Behandling: Fylkesordfører refererte til rammen rundt interpellasjoner ved å vise til reglement for fylkestinget 19a.

Transkript

1 SAKSPROTOKOLL Utvalg: Fylkestinget Møtedato: Utvalgssak: 1/17 Resultat: Arkivsak: 17/ Tittel: INTERPELLASJONER Behandling: Fylkesordfører refererte til rammen rundt interpellasjoner ved å vise til reglement for fylkestinget 19a. Vedtak: Interpellasjon nr. 1: Representanten Karlsen, FRP, fremmet interpellasjon vedr. regionreformen kl Da har regjeringen bestemt mye i forhold til regionreformen, og vi er nå i sluttfasen. Før påske skal proposisjon overleveres fra regjeringen, og i juni skal den behandles av Stortinget. Det skal tas stilling til om Nord-Norge skal være en, eller to regioner. Alle har nå mulighet å komme med innspill til regjeringen enda i noen uker. Ser det som unødvendig å argumentere for det vi har bestemt tidligere på Fylketinget i Troms. Men interpellanten går ut fra at vi fortsatt fastholder at Nord-Norge bør være en region. Spørsmålet til fylkesrådslederen er hva som skjer i saken, og hvilke innspill som sendes regjeringen før nevnte proposisjon oversendes Stortinget? Fylkesrådsleder Myrseth svarte: Fylkesrådslederen takker for interpellasjonen og viser til den muntlige orienteringen om arbeidet med regionreformen som ble gitt under fylkestingets møte i går onsdag 15.mars. Fylkesrådet forholder seg til fylkestingets vedtak i sak 98/16 vedtatt i fylkestingets møte i desember Det er vedtaket i nevnte sak som er sendt over til regjeringen som innspill til deres innstilling som skal legges frem for Stortinget. Når regjeringen legger frem sin innstilling for Stortinget vites ikke. Det har ikke vært tatt noen kontakt fra regjeringen med fylkeskommunen i etterkant av at Troms fylkes høringssvar ble levert inn. Fylkestinget stilte ufravikelige krav om at regionalt folkevalgt nivå må tilføres makt og myndighet. Fylkestinget har også lagt frivillighet til grunn. Viser til fylkestingets vedtak punkt 5 og 6 som beskriver hvilke alternativer fylkestinget mener et regionalt folkevalgt nivå må ivaretas innenfor: Besøksadresse Telefon Bankgiro Org.nr. Strandveien Postadresse Postboks 6600, 9296 TROMSØ Epost mottak postmottak@tromsfylke.no Internettadresse

2 2 5. Fylkestinget stiller som ufravikelig krav at regionalt folkevalgt niva tilføres makt og myndighet. En styrking av regionalt folkevalgt niva ma ivaretas innenfor et av følgende alternativer: a) En felles region i Nord-Norge b) Troms som selvstendig region, med en eventuell grensejustering mellom Sør- Troms og nordre Nordland, jfr. pkt. 6 c) En region for Troms og Finnmark med en vurdering av grensejustering mellom Sør-Troms og nordre Nordland, jfr. pkt Fylkestinget mener at en ny region bør utformes pa en ma te som tar hensyn til at dagens grense mellom Troms og nordre Nordland ga r gjennom det som i flere sammenhenger er en funksjonell region, blant annet innenfor samferdselssektoren og kompetansesektoren. Det naturlige geografiske skillet ved Tysfjord peker seg ut som et aktuelt alternativ, med hensyn til a trekke grensa mellom Troms og Nordland. Fylkesrådslederen registrerer gjennom media at regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet har kommet til en enighet med KrF og Venstre på Stortinget om nytt regionskart, med unntak av Nord-Norge. Det er også registrert at leder av kommunalkomiteen på Stortinget Helge Njåstad (FrP) har uttalt i til NRK 3.mars at ingen av de borgerlige partiene på Stortinget snakker om en Nord-Norsk region. Fylkesrådslederen viser til de forslag som er pekt på i fylkestingets vedtak i sak 98/16. Fylkesordfører tok opp spørsmålet om å utvide debatt-tiden med 10 min. Fylkestinget sluttet seg enstemmig til dette Interpellasjonsdebatt avholdt fra kl til kl Behandling av interpellasjon 1: Representanten Karlsen, FRP, fremmet følgende forslag (1) til vedtak: «Fylkestinget i Troms fastslår at det beste alternativet for Nord-Norge i regionreformen er en samlet region.» Representanten Olsen, R, fremmet følgende forslag (2) til vedtak: «Troms fylkesting ber Stortinget vedta at de tre nordnorske fylkene beholdes som tre separate fylker som i dag.» Fylkestingets representanter besluttet enstemmig at forslag (1) skal behandles. Fylkestingets representanter besluttet enstemmig at forslag (2) skal behandles. Votering (37 representanter til stede): Forslag (1) falt med 11 stemmer for og 24 mot. Forslag (2) falt med 2 stemmer for og 35 stemmer mot. Interpellasjon nr. 2 Representanten Skogan, KRF, fremsatte interpellasjon vedr. regionreformen kl Stortinget skal i løpet av våren vedta en regionreform der et av formålene er å flytte ut oppgaver, makt og arbeidsplasser fra statlig nivå til nye folkevalgte regioner. Behandlingen i Stortinget så langt tyder på at reformen blir vedtatt og at de nye regionene vil få flere oppgaver enn i dag.

3 Flere politiske parti har over lang tid hatt ambisjoner om å flytte ut statlige arbeidsplasser fra Osloområdet til landets ulike regioner. Jeg skal ikke gjøre noe poeng ut av hvilke regjeringer som har klart å flytte mest statlige arbeidsplasser ut av osloområdet, men heller konstatere at resultatet av denne politikken kunne ha vært vesentlig bedre sett fra et distriktspolitisk ståsted. Med regionreformen får ambisjonen om å flytte ut statlige arbeidsplasser en ny dimensjon. Nå er det ikke bare statlige arbeidsplasser som skal flyttes ut men oppgaver som skal flyttes ut til nye regioner, og med oppgaver følger det arbeidsplasser. I denne reformen får regionene både større makt, flere oppgaver og flere arbeidsplasser. Slik sett er denne reformen en betydelig distrikts- og desentraliseringsreform. Regionreformen har vært diskutert i Troms Fylkesting i flere møter og vi har fattet en rekke vedtak. Det har vært stor grad av enighet om at dette er en fornuftig reform hvis den gjennomføres med desentralisering av makt og oppgaver fra stat til folkevalgte regioner. Flertallsmerknadene fra kommunalkomiteen viser at Stortinget mener alvor i å overføre oppgaver til de nye regionene og at en i tillegg skal sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå ytterligere oppgaveoverføringer til regionalt nivå. Det har hele tiden vært en premiss at dagens 19 fylkeskommuner skulle reduseres bl.a. for å gi regionene grunnlag for å kunne påta seg nye oppgaver. I reformprosessen har fylkene blitt oppfordret til å ta nabopraten og finne fram til frivillige sammenslåinger. I Troms har vi invitert hele Nord-Norge til samtaler og vi har hatt samtaler alene med Finnmark og med Nordland. Resultatet kjenner vi alle. Det var ikke vilje til en frivillig sammenslåing i Nord- Norge. Regjeringen har levert sitt forslag til Stortinget der en ber de tre fylkeskommunene i Nord- Norge avklare om vi ønsker å organisere oss i en eller to regioner i nord. Noen kaller denne tilnærmingen for feighet og ansvarsfraskrivelse, andre mener at regjeringen på denne måten opptrer respektfullt og generøst overfor det nord-norske fylkesdemokratiet. Troms fylkesting har vært tydelig på innholdet i reformen, men mer uklar på den geografiske inndelingen. I vedtaket i sak 98/16 i desembertinget likestiller vi følgende alternativ: Nord-Norge som en region. Troms som egen region som i dag. Finnmark og Troms som en region. I tillegg har vi påpekt at det bør vurderes en grensejustering mellom Nordland og Troms. Troms KrF sitt primære standpunkt er at Nord-Norge bør deles i to regioner og at regiongrensen går i Tysfjorden. Region Nord vil bli en sterk region med flere sterke vekstområder som vil utfylle hverandre og bidra til en spennende og attraktiv region for vekst og utvikling. Vårt syn er at hele Nord-Norge med sine drøyt 80 kommuner og geografisk sett halve kongeriket blir en for stor og krevende region som det kan bli vanskelig å bygge en god forankret demokratisk styring i. Flertallet på Stortinget er tydelig på at sammenhengende bo- og arbeidsmarkeder ikke bør deles. Jeg oppfatter det slik at også Stortinget ser det som fornuftig at Narvik-Evenes- Harstad bør tilhøre samme region. Når så kommunene Narvik, Ballangen og Tysfjord går inn for en frivillig kommunesammenslåing så bør regiongrensen gå i Tysfjorden dersom det skal være to regioner i Nord-Norge. I desembertinget gav fylkestinget Fylkesrådet i oppgave å arbeide videre opp mot regjeringen og Stortinget ut fra vedtaket i sak 98/16. 3

4 4 Når vi nå skriver mars så er situasjonen endret. Et flertall på Stortinget er tydelig på at det skal være en eller to regioner i Nord-Norge. Det virker også slik at flertallet er bestemt på å gjennomføre regionreformen både når det gjelder oppgavefordeling og geografisk inndeling. Mine spørsmål til fylkesrådet er som følger: 1 Hvordan blir vedtaket i sak 98/16 fulgt opp? 2 Hvordan vurderer fylkesrådet regjeringens forslag sett opp imot fylkestingets vedtak i nevnte sak? 3 Ser fylkesrådet behov for at det nå bør fattes nye vedtak mht en eller to regioner i Nord-Norge? Fylkesrådsleder Myrseth svarte: Fylkesrådslederen takker representanten for interpellasjonen og viser til den muntlige orienteringen om arbeidet med regionreformen som ble gitt under fylkestingets møte i går onsdag 15.mars. Fylkesrådet forholder seg til vedtaket i sak 98/16 gjennom at det er sendt inn som Troms fylkes høringssvar på regionreformen i regjeringens behandling. I alle sammenhengen hvor regionreformen har vært og er tema har fylkesrådet selvsagt forholdt seg til fylkestinget kloke vedtak i saken. Regjeringen har ikke enda lagt frem et forslag på bakgrunn av høringsprosessen som ble avsluttet i desember Det er derfor utfordrende å svare fullt ut på representantens spørsmål. Det fylkesrådet derimot har registrert, er at regjeringspartiene Høyre og FrP har kommet til enighet med KrF og Venstre på Stortinget om nytt regionskart for landet, men utenom Nord- Norge. I denne avtalen er det uttalt at man ser for seg 1 eller 2 regioner, uten at det er sagt sikkert hvilket alternativ eller om hvor grensene eventuelt skal gå. Regjeringen har som nevnt ikke enda lagt frem sitt helhetlige forslag om regionreformen som vil være innstillingen til Stortinget. Regionreformen handler om mer enn kun grenser, men om makt og myndighet. Fylkestinget i Troms har stilt ufravikelige krav om at regionalt folkevalgt nivå må tilføres makt og myndighet. Det forventes at dette vil bli berørt i regjeringens innstilling, som forventes lagt frem før påske. Fylkesrådet viser til fylkestings vedtak i sak 98/16 punkt 5 og 6. siden det spørres om struktur. I punktene pekes det på hvordan Troms kan inngå i en felles nordnorsk region, hvordan Troms kan inngå i en struktur dersom det skal bli to regioner i Nord-Norge. Det som er helt klart gjennom fylkestingets vedtak, er at det ikke på noen måte anbefales en løsning hvor dagens Troms deles opp, da det på ingen måte vil skape mer sammenhengende og funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregioner. Fylkesrådsleder mener at Fylkestinget i Troms har gitt tydelige anbefalinger i sin høringsuttalelse om regionreformen, anbefalinger som fremdeles er holdbare og relevante. Fylkesrådslederen anbefaler at det vurderes behov for ekstraordinært fylkesting for å behandle saken om regionreform i etterkant av at regjeringen har lagt frem saken til behandling i Stortinget. Fylkesordfører tok opp spørsmålet om å utvide debatt-tiden med 10 min. Fylkestinget sluttet seg enstemmig til dette Interpellasjonsdebatt avholdt fra kl til kl Behandling av interpellasjon 2: KRF, AP, SP og V fremmet følgende forslag (3) til vedtak:

5 5 «Troms Fylkeskommune har gjennom samtaler med nabofylkene Finnmark og Nordland forsøkt å få til en frivillig løsning i Nord-Norge i forhold til ulike løsninger. Dette arbeidet har ikke gitt resultater i form av enighet om endringer i forhold til dagens tre fylkeskommuner. I sak 98/16 har fylkestinget pekt på en rekke forhold som bør hensyntas ved inndeling av nye regioner i Nord-Norge. Troms Fylkesting forutsetter at dagens Troms Fylkeskommune ikke splittes opp, og at regional stat og fylkesembete følger regioninndelingen på regionalt folkevalgt nivå. Troms fylkesting vil be om et ekstraordinært fylkesting så snart regjeringen har lagt fram sin proposisjon om regionreformen. Regjeringen skal legge fram sitt forslag innen utgangen av mars måned. Troms fylkesting forutsetter at regjeringen tilfører reformen et reelt og målbart innhold med hensyn til desentralisering av makt, oppgaver og arbeidsplasser.» Representanten Olsen, R, fremmet følgende forslag (4) til vedtak: «Troms fylkesting ber Stortinget vedta at de tre nordnorske fylkeskommunene beholdes som tre separate fylkeskommuner som i dag.» Representanten Furuly, H, fremmet følgende forslag (5) til vedtak: «Fylkestinget registrerer at et flertall på Stortinget har kommet til enighet om at det skal være en eller to regioner i Nord-Norge. Fylkestinget ønsker å gi sine innspill til forhandlingene. Troms fylkesting mener det beste resultatet for Nord-Norge vil være, i prioritert rekkefølge: - En felles region i Nord-Norge - En region for Troms og Finnmark med en grensejustering mellom Nordre Nordland og Sør-Troms, etter vurdering av en faglig grensekommisjon.» Fylkestingets representanter besluttet enstemmig at forslag (3) skal behandles. Fylkestingets representanter besluttet enstemmig at forslag (4) skal behandles. Fylkestingets representanter besluttet enstemmig at forslag (5) skal behandles Votering (37 representanter til stede) Forslag 4 falt med 2 stemmer for og 35 stemmer mot. Forslag 5 falt med 8 stemmer for og 29 mot. Forslag 3 vedtatt med 30 stemmer for og 7 stemmer mot Vedtak: Troms Fylkeskommune har gjennom samtaler med nabofylkene Finnmark og Nordland forsøkt å få til en frivillig løsning i Nord-Norge i forhold til ulike løsninger. Dette arbeidet har ikke gitt resultater i form av enighet om endringer i forhold til dagens tre fylkeskommuner. I sak 98/16 har fylkestinget pekt på en rekke forhold som bør hensyntas ved inndeling av nye regioner i Nord-Norge. Troms Fylkesting forutsetter at dagens Troms Fylkeskommune ikke splittes opp, og at regional stat og fylkesembete følger regioninndelingen på regionalt folkevalgt nivå. Troms fylkesting vil be om et ekstraordinært fylkesting så snart regjeringen har lagt fram sin proposisjon om regionreformen.

6 Regjeringen skal legge fram sitt forslag innen utgangen av mars måned. Troms fylkesting forutsetter at regjeringen tilfører reformen et reelt og målbart innhold med hensyn til desentralisering av makt, oppgaver og arbeidsplasser. 6 Interpellasjon nr 3: Representanten Øseth, SV, fremsatte interpellasjon vedr. trafikkløsningene kl : Klimaavtalen i Paris setter store mål for verden. Skal vi nå 1,5 gradersmålet, må alle gjøre store kutt og samfunnet må omstilles. Norge, ett av verdens rikeste land, må gå foran som et foregangsland for å kutte utslippene. Dette er både etisk riktig og mulig, men det krever en stor omveltning av hvordan vi planlegger samfunnet. SV vil at det skal tenkes stort om fremtidens trafikkløsninger. I Tromsø er det nå vedtatt innføring av bompenger og et kjempeløft for kollektivtrafikken. SV mener at det trafikkreduserende tiltaket bompenger må innføres sammen med store tilrettelegginger for buss, sykkel og fotgjengere for at Tromsø skal kunne utvikle seg videre, slik vi tilkjennegir under behandling av en annen sak på dette fylkestinget. Uten slike tiltak kommer lokal luftkvalitet, køproblematikk og klimagassutslipp til å øke fremover. Staten kan bidra med flere milliarder i trafikktiltak i Tromsø dersom byen klarer å redusere privatbilismen. Det er ikke bare i Tromsø at kollektivtrafikk må prioriteres foran privatbilismen. Harstadpakken inneholder mange riktige tiltak for framtidas trafikkløsninger der. Innføring av barnebillett opp til 18 år er viktig både for at barn og unge reiser billigere, og at de tidlig får gode kollektivreisevaner. Derfor er jeg stolt over at dette er en realitet i Troms nå. Likevel er det flere tiltak som kan settes inn for at flere skal reise kollektivt. I distriktene må bussruter legges opp slik at folk som dagpendler til jobb kan reise kollektivt. Tromsø og Harstad er vertsbyer for mange i videregående opplæring og for studenter. Kostnadene til kollektivtrafikk for disse gruppene bør reduseres kraftig, som et ledd i å få flere til å reise kollektivt. En videreutvikling av at barnebillett gjelder til 18 år, må være at årskort for ungdom og studenter får sterkt redusert pris. Det må gjennomføres forsøk med gratis buss i rushtiden i Tromsø, særlig på de strekningene hvor det blir kø. Dette vil spare klimaet, lokalt miljø og være et positivt tiltak for å få flere til å ta bussen. Busstilbudet i andre byer i Troms må forbedres kraftig for å bli et godt alternativ til bilen. I tillegg har vi sett at anbudssystemet for kollektivtransport, spesielt buss, slett ikke fungerer optimalt. SV ønsker primært at fylkeskommunen selv driver kollektivtrafikken gjennom et eget selskap noe som ville medført at ansvaret var klart plassert, og man kunne unngått konflikt og rettslige stridigheter om hvem som skulle dekke kostnadene for helt nødvendige tilpasninger og opprettinger i tilbudene. Spørsmål til fylkesråden: Vil Fylkesråden være med å vurdere noen av forslagene fra SV som kan stimulere til nettopp dette? Er det noen av dem han vil vurdere nærmere for gjennomføring? Fylkesråd Prestbakmo: svarte: Jeg er helt enig i at man skal tørre å tenke stort med hensyn til nye trafikkløsninger i Tromsø og representanten Øseth skal ha honnør for å fremme forslag med hensikt å styrke kollektivtransportens posisjon. Om gratis buss har den ønskede effekten er jeg nok mere i tvil om. Det har også tidligere vært oppe forslag om gratis buss i Fylkestinget, uten at det er blitt vedtatt. Det er nok også en grunn til at få regioner og byer i verden har valgt den muligheten, til tross for at det kan virke forlokkende på noen potensielle bussbrukere. Årsaken er at det ikke har vist seg å ha spesielt stor effekt, og det svekker finansieringsgrunnlaget for kollektivtrafikken betydelig. Det kan nevnes at billettinntektene på buss i Troms totalt dekker ca 50% av driftskostnadene for buss i Troms. Dessuten kommer bussprisen ofte lenger ned på

7 7 lista over faktorer brukerne trekker frem som viktigst. Hyppighet og regularitet er viktigere. Videre kommer man ikke forbi at, til tross for gratis buss, vil det nok være vanskelig å lokke mange nye over fra bil til buss, uten alikevell å måtte kombinere det med bilrestriktive tiltak. Hvis man i tillegg skal legge en slik fordel til bare deler av befolkningen, vil det og gi grunnlag for påstander om forskjellsbehandling osv. Prosessen med bompenger i Tromsø har vist at rettferdighetstanken står sterkt ifht offentlige tjenester med brukerbetaling. Det har vist seg at det er en blanding av bilrestriktive tiltak og bedring av kollektivtilbudet som gir best uttelling. Flere eksempler har også vist at man går tilbake til opprinnelige ordninger etter forsøk med gratis buss. Derfor er jeg i «Tenk Tromsø» mer opptatt av at man får til bærekraftig økonomi innenfor en oppskalert bussdrift og langsiktig positiv utvikling. Vi er dessuten avhengige av løsninger for dimensjonering og styring av Tromsøtrafikken, der fylkeskommunen skal spille en aktiv rolle for å fremme gode busstiltak. Det nylig innførte sanntidssystemet i Tromsø og Harstad er et godt eksempel på slik kvalitetsheving. Vi skal også øke antall avganger og bedre fremkommeligheten for buss sammen med Tromsø kommune og Statens vegvesen. Enkelte taksttiltak kan også være aktuelle i en slik sammenheng. Prisen for busskort for ungdom og studenter har i lang tid vært et prioritert område for Fylkestinget. Troms har da også i mange år hatt lave priser for ungdom og studenter/unge voksne. Det siste er at aldersgrensen for enkeltbillett barn økes fra 16 til 18 år om ca. 1 uke. Samferdselsdepartementet har på gang en avgjørelse om nasjonale rabattordninger som kan gi ytterligere føringer på dette området. Forhåpentligvis kommer det en avklaring i Nasjonal Transportplan i vår. Det vil derfor være naturlig å avvente med å konkludere, til man kjenner utfallet av dette. Fylkesrådet jobber også med en revisjon av sonetakstsystemet til neste år som kan telle med i en slik vurdering. I dag har ikke Troms et eget «årskort», men det viktigste i denne saken er vel prisnivået for denne aldersgruppen. Det ble i 2016 solgt billettprodukter for ca. 42 mill. kr. for ungdom og ung voksen. En kraftig prisreduksjon vil med andre ord ha en betydelig inntektseffekt som Fylkestinget i tilfelle må innpasse i et stramt budsjett for neste år, og i lys av at prisen for ungdom nå begynner å bli ganske gustig. Forslaget om å opprette eget fylkeskommunalt operatørselskap og drift i egenregi uten konkurranse om kontraktene er nok ikke spesielt aktuelt, sett fra fylkesrådets side. Troms fylkeskommunes bestilling og krav til operatørselskapene sikrer god politisk innflytelse på tilbudet. Over tid er det sannsynlig at effektiviteten i ett offentlig driftsselskap ikke følger bransjen for øvrig og man risikerer å ikke klare å utvikle kompetansen like godt som hos operatører i et konkurranseutsatt marked. Da med risiko for sterkere økning i pris for slike tjenester mer enn det man ellers ville hatt. Interpellasjonsdebatt avholdt fra kl til Behandling av interpellasjon 3: Representanten Øseth, SV fremmet følgende forslag (6) til vedtak: «1. Troms fylkesting ber fylkesrådet vurdere en forsøksordning med gratis buss på enkelte strekninger i rushtiden i Tromsø. 2. Troms fylkesting ber fylkesrådet vurdere å sette ned prisen på årskort for ungdom og studenter kraftig. 3. Troms fylkesting ber fylkesrådet komme tilbake til fylkestinget med en sak om mulighet for opprettelse av et fylkeskommunalt selskap som selv skal tilby kollektivreiser med hurtigbåt, buss og ferge.»

8 Representanten Killie, H, fremmet følgende forslag (7) til vedtak: 8 «Troms fylkesting ber fylkesrådet vurdere å la rutegående busser kjøre også i skoleferien» Fylkestinget besluttet enstemmig at forslag (6) skal til avstemming. Fylkestinget besluttet enstemmig at forslag (7) skal til avstemming. Votering (37 representanter) Forslag (6) punkt 1 falt med 6 stemmer for og 31 stemmer mot forslaget. Forslag (6) punkt 2 falt med 12 stemmer for og 25 mot forslaget Forslag (6) punkt 3 falt med 6 stemmer for og 31 stemmer mot forslaget Forslag (7) falt med 15 stemmer for og 22 stemmer mot