Kommunedelplan. Åsa. Hole kommune. for Bergensbanens forkortelse - Ringeriksbanen Korridor via

Transkript

1 Hole kommune Kommunedelplan for ergensanens forkortelse - Ringeriksanen Korridor via Åsa Septemer 1999 Hole kommune: Kommunedelplan for ergensanens forkortelse - Ringeriksanen Korridor via Åsa Septemer

2 2 INNHOLD 1. Om dette dokumentet Forholdet til Jernaneverkets konsekvensutredning Planprosess Spørsmål, uttalelser og frister 2 2. Sammendrag med anefaling 3 3 akgrunn, mål og forutsetninger Tidligere vedtak Mål med Ringeriksanen Forhold til andre planer 4 4 Utdrag av Jernaneverkets konsekvensutredning eskrivelse av tiltaket Konsekvenser av tiltaket Naturmiljø Kulturmiljø Landskap Støy og virasjoner Landruk Naturressurser Friluftsliv og lek Arealruk Trafikk Sikkerhet og eredskap Reiseopplevelse Overskuddsmasser, massetransport og massedeponi Miljøoppfølgingsprogram Kostnader og samfunnsøkonomi 14 5 Tidligere føringer Tidligere kommunale vedtak Konsekvenser for Hole kommune Forholdet til ny kommuneplan efolkningsutvikling Utyggingsmønster / stedsutvikling Næringsutvikling Trafikk Landskap, naturmiljø og estetikk Massedeponier 16 7 Vurderinger og anefalinger Forholdet til Ringerike og ærum kommune Jernaneverkets anefaling i forkant av høring Rådmannens vurdering Strekningen Sandvika - Sundvollen Strekningen Sundvollen - Lårvika (kommunegrensen) 17 8 Planforslag Plankart Forslag til planestemmelser Virkninger av planen Retningslinjer for videre planlegging 18 1 OM DETTE DOKUMENTET Kommunedelplan for Ringeriksanen er utareidet av Hole kommune i nært samareid med Jernaneverket Region Sør. Planeskrivelse og konsekvenser ygger på Jernaneverkets tekniske planer og konsekvensutredninger for miljø, naturressurser og samfunn. For en mer omfattende eskrivelse vises det til konsekvensutredning fase 2 for Ringeriksanen via Åsa. Dette dokumentet er en eskrivelse til kommunedelplan etter Plan- og ygningslovens I tillegg estår kommunedelplanen av et plankart med estemmelser. Etter høring vil kommunestyret fatte et planvedtak som er indende for arealruken i området. Det juridisk indende vedtaket er knyttet til plankartet og estemmelsene. eskrivelsen i dette heftet, saksframlegg og retningslinjer for videre planlegging er ikke juridisk indende. 1.1 Forholdet til Jernaneverkets konsekvensutredning Samtidig med utleggelse av denne kommunedelplanen legger Jernaneverket ut konsekvensutredning fase 2 til offentlig ettersyn. Dersom du mener at KU-rapporten ikke gir et riktig ilde av konsekvensene kan du sende merknader til hovedkontoret i Jernaneverket som er ansvarlig myndighet for konsekvensutredningen. Kommunen vil også avgi høringsuttalelse til konsekvensutredningen, med egen ehandling senere i høst. Etter høring av konsekvensutredningen vil ansvarlig myndighet utareide et sluttdokument som oppsummerer konsekvensene slik de framkommer i rapporten og ved høringen. Oppfylt utredningsplikt er ikke i seg selv noe vedtak, men en del av eslutningsgrunnlaget når kommunestyret skal vedta kommunedelplanen, jfr. plan- og ygningslovens 33-7: Det kan ikke gis tillatelse eller fattes planvedtak knyttet til tiltaket før utredningsplikten er oppfylt. Konsekvensutredningen og uttalelsene til denne skal tas i etraktning ved ehandlingen av og avgjørelsen i saken. Vedtaket i saken med egrunnelse skal offentliggjøres. Av egrunnelsen skal det framgå hvordan konsekvensutredningen, med innkomne uttalelser, har vært vurdert, og hvilken etydning disse er tillagt ved vedtaket, særlig når det gjelder valg av alternativ og fastsetting av vilkår for å avøte skadevirkninger m.v. 1.2 Planprosess Kommunedelplanen vedtas med endelig rettsvirkning av kommunestyret så sant det ikke foreligger innsigelse fra fylkeskommunen, naokommune eller statlig fagmyndighet. Dersom det foreligger innsigelse vil fylkesmannen mekle mellom partene. Fører ikke meklingen fram sendes planen til Miljøverndepartementet som avgjør om planen skal stadfestes. Når konsekvensutredningsplikten er oppfylt og det er valgt trasé gjennom kommunedelplan, vil saken fremmes for Stortinget. Det er Stortinget som gjør endelig utyggingsvedtak og estemmer om Ringeriksanen skal ygges via Åsa eller Kroksund. Dersom Stortinget velger en Kroksundløsning vil den foreliggende kommunedelplanen måtte oppheves. 1.3 Spørsmål, uttalelser og frister Spørsmål vedrørende kommunedelplanen kan rettes til Jens Ingerigtsen eller Frode Løset, Hole kommune, tlf Uttalelse til kommunedelplanen sendes innen 1.desemer 1999 til : Hole kommune, Herredshuset, 3530 Røyse.

3 2 SAMMENDRAG MED ANEFALING Planleggingen av ergensanens forkortelse - Ringeriksanen skjer i to korridorer, over Kroksund og via Åsa. I korridoren via Åsa er det totalt 18 ulike trasékominasjoner som er utredet. I Hole kommune vil anen kunne få dagsone ved Skaret, Sønsterud, Oreløkka, Nedre Nes, Utvika, Sundvollen og Lårvika. anen kan også gå i tunnel fra ærum direkte til Åsa. For de lange tunnelene planlegges det tverrslag som munner ut i Marka eller ut mot offentlig veg langs Holsfjorden/Steinsfjorden. Utvikalinja og Sundvollenlinja inkluderer holdeplass ved Sundvollen. Lårvikalinja og Åsa direkte har ikke holdeplass i Hole kommune. De vesentligste inngrepskonsekvensene er knyttet til dagsonene. Tverrslag i Marka vil være særlig prolematisk i forhold til anleggsperioden. En trasé via Åsa vil ha moderate negative konsekvenser for naturmiljø. Utvikalinja har flest dagsoner og anslagsvis 23 ygninger må innløses. Flere steder erøres verdifulle kulturmiljøer. Etter støyskjerming vil mindre enn 16 oliger ha støynivå da utenfor fasade. Rådmannen vil komme med sin endelige anefaling etter at høringen er avsluttet. Kommunedelplanen legges ut til offentlig ettersyn sammen med Jernaneverkets konsekvensutredning. Etter høring utareider ansvarlig myndighet et sluttdokument for konsekvensutredningen. Når sluttdokumentet foreligger kan kommunestyret vedta trasé for jernanen. Dersom det ikke forligger innsigelse vil kommunestyrets vedtak være endelig. Samferdselsdepartementet vil forelegge saken for Stortinget som velger korridor og fatter vedtak om utygging. Arealplanvedtaket i den korridoren som ikke lir valgt vil da oppheves. Ringeriksuss anslår at 80 % av de reisende på Osloussen kommer på i Ringerike kommune. Med minutter reisetid Hønefoss-Oslo vil flere av disse foretrekke toget, og usstiludet vil måtte tilpasses et mindre marked. Med holdeplass ved Sundvollen vil efolkningen i Hole kunne også gis et togtilud. Jernaneverket vurderer holdeplass ved Sundvollen som svært vesentlig. På grunn av inngrepskonsekvenser og kostnader, anses Utvikalinja som uaktuell. Jernaneverket er skeptisk til svært lange tunneler så lenge det finnes alternativer, og fraråder Åsa direkte. Lårvikalinja er mer kostar enn Sundvollenlinja via Skaret, og har ikke holdeplass i Hole. I forkant av høring av konsekvensutredningen anefaler Jernaneverket Sundvollenlinja via Skaret. Hole kommune: Kommunedelplan for ergensanens forkortelse - Ringeriksanen Korridor via Åsa Septemer

4 3 AKGRUNN, MÅL OG FORUTSETNINGER Tidligere vedtak 3.1.1Stortingsvedtak På grunnlag av Stortingets forseringsvedtak i 1992 la NS fram konsekvensutredning og jernaneutredning for Ringeriksanen i 1993, med tilleggsutredning i Etter at utredningsplikten i det som le kalt fase 1 var oppfylt, gikk saken til Stortinget som på det grunnlaget skulle velge korridor. Innstillingen fra regjeringen var at Ringeriksanen skulle gå via Sandvika og Vik, med kryssing av Storelva ved usund. Stortingsflertallet var enig i Sandvika som utgangspunkt, men ønsket edre grunnlag før valg av korridor. Videre planlegging har etter det skjedd parallelt i korridoren via Åsa og i korridoren via Kroksund. Stortinget fattet 4. novemer 1996 flg. vedtak: «Den videre planlegging av Ringeriksanen tar utgangspunkt i alternativ 2 med avgrening fra Drammenanen i Sandvika og med traséføring videre mot Hønefoss over Kroksund i Hole kommune, og alternativ 2/6 med avgrening fra Drammenanen i Sandvika og med traséføring videre mot Hønefoss via Åsa, slik som det er gjort rede for i proposisjonen» Kommunestyrevedtak Hole kommunestyre har ved flere anledninger ehandlet Ringeriksanen. Det vises spesielt til vedtak av 6. mars 1995 hvor kommunestyret uttaler seg til konsekvensutredningens fase 1. Kommunestyret eklager sterkt at Jernaneverket anefaler korridoren gjennom Hole tiltross for de store negative konsekvenser som framkommer i konsekvensutredningen. Det vises også til tidligere vedtak i saken hvor kommunestyret er negativ til Ringeriksanen, k-sak 53/ 93. Plan og ressursstyret har uttalt seg til utredningsprogrammet for fase 2 i P/R- sak 008/ 98. Det reises her en rekke kritiske spørsmål til formuleringer i utredningsprogrammet som Hole kommune ønsker å få nærmere elyst gjennom konsekvensutredningens fase Mål med Ringeriksanen 3.2.1Nasjonale mål I det vedtatte utredningsprogrammet trekkes det opp nasjonale og prosjektspesifikke mål. I henhold til den nasjonale samferdselspolitikken skal jernanen kunne styrke sin stilling der den har sine fortrinn: Inter-City-trafikk på Østlandet og fjerntrafikk mellom Oslo og Stavanger, ergen og Trondheim, samt nærtrafikk rundt disse yene. Fjerntrafikk og godstrafikk skal drives lønnsomt. Innen miljøpolitikken er det et mål at miljø- og naturressursene forvaltes innenfor naturens tålegrense ygd på føre-var-prinsippet. For å egrense miljøelastningene skal det legges til rette for mer miljøvennlige transportformer. Veksten i energiruk skal dempes. For kundene er det et mål at Ringeriksanen gi foredringer i reisetid og punktlighet og et akseptaelt prisnivå. Samfunnet ønsker l.a. miljøfordeler ved overført trafikk fra veg til ane og en gunstig samfunnsøkonomi Kommunale mål I kommuneplanen av 1987 er det ikke uttrykt noen kommunale mål for en eventuell Ringeriksane. Heller ikke i forindelse med revisjonen av kommuneplanen i løpet av 1997/ 98 er det uttrykt mål for Ringeriksanen. I kommunestyrevedtak i 1993 og 1995, gir klart flertall uttrykk for at Ringeriksanen ikke er ønsket gjennom Hole. 3.3 Forhold til andre planer Fylkesplan for uskerud Det er tidligere utareidet en egen fylkesdelplan for Ringeriksanen. Planen le aldri stadfestet av Miljøverndepartementet og den har ingen formell status i forhold til denne utredningen Kommuneplan for Hole Som nevnt avsnitt er ikke Ringeriksanen nevnt i gjeldende kommuneplan fra Kommuneplanen som nå er under revisjon har så langt dreiet seg om langsiktige mål og retningslinjer. Areidet med arealdelen er foreløpig stilt i ero i påvente av en snarlig avklaring i Stortinget vedrørende Ringeriksanen. Et eventuelt aneprosjekt gjennom kommunen i korridoren via Åsa vil i det videre areidet med kommuneplanen aktualisere prolemstillinger knyttet til stedsutvikling der vekst- / vernprolematikk med særlig fokus på efolkningsvekst og arealruk vil stå sentralt Arealplaner / arealruk Ringeriksanen er ikke inne i kommuneplanens arealdel. anen vil erøre utyggingsområder, landruks- natur og friluftsområder. Konkrete planer som korridoren over Åsa vil være i konflikt med er: Reguleringsplaner i Sundvollen sentrum Kommuneplanens arealdel vedtatt av kommunestyret

5 4 UTDRAG AV JERNANEVERKETS KONSEKVENSUTREDNING 4.1 eskrivelse av tiltaket Ringeriksanen planlegges for hastigheter opp til 200 km/t for konvensjonelt materiell. Minste horisontalkurve skal normalt ikke være under 2400 meter, største stigning ikke over 12,5. anen planlegges utygd som enkeltsporet ane med kryssingsspor jevnt fordelt på hele strekningen. Av hensyn til lange godstog ør kryssingssporene være minst 750 meter. For rask kryssing og god punktlighet ør kryssingssporene være 1150 meter. Holdeplasser skal være minst 250 m, og anlegges tilnærmet horisontalt og på rett strekning, fortrinnsvis med kryssingsspor. anen legges til rette for kominert trafikk av godstog, lokaltog, regiontog og fjerntog. Kapasiteten i åpningsåret skal være 8 tog/time totalt for egge retninger. Det etyr at kryssingssporene må ligge med 6-8 km avstand. Det er forutsatt at holdeplasser mellom Sandvika og Hønefoss etjenes med lokaltog 1 gang pr. time og 2 gang pr. time i rushretningen Sandvika-Lårvika På denne strekningen er det tre alternativer i Hole. UTVIKALINJA anen krysser kommunegrensen fra Lier i en dagsone på 1,5 km (ca 0,7 km i Hole) ved Fjulsrud og Nordland. Videre går anen vekselsvis i tunnel og daglinje ved Sønsterud, Oreløkka, Nedre Nes og Utvika. Ved Sønsterud går anen over en 35 meter høy fylling. I Sundvollenområdet er det en ca 2 km lang daglinje med holdeplass. Fra Sundvollen holdeplass går anen i tunnel fram til Lårvika. Det er antatt ehov for innløsing av 23 ygninger. av tunnel sydvest for Sundvollen. Fra Sundvollen holdeplass går anen i tunnel fram til Lårvika. Varianten fra Skaret krysser kommunegrensen fra Lier i en dagsone på 1,5 km (ca 0,7 km i Hole) ved Fjulsrud og Nordland. Deretter går linja i tunnel til Sundvollen. Varianten fra jørum går i tunnel fram til Sundvollen og krysser kommunegrensen øst for Holmevannet. Langt tverrslag som munner ut ved Nordlandsdalen. Varianten fra Økri går i tunnel fram til Sundvollen som krysser kommunegrensen øst for Djupedalen. Det ygges tverrslag fra Plassedammen i Lommedalen. LÅRVIKALINJA Linja har to varianter knyttet til dagsonen på ærumsiden. Utvika fjorden Figur 1 Kroksund Nes Utvikalinja Vik Sønsterud Rørvik Horn Stei Kongens Utsikt Sundvollenlinja Homledal Sundvollen Kleivstua Sørsetra Toresplassen Skaret Lårvika Lårvikalinja HOLE Isielva Hvis tunnelen kommer fra jørum krysses Hole kommunegrense øst for Holmevannet. Tunnelen munner ut ved Steinsfjorden ved Lårvika. Tverrslag fra Myra ved Skaret og fra Plassedammen i Lommedalen. Tunnel fra Økri krysser kommunegrensen øst for Djupedalen. Det ygges tverrslag fra Plassedammen i Lommedalen (og like ved kommunegrensen i Lommedalen). Sollihøgda Traseforslag Sandvika - Lårvika Åsa direk Atj SUNDVOLLENLINJA Linja har 3 varianter som er eskrevet i kommunedelplanen over Kroksund. Alle variantene kommer ut Hole kommune: Kommunedelplan for ergensanens forkortelse - Ringeriksanen Korridor via Åsa Septemer

6 Lårvika - Åsa LÅRVIKALINJA Utvikalinja, Sundvollenlinja og Lårvikalinja kommer ut av tunnel ca 2,5 km nord for Sundvollen. Her er det en dagsone på 1,4 km mellom Åsaveien og Steinsfjorden. anen går inn i tunnel ved innkjøringen til Steinseter og krysser kommunegrensen mot Ringerike like etter tunnelstart. Det er antatt ehov for innløsning av 1 ygning. ELVIKARIANTEN Dette er en variant mellom tunnelåpningen ved Lårvika og Ringerike kommune. Fra Lårvika går traséen vest for Steinseter og krysser kommunegrensen ved Nordenga. Dagsonen er totalt 3 km lang (1,8 km i Hole). Det er antatt ehov for innløsning av 2 ygninger. ÅSA DIREKTE Disse linjene har ikke dagsone i Hole kommune, men kommunen vil kunne li erørt i forindelse med tverrslag. Fra jørum lir tverrslaget ved Myra og Plassedammen, fra Økri ved Plassedammen Vegomlegginger For dagsonene ved Skaret, Sønsterud, Oreløkka og Nedre Nes vil adkomstveger og skogsilveger li lagt om. Ved Oreløkka vil i tillegg tunnelen forlenges slik at Fv155 krysser over jernanens tunneltak. Dagstrekningen ved Utvika vil krysse en lokalveg som må gå på ru over jernanen. Sør for Elstangen går anen i en kort daglinje som vil krysse under eksisterende E16. Ved å forlenge tunnelen ved kryssingspunktet kan veien føres på tunneltaket over jernanelinjen. I dagstrekningen videre fra Elstangen fram til Sundvollen stasjon krysser jernanen adkomstveger og skogsilveger. enmoen LE Ultveit Tanderg Vaker Norderhov Åsa Mo Hårum einsletta rum Lore Stein teinsåsen Vik Steinsfjorden roksund Rørvik Sundvollen Kongens Utsikt Fleskerud Valekken Gunnerenga Elvik Lårvika Kleivstua Lårvikalinja HOLE Sundvollenlinja Figur 2 Traseforslag Lårvika - Åsa Åsa direkte Høgåsen Damtje Kroksko Lauvlia Etter stasjonsområdet på Sundvollen krysser jernanen over lokalveg til oligområde ved Sundvollen. Daglinjen ved Lårvika krysser over Åsavegen ved Steinseter gård Holdeplasser/stasjoner I Hole kommune er det lagt til rette for holdeplass ved Sundvollen 4.1.5yggetid yggetiden er avhengig av tilstrekkelig årlig evilgning fra Stortinget og drivetiden for tunnelene mellom Sandvika og Sundvollen / Lårvika / Åsa, og anslås til mellom 5 ½ og 6 ½ år. 4.2 Konsekvenser av tiltaket 4.2.1Naturmiljø I Hole er det flere områder som er vernet eller foreslått vernet etter Naturvernloven. I tillegg er det flere verdifulle lokaliteter i områdene for traséene. Traséene går i tunnel under eller i nærheten av flere verna/ foreslått verna områder i Marka. Det forutsettes at disse ikke vil li erørt. Tyrifjorden og Steinsfjorden er varig vernet i Verneplan 1 for Vassdrag. Nordre Tyrifjorden våtmarkssystem lir ikke erørt av traséene. Steinsfjorden er en middels næringsrik innsjø med stor og mangfoldig iologisk produksjon. De vesentlige konsekvensene for Steinsfjorden og vassdragene er knyttet til mulig forurensning i anleggsperioden. Nitrogen (fra sprengstoffrester) er normalt ikke en minimumsfaktor i ferskvann og vil generelt ikke medføre gjengroing, men kan gi redusert innslag av nitrogenfølsomme arter. Konsekvensgraden vurderes til å være fra middels til liten for vann og vassdrag med de avøtende tiltakene som allerede er innareidet i anlegget. Størst konsekvensgrad har tverrslagsom- 6

7 + rådet i Øvre Lomma og Sundvollen - Åsa for Steinsfjorden. Øvre Lomma er sårar fordi den har spesiell vannøkologi og er lite forurenset fra før. Fjorden er sårar fordi strekningen Sundvollen - Åsa har mange utslippspunkter. Kantsoner er et viktig landskapskapsøkologisk element, som øker mangfoldet i området. For dyre- og plantelivet vil traséene gi arealtap og endringer av landskapets økologiske funksjoner og strukturer. Traséene vil over lengre strekninger gå gjennom områder med rike vegetasjonstyper. Ved Fjulsrud gård går Skaretlinja og Utvikalinja gjennom et kulturlandskap med innslag av edellauvskog, trolig med rik fauna. Traséene vil medføre et arealtap av disse vegetasjonstypene, men ingen arter eller vegetasjonstyper av spesiell verdi vil forsvinne. Alle traséene vil skape arriere og fare for kollisjoner mellom dyr og tog. Dette gjelder åde pattedyr, fugler, krypdyr, amfiier og virvelløse dyr. Alle dagstrekningene som går i lia langs Holsfjorden og Steinsfjorden vil være en arriere for trekkende dyr mellom fjordene og lia. Viktige trekk- og leveområder erøres langs flere av dagsonene og av anleggsveg og virksomhet i tverrslagsområdene. For dagstrekningene vil det li lagt inn fysiske tiltak for å hindre eller redusere kollisjonsfaren mellom hjortedyr og tog. Endelig utforming og plassering av disse må vurderes i neste planfase. usund Karlsrudtangen Åsa TEGNFORKLARING Solli- dalen Horn høgda Kilde: Naturasen og NINA 1998 Figur 3 Temakart verdifull natur. Flagret Avtjerna Haug Hole kommune: Kommunedelplan for ergensanens forkortelse - Ringeriksanen Korridor via Åsa Septemer Synneren Averøya Lamyra Verneområder Lahaugen Mo (Inkl. forslag som Helgelandsmoen er sendt på høring) Steinsletta Naturreservater Sørum Landskapsvernområder Hole Onsaker Naturminner Mo Tyrifjorden HOLE Steinsåsen Hårum Lore Stein Gomnes Verdifulle lokaliteter Viksåsen Røyse Vik Våtmarksområde/fugl Lårvika Gomnes Hundstad Andre verdifulle lokaliteter Viktige Leinekulturlandskap ønsnes Rørvik Kroksund Sundvollen Nasjonal verdi Frognøya Kongens Utsikt Storøya Regional verdi Kleivstua Utvika otanikk Geologi Utøya iologisk mangfold Steinsfjorden HOLE Sundvollenlinja Gunnerenga Mørkgonga Elvik Krokskogen Migartjern Lauvlia Lårvikalinja Åsa direkte yvannet Hvalpåsen Sørsetra Storflåtan Storflåtan Vesleflåtan nordre Heggel søndr Hegge RIN Utvikalinja Holsfjorden Nes Toresplassen Kimmerud ergensanens forkortelse - Ringeriksanen VERDIFULL MODUMNATUR Målestokk 1: Jernaneverket Region Sør Lomme- Sønsterud Homledal Skaret Isielva Økrilinja y Vensås ær

8 + y 4.2.2Kulturmiljø Ved Fjulsrud ryter Skaretlinja og Utvikalinja inn i et kulturlandskap med stor opplevelseverdi. Nærføring til tunet med representativ og autentisk eyggelse kan være meget konfliktfylt. Utvikalinja vil få direkte konflikt med flere fornminner ved Sønsterud. eyggelsen ved Nedre Nes og tidlig hytteeyggelse ved Utvika går tapt. Ved Sundvollen vil traséen forringe miljøet. Pilegrimsleden og den gamle Kongeveien mellom Oslo og Kristiania som kommer ned Krokkleiva vil li rutt ved stasjonsområdet på Sundvollen. Miljøet ved småruket Hagaråten og ved Steinseter vil li forringet på grunn av nærføring og ved at det småskalerte landskapet rytes opp. Hellerudd, røyser og gamle tufter kan li erørt. Hytteeyggelse vil li erørt på hele strekningen langs Holsfjorden og Steinsfjorden. Avøtende tiltak: For å avdekke ikke kjente kulturminner må det generelt påregnes maskinell utsjakting der linja går gjennom dyrka mark. Averøya Mo Lahaugen Helgelandsmoen Steinsletta Sørum-Mo Sørum Hole Onsaker Selte Røyse Gomnes Gomnes usund Lamoen-Fredenshavn Leine Frognøya Hundstad Tyrifjorden HOLE Mo ønsnes Storøya Utøya Steinsåsen Vik Gjesval-Fekjær Utvika Utvika Kroksund Øderå-Frok jørnstad-jørke Hårum Vik Stein Jomfruland- Steinsrud Rudsøgården Rørvik Lore Stein Steinsfjorden Sundvollen Kongens Utsikt Sundvollenlinja Elvik Åsa Sundvollen Kleivstua Lårvika Sørsetra HOLE Åsa øvre Gunnarenga- Svarverud Gunnerenga Steinseter Hagaråten Lårvikalinja Åsa direkte Plassedammen Storflåtan TEGNFORKLARING Storflåtan Kulturmiljø yvannet Vesleflåtan Krokskogen Automatisk fredet kulturminne (før 1536) Lauvlia Eikeli Kulturmiljø ygning Navn på kulturmiljø Fornminne Nyere tids kulturminne (etter 1536) nordre Lokalitet Pilegrimsleden Konfliktvurdering Heggeli Gamle Ringeriksveg fra 1850-årene Meget stor konflikt Stor konflikt Liten konflikt søn H R 8 Figur 4 Temakart kulturmiljø Kimmerud ergensanens forkortelse - Ringeriksanen Holsfjorden Nedre Nes Nes Oreløkka KULTURMINNER MODUM Målestokk 1: Jernaneverket Region Sør Kilde: Kulturminneprosjekt v/fylkeskultursjefen Flagret i Akershus, 1998 Utvikalinja Sønsterud Homledal Horn Fjulsrud Toresplassen Skaret Sollihøgda y Vensås Lommedalen Haug Sollihøgda Isielva Avtjerna Lomma Lomma u

9 K K K K K K K 4.2.3Landskap Jernanen er et stivt element som er vanskelig å tilpasse terrenget uten store fyllinger og skjæringer. Langs Holsfjorden og Steinsfjorden stuper Krokskogskråningene ned i Tyrifjorden. De store linjene og terrengformene gir et landskap med stor skala. Ringeriksanen lir liten og underordnet i dette landskapet. Lokalt vil virkningen være avhengig av hvor mye skog som evares langs traseen. Dagstrekningen ved Skaret vil få skjæringer og fyllinger som er eksponerte mot Holsfjorden, men terrengets skala vil dempe avstandsvirkningen. Utvikalinja har 7 dagsoner langs Holsfjorden fram til Sundvollen. De fleste dagsonene er korte og medfører store terrenginngrep med etydelige lokale konsekvenser. Mest synlig lir den lange dagsonen ved Sundvollen, men her er terrengtilpasningen enkel og gir anen liten fjernvirkning. De største terrengutslagene er ved Sønsterud med inntil 40 meter høy fylling og like høye forskjæringer ut mot fjorden. Høy skog vil stedvis dempe de lokale konsekvensene. Sundvollenlinja har en kort dagsone med holdeplass på Sundvollen. Dagsonen ligger inntil dalsiden syd for E-16, Sundvollen Hotell og et vegserviceanlegg og vil være lite synlig mot omgivelsene. Landskapstilpasningen kan li god. Etter Sundvollen gir dagsonen i Lårvika en stor fylling ned mot Steinsfjorden som vil li synlig fra vestsiden av Steinsfjorden. Linja vil virke som et fremmedelement, men ha egrenset virkning på lengre sikt etter vegetasjonsetalering. Varianten med dagsone ved Elvika vil eslaglegge åkerland og li synlig fra mange gårder. akkeplanering av fyllinger på innmark kan redusere virkningen ved Nordland og Fjulsrud. akkeplanering, god utforming av holdeplass og tunnelportaler, vil muligens også kunne oppleves positivt i forhold til videre utvikling av tettstedet Sundvollen. Vegetasjonsetalering på høye fyllinger ved Sønsterud og Lårvika vil kunne redusere inngrepet. Figur 5 Temakart synlighet Utøya Utvika Storøya Holsfjorden MODUM Nes Kroksund Utvikalinja Sønsterud Rørvik Norderhov SYNLIGHET Kleivstua Målestokk 1: Jernaneverket Region Sør Hole kommune: Kommunedelplan for ergensanens forkortelse - Ringeriksanen Korridor via Åsa Septemer K Sundvollen Kongens Utsikt Sundvollenlinja Homledal Kleivstua n Vik Hårum Stein TEGNFORKLARING Skaret Eksponeringspunkt Skogsarealer Sør eyggelse Jordruksarealer Annen fastmark Toresp Rørvik Lore Åpne landskapsrom hvor tiltaket vil være synlig Steinsfjorden Sundvollen Kongens Utsikt Sundvollenlinja Elviktangen Åsa Lårvika Ringeriksanen Kilde: Asplan Viak 1998 Gunnerenga Elvik Lårvikalinja ergensanens forkortelse - HOLE Valekken Åsa direkte

10 Støy og virasjoner Ringeriksanen medfører at nye områder utsettes for jernanestøy, mens områder langs dagens Randsfjordane får lavere støynivåer etter at trafikken er flyttet. I henhold til retningslinjene for støy fra vegtrafikk skal oliger ikke utsettes for et gjennomsnittlig støynivå over 55 da. Det er eregnet hvor mange oliger som vil li utsatt for et støynivå over 55 og 60 da etter at Ringeriksanen er satt i trafikk. oliger > 60 da oliger da u/skjerm m/skjerm u/skjerm m/skjerm Utvikalinja via Skaret 72(110) 88(66) 0 6(26) via Elvika 54(64) 45(35) 0 9(13) Lårvikalinja via Skaret via Økri/jørum Sundvollenlinja via Skaret via Økri/jørum Taell 1 Antall støyutsatte oliger langs Ringeriksanen i Hole før og etter skjermingtiltak. Alle tall er gjennomsnittlig støynivå ved fasade. Tallene i parantes gjelder hytter. Noen oliger kan ha eksisterende støyelastning fra vegtrafikk. Hver for seg vil ikke støyen overskride 55 da, men summen av støy fra veg og jernane kan gjøre at retningslinjene overskrides. I Hole er det eregnet at dette gjelder 1 olig langs Utvikalinjene. Virasjoner i ygninger kan virke sjenerende, men det er ikke vedtatt grenseverdier. Ut fra erfaringer fra Gardermoanen, er det eregnet at i overkant av 100 oliger langs Utvikalinjene, på strekningen Skaret til Åsa, kan være utsatt for sjenerende virasjoner fra anen. For å redusere virasjonsnivåene kan det gjøres ulike typer avøtende tiltak. Dette krever videre undersøkelser i senere planfaser Landruk For landruket er det gjort eregninger av arealtap for jordruk og skogruk ved gjennomføring av Ringeriksanen. I tillegg er driftsmessige ulemper i form av oppdeling og tilgjengelighet vurdert for den enkelte eiendom. På grunn av relativt små eiendommer og små åkerlapper vil det være vanskelig å oppnå store fordeler ved ruk av jordskifte i planområdet. Det viktigste avøtende tiltaket vil være etalering av gode driftsveger der eiendommer lir delt. Dyrka mark Skog/eite erørte [dekar] [dekar] eiedommer Utvikalinja (syd for Sundvollen*) Sundvollenlinja* Lårvikalinja Lårvikalinja via Elvika * I tillegg kommer arealer/eiendommer som for Lårvikalinja. Eventuelt arealtap på grunn av veiomlegginger er ikke eregnet Naturressurser Ringeriksanen går ikke gjennom sand- og grusforekomster som er vurdert som viktig som ressurs. Det er ikke sannsynlig at drikkevannsforsyningen fra Tyrifjorden eller Holsfjorden vil li erørt av anen. Hole kommune har grunnvannsrønn nord for oligfeltet på Sollihøgda. Tunneltraséene ligger minst 1 km til siden for, og ca 200 meter lavere enn rønnen. Geologien i området gjør at Skaretlinja, som går vest for Sollihøgda, ikke vil kunne skade grunnvannsrønnen. Sundvollenlinja via jørum går øst for Sollihøgda og vil inneære en viss risiko for skade på grunnvannsforsyningen. Dersom dette alternativet lir valgt ør det sannsynligvis etaleres ny og sikker vannforsyning før tunnelareidene starter. Figur 6 Temakart landruk rhov Ultveit TEGNFORKLARING Hårum Stein ørvik Lore Vaker Driftssenter Gårdsruk skilt med ulike farger Steinsfjorden Sundvollen Kongens Utsikt Elviktangen Kleivstua Åsa Lårvika Fleskerud Valekken Gunnerenga Elvik ergensanens forkortelse - Ringeriksanen LANDRUK Målestokk 1: Jernaneverket Region Sør Kilde: Arealkonsult 1998

11 Friluftsliv og lek Undersøkelsesområdet erører to store, sammenhengende friluftslivsområder, Krokskogen og Tyrifjorden/ Steinsfjorden. Disse er sentrale for friluftslivsaktivitet i regionen. For Utvikalinja vil dagstrekningene kunne erøre campingplassene ved Nes, Utvika og Rørvik. Utvika og Rørvik er mye rukt, mens Nes er noe mindre rukt. Alle er vurdert å ha middels verdi i forhold til friluftsliv. Dagsonen ved Sundvollen vil være en arriere og utsette flere områder for periodisk støy. Dette gjelder Tyrifjorden/Steinsfjorden generelt og nærområdene Storøya, Kroksund, Slettøya, Pålsøya/Tvevørningen/ Grisøya. Kurs- og konferansestedet Tyriheimen vil også li erørt. Ved Lårvika vil traséen gå i et kominert hytte og oligområde nær Steinsfjorden og danne en markert arriere mot denne. Konflikten for dagsonen ved Utvika, ved Sundvollen og ved Lårvika er vurdert som middels. Øvrige konflikter er vurdert som liten i forhold til friluftsliv. Tverrslagsområdet ved Plassedammen gir stor negativ konsekvens for friluftslivet. Inngrep i Marka rokker ved en vesentlig kvalitet - det uerørte. Selv moderate, varige spor fra jernaneanlegget vil dermed medføre vesentlige negative konsekvenser for friluftslivet. Støy fra anleggsareidet vil også gjøre seg gjeldende innenfor sentrale deler av Marka. Stasjonsetalering vil være en form for tilrettelegging for friluftsliv, og vil således gi en positiv konsekvens av jernanen. I en slik sammenheng vil stasjonsetalering på Sundvollen li vurdert som en positiv tilrettelegging. For øvrig utareider Oslo kommune melding og konsekvensvurdering av ny hovedvannkilde til Oslo. Vefsrud og Sønsterud er to aktuelle alternativer for inntak. Figur 7 Temakart friluftsliv Averøya Onsaker Gomnes Røyse Gomnes x Leine Š Hundstad Frognøya Ski Fottur Sykkel Š < T Î v ` r Tyrifjorden Fiske ading Idrett Kimmerud Snyta x Overnatting åt Lek Skyting Løping usund Lahaugen Helgelandsmoen T T Hole Mo ønsnes Storøya v v< v < Utøya Holsfjorden Storelva ergensanens forkortelse - Ringeriksanen Målestokk 1: MODUM Jernaneverket Region Sør T Utvika v FRILUFTSLIV Kilde: Miljøfaglig utredning 1998 Steinsletta Sørum Norderhov Figur 7 Temakart landruk Hole kommune: Kommunedelplan for ergensanens forkortelse - Ringeriksanen Korridor via Åsa Septemer Nes Sønsterud Hårum v HOLE Stein < T Steinsåsen v T Vik Î v v ` ` T Rørvik Î Kroksund ` T v Î Î Î Î Utvikalinja Î Mo Steinsfjorden Kongens Utsikt x Sundvollenlinja Homledal Lore Åsa Elvik Sundvollen Kleivstua Lårvika xš Sørsetra Toresplassen Skaret Lårvikalinja Gunnerenga HOLE Î x Š Valekken x x Lomme- Solli- Åsa direkte x Š Isielva Damtjernet TEGNFORKLARING Storflå Dagstur/nærområder Storflåtan Stor verdi KrokskogenFlerdagsturområde x Lauvlia x Š Lomma x Î < Šx Anlegg Konsekvenser Vesleflå Middels verdi Liten verdi Stor verdi Stor verdi Middels verdi Store Store Middels Middels Små yvannet Uetydelig y nordr Hegg søn Heggeliv Vensås x

12 4.2.8 Arealruk Hole kommune har de senere årene hatt etydelig efolkningsvekst og har i dag en oligstyrt utvikling. Det vil si at efolkningsutviklingen styres av tilretteleggingen av nye oligarealer. Det er samtidig økende pendling. Det etyr at kommunen i økende grad lir innlemmet i Stor-Oslos olig- og areidsmarked. Denne utviklingen skyldes åde en generell trend og at transporttiludet over Sollihøgda er litt edre de senere årene på grunn av vegutedring. Områdene rundt holdeplassene vil få økt attraktivitet som olig- og næringsområder. Det er vanskelig å finne egnede utyggingsarealer i Hole uten å komme i konflikt med jordvern eller andre hensyn, og kommunen får derfor mangel på utyggingsarealer på lang sikt. Rundt en holdeplass ved Sundvollen er det mulig med en egrenset utygging. De siste par årene er det skjedd en etydelig sentrumsutvikling på Vik, noe som har vært i tråd med kommuneplanens målsettinger Trafikk Utredningene viser at det går et klart skille mellom alternativer med og uten holdeplass ved Sundvollen. I eregningene er det forutsatt at det etaleres et lokaltogtilud som stopper på Sundvollen hver time. I tillegg kan det li stopp for IC-tog hver annen time. Reisetiden fra Sundvollen er eregnet til 27 minutter til Oslo, 13 til Sandvika og 12 minutter til Hønefoss. Med holdeplass på Sundvollen og et usstilud tilpasset togtiludet, med mateusser og noen gjennomgående ussruter, er det eregnet at kollektivtrafikken kan vokse med ca. 18 %. Et parallelt uss og togtilud vil kunne gi enda høyere kollektivandeler, men økt ehov for offentlig kjøp. Uten holdeplass på Sundvollen er det kun et parallelt uss- og togtilud som vil kunne gi vesentlig vekst i kollektivtrafikken. Et slikt tilud vil kreve større midler til offentlig kjøp av transporttjenester. Ringeriksuss opplyser at 80 % av de reisende går på Osloussen i Ringerike kommune. Tall fra usselskapet tyder på at de fleste reisende i Hole går på ussen på Vik og Sundvollen. For reisende som i dag ruker innfartsparkering ved Vik eller Sundvollen, vil toget kunne gi et godt tilud. Det samme gjelder osatte i gangavstand til Sundvollen holdeplass. For øvrige vil et redusert usstilud direkte til Oslo oppleves som et tilakeskritt. Reisetidsesparelsen for fjerntrafikken på ergensanen vil li ca 50 minutter. Dette er eregnet å gi en vekst i fjerntrafikken på årlige reiser, eller 20-25%. De totale trafikktallene er heftet med etydelig usikkerhet, særlig for lokaltrafikken. Utredningene viser at i åpningsåret vil det være daglige togreiser mellom Ringeriksregionen og Vestkorridoren i åpningsåret. Til sammenlikning har ussen i dag 2500 reiser over Sollihøgda Sikkerhet og eredskap De lange tunnelene på strekningen Sandvika-Sundvollen / Lårvika kan li klassifisert som særskilte rannojekter. For disse må det utareides eredskapsplaner i en senere planfase. Det er lagt til grunn et sikkerhetskonsept for Ringeriksanen som gir like god eller edre sikkerhet enn med dagens ane via Drammen. Ringeriksanen vil li ygd uten planoverganger. Områder rundt sikkerhetsgraderte installasjoner, som er ygd for rikets sikkerhet, må påregnes å li avsperret i en krigslignende situasjon. åde veg og jernane i dagen øst for Steinsfjorden vil kunne li stengt i slike tilfeller. Jernanetrafikk må da kunne omdirigeres til Randsfjordanen eller Gjøvikanen/ Roalinja Reiseopplevelse Utvikalinja har flest dagstrekninger. Flere av dagstrekningene er imidlertid så korte at det ikke vil idra til en positiv reiseopplevelse. Dagstrekningene ved Skaret, langs Kroksundet og ved Steinseter er såpass lange at de reisende vil få utytte av utsynet på disse strekningene. Varianten via Elvika vil gi et videre utsyn og dermed ha edre reiseopplevelse enn hovedalternativet. Av Sundvollenlinjene er det are varianten via Skaret som gir utsynsmulighet før Sundvollen. Dagstrekningene ved Steinseter er felles for alle Sundvollenlinjene og for Utvikalinja. Dagstrekningen langs Steinsfjorden ved Steinseter er eneste utsiktspunkt for Lårvikalinja. De øvrige dagstrekningene er så korte og/eller ligger i skjæring og vil derfor gi minimal reiseopplevelse. 12

13 Overskuddsmasser, massetransport og massedeponi Alle tunneler gir store overskudd av stein. Tunneler direkte til Åsa gir ca 3,5 mill m³ overskudd, mens øvrige linjer gir ca 3 mill m³. Av dette vil 1,2-2,2 mill. m³ tas ut av tunnelåpninger og tverrslag i Hole kommune. For vestlige linjer tas det ut anslagsvis 1 mill. m³ ved Skaret/Nordlandsdalen. Østlige linjer gir et deponeringsehov på ca m³ knyttet til tverrslag ved Plassedammen i Lommedalen. Rundt m³ tas ut ved Sundvollen og ca m³ ved Lårvika. Konsekvensutredningen peker på noen mulige løsninger for plassering av masseoverskuddet. Endelig disponering av overskuddet vil li tatt opp i egen massedeponiplan etter at traséalternativ er valgt, i forkant av reguleringsplan Miljøoppfølgingsprogram I forindelse med den videre planleggingen vil det li utareidet et miljøoppfølgingsprogram for anleggsfasen. Dette vil være en oppfølging av konsekvensutredningen og en praktisk anvisning for hvordan man skal ta miljøhensyn ved utyggingen. Figur 8 Temakart massedeponi Hole kommune: Kommunedelplan for ergensanens forkortelse - Ringeriksanen Korridor via Åsa Septemer

14 Kostnader og samfunnsøkonomi Jernaneverket har eregnet de totale anleggskostnadene til mellom 3515 og 4218 mill.kr avhengig av trasévalg. Sundvollenlinja via Skaret har lavest investeringskostnad, mens Sundvollenlinja via Økri og Elvika er dyrest. Alternativ Som Via eskrevet Elvika Utvikalinja via jørum og Skaret (61I) Utvika via Elvika (61J) Utvika via Skaret (61K) Sundvollen via Skaret (61A) Sundvollen via jørum (61) Sundvollen via jørum og Skaret (61F) Sundvollen via Økri (61E) Lårvika via jørum (61T) Lårvika via Økri (61U) Åsa direkte fra jørum (61Q) Åsa direkte fra Økri (61R) Taell 2 Oversikt over anleggskostnadene i mill. kr inkl mva (prisnivå 1998) Nytte-/kostanalysen skal eskrive de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å ygge Ringeriksanen. De vesentligste nyttekomponentene som inngår er tidsgevinster hos de reisende og edrifsøkonomiske gevinster hos transportørene. På grunn av usikkerhet knyttet til trafikkprognosene er nytten oppgitt som et intervall. Alternativ Diskontert Diskontert nytte kostnad N/K Utvika via jørum+skaret (61I) ,7-0,9 Utvika via Elvika (61J) ,7-0,9 Utvika via Skaret (61K) ,7-0,9 Sundvollen via Skaret (61A) ,8-1,0 Sundvollen via jørum (61) ,7-0,9 Sundvollen via jørum+skaret(61f) ,8-1,0 Sundvollen via Økri (61E) ,6-0,8 Lårvika via jørum (61T) ,7-0,8 Lårvika via Økri (61U) ,6-0,7 Åsa direkte fra jørum (61Q) ,7-0,8 Åsa direkte fra Økri (61R) ,6-0,7 Taell 3 Nytte-/kostnadsforhold med internrente 7% eregningene viser at Ringeriksanen kan være samfunnsøkonomisk lønnsom. Med en internrente på 5,5% eller dersom merverdiavgiften lir den samme for jernane som for veginvesteringer vil de fleste kominasjoner ha N/K > 1,0. 5 TIDLIGERE FØRINGER 5.1 Tidligere kommunale vedtak Hole kommunestyre har ved flere anledninger uttalt seg til planene om Ringeriksanen. Et klart flertall har hver gang gitt uttrykk for at de ikke ønsker en Ringeriksane sentralt gjennom ygda. Stortinget har imidlertid lagt opp til at kommunen til tross for en negativ holdning til Ringeriksanen, må velge en trase for anen innenfor hver av de to korridorer som det nå er utareidet kommunedelplan for. I forrige runde uttalte kommunen seg til planene om en Ringeriksane i K-sak 53/93 og 54/93. Hovedpunktene i vedtaket var at et klart flertall ønsket en trase for Ringeriksanen utenom Hole, en Ringeriksane måtte ikke forringe dagens kollektive transporttilud gjennom kommunen, en stilte spørsmål ved de samfunnsøkonomiske vurderingene i rapporten og det le understreket at en trase over Kroksundet ikke var akseptaelt. I K 4/95 opprettholdt et klart flertall i Hole kommunestyre sitt vedtak i K-sak 53/93 der en går i mot en jernanetrase gjennom Hole. Det le også påpekt en del feil og mangler i utredningsrapportene. Sammenfatningsvis mente kommunestyret at konsekvensene slik de framkom i utredningen, urde føre til ta en ikke areidet videre med en trase gjennom Hole. 14

15 6 KONSEKVENSER FOR HOLE KOMMUNE 6.1 Forholdet til ny kommuneplan I forindelse med Stortingets vedtak i 1996 var det forutsatt at ny Stortingsehandling med valg av trase for ergensanens forkortelse, Ringeriksanen, skulle finne sted våren I tillegg har det de siste årene vært areidet med avklaring av trasevalg for E16 på strekningen Rørvik Vik og over Sollihøgda. Dette areidet er nå i god gjenge og vi regner med at endelig fastsetting av trase for disse to parsellene kan foreligge i god tid før utgangen av år Det haster derfor også med å få et eventuelt endelig trasevalg for Ringeriksanen på plass. Så lenge slik avklaring ikke foreligger får dette svært alvorlige følger for kommunens eget areide med hovedrevisjon av kommuneplanens arealdel. Særlig alvorlig er det fordi egge hovedkorridorene for en eventuell Ringeriksane direkte erører de mest sentrale utviklingsområdene for oligygging og næringsutvikling i kommunen vår. Samtidig skaper den uavklarte arealsituasjonen stor utrygghet hos alle de som på en eller annen måte vil kunne li erørt av planene slik de nå foreligger. Gjeldende kommuneplan er utareidet for perioden Arealreservene er så godt som tømt og det vil være helt umulig å kunne få lagt til rette for videre vekst og utvikling før anespørsmålet gjennom kommunen på en eller annen måte lir lagt ak oss en gang for alle. 6.2 efolkningsutvikling Jernaneverket har lagt Hole kommunes foreløpig anefalte vekstprosent (1 %) til grunn for sine trafikktall. Det er rimelig å anta at en holdeplass på Sundvollen ikke are vil øke oligyggingspresset i dette området i etydelig grad, men også føre til økt press i andre deler av kommunen. Det er derfor viktig at Hole kommune ruker de tilgjengelige virkemidler for å remse veksten etter at et eventuelt anevedtak er fattet slik at det ikke oppstår en ukontrollert vekst på ekostning av de sterke jordruks- og verneinteressene i store deler av kommunen. Sundvollenområdet er imidlertid et av områdene i kommunen med minst konflikter i forhold til jordvern og andre verneinteresser. Da dette området også har etydelige utyggingsarealer ør det vurderes større utygging i området innenfor eksisterende vekstvedtak. Eventuelt kan vekstprosenten vurderes på nytt dersom traseen via Åsa med stoppested på Sundvollen lir valgt. På sikt vil økt interesse for Sundvollenområdet, føre til at presset på Viksområdet vil kunne avta noe. 6.3 Utyggingsmønster / stedsutvikling Sundvollen er ett av de mest attraktive oområdene i kommunen. Sundvollenlinja med holdeplass på Sundvollen vil utvilsomt være med å øke dette områdets attraktivitet som oområde ytterligere. Det er dessuten rimelig å anta at økt efolkningsvekst i området også vil gjøre det attraktivt å etalere ny handels- og næringsvirksomhet på stedet. I tråd med de langsiktige målsettingene i kommuneplanen har det fra 1996 vært lagt ned en etydelig innsats for å få til en sentrumsutvikling på Vik. På sikt har kommunesenteret Vik egrensede utyggingsmuligheter, hvis en skal unngå konflikter med landruks- og verneinteresser. Naturreservatet i Viksåsen, omliggende jordruksarealer, E 16 og Steinsfjorden omkranser sentrum. Det må derfor i det videre kommuneplanareidet tas stilling til nye utyggingsretninger for en videre sentrumsutvikling. I tillegg må Sundvollens nye rolle som stoppested på Ringeriksanen gjennom Hole tas inn i vurderingene og det må gis mulighet til utvikling av Sundvollenområdet som o- og handelssentrum nr. to i kommunen. Det vil kunne være ehov for et større antall oliger innen gangavstand til en eventuell holdeplass på Sundvollen. Vekstfordelingen mellom kommunens ulike områder vil derfor være en viktig utfordring å få vurdert i det videre areidet med kommuneplanrevisjonen. 6.4 Næringsutvikling Et av Hole kommunes satsingsområder i den nye kommuneplanen som er under revisjon er næringsutvikling. Målsetningen er å opprettholde areidsplassdekningen på dagens nivå. Dette etyr at det må legges til rette for ca. 200 nye areidsplasser i kommunplanperioden.sentrumsutviklingen på Vik med tilhørende etalering av ny næringsvirksomhet er nå kommet godt i gang. Som vi har sett er imidlertid utyggingsmulighetene egrenset og en holdeplass for Ringeriksanen på Sundvollen vil nok evirke at det i fremtiden lir dette området som etter hvert tar over veksten åde innenfor handel / service og annen næringsvirksomhet. Det er all grunn til å regne med at en eventuell lokalisering av stoppested til Sundvollen vil få særlig stor etydning for eksisterende hotell- og reiselivsedrifter i området.ny fart i utviklingen av næringsområdet på Trøgsle vil kunne være en annen synergieffekt av at Sundvollen etaleres som stoppested på Ringeriksanen. Nye næringsarealer syd for Sundvollen ør også vurderes. Hole kommune: Kommunedelplan for ergensanens forkortelse - Ringeriksanen Korridor via Åsa Septemer

16 16 Figur 9 Illustrasjon «Steinsfjorden øst» I Jordpolitisk arealvurdering (JAV), som er utareidet i et samareide mellom fylkesmannens landruksavdeling og kommunen, er det pekt på at Sundvollenområdet er lite konfliktfylt som utyggingsområde i forhold til landruket. Utfra hensynet til skogruket er Utvikalinja det verste alternativet syd for Sundvollen, mens Elvikaalternativet nord for Sundvollen gir størst forruk av jordruksareal i Ringerike. 6.5 Trafikk Det legges opp til et lokaltogtilud med stopp på Sundvollen hver time, og hver halvtime i rushtiden morgen og ettermiddag. I tillegg kan det li aktuelt med stopp for Inter City - togene hver annen time. Dersom Sundvollen ikke lir stoppested for ICtogene, står vi tilake med lokaltoget hver time og to ganger i timen i rushtiden. Etaleringen av Ringeriksanen vil avgjort svekke grunnlaget for dagens usstilud. Det er også lite sannsynlig at statlige myndigheter vil akseptere parallellruter med uss og tog på strekningen Hønefoss - Oslo. På denne akgrunn er det rimelig å anta at Hole med are stopp av lokaltogene og ev. IC- togene vil få et vesentlig dårligere kollektivtilud enn hva dagens ussordning gir. I tillegg til hyppigere avganger har dagens usstilud også fordelen av større fleksiilitet ved at det er mulig å stige av og på, på flere holdeplasser. 6.6 Landskap, naturmiljø og estetikk Utvikalinja har 7 dagsonetraseer langs Holsfjorden. anen vurderes å gi liten fjernvirkning, men lokalt vil dagsonene gi store lokale landskapsvirkninger. Dagsonen ved Skaret er den lengste og her vil det også være aktuelt å ta ut store masser. Dette området er derfor svært utsatt landskapsmessig. Alternativet med 40 m fylling ved Sønsterud, er lite akseptaelt ut i fra landskapshensyn. Ved Sundvollen vil en kunne skjerme landskapsvirkningen av en ane ved å legge traseen inn mot åsen, men da vil potensielle utyggingsområder gå tapt. En Utvikalinje vil også skape en tredje arriere for mennesker og dyr langs Neslandet mellom Skaret og Sundvollen, i tillegg til ny og gammel E-16. Traseen er derfor lite akseptael for Hole kommune. Nord for Sundvollen, går linja i to dagsoner. Også har vil den skape en ny arriere i dalsida, noe avhengig av hvor langt linja går fra eksisterende veitrase. Dagsonen i Lårvika vil danne en stor fylling ned mot Steinsfjorden som vil virke som et fremmedelement og være synlig på andre siden av fjorden. Vegetasjonsetalering vil her være vesentlig for å dempe innsynet. 6.7 Massedeponier De aller fleste alternativene for plassering av massedeponier er i Hole. I tillegg til å finne egnet sted for deponering av masser, vil det være en avveining mellom transportavstand og miljøforhold hvor deponiene skal ligge. Aktuelle massedeponisteder i Hole er i Marka (7 alternativer og ved Skaret (4 alternativer). Deponiene i Marka vil være svært uheldige i forhold til friluftsinteressene, mens eventuelle massedeponier ved Skaret vil være landskapsmessig utsatt. Det forutsettes at det lir utareidet en egen massedeponeringsplan når trase er vedtatt.

17 7 VURDERINGER OG ANEFALINGER 7.1 Forholdet til Ringerike og ærum kommune Planene for ergensanens forkortelse, Ringeriksanen, erører foruten Hole også kommunene ærum og Ringerike. Under vegs i den innledende prosessen har det vært en viss kontakt samordnet av Jernaneverket. Av hensyn til samordning av trasevalg i eslutningsfasen ør kommunene fortrinnsvis komme frem til omforente valg av løsninger på politisk nivå. Dersom det ligger an til uforenlige vedtak kommunene i mellom vil Jernaneverket kunne legge ned innsigelse. 7.2 Jernaneverkets anefaling i forkant av høring Jernaneverket anefaler klart Sundvollenlinja. Varianten direkte til Skaret anses est, men linja via jørum og Skaret kan også anefales. En linje direkte til jørum er mindre aktuell fordi den er dyrere, har lengre tunnel og lengre tverrslag enn linjene via Skaret. Etter Sundvollen synes en daglinje via Elvika å ha klare fordeler for omgivelsene. Jernaneverket er skeptisk til å anlegge svært lange (enkeltsporete) tunneler så lenge det finnes alternativer. Tunnelen mellom jørum og Åsa vil li doelt så lang som dagens lengste enkeltsporete tunnel, Finsetunnelen. Risikoeregningene viser at sikkerheten kan li like god som med dagens ane, men skjerpete krav i framtiden kan være vanskelig å oppfylle uten svært høye kostnader. Tverrslag i Marka er også svært kontroversielt, særlig i forhold til anleggsperioden. Manglende holdeplassmulighet i Hole trekker også ned. Utredningsareidet har avdekket at det er mulig å anlegge en ane via Åsa uten de svært lange tunnelene. Jernaneverket vil derfor sterkt fraråde Åsa direkte. Lårvikalinja er med tunnel på 17 km edre for jernanen enn Åsa direkte. Manglende holdeplass i Hole taler mot alternativet. Lårvikalinja er også 240 mill. kr dyrere enn rimeligste løsning (Sundvollen via Skaret). Totalt sett framstår alternativet som mye dårligere enn Sundvollenlinja. Jernaneverket vil komme med sin endelige anefaling etter høring. 7.3 Rådmannens vurdering Valg av trase for Ringeriksanen gjennom Hole er i utgangspunktet en svært vanskelig oppgave fordi forhold knyttet til landruk, natur, kultur og miljø er så spesielle. Rådmannen vil i dette avsnittet gjøre sine foreløpige vurderinger på akgrunn av det foreliggende materialet. Når dokumentet har vært på høring vil rådmannen gi sin endelige anefaling. Da Hole kommune må velge en av traseene innen korridoren via Åsa ønsker rådmannen å vurdere hvilke traseer som er minst skadelig for Hole. Ringeriksanens positive sider vil først og fremst tjene storsamfunnet i form av kortere reisetid og kortere tid for transport av gods. En av traseene i denne korridoren går i sin helhet i tunnel gjennom Hole og erører derfor ikke direkte overflatearealer i kommunen. Dette alternativet er således mest i tråd med kommunestyrets tidligere vedtak med anefaling av det såkalte alternativ 2/6. Et annet alternativ kommer ut i dagen i Lårvika nord for Sundvollen og erører kommunens arealer i en mindre dagsone i grenseområdet mot Ringerike. Disse traseene lir ikke nærmere kommentert i det følgende da rådmannen ser det som ønskelig at den traseen som velges i denne korridoren ør gi en holdeplassløsning i kommunen og da fortrinnsvis i Sundvollen sentrum Strekningen Sandvika - Sundvollen På denne strekningen er det vist to hovedlinjer, Utvikalinja og Sundvollenlinja. UTVIKALINJA Denne traseen går i prinsippet langs Holsfjorden mellom Skaret og Sundvollen vekselvis i tunnel og dagsoner. På ærumsiden har denne traseen to varianter. Denne traseen vil ha store konsekvenser for Hole i form av innløsning av tilsammen 23 ygninger. Traseen vil eslaglegge eller støyutsette det meste av utyggingsarealene syd for Sundvollen. anen vil også i dette området skape stor arrierevirkning for mennesker og dyr, samt redusere et fremtidig utyggingsområde som er av de mest attraktive i kommunen. SUNDVOLLENLINJA Dette alternativet har tre varianter. To av linjeføringene går i tunnel fra henholdsvis jørum og Økri i ærum direkte til Sundvollen. De har egge tverrslag som for Økrilinja lir tatt ut i Nordmarka og for jørumlinja lir tatt ut i Skaret. Den tredje varianten går i tunnel fra jørum til en dagsone i Skaret og videre i tunnel til Sundvollen. Dette er i prinsippet den samme traseen som i korridor 2 le kaldt Skaretlinja. Denne varianten gir to kortere fremfor en lang tunnel og har ingen tverrslag og ingen risiko for at sentrale deler av marka vil kunne li erørt av en eventuell lekkasjeprolematikk. På den andre siden medfører dagsonen i Skaret etydelig konflikt i forhold til kulturmiljø og landruk. Det vil derfor li en avveining mellom hensynet til friluftsliv, sikkerhet og massedeponier i Marka kontra kortere tverrslag og økt sikkerhet mot kulturmiljø og landrukshensyn ved valg av Skaretlinja. Totalt sett synes linjeføringen jørum- Skaret - Sundvollen og være det este alternativet til tross for noe naturinngrep i Skaretområdet. Hole kommune: Kommunedelplan for ergensanens forkortelse - Ringeriksanen Korridor via Åsa Septemer

18 Strekningen Sundvollen - Lårvika (kommunegrensen) Denne strekningen erører Hole i to varianter av dagsoner i Lårvikaområdet. På grunn av faren for støy lokalt og for Steinsåsen/ Viksområdet, synes det som mest aktuelt å velge den linjeføringen som har korteste dagsonen. Elviklinja vil være svært negativ for landruket i området. 8 PLANFORSLAG 8.1 Plankart Til kommunedelplanen er det utareidet plankart i målestokk 1: Plankartet viser de ulike traseene og vil være juridisk indende for arealruken etter godkjenning i kommunestyret. Dersom en eventuell innsigelse og etterfølgende mekling ikke skulle føre frem, er det miljøverndepartementet som vil avgjøre hvor vidt planen skal stadfestes eller ikke. 8.2 Forslag til planestemmelser I følge Plan- og ygningsloven er det ikke åpnet adgang til å kreve juridisk indende planestemmelser knyttet til viktige ledd i kommunikasjonssystemet etter plan- og ygningslovens 20-4, 1. ledd, nr. 6. Krav om detaljplanlegging som grunnlag for utygging må i stedet knyttes til plan- og ygningslovens 23. Under detaljplanleggingen vil det være naturlig at tiltakets konsekvenser i detalj utredes, herunder avklaring av yggelinjer og ulike avøtende tiltak, f.eks i forhold til ehov for støyskjerming, sikring av linja mv. Flg. planestemmelse gjelder: 1. For områder avsatt til jernane kan det ikke utføres areid og tiltak som nevnt i plan- og ygningslovens 84, 86a og 93, samt fradeling av arealer til slikt formål, før området inngår i reguleringsplan. 8.3 Virkninger av planen Kategorien «Viktige ledd i kommunikasjonssystemet» er en mer permanent arealruksreservasjon spesifisert for kommunikasjonsanlegg og tiltak av ymse slag uten angivelse av tidsegrensning slik som for arealrukskategorier etter 20-4, 1. ledd, nr. 4. Etter at planen er godkjent etyr det at de som er erørt av tiltaket får en åndlegging av sine eiendommer. åndleggingen gjelder 30 m til egge sider, regnet fra nærmeste spors midlinje- jfr. Jernanelovens 10 om yggegrenser. erørte, slik som ovenfor eskrevet, kan kreve erstatning / innløsning for ueygd eiendom, eller større del av eiendom, dersom ikke tiltakshaver har startet opp detalplanlegging av tiltaket ved utareiding av reguleringsplan innen 4 år etter at kommunedelplanen er godkjent,- jfr. plan- og ygningslovens Retningslinjer for videre planlegging Som tidligere understreket er vi nå helt avhengig av en endelig avklaring av om, og eventuelt hvor, Ringeriksanen kommer før vi kan få et reelt grep på areidet med den overordnede arealplanleggingen i kommunen igjen. Med grunnlag i kommunedelplanene skal de erørte kommunene selv anefale trase i hver korridor som grunnlag for Stortingets endelige ehandling av ergensanens forkortelse, Ringeriksanen. Et vedtak i Stortinget vil være indende for de erørte kommunene. Når konsekvensutredningsplikten er oppfylt og det er valgt trasé gjennom kommunedelplan, vil saken fremmes for Stortinget. Det er Stortinget som gjør endelig utyggingsvedtak og estemmer om Ringeriksanen skal ygges via Åsa eller Kroksund. Dersom Stortinget velger en Kroksundløsning vil den foreliggende kommunedelplanen måtte oppheves. Dersom Stortingsehandlingen fører til et utyggingsvedtak, vil dette ety helt nye rammeetingelser for den fremtidige utviklingen av Hole kommune og være retningsgivende for all annen arealruk i innfluensområdet til den valgte traseen. Flyfoto: Fotonor. Temakart og fotomontasjer: Asplan Viak AS. Layout og produksjon: JS.