi korrigering av acidosen kan bidra til å normalisere kalium. H+-ionene fortrenger de positivt ladede kaliumionene fra cellene og ut i ekstracellulærvæsken. Metabolsk acidose i CKD stadium 3-4 behandles med bikarbonat. Interstitiell nefritt er usannsynlig pga. nefrotisk albuminuri og manglende hvite blodlegemer og blodlegemesylindre i urinen. Akutt glomerulonefritt er lite sannsynlig pga. manglende røde blodlegemer i urinen. Minimal change er usannsynlig pga. manglende ødemer og høy P-kreatinin. Diabetisk nefropati er derfor mest nærliggende, selv om pasienten kun er 35 år gammel. Nyrebiopsi viste diabetisk nefropati. Hvilket av biopsifunnene under er typisk for diabetisk nefropati? Uttalte fotprosessfusjoner Interstitiell fibrose Cellulære halvmåner Nodulær glomerulær sklerose Nodulær glomerulær sklerose Spørsmål 2: Hva er viktigst for å bremse forverringen av en etablert diabetisk nefropati? Proteinfattig kost og god blodsukkerkontroll Proteinfattig kost og god blodtrykkskontroll God blodtrykkskontroll og redusere proteinuri medikamentelt Saltfattig kost og god blodtrykkskontroll God blodtrykkskontroll og redusere proteinuri medikamentelt

9 Side 51 av 68 Spørsmål 3: Hva er det første tegnet på diabetisk nefropati ved type 1-diabetes? Blodtrykket stiger Økt albuminutskillelse i urin Kreatininstigning til over normalområdetfor pasienten Fall i serum albumin Økt albuminutskillelse i urin Del 5: Pasienten er en 35 år gammel mann, som har hatt diagnosen diabetes i 3 år, tidligere dårlig regulert. Han har også kjent høyt blodtrykk de siste 2 år og nylig påvist nedsatt nyrefunksjon. Pasienten er henvist til nyremedisinsk poliklinikk. Han er i god almenntilstand. Røyker ca. 10 sigaretter daglig. Han bruker følgende medikamenter: kalsiumantagonist: nifedipin depot (Adalat Oros) 60 mg x 1, beta-adrenerg reseptorantagonist: metoprolol depot 25 mg x 1, sløyfediuretika: bumetanid (Burinex) 2 mg x 2 og kort- og langtidsvirkende insulin. Laboratorieprøver tatt på nyrepoliklinikken: B-Hgb 10,4 g/100ml (13,4-17,0) P-kreatinin 171 µmol/l (60-105) P-karbamid 12,5 mmol/l (3,2-8,1) egfr 44 ml/min/1,73m 2 (>90) P-natrium 138 mmol/l ( ) P-kalium 6,0 mmol/l (3,5-4,4) P-albumin 25 g/l (36-48) P-kolesterol 5,5 mmol/l (3,3-6,9) B-HbA1c 54 mmol/mol (7,1 %) (20-42 mmol/mol (4,0-6,0 %) Normale serologiske (hepatitt B, C,HIV) og immunologiske (antinukleære antistoff (ANA), anti-nøytrofilt cytoplasmaantistoff (ANCA), antistoff mot glomerulær basalmembran (Anti-GBM)) tester. Klinisk undersøkelse på nyrepoliklinikken: Høyde 178 cm, vekt 85 kg, blodtrykk 155/85 mmhg, cor/pulm uten anmerkning, ingen ødemer. Urin stiks: glukose 2+, hemoglobin 1+, albumin 3+, ellers normale funn. Urin mikro: hyaline og kornede sylindre ellers ingen funn. Pasientens albuminuri kvantiteres med albumin/kreatinin ratio i spot morgenurin og er 393 mg/mmol. Pasienten får beskjed om saltreduksjon i kosten, fordi salt kan bidra til høyt blodtrykk hos pasienter med redusert nyrefunksjon. Siden pasienten har høy kalium på 6,0 mmol/l er det ikke tilrådelig å gi aldosteronantagonist, ACE-hemmer eller angiotensin reseptor blokker. En alfa-adrenerg reseptorantagonist kan derfor være et godt alternativ her. Pasienten har ikke ødemer og oppfyller derfor ikke de diagnostiske kriterier for nefrotisk syndrom, dessuten er hans kolesterolverdier heller ikke så høye som de ofte er ved et nefrotisk syndrom. I et nefrittsediment skal det være flere røde blodlegemer enn normalt og kornede sylindre. De røde er ofte dysmorfe/glomerulære. Det er viktig å finne ut om pasienten er acidotisk fordi korrigering av acidosen kan bidra til å normalisere kalium. H+-ionene fortrenger de positivt ladede kaliumionene fra cellene og ut i ekstracellulærvæsken. Metabolsk acidose i CKD stadium 3-4 behandles med bikarbonat. Interstitiell nefritt er usannsynlig pga. nefrotisk albuminuri og manglende hvite blodlegemer og blodlegemesylindre i urinen. Akutt glomerulonefritt er lite sannsynlig pga. manglende røde blodlegemer i urinen. Minimal change er usannsynlig pga. manglende ødemer og høy P-kreatinin. Diabetisk nefropati er derfor mest nærliggende, selv om pasienten kun er 35 år gammel. B-HbA1C er målt hos denne pasienten. Hva er HbA1C? Hemoglobin med en mutasjon i alfakjeden Føtalt hemoglobin Glykert hemoglobin Glykosylert hemoblobin Glykert hemoglobin

10 Side 52 av 68 Spørsmål 2: Hva slags materiale kan brukes til å måle HbA1C? (2 riktige) EDTA blod EDTA plasma Serum Sitrat plasma Sitrat blod EDTA blod Sitrat blod Spørsmål 3: Mange kjemiske legemidler er svake baser og dette er av betydning ved renal ekskresjon og reabsorbsjon i nyretubuli. Hvilket av følgende påstand om basiske legemidler er mest riktig? Ved fysiologisk ph (ph=7) er et basisk legemiddel (pka=10) ikke-ionisert og dette fremmer passiv reabsorpsjon Ved fysiologisk ph (ph=7) er et basisk legemiddel (pka=10) ikke-ionisert og dette fremmer IKKE passiv reabsorpsjon Ved fysiologisk ph (ph=7) er et basisk legemiddel (pka=10) ionisert og dette fremmer passiv reabsorpsjon Ved fysiologisk ph (ph=7) er et basisk legemiddel (pka=10) ionisert og dette fremmer IKKE passiv reabsorpsjon Ved fysiologisk ph (ph=7) er et basisk legemiddel (pka=10) ionisert og dette fremmer IKKE passiv reabsorpsjon

11 Oppgave: MED3300-1_UROLOGI_H18_ORD Del 1: En 65 år gammel mann oppsøker deg som er pasientens fastlege. Han har over lengre tid utviklet plager med vannlatingen. Han beskriver at strålen har blitt svakere og han har noen ganger vært redd for at det skulle stoppe helt opp. Han har nokturi x1. Han synes dette er plagsomt og ønsker behandling. Du gjør en klinisk undersøkelse inkludert digital rektal eksplorasjon (DRE) av prostata. Hva vurderer du ved palpasjon av prostata? 1. Størrelse (2p) 2. Avgrensning/symmetri/midtfure (2p) 3. Konsistens/knuter/tumor? (2p) Spørsmål 2: Hva gjør du videre? 2 riktige. Rekvirerer MR prostata Rekvirerer blodprøver inkludert PSA Tar en urinprøve for urinstiks undersøkelse Henviser til utredning hos urolog Rekvirerer CT urografi Rekvirerer ultralyd av nyrer og blære Rekvirerer blodprøver inkludert PSA Tar en urinprøve for urinstiks undersøkelse Del 2: En 65 år gammel mann oppsøker deg som er pasientens fastlege. Han har over lengre tid utviklet plager med vannlatingen. Han beskriver at strålen har blitt svakere og han har noen ganger vært redd for at det skulle stoppe helt opp. Han har nokturi x1. Han synes dette er plagsomt og ønsker behandling. Klinisk undersøkelse av abdomen er upåfallende. Prostata palperes velavgrenset, symmetrisk, av fast elastisk konsistens og uten knuter. Prostata er ikke forstørret. Urinstiks er negativ. PSA måles til 2,5 ug/l (ref. <4,0 ug/l). Kreatinin 90 (ref µmol/l), egfr >60 ml/min/1,73cm 2, hgb 14,6 g/dl. Pasienten møter til neste time for å få blodprøvesvaret. Han har ført en miksjonsliste over 3 døgn. Han har gjennomsnittlig miksjonsvolum på 250 ml ( ml) og 7 miksjoner per døgn. Han opplever ikke lekkasje eller uvanlig trang ved vannlatingen. Pasienten har hørt om medikamentell behandling av vannlatingsplager og lurer på om dette kan være aktuelt for han.

12 Side 68 av 68 Del 3: En 65 år gammel mann oppsøker deg som er pasientens fastlege. Han har over lengre tid utviklet plager med vannlatingen. Han beskriver at strålen har blitt svakere og han har noen ganger vært redd for at det skulle stoppe helt opp. Han har nokturi x1. Han synes dette er plagsomt og ønsker behandling. Klinisk undersøkelse av abdomen er upåfallende. Prostata palperes velavgrenset, symmetrisk, av fast elastisk konsistens og uten knuter. Prostata er ikke forstørret. Urinstiks er negativ. PSA måles til 2,5 ug/l (ref. <4,0 ug/l). Kreatinin 90 (ref µmol/l), egfr >60 ml/min/1,73cm 2, hgb 14,6 g/dl. Pasienten møter til neste time for å få blodprøvesvaret. Han har ført en miksjonsliste over 3 døgn. Han har gjennomsnittlig miksjonsvolum på 250 ml ( ml) og 7 miksjoner per døgn. Han opplever ikke lekkasje eller uvanlig trang ved vannlatingen. Pasienten har hørt om medikamentell behandling av vannlatingsplager og lurer på om dette kan være aktuelt for han.du skriver en resept på Tamsulosin (Omnic ). Hva er de mest vanlige bivirkninger av Tamsulosin (Omnic )? 2 riktige. Urinretensjon Munntørrhet Retrograd ejakulasjon Redusert libido/potens Postural hypotensjon Økt blødningstendens Håravfall Retrograd ejakulasjon Postural hypotensjon Del 4: En 65 år gammel mann oppsøker deg som er pasientens fastlege. Han har over lengre tid utviklet plager med vannlatingen. Han beskriver at strålen har blitt svakere og han har noen ganger vært redd for at det skulle stoppe helt opp. Han har nokturi x1. Han synes dette er plagsomt og ønsker behandling. Klinisk undersøkelse av abdomen er upåfallende. Prostata palperes velavgrenset, symmetrisk, av fast elastisk konsistens og uten knuter. Prostata er ikke forstørret. Urinstiks er negativ. PSA måles til 2,5 ug/l (ref. <4,0 ug/l). Kreatinin 90 (ref µmol/l), egfr >60 ml/min/1,73cm 2, hgb 14,6 g/dl. Pasienten møter til neste time for å få blodprøvesvaret. Han har ført en miksjonsliste over 3 døgn. Han har gjennomsnittlig miksjonsvolum på 250 ml ( ml) og 7 miksjoner per døgn. Han opplever ikke lekkasje eller uvanlig trang ved vannlatingen. Pasienten har hørt om medikamentell behandling av vannlatingsplager og lurer på om dette kan være aktuelt for han. Du skriver en resept på Tamsulosin (Omnic ). Du informerer pasienten om at retrograd ejakulasjon og postural hypotensjon er vanlige bivirkninger av Tamsulosin og avtaler en kontrolltime om ca. 8 uker. Pasienten oppsøker deg akutt etter 6 uker. Han har i løpet av 2 dager utviklet smerter svarende til høyre testikkel. Ved klinisk undersøkelse er det en øm oppfyllning i høyre skrotalhalvdel, ca. dobbel så stor som venstre testikkel. Hva er den mest sannsynlige diagnosen? Testistorsjon Testikkelinfarkt Bivirkning av Tamsulosin Epididymitt Hydrocele testis Spermatocele Epididymitt