80-åringene i Trondheim. En undersøkelse blant hjemmeboende seniorer født i 1930 og 1931.

Transkript

1 80-åringene i Trondheim En undersøkelse blant hjemmeboende seniorer født i 1930 og Infosenteret for seniorer Anne Betty Sødal, Bodil Klungerbo og Ebba Bredland

2 TRONDHEIM KOMMUNE Enhet for ergoterapitjeneste Infosenteret for seniorer 7004 Trondheim RAPPORT Rapport- tittel: 80 - åringene i Trondheim, - en undersøkelse blant hjemmeboende seniorer født i 1930 og Bestiller: Rådmannen v/helge Garåsen Ansvarlig for oppdraget: Infosenteret for seniorer; Anne Betty Sødal, Bodil Klungerbo, Ebba Bredland. Dato: sider: sider, 1 vedlegg Arkivnr: 11/46649 Om oppdraget: En spørreundersøkelse blant seniorer født i 1930 og 1931, det året de fylte 80 år og mottok helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk fra Infosenteret for seniorer. De som bodde i sykehjem eller mottok omfattende hjemmetjenester er ikke med i materialet. Tema: Seniorenes vurdering av egen sitasjon Tema: Seniorenes vurdering av egen situasjon Kjønn Kjønn og sivilstand og sivilstand Egenopplevelse Kosthold Kosthold og og ernæring ernæring Fysisk Fysisk aktivitet aktivitet Deltakelse Deltakelse Boligen Boligen og og sikkerhet sikkerhet i hjemmet i hjemmet Bakgrunn og formål: Som et ledd i utvikling av kommunens forebyggende tilbud til seniorgruppen, ønsket man å systematisere informasjonen man fikk om gruppen som mottok helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk. Ønsket var at informasjonen kunne benyttes som støtte i planarbeidet i kommunen og seniorene fikk mulighet til anonymt å fortelle kommunen om hvordan de har det. Spørreskjemaet ble fylt ut av senioren selv eller av Infosenterets ansatte etter ca en times samtale. Resultatet av undersøkelsene skal gi kommunen informasjon om seniorgruppen som mottar helsefremmende hjemmebesøk. Det kan framkomme elementer man vil ta hensyn til i utforming av framtidig tjenestetilbud, og kanskje se behov for tiltak på systemnivå ellers. Infosenteret vil benytte resultatet til refleksjon og til å bli ytterligere målrettet i den helsefremmende samtalen og i det øvrige tilbudet til seniorene. Takk til de ansatte ved Infosenteret for seniorer; Toril Nervik, Ingvild Ødegård, Ingunn Pettersen og Aase Skaret som har bidratt i utarbeidingen av samtaleskjemaet og ved innhentingen av materialet i undersøkelsen. En stor takk til Esikt ved Jan Kåre Jøsok for velvillig og helt nødvendig hjelp i bearbeidingen av tallene og i rapportskrivingen. 2 Enhetsleder Enhet for ergoterapitjeneste Tove Sivertsen.

3 Innhold 1 Bakgrunn og formål Metode Materialet Gjennomføring Presentasjon av resultatene Kjønn og sivilstand Egenopplevelse Kosthold og ernæring Fysisk aktivitet Deltakelse Boligen og sikkerhet i hjemmet Krysstabulering Det er ikke farlig så lenge vi er to Det er trappa som holder meg i form! Det er så hyggelig å snakke med barnebarna på Skype Oppsummering Metodekritikk Funn Skal vi bruke ressurser på en så sprek gruppe av befolkningen? Vedlegg

4 1 Bakgrunn og formål Trondheim kommune ønsket i 2003 å styrke den generelle forebyggings- og rehabiliteringsstrategien i helse og velferdstjenesten. Infosenteret for seniorer var et av flere nye tiltak som ble igangsatt. Gjennom forebyggende informasjonsvirksomhet ønsket kommunen å bidra til økt trygghet, mestring av egen alderdom, økt evne til egenomsorg og å hindre/utsette at de eldre blir brukere av omsorgstjenester. Infosenteret startet blant annet med å tilby forebyggende hjemmebesøk til utvalgte årskull i seniorgruppen. Etter noen år med hjemmebesøk har Infosenteret blitt godt kjent med de utfordringer og gleder seniorene har til daglig. Med bakgrunn i våre erfaringer, innspill fra eldrerådet og i dialog med Kommunaldirektøren for helse og velferd, var det hensiktsmessig å systematisere informasjonen om seniorene i Trondheim kommune. Vi ønsket å få fakta om gruppen som mottok forebyggende hjemmebesøk. Ønsket var at informasjonen kunne benyttes som støtte i planarbeidet i kommunen. Seniorene fikk mulighet til anonymt å fortelle kommunen om hvordan de har det. Infosenteret ble i 2011 tildelt midler fra Helsedirektoratet for å beskrive og kvalitetssikre kommunens modell for forebyggende hjemmebesøk. Dette er del 1 i et 3- årig utviklingsprosjekt om forebyggende hjemmebesøk i Norge. Prosjektmålet er å beskrive Infosenterets praksis, og å utvikle samtaleguide for helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk. I tillegg skal vi ut i fra en database beskrive seniorene som mottok helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk det året de fylte 80 år, alle er født i 1930 og I denne rapporten presenterer vi materialet som er samlet inn ved hjelp av spørreskjema i hjemmebesøk foretatt i 2010 og Metode Enhet for service- og internkontroll (ESIKT) og Infosenteret for seniorer utviklet i samarbeid et spørreskjema(vedlegg 1:Samtaleskjema) til bruk i de forebyggende hjemmebesøkene. Spørsmålene er basert på områdene man diskuterer i samtalen. Skjemaet er anonymisert og 4 4

5 kan ikke spores tilbake til den som har svart. Spørreskjemaet ble benyttet i alle hjemmebesøk fra 2010 til I datainnsamlingsperioden har vi valgt å gjøre noen enkle revisjoner i skjemaet, og endringene er ivaretatt i tallbearbeidingen og har derfor ikke betydning for de resultatene vi presenterer. De anonymiserte, ferdig utfylte spørreskjemaene ble sendt fra Infosenteret til ESIKT for optisk lesing, og hele materialet er samlet i en database i Trondheim kommune. ESIKT har bearbeidet tallene i SPSS og har kjørt de krysstabuleringene Infosenteret har bestilt til rapporten. 3 Materialet Infosenteret for seniorer gir tilbud om helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk til alle 80 åringer, bortsett fra de som bor i sykehjem eller har omsorgstjenester fra kommunen. Eldre som har vedtak på trygghetsalarm, matombringing eller som har kortvarige tjenester som ergoterapi, fysioterapi eller trygghetsopphold får også tilbudet om helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk. Etter søknad og godkjenning fra Datatilsynet, får Infosenteret hvert år en liste over alle som blir 80 år gjeldende år. Listen som behandles konfidensielt, er utskrift av folkeregisteret og inneholder navn, adresse og personnummer. I kommunens journalsystem finnes de som mottar helse og velferdstjenester, og etter en sammenligning får vi oversikt over hvem som skal få tilbud fra Infosenteret. Det sendes ut et standardisert brev med tilbud om helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk et par uker før selve besøket er planlagt. Resultatene i undersøkelsen baserer seg på et utvalg av 559 personer som i helsefremmende hjemmebesøk takket ja til å besvare spørreskjemaet. 5 5

6 Tabell 1: Frafall og svarprosent etter utvalgstype A Brutto utvalg (sum født 1930 og 1931): 1315 B Ikke aktuell for hjemmebesøk 303 C Tilbudt hjemmebesøk 1012 D Takket nei 453 E Mottatt hjemmebesøk 559 Svarprosent basert på bruttoutvalg (E/A) 43 % Svarprosent justert for frafall (E/(A-B)) 55 % For årskullene født 1930 og 1931 var det ved utskriftsdato til sammen 1315 personer. 303 personer (23 %) mottok allerede omfattende kommunale tjenester og fikk derfor ikke tilbud om hjemmebesøk personer fikk skriftlig tilbud om hjemmebesøk. Av de 1012 personene som ble tilbudt hjemmebesøk var det 559 som takket ja. Det tilsvarer 55 % av de som fikk tilbudet, og 43 % av alle født i 1930/31. 4 Gjennomføring Spørsmålene ble besvart fra februar 2010 til oktober 2011 i forbindelse med helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk. 6 ansatte utførte besøkene, og de fleste foregikk i seniorens hjem. Etter en drøy times samtale, ble skjema tatt fram og besvart i et samarbeid mellom senioren og den ansatte ved Infosenteret. Dette var frivillig og alle ønsket å delta. I noen tilfeller fikk personen skjemaet og krysset ut selvstendig, uten dialog om spørsmålene. Noen skjema ble krysset ut av den ansatte, på bakgrunn av det som kom fram i samtalen, uten direkte spørsmål og svar. Ulikheten skyldes at vi alltid vil tilpasse vår tilnærming til den vi besøker. For de aller fleste var dette det eneste møtet senioren hadde med Infosenteret. Alle gav muntlig samtykke til at skjema ble fylt ut og mange uttalte at det var fint å få være med å gi disse opplysningene til kommunen. 6 6

7 5 Presentasjon av resultatene Vi har her organisert tabellene tematisk i kjerneområder som samsvarer med de tema som ble diskutert i hjemmebesøkene. Hovedfunnene i hvert spørsmål oppsummeres under hver tabell fortløpende, der svarfordelingen vises som absolutte tall og i prosent. Vi har deretter lagt til noen kommentarer ut i fra våre observasjoner og erfaringer for å sette informasjonen inn i sammenhengen. I kapittel 6 vil enkelte funn bli krysstabulert og diskutert. Vi presenterer her hoveddelen av informasjonen vi har innhentet. Eksempelvis er spørsmål 2. Bydelstilhørighet og spørsmål 8.b Vektendring(tapt, økt eller uendret vekt) ikke benyttet, fordi vi mener registreringene ikke er pålitelige nok til å være interessante. 5.1 Kjønn og sivilstand Tabell 2: Kjønnsfordeling i utvalget (N=559) (svarfordeling spørsmål 3) Prosent Menn ,0 Kvinner ,0 Sum* * 23 skjema mangler avkrysning. Av de 559 som ble spurt, svarte 225 menn og 311 kvinner. Tabell 3: Sivilstand (svarfordeling spørsmål 1) Prosent Gift /Samboer ,2 Enke/enkemann ,6 Ugift 25 4,5 Særbo 7 1,3 Skilt 24 4,4 Sum* *9 skjema mangler avkrysning. 50,2 % er gift eller samboer, 39,6 % er enke/enkemann og 4,5 % er ugift. 1,3 % er særbo og 4,4 % er skilt. 7 7

8 I vårt materiale er det altså 49,8 % som bor alene. I Trondheim kommunes brukerundersøkelser om hjemmetjenester fra 2009 finner man at det er 72,3 % av de som mottar hjemmetjenester fra kommunen bor alene. Seniorene i vårt materiale viser allerede her at de representerer en annen gruppe enn de som mottar hjemmetjenester. 5.2 Egenopplevelse Tabell 4: Har du det bra? (svarfordeling spørsmål 21) Prosent Ja ,3 Nei 20 3,7 Sum* *13 skjema mangler avkrysning. Hele 96,3 % oppgir å ha det bra. 3,7 % svarer nei på dette spørsmålet. Dette er et generelt spørsmål om hvordan man synes man har det. Med tanke på at det er eldre mennesker som har begynt å merke aldersbetingede kroppslige forandringer og endringer i nettverk, viser det likevel at overordnet alle plager og utfordringer, vurderer man selv at man har det bra. Tabell 5: Livskvalitet (svarfordeling spørsmål 20) Prosent Meget fornøyd ,5 Fornøyd ,8 Både og 58 10,5 Misfornøyd 7 1,3 Sum* *5 skjema mangler avkrysning. 30,5 % er meget fornøyd og 57,8 % er fornøyd med sin livskvalitet. 1,3 % er misfornøyd. Jeg har aldri hatt det så godt. Jeg har stabil økonomi, barna klarer seg selv og jeg slipper de bekymringene jeg hadde i arbeidslivet. 8 8

9 Tabell 6: Har godt humør i hverdagen (svarfordeling spørsmål 23-1) Prosent Vanligvis ,2 Ofte ,6 Noen ganger 62 11,2 Sjelden 6 1,1 Sum* *4 skjema mangler avkrysning. 60,2 % har vanligvis godt humør, 27,6 % har ofte godt humør og 1,1 % svarer at de sjelden har godt humør i hverdagen. I samtalene med seniorene er det som oftest en god stemning. De bidrar med humor og artige fortellinger fra eget liv, men også alvorlige hendelser og vanskelige perioder beskrives. Tabell 7: Har mye energi og livsmot(svarfordeling spørsmål 23-2) Prosent Vanligvis ,4 Ofte ,8 Noen ganger 93 17,3 Sjelden 23 4,3 Aldri 1 0,2 Sum* *21 skjema mangler avkrysning. 49,4 % har vanligvis mye energi og livsmot. 28,8 % svarer at de ofte har dette. 17,3 % har noen ganger mye energi og livsmot. Det er samlet 4,5 % som aldri eller sjelden har mye energi og livsmot. Gjennom samtalene får vi inntrykk av at en stor del av seniorene fortsatt er meget aktive, de har mange planer og ser framover. Noen forteller at de er bekymret. 9 9

10 Tabell 8: Har lite energi og føler meg trett og sliten (svarfordeling spørsmål 23-3) Prosent Aldri 46 9,9 Sjelden ,5 Noen ganger ,4 Ofte 43 9,3 Vanligvis 9 1,9 Sum* *95 skjema mangler avkrysning. 9,9 % har aldri og 42,5 % har sjelden lite energi og livsmot. 36,4 % svarer at de noen ganger kjenner på dette og samlet er 11,2 % ofte eller vanligvis trett og sliten. Flere gir uttrykk for at vanlige gjøremål tar lengre tid, og at deres kapasitet er endret. Enkelte sier de orker mindre enn før, og opplever dette som et tap. Tabell 9: Husker dårligere enn tidligere, problem i hverdagen(svarfordeling spørsmål 23-4) Prosent Aldri ,4 Sjelden ,9 Noen ganger 78 15,4 Ofte 11 2,2 Vanligvis 6 1,2 Sum* *52 skjema mangler avkrysning. 29,4 % har aldri og 51,9 % har sjelden problemer med hukommelsen. 1,2 % svarer at de vanligvis og 2,2 % ofte husker dårligere enn tidligere. Kun 17 av 507 personer anser dette som et daglig problem. Hukommelsen diskuteres alltid med seniorene. Mange merker endring, men ikke utover det som regnes som normalt for alderen. Flere leter etter navn, men kommer på det etter litt tankearbeid. De fleste er opptatt av at hodet skal fungere, og er interessert i tiltak som kan bidra til dette

11 Tabell 10: Personlig pleie- hygiene, påkledning, toalettbesøk (svarfordeling spørsmål 6) Prosent Selvhjulpen ,8 Selvhjulpen med hjelpemidler 10 1,8 Får del - hjelp av nære relasjoner 11 2,0 Får hjelp av Helse og velferdstjenesten 5 0,9 Betaler for privat hjelp 3 0,5 Sum* *2 skjema mangler avkrysning. De aller fleste, 94,8 % er selvhjulpne i personlig stell, 1,8 % ved bruk av hjelpemidler. 0,9 % svarer at de får hjelp fra Helse og velferdstjenesten, og det kan være midlertidig hjelp etter en operasjon eller annen kortvarig nødvendig helsehjelp. Seniorene forteller om faste rutiner i hverdagen, og rutinene blir gradvis viktigere for dem for å ivareta disse nødvendige oppgavene. En dame forteller at naboen vet når hun dusjer, for å passe på at alt går bra. Man regner seg fortsatt som selvhjulpen. Tabell 11: Hjelp fra(svarfordeling spørsmål 13) Prosent Får hjelp av nære relasjoner ,6 Leier betalt hjelp 55 14,4 Sum* *176 skjema mangler avkrysning. 85,6 % av de som har svart sier at de får hjelp av nære relasjoner. 14,4 % svarer at de leier betalt hjelp. Dette kan være vaskehjelp, brøyting med mer. 31,5 % av de spurte har ikke besvart spørsmålet, de fleste fordi de ikke har behov for hjelp. Vi mener at flere har svart på dette spørsmålet mer hypotetisk. Hvis de skulle få behov for hjelp i framtiden, så vil de få det fra familien! Flere av seniorene yter fortsatt hjelp til sine barn og barnebarn, og mange er samtidig også mottaker av noen tjenester fra familien. Det 11 11

12 utveksles ubetalte tjenester mellom generasjonene, og også blant naboer og venner. Flere har betalt for praktiske tjenester da de var yngre og i arbeid, og fortsetter derfor med betalt vaskehjelp når de blir eldre. Tabell 12: Helsetilstand(svarfordeling spørsmål 22) Prosent Få eller ingen helseproblemer som har betydning i hverdagen ,8 Har helseproblemer som trenger behandling, men ingen betydning i hverdagen 63 11,4 Har helseproblemer, men får god oppfølging ,7 Har helseproblemer, og har behov for mer oppfølging 45 8,1 Sum* *4 skjema mangler avkrysning. 26,8 % av de som har svart på spørsmålet sier de har få eller ingen helseplager som har betydning i hverdagen. 53,7 % har helseproblemer men får god oppfølging. 8,1 % har helseproblemer og har behov for mer oppfølging. Et flertall forteller at de har mange sykdommer, men jevnlig og god kontakt med sin fastlege. Noen sier at det er utfordrende bare å bringe inn ett problem og være kort nok i legebesøket, da det ofte gjelder sammensatte problemstillinger. 5.3 Kosthold og ernæring Tabell 13: Ernæring(svarfordeling spørsmål 7) Prosent Godt variert kosthold ,1 Ensidig kosthold 21 3,9 Sum* *18 skjema mangler avkrysning. 96,1 % oppgir å ha et godt og variert kosthold. Det er 3,9 % som svarer at de spiser ensidig. De fleste beskriver et tradisjonelt, godt, norsk kosthold som de også er fornøyd med. Mange er klar over at de kan ha utfordringer på ulike områder, for eksempel i å drikke nok vann eller å spise nok frukt og grønnsaker. Vitaminer og kosttilskudd tas av flere, mens andre ikke har tenkt på det selv om de spiser mindre enn før

13 Tabell 14: Vektstatus(svarfordeling spørsmål 8) Prosent Undervektig 28 5,1 Normalvektig ,0 Overvektig 38 6,9 Sum* *11 skjema mangler avkrysning. 88 % svarer at de er normalvektig, 5,1 % svarer undervektig og 6,9 % svarer at de er overvektig. I aldersgruppen ser vi få som lider av alvorlig fedme og vi anser det som en fordel at de eldre har litt å tære på ved eventuelle sykdomstilfeller. De som er undervektig er som regel klar over dette. BMI kalkulatoren er ikke benyttet som en rettesnor i vurderingene, verken fra seniorene eller Infosenterets side. Vi mener den ikke er egnet for vektvurdering hos eldre. De sykelig overvektige finner vi ikke i materialet vårt, og hvis de finnes i aldersklassen så mottar de enten hjemmetjenester eller bor i sykehjem, eller de takker nei til tilbudet. 5.4 Fysisk aktivitet Tabell 15: Mobilitet 1: Komme seg rundt - inne og ute(svarfordeling spørsmål 9) Prosent Går uten problemer inne og ute ,0 Går uten problemer inne 77 13,8 Har bevegelsesvansker inne 68 12,2 Sum* *1 skjema mangler avkrysning. 74 % går uten problemer inne og ute. 13,8 % går uten problemer inne, og 12,2 % har også bevegelsesvansker inne. Samlet er det 26 % av 80- åringer som selv har merket at gangfunksjonen er redusert og har vansker med å komme seg rundt utendørs. Mange tar opp problemene de får på grunn av vinterføret. Da er det mange som blir sittende mer inne enn de ønsker, og de merker endringer i løpet av vinterhalvåret. Bare beina virker så klarer jeg meg! 13 13

14 Tabell 16: Fysisk aktivitet(svarfordeling spørsmål 14) Prosent Er aktiv i hverdagen - turer, trening ,5 Er lite aktiv i hverdagen 96 17,4 Er lite aktiv og ønsker mer aktivitet 39 7,1 Sum* *8 skjema mangler avkrysning. 75,5 % er aktive i hverdagen. 17,4 % er lite aktive. 7,1 % er lite aktive og ønsker mer aktivitet. Vi erfarer at de fleste sier de er aktive, men det er likevel stor variasjon i aktivitetsnivået i denne kategorien. Vi går i samtalene ut i fra Helsedirektoratets anbefalinger om 30 minutter fysisk aktivitet hver dag. For noen er dette å gå til butikken, mens andre har lange skogsturer flere dager i uka. 5.5 Deltakelse Tabell 17: Daglige gjøremål- rengjøring, vaske tøy, innkjøp, matlaging(svarfordeling spørsmål 12) Prosent Greier alt selv ,7 Må ha delvis hjelp ,7 Må ha mye hjelp 14 2,5 Sum* *1 skjema mangler avkrysning. 67,7 % mestrer de vanlige daglige gjøremål selvstendig. Det er 29,7 % svarer at de får delvis hjelp av andre i dag og 2,5 % sier de må ha mye hjelp. De som er gift eller samboende forteller om arbeidsfordeling. Det er som regel en tradisjonell, kjønnsbestemt arbeidsdeling med partner. Mange menn tar ansvar for bilhold og støvsuging i hjemmet, mens matlaging og vask av klær i stor grad er kvinnenes oppgaver. De fleste støtter hverandre og sier de klarer seg bedre fordi de er to sammen. De aller fleste forteller at de utfører mye nødvendig hverdagsaktivitet i hjem og nærmiljø

15 Tabell 18: Annen aktivitet(svarfordeling spørsmål 15) Prosent Har hobbyer i hverdagen hjemme og ute ,2 Har hobbyer i hverdagen hjemme ,7 Har hobbyer i hverdagen ute 6 1,1 Deltar i pensjonistforening eller lignende 87 15,7 Har ikke aktiviteter/ er ikke med på noe 29 5,2 Har ikke noe aktivitet, men ønsker det. 11 2,0 Sum* *6 skjema mangler avkrysning. 56,2 % har aktiviteter i det daglige i hjemmet og ute. Til sammen har ca 93 % hobbyer og aktiviteter enten hjemme og/ eller ute. Det er 5,2 % som oppgir at de ikke har noen aktivitet, og 2 % oppgir at de ikke har aktivitet, men ønsker mer aktivitet. Mange seniorer er aktive både i og utenfor hjemmet. Det er stor deltakelse i aktiviteter ute, men det er også mange som ikke kjenner til mulighetene de har i nærmiljøet. Flere får informasjonen de trenger for å komme i gang med nye aktiviteter. Vi ser også at hobbyer og aktiviteter i hjemmet kan inneholde mye. De fleste seniorene ser på TV, som en meningsfull aktivitet for å holde seg oppdatert. Tabell 19: Mobilitet 2 - Transport(svarfordeling spørsmål 10) Prosent Kjører bil ,5 Kan kjøre bil / greier å ta buss 69 12,4 Avhengig av drosje/ annen transport 48 8,6 Kjører ikke bil/ greier å ta buss ,4 Sum* *4 skjema mangler avkrysning. 49,5 % kjører bil, og 12,4 % kjører bil og kan ta buss. Samlet er det altså 61,9 % som kjører bil. Det er 29,4 % som ikke kjører bil, men benytter buss. 8,6 % er avhengig av drosje eller privat transport, da de ikke kan benytte buss eller kjøre bil selv

16 Mange sier de er avhengig av bil for å få hverdagen til å fungere. De gir også tilbakemeldinger om at kollektivtransporttilbudet ikke er godt nok for dem. Svaralternativene i spørreskjemaet er ikke satt i logisk rekkefølge, og vi tror svarene er noe påvirket av dette. Flere av dem som har svart at de kjører bil, vil trolig også kunne ta buss hvis de må. Tabell 20: Mobiltelefon: Brukes til kommunikasjon med andre(svarfordeling spørsmål 18) Prosent Svært mye 58 11,0 En del ,4 Litt ,4 Ikke i det hele tatt 64 12,2 Sum* *33 skjema mangler avkrysning. 87,8 % benytter mobiltelefon. Det er 12,2 % som oppgir at de ikke benytter den i det hele tatt. 26,4 % benytter den litt, og da som en vanlig telefon uten å ta i bruk andre funksjoner. 50,4 % benytter den en del. 11 % benytter mobiltelefon svært mye. De fleste har mobiltelefon og kan bruke den når de må. Fasttelefonen foretrekkes likevel til samtaler, og en av grunnene kan være at man hører bedre i den telefonen. Når man vet at dagens ordning med analoge linjer og ISDN telefoni skal utfases, kan dette medføre nye utfordringer for mange eldre, særlig sett i sammenheng med neste tabell. Tabell 21: Data/ PC: Brukes til kommunikasjon med andre(svarfordeling spørsmål 17-1) Prosent Svært mye 45 8,2 En del ,7 Litt 72 13,1 Ikke i det hele tatt ,9 Sum* *11 skjema mangler avkrysning. PC benyttes samlet av 41 %. En liten gruppe på 8,2 % benytter PC svært mye. 19,7 % bruker den en del og 13,1 % bruker den litt. 58,9 % benytter ikke PC i det hele tatt

17 De som benytter PC daglig forteller ofte at de har benyttet dette i arbeidslivet. Noen har bevist valgt å lære seg det etter at de ble pensjonister, men andre sier at PC ikke er noe for dem. På stadig flere områder kreves det nå databruk, og dette er en utfordring for mange av seniorene. Tabell 22: Ønsker å delta på PC opplæring(svarfordeling spørsmål 17-2) Prosent Ja 66 12,5 Nei ,5 Sum* *32 skjema mangler avkrysning. 12,5 % ønsker opplæring i å bruke PC. Det er interessant å se dette sammen med forrige tabell, der det samlet er minst 72 % som ikke benytter PC i det hele tatt eller bare litt. Vi erfarer at de fleste av seniorene som tar i bruk PC og smarttelefon er avhengig av brukerstøtten de får i familien og nettverk ellers. Særlig fremhever de at det er hyggelig å få hjelp av barnebarn ved bruk av ny teknologi. Tabell 23: Sosialt samvær(svarfordeling spørsmål 19) Tabellen viser antall svar for hver kategori i spørsmål 19. Sosialt samvær. Flere kryss var mulig, og antall er derfor ikke summert. Prosentgrunnlaget er totalt antall spurte (559). Familie Venner/andre Prosent Prosent Har støttende nettverk , ,6 Har ikke nettverk 75 13,4 52 9,3 Har nettverk, men føler meg utrygg 31 5,5 40 7,2 Ønsker kontakt med andre 47 8,4 40 7,2 Det var i kategorien Sosialt nettverk mulig å velge flere svaralternativer. Vi ser at 530 personer svarer at de har støttende nettverk i familien. Det tilsvarer 94,8 % av totalt antall spurte. 86,6 % av de spurte svarer at de har nettverk i venner og andre. 13,4 % har ikke nettverk i familien og 9,3 % har ikke nettverk i venner og andre. 5,5 % har nettverk i familie 17 17

18 og føler seg utrygge, 7,2 % svarer at de har nettverk i venner og føler seg utrygge. 8,4 % ønsker kontakt med andre i familien, og 7,2 % ønsker kontakt med andre/venner. Enkelte forteller at det kan være utfordrende å opprettholde nettverk når man kommer opp i høy alder. Det blir naturlig frafall, og mange har mindre kapasitet og færre sosiale arenaer. Noen har et lite nettverk med eller uten familie, de er vant til det og er fornøyd med sin situasjon. Flere forteller hvordan de har opprettet nye kontakter, eller hvordan de jobber for å delta i treff med gamle kolleger for å ha noen å snakke med. Mange utrykker at de setter pris på forutsigbarheten som ligger i nettverkene. Det er godt å vite hvor jeg skal til jul! 5.6 Boligen og sikkerhet i hjemmet Tabell 24: Sikkerhet/trygghet i hjemmet(svarfordeling spørsmål 16) Prosent Kan ivareta sikkerhet selv, eller av nære relasjoner ,9 Trenger hjelp til å ivareta sikkerhet i hjemmet 22 4,1 Sum* *17 skjema mangler avkrysning. 95,9 % oppgir at de ivaretar sikkerhet selv. 4,1 % oppgir at de trenger hjelp. Vår erfaring er at mange av dem som ivaretar sikkerheten selv også får hjelp. De får hjelp av familien og borettslagets vaktmester. Dette kan være hjelp til å skifte batteri i røykvarsler og strø når det er glatt ute. Tabell 25: Boligtype(svarfordeling spørsmål 5) Prosent Enebolig/rekkehus, alt på ett plan 89 16,1 Enebolig/ rekkehus med trapp ,5 Leilighet uten heis ,6 Leilighet med heis ,9 Tilrettelagt seniorbolig 47 8,5 Gårdsbruk/ kårbolig 3 0,5 Sum* *5 skjema mangler avkrysning

19 16,1 % bor i enebolig eller rekkehus med alt på ett plan. 32,5 % bor i egen bolig med trapp og 22,6 % bor i leilighet uten heis. Det er 8,5 % som bor i tilrettelagt seniorbolig. Slår man sammen kategoriene kan man se at ca 50 % bor i leilighet / seniorbolig, og den andre halvparten bor i enebolig, rekkehus og gårdsbruk. Boligen kan være et av flere viktighetsområder i livet. Mange menn er sterkt knyttet til sin bolig, spesielt når de har vært med å bygge selv. Seniorene har fortsatt ansvar for vedlikehold og utomhusoppgaver. Andre har allerede byttet bolig flere ganger i livet og har da ikke så store vansker med å tenke seg en ny bolig. Flere kvinner enn menn gir uttrykk for at de kan tenke seg en mer moderne bolig. Vi har både møtt dem som er veldig glad for at de har flyttet til leilighet, og dem som er glade for at de har valgt å bli boende der de er kjent. Tabell 26: Det fysiske miljøets betydning for utfoldelse (bolig, trafikk, nærmiljø, avstand til butikk osv) (svarfordeling spørsmål 24) Prosent Nærmiljøet fungerer godt i dag ,5 Nærmiljøet fungerer ikke godt 21 3,8 Nærmiljøet fungerer godt - også ved evt. funksjonsnedsettelse ,3 Vil trenge tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse ,4 Sum* *4 skjema mangler avkrysning. 33,5 % oppgir at det fysiske miljøet fungerer godt i dag og 3,8 % at det ikke fungerer godt. 41,3 % oppgir at de har en bolig som vil fungere godt også ved funksjonsnedsettelse og 21,4 % sier de vil trenge tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse. Spørsmål 24 i spørreskjemaet omhandlet Det fysiske miljøets betydning for utfoldelse (bolig trafikk, nærmiljø, avstand til butikk osv) og man ble bedt om å velge ett svaralternativ. Parentesen inneholder flere variabler som alle eller hver for seg kan påvirke svaret. Det ble vanskelig for seniorene å svare med ett kryss, og mange ønsket å krysse av på flere felt. Så lenge jeg fortsatt kan gå trappa, -kjører bil, - tar bussen, - orker hagen, - vi er to, var noen av utsagnene her. Eksempelvis kan det fysiske miljøet fungere godt med tanke på transport, men være uegnet pga en alt for stor bolig som krever mye vedlikehold

20 Tabell 27: Bruk av hjelpemidler (svarfordeling spørsmål 11) Prosent Ingen hjelpemidler ,9 Noen til daglige aktiviteter ,2 Mange til daglige aktiviteter 5 0,9 Sum* *2 skjema mangler avkrysning. 26,2 % oppgir at de benytter noen hjelpemidler til daglig, 0,9 % at de benytter mange hjelpemidler og 72,9 % oppgir ikke å benytte noen hjelpemidler i det daglige. Hjelpemidler er her det den enkelte oppfatter som hjelpemiddel, og vi har ikke korrigert der den enkelte svarer noe annet enn det vi ser. Flere krysser av for ikke å benytte hjelpemidler selv om de har trygghetsalarm, høreapparat, bruker gå staver osv

21 6 Krysstabulering Flere funn kan være interessante å koble sammen med andre kategorier i undersøkelsen vår. Vi velger å presentere et par av dem her. 6.1 Det er ikke farlig så lenge vi er to Dette utsagnet har vi hørt mange ganger, og vi ser at det å være to kan ha stor betydning i hverdagen. Men er det avgjørende for å oppleve at pensjonisttilværelsen er god? Har man en dårligere hverdag når man bor alene? Vi har krysstabulert tabell 2. Kjønn med 3. Sivilstand; dem som bor i parforhold. Videre har vi sett dette i sammenhenge med tabell 5: Livskvalitet Tabell 28: Krysstabulering Kjønn og Parforhold Kjønn Mann Kvinne Total Bor i parforhold Ja Prosent innen kjønn , , ,8 Nei Prosent innen kjønn 61 27, , ,2 Total Prosent innen kjønn Vi finner da at 72,8 % menn bor i parforhold. Av kvinner er det kun 36,4 % som bor sammen med noen. Det er en klar ulikhet mellom kjønnene, og dette viser at det er betydelig høyere risiko for at en kvinne må mestre hverdagen selvstendig når hun er 80 år. Det kan også bety at eldre kvinner som lever i parforhold oftere vil yte omsorg og oppleve sorg i forbindelse med tap av ektefelle. Hvordan påvirker dette livskvaliteten deres, og har de det likevel bedre enn kvinner som bor alene? Vi har krysstabulert Kjønn, Bor i parforhold med tabell 5. Livskvalitet. Man har delt svarene om livskvalitet i to; de som er meget fornøyd og fornøyd i en kategori, og de andre i en nøytral kategori i negativ ende

22 Tabell 29: Krysstabulering Kjønn, Bor i parforhold og Livskvalitet. Bor i parforhold Kjønn Total Mann Kvinne Ja Er du fornøyd med Fornøyd livskvaliteten? Prosent innen kjønn 89,0 89,1 89,0 Både og/ Misfornøyd Prosent innen kjønn 11,0 10,9 11,0 Total Prosent innen kjønn Nei Er du fornøyd med Fornøyd livskvaliteten? Prosent innen kjønn 85,2 88,4 87,6 Både og/ misfornøyd Prosent innen kjønn 14,8 11,6 12,4 Total Prosent innen kjønn % av dem som bor i parforhold er fornøyd med sin livskvalitet, og dette gjelder for begge kjønn. I antall er det 145 menn og 98 kvinner som bor i parforhold og er fornøyd. I gruppen bor alene er det 85,2 % menn og hele 88,4 % kvinner som er fornøyd. I antall utgjør dette 52 menn og 168 kvinner. Tallene viser altså at den største gruppen i materialet er kvinner som bor alene, og innen eget kjønn er de nesten like godt fornøyd når de bor alene (88,4 %), som når de bor i parforhold (89,1). Menn er i antall en mindre gruppe, og de er mindre fornøyd med å bo alene. I hjemmebesøkene får vi noen ganger høre at par ikke er samkjørt når det gjelder ønske om å delta på for eksempel kulturelle aktiviteter eller turer i skogen. Tendensen vi ser er at kvinner i større grad enn menn ønsker å delta i sosiale sammenhenger ute. Det er noen som forteller at de har tatt opp igjen gamle aktiviteter og gleder seg over å bestemme selv hva de bruker tid på etter å ha blitt alene. Med bakgrunn i statistikken og vår erfaring vil vi derfor hevde at alle, men særlig kvinner kan ha en god hverdag selv om de blir alene

23 6.2 Det er trappa som holder meg i form! Er det sammenheng mellom å bo med trapp og å være fysisk aktiv? Eller er de som bor i tilrettelagte leiligheter med alt på ett plan mer fysisk aktive enn de som bor med trapp? Er det ulikheter mellom menn og kvinner i samme boform? Vi vet at noen kommuner anbefaler de eldre å flytte til en leilighet med heis. Alle sier at jeg må flytte pga trappa. Vi hører flere lignende utsagn og ville undersøke om vårt materiale kan gi noen svar. Har vi grunnlag her for å gi generelle råd om bolig? Vi har krysset de tre tabellene tabell 16. Fysisk aktivitet med tabell 2. Kjønnsfordeling og tabell 25. Boligtype for å prøve å finne fakta om dette. Det ble ut ifra tabell 25 laget ny kategori for bolig med og uten trapp. Bolig uten trapp er enebolig/ rekkehus med alt på ett plan, leilighet med heis og tilrettelagt seniorbolig/ omsorgsbolig. Bolig med trapp er leilighet uten heis, enebolig/ rekkehus med trapper og gårdsbruk/kårbolig. Tabell 30: Krysstabulering Bolig med trapp, Fysisk aktiv og Kjønn Kjønn Total Mann Kvinne Har trapp Fysisk Er aktiv aktiv Prosent innen kjønn 78,7 72,0 74,9 Mindre aktiv Prosent innen kjønn 21,3 28,0 25,1 Total Prosent innen kjønn Har ikke Fysisk Er aktiv trapp aktiv Prosent innen kjønn 82,8 73,3 77,2 Mindre aktiv Prosent innen kjønn 17,2 26,7 22,8 Total Prosent innen kjønn Det er 295 personer som bor i bolig med trapp og 228 personer bor i bolig uten trapp. Av de 295 personene som bor med trapp, er det 78,7 % menn og 72,0 % kvinner som er fysisk aktive. Det tilsvarer 100 menn og 121 kvinner. Av de 228 personene som bor uten trapp er det 82,8 % menn og 73,3 % kvinner som er fysisk aktive. Her er det 77 menn og

24 kvinner. Det er altså prosentvis flest menn og kvinner som bor uten trapp, som oppgir å være fysisk aktive. De er i totalt antall færre enn de som bor med trapp og er aktive, men er altså prosentvis flere. Menn oppgir i større grad enn kvinner å være aktive, både i hus med og uten trapp. Forskjellen mellom menn og kvinner utgjør 6,7 % i bolig med trapp, og 9,5 % i bolig uten trapp. Tallene viser at veldig mange er spreke uavhengig av hvordan de bor. I samtalene har vi ofte hørt at seniorene ønsker å bli boende i sitt eget hus, til tross for at de har trapp som må brukes flere ganger daglig. Boligen er for mange en veldig viktig ramme for det livet de lever. Noen boliger krever mer vedlikehold og man må være sprek og bruke tid på å holde huset i orden. Andre verdsetter å ha mindre areal og bedre tid til andre aktiviteter. Kan det være slik at de som bor i en liten leilighet uten trapp har bedre tid til fysisk aktivitet fordi man ikke har omfattende husarbeid? Og kan det være at de som bor med trapp har mindre overskudd til å dra på trening, fordi de går trappa mange ganger daglig? Noen ser på trappen som en utfordring, mens andre ser på den som en hindring i det daglige. Hvorfor finner vi at menn er mer fysisk aktive enn kvinner? Er kvinner mindre flink til å prioritere fysisk aktivitet enn menn? En del kvinner bruker mye tid og krefter på husarbeid, og velger sosiale og kulturelle sammenhenger når de skal ut. Menn bor oftere sammen med noen, og velger kanskje heller å gå en tur ut, enn å ta en kopp kaffe med naboen. Noen kvinner forteller at de er engstelig for å gå ut alene, spesielt når det er mørkt og glatt, og mange av kvinnene bor jo alene. Vi tror dette kan være noen av årsakene til at kvinner ikke er like fysisk aktive som menn. Det er mange faktorer å ta hensyn til når man vurderer å bytte bolig. Tallene våre sier ikke noe om hvor ofte man benytter trappen eller om hvor fysisk aktiv man faktisk er. Andre faktorer som nærmiljø, servicetilbud, bruk av hjelpemidler, nærhet til familie, kognitiv status og fysisk funksjon kan være mer avgjørende enn om man har trapp. Vår erfaring tilsier at noen vil profitere på å flytte, mens andre bør bli boende. Med bakgrunn i statistikken vil vi derfor ikke gi generelle råd om boligbytte til seniorene, boligbytte må diskuteres individuelt. For enkelte ligger det stor motivasjon i å trene for å kunne bli boende i sitt eget hjem. Jeg må jo trene for å komme opp trappa slik at jeg kan sove sammen med kona igjen! 24 24

25 Tabell 31: Søylediagram over prosentvis fordeling 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Er aktiv Er mindre aktiv Er aktiv Er mindre aktiv Har trapper Har ikke trapper Kjønn Mann 79 % 21 % 83 % 17 % Kjønn Kvinne 72 % 28 % 73 % 27 % 6.3 Det er så hyggelig å snakke med barnebarna på Skype Er det ulikheter mellom kjønnene i forhold til bruk av mobiltelefon og PC? Har kvinner og menn samme behov og samme mulighet til å ta i bruk ny teknologi? Det er i dag nødvendig å beherske noen former for teknologi for å ha mulighet til selvstendig deltagelse i samfunnet. Eksempler på dette er å betale regninger via banken og å bestille billett til buss, tog og teater. For mange eldre er teknologien blitt en stor utfordring i hverdagen. Vi har krysstabulert tabell 20 Mobilbruk og 21 PC bruk, med tabell 2 Kjønnsfordeling. Tabell 19 og 20 er diktomisert ved at vi har slått sammen alle svar der man benytter mobil eller pc fra litt til svært mye. Tabell 32: som bruker mobil fordelt på kjønn Kjønn Mann Kvinne Total Bruker mobil til Nei kommunikasjon Prosent innen kjønn 7,9 15,8 12,5 med andre Ja Prosent innen kjønn 92,1 84,2 87,5 Total Prosent innen kjønn

26 Vi har spurt om 80-åringenes mobilbruk og det er 505 personer som både har besvart spørsmålene om kjønn, og mobilbruk. Her er fordelingen 214 menn og 291 kvinner. Av disse sier 442 personer eller 87,5 % at de benytter mobiltelefon til kommunikasjon med andre. Det er 197 menn som svarer at de benytter mobil og det utgjør 92, 1 % av alle menn som har svart. Menn ligger 4,6 pp over gjennomsnittet av alle som har svart. Tilsvarende er det 245 kvinner eller 84,2 % av kvinnene som benytter mobiltelefon. Kvinnene ligger 3,3 pp under gjennomsnittet for bruk av mobiltelefon. Det er kun 17 menn og 46 kvinner som ikke benytter mobiltelefon i det hele tatt. Vi mener subjektivt å ha fanget opp at seniorene forteller at menn har med seg mobilen og kan benytte den hvis han må. Kvinnene benytter den i større grad til samtaler, sms og kontakt med familien som et hjelpemiddel i hverdagen. Dette varier selvsagt, men kan ha sammenheng med hvem som er telefonsentralen i hjemmet. Vi har også sett at kvinnene oftere bor alene, og de har derfor behov for økt sikkerhet. Pårørende ønsker også at den som er alene skal være tilgjengelig og trygg. Tabell 33: som benytter PC fordelt på kjønn Kjønn Mann Kvinne Total Bruker PC til Nei kommunikasjon med andre Prosent innen kjønn 43,1 67,2 57, 1 Ja Total Prosent innen kjønn 56,9 32,8 42, Prosent innen kjønn personer har krysset av for PC bruk og kjønn, og det fordeler seg på 225 menn og 311 kvinner. Uavhengig av kjønn er det 230 personer eller 42,9 % som benytter pc til kommunikasjon med andre. Fordelingen er 128 menn og 102 kvinner. 306 personer benytter ikke PC, og det er i antall mer enn dobbelt så mange kvinner som menn som svarer at de ikke benytter PC

27 Tabell 34: Prosentfordeling PC bruk Bruker PC til kommunikasjon med andre 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Nei Ja Mann 43,1% 56,9% Kvinne 67,2% 32,8% 56,9 % av mennene og 32,8 % av kvinnene benytter PC i kommunikasjon med andre. Menn ligger 14 pp over, og kvinnene 10 pp under gjennomsnittet. Hva skyldes denne ulikheten mellom kjønnene? Vi har i hjemmebesøkene observert at erfaring med PC i yrkeskarrieren kan være en positiv faktor for at man benytter det også i seniortilværelsen. Flere menn enn kvinner i denne aldersgruppen har vært i lønnet arbeid før de ble pensjonister, og menn har dermed et bedre utgangspunkt. Kan det også være økonomiske årsaker som ligger til grunn? Har kvinnene, som oftere bor alene, dårligere råd og derfor vanskeligere for å prioritere å skaffe seg en PC? Og kan det være mer utfordrende å skaffe seg en PC når man bor alene og må ta ansvaret selv, framfor at man er to som deler på dette? Gjennom de siste årenes hjemmebesøk ser Infosenteret en endring til at stadig flere seniorer tar i bruk pc. Samfunnsutviklingen tvinger dette fram og seniorene ser nytten av å bruke teknologien. Vi erfarer at både kvinner og menn melder seg på kurs i bruk av PC og smarttelefoner. Seniorene benytter i stor grad brukerstøtte i familien. Flere av dem vi møter har benyttet teknologien i mange år og har ingen utfordringer med det tekniske

28 7 Oppsummering 7.1 Metodekritikk Som tidligere nevnt er skjemaet besvart på ulike måter. Noen har krysset av selvstendig uten særlig diskusjon. De aller fleste er krysset av i et samarbeid, der Infosenteret har ført pennen. Noen skjema er krysset av etter at besøket er avsluttet, med bakgrunn i det som kom fram i samtalen. Dette kan ha gitt rom for vår subjektive oppfatning i noen av svarene. Vi har likevel funnet det nødvendig, da det er vår eneste kontakt med seniorene og vi må tilpasse oss. Alle som er født i 1930 og 1931 har ikke hatt mulighet til å delta. De som har omfattende omsorgstjenester, og de som takker nei til Helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk er ikke med i materialet. Svarene på et par av spørsmålene kan være påvirket av årstiden og været. Vi har også erfart at skjemaet ikke nyanserer godt nok, og vi har fått samme score på for eksempel de meget spreke og de som er moderat fysisk aktive. Det er avdekket behov for å videreutvikle spørreskjemaet, og det har vi gjort. Det ble revidert i 2011 og vi startet med nytt skjema i Datainnsamlingen opphørte likevel i juni 2012, da man fant at vi allerede hadde fått inn den nødvendige informasjon kommunen ønsker, i det vi her presenterer. Gjennom spørreskjemaet har vi fått svar fra 55 % av de 80 åringene født i 1930 og -31 som fikk tilbud om forebyggende hjemmebesøk. Ville tallene sett mye annerledes ut om alle hadde svart? Vi erfarer at det er de meget spreke og aktive, de gjennomsnittlige og de mindre ressurssterke som takker nei til hjemmebesøk. De som takker nei ringer til oss, vi har da en kort samtale slik at vi får et inntrykk av hvem dette er og vi får vanligvis oppgitt en årsak til hvorfor de ikke ønsker besøk. Vi mener at tallene er representative for den valgte populasjonen. 7.2 Funn Den gjennomsnittelige 80 åringen i Trondheim er fornøyd med sin situasjon % svarer at de har det bra! De fleste er aktive i hverdagen, og oppgir at de har ei god helse. Dette på tross av at de har helseproblemer og at de får noe praktisk hjelp av nærpersoner i hverdagen. De oppgir at de ellers er selvhjulpne og har et godt nettverk. Hele 41 % bruker PC, og de aller fleste benytter mobiltelefon som de ringer med. Kvinner har større utfordring 28 28

29 med å benytte PC enn menn. Noen få er mer alene og mer passive enn de ønsker. 80 åringene oppgir at de har et godt og variert kosthold. Noen få ønsker mer innhold i hverdagen og vil ta kontakt selv for andre tjenester eller aktiviteter. De fleste har god psykisk helse, selv om noen oppgir at de har lite energi og livsmot til tider. Noen oppgir at de har nedsatt hukommelse, men at dette ikke medfører problemer i hverdagen. 7.3 Skal vi bruke ressurser på en så sprek gruppe av befolkningen? Med bakgrunn i resultatene våre kan vi slå fast at vi treffer en stort sett velfungerende gruppe seniorer. Undersøkelser i Danmark sier at det er denne gruppen som har mest å hente i det forebyggende arbeidet for eldre. Forskningen støtter dermed strategien til Trondheim kommune, og vi har gjennom datainnsamlingen fått bekreftet at vi når riktig målgruppe. Det er hensiktsmessig å møte seniorene mens de fortsatt er selvstendige og deltagende. Vi formidler kunnskap basert på forskning, og vi utfordrer dem i den helsefremmende samtalen. Mange får ny informasjon om mulighetene som finnes i frivillig sektor og blir også oppdatert på kommunens tilbud. Seniorene får kunnskap om å ta kontakt hvis de får problemer med daglige aktiviteter, og de blir kjent med at det er viktig med opptrening så raskt som mulig. En seniorbefolkning som fortsatt eier sitt eget liv vil ha god nytte av tidlige, forebyggende tiltak ved ergoterapeut og/eller fysioterapeut, eller hverdagsrehabilitering i hjemmet. De får et bevist forhold til å opprettholde aktiviteter og ferdigheter for å mestre hverdagen framover. Vi tror at seniorene opplever økt trygghet når de har mottatt hjemmebesøk, og dette vil vi undersøke nærmere i neste års prosjektarbeid i Takk, nå vet jeg hvor jeg skal ta kontakt hvis det skjer noe. Jeg visste ikke noe om dette før besøket sa en ressurssterk dame som bor alene. 8 Vedlegg 1. Samtaleskjema (spørreskjema) 29 29

30 Trondheim kommune «PAGELINK» Samtaleskjema ved forebyggende hjemmebesøk Instruksjon Dette spørreskjemaet fylles ut av den som har hatt samtale. Hvert spørsmål skal besvares ved å krysse av det alternativet som passer best. Skjema skal leses av en maskin. Bare felt som er klargjort for dette vil bli lest. Sett bare ett kryss. Krysser du feil: fyll hele feltet og sett kryss på nytt. Skjema skal ikke inneholde navn eller annen informasjon som kan identifisere enkeltpersoner. INFOSENTERET FOR SENIORER Dato for samtale: (eks for 4.februar 2009) 1. Sivilstand 1 Gift / samboer 2 Enke/enkemann 3 Ugift 4 Særboer 5 Skilt 2. Bydel 1 Midtbyen 2 Heimdal 3 Østbyen 4 Lerkendal 3. Kjønn 1 Mann 2 Kvinne 4. Fødselsår: 5. Boligtype 1 Enebolig/rekkehus: alt på ett plan 2 Enebolig/rekkehus med trapper 3 Leilighet uten heis 4 Leilighet med heis 5 Tilrettelagt seniorbolig/omsorgsbolig 6 Gårdsbruk/kårbolig 6. Personlig pleie (hygiene og påkledning, toilettbesøk) 1 Selvhjulpen 2 Selvhjulpen med hjelpemidler 3 Får delhjelp av nære relasjoner 4 Får hjelp av helse/velferdstjenesten 5 Betaler for privat hjelp 7. Ernæring 1 Godt, variert kostholdt 2 Ensidig kosthold 8. Vekt a) Status: 1 Undervektig 2 Normalvektig 3 Overvektig b) Endring: 1 Har tapt vekt 2 Uendret vekt 3 Har økt vekt 9. Mobilitet I (å komme seg rundt - ute og inne) 1 Går uten problemer inne og ute 2 Går uten problemer inne 3 Har bevegelsesvansker inne 10. Mobilitet II 1 Kjører bil 2 Kan kjøre bil/greier å ta buss 3 Avhengig av drosje/annen transport 4 Kjører ikke bil/greier å ta buss 11. Hjelpemidler 1 Ingen hjelpemidler 2 Bruker noen til daglige aktiviteter 3 Bruker mange til daglige aktiviteter 12. Daglige gjøremål (Rengjøring, vaske tøy, innkjøp, matlaging) 1 Greier alt selv 2 Må ha delvis hjelp 3 Må ha mye hjelp 13. Hjelp fra 1 Får hjelp fra nære relasjoner 2 Leier privat hjelp 14. Fysisk 1 Er aktiv i hverdagen turer, trening, fortsetter med tidligere interesser aktivitet 2 Er lite aktiv i hverdagen 3 Er lite aktiv, ønsker mer aktivitet Enhet for service og internkontroll «PAGELINK» side 1 av 2

31 Trondheim kommune «PAGELINK» 15. Annen 1 Har hobbyer / aktiviteter i hverdagen hjemme/ute aktivitet 2 Har hobbyer / i hverdagen hjemme 3 Har hobbyer / i hverdagen ute 4 Deltar i pensjonistforening eller lignende 5 Har ikke aktiviteter / er ikke med på noe 6 Har ikke aktiviteter / er ikke med på noe, men ønsker det 16. Sikkerhet / trygghet i hjemmet 1 Ivaretar sikkerhet selv, eller av nære relasjoner 2 Trenger hjelp til dette 17. Data/PC: Brukes til kommunikasjon med andre Ikke i det hele tatt Litt En del Svært mye Ønsker å delta på opplæring 1 Ja 2 Nei 18. Mobiltelefon:Brukes til kommunikasjon med andre Ikke i det hele tatt Litt En del Svært mye 19. Sosialt samvær Har støttende nettverk 1 Familie 2 Venner/andre Har ikke nettverk 3 Familie 4 Venner/andre Har nettverk, men føler meg utrygg 5 Familie 6 Venner/andre Ønsker kontakt med andre 7 Familie 8 Venner/andre 20. Livskvalitet. Er du fornøyd med livskvaliteten pr i dag? 1 Meget fornøyd 2 Fornøyd 3 Både og 4 Misfornøyd 5 Meget misfornøyd 21. Har du det bra? 1 Ja 2 Nei 22. Helsetilstand (Helseressurser/begrensinger) 1 Få/ingen helseproblemer som har betydning i hverdagen 2 Har helseproblemer som trenger behandling, men ingen betydning i hverdagen 3 Har helseproblemer, men får god oppfølging 4 Har helseproblemer, og har behov for mer oppfølging 23. Mental og psykisk helse Noen Aldri Sjelden ganger Ofte Vanligvis Har godt humør i hverdagen Har mye energi og livsmot Har lite energi og føler seg trett og sliten Husker dårligere enn tidligere problem i hverdagen 24. Det fysiske miljøets betydning for utfoldelse (Bolig, trafikk, nærmiljø, avstand til butikk osv) 1 Nærmiljøet fungerer godt også ved evt funksjonsnedsettelse 2 Nærmiljøet fungerer godt i dag 3 Vil trenge tilrettelegging ved funksjonsnedsettelse 4 Nærmiljøet fungerer ikke godt 25. Hva skjer videre? 1 Følges opp ekstra av infosenteret /Rebesøk 2 Tar kontakt selv ved behov 3 Får nye tjenester fra helse og velferd/kommunen 26. Nye aktiviteter 1 Ønsker flere aktiviteter. Tar selv initiativ 2 Ønsker nye og trenger oppfølging 3 Ønsker ingen nye Enhet for service og internkontroll «PAGELINK» side 2 av 2

32 Trondheim kommune Enhet for ergoterapitjeneste Infosenteret for seniorer Postboks 2300 Sluppen 7004 Trondheim pi9435 Layout og print: Trondheim kommune, Grafisk senter Opplag: 150 Feb. 2013