Hvis vi virkelig mente forebygging/folkehelse. Hva gjorde vi da?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvis vi virkelig mente forebygging/folkehelse. Hva gjorde vi da?"

Oddbjørg Bråthen
7 år siden
Visninger:

1 Hvis vi virkelig mente forebygging/folkehelse. Hva gjorde vi da? God oppvekst Tønsberg Arne Klyve

2 «Et felles langsiktig løft for å gi alle barn og unge i Vestfold et godt liv, kvalifisere dem for arbeidslivet og gi tilgang til videre utdanning».

3 Folkehelse - forebygging - risiko - behandling

4 Foreldre, barnehagelærere og lærere pekes ofte på som de viktigste forebyggerne. Ikke minst fordi de er de voksne som møter de unge jevnt og regelmessig i en alder hvor vaner og uvaner utvikles.

5 Det som skjer fra 0 13

6 Byggingen begynner på stellebordet Fortsetter rundt frokostbordet Vi vet nok om hva som virker til bare å gå i gang

7 Anerkjennelse

8 17 år og 2 måneder

9 Et godt liv Alt dreier seg om et godt liv. Ikke i form av rikdom eller overflod. Ikke forstått som suksess eller karriere. Ikke nødvendigvis et liv uten motgang, sorg og problemer. Men: Mening, utvikling, samhørighet, av og til litt lykke, mot, trygghet, humør og litt spenning. (Psykiater Anders Minken)

10 Norske elever har jumboplass i utholdenhet i OECD området (Pisa 2013)

11 Et godt liv i absolutt forstand finnes ikke

12 Et livsløp

13 Ungdom i Europa drikker og røyker mindre, men ingen røyker og drikker så lite som norsk ungdom. 20. September 2016

14 Mye å glede seg over, noe å uroe seg for

15 Foreldre er viktige som rollemodeller Ungdom flest er fornøyd med livet sitt, de er aktive, har gode relasjoner til foreldrene og venner og har et positivt syn på fremtiden. Rus går markant tilbake.

16 «Du kan bli hva du vil, bare du vil det sterkt nok» «et hav av muligheter»

17 Generasjon alvor

18 Viktigheten av nok søvn Elever som legger seg mellom og gjør det langt bedre på skolen

19 «Bruken av antidepressiver blant unge jenter har økt med 83 prosent på 10 år. I fjor fikk 4565 jenter mellom 15 og 19 år antidepressiver ifølge Reseptregisteret» (september 2016) Tre ganger så mange jenter som gutter.

20 Omfanget av psykiske helseplager blant åringene er høyt og økende, særlig blant jenter. (angst, tristhet, stress, spiseforstyrrelser med mer). En av fem har psykiske plager og på slutten av videregående har tre av ti jenter depressive symptomer. Nova rapporten 2015

21 Unge bruker mer smertestillende Unge (og voksne) bruker stadig mer smertestillende medikamenter, og holdningen til bruk er hos mange ganske liberal. Har vi mer smerter i dag eller tåler vi mindre smerter?

22 Jenters stumme raseri i diagnosenes tidsalder «Når de har vokst opp med et mantra om at alle muligheter ligger åpne og viktigheten av å være positive, blir symptomene som oppstår i kjølvannet av alle kravene, oppfattet som negative og en feil ved dem selv.» (Tidsskrift for norsk Psykologforening 2014). Psykolog Per Arne Løkke

23 Psykiske forstyrrelser og plager som utmattelse, tretthet og depresjoner kan la seg tilbakeføre til overoppmerksomhet på det positive. Alt det vanskelige skal lukes vekk eller glattes over, og vi drukner i fryd og oppmuntring. (filosofen Byung Chul Han Tretthetssamfunnet)

25 Nyhetene 9. februar 2016 En av fire mellom 9 16 år holdes utenfor på sosiale medier

27 Økt forekomst av depresjon er omtalt som det største folkehelseproblem vi har. Er nedstemthet en del av «livet selv»?

28 «Samfunnsmessig påførte lidelser burde vi kalle for sosiale lidelser og ikke psykiske lidelser» (Arne Johan Vetlesen)

29 Verdens beste land å bo i For 12. gang siden 2001 topper Norge FN - rangeringsliste Norge er atter en gang (2015) kåret til verdens beste land å bo i, målt ut fra utdanningsnivå i befolkningen, barnedødelighet, likhet mellom kjønnene og bruttonasjonalprodukt per innbygger.

30 2016, Rykket vi ned til 7. plass Mange overvektige, høy selvmordsrate og høye boligpriser er blant faktorene der Norge gjør det dårlig.

31 Ungdom fra lavere sosiale lag risikerer i større grad overvekt, fysisk inaktivitet, usunt kosthold og bruk av tobakk og rusmidler.

32 Forskjells - Norge Tenåringer fra lavere sosiale lag skårer dårligere på de fleste indikatorer. De krangler mer med foreldrene, har færre venner, trives dårligere på skolen, blir oftere mobbet, blir sjeldnere sett av lærerne, deltar sjeldnere i organisasjonslivet, sitter mer foran skjermen og er mer pessimistiske. (Nova 2016 Ungdata)

33 Hvis vi løfter blikket? Globalisering Teknologisering Individualisering Medikalisering

34 Alan Kurdi September 2015 «( ) Dersom et enkelt barn blir myrdet, så kan det ryste et helt land, ja en hel verden. Men når tusener av barn blir myrdet så gjør det langt svakere inntrykk. Hvorfor? Fordi invidualismen blinder oss.» (Tore Vagn Lid)

35 Verdier som styrker sosial samhold tynnes ut. Vi beveger oss fra samfunn til «hver for seg funn»

36 Utenfor meg selv finnes ingenting

37 Ansvar for egen helse Ansvar for egen læring

38 Med økt individuelt ansvar følger også økt individuell risiko Vi har fått et tungt ansvar for egen lykke

39 Folkehelse/ forebygging

40 og hvem er så dette?

41 Vaktmester: Den forsvunne diamant. Omorganisert og effektivisert til nomade og omstreifer i kjølvannet av ideen om stordriftsfordeler. Løpende mellom bygninger i fritt forfall med tilnavnet propellpedell. Ånden som går, men aldri kommer til døren der låsen har gått vrang. Synonymer: ansvar for eget vakthold, ambulant brukerstyrt snømåking med mer.

42 Skolen = nasjonal arena for anerkjennelse og krenkelse

44 Morgendagens vinnere er de med de beste hodene på laget

45 «Det er mi alvorlege meining at færre burde gått vidaregåande. Er dei trøytte og umotiverte, burde det vera lett å få arbeida eit år eller to, og så koma tilbake om dei ynskjer det. Det vil kjennast både sunt og normalt for mange. Det ville også gjort det lettare for dei som er att; alt er lettare når ein er motivert.» Professor Jan Inge Sørbø

46 Familien i endring

47 Tilstedeværende fedre Fraværende fedre

50 Barn som leser eller blir lest for blir mer robuste. Karl Henry Jacobsen, professor i barnepsykologi ved NTNU og Trude Hoel, lektor ved universitetet i Stavanger. Altså, litteraturen som beskyttende faktor.

51 Skoler med helseskadelig inneklima

52 Halvparten av norske 10-åringer er ikke svømmedyktige

53 Normalitet Jakten på det normale barnet

54 Jo mer av sårbarheten vi benevner med medisinske navn, desto større blir risikoen for at vi krymper normaliteten (Karin Johannisson, Melankolske rom 2010)

55 Tidlig start senere tap Professor Dion Sommer Jo mer testing og jo mer systematisk testing, desto mer skoleallergi, prestasjonsangst og mindre glede ved å lære seinere. Basert på 400 internasjonale studier

56 Folkebibliotekene. En brobygger over den digitale kløften

57 Mentale helsestudio

58 Hvorfor stiller vi så mange diagnoser på folk og ikke på tiden vi lever i?

59 Samtidsdiagnoser: Seierens melankoli Perfeksjonssamfunnet Prestasjonssamfunnet Sorteringssamfunnet Konkurransesamfunnet Fryktsamfunnet Tretthetssamfunnet Konsumsamfunnet Den moderne uro Positivsamfunnet

60 Konkurranse Prising Produksjon Språket vi bruker Markedslogikken er innført også i arbeid med mennesker.

61 1.Forløse foreldre i «fredstid» 2.La det skinne av barnehager. Flere menn 3.Gagns mennesker ikke konkurrenter 4.Få vaktmestre tilbake i skolen 5.Vann i alle basseng 6.Få helsesøster tilbake i skolen 7.Folkebibliotekene 8.Avvikle «New Public Management» 9.Motvirke forskjellsnorge 10.Stille flere samfunnsdiagnoser

62 Individuelle risikofaktorer (sårbarhet) Strukturelle risikofaktorer (miljø, samfunn) Det store samspillet

63 Levekår: klasse, økonomisk/sosial ulikhet, arbeid, utdanning, bolig og andre tema Psykisk helse Rus. Akuttskader Frafall i skolen Utdanning, arbeid Levekår

64 Frafall Utenforskap Fattigdom Sinne Fortvilelse Vi må gå til røttene

65 2016 Boken retter søkelyset mot samtidens utsorterte taperne, de sinte og villfarne. Mye av det vi ser av uro og fiendtlighet, kan forstås som resultat av en feilslått politikk der unge mister retningen på livet. Opptøyer er språket til de som ikke blir lyttet til (Martin Luther King)

66 13 21 år Akuttskader knyttet til alkohol (gutter) Økende akseptering av cannabis (gutter) Økende bruk av smertestillende (jenter) Stabilt frafall i skolen (gutter) Økte psykiske plager (jenter) Hjernens U- sving (16-21 år)

67 Vi har gått med en forestilling om at det meste er over for unge som er på avveier, det beste vi kunne håpe på å oppnå var å bremse farten nedover skråplanet. Alt dette er feil, viser ny forskning: Det er lysende muligheter i sikte. De første tre leveår er det omkring oppkoblinger i timen i samspill mellom gener og erfaring. I tenårene kommer et nytt hurtigtog med levering av hjernemasse i store mengder. Og det fullføres i års alderen

Like dokumenter

Ti forslag for en bedre folkehelse. Hamar 9. juni 2016 Arne Klyve

Ti forslag for en bedre folkehelse. Hamar 9. juni 2016 Arne Klyve Forebygging/folkehelse Megatrender: Globalisering Teknologisering Individualisering Medikalisering Verdier som styrker sosial samhold tynnes