SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/614 F00 Synnøve Formo

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 12/614 F00 Synnøve Formo KARTLEGGING AV 75-ÅRIGER I MODUM KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG: Sak om forebyggende helsesamtaler og kartlegging av 75-åringer i Modum kommune tas til orientering. Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Enkelte kommuner har i lengre tid gjennomført forebyggende helsesamtaler med eldre, hvor en også søker å avklare behovet for tjenester i fremtiden. Etter initiativ fra helse- og sosialsjef ble det avholdt et møte for ledere i helse- og sosialetaten i Modum i 2008, der en representant fra Drammen kommune informerte om deres erfaringer med konseptet. Kommunestyret vedtok 14. juni 2010 økt kartlegging av behov for fremtidige tjenester, eksempelvis for innbyggere over 75-år uten tjenestetilbud, og andre potensielle brukere. Ansvaret for kartleggingen/samtalene ble senere lagt til Frydenberg, med 75-åringer som uttalt målgruppe. Første runde med forebyggende helsesamtaler ble gjennomført høsten 2011 (25/10-06/12). Folkeregisteret hadde ved oppstart 87 registrerte innbyggere med fødselsår person hadde uklar tilknytning til Modum, mens 4 andre personer allerede hadde tjenester fra kommunen og derfor ikke var i målgruppen for tiltaket. Tilbud om samtale ble sendt ut til 82 personer. Av disse takket 39 personer nei til tilbudet, mens 2 samtaler ikke kunne gjennomføres grunnet praktiske hindringer. Det endelige tallet for samtaler ble 41 (50%). Siden dette var første gang en slik kartlegging ble gjennomført i Modum kommune ønsker vi å formidle litt om prosessen, i tillegg til resultater og tanker om oppfølging og videre gjennomføring. PLANLEGGING / FORARBEID Det ble i august 2011 nedsatt en gruppe på 5 personer (1 person til kom inn senere) for å planlegge og gjennomføre tilbudet. Det ble under prosessen hentet informasjon fra kommuner

2 som hadde erfaringer med forebyggende seniorsamtaler. Blant annet deltok 3 av gruppens medlemmer på et informasjonsmøte i Drammen 11. august. Det ble laget et eget skjema for helsesamtaler i Modum (vedlegg 1) basert på ovennevnte, samt gruppemedlemmenes egen kompetanse om målgruppen og deres helseutfordringer. Medio september ble konseptet testet ut gjennom 5 prøveintervjuer med dagbrukere av Frydenberg. Dette var nyttig og bidro til den endelige utformingen av skjemaet. I tillegg tok gruppen stilling til teksten i brevet som gikk ut til 75-åringene i forkant (vedlegg 2), samt innholdet i en mappe som ble delt ut i forbindelse med samtalene. I sistnevnte fantes informasjon om dagtilbud for eldre på Frisklivssentralen / Frivilligsentralen / Frydenberg / Senioruniversitetet, en oversikt over en del andre tilbud innenfor kultur / helse og sosial, samt brosjyrene Trygghet i hjemmet for eldre (Direktoratet for sammfunnssikkerhet og beredskap) og 65+ Øvelser som holder deg i form (Helsedirektoratet/Trondheim kommune). GJENNOMFØRING AV SAMTALENE De 41 samtalene ble gjennomført i 75-åringenes hjem, de fleste under fire øyne. I enkelte samtaler var ektefelle/samboer til stede. Dette kan, i alle fall teoretisk sett, ha innvirket på utfallet av samtalen. Vi vil ta nærmere stilling til hvorvidt vi før neste runde skal presisere at dette er en konfidensiell samtale mellom 75-åringen og representanten for kommunen. Fra Frydenbergs side ble samtalene gjennomført av 2 sykepleiere, 1 fysioterapeut og 1 ergoterapeut. Den ansatte legitimerte seg ved ankomst, med et legitimasjonskort laget spesielt for dette tilbudet. Som vi ser av skjemaet er det stor bredde i temaene, samt at de tjener ulike formål. Området Forebygging av ulykker i hjemmet gir for eksempel en umiddelbar helseforebyggende gevinst, ved at den som bor i huset blir oppmerksom på farer og mulige løsninger. En femtedel av 75-åringene så behovet for flere sikringstiltak etter samtalene (rampe/håndtak i forbindelse med dusj og toalett, sklisikker matte i dusjen, stødigere trapperekkverk). I flere tilfeller løste den ansatte praktiske utfordringer i etterkant av samtalen, ved å sørge for søknad eller bestilling av hjelpemidler. Dette kunne dreie seg om en bøttetralle, strømpepåtrekker, toalettforhøyer eller andre produkter som letter hverdagen og øker selvstendigheten. Det var avsatt 1 time til hver samtale. I de fleste tilfellene ble dette opplevd som greit fra den ansattes side. Der hvor samtalene avdekket sårbarhet i forhold til mellommenneskelige relasjoner eller psykisk helse, kunne en ha ønsket noe mer tid. Det vil imidlertid bli tatt initiativ til å følge opp dette i etterkant, mer om dette nedenfor. Det siste spørsmålet som ble stilt i samtalene var følgende: Synes du det er en god idé at en fra kommunen kommer på besøk året man fyller 75 år? Her svarte samtlige "Ja". Begrunnelsene de ga for svaret, kan oppsummeres i 4 hovedpunkter: Informasjon fra kommunen Godt med informasjon! Nyttig å vite om ulike tilbud + gjennomgang av forebyggende tiltak i hjemmet. Kjekt å ha et navn og et ansikt, dersom en trenger å ta kontakt.

3 Informasjon til kommunen om den enkelte Flere nevnte at det kjennes betryggende for framtiden at deres situasjon er kjent for kommunen. Informasjon til kommunen om gruppa 75-åringer Noen nevnte at dette var viktig med tanke på generell forebygging av helseproblemer, planlegging av sykehjemsplasser osv. Hyggelig med besøk Noen nevnte først og fremst at det var positivt å få besøk, det var godt å bli sett. Alle 75-åringene som deltok signerte på at opplysninger fra samtalen kan registreres i kommunens journalsystem. RESULTATER Ikke alle spørsmålene i samtaleskjemaet er egnet for statistisk beregning, dette var heller ikke intensjonen. På de områdene dette var mulig, finnes en oppsummering nedenfor. (41 personer = 100 prosent) PC-bruk: 57 prosent oppgir at de ikke er aktive PC-brukere. Dette er viktig å vite med tanke på hvordan nå fram med informasjon til denne aldersgruppen. Bolig: 34 prosent av 75-åringene vi snakket med bor alene, de øvrige med en partner. 80 prosent bor i enebolig/rekkehus, de øvrige i leilighet. På spørsmålet om hvorvidt en mener å kunne fortsette å bo i samme bolig fremover, svarte 83 prosent at de mente det var mulig. Aktiviteter/hobbyer: 56 prosent deltar i organisert aktivitet/ foreningsvirksomhet, mens alle vi snakket med oppgir at de har hobbyer/ driver med ting de er interesserte i. 90 prosent kommer seg rundt på egen hånd, enten med egen bil eller blir kjørt av partner. Tallet inkluderer også de som opplever å komme seg greit rundt med f.eks. buss eller sykkel. Helse: På en skala fra 1-10, med 10 som beste score, oppgir 29 prosent en fysisk helse på nivå 5 (det er ingen som scoret lavere enn dette). Psykisk helse er omtalt nedenfor. Mat og måltider: 66 prosent sier at de har veldig god matlyst, 32 prosent har ganske god matlyst, mens 2 prosent (1 person) oppgir å ha middels matlyst. Antall måltider pr. dag ligger på 2-5, hovedandelen på 73 prosent spiser 3-4 ganger om dagen. 88 prosent oppgir at de spiser regelmessig middag. Selvstendighet i dagliglivet : 71 prosent av 75-åringene svarer at de (eller husstanden) klarer seg på egen hånd når det gjelder å utføre oppgaver som handling, gressklipping, snømåking og husarbeid. Ellers er familie og naboer gode hjelpere for mange. Noen leier også inn hjelp, spesielt til snømåking/brøyting. Fysisk aktivitet: Hele 68 prosent er fysisk aktive i 4 timer eller mer pr. uke. 49 prosent av de vi snakket med oppga at de bruker mer enn 7 timer i uka på fysisk aktivitet. De fleste er aktive på egenhånd, da kun 27 prosent oppgir å delta i organisert fysisk aktivitet. Hvor representative disse tallene er for gruppen 75-åringer i Modum er vanskelig å si, da som nevnt 50 % av 75-åringene ikke tok i mot tilbudet om forebyggende helsesamtale.

4 OPPFØLGING I noen tilfeller avklarte samtalen behov for mer omfattende støtte/hjelp. Dette gjelder personer som scorer lavt på psykisk helse og/eller som svarer nei på spørsmål om fortolig samtalepartner og godt sosialt nettverk. En regner med at ca. 20 prosent av alle eldre har psykiske problemer i større eller mindre grad, dette tallet stemmer godt med det som formidles fra 75-åringene i Modum. Ofte er årsaken til depresjon og angst i eldre år opplevelse av ulike former for tap og hvordan den enkelte tilpasser seg disse. Dersom personen er ensom og ikke har noen å snakke fortrolig med blir vedkommende ekstra sårbar. En svensk forskningsrapport konkluderer med at eldre som mangler eller har et dårlig fungerende nettverk har 60 prosent større fare for å utvikle demens enn de som har et godt sosialt nettverk. Oppfølging i forhold til psykisk helse kan dermed gi en betydelig gevinst, både for den enkeltes livskvalitet og for samfunnet. Det vil bli tatt kontakt med de rette instanser i kommunen, for i første omgang å få avklart henvisningsrutiner og ansvarsforhold. Målet er at vi i fremtiden kan informere om et tilbud i selve samtalen. Alle som har gjennomført tilbudet vil bli kontaktet årlig, fortrinnsvis fra den som gjennomførte den forebyggende helsesamtalen. Det må vurderes nærmere hvorvidt dette blir pr. telefon eller ved personlig møte. Drammen kommune har et oppfølgingsbesøk etter ett år. Forskning viser at besøk nummer to er den viktigste enkeltfaktoren, når det gjelder å legge til rette for god helseforebygging. Det er viktig at opplysningene vi får i forebyggende helsesamtaler er tilgjengelige ved en eventuell fremtidig kontakt og tjenesteyting. Som vi ser ovenfor, er dette også en forventning hos enkelte i målgruppa. I Drammen, som er en foregangskommune innenfor helseforebyggende samtaler med eldre, lagres opplysningene i Gerika. En slik ordning har ikke foreløpig kommet på plass i Modum. Synsprosjektet Alle 75-åringene som gjennomførte helsesamtaler fikk tilbud om å delta i et synsprosjekt, i regi av Avdeling for optometri og synsvitenskap ved Høgskolen i Buskerud. 15 personer valgte å delta, og fikk gjennom dette en gratis synstest og synssamtale. 2 personer ble henvist videre til lokal optiker, for å gjennomgå en mer omfattende synsundersøkelse. VEIEN VIDERE Det har vært et tema for diskusjon hvorvidt 75 år er rett alder for gjennomføring av disse samtalene, særlig fordi enkelte har begrunnet avslaget med at de foreløpig føler seg for unge. Vi har blitt enige om at samtalene gjennomføres med 75-åringer også i 2012, slik at vi får et større erfaringsgrunnlag å vurdere ut fra. Årets samtaler vil finne sted i perioden mars-mai. En håper at bredere markedsføring / forhåndsomtale av tilbudet, samt det at noen i kommunen har benyttet seg av det tidligere, kan medføre større deltakelse enn i Frydenberg, dato

5 Vurdering: