Buskerud fylkeskommune

Transkript

1 Buskerud fylkeskommune Notat 4 Vår dato Vår referanse / Utdanningsavdelingen 064 Vår saksbehandler Kirsti Slettevoll, tlf Kartlegging bruk av NDLA i Buskerud fylkeskommune Tid og omfang Kartleggingen ble gjennomført på alle skoler i løpet av desember 2011 januar Skolene stod fritt til å velge hvordan de ville gjennomføre den, men alle ble bedt om å samle opplysningene i vedlagte kartleggingsskjema. Skolene ble minnet om at det var viktig at alle lærere som underviser i fag med NDLA-læremiddel dette året, svarte. Alle skoler har svart, men noen skoler har ikke svart for alle fag de tilbyr. Ikke alle skoler har gitt opp totalt antall lærere i faget, og noen rapporterer om svar fra få lærere. Dette er unntak, i det store og hele er det særdeles god oppslutning om kartleggingen. Bakgrunn Bakgrunnen for kartleggingen er: Fylkeskommunen bruker betydelige ressurser til produksjon og drift av læremidler på NDLA. Derfor må vi ha kunnskap om bruken. Fylkets IKT-forum i samarbeid med fagnettverkene arrangerer en NDLA-dag 10. februar på Kongsberg, der eksempler på god pedagogisk bruk av NDLA-ressursene skal deles. Kjennskap til faktisk bruk ved våre skoler er nyttig bakgrunnskunnskap for denne samlingen. Akershus fylkeskommune (fylkestinget) har nylig mot administrasjonens forslag vedtatt å gå ut av det fylkeskommunale samarbeidet om NDLA. På bakgrunn av denne saken trenger vi kunnskap om bruk og tilfredshet med NDLA i eget fylke.. Om oversikten Kartleggingsskjemaet og tabellene nedenfor inkluderer både vel etablerte NDLA-læremiddel (norsk, naturfag, helse-og sosialfag) og nye læremiddel som er under utvikling (service og samferdsel, restaurant- og matfag, markedsføring og ledelse osv.) Det er naturlig at etablerte fag er tatt i bruk i langt større grad enn de nye. Det kan diskuteres om 10 ganger i året er å bruke NDLA "ofte". Vi har sett det slik at 10 gangers bruk er en bevisst og gjentakende bruk som skiller seg fra en sporadisk bruk ("av og til"). Resultater skoler De viktigste resultatene av kartleggingen, resultatene for hvert læremiddel pr. skole, er kun tilgjengelig for rektor og skoleeier. Dette av hensyn til den enkelte lærer. I små fag eller på små skoler, der det vil være få respondenter, kan det være mulig å finne ut hvem som har svart hva. Skolens resultat gir imidlertid viktig informasjon til rektor, særlig i sammenligning med andre skoler. Tabellene viser betydelige forskjeller mellom skolene når det gjelder i hvilken grad NDLA er tatt i bruk. På noen skoler er det også store forskjeller innen samme fagseksjon.

2 2 Resultater fylket Tabellen nedenfor viser samleresultat for de ulike læremidlene. Fag under utvikling (ikke ferdigstilte) er markert med kursiv. Noen kommentarer: Ca 2/3 av lærerne rapporterer bruk av de etablerte fagene engelsk, norsk, naturfag, helse-og sosialfag, helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeiderfag. Siden noen få skoler har liten bruk, betyr det at på andre skoler bruker de fleste NDLA "ofte" eller "av og til" i disse fagene. Fag uten trykte læremiddel (Kommunikasjon og kultur, Medie- og informasjonskunnskap) har utstrakt bruk av NDLA Også i de nye fagene er det mange lærere som tester NDLA i sin undervisning. Til tross for at tabellen inkluderer mange uetablerte fag, svarer nesten 2/3 uansett fag at de bruker NDLA "av og til" eller "ofte". De fagene som har flest brukere, er fag på HS vg1 og vg2 og naturfag. Nesten alle fag har lærere som bruker NDLA ofte. Dette betyr at vi har ressurslærere i alle fag. NDLA-læremiddel Ofte Av og til Bruker ikke Design og håndverk vg Elektrofag vg Helse- og sosialfag vg Helsearbeiderfag vg Barne- og ungdomsarbeider fag vg Restaurant- og matfag vg Service og samferdsel vg Teknikk og industriell produksjon Engelsk Kroppsøving Matematikk vg1p Matematikk vg2p Matematikk vg1t Naturfag Norsk Samfunnsfag Biologi Matematikk R1 og S Internasjonal engelsk Kommunikasjon og kultur 1,2, Markedsføring og ledelse Medie- og informasjonskunnskap 2 5 Sum

3 3 Samleresultat skolene Oversikten nedenfor visere fordeling av svar pr. skole. Den viser ikke hvor mange lærere som har faget på hver skole, det er derfor vanskelig å sammenligne tallene. Det er også forskjell på hvilke fag skolene tilbyr, og hvor mange av disse som har NDLA-læremiddel. Men populasjonen er lærere som underviser i fag med NDLA-ressurser. Så med forbehold om fagvariasjoner (gamle og nye fag) og andel lærere som har svart, sier det noe om graden av bruk generelt. Læreres bruk av alle NDLA-fag, herunder nyetablerte fag under utvikling. Antall pr skole. OFTE AV OG TIL Bruker ikke Ant. svar DRVS EIVS GOVS HOSV LIVS KOVS NUVS RIVS ROVS RYVS SHVS ALVS ASVS SUM Svar i prosent av skolens totale antall svar. NB, mange av læremidlene som det blir spurt om, er nyetablerte læremidler under utvikling. OFTE AV OG TIL BRUKER IKKE Totalt DRVS 4,5 33,8 61,7 100 EIVS GOVS 45,5 31,8 22,7 100 HOSV 50,5 16,2 33,3 100 LIVS 15,6 46,9 37,5 100 KOVS 29,4 47,8 22,8 100 NUVS 38, ,5 100 RIVS 18,7 29, ROVS 42,1 23,5 34,4 100 RYVS 51,5 28, SHVS 30,4 21,4 48,2 100 ALVS 29,1 14,3 1,6 100 ASVS 28,8 40,5 30,7 100

4 4 Disse skolene har utstrakt bruk ("ofte") av NDLA i mange fag: RYVS, HOVS, GOVS, ROVS På disse skolene bruker ca 2/3 av lærerne NDLA "ofte" eller "av og til": ASVS, NUVS, SHVS, HOSV, RYVS, ROVS, KOVS, GOVS, ALVS På flertallet av skolene bruker altså flertallet av lærerne NDLA ofte eller av og til. Dette til tross for at statistikken inkluderer de nye læremidlene. Hva brukes? NDLA-læremidlene består av mange ulike typer ressurser, men rikdommen i bredde kan variere fra fag til fag. Lærerne oppgir at de bruker: video, tidslinjer, e-forelesninger, fagtekster, oppgaver, flervalgsoppgaver, animasjoner, forsøksressurser, simuleringer, lenker, NDLA-samskrive, lydfiler. Tilbakemelding og ønsker Her kommer det fram ulike og motstridene synspunkter. Mange er veldig fornøyd med NDLA, andre etterlyser bedre struktur, søkefunksjon og navigering. Noen vil ha flere videoer og interaktive oppgaver. Noen synes at noen læremiddel dekker for få kompetansemål. En skole skriver: stor grad av tilfredshet, men utfordringer rundt navigering, oppdatering og videreutvikling av læremidlene. Noen er usikre på NDLA og tilgang til eksamen. (Saksopplysning: pdf kan lastes ned til elevens maskin). Andre sier navigeringen har blitt mye bedre. Noen synes det er mye bra i det aktuelle faget, og skulle gjerne hatt NDLA-læremiddel i flere fag. Noen synes NDLA er for dårlig tilpassa til YF. Gjennomgående tilbakemelding er at lærerne er glad for å ha NDLA som supplement, at det stadig blir bedre, men for noen fag ønsker de forbedringer (mer tilpassa yrkesfag og mer interaktivitet.) Konklusjon Kartleggingen gir rektor og ledelsen ved den enkelte skole innsikt i bruken av NDLA på egen skole sammenlignet med andre skoler med samme fagtilbud. Samleoversikten viser at NDLA er i ferd med å bli godt etablert som supplement til andre læringsressurser. 2/3 bruker NDLA i større eller mindre grad. Noen skoler har kommet langt med å integrere IKT og digitale ressurser i oppæringen, noe som vises på statistikken over bruk av NDLA. Vedlegg 1 Kartleggingsskjemaet

5 sstatistikk for ndla.no for Buskerud fylke 1. Nøkkeltall for Buskerud fylke Målepunkt Tallene viser en sterk positiv tendens både i besøkstall og antall sidevisninger. Antall sidevisninger pr. besøk er økt Endring i prosent Grafisk fremstilling av besøkstallene for 01. november til 31. desember 2011 sammenlignet med samme periode i 2010: Gj.sn. prosentvis endring fylker totalt * ,06 102,60 Sidevisninger* ,87 87,52 Sidevisninger pr besøk* 3,91 4,07 4,09-8,31 **ndla.no - Originalprofil** og sidevisninger ndla.no 1. nov des Sammenlignet med: 2. nov jan Forrige: nov. 14. nov. 21. nov. 28. nov. 5. des. 12. des. 19. des. 26. des. Denne egendefinerte dimensjonen førte til via 1 regioner i segmentet Buskerud Ny fane Forrige: (108,24 %) Region Kommentarer Buskerud til statistikkutformingen for fylkene: Telemark Vestfold Buskerud 1. november desember november januar % Endring 108,24 % 1 1 av 1 Statistikkutformingen blir utarbeidet med bakgrunn av hvor - geografisk sett - brukeren befinner seg. Dette vil inkludere alle som har vært på skolen og hjemme, innenfor hver av de aktuelle fylkene. Utfordringen med denne er at geografisk plassering ofte ikke er 100% nøyaktig, da det avhenger mer av hvor tjenesteleverandøren til nettverket holder til, enn fysisk adresse til enkeltbrukeren. Det skal sies at feilmarginene her blir stadig mindre, men det kan skape problemer for sammenligningsgrunnlaget år etter år. Når det gjelder Buskerud, Vestfold, Telemark er det en mulig feilkilde at Googles tallmateriale ikke tar høyde for geografisk inndeling, noe som kan føre til at tallmaterialer mellom fylkene delvis kan bli sammenblandet.

6 sstatistikk for ndla.no for Buskerud fylke NDLA jobber med å få satt opp egne profiler, men vi har ikke klart å få tiltenkte filtre til å fungere ennå. Dette blir forsøkt utbedret fortløpende. Vi har i rapportene prioritert viktigheten av at tallmaterialet har en viss kontinuitet, og at datoperioder man sammenligner, har samme premisser. *Begrepsforklaringer: : Et besøk registreres når en bruker åpner en side på ndla.no, og der en kan spore at brukeren har utført en viss mengde aktivitet. Sidevisninger: Beskriver antall sider som er åpnet på ndla.no innenfor den aktuelle perioden. Sidevisninger pr. besøk: Beskriver gjennomsnittlig antall sider en besøkende åpner på ndla.no i løpet av ett besøk. Segment: Avgrenses til aktivitet fra IP-adresser som Google har identifisert i et geografisk område. 2. pr. elev (fylkesoversikt) Grafen under viser at bruken av ndla.no pr. elev øker sterkt i alle fylkene i tidsrommet 01. november til 31. desember 2011 sammenlignet med samme periode i Buskerud har klatret 2 plasser i forhold til tilsvarende periode i fjor. For segmentet Oslo så begrenser tallene seg til trafikk kun fra de fylkeskommunale

7 sstatistikk for ndla.no for Buskerud fylke IP-adressene. Årsaken til dette er at svært mange IP-adresser utenom Oslo termineres til dette området, noe som ville gitt unaturlig høye besøkstall. 3. Fylkesoversikt - Prosentvis økning i trafikk pr. elev Kommentarer til datagrunnlaget: Figuren viser en fylkesoversikt over den prosentvise økning i trafikk pr. elev. Beregningen baserer seg på økning i trafikk pr. elev fra i 2010 til samme periode i år. Oversikten viser at alle fylkene har en økning på over 47%. 4. Totalt besøk på nettstedet Figuren under viser totalt besøk NDLA i tidsrommet 01. nov. 31. des. i Tallene sammenlignes her med samme periode i Her er noen hovedtrender: Totalt besøkstall har i tidsperioden har økt fra i 2010 til i 2011, altså en økning på hele 84 %. Antall sidevisninger har økt fra til , en økning på 69 %. Antall sidevisninger pr besøk er redusert med om lag 8 %, noe som kan tyde på en mer målrettet bruk av nettstedet, samt at ndla.no kan ha fått et bedre interaksjonsdesign (brukeren finner raskere frem til det den er ute etter).

8 sstatistikk for ndla.no for Buskerud fylke **ndla.no - Originalprofil** og sidevisninger på ndla.no til nov des Sammenlignet med: 2. nov jan Forrige: nov. 14. nov. 21. nov. 28. nov. 5. des. 12. des. 19. des. 26. des. Denne egendefinerte dimensjonen førte til via 61 dager Ny fane Forrige: (84,26 %) Sider/besøk 3,79 Forrige: 4,14 (-8,39 %) Sidevisninger Forrige: (68,79 %) Dag Sider/besøk Sidevisninger tirsdag 22. november november desember , Andelen 2. november besøk januar pr fag , Grafen % Endring under viser hvilke fag som har størst andel 80,65 i % prosent av -13,04 besøkene % i perioden 57,10 % 01. november til 31. desember mandag 28. november november desember , november januar , % Endring 87,56 % -4,56 % 79,01 % mandag 21. november november desember , november januar , % Endring 76,07 % -6,52 % 64,60 % tirsdag 29. november november desember , november januar , % Endring 95,22 % -4,17 % 87,07 % mandag 7. november november desember , november januar , % Endring 86,24 % -7,60 % 72,09 % mandag 14. november november desember , november januar , % Endring 87,24 % -2,11 % 83,30 % Kommentar til datagrunnlaget: 1 Google Analytics Tallmaterialet baserer seg på besøk på fagforsiden til fagene, og er ikke basert på treffene til hvert enkelt side innenfor faget. Statistikken er derfor ikke dekkende for å vise reell bruk, men kan likevel gi en indikasjon på bruk. Vesentlige feilkilder kan oppstå i de tilfeller der enkeltfag tilrettelegger spesielt for bruk gjennom en læringsplattform, og der lærerne dyplenker direkte til innhold for sine elever (ikke

9 sstatistikk for ndla.no for Buskerud fylke bruker forsiden). Tallene er ikke korrigert for elevtall innenfor faget, og viser derfor ikke i hvilken grad en har tatt ut det relative potensiale for hvert fag. I kommende statistikkoversikter vil en søke å korrigere for relative elevtall i de ulike fag.