Morgendagens vinnere er de med de beste hodene på laget

Transkript

1 Fagkonferanse for Follo- regionen 8. juni 2012 Forebygging risiko behandling - skadereduksjon Morgendagens vinnere er de med de beste hodene på laget Kunnskap er vår tids fornybare energi (Norge) Europa 2020: Stadig friere konkurranse for å utkonkurrere resten av verden. Konkurranse skaper fremskritt! Rådende ungdomsideal: Fremgang, synlighet og forbruk. Anomi synes å være en diagnose for samtiden. En ubestemt uro og diffus utilfredshet. Bak misnøyen skjuler det seg en vag fornemmelse av at samfunnet består av vinnere og tapere. Behovstilfredstillelse fører ikke til lykke, men blir i stedet begynnelsen på en sultspiral. (Karin Johannisson, Melankolske rom) 1

2 Sosial melankoli Symptombildet er særlig interessant: brå kast mellom apati og eufori, eller mellom nedstemthet og rastløshet. (Karin Johannisson) Oppdrar vi barna våre til å tenke på lite annet enn seg selv og sitt eget forbruk? Voksnes unnfallenhet (lærere/foreldre) Positiv autoritet Unge mennesker må inviteres inn i livets oppturer og nedturer. Det nye er ikke alltid overlegent De berettigede barna (pedagog Heidi Helene Sveen, Samtiden 1/2012) Industrikultur Vi oppdrar våre barn til å bli komplett ufordragelige. Jeg kulturen har inntatt skolesektoren og har gjort våre håpefulle til selvsentrerte og ufordragelige vesener. Rettighetstenkningen har fått bre seg i skolen uten korreksjon av tilsvarende plikttenkning. Oppdragelse handler om å si at noe er bedre enn noe annet. fram til tallet Kulturindustri Industrikultur Vi ser det over alt. En gruppe unge menn har fått det veldig problematisk i overgangen fra industrisamfunn til fram kunnskapssamfunn. til tallet Før var det nok å kunne stå oppreist og si navnet sitt for å få jobb. Det var en grei mannsrolle. Industrikultur - Du er avhengig av å ha utdanning for å bli integrert i kunnskapssamfunnet. Hvis du mislykkes her, havner du lett på utsiden. Og er du på utsiden når du er 17, er du gjerne det når du er 24 også, sier fram til tallet sosiologen Ivar Frønes. Det postindustrielle Kunnskapssamfunnet 2

3 Skolen = nasjonal arena for anerkjennelse og krenkelse Utdanningsløpet 6 19 år barnetrinnet ungdomstrinnet videregående skole Guttene er samfunnets tapere Konkurransenederlag Risikofaktorer: Minoritetsbakgrunn Foreldre med lav utdanning Yrkesfaglig studieretning Skilte foreldre Foreldre med negativ skoleinnstilling Gutter på randen Én av tre gutter avbryter videregående skole Dårlige karakterer enn jentene i alle fag bortsett fra kroppsøving Mange er funksjonelle analfabeter Reform -94, med større vekt på teori, gir få ventiler ut. Delvis marginalisert ungdom > ungdom som er registrert utenfor utdanning, arbeid (inkludert tiltak) i minst ett år Utenforskap Marginalisert ungdom > ungdom og yngre voksne som har stått utenfor utdanning eller ordinært arbeid i sammenhengende 3 år eller mer Marginaliseringsprosess > varig utenforskap 2 4 % under 20 år. Øker til 8% for 25.åringer Kostnader: 15 milliarder per årskull (Vista Analyse) 3

4 Unge i utenforskap. Marginalisering og manglende muligheter skaper frustrasjoner og noen ganger alternative løsninger som kriminalitet og overdreven rusbruk. Fortvilelse er som kjent oppløselig i alkohol. Frustrasjon og hat er nok til å piske opp hjernen. Sterkere brennevin finnes ikke. Risiko og beskyttelse Familiebakgrunn Skolehistorie Genetikk Anerkjennelse Stressmestring Tilfeldigheter Kampen for anerkjennelse Emosjonell anerkjennelse (Kjærlighet> selvaktelse) Universelle rettigheter (få del i velferdsstatens goder og plikter, være medlem av samfunnet) Relasjon til gruppefellesskap (hvor det du gjør blir anerkjent> skole, arbeid) Anerkjennelse Krenkelser og disrespekt 1.Kroppslige krenkelser 2.Nektelse av rettigheter og plikter 3.Nedverdigelse av livsformer. Stigmatisering 4

5 Kan vi forhindre at denne fem år gamle gutten vokser opp til å bli en sint ung mann? Barn som leser eller blir lest for blir mer robuste. Karl Henry Jacobsen, professor i barnepsykologi ved NTNU og Trude Hoel, lektor ved universitetet i Stavanger. Altså, litteraturen som beskyttende faktor. Det er der vannskillet går første skoledag. Barna som er blitt lest for har større ordforråd og større sjanse til å tilegne seg enda mer kunnskap. Så enkelt. Så brutalt urettferdig. (lærer Håvard Tjora) Naturlig aggresjon kan slå svært hardt ut i sosiale miljøer som er preget av krenkelse, mens den kan bli slått av i miljøer preget av anerkjennelse og respekt. Mens politikere har oppdaget kunnskapssamfunnet, er overlevelse tema for andre. Mecklenburg -Vorpommern Nynasister og ledighet: Jobber forsvinner Løfter brytes Ekstreme høyre tilbyr noe Nynasisme = maskulinitet 5

6 Hver natt brennes det 150 biler i Les zones sensibles i franske byer. I Frankrike får man sjelden en ekstra sjanse (filosof og samfunnsforsker Jon Elster, 20.februar 2010) Uroen i England, august unge havnet i retten Hvem var disse unge mennene? I butikkvinduene ser de unge uten utdannelse og uten jobb alt de ikke kan få. De er uten håp, uten fremtid, stengt ute fra et voksent liv. De ser herskap med høye bonuser men kan ikke engang bli tjenere (Gudmund Hernes om opprørene i England, Morgenbladet 26. august) De rikeste ti prosentene i London er 273 ganger så rike som den fattigste tidelen. Det skaper en fattigdomskløft som ikke er registrert siden slaverikets dager. Danny Dorling Why Social Inequalities Persists Økonomisk og sosial ulikhet er roten til kriminalitet, uhelse, ungdomsproblemer, rusproblemer osv. Ulikhet gir utrygghet for alle. Det store flertall har aldri hatt det så godt, et betydelig mindretall er i ferd med å bli hektet av. Ulikhet svekker solidariteten og sammenhengskraften 6

7 Vi vet at et samfunn med små forskjeller gir et samfunn med mindre kriminalitet (Politidirektør Øystein Mæland) Sagt i forhåndsannonsering til boklansering av Ulikhetens pris 30. august 2011 Regjeringens strategi for forebygging Fellesskap, trygghet, utjevning (2009) kan vi lese: Høy grad av økonomisk og sosial utjevning er verdifullt av flere grunner. Det bidrar til samhold i befolkningen og til stabilitet i samfunnsutviklingen. Det reduserer risikoen for at enkeltpersoner og grupper marginaliseres og ekskluderes. Det er klare sammenhenger mellom økonomisk og sosial ulikhet, fattigdom, helseproblemer og kriminalitet. Etter skolemassakrene: Ville forandre avmakt til makt. Brutal konkurransekamp i skolen. Vi oppdrar for mange tapere. Konkurransenederlag Kan De fatte og begripe hvor de har sin råskap fra! (Om ungdommens råskap, Jens Bjørneboe) Person (er) Rusmiddel (alkohol= utløsende faktor) Avmakt Fyll og vold Situasjon Yngre menn Offentlig sted Beruset Helg/natt Makt Maskuline mestringsprosesser 7

8 Folk blir syke av å føle at de ikke trengs - eller sinte Sosial inkludering Individuelle diagnoser? Samtidsdiagnoser? Samtidsdiagnose: Den moderne uro (Finn Skårderud) (travelhet, effektivitet, nyttetenkning) Kunnskapssamfunnet (Ivar Frønes) (individualisering, ansvar, selvstendighet) Informasjonssamfunnet (Hylland Eriksen) Øyeblikkets tyranni (Hylland Eriksen) Seierens melankoli (Paul O.Brunstad) Prestasjonssamfunnet (Per Fugelli) Sorteringssamfunnet Konkurransesamfunnet Fryktsamfunnet (11/09-01) Kommersialisering Jo mer av sårbarheten vi benevner med medisinske navn, desto større blir risikoen for at vi krymper normaliteten (Karin Johannisson, Melankolske rom 2010) De strukturelle problemene som bidrar til sinne kan verken informeres, terapieres eller medisineres bort. De unge blir introdusert av de voksne til en verden i kontinuerlig forandring. Enhver som nekter å påta seg et delansvar for verden, burde ikke fått barn og må ikke få anledning til å delta i utdanningen av dem. Lærerens kvalifikasjon ligger i å kjenne verden og å være i stand til å innvie andre i den; lærerens autoritet er grunnlagt i hans eller hennes aksept av ansvar for den verdenen (Hanna Arendt 1961) The Crisis in Education 8

9 Verdens beste land å bo i På europatoppen i overdoser Har vi fått for mange doktorgrader og for få varmegrader? Siden du ikke vet hvem av disse guttene som en kald høstkveld i 2017 står rett bak deg i drosjekø, er det jo fint at begge følte seg velkommen i oppveksten. 9