Verdien av TID. Kabelanlegg i gate i Arendal (foto: Asplan Viak)

Transkript

1 Notat Christen Ræstad online.no Versjon nr Verdien av TID Hva er den samfunnsøkonomiske og samfunnssikkerhetsmessige betydningen av graveskader på rør og kabler, trafikkforsinkelser pga. graving i gatene og betydningen av at trafikk, internett, strømforsyning og vannforsyning ikke får avbrudd? Innspill til møte med Transportøkonomisk Institutt v/ Vegard Østli den 21.desember 2018 Fig. 3 Kabelanlegg i gate i Arendal (foto: Asplan Viak) Bakgrunn --- Noen eksempler minutter for seint på jobben Jeg begynte på dette notatet tidlig mandag morgen 17.desember. Da jeg startet PC en, lå det følgende melding i åpningssiden til Aftenposten: Ruter: Ingen trafikk mellom Brynseng og Ensjø på linje 1,2,3 og 4 i dag pga.brann i tunnel. T-banen fra øst snur på Brynseng, fra vest snur på Ensjø. Det jobbes for å sette inn busser på strekningen mellom. Reisende oppfordres til å benytte andre reisemåter på strekningen hvis de kan! Mitt spørsmål blir da: Hva er den samfunnsmessige betydningen av dette, både mht. samfunnsøkonomi og samfunnssikkerhet? 1

2 2. Graveskader på rør og kabler. Kabelkutting ved Oslo S november 2007 Fra rapporten «I veien for hverandre» - februar 2008: Om kvelden tirsdag 27. november 2007 ble en høyspenningskabel skadet ved feilgraving i Fred. Olsens gate utenfor Oslo S. Noen få timer senere oppstod brann i høyspenningskablene i en betongkanal på Oslo S. Resultatet av brannen var omfattende: - Evakuering av kontrollsentralen for Jernbaneverket - Brudd i signalsystemene for Bane Tele slik at togsignalsystemene sviktet togreisende fikk reisen forsinket med flere timer. Togene stod fra morgenen til etter arbeidstid i 8 fylker - Elektronisk kommunikasjon for viktige samfunnsfunksjoner ble svekket eller helt brutt. Dette berørte blant annet politiet, regjeringens katastrofesenter, nødsentraler og banker Om man regner verdien pr arbeidstime til 400 kr (ref Transportøkonomisk Institutt) og berørte i 2 timer (ringvirkningene rammet flere, og mange ble mer forsinket enn dette), utgjør dette alene mer enn 50 millioner kroner. Geomatikk, Telenor og andre eiere av rør og kabler har anslått at det i 2018 er minst graveskader på rør og kabler. Ved bruk av georadar og andre geofysiske metoder skal antall graveskader bli mindre enn pr år i Utviklingen av metoder for å «se» ned i grunnen skal utvikles av NIKU (Norsk Institutt for Kulturminneforskning v/ forskningssjef Knut Paasche) i samarbeid med norsk forskning, teknologibedrifter, Tønsberg kommune m.fl. Hvilken samfunnsøkonomiske betydning har dette? 3. Strandkaien i Bergen --- forsering av komplisert ledningsfornyelse For noen år siden ble alle rør og kabler i Strandkaien i Bergen fornyet ved å bygge en 5,5 bred kulvert der alle rør og kabler ble lagt inn i denne gangbare kulverten. Strandkaien går fra fisketorgen i Vågen ut langs sjøen i gaten på motsatt side av Tyskebryggen i Bergen sentrum. Det var viktig å få arbeidet hurtig ferdig av hensyn til byggingen av det nye hovedbygget for fiskebryggen. Strandkaien er dessuten bussgate og en viktig hovedgate i sentrum. Det ble avtalt med entreprenøren (Fyllingen Maskin AS) å jobbe 24 / 7 døgnkontinuerlig og med en rekke tiltak for å forkorte anleggstiden. Resultatet var strålende og fremheves av «Graveklubben» i Bergen (alle veieiere og eiere av rør og kabler) som meget vellykket. På den første kritiske anleggsstrekningen var planlagt anleggstid 9 måneder, men arbeidet ble gjennomført på 3 måneder. Men anleggskostnadene økte med 32% og kom opp i omkring kr pr meter ferdig anlegg. Vi var forberedt på å bli slaktet for kostnadene, men det motsatte skjedde: Først jublet drosjene. Så kom busselskapet og nødetatene som hadde redusert fremkommelighet i sentrum. Så jublet handelsstanden. Da saken nådde Bergens Tidende og NRK, var det ingen som kritiserte de enorme 2

3 kostnadene. Byen og politikerne jublet. Spørsmålet blir da: Hva er det verdt for samfunnet at anleggstiden ble redusert til en tredjedel? 4. No Dig Challenge --- og andre anleggsmetoder for å redusere graving i gatene Vann- og avløpsetaten i Oslo (VAV) startet i 2013 innovasjonsprosjektet «No Dig Challenge» for å utvikle roboter som legger nye private stikkledninger for vannforsyningen fra husets kjeller og ut med tilkobling til den kommunale vannledningen i gaten, helt uten oppgraving. Etter mer enn 50 millioner kroner i innovasjonsinvesteringer har østerikske Hawle Water Technology med teknologiutvikling i norske Techni demonstrert at metoden og utstyret virker. Viktig utviklingsarbeid gjenstår,..og store kostnader, men dette er en verdensnyhet med enorm betydning. Tilsvarende gjelder andre No Dig metoder med styrt ledningsboring, strømpeutforinger, «pipe-cracking» og liknende, der omfanget av gravearbeider kanskje kan reduseres til 10% av konvensjonell full oppgraving. Hva betyr dette samfunnsøkonomisk og for samfunnssikkerheten? Plantegning av hva som ligger under et gatekryss i Oslo sentrum 3

4 Fakta og nøkkeltall (fra rapporten «I veien for hverandre som Christen Ræstad skrev sammen med eierne av rør og kabler i 2008) Samlet lengde (km) Andel i eller langs vei (km) Gjenanskaffelseskostnad for anlegg i veigrunn Kommentarer Elektrisitet Høyspenning og lavspenning Vannforsyning Avløp inkl overvann (VA i felles grøft) 350 Dype, kostbare grøfter 1,6 4,0 m dype Telenor Mye i trekkerør Annen telekom (BaneTele, energiselskap i Bredbåndalliansen mm) Fjernvarme ,5 60 % lagt de siste 10 år Gass 500 Lite i dag, men Totalt Ca Ca Ca 430 mrd kr sterk vekst Eksempel på samordningsutfordringer: Oslo kommune For å illustrere utfordringene med samordning av rør og kabler i veigrunn, nevnes her Oslo. Oslo kommune har de mest omfattende og mest kompliserte systemene: - Hafslund har ca 8000 km strømkabler, hvorav nesten halvparten høyspenning. I tillegg kommer ca 1500 km kabler for gatelys - Vann- og avløpsetaten har ca 1550 km vannledninger og ca 2200 km avløpsledninger. Alle de private stikkledningene inn til abonnentene kommer i tillegg. Det er dessuten 33 km avløpstunneler - Viken fjernvarme har 510 km fjernvarmeledninger - Telenor har ca 2000 km kabler for elektronisk kommunikasjon. I tillegg har BaneTele, energiselskapet Hafslund og en rekke andre tilbydere av elektronisk kommunikasjon tilsvarende kabler Det er omkring graveprosjekter i Oslo i året, de fleste i gater og veier. Det rapporteres om flere hundre graveskader hvert år i hovedstaden. 4

5 Fig. 5 Tverrsnitt av en ny grøft med mange rør og kabler. Når alt skal legges nytt, er planleggerne flinke til å finne gode løsninger. SLG Samarbeidsforum for Ledninger i Grunnen 17.oktober 2018 holdt jeg et foredrag for SLG i møte hos Telenor på Fornebu. Flere departementer og alle de viktigste eierne av rør og kabler var til stede med 24 ulike aktører. Det var bare noen dager etter at NIKU og arkeologene hadde funnet vikingskipet i Halden og nyheten om dette gikk verden rundt. Det er SLG som må ta poengene i dette notatet og løfte dette opp og fram: I 2015 utga SLG rapporten «Graveskader», men denne rapporten fokuserte bare på kostnadene for selve skadene, med reparasjonskostnader osv. De store 5

6 samfunnsmessige kostnadene ligger i de følgeskadene som omtales foran. Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap (DSB) er med i SLG. DSB er også nært knyttet til arbeidet med Byggteknisk Forskrift (TEK 17) som er hjemlet i Plan- og Bygningsloven. TEK 17 setter krav til dimensjonering av bygg og anlegg i forhold til mulige hendelser, for eksempel: - Flom og oversvømmelser av bygg og anlegg (som regel ikke en trussel mot liv og helse) års gjentaksintervall - Ras og skred med fare for liv og helse, kombinert med viktige samfunnsinstitusjoner som sykehus osv års gjentaksintervall Telenor, Nkom og Samferdselsdepartementet er alle med i SLG. Avbrudd i bredbåndtjenester, internett og annen kommunikasjon er sentrale elementer i punktene foran i dette notatet. Jeg utfordrer SLG og samarbeidsforumets leder Magnar Danielsen i Kommunaldepartementet til å sette dette notatet på dagsordenen i SLG og deretter bidra til: - Et oppdrag til Transportøkonomisk Institutt med beregning av den samfunnsøkonomiske betydningen som omtales foran, samt beskriving av betydningen for samfunnssikkerheten (samarbeid med DSB i Tønsberg) - Ett eller flere FOU-prosjekt der NIKU og deres samarbeidspartnere får finansiert et utviklingsprosjekt for å «se» rør og kabler i undergrunnen slik at graveskader unngås. En visjon: I år fra i dag skal alle gravemaskiner i hele verden ha en georadar på teleskopstang mellom beltene. Den kan skyves ut der man skal grave. Georadaren har en oppløsning bedre enn 20 mm på de øverste 1,5 meter, men kan måle ned til minst 5 meter. Den skiller mellom fjell, steiner, leire og andre masser. Den skiller mellom luft (inne i trekkerør), plast/glassfiber, stål, betong og naturlige masser. Antall graveskader i Norge er redusert fra i 2018 til færre enn Norsk Industri har utviklet og selger et verdensprodukt. Og i 2025 sendte NIKU ned en georadar i 4 meter dype avløpsledninger i Tønsberg sentrum og kartla byens opprinnelse ved å se skrått ned under grunnmurene på de nåværende bygningene. En helt ny verden åpenbarte seg. Samtidig med åpningen av det nye Vikingskipmuseet på Bygdøy, åpnes et virtuelt opplevelsessenter i Tønsberg, med vikinger, undergrunnens hemmeligheter og utleie av georadar til videregående skoler og andre. Bindeleddet er laget mellom fortid og fremtid. Drammen 17.desember 2018 Christen Ræstad 6