Er det sant? med undertittel Å sette verdenskartet på Trondheim - et prosjekt i samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer for 8.trinn.

Transkript

1 Lærerveiledning til prosjektet Er det sant? med undertittel Å sette verdenskartet på Trondheim - et prosjekt i samarbeid mellom arkiv, bibliotek og museer for 8.trinn. Lærerveiledningen inneholder informasjon om tanker bak, og selve gjennomføringen av prosjektet Er det sant?. Det er viktig at læreren forbereder seg på forhånd, leser praktisk informasjon og informerer elevene om hva de skal være med på. På arkivet/ biblioteket/ museet vil elevene selv forske på 12 ulike temaer. Tilbake på skolen anbefaler vi at læreren følger opp arbeidet slik at elevene får redegjøre for hverandre og for læreren hva de har vært med på og hva de har kommet fram til. Det er opp til læreren i samarbeid med eleven å bestemme hvilken form elevene skal bruke for sin redegjørelse digitale fortellinger, Power point, rollespill etc. kan være gode metoder. Kort om prosjektet Prosjektet Er det sant? med undertittelen Å sette verdenskartet på Trondheim ønsker å gi elevene en innføring i kunsten å bruke historiske kilder. Samtidig setter vi søkelys på hva utenlandske impulser og innvandring har betydd for Trondheim fra 1700-tallet og fram til Prosjektet er arrangert av Statsarkivet i Trondheim i et samarbeid med NTNU Universitetsbiblioteket, Trondheim folkebibliotek, Fylkesbiblioteket i Sør-Trøndelag, 1

2 Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, Jødisk museum, Sverresborg Trøndelag folkemuseum v/ Trondhjems sjøfartsmuseum, Trondheim kunstmuseum og Trondheim kommune - Den kulturelle skolesekken. Prosjektet er økonomisk støttet av ABM-utvikling. Praktisk informasjon Elevene møter opp kl på Folkebiblioteket i Trondheim, Peter Egges plass (Baksiden). Her skjer følgende: Vi går inn i foajeen og der deles elevene i tre grupper (rød, grønn, blå). Det blir ca. 10 elever på hver fargegruppe. Læreren følger en av gruppene - der det er størst behov. Hver fargegruppe får tildelt en guide/pedagog som skal være sammen med gruppen hele dagen. Hver gruppe får også tildelt et kart der noen plasser i byen er markert. Disse plassene skal senere oppsøkes. Gruppeinndeling Elevene skal arbeide i grupper på to (3 om nødvendig)elever. Det er viktig at læreren deler elevene inn i grupper før de ankommer Folkebiblioteket - både i tomannsgrupper og i tre fargegrupper blå, rød og grønn. 4 tomannsgrupper (ca. 10 elever) vil ved oppstart på Folkebiblioteket bli plassert i gruppe blå. Ytterligere 4 tomannsgrupper utgjør gruppe rød og de siste 4 tomannsgruppene vil danne gruppe grønn. De tre fargegruppene kommer til å arbeide på hver sin institusjon i løpet av dagen. Les mer nedenfor om elever med spesielle behov. 2

3 Gjennomføring Gruppene gir seg nå ut på vandring i byen (med sin pedagog) for å oppsøke 4 av plassene som er markert på kartet. På disse plassene finner de et skilt med en historisk påstand. Påstanden handler om noe som har skjedd på dette stedet i fortiden. Arbeidsgruppene (med 2-3 elever) fordeler seg slik at hver arbeidsgruppe får én påstand å jobbe med, og vi går samlet til de ulike stedene. Elevene kan gjerne ha med fotoapparat og fotografere huset der deres påstand ble funnet. Bildet kan senere brukes i redegjørelsen for klassen. Etter at alle påstander er funnet går gruppen sammen med sin pedagog til et forskningslaboratorium. Disse ligger i Folkebiblioteket, Trondhjems sjøfartsmuseum og Arkivsenteret på Dora. Her skal elevene forske på egen hånd i kilder fra arkiv, bibliotek og museer om påstanden som de fant. Elevene vil få mulighet til å arbeide med primærkilder (gamle dokumenter og gjenstander) som de ellers sjelden har tilgang til i skolen. De lærer også å bruke litteratur, gamle aviser, bilder og Internett. Elevene skal prøve å finne ut om påstanden de fant stemmer, og de lærer samtidig mye om både historie og kildebruk. 3

4 Fotografering Elevene oppfordres til å bruke fotoapparat også i forskningsarbeidet, slik at de kan fotografere både kilder og forskningsprosessen til bruk i redegjørelsen etterpå! Dersom elevene ikke har fotoapparat kan de få bilder av kildene tilsendt fra oss. Hjemreise Ved dagens slutt, kl samles elevgruppene igjen på Folkebiblioteket dit de går sammen med sin pedagog. Her fra reiser de sammen med læreren tilbake til skolen, senest Etterarbeid Tilbake i klasserommet skal elevene forberede og legge frem for resten av klassen hva de har funnet ut. Metode for fremføring kan både være muntlig, gjennom bruk av Power Point, DST, rollespill eller lignende. Dette kan læreren/elevene selv få velge. Ved denne gjennomgangen vil 12 forskjellige historier som har å gjøre med Trondheims kontakter med utlandet og innvandring gjennom tidene blir fortalt. Her vil både lærere og elever lære mye nytt og spennende. Elevene bør her få mulighet til å fortelle ganske fritt det er altså ikke meningen at de skal lese opp svarene fra oppgavene de fikk. Noen hovedpunkter bør imidlertid være med: - Hva var påstanden? - Hvor i byen fant du skiltet med påstanden? Hva er i bygningen der du fant skiltet i dag? 4

5 - Nevn noen ting/hendelser/fakta som du fant ut mens du forsket i kildene, som du syns var interessant? - Stemte påstanden på skiltet? - Hvilke kilder brukte du for å bevise det? - Har du lært noe om historisk forskning, om bruk av kilder, om arkiv/bibliotek/museum som du ikke visste fra før? Dersom elevene ønsker å benytte seg av oppgavearket når de forbereder framføringen, så finner de den på Internett på under fanen faktaark. Eksklusivt tilbud: Ett klassetrinn (maks 100 elever) kan melde seg på workshop med kunstnerne Øran Aas og Catrhine Dahl som i løpet av en uke kommer ut til skolen og hjelper elevene med å bearbeide sine forskningsresultater i kunstnerlig form. Les mer på Workshopen gis i uke 42. Kunstnerne Cathrine Dahl og Ørjan Aas. Ikke glem matpakken! For at elevene skal ha energi gjennom hele dagen, med byvandring og forskningsarbeid, er det svært viktig at elevene har med matpakke! Minn dem på dette på forhånd! Elever med spesielle behov 5

6 Vi anbefaler at elever som har problemer med å gå lange strekninger eller har andre spesielle behov plasseres i den gruppen som skal ha Trondheim folkebibliotek som arbeidssted (forskningslaboratorium) gruppe Blå. Her kan opplegget tilpasses noe. Ta i så fall kontakt med Folkebiblioteket på forhånd: Trine Myhr trine.myhr@trondheim.kommune.no tel eller Einar Rædergård einar.raedergard@trondheim.kommune.no tel Er det sant? og Kunnskapsløftet: Et viktig mål med prosjektet er å gi elevene lyst til å arbeide videre med historie. Ved og levendegjøre historien og gi ekskusjonsbasert undervisningsopplegg som tar utgangspunkt i elevens nysgjerrighet ønsker vi å øke motivasjonen for historiefaget. Undervisningsopplegget er tilpasset 8.trinn og læringsmålene for alderstrinnet i Kunnskapsløftet. Vi viser til utdrag fra læreplanverket, med eksempler på hvordan opplegget kan bidra til måloppnåelse i de enkelte fag. Læreplanene som er mest relevante i forhold til tematikken som tas opp i Er det sant? er primært læreplanen for Samfunnsfag og Norsk. Kompetansemål i samfunnsfag etter 10. årstrinn (Samfunnsfag årstrinn) Elevene skal søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt Kompetansemål i norsk etter 10. årstrinn (NOR1Z32 - Norsk årstrinn) bruke tekster hentet fra bibliotek, Internett og massemedier på en kritisk måte, drøfte tekstene og referere til benyttede kilder orientere seg i store tekstmengder for å finne relevant informasjon lese kritisk og vurdere teksters troverdighet gjenkjenne ulike måter å argumentere på i tekster 6

7 begrunne egne tekstvalg med utgangspunkt i egne lesepreferanser og formålet med lesingen bruke oppslagsverk og ordbøker bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett Teori og metode I prosjektet Er det sant lærer elevene gjennom å forske selv. De får bruke kreative evner og tankevirksomhet, og historie blir mer håndfast når de får bruke originalmateriale. Læringen er basert på John Deweys teorier om Learning by doing. I korte trekk vil dette si at læring skjer gjennom handling og elevaktivitet og ikke bare gjennom mekanisk kunnskapsinnhenting. Elevene skal søkje etter og velje ut kjelder, vurdere dei kritisk og vise korleis ulike kjelder kan framstille historia ulikt Denne setningen hentet ut fra Kunnskapsløftet i Samfunnskunnskap for årstrinn har vi brukt som utgangspunkt for prosjektet Er det sant?. Av erfaring er dette et punkt som ofte er forsømt i undervisningen. Vi har hatt mange ungdommer på besøk, og når vi spør hva kilder er, svarer de Internett. Og når vi spør hvordan den som har skrevet deres lærebok i historie virkelig kan vite alt som står der, så har 7

8 de ingen svar. Noen sier noen har fortalt det, eller i beste fall han har vel lest det i en bok. Om kilder og kildekritikk vet de svært lite. Dette har vi et ønske om å gjøre noe med. I prosjektet Er det sant lærer elever på 8. trinn seg å forske på egen hånd i kilder fra arkiv, bibliotek og museer. Formålet med prosjektet er å gi elevene en innføring i bruk av historiske kilder og gi dem en første innføring i kildekritikk. Samtidlig lærer elevene om sin egen lokalhistorie på en praktisk og morsom måte. Prosjektet vil gi elevene innsikt i hva innvandring og utenlandske impulser har betydd for Trondheim gjennom tidene og vil gi elevene nytt perspektiv på Trondheim sin plass i verden. På denne måte kan vi øke elevene sin historiebevissthet. Huskeliste ta med Elevene bør ta med seg: Matpakke + drikke Skrivepapir og blyant Fotoapparat (en per tomannsgruppe) dersom man har Har du spørsmål? Ta kontakt med Ann Kristin Eide Maria Press Trine Myhr Einar Rædergård Kjerstin Myren Bjelland Marie Jakobsen

9 Kilder Braanaas, Nils Dramapedagogisk historie og teori, Trondheim 1999 Lund, Erik Historiedidaktikk- en håndbok for studenter og lærere, Oslo 2006 Kunnskapsløftet 9