Påvei mot permanent utenforskap?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Påvei mot permanent utenforskap?"

Jakob Hetland
8 år siden
Visninger:

1 Påvei mot permanent utenforskap? -individuelt, kulturelt og strukturelt perspektiv på mennesker i ytterkant Ulvik 26. september Arne Klyve Folkehelse - forebygging - risiko - behandling Innenfor Utenfor Kategorienes makt: De rusavhengige De som unndrar seg omsorg De med atferdsvansker De umotiverte Verstingene Økonomisk og sosial ulikhet er roten til kriminalitet, uhelse, ungdomsproblemer, rusproblemer osv. Ulikhet gir utrygghet for alle. Det store flertall har aldri hatt det så godt, et betydelig mindretall er i ferd med å bli hektet av. Ulikhet svekker solidariteten og sammenhengskraften 1

omsorg De med atferdsvansker De umotiverte Verstingene Økonomisk og sosial ulikhet er roten til kriminalitet, uhelse, ungdomsproblemer, rusproblemer

2 Regjeringens strategi for forebygging Fellesskap, trygghet, utjevning (2009) kan vi lese: Høy grad av økonomisk og sosial utjevning er verdifullt av flere grunner. Det bidrar til samhold i befolkningen og til stabilitet i samfunnsutviklingen. Det reduserer risikoen for at enkeltpersoner og grupper marginaliseres og ekskluderes. Det er klare sammenhenger mellom økonomisk og sosial ulikhet, fattigdom, helseproblemer og kriminalitet. Vår samfunnsmessige forestillingsevne (sosiologen C. Wright Mills) Vår kapasitet til å se livsskjebner i sammenheng med større historiske og politiske hendelser Menneskesyn Jakten på det normale barnet Kartleggingsmateriell og pedagogiske programmer og selvhjelpskurs Jo mer av sårbarheten vi benevner med medisinske navn, desto større blir risikoen for at vi krymper normaliteten (Karin Johannisson, Melankolske rom 2010) Individuelle risikofaktorer (sårbarhet) Strukturelle risikofaktorer (miljø, samfunn) Det store samspillet 2

Det er klare sammenhenger mellom økonomisk og sosial ulikhet, fattigdom, helseproblemer og kriminalitet. Vår samfunnsmessige forestillingsevne (sosiologen C.

3 Sosial inkludering Individuelle diagnoser? Samtidsdiagnoser? Rådende ungdomsideal: Fremgang, synlighet og forbruk. Anomi synes å være en diagnose for samtiden. En ubestemt uro og diffus utilfredshet. Bak misnøyen skjuler det seg en vag fornemmelse av at samfunnet består av vinnere og tapere. Behovstilfredstillelse fører ikke til lykke, men blir i stedet begynnelsen på en sultspiral. (Karin Johannisson, Melankolske rom) Sosial melankoli Symptombildet er særlig interessant: brå kast mellom apati og eufori, eller mellom nedstemthet og rastløshet. (Karin Johannisson) Samtidsdiagnose: Den moderne uro (Finn Skårderud) (travelhet, effektivitet, nyttetenkning) Kunnskapssamfunnet (Ivar Frønes) (individualisering, ansvar, selvstendighet) Informasjonssamfunnet (Hylland Eriksen) Øyeblikkets tyranni (Hylland Eriksen) Seierens melankoli (Paul O.Brunstad) Prestasjonssamfunnet (Per Fugelli) Sorteringssamfunnet Konkurransesamfunnet Fryktsamfunnet (11/09-01) Tretthetssamfunnet (utmattelse og kvelningsfornemmelser av for mye) Konsumsamfunnet 3

(Karin Johannisson, Melankolske rom) Sosial melankoli Symptombildet er særlig interessant: brå kast mellom apati og eufori, eller mellom nedstemthet og rastløshet.

4 Hvorfor går det galt med noen av de unge? Hvem er i faresonen? Unge i utenforskap. Ingeborg Marie Helgeland Ungdom i alvorlig trøbbel (2009) Delvis marginalisert ungdom > ungdom som er registrert utenfor utdanning, arbeid (inkludert tiltak) i minst ett år Utenforskap Marginalisert ungdom > ungdom og yngre voksne som har stått utenfor utdanning eller ordinært arbeid i sammenhengende 3 år eller mer Marginaliseringsprosess > varig utenforskap 2 4 % under 20 år. Øker til 8% for 25.åringer Kostnader: 15 milliarder per årskull (Vista Analyse) 4

arbeid (inkludert tiltak) i minst ett år Utenforskap Marginalisert ungdom > ungdom og yngre voksne som har stått utenfor utdanning

5 Risiko Beskyttelse Individuell risiko Familierisiko Miljørisiko Risikosamfunnet Skolen = nasjonal arena for anerkjennelse og krenkelse Morgendagens vinnere er de med de beste hodene på laget Guttene er samfunnets tapere Risikofaktorer: Minoritetsbakgrunn Foreldre med lav utdanning Yrkesfaglig studieretning Skilte foreldre Foreldre med negativ skoleinnstilling Gutter på randen Én av tre gutter avbryter videregående skole Dårlige karakterer enn jentene i alle fag bortsett fra kroppsøving Mange er funksjonelle analfabeter Reform -94, med større vekt på teori, gir få ventiler ut. Konkurransenederlag 5

studieretning Skilte foreldre Foreldre med negativ skoleinnstilling Gutter på randen Én av tre gutter avbryter videregående skole Dårlige karakterer

6 Industrikultur Industrikultur fram til tallet Vi ser det over alt. En gruppe unge menn har fått det veldig problematisk i overgangen fra industrisamfunn til fram kunnskapssamfunn. til tallet Før var det nok å kunne stå oppreist og si navnet sitt for å få jobb. Det var en grei mannsrolle. Kulturindustri Det postindustrielle Industrikultur - Du er avhengig av å ha utdanning for å bli integrert i kunnskapssamfunnet. Hvis du mislykkes her, havner du lett på utsiden. Og er du på utsiden når du er 17, er du gjerne det når du er 24 også, sier fram til tallet sosiologen Ivar Frønes. Naturlig aggresjon kan slå svært hardt ut i sosiale miljøer som er preget av krenkelse, mens den kan bli slått av i miljøer preget av anerkjennelse og respekt. Kunnskapssamfunnet Etter skolemassakrene: Ville forandre avmakt til makt. Brutal konkurransekamp i skolen. Vi oppdrar for mange tapere. Konkurransenederlag Kan De fatte og begripe hvor de har sin råskap fra! (Om ungdommens råskap, Jens Bjørneboe) 6

Kulturindustri Det postindustrielle Industrikultur - Du er avhengig av å ha utdanning for å bli integrert i kunnskapssamfunnet. Hvis du mislykkes her, havner du lett på utsiden.

7 Folk blir syke av å føle at de ikke trengs - eller sinte Person (er) Rusmiddel (alkohol= utløsende faktor) Situasjon Yngre menn Offentlig sted Beruset Helg/natt Avmakt Kan vi forhindre at denne fem år gamle gutten vokser opp til å bli en sint ung mann? Fyll og vold Makt Maskuline mestringsprosesser Barn som leser eller blir lest for blir mer robuste. Karl Henry Jacobsen, professor i barnepsykologi ved NTNU og Trude Hoel, lektor ved universitetet i Stavanger. Altså, litteraturen som beskyttende faktor. Det er der vannskillet går første skoledag. Barna som er blitt lest for har større ordforråd og større sjanse til å tilegne seg enda mer kunnskap. Så enkelt. Så brutalt urettferdig. (lærer Håvard Tjora) 7

Karl Henry Jacobsen, professor i barnepsykologi ved NTNU og Trude Hoel, lektor ved universitetet i Stavanger. Altså, litteraturen som beskyttende faktor.

8 Risiko og beskyttelse Hvorfor går det galt med noen av de unge og hvem er i faresonen? Foreldre Venner Genetikk Lønnsarbeid Anerkjennelse Stressmestring Tilfeldigheter Kampen for anerkjennelse Emosjonell anerkjennelse (Kjærlighet> selvaktelse) Anerkjennelse Universelle rettigheter (få del i velferdsstatens goder og plikter, være medlem av samfunnet) Relasjon til gruppefellesskap (hvor det du gjør blir anerkjent> skole, arbeid) Oppdrar vi barna våre til å tenke på lite annet enn seg selv og sitt eget forbruk? Voksnes unnfallenhet (lærere/foreldre) Positiv autoritet Unge mennesker må inviteres inn i livets oppturer og nedturer. Det nye er ikke alltid overlegent De berettigede barna (pedagog Heidi Helene Sveen, Samtiden 1/2012) Vi oppdrar våre barn til å bli komplett ufordragelige. Jeg kulturen har inntatt skolesektoren og har gjort våre håpefulle til selvsentrerte og ufordragelige vesener. Rettighetstenkningen har fått bre seg i skolen uten korreksjon av tilsvarende plikttenkning. Oppdragelse handler om å si at noe er bedre enn noe annet. 8

del i velferdsstatens goder og plikter, være medlem av samfunnet) Relasjon til gruppefellesskap (hvor det du gjør blir anerkjent> skole, arbeid) Oppdrar vi barna våre til å tenke på lite annet enn

9 De unge blir introdusert av de voksne til en verden i kontinuerlig forandring. Enhver som nekter å påta seg et delansvar for verden, burde ikke fått barn og må ikke få anledning til å delta i utdanningen av dem. Lærerens kvalifikasjon ligger i å kjenne verden og å være i stand til å innvie andre i den; lærerens autoritet er grunnlagt i hans eller hennes aksept av ansvar for den verdenen (Hanna Arendt 1961) Blant fagfolk er det ulike virkelighetsoppfatninger, ulike menneskesyn. Hva er kunnskap? Hvor stor plass skal det sosiologiske, sosialantropologiske og kulturelle perspektiv ha i faget vårt? Hvilket samfunn og hvilken klode ønsker vi oss? Forholdet mellom fag og politikk. Individ Samfunn The Crisis in Education Virusord: Kundematrise Produktet Varen Reserveordre Biomasse 9

Lærerens kvalifikasjon ligger i å kjenne verden og å være i stand til å innvie andre i den; lærerens autoritet er grunnlagt i hans eller hennes aksept av ansvar for den verdenen (Hanna Arendt

Like dokumenter

Unge i utenforskap. Konkurransenederlag, avvik og marginalisering Kristiansand 19. februar 2014 v/arne Klyve

Unge i utenforskap. Konkurransenederlag, avvik og marginalisering Kristiansand 19. februar 2014 v/arne Klyve Unge i utenforskap Konkurransenederlag, avvik og marginalisering Kristiansand 19. februar 2014 v/arne Klyve Folkehelse - forebygging - risiko - behandling Forebygging/folkehelse Ansvar for egen helse Ansvar