BYUTVIKLINGSSTRATEGIEN OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER

Transkript

1 BYUTVIKLINGSSTRATEGIEN OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER Statlige og regionale myndigheter Statens vegvesen skriver i høringsuttalelse datert at trafikksikkerhet bør tas opp som tema og omtales i byutviklingsstrategien. Vegvesenet mener at det må foretas en tydeligere rolleavklaring for Jessheim i forhold til Gardermoen næringspark og OSL, og at det bør legges til rette for en utvikling som bygger opp under et godt kollektivtilbud. Vegvesenet skriver at det i de tre kommunedelplanene må sikres nødvendige arealer for å kunne utvikle et kollektivtilbud og at gjennomføringen må ivaretas ved rekkefølgekrav. For å sikre finansiering må tiltakene spilles inn til handlingsplan for Samferdselsstrategi for Øvre Romerike og videre til Akershus fylkeskommunes samferdselsplan. Trafikkanalysen som er gjennomført av Ullensaker kommune må legges til grunn for det videre planarbeidet. Vegvesenet mener at byutviklingsstrategien mangler konkretisering av delmålene for samferdsel, og spør hvilke virkemidler som bør tas i bruk for at en størst mulig andel av trafikkveksten tas av kollektivtrafikk og gående/syklende. De savner også en konkretisering av virkemidler for å imøtekomme kravene til fremtidens stasjonsområde og gode kollektivforbindelser mot Gystadmarka, Gardermoen næringspark og OSL, langs fv 174 retning øst og sydover mot E6. Statens vegvesen ønsker også svar på hva konsekvensen av funksjonsfordelingen og alternativer til ny avgrensning av sentrum vil være, sett i forhold til delmålene for samferdsel. Strategier/delmål og konkretisering av tiltak innen samferdsel/trafikk vil følges opp i det etterfølgende kommunedelplanarbeid, samt også vurderes ved senere rullering av byutviklingsstrategien. Tilsvarende vil det også arbeides videre med rollefordeling mellom Jessheim /Gardermoen Næringspark og OSL i kommende planarbeid i kommunen. Aktuelle tiltak vil spilles inn til den regionale samferdselssplanen. Statens vegvesens etterspørsel av konsekvensen av rollefordeling/funksjonsfordeling og alternativer for sentrumsavgrensning må det arbeides videre med i utrednings- og planarbeid for Byplanen og ev. kommunedelplan for Gystadmarka. Norges vassdrags- og energidirektorat skriver i tilbakemelding datert at de ikke har noen merknader til høringsforslaget. Tas til orientering.

2 Akershus fylkeskommune skriver i brev av at Fylkesutvalget behandlet saken i møte , jf. FU-sak 38/12 og fattet følgende vedtak: 1. Fylkesutvalget er svært positive til at Ullensaker har utarbeidet en byutviklingsstrategi som grunnlag for det videre arbeidet med kommunedelplanene Byplan Jessheim, Gystadmarka og Jessheim sørøst. Høringsforslaget vurderes som et gjennomarbeidet og godt dokument som omtaler de vesentligste problemstillingene knyttet til videreutvikling av Jessheim som by. 2. Det er positivt at prinsipper for rollefordelingen mellom Jessheim, Gardermoen næringspark og Oslo lufthavn drøftes, slik fylkesutvalget tidligere har påpekt. 3. Fylkesutvalget oppfordrer til at det legges opp til en kompakt bymessig utvikling med levende og attraktive byrom der ulike funksjoner blandes for å redusere avstander og tilrettelegge for gange og sykkel. Det er viktig med tydelige akser for alle typer mobilitet. 4. Et av målene i byutviklingsstrategien er at Jessheims særpreg og unike kvaliteter skal ivaretas og formidles. Fylkesutvalget anbefaler at kulturminner og kulturmiljøer nevnes konkret i strategien for å få frem betydningen av dette. Fylkesutvalget viser til at byromsutredningen for Jessheim sentrum trekker frem Veibergkvartalet, Stasjonsparken og Herredshuset som viktige attraksjoner på Jessheim. Strategier for kulturminner og kulturmiljøer vil følges opp i det etterfølgende kommunedelplanarbeid (i hovedsak Byplanen), samt også vurderes ved senere rullering av byutviklingsstrategien. Tilsvarende vil det også arbeides videre med rollefordeling mellom Jessheim /Gardermoen Næringspark og OSL i kommende planarbeid i kommunen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus skriver i høringsuttalelse av at de ser positivt på at det utarbeides en helhetlig strategi for utviklingen av Jessheim som regionsenter på Øvre Romerike som også beskriver rollefordelingen mellom Jessheim, Gardermoen næringspark og hovedflyplassen. Fylkesmannen mener at visjon og hovedmål for Jessheim inkluderer de viktigste elementene i en bærekraftig stedsutvikling og at delmålene byrom, blå-/grønnstruktur og infrastruktur har viktige supplement med tanke på å sikre et tettsted med høy miljøkvalitet. Fylkesmannen mener at forslaget også burde inneholde en strategi og et delmål for parkeringsnormer. Dette for å unngå arealbeslag av parkering og med tanke på at begrensninger i parkeringstilbudet kan være et viktig bidrag for å stimulere til valg av miljøvennlige transportmidler. Fylkesmannen mener forslaget har en god beskrivelse av fordelene med et kompakt tettsted og skriver at effektiv arealutnyttelse også vil redusere presset på omkringliggende natur- og landbruksområder. I denne forbindelsen savner Fylkesmannen strategier og delmål for å sikre høy utnyttelsesgrad med arealeffektive løsninger. Fylkesmannen støtter

3 forslaget til en utvidelse av sentrum med en avgrensningen som knytter sentrum tettere opp mot jernbanestasjonen og en utvikling østover. Fylkesmannen er skeptisk til en utvidelse som skaper store interne avstander i sentrum, og mener at kommunen med en utvidelse mot øst bør vurdere å holde Romsaas utenfor sentrumsavgrensningen. Parkering vil følges opp i det etterfølgende kommunedelplanarbeid, samt også vurderes ved senere rullering av byutviklingsstrategien. Tilsvarende vil det også arbeides videre med å sikre god arealutnyttelse, dette må imidlertid ses i lys av krav til byrom, krav til utearealer, grønnstruktur mv. Sentrumsavgrensning vil bli et sentralt tema i det videre utrednings- og planarbeidet for Byplan og ev. Gystadmarka. Nabokommuner Nannestad kommune skriver i høringsuttalelse av at de ikke har noen merknader, men ønsker lykke til med planarbeidet. Rådmannens vurdering Tas til orientering. Interesseorganisasjoner Leverandørenes utviklings- og kompetansesenter (LUKS) kommenterer i brev datert til kapittel 8.2 Delmål samferdsel i Byutviklingsstrategien at COWIs trafikkanalyse har utelatt varetransporten i sentrum. LUKS skriver at et velfungerende sentrum inneholder forretninger og kontorer, og at varetransporten som følger med dette kan være plasskrevende og utfordrende. LUKS lister opp viktige forhold som må ivaretas i arbeidet med å etablere en god infrastruktur for vareleveranser til handelsnæringen. - Varelevering/kjøring på gang-/sykkelveg er ikke tillatt - Varelevering fra kollektivfelt er ikke tillat ihht. Vegtrafikkloven - Brutt kjølekjede for transport av næringsmidler er ikke tillatt ihht. IK-mat forskriften - Adkomstveger til skoler og barnehager skal ikke ha varelevering via barns oppholdsområde - Tidlig i planleggingen må det tilrettelegges for nødvendig areal for adkomst, plassering, utforming og organisering av arbeidet. LUKS viser ellers til Arbeidsmiljøloven med forskrifter, Vegtrafikkloven med forskrifter, LOV nr 71: Plan og bygningsloven samt TEK 10 med veiledning, Matloven med forskrifter og Bransjestandard for varelevering. Strategier/delmål og konkretisering av tiltak innen samferdsel/trafikk vil følges opp i det etterfølgende kommunedelplanarbeid, samt også vurderes ved senere rullering av byutviklingsstrategien. Detaljeringsgradene på innspillene tilsier at høringsuttalelsen også er oversendt Reguleringsavdelingen og Byggesaksavdelingen i kommunen.

4 Jessheimmarkas venner v/ Sigbjørn Mostue, Elisabeth Nordal, Trine Knobel og Tom H. Blakkisrud skriver i høringsuttalelse av at Jessheimmarka, definert som skogsområdet mellom E6 i øst og Randbydalsfjellet i øst inkludert Langelandsfjellet, er et område som i økende grad benyttes til rekreasjon og friluftsliv. Speidere, Frivillighetssentralen, Feiringklinikken, skoler og barnehager er brukere av marka. Det påpekes at Jessheimmarka, til forskjell fra Nordbytjernets mer parklignende karakter, er et utpreget skogsområde med de muligheter dette gir for rekreasjon og naturopplevelser. Jessheimmarkas venner viser til Folkehelseplanen , som slår fast at å få folk ut i marka er en rimelig investering i befolkningens fysiske og psykiske helse. Jessheimmarkas venner mener at den planlagte omkjøringsvegen vil redusere områdets størrelse og verdi og ødelegge store deler av lysløypa. Det spørres hvorvidt den planlagte vegløsningen er den beste for nåværende og kommende infrastruktur på Jessheim. Jessheimmarkas venner ber om at andre vegløsninger vurderes, og trekker frem Rambydalsvegen som en rimeligere løsning. De mener også at det må tas med i betraktningen hvilken avlastning den planlagte tverrveien og to togavganger i timen vil kunne gi for trafikken gjennom sentrum. Dersom det bygges omkjøringsveg gjennom marka mener de at store deler av skogsområdet vil forringes og krever at det settes av midler til tunnel. I trafikkanalysen som er utarbeidet i forbindelse med kommunedelplanarbeidet er prognoser for vekst, samt det forhold at mest mulig av trafikkveksten skal tas vha. kollektiv trafikk og av gående/ syklende lagt til grunn. Videre er det også gjort en kort vurdering av bruk av Rambydalsvegen. Konklusjonene i dette arbeidet understrekker behovet for omkjøringsvegen. Dette arbeides det med i forbindelse med kommunedelplanen for Jessheim sørøst. Her ses det også på alternative løsninger mht å legge vegen i terrenget på en måte som kan sikre friluftsinteressene. Det blir en avveining mellom ulike forhold hvor også økonomi trolig vil tillegges vekt. Nordbymoen Vel skriver i høringsuttalelse av at Nordbymoen er et område under press, blant annet trafikkmessig. Foreningen kan ikke se at det antall boenheter som er ønskelig på Porten er realistisk uten forringelse av bokvalitetene for hele nærmiljøet på Nordbymoen. Velforeningen ber om at det lages reguleringsplan for Porten og Parken med tilhørende veganlegg og naboeiendommer, og et planforslag med townhouse-bebyggelse. Velforeningen mener også at en på denne måten kan sikre et grøntdrag med gang- og sykkelveg fra Gystadmarkaområdet til Nordbytjernet, samt skolene og idrettsanleggene vest for jernbanen. Velforeningen skriver at grøntdraget kan gå gjennom parkområdet/barneparken på Nordbymoen og krysse jernbanen vest for Hoppenspretthallen, og påpeker at det slik vil bli lettere å gå eller sykle mellom ulike skoler og idrettsanlegg. Grønnstruktur-tematikken er viktig og relevant i byutviklingsstrategien. De konkrete forslagene ligger imidlertid trolig utenfor avgrensningen av Byplanen og vil måtte

5 vurderes i en eventuell reguleringsplan i forbindelse med utvikling av kommunens eiendommer i området. Det er avholdt møte med Nordbymoen Vel om saken. Herredshusets venner skriver i høringsuttalelse av at de er positive til at strategien omtaler Herredshusparken som en viktig del av grønnstrukturen og til vektleggingen av sammenheng mellom grøntområdene. De støtter tanken om en videreutvikling av parken med tradisjonell vegetasjon fra gårdshager på Romerike, men påpeker at dagens planteutvalg er lite skjøtselskrevende og at mer vedlikeholdskrevende planter vil betinge et tettere samarbeid med kommunen. Tas til orientering. Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne (KRMNF) skriver i høringsuttalelse av at stasjonsområdet må utvikles til et sentralt kollektivknutepunkt. En forutsetning for en høyere andel kollektivreisende er egne parkeringsområder. De ønsker seg gode byrom og trivelige, universelt tilgjengelige møteplasser og ser for seg torghandel og marked på rådhusplassen. Videre påpeker de at kommunens rolle som ressurskommune for universell utforming forutsetter bred deltakelse fra brukerorganisasjoner og ulik brukerkompetanse og at de også må være inne i planprosessene mens utbyggingsprosjektene pågår. Det er dialog med bl.a. Rom Eiendom /Jernbaneverket for å sikre flere innfartsparkeringsplasser i forbindelse med at Jessheim stasjon får to togavganger i timen. Videre legges det vekt på å sikre innspill fra KRMNFF i forbindelse med høring av overordnede planer. For øvrig tas innspillet til orientering. Ullensaker kulturråd skriver i høringsuttalelse av at kultur i videste forstand må stå sentralt i utviklingen av Jessheim. Kulturrådet mener at forslaget til byutviklingsstrategi inneholder gode tanker, prinsipper, visjoner og mål, men at prinsippene må konkretiseres både kvalitativt og kvantitativt. Det må gis rammer for hvilke kvalitetskrav, dimensjoner og arealbehov fremtidige transportårer og grønnstruktur bør tilrettelegges med. Det må også tas stilling til hvilke aktiviteter som skal lokaliseres hvor. Av eksempler på forhold som må konkretiseres spør Kulturrådet om ny en kirke, flere kulturinstitusjoner og ytterligere handel og service bør legges til sentrum og hvorvidt en bør arbeide for at regional forvaltning, utdanningsinstitusjoner og konsentrert boligbebyggelse etableres her. Kulturrådet ønsker også svar på hva som må til for å sikre at sentrum får den delen av handelen som er nødvendig for å gjøre det attraktivt. Bør nye boligområder bygges ut med små lokalsentra eller ikke? Bør eventuelle høyere utdanningsinstitusjoner lokaliseres til Gardermoen næringspark eller til Jessheim? Hva er en god utforming av kommunikasjonsårene mellom sentrum og de andre bydelene med handels- og næringsvirksomheter?

6 Ullensaker kulturråd mener at tidsperspektivet for en byutviklingsstrategi bør være 2050 eller Rådet mener at tidsperioden frem til 2030 er for kort og at det er gjeldende kommuneplan som vil være retningsgivende for alt som skjer framt til Kulturrådet skriver at stedsutvikling er kultur, at stedets egenart og historie er et viktig fundament for fremtidens Jessheimby og at hovedflyplassen har gitt stedet mer å bygge videre på. Kulturrådet mener det er viktig å ta vare på historisk bebyggelse og vegstruktur, og at utvidelser av Trondheimsvegen, Storgata, Veiberggata og Gotaasalléen vil rasere det historiske preget. Rådet påpeker at det er viktig å finne langsiktige løsninger for trafikkavviklingen i sentrum nå, før alle muligheter er bygget igjen. Rådet mener at begrepet «flyplassbyen» gir et for intetsigende svar på hva Jessheim bør betegnes som i fremtiden, men skriver at Jessheim må utnytte sine fortrinn som følger av hovedflyplassen. I denne sammenhengen peker de på idretter som krever store innendørsanlegg, for eksempel svømming. Kulturrådet drøfter hva som kan ligge i begrepet «kulturbyen Jessheim» og skriver at dette kan innebære etablering av store kulturbegivenheter for å skape engasjement i befolkningen, men at det også kan bety en utvikling av byen med vekt på estetikk og høy kvalitet på bebyggelse og byrom. Kulturrådet skriver at det eksisterer flere eksempler på byer som har mislykkes i å skape et levende og attraktivt bysenter, og at grunner til dette kan være at handelen er desentralisert, at det er for stor spredning mellom aktivitetene, for stort sentrumsområde, for lav kvalitet på byrommene og dårlig tilgjengelighet når det gjelder parkeringstilbud og kollektivknutepunkter. Kulturrådet trekker fram handel som viktig for et attraktivt sentrum. Flest mulig av sentrumsrelaterte og publikumsintensive funksjoner må lokaliseres i sentrum, for eksempel en ny kirke. Rådet påpeker behovet for et nytt kulturhus og mener at dagens kulturhus tilfredsstiller få av kulturlivets behov. Konsentrert boligbebyggelse bør inngå som et element i sentrum. Byrom og bebyggelse må utformes med god estetisk og arkitektonisk kvalitet og legge til rette for opphold og trivsel. Tilgjengeligheten til sentrum må være god med gang- og sykkelveger, kollektivtilbud og parkeringsanlegg. Rådet mener at det er feil å redusere parkeringstilbudet for å øke kollektivtrafikken med mindre tilbudet får en standard som er god nok som et alternativt tilbud. Rådet ønsker videre å begrense trafikken internt i gatenettet, spesielt i området Rådhusplassen, jernbanen, Storgata og mener at det er viktig å finne vegløsninger som tar trafikken inn til parkeringsanleggene i sentrum uten at gatenettet i sentrum får store miljø-, støy og barrierevirkninger for myke trafikanter. Kulturrådet mener det er viktig å konsentrere flest mulige funksjoner til et begrenset område og anbefaler en sentrumsavgrensning til området mellom Trondheimsvegen, Ringvegen og Gotaasalléen og eventuelt mot Romsaas. Rådet mener at sentrumsutviklingen ikke bør spres utover til Jessheim næringspark. Her bør det ikke være detaljhandel som er konkurrerende med sentrum. Videre anbefales at de regulerte næringsområdene på Gystadmarka, Jessheim næringspark og Romsaas videreutvikles med virksomheter som ikke konkurrerer med bysenteret, men at områdene gis en bymessig utforming med gode arkitektoniske og miljømessige kvaliteter.

7 Kulturrådet påpeker at bebyggelse langs hele strekningen fra Romsaas til Jessheim syd langs Dølivegen kan bli et utstillingsvindu for Jessheim mot E6 og Gardermobanen. En slik bebyggelsesstruktur vil også kunne fungere som støyskjerm for bakenforliggende bebyggelse slik at dagens støyskjerm langs E6 kan fjernes. Kulturrådets innspill vedr visjon vil vurderes i forbindelse med sluttbehandlingen. Tidsperspektivet som er lagt i strategien vil ikke endres nå, men vil vurderes i forbindelse med rullering. Strategier/delmål og konkretisering av tiltak innen samferdsel/trafikk vil følges opp i det etterfølgende kommunedelplanarbeid, samt også vurderes ved senere rullering av byutviklingsstrategien. Videre tas kulturrådets innspill vedr bl.a. arkitektur, samt begrensning av trafikk i sentrumsområdene og styring/leding av trafikk inn til parkeringsanleggene med i det videre planarbeidet for Jessheim. Tilsvarende tas også rådets innspill vedr funksjonsfordeling, samt rollefordeling mellom Jessheim /Gardermoen Næringspark og OSL i kommende planarbeid i kommunen. Kulturrådets øvrige innspill tas til orientering. Ullensaker historielag skriver i høringsuttalelse av at innholdet i byutviklingsstrategien tyder på at administrasjonen ønsker de virkningene som Kulturminneplanen gir uttrykk for. De mener likevel at dokumentet sier lite om hvordan en skal oppnå å bevare kulturminnenes plass i bybildet. Historielaget mener at sentrum bør være for myke trafikanter og at Storgata bør bli gågate. Med hensyn til byggehøyder mener de at nye bygg må avpasses den eksisterende bebyggelsen. Nye bydeler bør ha samme navn som navnene på eiendommede som byggegrunnen har tilhørt. Historielaget skriver at kommunen bør bidra til at reklameskilt i Storgata får et enhetlig preg og ikke dominerer gatebildet. De ønsker også at kommunen lager informasjonsplakater som forteller om de ulike husenes opprinnelse og bruk. Historielaget skriver at de viktigste bevaringsobjektene ligger på begge sider av Storgata, men nevner også Romsåstunet, Gotaas-området, Laachebyen, Kverndalen, Nordbymoen, Gjestad og Svea som interessante bygningsmiljøer som bør tas vare på. På stasjonsområdet mener historielaget at pakkhuset bør bevares og sees i sammenheng med det bevaringsverdige administrasjonsbygget på dampsagaområdet. Et stort parkeringshus kan romme bussterminal i første etasje og må stå i stil til stasjonsbygningen. Slik kan Jernbaneparken utvides der bussterminalen er i dag. Temaet kulturminner og kulturmiljøer vil følges opp i det etterfølgende kommunedelplanarbeid (i hovedsak Byplanen), og skal også vurderes ved senere rullering av byutviklingsstrategien. Tilsvarende vil det arbeides med høyder og utnyttelsesgrader. Informasjonsplakater om de enkelte husene er under utarbeidelse. Navnsetting av områder behandles som separate saker, ansvaret ligger til enhet for kultur. Høringsuttalelsen er derfor også oversendt enhet for kultur v/kultursjefen.

8 Offentlige høringsinstanser NSB skriver at tilgjengelighet til toget er et viktig element i byutviklingsstrategien og at utvidelsen av togtilbudet på Hovedbanen til halvtimesfrekvens vil underbygge dette. NSB mener at i utviklingen av den østlige delen av Jessheim nærmest stasjonen bør virksomheter og boliger som kan dra nytte av en slik nærhet prioriteres. Videre skriver NSB at det i utviklingen av Gystadmarka bør tilrettelegges for god tilgjengelighet til Nordby holdeplass. Innspill vedr Jessheim stasjon tas med i arbeidet med Byplan, tilsvarende vil tilgjengelighet til Nordby holdeplass vektlegges i forbindelse med kommunedelplan for Gystadmarka. Ullensaker lensmannskontor skriver i høringsuttalelse av at selve visjonen for byutviklingsarbeidet er svært viktig. Ellers mener de at trygghet er et perspektiv som bør inn i det videre arbeidet med byutvikling på Jessheim og at kriminalitetsutvikling, oppvekst vilkår, utelivsnæring, trafikk og transport er viktige faktorer som bør omtales i byutviklingsstrategien. Ullensaker lensmannskontor skriver at de gjerne bidrar i det videre arbeidet. Innspillet tas med i arbeidet med Byplanen og kommunedelplanen for Gystadmarka. Det vil også gjøres vurderinger om dette skal utdypes ved senere rullering av byutviklingsstrategien. Ruter skriver i uttalelse av at det er positivt at en lager en byutviklingsstrategi som definerer mål og legger føringer. Ruter mener det er positivt at en ønsker å satse på å utvikle tettsteder med tydelige sentra som har nødvendige funksjoner og møteplasser og tilrettelegge for at disse skal betjenes med et godt kollektivtilbud. Ruter mener det er avgjørende at sentrum forbeholdes bolig, servicenæring og handel, at det legges opp til en sentralisering rundt knutepunkter og at det legges restriksjoner på bruk av bil. Som regionssenter på Øvre Romerike har Ruter og NSB fokus på Jessheim når det gjelder satsing på kollektivtransport. Av utfordringer knyttet til dette peker Ruter på fremkommelighet for buss og at utformingen av Jessheim stasjon legger restriksjoner på bussens attraktivitet. Ruter viser til økning i arbeidsplasser rundt hovedflyplassen og at de ønsker å betjene disse med buss/mating til tog. Ruter påpeker i denne sammenhengen viktigheten av at kommunen legger opp til egne kjørefelt for buss og en restriktiv parkeringspolitikk. Ruter skriver at de savner en omtale av sistnevnte generelt i dokumentet. Ruter presiserer også at frekvens og flatedekning for kollektivtransport kommer når markedet er tilstrekkelig og at kommunen kan legge opp til dette gjennom en bevisst areal- og transportpolitikk.

9 Innspill vedr arealbruk generelt og i sentrum, parkering og framkommelighet for buss tas med i arbeidet med Byplan, kommunedelplan for Gystadmarka og Jessheim sørøst. Rådmannens forventninger stiger med Ruters signaler om at frekvens og flatedekning for kollektivtransport kommer på plass (markedet sikres gjennom bevisst areal- og transportpolitikk). ROM eiendom skriver i høringsuttalelse av at de støtter situasjonsbeskrivelsen, drøftingene, mål og visjoner i høringsutkastet. Rom eiendom kommenterer at det anbefales kontorer i umiddelbar nærhet til stasjonen, men påpeker at markedet for kontorlokaler nå er mettet Jessheim. De skriver at det derimot er stor etterspørsel etter leiligheter i en urban kontekst og viser til pågående 1. byggetrinn på Dampsaga-området. Rom eiendom skriver at boliger gir liv i området over større deler av døgnet. Videre har de en ambisjon om en «uteroms-streng» langs østsiden av jernbanesporet som tilrettelegges for fysisk trening, lek og opphold. Slik kan en skape en forbindelseslinje mellom Algarheimsvegen/Jessheim sentrum og Gystadmarka. Rom eiendom ser for seg at kontor kan bli et aktuelt reguleringsformål på arealene for dagens innfartsparkering, stasjon, buss- og taxiterminal, i kombinasjon med parkerings-, stasjons- og terminalfunksjoner. Rom eiendom viser til at det i byutviklingsstrategien er et hovedmål at veg- og gatenettet skal videreutvikles med vekt på funksjonalitet og fremkommelighet, og spesielt tilrettelegges for kollektivtrafikk, syklende og gående, og påpeker at parkerte biler er visuelt dominerende i dagens sentrum. Rom eiendom mener at i stedet for flere parkeringsplasser bør en satse på et godt utbygd sykkelvegnett og rikelig med sykkelparkering. Innspill vedr dagens marked for kontor tas til orientering i dette arbeidet, det er i byutviklingsstrategien lagt til grunn et langsiktig perspektiv. Forslagene vedr utvikling av stasjonsområdet vil vurderes i Byplanarbeidet og etterfølgende arbeid med detaljregulering. Behovet for parkeringsplasser i sentrum vil vurderes i byplanrulleringen. Rådmannen støtter Rom Eiendom mht behov for godt utbygd sykkelvegnett og sykkelparkering. Jernbaneverket skriver i høringsuttalelse av at til tross for at jernbanen kan oppfattes som en barriere gjennom Jessheim er stasjonen strategisk plassert midt i sentrum. Jernbaneverket anser at dette potensialet må utnyttes slik at områdene øst og nordøst for stasjonen utnyttes til arbeidsplassintensive virksomheter og påpeker at storhandelkonsepter er plasskrevende og bilbaserte og derfor ikke bør lokaliseres til områder som kan defineres til å ha gangavstand til stasjonen. Videre viser Jernbaneverket til at i tillegg til gjennomgangstrafikken genereres mye trafikk til og fra Jessheim storsenter i området rundt stasjonen. De skriver at som grunnlag for en fremtidig

10 utvikling av stasjon/bussterminal bør trafikken i dette området reguleres og framkommeligheten for kollektivtrafikken prioriteres på en annen måte enn i dag. Jernbaneverket påpeker at det i dag er begrenset kapasitet på innfartsparkeringen til Jessheim stasjon og at funksjonelt gang- og sykkelvegnett inn mot stasjonen vil kunne bety en betydelig avlastning for innfartsparkeringen. Forslagene vedr storhandel, arealbruk (arbeidsintensive virksomheter) nord/nordøst for stasjonen, samt utvikling av stasjonsområdet vil vurderes i Byplanarbeidet. Behovet for parkeringsplasser i sentrum vil bli vurdert i byplanrulleringen. Rådmannen støtter Jernbaneverket mht behov for godt utbygd sykkelvegnett og sykkelparkering. Private aktører Roald Nilsen skriver i høringssvar datert at byutviklingsstrategien har et sterkt fokus på attraktive byrom, parker og grønnstruktur. Nilsen mener at det er underlig at en i denne sammenhengen ikke også drøfter virkningen av de store parkeringsflatene som i dag har en dominerende plass i sentrum. Han mener at parkering burde hatt et eget kapittel i utredningen. Nilsen skriver at dokumentet heller ikke drøfter konsekvenser av byveksten på støy- og luftforurensning fra vegtrafikken. Innspill vedr arealbruk, herunder parker/grønnstruktur kontra parkeringsplasser vil bli vurdert i arbeidet med Byplanen. Behovet for parkeringsplasser i sentrum vil vurderes i byplanrulleringen. Videre vil støy utredes, og luftforurensning omtales. Tor Vidar Frydenlund skriver på vegne av Frydenlund Holding AS og Myrveien AS i brev datert Selskapene eier gnr. 135, bnr. 763, 764 og 872 på Gystadmarka. Tomtene utgjør 12 da. Frydenlund viser til at området har formål Forretning/kontor i reguleringsplan av 2004 og mener at tomten med sin sentrale beliggenhet er ideell til handel. Videre viser Frydenlund til at Gystad næringsområde faller utenfor sentrumsavgrensningen som er foreslått i byutviklingsstrategien og at den derfor rammes av kjøpesenterstoppen. Videre vises til forslagene om et eller flere nærsentre med en begrensning på 3000 m på Gystadmarka. Frydenlund mener at med eksponering og tilgjengelighet til fv 174 både østfra og over til Gardermoen bør området kunne utnyttes bedre og at dette ville bidra til reduksjon i trafikken inn til Jessheim sentrum. Frydenlund mener at dette kan gjøres ved å tilrettelegge både for nærsenter og ytterligere bruk. Videre viser Frydenlund til illustrasjonsteksten på side 12 om Gystad næringsområde at Det må vurderes om det bør kunne tillates salg av plasskrevende varer her.

11 Frydenlund mener at dette må være en selvfølge ihht. rammene som er gitt i Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Generelt om byutviklingsutredningen mener Frydenlund at det ikke bør legges opp til så store begrensninger for enkeltområder som for Gystad næringsområde. Innspillene vedr sentrumsavgrensning og arealbruk herunder handel i Gystadmarkaområdet vil vurderes i forbindelse med forestående arbeid med Byplanen og kommunedelplan for Jessheim Sørøst. Som påpekt var det en feil i tekst på side 12 i planstrategien, dette er rettet opp og vil vurderes nærmere i etterfølgende planarbeid. Øvre Romerike prosjektering AS skriver på vegne av grunneierne av gnr/bnr 4/3 Per Frivik, gnr/bnr 4/9,10,11 Martin Bratfos, gnr/bnr 4/19 Joakim og Kristine Østensen og gnr/bnr 142/4 Einar S. Linde i høringsuttalelse datert at tidsperspektivet for byutviklingsstrategien ikke bør være 2030, men 2050 eller Dette med bakgrunn i at ggjeldende kommuneplan vil være retningsgivende fram til Grunneierne mener at i et 50-årsperspektiv vil en kunne avklare hva som er rasjonelle løsninger for arealbruk, lokalisering, veganlegg, kollektivløsninger etc. Grunneierne skriver at Nordbylunden er et utbyggingsområde som tåler langsiktige vurderinger og at en utvikling av Nordbymoen nordover mot Brennifjellet og Hauerseter vil være et riktig bidrag i utviklingen av Jessheim. Kort avstand til E6 gjør at vegnettet rundt og gjennom Jessheim sentrum ikke vil belastes. Området har god lokalisering i forhold til OSL, Gardermoen næringspark og fremtidig kollektivsystem med busser og tog, dersom det etableres et nytt kollektivknutepunkt med bussholdeplasser og innfartsparkering der fv 174 krysser jernbanen. Området har også gunstig beliggenhet i forhold til skole- og idrettsområdet på Gystadmarka og friluftsområdet Brennifjellet. Området er i dag bevokst med skog av lav bonitet. Området er flatt og vil ha god byggegrunn. Grunneierne mener at forslaget til byutviklingsstrategi trekker fram gode tanker, prinsipper, visjoner og mål, men på grunn av at dokumentet mangler konkret innhold for byutviklingen/byformingen, geografisk og innholdsmessig, gir det i liten grad grunnlag for målrettet styring. Videre mener de at forhold som krav til, og mulighet for funksjonalitet for alle typer arealbruk boligområder, bysenter, handels- og næringsområder, fritidsaktiviteter etc. må konkretiseres kvalitativt og kvantitativt. De mener også at det må gis rammer for hvilke kvalitetskrav, dimensjoner og arealbehov som fremtidige transportårer og grønnstruktur skal tilrettelegges med. Det må tas konkret stilling til hvilke typer aktiviteter som bør lokaliseres hvor. Viktige konkretiseringer for Nordbylunden som et lokalt boligområde vil være: Boligtyper, tetthet og grønne områder Hva er aktuelle bydelsfunksjoner i området? Vil Brennifjellet reguleres til formålet fritidsbebyggelse?

12 Vil det bli tilrettelagt for et transportsystem som gir gode muligheter til å gå, bruke sykkel eller kollektive transportmidler? Hvordan kan man utforme og sikre transportkorridorer som gjør at gang/sykkelveger, lokale veger, E6, buss og jernbane kan tilknyttes, innenfor relativt begrensede arealer? Innspill vedr visjon vil vurderes i forbindelse med sluttbehandlingen. Tidsperspektivet som er lagt i strategien vil ikke endres nå, men vil vurderes i forbindelse med rullering. Forslagene om utvidelse av byggesonen nord for Jessheim må ev. vurderes i en senere kommuneplanrullering. De øvrige innspill tas til orientering. Hoppenspretthallen AS v/paal Mogens Furuseth skriver i høringsuttalelse av at Jessheim har en rekke fine parker og lekeområder, men at en utfordring vil være å binde de grønne områdene sammen i funksjonelle, trafikksikre og hyggelige strekninger. Muligheter for sammenkobling er vist på kart. Videre påpekes viktigheten av trafikksikre traseer mellom øst og vest på Jessheim. Hoppenspretthallen mener at kommunen bør se på muligheter for å sikre areal og etablere en gangvegløsning/grønnstruktur på østsiden av jernbanen fra tverrvegen i sør til Nordby stasjon i nord. Innspill vedr grønnstruktur vil vurderes i etterfølgende arbeid med byplanen, det er imidlertid usikkert om deler av dette vil falle utenfor pga planavgrensning. Tore Kværner i Harald Kværner Eiendom AS skriver i høringsuttalelse av at han mener at visjonen flyplassbyen Jessheim tilgjengelig og levende regionssenter, kunne vært bedre. Kværner mener at dette sier lite om hvilken retning kommunen ønsker å utvikle seg i og at begrepet flyplassby kan gi negative assosiasjoner. Kværner påpeker at åpningen av hovedflyplassen har gitt en sterk befolkningsvekst på Romerike, men at at dette også skyldes godt skoletilbud, rikt handels- og kulturtilbud og kort avstand til hovedstaden. Kværner påpeker de miljømessige gevinstene ved å ha et komprimert bybilde og at det på grunn av dette er viktig å definere en sentrumsavgrensning. Kværner mener at en naturlig avgrensning er E6 i sør/vest og lyskrysset i nord. Kværner mener at det bør legges opp til boligbebyggelse langs Tverrvegen og at den sørlige delen av Industrifeltet bør transformeres til boligformål. Kværner mener at et nærsenter på Gystadmarka er unødvendig fordi det er kort nok avstand til sentrum og at offentlige kontorer bør ligge i sentrum. Videre mener Kværner at adkomsten fra Jessheim sentrum til idrettsanlegget på Gystadmarka bør bli bedre og at tverrveien vil imøtekomme dette, men at dette bør være en grønn gang- og sykkelvegforbindelse med en bro over fylkesveien. Kværner mener

13 også at det bør etableres et grøntbelte som forbindelse mellom Nordbytjernet og Jessheim sentrum. Kværner mener at det bør tillates en variasjon i byggehøyder i Jessheim sentrum. Kværner skriver at en slik kan gi mulighet til utforming av et signalbygg som markerer Jessheim som et sted med spennende arkitektur. Videre etterlyser Kværner en designhåndbok for sentrum og mener at estetikk og kunstnerisk utsmykning er svært viktig for å gi et godt førsteinntrykk av stedet. Jernbaneparken bør rustes opp og Rådhusplassen bør gjøres bilfri med parkering under plassen. Videre vil Kværner ha ustrakt bruk av fontener i sentrum. Kværner skriver at Storgata ikke bør bli gågate. Dette på grunn av for stor bredde på gateløpet i tillegg til for smalt tilbud og mangel på fokuspunkter i hver ende. Imidlertid mener han at det er plass nok til å gjøre gaten enveiskjørt med sykkelfelt. Kværner ønsker seg også en gjenåpning av togtilbudet til Eidsvoll. Innspill vedr visjon vil vurderes i forbindelse med sluttbehandlingen. Forslagene vedr arealbruk i sentrum og stasjonsområdet/rådhusplassen, sentrumsavgrensning, Storgata, utnyttelsesgrad/byggehøyder og signalbygg vil vurderes i forbindelse med Byplanrulleringen og også i kommunedelplanarbeidet for Gystadmarka. Her vil også forslag om bolig langs Tverrvegen og sør i næringsparken, samt grønnstrukturer vurderes. Arbeidet med designhåndbok er påbegynt. Rådmannen støtter Kværners momenter om at utvikling og opprustning av byrom er viktig for den videre utviklingen av Jessheim. Togtilbud til Eidsvoll faller utenfor kommunens ansvarsområde, men har vært drøftet i forbindelse med handlingsplan for regional samferdselsstrategi for Øvre Romerike som er under utvikling. De øvrige innspill tas til orientering. EKM eiendom AS skriver i høringsinnspill av at de er eiere av Trondheimsvegen 82. EKM mener at følgende tiltak bør vurderes: Innfartsparkering både sør og nord for Jessheim og at dette kan kombineres med bybuss på lørdager. Det bør lempes på kravene til kravene til parkering i sentrum ved videre utbygging av sentrumseiendommene. Det bør ikke etableres flateparkering uten tidsbegrensning. Sikre møteplasser på dagtid og kveldstid i form av kafeer og servicetilbud i sentrum. Kvartalsvis utvikling av eiendommer slik at man oppnår en helhetlig utvikling av nye byggeplaner. EKM håper at kommunen inviterer grunneiere og utbyggere med i arbeidet med den videre utviklingen av Jessheim som by.

14 Forslagene vedr parkering og arealbruk i sentrum vil vurderes i forbindelse med Byplanrulleringen og også i kommunedelplanarbeidet for Gystadmarka. Gode byrom og uteplasser er viktig for den videre utviklingen av Jessheim. I de videre planprosessene vil det fortsatt legges betydelig vekt på medvirkning, dette vil i større grad rettes mot grunneiere og utbyggere i den forestående fasen. I byplanarbeidet vil det ses helhetlig på kvartaler/tilgrensende områder. Avgrensning av reguleringsplaner vil imidlertid avklares i den konkrete prosess, når de ulike delene faktisk bygges ut er i hovedsak styrt av den enkelte aktør. James Strong AS skriver i høringsinnspill datert at de knyttet til vurderingen rundt et nytt bydelssenter på Gystadmyr ønsker svar på hva kommunen mener at mangler ved senteret som er under utvikling på Gystadmyr Sør. Strong skriver at det så langt er investert over 50 mill kr i infrastruktur på Gystadmarka og at det foruten boligene er investert mill kr. Når det gjelder næring og handel skriver de at den totale investeringsrammen er på 1,2 til 1,5 mrd boliger kommer i tillegg til dette. Strong skriver at bydelssenteret vil utvikle seg videre i takt med utbyggingen. Strong drøfter om et bydelssenter bør legges betydelig lenger nord, eventuelt i nordvest mot Gardermoen næringspark/jernbanen. Strong skriver at utviklingen av Gystadmarka har pågått siden slutten av 1990-tallet og at området de siste årene har fått 200 nye kompetansearbeidsplasser i Ahus-systemet i tillegg til nye kontorbygg. Videre skriver Strong at tjenestene som skaper mest opplevelse ofte ikke gir de beste kommersielle resultatene og at det derfor må arbeides langsiktig. I denne sammenhengen bes kommunen om å sikre at områdene det er satset på ikke blir stemoderlig behandlet, men at utbyggerne også bør være åpne og ha evne til å fristille seg i forhold til nye analyser for hvordan Jessheim bør utvikle seg. Strong skriver også at Gystadmarka bør innlemmes som en del av fremtidens Jessheim by og at grunneierne bør involveres og være representert i forbindelse med arkitektkonkurransen. Strong skriver at uten å spille på lag med grunneiernes utviklingsønsker vil en ende opp med planer som mangler eierskap og forankring. Innspillene vedr sentrumsavgrensning og arealbruk herunder handel i Gystadmarkaområdet vil vurderes i forbindelse med forestående arbeid med Byplanen og kommunedelplan for Jessheim Sørøst. Det vil legges vekt på god dialog med grunneiere/aktører og andre berørte.