RETTLEIAR. 2 Helse, miljø og tryggleik (HMS) KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 nynorsk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RETTLEIAR. 2 Helse, miljø og tryggleik (HMS) KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 nynorsk"

Transkript

1 KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk RETTLEIAR 2 Helse, miljø og tryggleik (HMS) KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon.

2 Rettleiing til sjekklista Helse, miljø og tryggleik (HMS) er ein del av Kvalitetssystem i landbruket (KSL). Arbeidsmiljølova set krav til fullt forsvarleg arbeidsmiljø for alle, og HMS-standarden er eit verktøy for å skape tryggleik for alle på garden. HMS dreier seg om å ta vare på arbeidsmiljøet det ytre miljøet materielle verdiar tryggleik i samband med sal av tenester og produkt HMS er eit praktisk fag, men krev dokumentasjon på ein del område. KSL-krava til helse, miljø og tryggleik byggjer på forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter. Krava gjeld alle gardsbruk, anten dei har tilsette eller ikkje. Her går KSL ut over krava i forskrifta, som på nokre område berre gjeld gardsbruk med tilsette. Offentleg regelverk er utforma for å verne dei som arbeider og bur på garden. Den som driv garden, har ansvaret for å ta vare på helse og tryggleik for seg sjølv og for familien, tilsette og gjester. Styresmaktene ber om dokumentasjon som viser at det er rutinar for å halde orden på dette. Styresmaktene utfører årleg kontroll på ein viss del av gardane for å sjå til at lover og reglar blir følgde. HMS-standarden tilfredsstiller HMS-krava som gjeld for norske gardsbruk. Tryggleik og trivsel i arbeidssituasjonen er viktig for helsa I samband med eigenrevisjon av HMS skal du gå ein egen vernerunde på garden. Involver då tilsette og familie for å sjå om arbeidsplassen og garden som bustad er slik de ønskjer. Stress, åleinearbeid og pressa økonomi er faktorar som kan medverke til ulykker. Det er derfor viktig å halde aktiv kontakt med yrkesfellar og andre. Så langt det er mogleg, bør ein ta ferie og passe på å ta pausar, også i arbeidsintensive periodar. Det kan vere fornuftig å gå ein vernerunde i forkant av arbeidstoppar. Det same gjeld ved eventuelle endringar av driftsopplegg. Risikovurdering Ein viktig del av HMS-arbeidet er å vurdere kva risiko ulike aktivitetar og situasjonar kan medføre. Når ein har gjort gode risikovurderingar, er det lettare å ta forholdsreglar for unngå skadar og ulykker. Risikovurdering er viktig for å bli medviten om og ikkje minst gjennomføre førebyggjande tiltak knytte til ulike arbeidssituasjonar. Stikkord for ei risikovurdering er Kva kan gå gale? Kor sannsynleg er det? Kva konsekvensar vil det få? Les meir om risikovurdering hos Arbeidstilsynet. Hjelpeskjema for risikoanalyse finn du på KSL-sida på Sikker jobbanalyse (SJA) Ved oppgåver som lett kan føre til personskadar eller materielle skadar, krev Arbeidstilsynet at det skal vere gjennomført ein Sikker jobb-analyse (SJA). Skjema for gjennomføring av SJA finn du på KSL-sida på HMS

3 Oppfølging Den som ønskjer vidare oppfølging, kan kontakte Norsk Landbruksrådgiving HMS (NLR-HMS). Dei tilbyr HMS-rådgiving på garden, hjelp til å byggje opp HMS-system på garden i tråd med denne standarden, og ein arbeidshelsesamtale hos bedriftshelsetenesta. Norsk Landbruksrådgiving HMS (NLR-HMS) tilbyr også kurs i Praktisk HMS-arbeid og andre HMS-tema. Sjå informasjon på 2.1 VERNERUNDE, RISIKOVURDERING, TILTAK OG RUTINAR Golv og gangareal Golv eller underlag skal vere skli- og snublesikkert. Hald golv og gangareal tørre og ryddige. Nivåforskjellar i golv skal vere godt markerte og opplyste. Hald gangvegar så slette og jamne som råd for å unngå snubling. Strø når det er nødvendig Rekkverk Golv, plattformer, trapper, gangbaner og liknande skal ha rekkverk når det er fare for at personar eller gjenstandar kan falle ned. Vurder klatresikring der barn ferdast, for eksempel finmaska netting eller loddrette spilar med maks 2 cm lysopning og avrunda handlist som gjer balansering vanskeleg. Lemmar, luker og overdekning Lemmar og lokk bør vere letthandterlege og hengsla slik at dei ikkje blir fjerna frå staden. Golv rundt lukeopning bør vere sklisikkert, lukekanten bør merkjast med varselfarge. I tillegg bør opninga ha ein ca. 1,5 cm kant som kan stoppe ein fot som glir mot opninga Trapper Trapper skal vere lette å gå i, ha jamn stigning og ha god handlist på begge sider. Ei trapp som er del av ein rømmingsveg, skal vere brei nok for effektiv rømming Stigar og leiderar Ein leider er fastmontert, i motsetning til ein stige, som er laus og flyttbar. Leiderar over 3,5 m skal ha fallsikring. Lange leiderar skal ha kvileplan. Førebygging av fall frå stigar og leiderar kan ha ulike løysingar, som ryggbøyle, tau eller føringsskinne med fallsikring. Stigar skal sikrast slik at dei ikkje sklir eller veltar. Dei skal rekke minst 1 m over tak eller avsats, om ikkje ei anna løysing gjer det mogleg å halde seg fast Sikring av silo Stoppkanten skal hindre utforkøyring. Han må vere solid utført og 30 cm eller høgare, avhengig av storleiken på hjula på køyretøyet som blir brukt. Toppen av siloen skal sikrast med eit minst 1 m høgt rekkverk eller liknande. Opningar rundt og mellom siloar skal vere sikra med rekkverk, tett golv eller liknande. Plansiloar som er utforma slik at det er fare for fall, bør ha rekkverk langs ende- og sidevegger. Skrensekant og rekkverk på låvebru Ei låvebru skal ha skrensekant for køyretøy (60 cm er tilrådd) og rekkverk som til saman er 1 m høgt. Skrensekanten skal vere solid utført og bør gå heilt ned til enden av brua Drukning Gjødselkummar og dammar skal ha tilstrekkeleg heilårssikring. Gjødselkummar med vegg som når mindre enn 1,5 m over terrenget, og alle gjødseldammar, skal ha gjerde slik at samla høgd frå terrenget til toppen av gjerdet er minst 1,5 m. Ein kumvegg som når meir enn 1,5 m over terrenget, skal ha klatreavvisar på toppen Kummen skal utstyrast med innvendige stigtrinn eller andre redningsinnretningar Brønnar og kummar skal vere sikra med lokk eller overbygg. Lemmar og lokk bør vere så tunge at barn ikkje kan opne dei, og eventuelt hengsla slik at dei ikkje blir fjerna frå staden Fallande gjenstandar Fall eller fallande gjenstandar er årsak til mange skadar og dødsulykker i landbruket. Under er det nemnt nokre område som ein bør vere merksam på. Ha spesielt fokus på området dersom det er barn på garden. 2 - HMS 3

4 Reiskapar, dekk, pallar, rundballar og storsekker, taljer, frontlastar og anna skal sikrast mot å falle, velte eller rase saman. Det må sikrast mot takras i område der folk ferdast. Lover og forskrifter: --Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (Forskrift om utføring av arbeid) --Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (Arbeidsplassforskrifta) --Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 2.2 MASKINER OG REISKAPAR Den som driv garden, har ansvar for at det tekniske utstyret er forsvarleg sikra og halde ved like, og at det er riktig konstruert Vedlikehald Vedlikehald inneber både førebyggjande og korrigerande vedlikehald. Som hovudregel skal det berre vere mogleg å utføre vedlikehaldsarbeid når arbeidsutstyret er stansa og energitilførselen er fråkopla. Vedlikehald skal utførast på ein sikker måte, med bruk av eigna verktøy og verneutstyr. Speglar, lys, setebelte og bremsar skal ettersjåast jamleg. Gjennomført vedlikehald skal dokumenterast med dato for gjennomføring og beskriving av utført arbeid. Sjekkliste for maskinar finn du på KSL-sida på Den som driv garden, har ansvar for at det tekniske utstyret er forsvarleg verna og konstruert. Traktoren er den maskina som er årsak til flest skadar og ulykker. Bruk av setebelte kan vere avgjerande for utfallet ved velt og utforkøyring. Kravet til setebelte gjeld for alle typar mobile arbeidsmaskiner der det er veltefare Sikker bruk av maskiner Last, heva frontlast, terreng og anna er forhold som verkar inn på stabiliteten til traktoren. Bruk alltid setebelte ved fare for velt og ved køyring på veg. Ein traktor som er registrert med konstruktiv fart på over 40 km/t (klasse T5 og registrert etter 1. juli 2005), skal ha montert bilbelte. Kravet om bruk av setebelte er knytt til alle område der Vegrafikklova gjeld (offentleg eller privat veg, parkeringsplassar osv.) Kontroll og sertifisering For visse typar arbeidsutstyr er det krav om at det skal gjennomførast periodisk sakkyndig kontroll. Dette gjeld blant anna for silotalje (eller annan løftereiskap) siloheis masseflyttingsmaskin med større effekt enn 15 kw (20,4 hk) løfte- og stablevogner kran for løft av storsekk på såmaskin funksjonstest av åkersprøyte (ein del av standard 1 Generelle krav til garden) Skinnegåande fôringsvogner blir ikkje rekna som trallebaner, så det er ikkje krav om sakkyndig kontroll av dei, men dei skal følgjast opp med dokumentert periodisk kontroll, sjå punkt Oversikt over sertifiseringsorgan for utstyr finn du på Verneinnretningar Kraftuttak (front-, side- og bakmontert) på traktor og maskiner og kraftinntak på reiskapar skal vere skjerma med eit fast vern. Kraftoverføringsakslar skal skjermast med røyrvern. Reimar, kjeder, tannhjul, transportskruar og andre rørlege delar skal utstyrast med vern Ein del arbeidsreiskapar utgjer større fare for ulykker og må handterast deretter. Ved for eksempel rundballepresse, treskjar, siloriver, fôrmiksar og så vidare er det viktig å sikre seg ved å stoppe drivverk og motor før inspeksjon HMS

5 Lover og forskrifter: --Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljølova) --Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (Forskrift om utføring av arbeid) --Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (Arbeidsplassforskrifta) --Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning --Forskrift om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr som ikke dekkes av forskrift om maskiner (Produsentforskrifta) --Forskrift om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (Forskrift om administrative ordningar) --Lov om vegtrafikk (Vegtrafikklova) 2.3 ARBEIDSMILJØ Vurder driftsbygningar og arbeidsrom med tanke på best mogleg tilrettelegging, slik at arbeidet så langt som råd kan skje i gode arbeidsstillingar, med godt lys og så lite støyplage som mogleg. Ein oversiktleg og ryddig arbeidsplass førebyggjer skadar og ulykker og gjer arbeidet meir effektivt God orden på garden gir meir effektiv drift og betre trivsel. Ryddige driftsbygningar og orden på uteareala kan hindre/forseinke spreiing av eld dersom det oppstår brann. God orden og ryddige areal er viktig for landbrukets omdømme og medverkar til å skape eit sikrare arbeidsmiljø Støy Nedsett høyrsle er den vanlegaste konsekvensen av støy, men støy kan òg føre til stress og hjarte- og karsjukdommar og medverke til auka risiko for ulykker. Tiltaksgrensa for støy er 80 db(a) for ein arbeidsdag. Det vil seie at ved støy på dette nivået og høgare skal det setjast i verk vernetiltak, for eksempel bruk av høyrslevern. Ver merksam på at det ikkje berre er langvarig støy som kan skade høyrsla. Kortvarige, høge lydar frå for eksempel spikarpistol, skot og slipemaskin kan vere like skadeleg. Ein reduksjon eller auke på 3 db(a) tilsvarer ei halvering eller dobling av støynivået Vibrasjonar Vibrasjonar frå traktorar, maskiner og handverktøy kan over tid gi skadar. Dess lengre eksponering og sterkare vibrasjon, dess større risiko er det for skadar på musklar og nervar. Det er ein fordel om ein kan ta pausar eller fordele denne typen belastning over tid. Belastningsskadar Belastningsskadar er den viktigaste årsaka til uførleik i landbruket. Derfor er det tilrådeleg å leggje vekt på dei ergonomiske arbeidsforholda. Kroppen treng rørsle og belastning, men får skadar dersom belastninga blir statisk og for stor. Årsaka til belastningsskadar kan vere at arbeidet er for tungt eller for einsformig, blir utført i uheldige arbeidsstillingar eller varer for lenge. Fleire enkeltoperasjonar som kvar for seg ikkje verkar tunge, kan til saman og over tid føre til for høg totalbelastning. Andre forhold, som vibrasjonar, støy, kulde, dårleg lys og dårleg psykososialt arbeidsmiljø, kan auke risikoen for belastningsskadar. For å førebyggje belastningsskadar er det viktig å variere arbeidet og unngå einsformig arbeid og for stort tidspress. Utstyr skal kunne regulerast slik at det kan tilpassast den enkelte brukaren. Ved belastande arbeid der variasjon ikkje er mogleg, må det vere tid til nødvendig kvile og pausar. Les meir om korleis du vurderer dette på nettsida til Arbeidstilsynet (http://www.arbeidstilsynet. no/artikkel.html?tid=218401) Lys Sørg for god opplysing ved alle arbeidsplassar og gang- og kjørevegar. God opplysing og ein ryddig arbeidsplass aukar tryggleiken. I samanheng med eigenrevisjonen bør ein gå gjennom og vurdere lysforholda på stadene der ein arbeider. Det finst forskjellige måleinstrument for å måle lysstyrke. Hugs at behovet for lys aukar 2 - HMS 5

6 med stigande alder. Arbeidslokale og arbeidsplassar skal vere utforma og innreidde slik at dei enkelte arbeidsplassane får tilfredsstillande opplysning for å verne tryggleiken og helsa til arbeidstakarane. Arbeidsplassar utandørs og under jorda skal vere tilstrekkeleg opplyste med kunstig lys dersom det ikkje er nok med dagslys. Der det av tryggleiksgrunnar er nødvendig, skal også ferdselsvegar vere opplyste. Lysstyrken skal vere tilpassa dei rådande arbeids- og trafikkforholda. Lysinstallasjonane skal vere tilpassa dei klimatiske forholda. Opplysingsinstallasjonar i arbeidslokale, på arbeidsplassar og ved tilkomstvegar, transportvegar og lasteplassar skal vere plasserte på ein slik måte at den valde forma for opplysing ikkje inneber nokon ulykkesrisiko for arbeidstakarane. Opplysinga skal vere slik innretta at det ikkje fører til fare på grunn av misforståingar om kva for maskindelar som er i rørsle, eller kva rørsleretning dei har / Verneutstyr Den som driv garden, har ansvar for at det blir brukt personleg verneutstyr når det ikkje på annan måte kan takast forholdsreglar for å oppnå tilfredsstillande vern av liv og helse. For å oppnå optimalt vern er det viktig med riktig og tilpassa verneutstyr. Oppbevaring, ettersyn og kontroll av verneutstyret er viktig, slik at det ikkje gir falsk tryggleik. Kva som er riktig personleg verneutstyr, må vurderast i kvart enkelt tilfelle, men det kan dreie seg om spikersole og ståltupp i sko, verneinnlegg i klede, hanskar, hjelm og andedretts- og høyrslevern / Handtering av husdyr Husdyr er den direkte årsaka til dei fleste personskadane i landbruket. Vanlege skadeårsaker er stanging, klemming, biting og trakking. I tillegg skjer det i samband med husdyrhald ei rekkje ulykker som er utløyste av andre forhold enn dyra sjølv. Glatte golv og «snublefeller» ute og inne er viktige utløysande faktorar. Dei tre farlegaste arbeidsoperasjonane er flytting av dyr, fôring og mjølking. Husdyrhaldforskriftene tilrår tilrettelegging for flytting av dyra frå fjøs til transportbil. Tilpassa drivgangar, utgangar og rampe på utsida er gode tiltak. Ver spesielt merksam ved handtering av kyr som nyleg har kalva, og av oksar. Viktige tiltak ved handtering av husdyr er: venn dyra i ung alder til menneskeleg kontakt ta omsyn til reaksjonsmønstra til dyra. følg faste og gode rutinar. instruer avløysarar om dyra og arbeidsrutinane dine. førebu og tenk gjennom flytting av dyr, slik at du unngår skadar. planlegg drivgangar og enkle flytterutinar ved nybygging og ombygging. bruk sparkebøyle på kua når det er nødvendig / Kjemikaliar Ifølgje Forskrift om utføring av arbeid omfattar omgrepet kjemikaliar ei svært stor breidd av stoff og sambindingar. Det handlar om både gassar og faste og flytande stoff og om alle typar kjemiske sambindingar eller stoff som blir frigjorde under ein arbeidsprosess. Det er mange vanlege stoff ein kanskje ikkje tenkjer på som kjemikaliar, for eksempel bensin, diesel og handelsgjødsel. På ein gard kan det også i mange tilfelle frigjerast gassar i arbeidsprosessar. Eksempel er silogass, gjødselgass og sveiserøyk. Risikovurdering Ei risikovurdering skal dokumentere førekomsten og bruken av kjemikaliar og vurdere kva risiko desse inneber for helse, miljø og tryggleik. Det skal veljast produkt og arbeidsmetodar som gir minst mogleg risiko. Risikovurderinga skal vere skriftleg. Den som driv garden, har ansvar for å unngå forureiningar i form av røyk, støv, gass og liknande eller redusere desse til lågast mogleg nivå. Hugs at også barn treng vern mot støv, gass og støy! Kreftframkallande og arveskadelege stoff Alle som arbeider med kreftframkallande og arveskadelege stoff, skal vere kjende med farane. Arbeidsgivaren pliktar å informere om farane før stoffa blir tekne i bruk HMS

7 Gravide og ammande må ikkje arbeide med slike stoff dersom risikovurderinga viser at arbeidet kan medføre fosterskade. Det er forbode for barn og ungdom under 18 år å arbeide med desse stoffa. Område der det blir nytta kreftframkallande stoff, skal merkjast. Sørg for at det ikkje blir ete, drukke eller røykt i arbeidslokala eller mens midla blir brukte. Privat tøy og arbeidstøy skal haldast åtskilde, og det skal finnast vaskeplassar like i nærleiken. Hjelpeskjema for risikovurdering av kjemikaliar finn du KSL-sida på / Tryggleiksdatablad (tidlegare HMS-datablad) Alle verksemder skal ha stoffkartotek med tryggleiksdatablad for helsefarlege og brann- og eksplosjonsfarlege stoff (f.eks. plantevernmiddel, olje, vaskemiddel). Leverandøren av kjemikaliar pliktar å skaffe tryggleiksdatablad. Tryggleiksdatabladet inneheld vitale opplysningar for lege/sjukehus. Ha tryggleiksdatablada tilgjengelege der kjemikaliane er i bruk, slik at helsepersonell og hjelpemannskap fort kan finne opplysningar om behandlingsmåte. Tryggleiksdatabladet inneheld også instruksar om nødvendig førstehjelp som kan utførast utan medisinsk kompetanse eller avansert utstyr. Mellomlagringskanner skal ha etikettar tilsvarande originalemballasjen. Tryggleiksdatablad er systematisk oppbygde. Dei inneheld 16 punkt som alltid står i same rekkjefølgje. Det er visse opplysningar som skal stå i kvart punkt. Punkt 2, 4, 7, 8 og 11 i tryggleiksdatabladet er spesielt nyttige ved vurdering av arbeidsmiljøet og ved risikovurderinga: Punkt 2 Viktigaste faremoment: Dette er «konklusjonen» på databladet og fortel kva for faremoment som er knytte til stoffet når det gjeld helse, brann og miljø. Her står det kva for faremerke som skal stå på emballasjen. Punkt 4 Førstehjelpstiltak: Her er det informert om førstehjelpstiltak på ein måte som folk utan spesiell opplæring kan forstå, og som ikkje krev bruk av avansert utstyr. Punkt 7 Handtering og lagring: Her er det gjort greie for eigenskapar og farar ved stoffet. Det er gitt handteringsrettleiing og lagringstilvising. Punkt 8 Eksponeringskontroll og personleg verneutstyr: Her er det opplyst korleis ein skal førebyggje skadar, og kva slags verneutstyr ein må bruke dersom dette er nødvendig. Punkt 11 Helsefareopplysningar (toksikologiske opplysningar): Dette punktet gir opplysningar om korleis stoffet blir teke opp i kroppen. Det fortel også kva verknad kjemikalien har både ved akutt eksponering og ved gjenteken eksponering. Dette punktet er utarbeidd med tanke på bedriftshelseteneste eller medisinsk personell. Punkt 10, 13 og 14 gir opplysningar om kor store sjansar det er for farlege reaksjonar, om avfallshandtering og om transport. Ein av grunnane til at tryggleiksdatablad er så omfattande, er at dei er verktøy for både småbedrifter og store industriføretak også for dei som lagar eigne blandingar. Tryggleiksdatablada skal gi viktige opplysningar blant anna om transport og lagring og om stoff som er sette saman av fleire komponentar. Bonden treng ikkje all denne informasjonen, men for brannmannskap og helsepersonell er dette avgjerande. Derfor skal heile tryggleiksdatabladet finnast der kjemikalien blir brukt og det skal vere lett tilgjengeleg for alle. Giftinformasjon Informasjon om giftstoff får du på telefon (lagre dette nummeret på telefonen, slik at du raskt finn det i ein krisesituasjon) / Støv og biologisk materiale Ei rekkje arbeidsoperasjonar kan innebere eksponering for biologisk materiale som for eksempel parasittar, sopp og bakteriar som kan vere sjukdomsframkallende. Før arbeidet blir sett i gang, skal risikoen vurderast og eventuelle vernetiltak setjast i verk. Støv i landbruket kan innehalde mikroorganismar (bakteriar, soppsporar o.l.). Både støv og 2 - HMS 7

8 biologisk materiale kan gi helseplager i form av luftvegslidingar, augeirritasjonar, snue og andre lidingar. Godt reinhald og gode arbeidsrutinar reduserer eksponeringa for støv. Det skal treffast tiltak for å redusere eksponeringa for støv og biologisk materiale. Støvkjelder skal fjernast eller byggjast inn. Bruk støvmaske ved støvutsette arbeidsoperasjonar. Støvmasker er merkte etter filtreringsevne. For landbruk er det viktig å bruke masker med merking P2 eller P3. Oversikt over merkinga finn du hos Arbeidstilsynet Dødelege gassar Dei gassane som inneber størst dødsrisiko i landbruket, er silo- og gjødselgassar. Desse gassane er blandingar av fleire forskjellige gassar som kan gi helseskade eller føre til død. Nokre av siloog gjødselgassane har verken farge eller lukt. og ein merkar dei derfor kanskje ikkje før det er for seint. Både silo- og gjødselgassane fortrengjer oksygen, noko som kan føre til kveling. Gassane kan også vere giftige. Ein må sørgje for nok oksygen før ein går inn i eit rom der det er fare for gass. Dersom det er fare for oksygenmangel, kan trykkluftflasker eller kompressortilført luft nyttast som verneutstyr. Dersom det trengst redningsinnsats, kontakt brannvesenet på telefonnr Silogassar Faren for silogass er størst ved innlegging, jamning/pakking og pålegging/avtaking av press eller dersom det har vore eit opphald i legginga. Gassutviklinga held fram heilt til grasmassen er ferdig ensilert. Om gjæringa tek til på nytt, startar også gassproduksjonen på nytt. Det er viktig å etablere gode rutinar for utlufting. Bruk alltid silovifte. Gjødselgass Ver merksam ved røring, i tappegrop og ved gjødselvogn. Sørg for ventilasjon og gjennomtrekk. Unngå røring i vindstille vêr. Ammoniakk Ammoniakk er ein kraftig luftvegsirritant. Langvarig eksponering kan gi kronisk irritasjon av auge, nase og øvre luftvegar, mens høg eksponering kan gi rask død. Lover og forskrifter: -- Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljølova) -- Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (Forskrift om utføring av arbeid) -- Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (Arbeidsplassforskrifta) -- Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning -- Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdiar) 2.4 BARN OG UNGDOM Garden kan vere ein farleg plass for barn fordi dei bur der arbeid blir utført / Sørg for at barn har trygge område å opphalde seg på. Barn bør ikkje vere passasjerar på traktor eller anna utstyr dersom det ikkje finst ekstra sete med sikring. Barn og ungdom under 18 år skal ikkje setjast til arbeid som kan innebere særleg risiko, eller som overstig den fysiske eller psykiske yteevna deira. Det skal gjerast ei risikovurdering før barn eller ungdom blir sette i arbeid. 2.5 ELEKTRISK ANLEGG OG UTSTYR Feil på elektriske anlegg og feil bruk av elektriske apparat er årsak til over halvparten av brannane i landbruket. God kontroll, godt vedlikehald og riktig bruk er derfor viktige tiltak i brannførebyggjande arbeid på garden. Kunnskap om kva som eignar seg, og kva kvalitet som krevst ut frå bruk og belastning, er avgjerande for branntryggleiken og dermed for ein stabil og føreseieleg produksjon. Landbrukets Brannvernkomité (LBK) har utarbeidd tilrådingar for brannførebygging i driftsbygningar, sjå for fleire opplysingar HMS

9 Ved nybygg og større ombygging er det lurt å søkje råd hos forsikringsselskap eller rådgivingsteneste før byggjearbeida tek til. Blant anna blir seksjonering av driftsbygningar tilrådd for å avgrense brann. Forsikringsselskapa kan setje krav til seksjonering. Det er viktig å kjenne til LBKs tilrådingar som gjeld nye bygg og større ombyggingar. Den nye Plan- og bygningslova gjeld i landbruket. Det er likevel gitt høve til at bonden sjølv kan stå som ansvarleg byggherre for bygg under 1000 m 2. Ved tilbygg gjeld arealavgrensinga summen av eksisterande bygg og tilbygg. Branntekniske krav til bygningsmassen gjeld også i landbruket. Krav til brannberedskap er heimla i dyrevernlovgivinga (Mattilsynet). I forskriftene om velferd/hald for dei ulike dyreslaga er det teke inn krav om rømmingsvegar, fagleg kontroll av elektriske anlegg og krav om brannvarslingsanlegg og brannsløkkingsutstyr. Gode råd mot brann hald orden og ha godt reinhald ha kontroll på elektriske anlegg. Bruk berre godkjent utstyr, og hald det ved like. Monter jordfeilbrytar (krav) og overspenningsvern etterskru sikringar jamleg og hald døra på sikringsskapet lukka brenn ikkje avfall og gras nær hus monter hovudstraumbrytar på traktor og annan motorisert reiskap ta nødvendige forholdsreglar ved bruk av vinkelslipar og ved varme arbeid ha sløkkjeutstyr tilgjengeleg, og lær alle å bruke det lag ein beredskapsplan brannvarslingsanlegg Brannseksjonering Rettleiinga til teknisk forskrift til plan- og bygningslova tilrår at husdyrrom skal utførast som eiga branncelle. dersom husdyrrommet er over 300 m 2, er kravet til brannmotstand 60 minutt (REI 60) dersom husdyrrommet er under 300 m 2, er kravet til brannmotstand 30 minutt (REI 30) Dører mellom husdyrrom og andre rom skal ha same brannmotstand som veggen. Det er ikkje tillate å ha dør frå husdyrrom direkte til verkstad og garasje. Sløkkjeutstyr Det er krav om sløkkjeutstyr i bustadhus, bygningar med husdyr og verkstader. Vurder plassering av sløkkjeutstyr i forhold til inngangsdører, rømmingsvegar, el-tavler og teknisk utstyr. Sløkkjeutstyr kan vere pulver- eller skumapparat eller vasslange. Sørg for at vassforsyning og slange ikkje frys, og at slangen har stor nok rekkjevidd. Brannslangen skal alltid vere tilkopla Reinhald Vifter og anna elektrisk utstyr bør reingjerast jamleg for å hindre at det oppstår brann og sikre drifta. Spyl ikkje på elektriske apparat og utstyr, med unntak av apparat som er spesielt laga for å tole slik behandling (for høgtrykksspyling berre ved kapslingsgrad minimum IP56, spyling med hageslange berre ved kapslingsgrad minimum IP44). Ver merksam på at brannar også kan oppstå i elektriske apparat. Sørg derfor for å kople frå apparat som ikkje er i bruk. Elektriske flugefangarar og liknande bør reingjerast med ein fuktig klut, aldri spylast Kravet til overspenningsvern er beskrive i Norsk Elektronisk Komite (NEK) sin standard for elektriske anlegg. Er du i tvil om det overspenningsvernet som du har montert er i samsvar med gjeldande reglar, må du ta kontakt med ein elektrikar For at eit overspenningsvern skal vere til hjelp, så må det vere i orden. Sjekk jamleg om det er i orden, og ta ein ekstra sjekk etter at det har vore utsett for store belastingar,til dømes etter kraftig torevêr eller om ein mistenkjer feil knytt til elektriske komponentar Det er krav om montering av jordfeilbrytar i alle nye bygg. Sjekk med elektrikar dersom du er i tvil om jordfeilbrytaren er i samsvar med offentlege krav. 2 - HMS 9

10 2.5.5 Alle jordfeilbrytarar skal ha ein testfunksjon. Jordfeilbrytarar må testast innimellom, elles kan dei hengja seg opp. Dersom du trykkjer inn testknappen skal jordfeilbrytaren slå ut. Dersom den ikkje gjer det er det feil på brytaren, og du må kontakte elektrikar Sikringsskap Det er tilrådeleg å byggje inn sikringsskap og tavlerom i eigne brannceller, slik at ein eventuell brann ikkje spreier seg. Skapet skal haldast ryddig, og døra skal vere lukka Elektrisitet eigenkontroll Eigaren av driftsbygningar og våningshus har ansvar for at det elektriske anlegget alltid tid er i orden og tilfredsstiller krava. Skadd utstyr bør utbetrast straks. Mykje kan kontrollerast av eigaren, men det er tilrådeleg med ein fagleg kontroll med jamne mellomrom. Ved årleg eigenkontroll skal elektrisk utstyr sjekkast for unormal varme, svimerke, knitrelydar, knuste lokk og andre synlege defektar. Ein del lokale el-tilsyn har på tilsynsbesøk gitt pålegg om at eigenkontrollen skal dokumenterast på el-tilsynets eigne sjekklister. Sjekklister, opplysningar og materiell om el-vett kan ein få ved å vende seg til det lokale el-tilsynet (ved det lokale elverket ditt). I forskriftene om velferd/husdyrhald (haldforskriftene) er det krav om fagleg kontroll av det elektriske anlegget minimum kvart tredje år. Desse krava er ikkje med her. Dei er tekne med i dei ulike KSL-standardane for husdyr. Hjelpeskjema for eigenkontroll av elektrisk anlegg finn du på KSL-sida på Periodisk kontroll av handsløkkjarar skal utførast etter NS 3910 av kvalifisert servicepersonell (det kan gjerast av eigne tilsette som er sertifiserte for det, f.eks. ved FG-godkjenning eller liknande). Oversikt over serviceintervall etter NS3810 finn du m.a. på nettsida til 3F Brannvern. Sjekk av brannvarslingsanlegg er eit krav frå forsikringsselskapa, og skal utførast årleg Elektriske motorar er ofte kjelde til brann og bør sikrast mot overoppheting og brann ved bruk av motorvern, jordfeilbrytar på kursen eller andre sikringstiltak. Ver merksam på at det kan vere spesielle krav knytte til ventilasjonsanlegg for enkelte husdyrslag. Desse krava er det gjort greie for i den aktuelle standarden Varme arbeid Ved sveising, sliping, skjering, lodding og liknande skal ein gjennomføre tiltak som hindrar brann i utstyr og bygningar. Det skal vere eigna sløkkjemiddel tilgjengeleg like i nærleiken Rømmingsvegar Utarbeid ein rømmingsplan for heimen og garden og tren på den. For evakuering av dyr skal breidda og utforminga av rømmingsvegane vere tilpassa dyreslaget, og dei skal vere tilrettelagde for raskast mogleg rømming. Vurder rampe på utsida. Ein del dyreslag reagerer på variasjon i lys/skugge og vegrar seg for å gå. Høgdeforskjellar i underlaget kan også gjere evakuering vanskeleg. Rømmingsvegane må ikkje vere sperra av snø om vinteren. I driftsbygningar skal det vere uhindra tilgang til minst to rømmingsvegar. Frå husdyrrom skal det vere to rømmingsvegar, og den eine av dei skal føre direkte ut i det fri Krav til brannmotstand In1 og In2 er internasjonale nemningar for brannmotstand. I garasjar er det krav om at vegger og tak skal vere dekte med ei overflate med minimum In1 (f.eks. betong, gips eller elementplater) dersom traktoren har straum kopla på. Når traktoren har straumen fråkopla med for eksempel hovudstraumbrytar, er kravet In2 (f.eks. nåletre eller sponplater) / Eksplosjonsvern Den som eig og/eller bruker flytande og gassformig brensel og tilhøyrande utstyr og anlegg, skal sørgje for at dette blir oppbevart, brukt og drifta på ein forsvarleg måte. Det må lagast drifts-, vedlikehalds- og kontrollplanar. Det bør nyttast sjekklister med opplysningar om kontrollpunkt HMS

11 og intervall for å forenkle og tydeleggjere arbeidet. Oljetankar skal plasserast slik at dei ikkje utgjer nokon brann- og/eller eksplosjonsfare, og minimum 5 m frå brennbart materiale/bygning. For gassanlegg er det viktig å merke seg at det krevst ein kontroll gjennomført av akkreditert inspeksjonsorgan. Les meir om kontrollrutinar på Lover og forskrifter: --Forskrift om velferd for småfe --Forskrift om hold av storfe --Forskrift om hold av svin --Forskrift om hold av høns og kalkun --Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn --Forskrift om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen --Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff --Forskrift om elektrisk utstyr --Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg --Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utføring av arbeid) --Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven --Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) --Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning 2.6 TILSETJING/ARBEIDSGIVARANSVAR Når ein har tilsette på garden, er det fleire krav som må oppfyllast. Dette gjeld for eksempel lønns- og arbeidstidsreglar, arbeidsavtalar og forsikringar Arbeidsavtale Alle tilsette, også sesongarbeidarar, skal ha skriftleg arbeidsavtale. Avtalen skal vere på eit språk begge partar forstår, og skal minst innehalde opplysningar om kven avtalen er mellom kvar arbeidsplassen er spesifikasjon av arbeidet dato for når arbeidsforholdet tek til forventa lengd for arbeidsforholdet dersom det er mellombels eventuelle prøvetidsvilkår arbeidstakarens rett på ferie og feriepengar og fastsetjing av ferietidspunkt oppseiingsfristar lønn, inkludert tillegg som inngår i lønna, utbetalingsmåte og utbetalingstidspunkt lengda på arbeidsdagen, når arbeidsdagen startar og arbeidstida pr. veke eventuelle pausar gjennom arbeidsdagen eventuelle særlege arbeidstidsordningar tariffavtalar som regulerer arbeidsforholdet Skjema for arbeidsavtalar finn du på nettsidene til NLR-HMS eller Arbeidstilsynet. Avløysarar som er tilsette i eit avløysarlag, har arbeidsavtale med avløysarlaget. Det skal i tillegg liggje føre ein arbeidsinstruks på garden, utarbeidd av bonden i samarbeid med avløysaren. Utanom det har bonden ansvaret for tryggleiken, arbeidsmiljøa og opplæringa til avløysaren på linje med andre tilsette på garden. Arbeidsgivaren har også plikter overfor andre enn sine eigne arbeidstakarar. Denne plikta omfattar område som arbeidsmiljø og arbeidstid (Arbeidsmiljølova 2-2) Personalrom Avløysarar og andre som har eit arbeidsforhold knytt til garden, skal ha tilgang til toalett, vask, dusj, garderobe med høve til å skifte og tørke klede og fottøy, og tilgang til eit eigna rom å ete i I næringsmiddelhygieneforskrifta er gardsbruk definert som næringsmiddelføretak. Det krevst derfor at dei som arbeider i føretaket, skal ha opplæring i helserisiko og hygiene. Med dette er det meint opplæring i kva faktorar som kan påverke produkta slik at dei vil kunne vere ein helserisiko for forbrukarane. Opplæringa skal vere tilpassa arbeidsoppgåvene som den enkelte har. I 2 - HMS 11

12 praksis inneber det stor forskjell i opplæringa av for eksempel ein dyrepassar og ein bærplukkar Det er viktig at det er god tilgang på toalett og vaskeplassar med rennande vatn, såpe og papirhandklede for dei som jobbar i føretaket. Dette er spesielt viktig i samband med hausting av bær, frukt og grønsaker som ein vanlegvis et rå. Mobile toalettfasilitetar i nærleiken av haustestadene på jordet bør vurderast ut frå avstanden dei faste fasilitetane for dette formålet på føretaket. Hanskar skal vere heile og reine. Hanskar erstattar ikkje god handhygiene Personar som handterer næringsmiddel, skal vere friske og ikkje smitteberarar. Er det mistanke om at nokon av dei som arbeider i produksjonen, kan overføre smittestoff til produkta, skal dei ikkje delta i arbeidet Det er offentlege krav om tilgang til reine toalett/vaskeplassar. I grøntproduksjonane: Det skal vere slått opp reinhaldsliste på sanitæranlegget der reinhaldarane skal kvittere for tidspunkt for utført reinhald. Skjema finn du på KLS-sida på no Forsikring Ein arbeidsgivar pliktar å teikne yrkesskadeforsikring for alle tilsette. Ein sjølvstendig næringsdrivande (bonden) må teikne frivillig yrkesskadetrygd for å få yrkesskadedekning og dermed rett til særytingar ved yrkesskade. Søknadsskjema får du frå Nav eller på nettet: nav.no Lov om obligatorisk tenestepensjon ble satt i verk 1. januar Loven inneber at dei fleste arbeidsgivarar må ha tjenestepensjonsordning for sine tilsette. Arbeidsgivarar som allereie har pensjonsordning må sørgje for at ordninga tilfredsstiller minstekrava i lova. Obligatorisk tjenestepensjon gjeld for føretak som har: minst to personar i føretaket som begge har ei arbeidstid og løn som utgjer 75 % eller meir av full stilling minst ein arbeidstakar utan eigarinteresse i føretaket som har arbeidstid og løn i føretaket som utgjer 75 % eller meir av full stilling, eller personar i føretaket som kvar har ei arbeidstid og løn som utgjer 20 % eller meir av full stilling, og som til saman utfører arbeid tilsvarande minst 2 årsverk Verneombod Ved alle verksemder skal det veljast verneombod, men dersom det er færre enn 10 tilsette, kan det avtalast at føretaket ikkje skal ha verneombod. Avtalen skal vere skriftleg Opplæring av leiarar Arbeidsmiljølova set krav om at arbeidsgivaren skal gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og tryggleiksarbeid. Plikta gjeld også arbeidstakarar som har til oppgåve å leie eller kontrollere andre arbeidstakarar. Det er gjort nærmare greie for innhaldet i og omfanget av opplæringa i ei rettleiing utgitt av Arbeidstilsynet. Opplæringskravet gjeld også når ein har tilsette og/eller avløysarar tilsette i avløysarlag. Gjennomført opplæring må dokumenterast. Kurset «Praktisk HMS-arbeid» er tilpassa landbruket og tilfredsstiller kravet til HMS-opplæring. Arbeidsleiar Ein arbeidstakar som har til oppgåve å leie eller kontrollere andre arbeidstakarar, skal ha opplæring i HMS-arbeid for å kunne passe på at arbeidet blir utført på ein sikker måte Innkvartering Dersom bonden tilbyr bustad til dei tilsette, er det visse krav til bustadstandarden. Arbeidsmiljølova 4-4(4) krev at innkvarteringa som arbeidsgivaren stiller til rådvelde for arbeidstakarane, skal vere tilfredsstillande innreidd og vedlikehalden. Arbeidstilsynet har utarbeidd desse retningslinjene for soverom som skal nyttast av sommarsesongarbeidarar i landbruket: soverommet bør ha eit romvolum per person på minst 7,5 m 3 set er tillate med maksimalt 4 personar per soverom, i campingvogn maksimalt 2 personar soverom skal ha vindauge som kan opnast. Glasarealet skal vere minst 10 % av golvarealet, og vindauget skal kunne brukast som rømmingsveg dersom det ikkje er anna opphaldsrom, skal soverommet vere stort nok til å gi plass til bord, HMS

13 stolar med rygg, seng og anna som er nødvendig av omsyn til velferda til arbeidstakarane. bebuarane skal ha tilgang til dusj, vaskerom, toalett og så vidare buarealet skal ha tilstrekkeleg med rømmingsvegar, røykvarslarar og sløkkjeutstyr Gjennomgåande krav til opplæring Den ansvarlege for verksemda skal sørgje for nødvendig opplæring for seg sjølv og arbeidstakarane sine. Den som handterer arbeidsutstyr, varer, stoff eller produkt, skal ha nødvendig opplæring og kvalifikasjonar for sikker utføring av arbeidet og meistre dei farane som bruken kan medføre. Der det er påkravd med bruk av hjelpemiddel eller personleg verneutstyr, skal vedkommande få opplæring og om nødvendig trening i bruken av dette. Opplæringa skal vere på eit språk som arbeidstakarane forstår. Opplæring og instruksjon av barn og ungdom Arbeidsgivaren skal sørgje for at personar under 18 år får nødvendig opplæring og instruksjon i arbeidet. I opplæringa skal det takast særleg omsyn til manglande arbeidserfaring, at dei ikkje er merksame på eksisterande og potensiell risiko, og/eller at dei ikkje er fullt utvikla Dokumentert tryggleiksopplæring Det skal bli gitt dokumentert tryggleiksopplæring når bonden etter ei risikovurdering finn at arbeidsutstyret krev særskilt varsemd ved bruk. Opplæringa skal signerast av begge partar. Den som set nokon i arbeid med farleg utstyr, må forsikre seg om at vedkommande har tilstrekkeleg kunnskap, og eventuelt sjølv gi slik opplæring. For dei mest brukte maskinene er det nok med opplæring og dokumentasjon frå arbeidsgivaren eller liknande (lista er ikkje uttømmande): traktor (ved køyring på veg krevst sertifikat) og traktorreiskapar sjølvgåande maskiner for jord og skogbruk (for eksempel skurtreskjar) ein del løfteinnretningar for hengande last (for eksempel silotaljer) berbare kjedesager vinsj og vinsjutstyr vinkelsliparar automatiske eller halvautomatiske produksjons-, transport- eller lagringssystem (f.eks. fylltømmer) løfte- og stablevogner for gods (f.eks. truckar) utan permanent førarplass personløftarar trallebaner og maskiner som går eller blir dregne i føringar hengestillas spikarpistolar Den praktiske og teoretiske opplæringa skal gi ferdigheiter og kunnskap om sikker bruk og kontroll av arbeidsutstyret. Skjema for dokumentert tryggleiksopplæring finn du på KSL-sida på Sertifisert tryggleiksopplæring Ein del maskiner er underlagde strengare krav, slik at ein skule eller tilsvarande institusjon må gi opplæring. Dette gjeld blant anna bruken av (lista er ikkje uttømmande): bru- og traverskraner, dersom bruken medfører fare for skade på liv og helse (gjeld ikkje silotaljar konstruerte som traverskran) (gaffel)truck med permanent førarplass masseflyttingsmaskiner med større effekt enn 15 kw (masseflyttingsmaskiner omfattar m.a. gravemaskiner og hjullastarar) lastebilkraner med større kapasitet enn 2 tonnmeter tårnkraner, mobilkraner og portalkraner Utanlandsk arbeidskraft For utanlandsk arbeidskraft er det spesielt viktig at ein forsikrar seg om at opplæringa er gitt og forstått før arbeidet blir sett i gang. Formidling av HMS kan vere utfordrande på grunn av språkvanskar og kulturforskjellar. Tryggleiksinformasjon skal liggje føre på eit språk arbeidstakaren forstår Arbeidsgivaren skal sørgje for kontinuerleg oppfølging av sjukemelde gjennom ulike tiltak. Ved lengre tids sjukmelding skal det utarbeidast oppfølgingsplanar, og det kan vere nødvendig med særskild tilrettelegging for den sjukmelde. Les meir om dei pliktene arbeidsgivaren har ved sjukmeldingar på nettsida til Arbeidstilsynet (www.arbeidstilsynet.no). 2 - HMS 13

14 Gravide arbeidstakarar Forskrift om utføring av arbeid stiller spesielle krav til risikovurdering av arbeidsmiljøet med tanke på forplantingsskadelege påverknader i arbeidsmiljøet. Dette gjeld både for påverknader som kan skade forplantingsevna og ved eventuell risiko for gravide, dei som nyleg har fødd eller ammar. Det er tilrådeleg å gjere denne risikovurderinga i samarbeid med bedriftshelsetenesta. Lover og forskrifter: - Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskrifta) - Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (Forskrift om utføring av arbeid) - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljølova) - Lov om obligatorisk tjenestepensjon 2.7 BEREDSKAPSPLAN, ULYKKESHANDTERING, KRISEBISTAND OG RAPPORTERING Beredskap inneber å ha tenkt gjennom korleis ein best kan handtere brann, personskadar, dødsulykker og andre ulykker som kan oppstå. Alle bør kjenne beredskapsreglane for garden og blant anna kunne yte førstehjelp, bruke sløkkjeutstyr og eventuelt brannvarslingsanlegg og ha trena på evakuering. Inkluder barn i brannøvingar og evakuering, sidan dei ofte får panikk når det oppstår brann. Avtal ein møtestad ute, for i ein krisesituasjon raskt å få oversikt over dei som bur og arbeider på garden. Tenk gjennom rømmingsplan og eventuell evakuering av dyr. Tilleggsaktivitetar På gardsbruk med næringsmessige tilleggsaktivitetar som medfører mykje ferdsel, for eksempel Inn på tunet eller gardsturisme, er tryggleik for gjester ein viktig del av HMS-arbeidet. Det er stilt utvida krav til utøvarar med slike aktivitetar. Sjå eigen KSL-standard for Inn på tunet / Ein beredskapsplan skal innehalde oversikt over tiltak som må gjerast i ein krisesituasjon, for eksempel ved brann, personskadar og andre uønskte hendingar. Ein beredskapsplakat skal ha skisse over driftsbygning(ar) og kvar i bygningen(e) ein finn sikringsskap, sløkkjeutstyr, rømmingsvegar, førstehjelpsutstyr og anna. Det er også ein fordel med opplysningar om straumkablar, vassleidningar, gassflasker og drivstofftankar, dersom desse er nedgravne. Det bør vere oversikt over nødtelefonnummer (brann/politi/ambulanse), giftinformasjon og handverkarar. Det bør vere ein slik plakat i kvar driftsbygning Førstehjelpsutstyr skal vere lett tilgjengeleg same kvar på garden ein arbeider. Traktorar og andre maskiner bør ha nødvendig førstehjelpsutstyr. Innhaldet bør dekkje dei skadane som kan oppstå i arbeidet som blir utført (f.eks. svi- eller etseskadar på hud og auge, brannskadar, kutt- og sårskadar). Vatn og augespylarflaske skal vere ein del av førstehjelpsutstyret ved bruk av etsande stoff Førstehjelp Kunnskap om førstehjelp kan vere avgjerande dersom ulykka er ute. Sørg for at alle på garden har nødvendige førstehjelpskunnskapar. Ved ulykker med kjemikaliar er det informasjon i tryggleiksdatabladet om førstehjelp for folk utan medisinsk kompetanse Krisehandtering kan innebere mange ulike tiltak. Det er viktig å ha ein plan for kva ein skal gjere i forskjellige situasjonar. Det kan dreie seg om periodar etter personlege kriser, brann, sjukdom på buskapen og ikkje minst ved feil på levert vare der det krevst ei handling for å trekkje tilbake leveransar og orientere mottakarar om den aktuell hendinga Registrering av skadar, ulykker og sjukdommar Arbeidsgivaren skal sørgje for å registrere alle personskadar som oppstår under arbeidet, eller sjukdom som ein meiner har årsak i arbeidsmiljøet. Denne plikta gjeld også for dei som ikkje har tilsette. Skjema for registrering av uønskte hendingar finn du på nettsida til NLR-HMS eller hjå Arbeidstilsynet HMS

15 Melding om skade eller ulykke Arbeidsgivaren har ansvar for å melde frå om alvorlege ulykker og skadar til politiet og Arbeidstilsynet. Alvorlege ulykker er ulykker som fører til død, hovudskadar/hjerneristing, brotskadar, indre skadar, tap av lekamsdelar, forgiftingar, forbrenningar, etseskadar, frostskadar og alle skadar som krev sjukehusinnlegging. Alle skadar som gjer det nødvendig med medisinsk behandling, eller som medfører arbeidsuførleik, skal meldast til Nav. Meldinga skal sendast snarast og seinast innan tre dagar. Dersom den skadde er ulønt arbeidskraft (f.eks. familie), blir skaden dekt av forsikringa, ikkje gjennom Nav. Derfor skal skaden meldast direkte til forsikringsselskapet på eige meldeskjema. Dette får du hos selskapet ditt. Melding av arbeidsrelatert sjukdom I tillegg til arbeidsgivarens meldeplikt har legar plikt til å melde frå om alle sjukdommar som dei meiner kjem av arbeidsmiljøet til pasienten. Dei som har mistanke om at sjukdom/plage kjem av arbeidsmiljøet, bør informere legen om dette. Yrkesskadeforsikring For å få rett til yrkesskadedekning må ein yrkesskade meldast til Nav innan eitt år etter at skaden har oppstått. Dersom den skadde er lønt arbeidskraft, skal skaden meldast til Nav der den skadde bur. Melding gir ein på Nav-blankett Blanketten får ein på Nav-kontoret, eller ein kan hente han på Oppsøk lege så fort som råd etter oppstått skade. Dette er viktig også i forsikringssamanheng. Legejournalen er viktig dokumentasjon i vidare saksbehandling. Dokumentasjon er viktig også med tanke på at seinskadar kan oppstå. Yrkesskadeforsikringa gjeld frå og med søknaden kjem til Nav, og har ikkje tilbakeverkande kraft. Bonden er sjølvstendig næringsdrivande og derfor ikkje omfatta av yrkesskadeforsikringa. Sjølvstendig næringsdrivande kan teikne ei frivillig trygd for yrkesskade på det lokale Nav-kontoret. Norsk Landbruksrådgiving HMS Norsk Landbruksrådgiving HMS er bondens bedriftshelseteneste og har som mål å medverke til å redusere skadar og yrkeslidingar i landbruket og med det sikre trivsel, kvalitet og lønnsemd i næringa. Hovudverkemiddelet for dette er rådgiving på garden, helsekontakt og HMS-kurs. Norsk Landbruksrådgiving har hovudkontor på Ås Tlf , e-post: Les meir på Lover og forskrifter: - Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskrifta) - Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (Arbeidsmiljølova) 2.8 AKTUELLE INTERNETTADRESSER TIL LOVER, FORSKRIFTER OG ANNA (Forsikringsselskapenes godkjenningsnemd) 2 - HMS 15

16 MATMERK Besøksadresse: Tollbugt. 32 Postboks 487 Sentrum 0105 Oslo Telefon: e-post:

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS) Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 2.1 VERNERUNDE, RISIKOVURDERING,

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 2 - Helse, miljø og tryggleik (HMS) Namn: Dato for utført eigenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmåla i denne sjekklista

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 6, oktober 2014 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 2 - Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: 2.1 VERNERUNDE, RISIKOVURDERING,

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål SJEKKLISTE FOR EGENREVISJON 2 - Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Navn: Dato for utført egenrevisjon: Produsentnr.: Underskrift: Spørsmålene i denne sjekklisten

Detaljer

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 2 Helse, miljø og tryggleik (HMS) Versjon 11, oktober 2015 nynorsk

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 2 Helse, miljø og tryggleik (HMS) Versjon 11, oktober 2015 nynorsk KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 2 Helse, miljø og tryggleik (HMS) KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing til

Detaljer

Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013

Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Skjema for HMS-GJENNOMGANG I BALESTRAND KOMMUNE Godkjent av: Arbeidsmiljøutvalet i møte XXXXX, sak XXXX. UTKAST AV 08.10.2013 Vernerunde er den mest kjende metoden for generell kartlegging av arbeidsmiljøet.

Detaljer

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE

BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE BRANNFØREBYGGANDE TILTAKSPLAN FOR SAGVÅG SKULE Utarbeidd av Tekniske tenester (eigar) Rune Hansen Datert: 23.05.2008 Rev: ORGANISERING OG DRIFT AV DRIFT AV EIT SÆRSKILT BRANNOBJEKT ( 13 i Lov om vern mot

Detaljer

VEILEDER. 2 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 bokmål

VEILEDER. 2 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) KSL-STANDARD. Versjon 10, oktober 2014 bokmål KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 bokmål VEILEDER 2 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) KSL-standard består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten

Detaljer

VEILEDER. 2 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) KSL-STANDARD. Versjon 6, oktober 2014 bokmål

VEILEDER. 2 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) KSL-STANDARD. Versjon 6, oktober 2014 bokmål KSL-STANDARD Versjon 6, oktober 2014 bokmål VEILEDER 2 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) KSL-standard består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 2 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 2 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 2 Helse, miljø og sikkerhet (HMS) KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

BEST. NR. 456-NYN. Ungdom i arbeid

BEST. NR. 456-NYN. Ungdom i arbeid BEST. NR. 456-NYN Ungdom i arbeid Utgitt første gong i 1985 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim September 2002 Brosjyren er revidert og har fått ny lay-out. Mars 2008 Brosjyren

Detaljer

Helse, miljø og sikkerhet Dokumentasjonshefte for HMS-arbeid på garden Versjon 5, oktober 2011

Helse, miljø og sikkerhet Dokumentasjonshefte for HMS-arbeid på garden Versjon 5, oktober 2011 Krav til dokumentasjon 2.5.1 Har arbeidsledere nødvendig HMS-kompetanse? 2.6 Innkvartering 2.6.1 Er standarden for innkvartering ihht. gjeldende krav? Helse, miljø og sikkerhet Dokumentasjonshefte for

Detaljer

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging

Vald og trusselhandlingar mot tilsette i skolen førebygging og oppfølging Side 1 av 5 1.0 Mål Målet med denne retningslinja er å kvalitetssikre korleis den enkelte skole skal førebygge og handtere vald og trusselhandlingar som elevar utøvar mot tilsette på skolane. 2.0 Omfang

Detaljer

Tilrettelegging av kontorarbeidsplassar

Tilrettelegging av kontorarbeidsplassar Tilrettelegging av kontorarbeidsplassar 2 HMT - Tilrettelegging av kontorarbeidsplassar «Minstekrav til kontorarbeidsplasser» I Arbeidsmiljølova vert det stilt krav til utforminga av ein god kontorarbeidsplass.

Detaljer

Informasjon om de nye HMS-forskriftene

Informasjon om de nye HMS-forskriftene Informasjon om de nye HMS-forskriftene HMS samarbeidsforum Anne Marte Solheim, rådgiver 21.06.2012 3 Hvilke forskrifter omfattes Hva omfattes Forskrifter som regulerer HMS på arbeidsplassen Arbeidsgiver

Detaljer

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus?

Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Stressar bonden slik at det går på tryggleiken laus? Synnøve Valle 27.01.2014 Ja? Vanskeleg å svare bastant ja eller bastant nei Honnør til Bondelaget og Landbrukets HMS-teneste som tek tak i denne problemstillinga

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Kven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket

Kven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket Kven tar vare på bonden? Landbrukets HMS-tjeneste si rolle i landbruket Fagsamling Haugesund, 14.03.2012 Kolbjørn Taklo- distriktsleiar LHMS vi gir trygghet og overskudd- Dyrevern Arealvern Kulturvern

Detaljer

Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule. November 2012

Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule. November 2012 Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule November 2012 Omvisning på Tysnes skule Underteikna vart invitert av rektor til eit møte den 1. november for å sjå på dei fysiske tilhøva på skulen. Delar

Detaljer

Risikovurdering av maskiner og utstyr i vidaregåande skolar

Risikovurdering av maskiner og utstyr i vidaregåande skolar Side 1 av 9 1.0 Mål Retningslinjene skal bidra til haldningar og handlingar som sikrar tryggleiken for elevar og tilsette i skolen i samband med bruk av maskiner og utstyr. Gjennom systematisk risikovurdering

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Standard vedlegg til kontrakt for leige av campingtomt, for campingplasser i Norddal kommune. Side 1 av 6

Standard vedlegg til kontrakt for leige av campingtomt, for campingplasser i Norddal kommune. Side 1 av 6 Standard vedlegg til kontrakt for leige av campingtomt, for campingplasser i Norddal kommune. Side 1 av 6 1. Campingkvartal Kvart campingkvartal/ oppstillingsområde for ei gruppe campingeiningar skal ikkje

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Hermod Pettersen, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013,

Hermod Pettersen, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, , nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, KTF KranTeknisk forening KTF ble stiftet 16. mars 1979. Hensikten med stiftelsen var å etablere et fagmiljø som i samråd med aktuelle myndigheter kunne arbeide for å

Detaljer

TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR

TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR TYSNES KOMMUNE RUTINE FOR OPPFØLGING AV SJUKEMELDE ARBEIDSTAKARAR Vedteke i arbeidsmiljøutvalet 23.11.2015 Saksnr. Dok.nr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref. 15/733-8 7952/15 044 FSK/PER/LIER Innhaldsliste

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 22.04.2015 SAKSHANDSAMAR: Gina Beate Holsen SAKA GJELD: HMS strategi i Helse Vest ARKIVSAK: 2015/1600 STYRESAK: 047/15 STYREMØTE: 06.05. 2015

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande

Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande Opplæringslova: Det fullstendige navnet er «Lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa». Opplæringslova: http://www.lovdata.no/ all/nl-19980717-061.html Opplæringslova kapittel 9a. Elevane sitt

Detaljer

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg.

Melding om sjukefråvær Den tilsette skal gje melding om sjukefråvær til arbeidsgjevar så tidleg som mogleg. Interkontrollhandbok Side: 1 av 5 1. FORMÅL Føremålet med dette kapitlet er å kvalitetssikra oppfølginga av tilsette som vert sjukmelde. Kapitlet gjev derfor oversikt over kva rutinar som skal følgjast

Detaljer

Godkjent av:

Godkjent av: <ikke styrt> Dok.id.: 1.2.2.2.4.1.2.3 Sjekkliste varmt arbeid Utgave: 0.01 Skrevet av: Kathrine Kristoffersen, BHT Gjelder fra: 14.08.2014 Godkjent av: Dok.type: [] Sidenr: 1 av 11 Dato: Rom/rom nr.: Leder:

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune

Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune Rutinar for intern varsling i Hordaland fylkeskommune I. INNLEIING Formål I Hordaland fylkeskommune er det ønskjeleg at tilsette seier frå dersom dei får kjennskap til kritikkverdige forhold i fylkeskommunen.

Detaljer

VERNERUNDE/HANDLINGSPLAN FYSISIK ARBEIDSMILJØ UTDANNINGSAVDELINGA 2011

VERNERUNDE/HANDLINGSPLAN FYSISIK ARBEIDSMILJØ UTDANNINGSAVDELINGA 2011 Side 1 av 6 Verneområde: Utdanningsavdelinga Vernerunde gjennomført dato: Mai 2011 Handlingsplan utarbeidd: Mai 2011 Leiar: Per Hoem Verneombod: Anton Iversen HMS-koordinator: Line Sandøy Hjelle Gjennomføring:

Detaljer

FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon

FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon NAV 14-05.05 FOLKETRYGDA Søknad om yting ved fødsel og adopsjon Den som får barn ved fødsel eller adopsjon, og er medlem av folketrygda, har rett på foreldrepengar eller eingongsstønad. Du finn meir informasjon

Detaljer

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring

Alversund skule. Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a. Retningslinjer og Rutineskildring Alversund skule Systematisk arbeid med eit godt skulemiljø etter 9a Retningslinjer og Rutineskildring Oktober 2015 INNHALD Innleiing... 2 Lovgrunnlag... 3 Opplæringslova... 3 Elevane sitt fysiske skulemiljø...

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

AMLs nye HMS forskrifter. NHO Logistikk og Transport region Østs årsmøte 24.4.2013 HMS rådgiver Heidi Chr. Lund

AMLs nye HMS forskrifter. NHO Logistikk og Transport region Østs årsmøte 24.4.2013 HMS rådgiver Heidi Chr. Lund AMLs nye HMS forskrifter NHO Logistikk og Transport region Østs årsmøte 24.4.2013 HMS rådgiver Heidi Chr. Lund Ny forskriftsstruktur 1. januar 2013 Arbeidsmiljøloven fra 47 til 6 HMS - forskrifter Hensikt:

Detaljer

Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for brønnteknikk - Læreplan i felles programfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

11 Eg i arbeidslivet

11 Eg i arbeidslivet 11 Eg i arbeidslivet Arbeidsmarknaden Arbeidsmarknaden er stadig i utvikling. Ein kan rekne med å måtte skifte yrke fleire gonger gjennom ein arbeidskarriere. Arbeidsmarknaden blir meir internasjonal.

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Nye HMS forskrifter 01.01.2013. Åpent møte 2012, Hermod Pettersen

Nye HMS forskrifter 01.01.2013. Åpent møte 2012, Hermod Pettersen Nye HMS forskrifter 01.01.2013 Regelforenklingsprosjektet Utgangspunkt 99s 24s 52s 55s 27s 17s Arbeidstilsynet Midt Norge 2012 Målet Arbeidstilsynet og partene i arbeidslivet har gjennomgått HMSforskriftene

Detaljer

FIBER TIL HEIMEN. Utbygging av fiber. Her følgjer nyttig informasjon knytt til fiberutbygginga. til din bustad.

FIBER TIL HEIMEN. Utbygging av fiber. Her følgjer nyttig informasjon knytt til fiberutbygginga. til din bustad. FIBER TIL HEIMEN Utbygging av fiber Her følgjer nyttig informasjon knytt til fiberutbygginga til din bustad. Fiber til heimen F Ø L G J A N D E V I L S K J E F R A M O V E R Entreprenøren legg ned fiberkabel

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Vernerunde sjekkliste og oppfølging

Vernerunde sjekkliste og oppfølging Side 1 av 6 Verneområde: Tingvoll vgs hele Vernerunde gjennomført dato: 22/11/13 Deltakarar Leiar: Verneombod: Vanessa Hagen Andre: Rune Stølen Fysisk arbeidsmiljø Tilgjenge/orden/reinhald Universell utforming/tilgjenge

Detaljer

Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. Gjeldande frå 1. mars 2009

Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. Gjeldande frå 1. mars 2009 Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland Gjeldande frå 1. mars 2009 2 Innhald: 1. Formål... 4 2. Kven kan nytte ordninga?... 4 3. Godkjenningsperiode... 4 4. Brukartak... 4 5.

Detaljer

Informasjon om arbeidsmiljøforskriftene

Informasjon om arbeidsmiljøforskriftene Informasjon om arbeidsmiljøforskriftene 10.06.2013 2 De nye arbeidsmiljøforskriftene Bestemmelsene i 47 tidligere forskrifter er videreført og fordelt på seks nye forskrifter: Forskrift om organisering,

Detaljer

Synspunkter på Bygningsmeldinga

Synspunkter på Bygningsmeldinga Synspunkter på Bygningsmeldinga Boligprodusentenes forening 7. nov 2012 ved stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP) Bygningsmeldinga Meld. St. 28 (2011 2012) Melding til Stortinget Gode bygg for

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord

Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells arbeidsplasser ombord Skjema Kartlegging / vernerunde Skjema Versjon: 1.01 Opprettet: 06.06.2012 Skrevet av: KRR Godkjent av: PWN Gjelder fra: 30.10.2012 Sidenr: 1 av 5 Kartlegging (vernerunde) for de fysiske forhold toktpersonells

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

5 Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus

5 Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 5 Grønsaker, frukt, bær, blomstrar, planteskule og veksthus KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon.

Detaljer

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011

Tema: Prosedyre for oppfylging av sjukefråvær. 1. 10.02.2011 Kristin Stray Jacobsen 1. FORMÅL Prosedyren skal sikre: - at den einskilte leiar følgjer opp sitt ansvar for eigenmelde/sjukmelde arbeidstakarar og arbeidstakarar under rehabilitering/attføring. - at arbeidstakarar

Detaljer

Melding om arbeidsrelatert sjukdom - eller skade (vert ikkje omfatta av meldeplikta, og vert ikkje honorert)

Melding om arbeidsrelatert sjukdom - eller skade (vert ikkje omfatta av meldeplikta, og vert ikkje honorert) DEL 1 frå Arbeidstilsynet krev at pasienten samtykkjer. Annan privatpraktiserande Dato og underskrift: Tlf.: Kontonr.: AT-0154c (Godkj. 201 ) Elektronisk utgåve For rettleiing sjå siste side DEL 2 frå

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag

Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Læreplan i felles programfag i Vg1 restaurant- og matfag Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

BRANNINSTRUKS FOR SISOF SINE STUDENTBUSTADER

BRANNINSTRUKS FOR SISOF SINE STUDENTBUSTADER BRANNINSTRUKS FOR SISOF SINE STUDENTBUSTADER Ved brann: Varsle brannvesenet på telefon 110. Undersøk brannstaden og forsøk å sløkke. Løys ut manuell brannvarslar dersom du oppdagar røykutvikling eller

Detaljer

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon) Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER PERSONAL-OG LØNSUTVALET 04.06.2003

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER PERSONAL-OG LØNSUTVALET 04.06.2003 OS KOMMUNE Os kommune MØTEINNKALLING Utval: PERSONAL- OG LØNSUTVALET Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 04.06.2003 Tid: 17.00 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Side Tittel 0013/03 03/00171 POLITISK KVARTER

Detaljer

PUBLIKUMSINFO BYGGESAK

PUBLIKUMSINFO BYGGESAK Søknad om løyve til tiltak (pbl. 20-1 og 20-2) Side 1 av 11 Osterøy kommune PUBLIKUMSINFO BYGGESAK Søknad om løyve til tiltak jf. plan- og bygningslova 20-1 20-2 Søknad om løyve til tiltak (pbl. 20-1 og

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Reguleringsplan for Bergebakkane

Reguleringsplan for Bergebakkane Reguleringsplan for Bergebakkane ROS-analyse Dokument nr.: 66-1 A 18.06.2012 Revidert rasfarevurdering KH SKL SKL 0 11.06.2012 Utgjeven for bruk KH SKL SKL Rev. Dato Revisjon Av Kontr. Godkj. Tittel :

Detaljer

Handbok i informasjonstryggleik. Presentasjon 13.05.08 Geir Håvard Ellingseter, dokumentsenteret

Handbok i informasjonstryggleik. Presentasjon 13.05.08 Geir Håvard Ellingseter, dokumentsenteret Handbok i informasjonstryggleik Presentasjon 13.05.08 Geir Håvard Ellingseter, dokumentsenteret Kva med MR fylke? Ingen har noko å tjene på datainnbrot hos oss. Hærverk, sabotasje Vi har aldri hatt

Detaljer

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON

SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON KSL-STANDARD Versjon 10, oktober 2014 nynorsk SJEKKLISTE FOR EIGENREVISJON 1 - Generelle krav til garden Namn: Adresse: Org.nr.: Produsentnr.: Dato for utført eigenrevisjon: Underskrift: KSL EIGENREVISJON:

Detaljer

Forsand kommune Personalkontoret

Forsand kommune Personalkontoret Forsand kommune Personalkontoret Saksbeh Ref. Arkivkode Dato: Siw Kristin Sundheim 10/750-10 /K1-401 18.05.2011 RUTINE FOR ROS-ANALYSE VED OMSTILLING I FORSAND KOMMUNE ROS-analyse ulike typar risiko 1

Detaljer

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Lover og forskrifter Arbeidsmiljøloven, kjemikalie- og stoffkartotekforskriften, 2 Innhold ARBEIDSTILSYNET... 3 LOV OM ARBEIDSMILJØ, ARBEIDSTID OG STILLINGSVERN MV. (ARBEIDSMILJØLOVEN)... 3 4-5. Særlig

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Du kan. liv. brann 110. ditt eige eller andre sitt ved å lære meir om brannvern

Du kan. liv. brann 110. ditt eige eller andre sitt ved å lære meir om brannvern Du kan redde liv ditt eige eller andre sitt ved å lære meir om brannvern brann 110 politi 112 ambulanse 113 Dei fleste dødsbrannar skjer om natta i eigen heim Gå ei lita runde før du legg deg og sjå at

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Kvalitetsplan mot mobbing

Kvalitetsplan mot mobbing Kvalitetsplan mot mobbing Bryne ungdomsskule Januar 2016 Kvalitetsplan for Bryne ungdomsskule 1 Introduksjon av verksemda Bryne ungdomsskule ligg i Bryne sentrum i Time kommune. Me har om lag 450 elevar

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Retningslinjer for. Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland

Retningslinjer for. Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland Gjeldande frå 1.November 2014 23.05.2014 Innhald: 1. Formål 3 2. Kven kan nytte ordninga? 3 3. Godkjenningsperiode

Detaljer

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing til sjekklista

Detaljer

Læreplan i hestefaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i hestefaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i hestefaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 8. februar 2008 etter delegasjon i brev 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet med

Detaljer

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Geit i Vekst Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Kva er Geit i Vekst? Treårig prosjekt retta inn mot geitehaldet i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal,

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT

RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT RETNINGSLINJE FOR HANDTERING AV KONFLIKT Innhold 1. Innleiing og bakgrunn... 1 2. Heimel for konflikthandtering... 2 3. Definisjonar... 2 4. Roller og ansvar... 3 5. Kva skal du som medarbeidar gjere når

Detaljer

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld:

Styresak. Forslag til vedtak: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styresak Går til: Føretak: Dato: Sakshandsamar: Saka gjeld: Styremedlemmer Helse Fonna HF 8..1 Helga S. Onarheim Årsrapport 21 Tilsetteskader og -hendingar Styresak 29/1 O Styremøte 22..1 Forslag til vedtak:

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 609. Nye arbeidsmiljøforskrifter hvordan finner du fram?

Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 609. Nye arbeidsmiljøforskrifter hvordan finner du fram? Arbeidstilsynets publikasjoner Best.nr. 609 Nye arbeidsmiljøforskrifter hvordan finner du fram? Illustrasjoner: David Keeping Utgitt april 2012 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks 4720, Sluppen September

Detaljer

Oppfølging av sjukmelde

Oppfølging av sjukmelde Oppfølging av sjukmelde "RASKERE TILBAKE" Attføringsbedriftene i Sogn og Fjordane er fylkesdekkande på helse - og rehabiliteringstenester for sj u kmelde a rbeidsta ka ra r. ORIGOD AS er hovudleverandør.

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR

BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR BOK 1.1 HMS BRUK AV ARBEIDSUTSTYR 1-4. Definisjoner I denne forskriften menes med: 2) arbeidsutstyr: tekniske innretninger o.l. som maskiner, løfteredskap, sikkerhetskomponenter, beholdere, transportinnretninger,

Detaljer

Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles programfag Vg3

Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles programfag Vg3 Programområde for dataelektronikarfaget - læreplan i felles Fastsett som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. februar 2008 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 frå Utdannings- og forskingsdepartementet

Detaljer

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3. EGENVURDERINGSSKJEMA FOR LÆREPLAN I ØKOLOGISK LANDBRUK 1 OG ØKOLOGISK LANDBRUK 2 VALFRIE PROGRAMFAG VG3. Navn:. Adresse:.... Tlf:.. Omtale av hovudområda Økologisk landbruk 1 Idégrunnlag og rammevilkår

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter fra 1.1.2013. Skal gjøre det enklere å jobbe helhetlig med arbeidsmiljøet

Nye arbeidsmiljøforskrifter fra 1.1.2013. Skal gjøre det enklere å jobbe helhetlig med arbeidsmiljøet Nye arbeidsmiljøforskrifter fra 1.1.2013 Skal gjøre det enklere å jobbe helhetlig med arbeidsmiljøet Ny forskriftsstruktur Arbeidsmiljøforskriftene Forskrifter som inngår Forskrifter som regulerer HMS

Detaljer

Personalforsikringar. for tilsette i Gaular kommune. Gruppelivsforsikring Yrkesskadeforsikring Fritidsulykke

Personalforsikringar. for tilsette i Gaular kommune. Gruppelivsforsikring Yrkesskadeforsikring Fritidsulykke Personalforsikringar for tilsette i Gaular kommune Gruppelivsforsikring Yrkesskadeforsikring Fritidsulykke JUNI 2005 Kjære medarbeidar Denne brosjyra gir ein oversikt over dei forsikringane Gaular kommune

Detaljer

Ansvar, forsikring og erstatning i forhold til studentar

Ansvar, forsikring og erstatning i forhold til studentar Ansvar, forsikring og erstatning i forhold til studentar Kva reglar gjeld ved skade knytt til undervisning, praksis, ekskursjonar og feltarbeid? Utdanningsforum 17.09.12 Terje Bjelle Hovudprinsippet: Staten

Detaljer

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter

Bustønad 2008. Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter Bustønad 2008 Ei stønadsordning for deg med høge buutgifter og låge inntekter 2 Denne brosjyren gir eit oversyn over bustønadskontoret. Brosjyren byggjer på gjeldande reglar per 1. januar 2008. Vi gjer

Detaljer

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving

Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Disponering av avfall fra bygging, rehabilitering og riving Kolbjørn Megård Fylkesmannen i Møre og Romsdal Høstkonferansen Geiranger 06.11.02 1 BA-avfall: Miljøproblem Dei viktigaste miljøproblema knytt

Detaljer