INNHOLD. Investeringsstatistikk for bergverksdrift, industri og kraftforsyning. Personer drept ved veitrafikkulykker i november 1971

Transkript

1 D r o n n i n g ens g t. 16, O s l o - D e p., Oslo 1. T 1 f , Nr. 52/ desember 1971 INNHOLD Utenriksregnskap for Foreløpige tall Investeringsstatistikk for bergverksdrift, industri og kraftforsyning 4. kvartal 1971 Personer drept ved veitrafikkulykker i november 1971 Emisjoner av ihendehaverobligasjoner i november 1971 Avlingane av potet og rotvekstar i 1971 Hjortejakten Foreløpige tall Innreise i september 1971 Dødsårsakene i 1970 Dødsfall ved ulykker. Selvmord og drap 1970 Regnskapsstatistikk 1970 Universiteter og høgskoler, vårsemesteret 1970 Bøndenes inntekt og formue etter skattelikninga 1969 Statistikk over lavinntektsgrupper 1967 Tillegg til de internasjonale månedstabeller i Statistisk månedshefte nr. 11, 1971 Statistisk Sentralbyrå bes oppgitt som kilde ved alle gjengivelser av oppgaver fra dette hefte.

2 Utenriksregnskap for Foreløpige tall Statistisk Sentralbyrå har i samband med en foreløpig oppstilling av nasjonalregnskapet for 1971 anslått tallene på driftsregnskapet overfor utlandet for hele året. Anslaget viser et underskott på driftsregnskapet på mill.kr. Varer og tjenester viser et underskott på mill.kr. og renter og stønader viser et underskott på 700 mill.kr. Tallene som vil bli publisert i Økonomisk utsyn over aret 1971, er gjengitt nedenfor. Driftsregnskapet overfor utlandet for 1970 og Foreløpige tall. Mill.kr. I. Driftsregnskap A. Varer og tjenecter Eksport/ Import/ Eksport/ Import/ Inngang Utgang Inngang Utgang 151. Varer 1) Skip, nybygde Skip, eldre.. 4, Bruttofrakter/utgifter ved skipsfart Reisetrafikk Andre tjenester _ A. i alt Eksportoverskott Importoverskott B. Renter og stønader Q 1 24p Renter OOOOO Stønader 00641,410. ***** B. i alt Rente- og stønadsunderskott 700 Overskott på driftsregnskapet Underskott på driftsregnskapet ) Omfatter også varer utenom handelsstatistikken. 'Jenne foreløpige oppstilling bygger på månedsstatistikk over utenriks - hanaelen (ekskl. skip) for de forste 11 måneder av året og anslag for desemidertallene. De andre poster bygger på anslag for november og desember. Reviderte tall vil foreligge i slutten av februar 1972.

3 InvesterinEsstatistikk for bergverksdrift, industri og kraftforsyning 4. kvartal 1971 (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 40, 1971) Statistisk Sentralbyrås investeringsstatistikk viser at verdien av utført og antatt investering i 1971 i bergverksdrift, industri og kraftforsyning var 11 prosent høyere enn utført og antatt investering i 1970 registrert på samme tidspunkt i fjor. For bergverksdrift var det 31 prosent stigning, for - industri 12 prosent stigning og for kraftforsyning 7 prosent stigning. Verdien av utført investering i de 3 første kvartaler av 1971 var 18 prosent høyere enn utført investering i de 3 første kvartaler av Verdien av planlagte investeringer i 1972 registrert i 4. kvartal 1971 var om lag den samme som plantallene for 1971 registrert i 4. kvartal Investeringsplanene for 1972 registrert i 4. kvartal 1971 var 24 prosent høyere enn plantall for 1972 registrert i 2. kvartal Dette er om lag samme prosentvise oppregulering som for 1971 registrert i de samme kvartaler ett år tidligere.

4 Investeringsstatistikk 1) Tabell 1. Anskaffelser i alt. Mill.kr. Bedrifter ikke med i tellingen Bedrifter med i tellingen 1969 I alt 1971 Utført Antatt investering investering kvartal kvartal kvartal 1972 Antatt invester ipg BERGVERKSDRIFT, INDUSTRI 3 OG KRAFTFORSYNING 070,4 679, , , , , ,8 Statsbedrifter 673,5 16,7 854,0 404,1 190,9 259,0 844,0 1 Maskiner 147,0 303, ,6 866,4 472,2 618, ,7 Bygg og anlegg ,6 286, , ,9 587,9 654, ,5 Bergverksdrift. 140,5 33,2 206,3 94,3 44,3 67,7 161,3 11. Kullgruver 5,0-10,1 6,7 1,4 2,0 13,0 12. Malmgruver ,70,2176,3 81,4 34,7 60,2 136,1 14. Stein-, sand- og grusdrift ,3 31,7 6,6 2,7 3,1 0,8 6,3 15. Mineralbrott og annen ekstraktiv virksomhet ,5 1,3 13,3 3,5 5,1 4,7 5,9 Industri 1 608,3 539, , ,3 644,3 780, ,6 20. Næringsmiddelindustri 190,1 90,4 285,3 129,9 76,6 78,8 212,4 21. Drikkevareindustri 65,7 7,5 108,7 45,8 24,2 38,7 73,8 22. Tobakksindustri... 8,0 0,2 13,5 6,9 2,7 3,9 8,1 23. Tekstilindustri ,0 20,7 67,5 34,7 15,3 17,5 48,1 24. Bekledningsindustri 21,2 11,0 22,0 10,7 6,2 5,1 10;1 25. Treindustri... 54,1 31,6 142,8 64,9 35,2 42,7 120,2 26. Møbel- og innredningsindustri 35,7 28,2 47,8 24,4 10,7 12,7 23,1 27. Treforedlingsindustri 124,1 9,8 218,1 101,2 47,8 69,1 194,9 28. Grafisk industri, forlag m.v ,8 23,7 76,9 28,6 18,4 29,9 99,7 29. Lærindustri... 1,7 0,9 11,1 3,9 2,2 5,0 3,0 30. Gummivareindustri 11,0 9,0 20,2 13,0 3,6 3,6 15,3 31. Kjemisk industri. 124,3 47,2 202,7 95,4 36,3 71,0 210;6 2. Kull- og mineraloljeforedling ,0 2,0 66,9 29,2 17,7 20,0 224,5 33. Jord- og steinvareindustri... 72,') 40,1 92,4 43,3 24,1 25,0 95,7 34. Primly jern- og metallindustri ,7 16,4 692,3 361,4 157,4 173,5 557,3 35. Jern- og metallvareindustri ,8 42,5 150,7 82,0 31,6 37,1 87,5 36. Maskinindustri... 44,8 40,4 55,9 20,7 12,8 22,4 146,2 37. Elektroteknisk industri ,4 15,1 135,3 54,1 38,6 42,6 137,5 38. Transportmiddelindustri 122,1 83,9 232,5 99,6 63,8 69,1 162,8 39. Diverse industri 42,6 18,4 57,9 25,6 19,1 13,2 39,8 Kraftforsyning 1 321,6 106, ,4 661,5 431,3 475, ,9 1) Omfatter ikke inventar, boliger, tomter eller vannfall. alt

5 Investeringsstatistikk Tabell 2. Anskaffelser i alt Utført investering I alt 1971 Utført investe kvartal kvartal kvartal 1972 Antatt Antatt investering inves- 4. ter ng kvartal i B,ERGVERKSDRIFT, INDUSTRI 158 OG KRAFTFORSYNING sooéoo Statsbedrifter Maskiner... Bygg og anlegg Bervverksdrift Malmgruver Industri Næringsmiddelindustri Drikkevareindustri Tekstilindustri Bekledningsindustri Treindustri Motel- og innredningsindustri Treforedlingsindustri Grafisk industri, forlag m.v Gummivareindustri Kjemisk industri Kull- og mineraloljeforedling Jord- og steinvareindustri Primær jern- og metallindustri Jern- og metallvareindustri Maskinindustri Elektroteknisk industri Transportmiddelindustri Kraftforsyning

6 Veitrafikkulykker med personskade i november 1971 Tallene er foreløpige. De endelige tall ventes a bli høyere. (Forrige melding ble offentliggjort i SU nr. 48, 1971) Tabell 1. Tallet på ulykker og drepte og skadde personer Ulykker med personskade Personer drept eller skadd 1) Alvorlig Lettere alt Drept skadd2)skadd 1970: 10 Januar-oktober November..... i Januar-november : Januar-oktober 3) November Januar-november WO* ) Død innen 30 dager etter ulykken. 2) Alvorlig skade: Brudd, knusninger, alvorlige sår og flenger, hjernerystelser, indre skade og alle skader som forte til innlegging i sykehus. 3) Tallene er rettet. Tabell 2. Personer drept eller skadd i november etter trafikantgruppe Traf ikantgruppe Drept eller skadd i alt Bilførere Bilpassasjerer Motorsykkel- og scooterførere 22 Mopedførere Passasjerer pa motorsykkel, scooter og moped... Sykkelførere... Sykkelpassasjerer. Akende (på kjelke, spark eller ski)... *00 13 Fotgjengere Andre Drept Alvorlig Lettere skadd skadd alt

7 Tabell 3. Personer drept i januar-november 1971 etter trafikantgruppe og aldersgruppe Traf ikantgruppe I alt Under 8 ar Bilførere Bilpassasjerer Motorsykkel- og scooter At år år år år år og over førere Mopedførere Passasjerer på motorsykkel, scooter ogmoped Sykkelførere Sykkelpassasjerer Akende (på kjelke, spark eller ski) Fotgjengere Andre I alt Tabell 4. Personer drept eller skadd i november 1971 etter fylke Fylke Østfold Akershus Oslo.. OOOOO.. WOO Hedmark Oppland. O Buskerud... Vestfold 9 Telemark Aust-Agder Vest. -Agder. Rogaland. 4. OW. Hordaland Bergen.... Sogn og Fjordane More og Romsdal. 0. Sør-Trøndelag Nord7Trøndelag Nordland... Troms.... FinnOark... Ulykker med personskade i alt Herav døds- PILIEr Personer drept eller skadd Alvorlig Lettere I alt Drept skadd skadd

8 Emisioner av ihendehaverobligasloner i november 1971 (Forrige månedsmelding ble offentliggjort i SU nr. 48, 1971) Ifølge Statistisk Sentralbyrås kredittmarkedstati tikk ble det i november 1971 emittert ihendehaverobligasjoner for 364 mill.kr. i norske kroner og for 99 mill.kr. i utenlandsk valuta. Av de emitterte statsobligasjoner overtok forretningsbanker for nær 23 mill.kr. (5 1/4 %, 5 3/4 % og 6 % 1971), sparebanker for vel 14 mill.kr. (5 1/4 %, 5 3/4 % og 6 % 1971), forsikringsselskaper for vel 10 mill.kr. (5 1/4 %, 5 3/4 % og 6 % 1971), Folketrygdfondet for nær 3 mill.kr. (5 3/4 % 1971) og Folketrygdens Arbeidsmarkedsfond for vel 2 mill.kr. (5 3/4 % 1971). Lånet i utenlandsk valuta gjaldt A/S Årdal og Sunndal Verks 6 1/4 % Ian i Sveits. Emitterte ihendehaverobligasjoner i november. Millskr. Låntakere November Jan.-november November Jan.-november A. Emisjoner i alt B. Emisjoner i norske kroner Statskassen MOO Kommunekasser Statsbanker _ Kredittforeninger o.l Herav realkredittforeninger Statsforetak 30 Kommuneforetak... Private foretak C. Emisjoner i utenlandsk valuta Statsbanker Kommunekasser Kredittforeninger o.l.. Statsforetak - Kommuneforetak... Private foretak.. Utlandet

9 AvlinEane av 2otet og rotvekstar i 1971 Statistisk Sentralbyrå har rekna ut endelege avlingstal for potet og rotvekstar etter oppgåver frå jordstyra over gjennomsnittsavlinga pr. dekar og areal etter utvalsteljinga pr. 20. juni Potetavlingane i 1971 var som gjennomsnitt for heile landet kg pr. dekar mot kg i Samla potetavling var tonn i 1971 mot tonn i Over Austlandet blei potetavlingane i overkant av eit middelsår, og kvaliteten var god. I More og Romsdal og Trondelagsfylka blei avlinga til dels sterkt redusert av di store areal blei ståande uhausta. Kvaliteten var dårleg med mykje blautråte og tørrate. I Nord-Noreg blei potetavlingane vesentleg mindre enn i eit middelsår. Samla avling av rotvekstar er utrekna til tonn i 1971 mot tonn i Over Austlandet blei avlinga av rotvekstar større enn i eit middelsår. I More og Romsdal, Trondelagsfylka og i Nord-Noreg var avlingane lågare enn i eit middelsår. Mykje av rotvekstane blei ikkje hausta i fleire kommunar nordafjells og kvaliteten var jamt over dårleg i desse stroka av landet.

10 Avlingane av potet og rotvekstar i 1971 Fylke Avling Prosent, Avling Prosent Samla. Kvalite t Samla Kvalitet pr.av midavling (5-1)1) av mida avling (5-1)1) dekar pr. delsår dekar delsår Kg Tonn Kg Tonn Poteter F6rnepe og kålrot Østfold , ,3 Akershus og Oslo , ,5 Hedmark , ,3 Oppland , ,6 Buskerud , ,1 Vestfold , ,4 Telemark , ,6 Aust-Agder , ,4 Vest-Agder...b , ,0 Rogaland , ,4 Hordaland og 102 Bergen , ,8 Sogn og Fjordane , ,0 Møre og Romsdal , ,3 Sør-Trøndelag , ,7 Nord-Trøndelag , ,5 Nordland , ,7 Troms , ,0 Finnmark , ,4 I alt , Fórbete Rotvekstar i alt 97 4,2 Østfold , ,3 Akershus og Oslo 2 ) , ,5 Hedmark 2 ) , ,3 Oppland 2 ) , ,6 Buskerud , ,1 vestfold , ,4 Telemark , ,6 Aust-Agder , ,5 Vest-Agder, ,1 Rogaland , ,4 Hordaland og 102 Bergen , ,8 98 Sogn og Fjordane , ,0 65 More og Romsdal'- ) , ,3 77 Sør-Trondelag 2 ) , ,7 77 Nord-Trøndelag 2) , ,5 70 Nordland ,7 82 Troms 2 ) , ,0 91 Finnmark ,4 I alt , ,2 1) Kvalitetsgradering: 5 seers god, 4 7: mykje god, 3 r. god, 2 mindre god og 1 darleg. 2) Oppgåver for fewbete delvis etter skjønn.

11 Hjorteakten Foreløpige tall Statistisk Sentralbyrås foreløpige sammendrag av oppgavene over den ordinære hjortejakten viser at det for hele landet ble tillatt felt dyr i 1971 mot knapt i ble det felt om lag dyr eller 36,5 prosent av det tillatte, mens det i 1970 ble felt vel dyr eller 35,6 prosent.

12 Innreise i september 1971 Statistisk Sentralbyrås månedlige statistikk over innreise viser at det i september 1971 kom personer med fly og skip til Norge direkte fra ikke-nordiske land. I september 1971 var av de innreiste personer utlendinger. Tallet på nordmenn innreist i september 1971 var For personer innreist til Norge fra og via annet nordisk land mangler en oppgaver.

13 Personer innreist til Norge direkte fra ikke-nordiske land september 1971 I alt Hjemland Med fly Med skip med fly Forne- Fles- Kristian- Stay- I alt I) Kjevik Sola I alt Oslo Bergen og skip bu land sand anger 520 Norge Danmark Finland Island Sverige Nordiske land Belgia og Luxembourg Bulgaria Frankrike Hellas Irland Italia Jugoslavia Nederland Polen Portugal Romania Sovjetunionen Spania Storbritannia og Nord-Irland Sveits Tsjekkoslovakia Tyrkia Ungarn Vest-Tyskland Ost-Tyskland Østerrike Europa ellers Canada Sambandsstatene Amerika ellers Forente arabiske republikk (Egypt) Ser-Afrika Afrika ellers India Indonesia Iran Israel Japan _ - 3 Kina folkerepubl Pakistan Thailand _ _ - - Asia ellers Australsambandet Oseania ellers Statslese, ukjent nasjonalitet _ - - Ikke-nordiske land I alt september ) Tallene er usikre.

14 Dødsårsakene i 1970 Statistisk Sentralbyrås helsestatistikk viser at i 1970 døde menn og kvinner ai sykdom og menn og 764 kvinner som folge av ulykke/skade, selvmord eller drap. Tallet på dødsfall var i alt Sammenliknet med 1969 var det en nedgang i tallet pi dødsfall av sykdom blant kvinner (259), mens det ellers bare var ubetydelige endringer fra Det var heller ingen endringer i dodsarsaksbildet totalt sett. Near 80 prosent av dødsfallene skyldtes sykdom i de tre hovedgruppene: Hjerte- og karsykdommer (51 prosent), ondartede svulster (19 prosent) og sykdommer i åndedrettsorganene (9 prosent). Dødsfall på grunn av ulykker/skader utgjorde 5 prosent av alle dødsfall i 1970, mens 5 prosent ble registrert under alderdomssvakhet, plutselig død eller annen ubestemt eller ukjent årsak. Den totale dødelighet pr innbyggere i 1970 var 998 (938 av sykdom og 60 av voldsomme dødsfall) mot (952 og 61) i Dødeligheten blant menn var høyere enn blant kvinner i alle aldersgrupper. Blant befolkningen under 40 år var dødeligheten av sykdommer lavere i 1970 enn i tidligere ar bide for menn og kvinner. Mennenes overdødelighet i disse aldersgrupper skyldes vesentlig ulykkesdødsfallene. Blant gutter i alderen 1-14 år var ulykker i 1970 årsak til 56 prosent av alle dødsfall, og blant menn i alderen ir utgjorde dødsulykkene 65 prosent av alle dødsfall. Over halvparten av disse dødsulykker skyldtes ulykker med motorkjøretøy. Etter 40 års-alderen skyldes mennenes overdødelighet vesentlig hjerte- og karsykdommer, som var den viktigste gruppe av dødsårsaker blant menn. I 1970 var dødeligheten av hjertesykdom blant menn mellom 50 og 70 år høyere enn den totale dødelighet blant kvinner i samme aldre. Ondartede svulster var årsak til over halvparten av alle dødsfall blant kvinner mellom 30 og 50 ar, og først etter 60 års-alderen ble hjerte- og karsykdommer registrert som viktigste dødsårsaksgruppe blant kvinner.

15 Dodsfall_2ILEJ.512.na_91LIE Dødsårsak Tuberkulose, inkl. senfølger... Alle andre infeksjonssykdommer.... Ondartede svulster... II I Hjerte- og karsykdommer... Sykdommer i Andedrettsorganene... Sykdommer i fordøyelsesorganene... Sykdommer i urin- og kjønnsorganene Medfødte misdannelser...,. Alle andre kjente sykdommer..... Alderdomssvakhet i.n.a.... Hjertelammelse, plutselig død i.n.a. Annen ubestemt eller ukjent årsak Alle dødsfall av sykdom..... Ulykker/skader... Selvmord I I i Drap I alt I alt I alt Menn Kvinner Dødsfall etter kjønn alder o årsak. Pr dødsfall år Ialt Alle alders- 0-1 Dødsårsak ru DOer år år år år år o over Tuberkulose, inkl senfølger K Alle andre infeksjonssykdommer K Ondartede svulster K Hjerte- og , L. karsykdommer K q3 580 Sykdommer i åndedrettsorganene Sykdommer i fordøyelsesorganene Sykdommer i urinog kjønnsorganene Medfødte misdannelser 83 K K K 15 7 K Qg Alle andre kjente sykdommer K Alderdomssvakhet 12 K Hjertelammelse, plutselig død i.n.a. Annen ubestemt angitt eller uoppgitt årsak Alle dødsfall av sykdom Ulykker/skader, selvmord/drap Alle dødsårsaker ,4 35 K K 11 k I a4.!

16 - - - Dødsfall etter kjønn, alder og årsak Dødsårsak Tuberkulose (inkl. senfølger) Alle andre infeksjonssykdommer Ondartede svulster Sukkersyke Hjertesykdommer Karlesjoner i sentralnervesystemet år o o og år ar.. ar år år ar ar ar over alt Andre sykdommer i sirkulasjonsorganene K Lungebetannelse Andre sykdommer i åndedrettsorganene Sykdommer i fordøyelsesorganene Kronisk nefritt 1 Andre sykdommer i arin- og kjønnsorganene K qedfødte mislannelser 411e andre kjente sykdommer klderdomssvakhet, aten andre oppi. 23 ijertelammelse, )iutselig død K knnen ubestemt angitt Aler uoppgitt årsak klle dødsfall K Iv sykdom Jlykker/skader ;e1vmord K M K K K K K M K K K K K M K K K K K )rap alt

17 - Dødeligheten etter kjønn alder og årsak. Pr innbyggere Alle år Dødsårsak aldersgrupper år år år år år år år år og over ,8 Tuberkulose 5,5 14,0 21,3 11,7 3,4 (inkl.senfolger) 0,9 3,3 4,9 8,9 9,6 1,9 Ondartede svulster Sukkersyke 38,5 Andre infeksjonssykdommer 2,0 0,7 1,0 2,9 6,4 8,4 14,6 70,5 5,3 1,6 0,7 2,5 1,7 3,3 18,8 7,4 20,8 42,2 5,0 Hjertesykdommer Karlesjoner i sentralnervesystemet Andre sykdommer sirkulasj oneorganene Lungebetennelse Andre sykdommer i indedrettsorganene Sykdommer i fordoyelsesorganene Kronisk nefritt Andre sykdommer i urin- og kjønnsorganene N K 294,1 Medfødte N 3,1 3,1 1,9 2,5 2,6 2,2 2,92,9 7,8 201,1 misdannel3 r 4,9 1,2 2,5 4,2 3,0 3,0 5,7 6,1 888,2 Alle andre 5,7 3,4 4,9 17,9 34,1 77,5 146,6 261,3 44,1 618,9 kjsente sykdommer 4,2 4,3 10,1 11,4 22,8 53,3 114,6 312,6 33,9 164derdomssvakhet uten andre opplysninger Hjertelammelse, N plutselig død i.n.a. Annen ubestemt angitt eller uoppgitt årsak Alle dødsfall av sykdom Ulykker/skader, selvmord, drap 3,0 9,5 9,9 27,9 82,0 225,7 578,5 1254,1 2035,0 201,5 12,6 8,1 9,0 35,8 102,7 215,2 380,7 737,5 1261,8 170,8 0,9 5,4 5,8 5,5 9,0 39,8 108,6 7,1 K 0,7 1,0 2,1 4,6 17,3 41,7 93,9 8,3 1,8 18,1 129,0 417, ,0 2342,2 5221,1 387,8 1,4 2,0 19,4 91,0 396,5 1410,9 4237,8 266,0 M 6,0,2 3,6 6,4 21,2 52,8 251,1 1081,3 3136,2 147,1 K 3,1 1,7 5,1 17,3 37,0 172,8 851,3 3118,0 167, ,5 N 59,4 2,2 0,4 K 40,8 1,4 0,9 14, 8 6,3 26,8 28,3 3,0 1,0 3,3 11,9 51,7 136,9 522,7 23,3 1,0 2,5 5,4 19,3 86,3 404,6 20,0 1,5 4,2 14,1 60,7 310,6 1832,4 58,6 1,0 3,8 8,3 39,5 250,8 1664,5 68,7 2,0 0,4 2,9 6,2 27,2 83,7 256,2 396,5 33,7 1,2 0,9 2,0 3,4 10,8 40,5 101,9 333,7 22,7 0,7 0,7 3,4 7,9 29,8 52,2 126,2 279,0 22,2 1,4 0,5 2,5 3,8 11,2 31,5 112,4 337,5 23,0-0,4 0,5 1,3 6,4 10,1 30,1 38,2 4,3 0,5 1,3 0,8 7,4 9,7 30,7 2,6 0,2 0,2 1,9 3,7 2,1 20,2 114,5 525,6 18,4-0,2 1,0 0,9 5,0 14,3 49,9 182,2 10,7-15,5 496,3 9,6 1,0 14,9 490,9 14,3 68,3 0,4 1,1 4,4 21,2 50,7 115,7 199,0 346,5 38,3 53,4 0,4 0,5 0,5 5,5 12,5 33,6 64,0 182,2 16,1 N 17,8 0,7 1,8 3,4 4,2 11,9 24,2 87,0 199,7 12,5 K 9,4 0,7 0,5 1,3 5,2 13,3 35,0 170,6 9,7 N 62,4 35,5 76,9 79,9 84,9 93,3 109,5 131,0 393,5 81,7 K 25,1 12,5 13,0 10,5 16,5 25,0 38,0 119,8 554,2 39,2 5,4 2,2 6,2 4,9 197,1 178,0 6,9 7, 9 382,3 264,0 149,4 167,5 26,5 23,9 59,9 72,2 32,6 21,1 24,4 22,1 5,1 3,4 19,7 11,3 9,5 8,0 45,0 43,1 9,1 15,4 37,5 16,3 15,6 10,7 M1420,0 25,9 28,4 84,6 314,1 904,0 2455,2 6158, ,2 1025,0 1032,2 K 992,7 23,9 23,0 65,0 180,5 441,6 1236,4 3913, ,5 852,5 872,0 Alle M1482,4 62,4 105,3 164,5 399,0 997,3 2565,7 6289, ,7 1106,7 1114,5 dødsårsaker K1017, ,0 75,6 197,0 466,6 1274,4 4033, ,7 891,7 911,7 82,3 39,7

18 Dødsfall av hjerte- og karsykdommer etter kjønn, alder og diagnose Nomenklatur nr Alder ar ar ar ar ir ir o over alt Prosent Revmatisk feber Kronisk revmatisk M hjertesykdom Hjerteinfarkt, M ferskt K Ischemisk og 411- M arteriosklero- 414 K tisk hjertesykdom 420- Andre hjertesyk- M dommer , Hjertesykdom med M hypertonik M K Sykd. i 448 arteriene Sykd. i vener 450- og andre ciykdommer 458 i sirkulasjons - or anene 400, Hypertoni uten 401, nevnt hjerte- 403 sykdom Karlesjoner i sentralnerve systemet 390- '+58 I alt K , Syfilis i hjerte M og årer Kronisk nefritt ,Medfødte hjerte- M I og karsykdommer K , Hjertelammelse, 795 Plutselig død

19 Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer etter kjønn, alder og diagnose Alder Nomenklatur nr ir I alt ar ar år ir år Pr innbyggere 390- Revmatisk hjerte- M 0,1 5,8 13,2 34,3 68,0 105,7 11,0 398 sykdom K 0,1 3,4 12,4 37,5 84,8 155,3 15, Hjerteinfarkt, fersk Ischemisk og arteriosklerotisk hjertesykdom 1,9 94,0 316,4 761,6 1349,2 2114,3 231,1 0,2 9,7 50,3 233,6 667,5 1342,3 113,7 0,7 20,8 64,7 212,9 630,9 2032,1 100,2 1,7 10,4 68,2 384,0 1739,3 81, Andre hjertesyk- M 1,2 6,2 10,7 56,7 189,3 822,2 32,7 429 dommer K 0,6 2,5 8,3 30,1 180,1 784,3 38,2 402, Hjertesykdom med 0,8 6,8 21,3. 72,8 102,8 8,6 404 hypertoni K 0,1 1,3 5,0 17,8 81,9 161,1 12,6 400,401Bypertomi uten M 0,1 1,3 5,5 10,1 32,0 44,0 4,3 403 nevnt hjertesykdom K 0,3 4,6 9,4 12,6 55,6 4, Karlesjoner i sen- M 2,8 21,2 52,3 251,1 1081,3 3136,2 147,0 438 tralnervesystemetk 1,6 17,3 37,0 172,8 851,3 3121,8 167, Sykd. i vener og andre sykd. i sirkulasjonsorganene 1,7 3,8 7,9 41,7 49,9 1,3 2,5 6,9 17,9 80,5 4,5 4,6 0, Sykd. i arteriene 1,7 8,1 43,8 95,1 472,8 18, ,4 1,3 2,9 12,3 68,5 324,1 15,4 7, ,5 482,0 1399,7 3560,3 8880,0 I alt 458 3,0 39,3 133,4 588,6 2348,6 7764,3 558,2 453, Syfilis i hjerte og årer Kronisk nefritt 0,6 1,9 5,9 0,3 0,4 2,2 0,2 M 0,3 1,3 6,4 10,1 30,1 38,2 4,3 K 0,1 1,3 0,8 7,4 9,7 30,7 2,6 746,Medfødte hjerte- M 6,0 1,7 1,3 1,7 1,0 2,9 4,2 747 og karsykdommerk 3,9 1,3 2,1 1,5 2,7 3, , Hjertelammelse, 21,2 50,7 115,7 199,0 346,5 38,3 795 Plutselig død 2,0 5,5 12,5 33,6 64,0 182,2 16,1

20 - - - Dødeligheten av ondartede svulster etter kjønn, alder og lokalisasjon Nomenklatur Lokalisanr. sjon 1965 I alt år år Alder ar år år og over I alt Munnhule og svelg Prosent Fordoyelsesbukhinnen 150- M 9 organene og K ti 9,14 27,9 82,0 225,6 578,5 1254,0 2035,0 201,5 K ,7 215,2 380,7 737,4 1261,7 170, Andedretts organene Bryst kjertelen K Urogenital- M systemet K Andre org. el 'uten oppl. om lokalisasjon 20O- 209 De lymfatiske og bloddannende orzaper I alt K K Pr innbyggere Munnhule og M _0, 5 2,1 8,1 14,6 29,1 38,2 4,9 149 svelg K _... 0,4 1,2 3,4 8,9 13,4 1,6 Fordoyelses 150- organene og bukhinnen M 1,0 3,9 22,9 84,3 212,3 545,5 810,5 77,0 K 0,5 5,5 22,0 50,7 131,3 317,0 600,2 61, Andedretts- 0,5 17,5 46,0 138,7 161,1 117,5 31,3 163 organene 4,2 8,7 18,8 29,0 36,4 6,5 174 Brystkjertelen 1,0 11,7 0,3 8,1 22,4 56,1 58,3 100,5 130,4 26, Urogenital- M 1,1 2,4 6,7 28,5 95,5 311,6 742,9 43,7 189 systemet K 0,7 9,1 33,4 61,1 87,4 128,0 197,5 36,0 Andre org. el , M 3,8 uten oppl. om 9,8 21,6 35,3 63,5 114,5 185,0 25, K 3,4 8,6 11,8 23,7 42,5 93,0 205,2 23,1 lokalisasjon De lymfatiske og bloddannede or aner M 3,5 10,8 11,2 23,4 53,9 91,2 129,2 19,2 K 4,1 4,5 8,5 13,7 39,0 61,0 78,6 15,4

21 Dødsfall ved ulykker. Selvmord os drap Statistisk Sentralbyrås dødsarsaksstatistikk for 1970 viser at menn og 660 kvinner døde som følge av ulykker og skader. Det ble registrert 325 selvmord (228 menn og 97 kvinner) og 24 drap (17 menn og 7 kvinner). Tallene omfatter 91 dødsulykker og 4 selvmord blant nordmenn som midlertidig oppholdt seg utenfor landets grenser, men som var fast bosatt i Norge (medregnet sjøfolk i utenriks fart). Voldsomme dødsfa1l 1) etter de dødes kjonn Femårsperiode/år Menn Ulykker Selv- I alt og skader mord ) Årsgjennomsnitt for femårsperiodene. Drap Kvinner alt Ulykker Selvmord I 212å_pkader Drap Totalt sett var tallet på dødsulykker i 1970 si å si uforandret fra Det var en stigning på 26 dødsfall blant menn, men en nedgang på 37 blant kvinner. Dødeligheten av ulykker og skader pr innbyggere var 69 for menn og 34 for kvinner. Dødsfall ved ulykker etter de dødes kjønn og skadens ytre årsak Ulykkens/skadens ytre årsak Transport med jernbane Transport med motorkjøretøy Annen landtransport... Luftfart Transport til sjøs (unntatt drukning) Menn Kvinner årlig gjennomsnitt Drukning under skipsfart, fiske Drukning fra liten bat Drukning ellers, Forgiftning Fall Slag eller støt av fallende gjenstand Forbrenning. Brann Kvelning Skytevåpen eller sprengstoff Maskiner Elektrisk strøm Skred (naturkatastrofer) Andre ulykker I alt

22 - - Voldsomme dødsfall etter de dødes kjønn og alder, og skadens ytre årsak Ulykkens/skadens ytre årsak 0-4 år 5-9 år år år år 70 år op- over M K M K M K M M K 1 Transport med jernbane Transport med motorkjøretoy Annen landtransport Luftfart Transport til sjøs (unntatt drukning) _ 8 Drukning under skipsfart, fiske _ Drukning fra liten bat Drukning ellers Forgiftning Fall..., _ 3 _ Slag eller støt av fallende gjenstand _ _ Brann, forbrenning Kvelning _ Skytevåpen eller sprengstoff Maskiner...w.p.m Elektrisk strøm - _ Skred Andre ulykker Ulykker/skader i alt... Selvmord Drap... Voldsomme dødsfall i alt , Fordelingen av dødsulykkene etter de dødes alder viser stor overdødelighet blant menn i alle aldersgrupper opp til 70 gr. To tredjeparter av alle dødsulykker blant kvinner forekom i alderen 70 ir og over. Tredjeparten av alle dødsulykker i 1970 ble registrert under fall. Over 80 prosent av disse dødsfall forekom blant befolkningen 70 år og over, og rammet i disse aldersgruppene 3 ganger så mange kvinner som menn. De fleste snublet eller falt og pådro seg lårhalsbrudd. Disse dødsfallene blir registrert under ulykker selv om skadene ikke umiddelbart fører til døden, men til sengelie med kompliserende tilstander eller sykdommer. Det har vært en jevn stigning i dødsfall ved veitrafikkulykker i 1960-årene. De utgjorde i prosent av alle dødsulykker, og tallet på omkomne steg fra 532 i 1969 til 607 i Disse tallene som bygger på de offisielle dødsmeldinger, ligger noe høyere enn samferdselsstatistikkens oppgaver som bygger på politirapporter. Dette skyldes at dødsulykker i utlandet er tatt med, hvis de omkomne var bosatt i Norge (14 i 1970), og at alle dødsfall som inntreffer i løpet av ett ir etter at trafikkulykken fant sted, er regnet med. Dessuten er alle dødsulykker med traktor

23 Dødsulykker blant menn og kvinner i de forskjellige aldersgrupper etter ulykkens art Prosent M2nn Kvinner Begge 70 år 70 ar kjønn I I og og år år år alt år år år alt overover Fall Drukning Veitrafikkulykker Alle andre ulykker , I alt _ eller bulldoser regnet med, fordi det ikke går fram av legeerklæringene om ulykken skjedde på eller utenfor offentlig vei. Tallene omfatter også 11 dødsfall hvor motorkjøretøy ikke var innblandet i ulykken. Veitrafikkulykkene rammer alle aldersgrupper. I 1970 omkom ca. 100 barn under 15 år og 100 eldre over 70 år. De fleste av dem ble påkjørt. I aldersgruppen ir omkom i alt 97 personer. Av disse var 79 gutter, og de fleste kjørte bil eller motorsykkel. Tallet på drukningsulykker gikk ned til 300 i 1970 fra 347 i Ars gjennomsnittet i femårsperioden var 350. Ulykker og skader var i 1970 årsak til nær halvparten av alle dødsfall blant barn mellom 1 og 15 år (209 av 440 i alt), og veitrafikkulykker og drukning krevde de fleste liv. Dodsulykker 1) blant barn i alderen 1-14 år G. C. P. P G.P. 37 Veitrafikkulykker ' Drukning Brann, forbrenning Fall * P. R.... ( Kvelning Forgiftning Skytevåpen, sprengstoff Andre... _, I alt * ) Arsgjennomsnitt for femårsperiodene G. P. Av dødsulykker blant menn mellom 15 og 70 år var 245 eller 30 prosent oppgitt som arbeidsulykker. De fleste dødsulykker på arbeidsplassen skjedde i skipsfart og fiske. I 1970 ble det registrert 113 yrkesulykker under skipsfart, fiske og fangst, av disse 61 i utenriks fart og 52 i norske farvann. Forlis eller drukning

24 var årsak til 67 av dødsfallene, mens 46 personer døde etter andre arbeidsulykker ombord. Tallene omfatter bare personer som har registrert bested i landets folkeregistre. Det ble registrert 11 dødsulykker under arbeid i jordbruk og skogbruk i 1970, det samme som i Disse tall omfatter ikke traktorulykker, som blir registrert under ulykker ved landtransport. Av de 29 dødsulykker som skjedde under kjøring med traktor eller bulldoser var 14 oppgitt som arbeidsulykker. Noe over tredjeparten av alle dødsulykker skjedde i eller ved hjemmet, 721 i 1970 mot 684 i Hjemmeulykkene yammer særlig de yngste og eldste aldergrupper. Av alle dødsulykker i hjemmet forekom 74 prosent blant befolkningen 70 år og over, og de aller fleste skyldtes skader etter fall. Det ble registrert 69 dødsulykker i eller ved hjemmet blant barn under 14 ir. Av disse døde 32 ved kvelning og 23 ved brann eller forbrenning. I 1970 ble det registrert 82 dødsulykker ved forgiftning. Av disse skyldtes 61 akutt alkoholforgiftning, og for 8 av dødsfallene var det uklart om forgiftningen skyldtes en hendelig ulykke eller selvmord. Ved brann eller forbrenning omkom i alt 69 personer, av disse 50 ved husbrann. I alt 15 personer omkom ved snøskred i Tallet på selvmord var i 1970 oppgitt til 325 mot 314 gret for. Selvmordsfrekvensen pr innbyggere var 8,4-11,8 for menn og 5,0 for kvinner. For menn var selvmordsfrekvensen høyest i aldersgruppen ar, med 23,9 pr Kvinnene hadde i 1970 høyest selvmordsfrekvens i aldersgruppen år, med 11,4 pr Dødsfall ved veitrafikkulykker etter de dødes kjønn og alder Begge 0-14 gr _l _d2..p._n'. Menn Kvin- An- ner tall Pst. M K år år år o.s over MK MK MK MK Skade pa: Fotgjengere, personer på kjelke, spark o.l , Syklister , Motorsyklister 54 8, Fører av bil eller buss , Passasjer i bil eller buss , Forer eller passasjer: traktor eller bulldoser ,8 29 annet kjøretøy , Ikke spesifisert , I alt

25 - - Dødsfall ved drukning etter de dødes kjønn og alder Under skipsfart og fiske... Fra liten båt... I brønn eller dam ved hj emmet ,6 Under bading ,7 Gjennom isen ,3 Fra kai eller brygge. 21 7,0 På annen kjent mate ,7 53 På ukjent mate... 17,7 I alt Begge kjønn Kvin- år arår An Menn -- ner Pst. MKMKMK tall 71 23, , , år år og over MK MK Dødsfall p.g.a. yrkesulykker og andre ulykker etter de dødes kjønn og alder Ikke-yrkesulykker: Landtransport Transport til sjøs , Luftfart I eller ved hjemmet: Fall Andre På andre steder. Ikke-yrkesulykker i alt 1677 Ulykker og skader i alt Begge Begge kjønn kjønn M Yrkesulykker: Landtransport Fiske og fangst: Drukning Andre... Skipsfart: Drukning Andre Luftfart Jord cgskogbruk Gruver,steinbrott, sandtak o.l Fabrikker, industrianlegg Andre arbeids plasser Yrkesulykker i alt Av disse: Under år år år MK MK M ) ) I dette tallet or ikke medregnet 12 dødsfall hvor ulykken for døden inntrådte, og 16 dødsfall hvor det er uklart om ulykke eller am skaden ble påført med hensikt år år M K skjedde det var mer enn ett en hendelig (forts.) 442 ar

26 Dødsfall p.g.a. yrkesulykker og andre ulykker etter de dødes kjønn og alder (forts.) Dødsfall p.g.a.: Av disse: Under Begge Begge 15 år år år kjønn kjønn M KM K TK Yrkesulykker i alt Prosent år år 2.z. over N K M K Ulykker i eller ved hjemmet Ulykker på andre steder, ikke oppgitt som yrkesulykker Ulykker og skader i alt Selvmord etter de dødes kjønn og dødsmåten E- listen 1965 I alt 1970 Pst. Menn Kvinner Arlig gjen-årlig gjennomsnitt nomsnitt 196 6: Antall Forgiftning , Hengning , Drukning Skytevåpen og eksplosive stoffer , Skjærende og stikkende redskaper , Utsprang fra høyt sted , Annen eller ikke oppgitt dødsmåte ,2 4 5 I alt Pr innbyggere... 8,4 11,6 11,6 13,,..._ ,4 9 3,3 5,0

27 RegnskaEsstatistikk 1970 Statistisk Sentralbyrå kan nå legge fram foreløpige hovedtall fra Regnskapsstatistikk Dette er fjerde årgang av denne statistikken som belyser kostnads.- forholdene og formuesstrukturen innen store foretak i bergverksdrift og industri. Det er bearbeidd regnskapsoppgaver for i alt 545 aksjeselskaper og andre ikkepersonlige foretak med minst 100 sysselsatte. Disse foretakene hadde en omsetning, merverdiavgift, på 27,6 milliarder kroner i 1970 og et totalt innkjøp av varer og arbeidsytelser fj,24a andre foretak på 17,8 milliarder kroner. Av de totale utsfter utgjorde innkjøpet 50,4 prosent,lonnsutbetalinger 15,9 prosent l pensjoner og. arheidsgiverandel av trygdepremier 2,3 prosent, avskrivninger på varige driftsmidler 3,6 Prosent, skattefrie fondsavsetninger 0,6 prosent og aksjeutbytte og aysetninger til andre fonds 1,8 prosent. Driftsresultatet for 1970 utgjorde 2,6 prosent av omsetningen. Dette var en nedgang på 1,0 prosentpoeng i forhold til året for. Overskottet etter skatter sett i relasjon til totalkapitalen var på 1,5 prosent mot 1,8 prosent i Egenkapitalandelen pr. 31/ var 23,4 prosent eller 0,8 prosentpoeng lavere enn året for. Forholdet mellom de mest likvide aktiver og den kortsiktige gjeld sank fra 105 prosent i 1969 til 103 prosent i 1970, og forholdet mellom omsetningsformuen og den kortsiktige gjeld sank fra 184 prosent i 1969 til 182 prosent i Til de mest likvide aktiver har en regnet kassabeholdning, bankinns)cudd på anfordring, postgiro og andre kortsiktige fordringer. Omsetningsformuen omfatter i tillegg til dette varebeholdning, bankinnskott på tid samt opptjente, ikke forfalne renter.

28 Tabell 1. Vinnings- og tapskonto for året 1970 D.ebet Mill.kr. Pst. Beholdning av varer ved begynnelsen av året Innkjøp av varer og arbeidsytelser... *****. Lønnsutgifter etc.. OOOOO... Pensjonsutgifter (inkl. aysetninger til pensjonsfond) og arbeidsgiverandel av trygdepremier... Reise- og dietutgifter, provisjonsutgifter, utgifter ved egne biler (båter), representasjonsutgifter, reklame, kontorrekvisita, porto, telefon, aviser etc Frakt og spedisjon vedrorende salget... 0 Gj eldsrenter, brutto Nedskrevet på fordringer og varekontrakter, aysatt til delkrederefond Avskrevet på varige driftsmidler og tap ved utrangering eller salg av (erstatningsoppgjør for) varige driftsmidler Skatter til stat og kommune på formue og inntekt Spesielle omsetnings- og produksjonsavgifter og andre avgifter til staten (konsesjons-, autorisasjonsavgifter m.v.) Andre utgifter ?wets utbytte til aksjonærene... Skattefrie fondsavsetninger (ikke pensjonsfond) ogavsatt betinget skattefri salgsgevinst m.v.... Avsatt til andre fond (ikke pensjonsfond), aysetninger og overfort til neste ar... Sum O , , ,0 824, ,7 616,5 685,1 285, ,2 179,2 565, ,3 157,3 192,4 456, ,2 12,7 $0,4 15,9 2,3 3,2 1,7 1,9 0,8 3,6 0,5 1,6 3,0 0,5 0,6 1,3 100,0 Kredit "NW Pst. Omsetning av varer og arbeidsytelser pr. kontant og på kreditt (fratrukket merverdiavgift, returer, rabatter o.1., men inkl. andre offentlige avgifter) ,8 Beholdning av varer ved slutten av året ,4 Inngått på tidligere nedskrevne fordringer og tilbakefort forrige års nedskrivning på varekontrakter ,0 Tilskott fra staten og tollrefusjoner ,2 Renteinntekter (brutto) og utbytte av aksjer og parter. 270,6 Andre inntekter 1 027,6 Overført fra skattefritt avsatt fond og aysatt betinget skattefri salgsgevinst ,5 Fondsreguleringer, overført fra forrige år, fra fond og tilbakeførte avsetninger Sum , ,2 Antall foretak ,0 15,8 0,5 0,6 0,8 2,9 0,4 1,

29 Tabell 2. Balanse (formuesstilling) pr. 1/1 og 31/ Aktiva 1/ / Mill.kr. Pst. Mill.kr. Pst. Jordbruks- og skogeiendommer, gruver, grunnarealer og vannfall 434,0 2,1 481,3 2,0 Bygninger, maskiner, transportmidler, egne anlegg under utførelse og andre varige driftsmidler 6 711,2 31, ,1 29,8 Beholdning av varer ,8 21, ,7 23,4 Ihendehaverobligasjoner, pantobligasjoner og andre gjeldsbrev, aksjer og parter 1 994,0 9, ,2 9,3 Kundefordringer (ink. veksler) og forskudd til leverandører ,8 21, ,1 22,2 Patenter, liknende rettigheter og andre fordringer ,3 8, ,5 8,5 Bankinnskudd på tid di 327,8 1,6 401,2 1,7 Bankinnskudd pa anfordring, postgiro og kassebeholdning ,7 2,9 458,5 1,9 Aktiverte omkostninger. II... 63,0 0,3 65,7 0,3 Annen formue ,0 0,9 218,2 0,9 Sum ,6 100, ,5 100,0 Passiva 1/ / Mill.kr. Pst. Mill.kr. Pst. Aksjekapital ** ,8 11, ,4 10,8 Skattefritt aysatte fond og: aysatt betinget skattefri salgsgevinst. 469,6 2,2 533,5 2,2 Reservefond, disposisjonsfond og andre frie fond (ikke pensjonsfond) og overført til neste ar 1 883,2 8, ,5 8,2 Andre aysetninger..... *0... OW 461,6 2,2 530,7 2,2 Påløpne, ikke iliknede skatter 275,9 1,3 189,8 0,8 Uhevet utbytte, tantiemer og styrehonorarer for siste ar 123,3 0,6 165,3 0,7 Påløpne, ikke forfalne utgifter 573,9 2,7 676,4 2,8 Ihendehaverobligasjoner og pantegjeld ,1 24, ,4 22,3 Gjeldsbrev, kassakreditt, egenveksler og aksepter unntatt for varegjeld ,8 13, ,0 14,3 Varegjeld (inkl. aksepter) og forskud fra kunder ,7 22, ,7 24,0 Annen gjeld ,9 11, ,4 11,4 Netto forpliktelser vedrørende varekontrakter ,3 69,4 63,8 0,3 Sum ,6 100, ,5 100,0

30 Universiteter og høgskoler, Varsemesteret 1970 Tall fra Statistisk Sentralbyrås "Undervisningsstatistikk, Universiteter og høgskoler", viser at det i vårsemesteret 1970 var studenter ved universiteter og høgskoler i Norge. Av dette var menn og kvinner. Hosten 1969 var tallet ( menn og kvinner). Dette tilsvarer en reduksjon i studenttallet på 2,2 prosent. (Mann: 2,3 prosent, kvinner: 1,8 prosent). Da det er første gang Byrået registrerer studenter i vårsemesteret kan det ikke sies noe om årsaken til endringer fra høst til vår. Det var i alt nye studenter. Av disse var 949 menn og 812 kvinner av de nye studentene i vårsemesteret begynte ved Universitetetene Bergen.