Forsvaret skal kjøpe for nær 60 mrd.

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 11/2009 Fredag 20. mars 1. Forsvaret skal kjøpe for nær 60 mrd. 2. Satser på nettbasert verktøy for innkjøp 3. Ingen flere OPS-prosjekter fra regjeringen 4. Virksom konkurranse = rimeligere pasienttransport 5. Ambulanse, konferanse og miljøverktøy 6. Går mot oppleste sanningar om tevlingsutsetjing 7. Svensk konkurranseutsetting har dabbet av 8. Freistar å rydde opp i svensk klagesystem Forsvaret skal kjøpe for nær 60 mrd. En oversikt som Forsvarsdepartementet har offentliggjort, viser at det foreligger 104 planlagte og mulige anskaffelsesprosjekter i Forsvaret fram til Offentliggjøringen er et ledd i bestrebelsene fra regjeringen om å bidra til at anskaffelser til Forsvaret skal komme norsk industri til gode. Dette er en viktig milepæl i videreutviklingen av dialogen mellom Forsvaret og industrien, heter det i en kommentar fra forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Allerede godkjente eller hemmeligstemplede prosjekter er ikke med i oversikten, som viser at Forsvaret i perioden skal handle materiell for om lag 60 milliarder kroner. Forsvarsdepartementet har offentliggjort en oversikt over fremtidige anskaffelser til Forsvaret for perioden Nå blir det enklere for norsk forsvarsindustri å holde seg oppdatert på Forsvarets behov og forberede seg for mulige oppdrag. Oversikten heter Fremtidige anskaffelser til Forsvaret (FAF ), og viser mulige materiellinvesteringer i Forsvaret i denne perioden. Slik får industrien tidlig innsikt i kommende prosjekter. - Regjeringen er opptatt av at anskaffelser til Forsvaret skal komme norsk industri til gode. Vi ønsker å bidra til at den norske industrien skal være best mulig i stand til å levere materiell og tjenester til Forsvaret. Samtidig vil dette styrke industriens muligheter til å delta i internasjonalt materiellsamarbeid rettet både mot det norske forsvaret og andre potensielle nasjoner, sier forsvarsministeren. 104 prosjekter Publikasjonen FAF inneholder overordnede beskrivelser av planlagte og mulige prosjekter til en samlet verdi på nær 60 milliarder kroner. Dette er imidlertid et grovt anslag, som ikke er endelig. For eksempel står kampflyprosjektet for en betydelig

2 del av beløpet, hvor en stor del vil komme til utbetaling etter Oversikten inneholder i alt 104 prosjekter, blant annet nye kampfly, nytt logistikkfartøy, modernisering av taktisk radio og nytt artilleri. - Det ligger en rekke muligheter for norsk forsvarsindustri i denne planen, understreker Strøm-Erichsen. Forsvarets materiellinvesteringer godkjennes av Forsvarsdepartementet eller Stortinget. Således inneholder oversikten på utgivelsestidspunktet beskrivelser av prosjekter som foreløpig ikke er formelt godkjente i henhold til godkjenningsregimet. Prosjektene kategoriseres derfor som mulige og planlagte prosjekter. Fra Forsvarsdepartementets side er det viktig å understreke at det alltid vil være knyttet en viss usikkerhet til om disse prosjektene vil bli gjennomført. Tidlig dialog med industrien Regjeringen vil styrke de næringspolitiske aspektene ved Forsvarets anskaffelser, og ønsker tidlig dialog mellom Forsvaret og industrien. Som ledd i dette ønsker regjeringen at Forsvaret og industrien på et tidligst mulig tidspunkt utveksler informasjon om industrielle muligheter ved Forsvarets planlagte anskaffelser. Fremtidige anskaffelser til Forsvaret er ett av tiltakene for å følge opp intensjonene i stortingsmeldingen. Godkjente prosjekter (GP) blir ikke omtalt i FAF. Informasjon om denne kategorien prosjekter finnes blant annet på hjemmesiden til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). FAF gir ikke informasjon om prosjekter som av ulike årsaker ikke kan offentliggjøres. Det kan f.eks. være planer som omfattes av sikkerhetsloven og derfor er unntatt offentlighet. Oversikten FAF finner du her Satser på nettbasert verktøy for innkjøp Noen av landets største offentlige virksomheter når det gjelder innkjøp kaster nå sine øyne på KGV (konkurransegjennomføringsverktøy) et nettbasert verktøy for gjennomføring av konkurranser innenfor offentlige innkjøp. Den nettbaserte verktøykassen tilbys av to leverandører som har rammeavtale med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Landets tre største regionale helseforetak har nå gjort avtale med den ene om å bruke verktøyet, mens Bergen kommune er i ferd med å ta verktøyet i bruk i regi av den andre leverandøren, Mercell. Bedre, enklere og sikrere innkjøp er hva man vil oppnå ved å bruke verktøyet. Helse Midt, Helse Sør-Øst og Helse Vest har valgt Visma som leverandør. Helse Vest har opsjon på å tiltre avtalen, og er forventet å gjøre det fra starten av Løsningen vil forenkle anbudsprosessene for både helseforetakene selv og deres leverandører. Det er Helseforetakenes Innkjøpsservice AS (HINAS) som har inngått avtalene med Visma på vegne av de tre regionale heleforetakene og alle deres virksomheter. - Helseforetakene har lenge hatt fokus på å øke kvaliteten på innkjøpsprosessen. Vi mener at avtalen med Visma vil gi oss og helseforetakene muligheten til nettopp dette. En økt grad av elektronisk behandling av anbud vil i tillegg til en kvalitetsheving også Side 2

3 sørge for en effektivisering av anbudsprosessen fra oppstart til kontrakt sier prosjektleder Trond Skorstad i HINAS. Forenkler arbeidet - Vi er opptatt av å gjøre våre kunder ledende innen automatisering og integrasjon av virksomhetsprosesser. Med denne løsningen kan helseforetakene bruke sin innkjøpskompetanse på en mye bedre måte. Vårt konkurransegjennomføringsverktøy Visma Anbud og Kontrakt gir solid støtte i hele anbudsprosessen, noe som forenkler arbeidet betydelig, samtidig som det gir en trygghet for at kompliserte regelverk blir overholdt til enhver tid, forklarer Jan Ivar Borgersen. Visma og Mercell har rammeavtale med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om leveranse av verktøy for gjennomføring av konkurranser om offentlige innkjøp. Rammeavtalen har nå fungert i ett år. Avdelingsdirektør Dag Strømsnes hos Difi er glad for at innkjøpere tar i bruk den nettbaserte verktøykassen som er gjort tilgjengelig: Miljø og etikk - Det har vært en svært positiv utvikling det siste året, og vi tror slike verktøy bidrar til bedre, enklere og sikrere innkjøp som også ivaretar miljøbevisste og etisk riktige innkjøp. Også Bergen kommune er i disse dager i ferd med å ta i bruk verktøy for elektronisk konkurransegjennomføring av anskaffelser. Dette betyr at vi vil publisere mange av våre anbudskonkurranser i Doffin gjennom Mercells verktøy for konkurransegjennomføring. Bergen ønsker på denne måten å gjennomføre sine innkjøp og anskaffelser på en sikrere, enklere og bedre måte: Sikre oss og våre leverandører enkel og kostnadseffektiv konkurransegjennomføring Enklere gjennom tilrettelegging for standardisering og gjenbruk av informasjon Bedre etterlevelse av forskrift om offentlige anskaffelser og tilrettelegge for utnyttelse av de mulighetene regelverket gir for effektiv elektronisk konkurransegjennomføring. Ingen flere OPS-prosjekter fra regjeringen Regjeringen foreslår ikke flere OPS-prosjekter (offentlig-privat samarbeid) i samferdselssektoren. Det fremgår av stortingsmeldingen om Nasjonal Transportplan for (St.meld nr. 16 ( ), som nå er fremlagt. Begrunnelsen for at det ikke foreslås flere slike prosjekter, er at de tre prøveprosjektene man har hatt, har vist at det ikke er penger å spare. Ettersom staten ikke mangler kapital, synes ikke andre finansieringsformer å ha forttrinn sammenliknet med tradisjonelle finansieringsløsninger, heter det. For offentlige innkjøpere knytter den faglige interessen for bruken av alternative finansieringsformer innenfor for eksempel samferdsel seg til gjennomføring av nødvendige anskaffelsesprosesser. Når en offentlig virksomhet skal gjøre kontrakt med et OPS-selskap, skal det foregå etter reglene for offentlige anskaffelser. Side 3

4 Dette betraktes ofte som kompliserte kjøp, og i den forbindelse har EU etablert en egen prosedyre.. Det gjelder konkurransepreget dialog, som kom inn i det norske regelverket ved siste revisjon av reglene. I første rekke er prosedyren egnet til IKT-kjøp, OPSprosjekt og liknende. Tre prøveprosjekter Gjennom Stortingets behandling av St.meld. nr. 46 ( ) Nasjonal transportplan ble det besluttet å gjennomføre tre prøveprosjekter med bruk av OPS. To av prosjektene, E39 Klett Bårdshaug og E39 Lyngdal Flekkefjord, er ferdig utbygd, mens prosjektet E18 Grimstad Kristiansand forventes ferdig utbygd sommeren I OPS-modellen, slik den er utviklet i vegsektoren i Norge, får et privat selskap ansvar for å levere en veg med en avtalt kvalitet i en periode på 25 år. Det private selskapet får oppgaven med å prosjektere, bygge og finansiere, vedlikeholde og drive vegstrekningen. Selskapet får jevnlig betalt etter at vegen er åpnet, og gjennom alle årene selskapet har ansvar for denne. Ved en senere behandling i Stortinget ble det lagt til grunn at formålet med OPS er å oppnå effektiviseringsgevinster, og at OPS bare skal benyttes i den grad denne kontraktsformen bidrar til at de samlede kostnadene ved prosjektet blir lavere enn ved tradisjonell utbygging. Som en del av regjeringens gjennomgang av erfaringene med OPS ble Transportøkonomisk Institutt og Dovre International AS engasjert til å utføre en evaluering av forsøkene med OPS i vegsektoren. Hovedfunn i undersøkelse Hovedfunnene i dette arbeidet var at OPS-modellen har gitt raskere prosjektgjennomføring, men at det ikke er mulig å dokumentere verken høyere eller lavere kostnader enn ved tradisjonell gjennomføring. Gevinster kan også hentes ut gjennom bedre kontraktsstrategier innenfor et system med ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. OPS-finansiering av vegprosjekt innebærer at staten lånefinansierer utgifter til vegprosjekt i tillegg til de ordinære bevilgningene på statsbudsjettet. Tilbakebetalingen av disse lånene må dekkes av framtidige års vegbevilgninger. Dermed konkluderer regjeringen slik i stortingsmeldingen om Nasjonal Transportplan for : - Når det ikke kan dokumenteres kostnadsreduksjoner ved bruk av OPS, og vi ikke er i en situasjon hvor staten har mangel på kapital, synes ikke OPS å ha vesentlige fortrinn sammenliknet med tradisjonell finansiering. Med bakgrunn i føringene fra NTP og de erfaringene som så langt er gjort med OPS, har regjeringen vurdert det som mer hensiktsmessig å konsentrere den framtidige satsingen i vegsektoren om å øke de ordinære budsjettrammene og å gjennomføre andre typer av tiltak som kan bidra til dokumenterte kostnadsreduksjoner. Regjeringen foreslår derfor ikke å åpne for flere OPS-prosjekter nå. Side 4

5 Virksom konkurranse = rimeligere pasienttransport Dersom hensynet til virksom konkurranse tillegges liten vekt, må fylkeskommunene og helseforetakene være forberedt på at innkjøp av pasienttransport blir kostbart. Er det ikke lagt til rette for konkurranse, vil normalt heller ikke konkurransereglene få særlig betydning. Dette fastslår Konkurransetilsynet i et brev til landets fylkeskommuner. Det er gjennom utformingen av konkurransegrunnlaget den enkelte innkjøper kan bidra til virksom konkurranse og til å demme opp for ulovlig anbudssamarbeid, heter det i brevet. Konkurransetilsynet har sendt brev til fylkeskommunene og til de regionale helseforetakene (RHF-ene) for å gjøre dem bevisste på de mulighetene som kan benyttes for å forbedre konkurransen, og dermed bidra til at helseforetakene tilbys rimeligere og bedre pasienttransport. Når det gjelder innkjøpernei helseforetakene, er det først og fremst gjennom utforming av konkurransegrunnlaget at konkurransen kan påvirkes. - Det antas at inndeling av anbudet i mindre deler, eller å ikke oppstille krav om at en tilbyder må kunne betjene et område på egenhånd, vil kunne stimulere selv mindre sentraler til å legge inn tilbud i tilgrensede områder, skriver Konkurransetilsynet. Desto større deler av det totale pasienttransportbehovet man må legge inn tilbud på, desto større kapasitet må sentraler/bopelsløyvehavere ha for å kunne inngi tilbud. Store pakkestørrelser vil således kunne ekskludere mindre aktører fra anbudsrunden. Kan virke avskrekkende Et annet moment som kan tenkes å forhindre konkurranse, ifølge tilsynet, er at mindre sentraler og løyvehavere kan bli avskrekket av at anbudsprosessen synes kompleks og derfor la være å legge inn tilbud. - Det kan også tenkes at det er andre sider ved selve anbudsgrunnlaget som vil kunne bidra til å bedre konkurransen i markedet, fremholder tilsynet, og peker for eksempel på at mindre strenge krav til tekniske løsninger, standard på bilpark mv. kan bidra til at flere sentraler og løyvehavere kan delta i anbudsprosessen. Konkurransetilsynet tar også opp utfordringene knyttet til ulovlig anbudssamarbeid, som kan hindre virksom konkurranse om pasienttransportkontraktene. Det vil normalt dreie seg om ulovlig samarbeid for å inngi tilbud, for eksempel ved at løyvehavere/sentraler går sammen i fylkesoverbygninger, eller avtaler å dele markeder, for eksempel ved at det avtales å ikke inngi tilbud i andre løyvehaveres/sentralers hjemmemarked. Oppmerksom på forbud - Drosjenæringen må i den forbindelse være oppmerksom på forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid i konkurranseloven. Forbudet innebærer at uavhengige aktører som hovedregel ikke lovlig kan samarbeide om å inngi felles tilbud, avtale pris eller avtale å fordele anbud. Det er imidlertid gitt unntak slik at drosjesentraler blant annet kan inngi felles tilbud på vegne av de løyvehaverne som er tilsluttet sentralen. Dispensasjonen gjelder ikke for pris- og anbudssamarbeid mellom drosjesentraler eller mellom løyvehavere som er tilsluttet hver sin sentral. Anbudssamarbeid (inngivelse av felles tilbud, fordeling av anbud mv.) mellom sentraler eller løyvehavere, inklusive fylkesoverbygninger, vil som utgangspunkt være ulovlig etter konkurranseloven, heter det i brevet til fylkeskommunene. Det må imidlertid vurderes konkret om samarbeidet har konkurransebegrensende formål eller virkning. Det Side 5

6 grunnleggende kravet er at samarbeidet må medføre effektivitetsgevinster. Er det bare ett drosjeforetak eller en konstellasjon av slike som har mulighet til å inngi tilbud, vil det ikke være noe ulovlig anbudssamarbeid å gripe inn mot. Ambulanse, konferanse og miljøverktøy Ingen ny ambulansekonkurranse for Helse Midt-Norge foreløpig, øk3ende interesse for nettside med miljøverktøy, og stor internasjonal innkjøpskonferanse i Oslo. Dette er noen av nyhetene fra den offentlige innkjøpsarenaen for tiden. Ellers: Verdivalg-konferanse, sertifiseringskurs og dansk seier i konkurranse om hovedkontor til StatoilHydro. Utsatt behandling av ambulanse-konkurranse Saken om kontraktsperiode for de ambulanseområder i Helse Midt-Norge som det nå forberedes ny konkurranse om, ble ikke behandlet da styret i det regionale foretaket hadde sitt møte nylig. Administrasjonen valgte å trekke saken. - Diskusjonen i styret viste at det er behov for å klargjøre en del problemstillinger før vi tar stilling til om kontraktsperioden skal være 3 eller 5 år, heter det. Offentlige anskaffelser for fremtiden En internasjonal konferanse om offentlige anskaffelser for fremtiden arrangeres i Oslo mai i år. EUkommisjonens prosjekt PEPPOL (Pan-European Public Procurement Online), som ledes av prosjektdirektør Andre Hoddevik i Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT), er hovedarrangør av konferansen. Næringslivets Hovedorganisasjon og BusinessEurope er med på arrangementet. Konferansen skal rette søkelyset mot på hva som skal til for å gi innbyggerne mest valuta for pengene, innovasjon, offentlig-privat samarbeid, markedsmuligheter for småbedrifter, miljø og sosiale klausuler, ikke-diskriminering og gjennomsiktighet er temaer som vil bli grundig belyst. Program og påmelding finner du her Konferanse om verdivalg i offentlige anskaffelser Den 21. til 22. april inviterer Offin i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og lokale samarbeidsparter til en konferanse om gode verdier for å bidra til mindre korrupsjon og økt miljøbevissthet rundt offentlige anskaffelser. Tema: Miljø, rettferdighandel, universell utforming, strategi, omdømmebygging og korrupsjon. Målgruppen er ledere, innkjøpere, leverandører og politikere. Målet er at deltakerne i etterkant skal være litt klokere, og mer bevisst på verdien av gode valg. Offin Rogaland er navnet på et formalisert samarbeid om konferanser og kurs. Avtalepartene er fra både privat og offentlig sektor. Program og påmelding finner du her. Internasjonalt godkjent sertifiseringsprogram NIMA Utdanning er den eneste tilbyder i Norden av den internasjonalt godkjente sertifiseringsordningen Sertifisert offentlig innkjøper NIMA (Gjennom IFPSM Side 6

7 International Federation of Purchasing and Supply Chain Management). Deltakerne kan velge om de ønsker å gjennomføre kurset uten eksamen (kursbevis) eller gjennomføre sertifiseringen. Ved sistnevnte valg gjennomfører man en eksamen ved hvert kurs for så å oppnå sertifiseringstittelen. Ønsker man høyskolepoeng, tilbyr NIMA i samarbeid med Høgskolen i Molde, studiepoeng for kursene. Påmelding og nærmere info finner du her. Bruken av miljønettsted øker Statistikken viser at miljoinnkjop.no hadde unike gjester i Dette er en økning på 5,4% fra 2007 (13814). Datamengden som lastes ned økte med 31,3 % fra 2007 (2007: 2,62GB til 2008: 3,44GB). Disse tallene indikerer at antallet unike gjester har stabilisert seg på et relativt høyt nivå, mens bruken av verktøyet har økt betydelig siste året, heter det i en melding på dette nettstedet. For å lette implementeringen av miljøkrav i anbud er det utarbeidet et verktøy for miljøvennlige innkjøp som kan benyttes fritt i alle offentlige etater. Verktøyet fins på miljoinnkjop.no. Østfold fylkeskommune står som formell eier av verktøyet. Dansk seier i Norge Danske Esbensen Rådgivende Ingeniører har vunnet konkurransen om utformingen av det nye hovedkontoret til StatoilHydro i Oslo. Kontoret skal være på kvm. og ligge på Fornebu-området. Det danske firmaet dro av gårde med seieren sammen med norske A-lab, skriver Licitationen. Går mot opplesne sanningar om tevlingsutsetjing Tevlingsutsetjing trivst best i kommunar med god økonomi, og det er politiske og ideologiske motiv som ofte ligg til grunn når ein kommune overlet til private å drive ei teneste på kontrakt. Det er danske forskarar som har funne ut dette, og sjølv om dette kanskje ikkje er så oppsiktsvekkjande, strid konklusjonane mot oppleste sanningar. Det heiter at tevlingsutsetjing kan vere ei hjelp for kommunar som må spare, og i forskingslitteraturen finn ein ikkje mykje empiri til støtte for at politikk eller ideologi tel så mykje ved tevlingsutsetjing. I artikkelen sin tek forskarane Yosef Bhatti, Asmus Leth Olsen og Lene Holm Pedersen i første rekkje tak i samanhengar mellom haldningar og synspunkt i kommuneadministrasjonane og kor mykje ein nyttar tevlingsutsetjing. Men dei granskar òg andre faktorar. Bhatti og Leth Olsen held til ved Universitetet i København, mens Holm Pedersen representerer forskingsinstitusjonen Anvendt Kommunalforskning. Mellom anna tek dei for seg tevlingsutsetjing som eit grep når ein kommune treng å spare pengar. I forskingslitteraturen er det nok den forklaringa som er mest utbreidd, heiter det i artikkelen, men dei empiriske funna har ikkje vore overtydande fram til no. Dei undersøkingane og analysane som dei tre forskarane har gjort, syner tydeleg at tevlingsutsetjing snarare er noko ein kommune tek til med i gode økonomiske tider. Tevlingsutsetjing er meir et produkt av overskot i kommunekassa enn redsle for at ho skal gå tom, er konklusjonen deira. Side 7

8 Økonomi og politikk Dei har òg målt bruken av tevlingsutsetjing opp mot den samla kommunale omsetnaden, og resultata som dei her kom fram til, byggjer opp under hovudkonklusjonen om at det er i dei store og gode økonomiane ein ser tevlingsutsetjing. I litteraturen er ideologiske og politiske motiv for tevlingsutsetjing ikkje særleg framme som forklaring. Slike motiv har ingen tydeleg verknad, går det fram av artikkelen til forskarane. Men dei undersøkingane og analysane som dei sjølve har gjort, peikar i ei anna retning. - I motsetnad til de fleste empiriske studiar, har politikk verkeleg noko å seie i samband med bruk av tevlingsutsetjing, held dei tre forskarane fram i artikkelen. Liberale og konservative lokalstyresmakter nyttar tevlingsutsetjing meir enn dei andre. Reknemåtar For å kome fram til resultatet har forskarane nytta samfunnsøkonomiske reknemåtar med ein tevlingsutsetjingsindikator som grunnlag. Dei har freista å skilje frå kvarandre direkte og indirekte motiv. Forskarane har òg kontrollert funna sine opp mot storleiken på folketalet og mot den økonomiske stoda i kommunen. Dei variablane som indirekte tek omsyn til synspunkt hos dei tilsette i kommunane, er ikkje tekne med i resultatet. Det tyder at dei har reinska funna sine for til dømes at politikk/ideologi skulle vere ei omskriving av det motivet mot tevlingsutsetjing som går på å halde på arbeidsplassane. På den andre sida peikar forskarane på at ved å reinske på den måten, kjem heller ikkje dei innbyggjarane som har utprega elitiske synspunkt, direkte med i analysane. Det gjeld òg dei som ideologisk er tilhengarar av å halde på ein stor offentleg sektor. Svensk konkurranseutsetting har dabbet av Konkurranseutsettingen i kommunal sektor i Sverige har i de senere årene dabbet av. Mens omfanget av private som utførte tjenester for kommuner og fylkeskommuner (landsting) i perioden økte med to prosentenheter, er veksten fra 2004 til 2007 bare på 0,7 prosentenheter. Noen steder er det til og med tilbakegang, ikke minst i Stockholmsregionen, der man tidligere har konkurranseutsatt i langt større omfang enn ellers i Sverige. Dette fremgår av en fersk rapport som Svenskt Näringsliv, Sveriges NHO, h ar fremskaffet. Svenskt Näringsliv foretok en liknende kartlegging av markedsandelen for private virksomheter i kommuner og fylkeskommuner (landsting) i Da fantes det statistikkmateriale fram til Nå fins det tall til og med 2007, og denne gangen er det Kreicbergs Utredning&Opinion som har fått oppdraget med å kartlegge denne markedsandelen. Dette dreier seg om private som gjør tjenester på kontrakt for en offentlig oppdragsgiver. Kartleggingen omfatter ikke oppgaver som kommunene har kvittet seg med, og som private i stedet tar seg av. Fremdeles er det bare en ytterst liten del av virksomheten i kommune-sverige som er konkurranseutsatt og utføres av private. Andelen privat drift i kommunene ligger på 11 prosent, i landstingene på 8,2 prosent. Prosentene fremkommer som del av Side 8

9 kommunenes samlede kostnader på de ulike områdene. Det betyr at egenregien i gjennomsnitt ligger på ca. 90 prosent. Trenden med stadig økt andel av private utførere er også brutt i de siste årene. I perioden fra 2004 til 2007 er økningen bare 0,7 prosentenheter i kommunene. Når det gjelder landstingene er andelen gått ned i samme tidsperiode. Til sammenlikning, heter det, var økningen fra 2001 til 2004 på et par prosentenheter. Nyansert bilde Imidlertid er bildet, ifølge kartleggingsrapporten, svært nyansert om man ser landet under ett. I 223 av landets kommuner og i 11 av 20 landsting har andelen privat drift på kontrakt økt. Imidlertid er det registrert tilbakegang i denne andelen i Stockholmregionen, der omfanget av private som utfører kommunale oppgaver, har ligget vesentlig høyere enn i resten av landet. En slik tilbakegang spiller selvsagt inn på gjennomsnittet for alle i kommune-sverige. En av årsakene til tilbakegangen kan være at den tidligere regjeringen stilte seg tvilende til bruken av private leverandører i den offentlige sektoren, og de innførte også en stopplov mot helse- og omsorgstjenester i kommersiell hensikt. Nåværende regjering har en mer positiv innstilling til privat drift, heter det i rapporten, og det er mulig at det kommer til å gi utslag når 2008-tallene kommer. De ulike områdene Tilbakegangen i bruk av private etter konkurranseutsetting i kommunene spores først og fremst i ulike omsorgstjenester rettet mot enkeltindivider barn spesielt og mot familier. Innenfor utdannelse og forretningsvirksomhet finner man den største prosentvise veksten begge steder med om lag to prosentpoeng. Innenfor landstingene er det f.eks. stor tilbakegang i bruk av private innenfor utdanning. På områdene spesialisert somatisk omsorg og ulike tjenestevirksomheter generelt er det også tilbakegang, om enn ikke stor. Det er vekst i bruk av private tjenesteytere innenfor primærhelsetjenesten, spesialpsykiatri og på trafikk- og infrastrukturområdet. Freistar å rydde opp i svensk klagesystem Dersom ein leverandør klagar ein offentleg oppdragsgjevar inn for ein länsrätt ein stad i Sverige, og ein annan klagar same saka inn for ein annan av dei 23 länsrättane, kan resultatet av handsaminga verte svært sprikjande. Kva som da vert gjeldande rett, er heilt uvisst. Denne stoda kjem av den svært varierande kompetansen på dette saksområdet i dei mange länsrättane, som er klageinstans for mellom anna offentlege innkjøp i Sverige. Systemet har vorte sterkt kritisert, og no kjem regjeringa med ei reform som kanskje kan hjelpe: Dei kuttar talet på länsrättar. Svenskane har ingen klageinstans som berre handsamar klager frå det offentlege innkjøpsområdet. Dersom ein leverandør meiner han har noko å klage på i samband med ein innkjøpsprosess, er det det vanlege administrative domstolsapparatet han må vende seg til. I Danmark finst Klagenævnet for udbud, som er ein klageinstans med domstolsrettar, medan Finland sender sine klager til Marknadsdomstolen, som òg tek Side 9

10 hand om klager frå andre område. Hos oss er det KOFA (Klagenemnda for offentlege innkjøp) som er rett adresse for klager. Frå 23 til 12 I eit framlegg til Riksdagen tek regjeringa i Sverige til orde for at talet på länsrättar vert redusert frå 23 til 12. Dei 11 som vert borte, vert anten lagde ned eller slegne saman med andre. Reforma skal gjennomførast frå 15. februar No er det om lag 1300 tilsette i desse rettsinstansane, fordelte på frå 10 til 450 tilsette i dei ulike domstolane. Länsrättane skal òg få eit anna namn, nemleg förvaltningsrättar. Grunngjevinga for endringa er at det i nokre domstolar er altfor få saker, medan færre domstolar vil føre til meir spesialisering og såleis meir kvalitet i avgjerslene. Dessutan er et slik at dersom ein har fleire saker, fremjar det ein trong til meir effektiv handtering av sakene. Ikkje minst har dei svenske tevlingsstyresmaktene, i første rekkje Konkurrensverket, peika på ulempene med 23 länsrättar. Det fører med seg sterkt varierande avgjersler i nokolunde same type saker, og då er det vanskeleg å trekkje ut kva som er gjeldande rett. Med så mykje ulikskapar aukar òg presset på kammarrättane, som er klageinstans for dei som ikkje er nøgde med avgjerda i ein av länsrättane. Øvst i det administrative domstolssystemet i Sverige er Regeringsrätten saker Länsrättane er vanlege forvaltingsdomstolar, som har ei rekkje saker frå fleire samfunnsområde til handsaming. Klagesakene frå offentlege innkjøp har hamna der fordi desse domstolane har fått ansvaret for alle saker som har ei eller anna tilknyting til EUretten. Länsrättane er ein slags gammaldags landhandel innanfor rettssystemet. Årsmeldinga frå domstolane i Sverige for 2008 syner at det kom inn nærare saker det året, medan nærare saker vart avgjorde. Dei store länsrättane finst i Stockholm, Göteborg og Skåne. Helvta av alle sakene kjem til desse domstolane. Dei store saksområda er trygd og andre sosiale tenester saman med skatteklager og klager frå psykiatrien. Klager som gjeld førarkort, vegprising og eigedomstaksering høyrer òg heime i desse rettsinstansane. Sakene frå det offentlege innkjøpsområdet er i denne samanhengen så få at dei ikkje er nemnde i årsmeldinga, men dei høyrer inn under gruppa Övriga mål. Her ligg eit utal ulike saker, skal ein tru årsmeldinga. Klager i samband med innvandring er òg eit område som høyrer inn under länsrättane. Side 10