Forebyggende arbeid med barn og unge i et folkehelseperspektiv

Transkript

1 Forebyggende arbeid med barn og unge i et folkehelseperspektiv Forum for rus og psykisk helse Jeløya 11. mai 2016 Arne Klyve

2 Folkehelse - forebygging - risiko - behandling

3 Forebygging/folkehelse

4 Foreldre, barnehagelærere og lærere pekes ofte på som de viktigste forebyggerne. Ikke minst fordi de er de voksne som møter de unge jevnt og regelmessig i en alder hvor vaner og uvaner utvikles.

5 Hvis myndighetene virkelig mente folkehelse?

6 Globalisering Teknologisering Individualisering Medikalisering

7 Alan Kurdi September 2015 «( ) Dersom et enkelt barn blir myrdet, så kan det ryste et helt land, ja en hel verden. Men når tusener av barn blir myrdet så gjør det langt svakere inntrykk. Hvorfor? Fordi invidualismen blinder oss.» (Tore Vagn Lid)

8 Verdier som styrker sosial samhold tynnes ut. Vi beveger oss fra samfunn til «hver for seg funn»

9 Ansvar for egen helse Ansvar for egen læring

10 Med økt individuelt ansvar følger også økt individuell risiko

11 Stadig flere søker hjelp ved å lære seg å puste og finne igjen sitt sanne jeg. Men går det utover noe når alle går innover for å løse sine problemer?

12 Medikalisering: (Fra Store medisinske leksikon) ( ). Medikaliseringen kan videre knyttes til den tiltagende markedsideologien som preger samfunnet og helsevesenet, der legemiddelindustrien er en vesentlig aktør. Men også helseprofesjonene bidrar til medikaliseringen gjennom å være entusiastiske ambassadører og sterke pressgrupper for å ta i bruk medisinske nyvinninger på stadig nye felt.

13 Mye å glede seg over, noe å uroe seg for

14 Foreldre er viktige som rollemodeller Ungdom flest er fornøyd med livet sitt, de er aktive, har gode relasjoner til foreldrene og venner og har et positivt syn på fremtiden. Rus går markant tilbake.

15 Familien er i ferd med å få en renessanse: Gutter oppgir fedre som sine viktigste forbilder, jenter oppgir sine mødre (Anders Bakken, NOVA )

16 Et godt liv Alt dreier seg om et godt liv. Ikke i form av rikdom eller overflod. Ikke forstått som suksess eller karriere. Ikke nødvendigvis et liv uten motgang, sorg og problemer. Men: Mening, utvikling, samhørighet, av og til litt lykke, mot, trygghet, humør og litt spenning. (A. Minken)

17 Norske elever har jumboplass i utholdenhet i OECD området (Pisa 2013)

18 Familien i endring

19 Tilstedeværende fedre Fraværende fedre

20 Omfanget av psykiske helseplager blant åringene er høyt og økende, særlig blant jenter. (angst, tristhet, stress, spiseforstyrrelser med mer). En av fem har psykiske plager og på slutten av videregående har tre av ti jenter depressive symptomer. Nova rapporten 2015

21 Unge bruker mer smertestillende Unge (og voksne) bruker stadig mer smertestillende medikamenter, og holdningen til bruk er hos mange ganske liberal. Har vi mer smerter i dag eller tåler vi mindre smerter?

22 Summeoppgave: (20 minutter) Hvordan kan vi forstå denne nedstemtheten blant så mange unge og spesielt blant jentene?

23 Hvorfor stiller vi så mange diagnoser på folk og ikke på tiden vi lever i?

24 Jo mer av sårbarheten vi benevner med medisinske navn, desto større blir risikoen for at vi krymper normaliteten (Karin Johannisson, Melankolske rom 2010)

25 Normalitet Jakten på det normale barnet

26 Samtidsdiagnoser: Perfeksjonssamfunnet Prestasjonssamfunnet Sorteringssamfunnet Konkurransesamfunnet Albuesamfunnet Fryktsamfunnet Tretthetssamfunnet Konsumsamfunnet Den moderne uro Seierens melankoli Positivsamfunnet

27 Rådende ungdomsideal: Fremgang, synlighet og forbruk.

28 Jenters stumme raseri i diagnosenes tidsalder «Når de har vokst opp med et mantra om at alle muligheter ligger åpne og viktigheten av å være positive, blir symptomene som oppstår i kjølvannet av alle kravene, oppfattet som negative og en feil ved dem selv.» (Tidsskrift for norsk Psykologforening 2014). Psykolog Per Arne Løkke

29 Psykiske forstyrrelser og plager som utmattelse, tretthet og depresjoner kan la seg tilbakeføre til overoppmerksomhet på det positive. Alt det vanskelige skal lukes vekk eller glattes over, og vi drukner i fryd og oppmuntring. (filosofen Byung Chul Han Tretthetssamfunnet)

30 En verden å bli voksen i? Barn og unge sliter. Selvskading Forventninger om å yte og prestere Forbruket skal tredobles innen 2050 (Perspektivmeldingen). Konflikter i verden er økende, klimaødeleggelser, tørke og flom. Forskjeller vokser. Kan kunnskapsområder ses i sammenheng?

31 «Samfunnsmessig påførte lidelser burde vi kalle for sosiale lidelser og ikke psykiske lidelser» (Arne Johan Vetlesen)

32 Hvorfor går det galt med noen av de unge? Hvem er i faresonen?

33

34 Den sosiale tyngdeloven

35 Velferdsspiralen

36 Individuelle risikofaktorer (sårbarhet) Strukturelle risikofaktorer (miljø, samfunn) Det store samspillet

37 En strukturell tilnærming legger vekten på å forklare marginaliseringsprosesser og utenforskap ut fra samfunnstrekk som levekår, fattigdom, sosial klasse, utdanning, arbeidsmarked og fordeling

38 Vår samfunnsmessige forestillingsevne (sosiologen C. Wright Mills) Vår kapasitet til å se livsskjebner i sammenheng med større historiske og politiske hendelser

39 Levekår: klasse, økonomisk/sosial ulikhet, arbeid, utdanning, bolig og andre tema Psykisk helse Rus. Akuttskader Frafall i skolen Utdanning, arbeid Levekår

40

41 Frafall Utenforskap Fattigdom Sinne Fortvilelse Vi må gå til røttene

42 Narkotikaproblemet = fattigdomsproblem Fengsel = fattigdomsproblem Langt mer hasjbruk blant unge i familier med dårlig råd (Ungdata)

43 Individuell risiko Familierisiko Miljørisiko Risikosamfunnet

44 Det som skjer fra 0 13

45 Anerkjennelse

46 Kampen for anerkjennelse Emosjonell anerkjennelse (Kjærlighet> selvaktelse) Universelle rettigheter (få del i velferdsstatens goder og plikter, være medlem av samfunnet) Relasjon til gruppefellesskap (hvor det du gjør blir anerkjent> skole, arbeid)

47 Byggingen begynner på stellebordet Fortsetter rundt frokostbordet Vi vet nok om hva som virker til bare å gå i gang

48 Måling av skolebarn Seksåringer med prestasjonspress «Jeg er positiv» Følelser som sinne, tristhet, frustrasjon, irritasjon, rastløshet, slitenhet, motløshet de skal lukes bort som ugress. Ungene skal smile hele tiden, være løsningsorienterte og trykke ned alt det vanskelige. Forfatter Kristine Henningsen

49 Barn som leser eller blir lest for blir mer robuste. Karl Henry Jacobsen, professor i barnepsykologi ved NTNU og Trude Hoel, lektor ved universitetet i Stavanger. Altså, litteraturen som beskyttende faktor.

50 Tidlig start senere tap Professor Dion Sommer Jo mer testing og jo mer systematisk testing, desto mer skoleallergi, prestasjonsangst og mindre glede ved å lære seinere. Basert på 400 internasjonale studier

51 Folkebibliotekene. En brobygger over den digitale kløften

52 13 17 år Utforskningsårene Innetider Forelskelser Rusmidler Beskytte/overbeskytte Grenser

53 Risiko og beskyttelse Foreldrestil Debutalder Venner Tilgjengelighet Genetikk Valgkompetanse Anerkjennelse Misbruk i nær familie Stressmestring Tilfeldigheter

54 Debut = minst en standardenhet

55 Alkoholdebut 13 år eller yngre = 14, 4 liter = 14 år = 9, 8 liter 15 år = 5, 7 liter 16 år = 5, 4 liter 17 år = 4, 3 liter 18 år = 3, 0 liter 936 flasker øl 187 helflasker vin 50 helflasker brennevin

56 Noen gutter taper i det moderne kunnskapssamfunnet som belønner teoretisk kunnskap høyere enn praktisk interesse og talent

57 Skolen = nasjonal arena for anerkjennelse og krenkelse

58 Morgendagens vinnere er de med de beste hodene på laget

59

60 2016 Boken retter søkelyset mot samtidens utsorterte taperne, de sinte og villfarne. Mye av det vi ser av uro og fiendtlighet, kan forstås som resultat av en feilslått politikk der unge mister retningen på livet. Opptøyer er språket til de som ikke blir lyttet til (Martin Luther King)

61 Ung og ubefestet Hvem er jeg? Hva er min oppgave, hvor er det en plass for meg, noen som ser meg og har bruk for meg?

62

63 «Det er mi alvorlege meining at færre burde gått vidaregåande. Er dei trøytte og umotiverte, burde det vera lett å få arbeida eit år eller to, og så koma tilbake om dei ynskjer det. Det vil kjennast både sunt og normalt for mange. Det ville også gjort det lettare for dei som er att; alt er lettare når ein er motivert.» Professor Jan Inge Sørbø

64 Kategorienes makt: De rusavhengige De som unndrar seg omsorg De med atferdsvansker De umotiverte Verstingene

65 Barns holdninger og atferd formes i stor grad i hjemmet. Foreldre har stor betydning som forbilder. (s. 66)

66 Konflikter mellom foreldrene etter samlivsbrudd og det å ha foreldre med psykisk lidelse eller rusmiddelproblem er blant de viktigste risikofaktorene for problemutvikling hos barn.

67 Nyhetene 9. februar 2016 En av fire mellom 9 16 år holdes utenfor på sosiale medier

68 Forskning viser at barn og unge som får alkohol hjemme, drikker mer enn andre barn og unge. Settegrenser.no Forsyningskilde

69

70

71 13 21 år Akuttskader knyttet til alkohol (gutter) Økende akseptering av cannabis (gutter) Økende bruk av smertestillende (jenter) Stabilt frafall i skolen (gutter) Økte psykiske plager (jenter) Hjernens U- sving (16-21 år)

72 Vi har gått med en forestilling om at det meste er over for unge som er på avveier, det beste vi kunne håpe på å oppnå var å bremse farten nedover skråplanet. Alt dette er feil, viser ny forskning: Det er lysende muligheter i sikte. De første tre leveår er det omkring oppkoblinger i timen i samspill mellom gener og erfaring. I tenårene kommer et nytt hurtigtog med levering av hjernemasse i store mengder. Og det fullføres i års alderen

73 Viktigheten av nok søvn Elever som legger seg mellom og gjør det langt bedre på skolen

74 17 år og 2 måneder