REFERAT FRÅ LØNNSPOLITISK DRØFTINGSMØTE MØTEROM 700, FYLKESHUSET, MOLDE

Transkript

1 REFERAT FRÅ LØNNSPOLITISK DRØFTINGSMØTE MØTEROM 700, FYLKESHUSET, MOLDE Til stades: Arbeidstakarorganisasjonar Ronny Rishaug Bjørn Ringstad Arne Dag Gjærde Inger Lise Trønningsdal Borghild Moe Helge Nøstdahl Anniken Pedersen Arne Yksnøy Ove Kristian Skavnes Vidar Kursetgjerde Johnny Loen Marianne Aurstad Are K. Hjeltnes Arbeidsgivar Dag Lervik Per Hoem Jakob Kirkhorn Morten Larsen Gunnar Malme Referent: Morten Larsen Universitet- og Høyskoleutdannedes Forbund Norsk Forskerforbund Akademikerne Delta/Parat Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet LO-Kommune/Fagforbundet Tekna NITO Bibliotekarforbundet Naturviterne Norsk Sykepleierforbund Den norske tannlegeforening Personalseksjonen Utdanningsavdelinga Tannhelsedirektøren Personalseksjonen Lønningsseksjonen Møtet tok til kl og vart avslutta kl. 15:15 Tema for møtet 1. Resultatet av det sentrale tariffoppgjeret - konsekvensar for arbeidet med lønnspolitiske utfordringområde 2. Talmateriale lønnsutvikling 3. Framdriftsplan for lokale forhandlingar Horisontale karrierevegar - kompetanseutvikling 5. Prinsipp for bruk av forhandlingspotten og prosessen for forhandlingane etter HTA kap Lønnspolitiske kriterium for undervisningspersonalet. Innleiing Personalsjef Dag Lervik ønskte velkommen. Med bakgrunn i det lønnspolitiske drøftingsmøtet , hadde møtet hovudfokus på lønnspolitiske utfordringsområde (pkt. 4-6) og resultata frå tariffoppgjeret per Arbeidsgivar hadde utarbeidd ein lysark-presentasjon som vart brukt i samband med./. gjennomgang av og innleiing til ulike deltema i møtet. Presentasjonen følgjer som vedlegg til referatet. 1. Resultatet av det sentrale tariffoppgjeret - konsekvensar for arbeidet med lønnspolitiske utfordringområde Morten Larsen orienterte om hovudpunkta i det sentrale tariffoppgjeret per Oppgjeret har ei økonomisk ramme på 6,34 % på landsbasis. Berekningar indikerar tilsvarande prosentvis auke for Møre og Romsdal fylkeskommune. Ramma består m.a. av eit generelt tillegg på 2,5 % av grunnlønna

2 til alle, auke i minstelønssatsane og ein lokal pott. Det blir gitt eit nytt generelt tillegg på 3,1 %, minimum kr , og nye endringar i minstelønnssatsane med verknad frå 1. mai Profilen på endringane i minstelønnssatsane gjer at stillingsgruppene får ulike prosentvise tillegg. Gjennomgåande er begynnarlønn og lønn etter topp ansiennitet prioritert med størst tillegg. Leiarar i fylkeskommunen er ikkje omfatta minstelønnsjusteringar, og får følgjeleg berre det generelle tillegget. I kap. 4 er det avsett ein pott 1,6 % til lokale forhandlingar per Etter førebels berekning utgjer dette om lag 11 millionar kroner. Anniken Pedersen frå LO-kommune/fagforbundet, Gunnar Rutle frå Utdanningsforbundet og lønningsleiar Gunnar Malme vart utpeikt som representantar i eit berekningsutval (jf. vedlegg til ny HTA retningslinjer for lokale forhandlingar god forhandlingsskikk ) som skal gjennomføre og godkjenne den endelege pottberekninga. Gruppa blir innkalt av Gunnar Malme så snart KS-rundskrivet i høve berekning av potten er utsendt. Pkt. V ( Til protokoll ) i meklingsresultatet inneheld fleire prioriterte satsingar og avtalemessige presiseringar i høve m.a. kompetanseutvikling/-kartlegging for alle stillingsgrupper (pkt. V, bokstav a) og føringar for lokale lønnsforhandlingar for undervisningspersonalet (pkt. V, bokstav e). Arbeidsgivar har prøvd å bake inn desse intensjonane og satsingsområda i forhold til tema 4 og 6 på drøftingsmøtet. (Sjå desse punkta i referatet). Ein annan konsekvens av pkt. V i meklingsresultatet er at lønnstillegg knytt til lokalt oppretta funksjonar (undervisningspersonalet), og som er finansiert av midlar frå lokale forhandlingar, skal følgje personen som innehar funksjonen dersom funksjonen blir nedlagt. Partane var samde om at dette punktet måtte analyserast nærmare før ein kunne seie noko om konsekvensar for enkelttilsette. Funksjonslønn blir eit av temaa på drøftingsmøtet 4.9. (Funksjonsavlønning for undervisningspersonalet vart definert som eige utfordringsområde i lønnspolitikken under drøftingsmøtet den 24.4.) Utdanningsforbundet understreka at meklingsresultatet inneber at HTA er endra i kap. 3.2, slik at lokal lønnspolitikk skal reviderast regelmessig. Arbeidsgivar ser på arbeidet med lønnspolitiske utfordringsområde som ei revidering av lønnspolitikken. Partane kom også inn på at HTA kap. 3 no opnar for at fleire leiarar kan definerast inn under pkt Arbeidsgivar signaliserte at endringa aktualiserar ei overføring av ass. rektorar frå 4 C til kap. 3. Partane konkluderte ikkje endeleg på dette punktet, og temaet blir søkt avklart på drøftingsmøtet den Talmateriale lønnsutvikling Arbeidsgivar la fram oversikt over lønnsutvikling på stillingsgruppenivå i HTA 4 B og 4 C for perioden til og tilsvarande lønnsutvikling som konsekvens av det sentrale oppgjeret per Talmateriale som viser lønnsutvikling fordelt på kapittel, stillingsgruppe og kjønn vil bli presentert på neste drøftingsmøte. (Talmateriale på lønnsutvikling fram til i HTA kap. 3 og 5 var presentert på drøftingsmøtet ) 3. Framdriftsplan for lokale forhandlingar 2008 Arbeidsgivar la fram framdriftsplanen med milepælar og fristar for haustens lønnsforhandlingar, med nokre presiseringar for kap. 3 og 5 i forhold til utkastet til framdriftsplan som vart drøfta på møtet den Partane slutta seg til framdriftsplanen. (Framdriftsplanen går fram av vedlagte lysarkpresentasjon, lysark nr. 31). På spørsmål frå Bibliotekarforbundet vart det presisert at dagsamlingane med fokus lønnspolitikk og forhandlingsprosess (jfr. referat frå møtet 24.4) 15. og 18.10, vil gjelde alle stillingsgrupper i kap. 4, ikkje berreundervisningspersonalet. Det praktiske opplegget for dagane vil bli klargjort etter ferien.

3 Utdanningsforbundet viste til at partane snarast må identifisere datoar for utveksling av krav/tilbod og forhandlingar, i og med at gjeldande framdriftsplan berre har fastsett vekenummer. Akademikerne hadde ønske om et eige møte for kap. 3 og 5 i samband med det planlagde drøftingsmøtet 4.9. Arbeidsgivar vil ut frå dette legge opp til eit delt drøftingsmøte denne datoen. 4. Horisontale karrierevegar - kompetanseutvikling I samarbeid med Akademikerne har arbeidsgivar starta ein tenkeprosess rundt fagleg karriere ( horisontal karriere ) for medarbeidarar som har eller vil kunne utvikle ein kompetanse som er strategisk viktig for organisasjons- og tenesteutviklinga, der dette også blir satt inn i ein lønnspolitisk samanheng. Arbeidsgivar har tidlegare lagt fram ei skisse til kopling mellom stillingsstruktur og horisontal karriere, avgrensa til å omfatte stillingar i sentraladministrasjonen under HTA kap. 4 b og 5 (jf. Referat frå drøftingsmøtet 24.4.). Meklingsresultatet legg klare premissar for det vidare arbeidet med dette utfordringsområdet. I samsvar med pkt. V ( Til protokoll ), bokstav A, skal alle kommunar/fylkeskommunar gjennomføre kompetansekartlegging av alle tilsette innan og som konsekvens av dette - klargjere samanhengen mellom kompetanseutvikling og lønn. Bruk av eventuelle nye stillingsnemningar eller avansementsstillingar (jf vedlegg 1 til ny HTA) skal også vurderast i samband med dette. Kravet til kartlegging og gjennomføring av kompetansehevande tiltak er tatt inn som ein ny bestemmelse i HTA kap. 3, pkt På denne bakgrunn ser arbeidsgivar at den påstarta prosessen rundt fagleg karriere må utvidast til å omfatte alle tilsette uavhengig av kapittelinndeling, og samtidig supplerast med dei føringane meklingsresultatet og ny HTA legg m.o.t. kompetansekartlegging og kopling mellom kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Tannlegeforeninga poengterte at arbeidet med fagleg karriere også bør knyttast opp mot forskings- og utviklingstiltak (FoU). Utdanningsforbundet viste til at fylket tidlegare hadde vurdert ulike kompetansekartleggingssystem, og etterlyste ein status på dette kartleggingsarbeidet i lys av føringane som no ligg i meklingsresultatet. Arbeidsgivar opplyste at KS hadde til intensjon å presentere aktuelle kartleggingsverktøy, og at partane måtte komme tilbake til dette spørsmålet i samband med drøftingsmøtet i september." Kompetanseutvikling er også identifisert som eit av fire satsingsområde i arbeidsgivarpolitikken, jf. referat frå drøftingsmøtet den Arbeidsgivar ønskjer å sette ned ei partssamansett arbeidsgruppe som vil få i mandat å lage forslag til m.a. prinsipp for kartlegging av kompetansebehov og kompetanseutviklingsplanar forankra i utviklingsmål (mål- og tiltaksplanar) og vidare klargjere samanhengen mellom kompetanseutvikling og lønn, jf. ny HTA kap. 3, pkt Arbeidsgivar foreslår at denne gruppa tar opp i seg det påstarta arbeidet med å klargjere korleis vi skal legge vil legge til rette for fagleg karriereutvikling ( horisontal karriere ). Arbeidsgivar kjem tilbake til forslag til samansetting og mandat for gruppa. 5. Prinsipp for bruk av forhandlingspotten og prosessen for forhandlingane etter HTA kap. 4 Under drøftingsmøtet den 24.4 diskuterte partane ei skisse til lønnspolitisk årssyklus, herunder kor stor del av forhandlingspotten som skal kanaliserast til ei arbeidsramme til partane på driftseiningsnivå. Ei arbeidsgruppe beståande av Utdanningsforbundet v/helge Nøstdahl, Dag Lervik og Morten Larsen har i etterkant av dette møtet tilrådd ein modell der forhandlingspotten blir delt i to:

4 Fylkesramma, dvs. den delen av forhandlingsramma som partane på fylkesnivå disponerar uavhengig av innspel frå driftseiningsnivået. Dette vil handle om event. generelle tillegg, tillegg til bestemte grupper m.v. uavhengig av driftseiningsnivå. Arbeidsramma, dvs. den delen av forhandlingsramma som partane på den enkelte skole gjer framlegg om og som skal vere basert på den enkelte skole sine utviklingsområde / satsingsområde relatert til lokal mål- og tiltaksplan. Partane slutta seg til denne modellen, som ikkje inneber at forhandlingane er delegert til driftseiningsnivå for den delen av potten som er definert som arbeidsramme. Det er ikkje tatt stilling til fordeling av forhandlingspotten mellom sektorane (skole, tannhelse, sentraladministrasjon), men arbeidsgivar signaliserte at lønnsutviklinga (jfr. pkt. 2) indikerar at utdanningssektoren må ha minimum ein prorata-andel av potten. Arbeidsgivar gav vidare eit klart signal om at undervisningspersonalet, HTA 4 C, må ha ein større andel/minimum ein prorata-andel av forhandlingspotten i forhold til sin lønnsmasse. Arbeidsgivar ønskjer, som eit utgangspunkt for diskusjonen om fordeling mellom rammene, at minimum 60 % av forhandlingspotten blir fordelt til driftseiningsnivå. Utdanningsforbundet meinte at det var for tidleg å konkludere m.o.t. fordeling mellom rammene, men at organisasjonen som utgangspunkt heller såg for seg ei fordeling med 60 % på fylkesnivå og 40 % til vurdering på driftseiningsnivå. I tråd med forslaget frå arbeidsgruppa, legg arbeidsgivar opp til at føringane for bruk av fylkesramma skal vere klare til drøftingsmøtet 4. september, og dermed vere kjent for partane på driftseiningsnivå når dei startar prosessen med å gjere framlegg om bruk av arbeidsramma i september/oktober. Arbeidsgivar understreka at organisasjonane må køyre interne prosessar (klubbmøte e. l.) ultimo august, for å diskutere prinsippa for fordeling mellom rammene og konkrete føringar for bruken av fylkesramma. Dette er nødvendig for å vil gi tillitsvalde eit mandat under drøftingsmøtet den 4. Tilsvarande må arbeidsgivarsida diskutere føringar/mandat i ulike leiarfora ultimo august. I drøftingsmøtet den 4. må partane ta stilling til innretning av fylkesramma og følgjeleg også storleiken på arbeidsramma. 6. Lønnspolitiske kriterium for undervisningspersonalet Lønnspolitiske kriterium for undervisningspersonalet er utpeika som eit eige lønnspolitisk utfordringsområde. Dette handlar om behovet for å tilpasse og omsette dei 6 kriteria i lønnspolitisk plan slik at dei kan brukast og bli forstått på skolane. Utfordringa er å få til gode koplingar mellom dei lønnspolitiske kriteria, mål- og tiltaksplan og event. arbeidstidsavtale og individuelle arbeidsplanar. Arbeidsgruppa (jf. pkt. 5 i referatet) har med bistand frå Peder Magne Solheim frå Sunndal VGS, utarbeidd forslag til ei revidering av dei lønnspolitiske kriteria for undervisningspersonalet. Arbeidsgruppa sitt forslag har hatt som mål og ta opp i seg intensjonane og føringane som framgår av meklingsresultatet pkt. V ( Til protokoll ), bokstav e), der det er understreka at partane lokalt skal vurdere lønnsmessige tiltak for å møte lokale utfordringar i grunnutdanningen. Arbeidsgruppa v/dag Lervik og Helge Nøstdahl presenterte ei matrise som illustrerar koplinga mellom lønnspolitiske kriterium og satsingsområda i skoleeigar sin mål- og tiltaksplan for (sjå lysark 47). Kriteria ansvar og oppgåver, kompetanse og innsats og resultat er foreslått erstatta med eit nytt kriterium Kvalitet, kompetanse og ansvar, som skal vere eit gjennomgåande vurderingskriterium i høve utviklingsområda i mål- og tiltaksplan. Det nye kriteriet nedtonar resultat/innsats, dvs. ytelsesbasert lønn, som eit sjølvstendig kriterium, og vektlegger at lokale lønnsmidlar skal styrast mot medarbeidarar som tek ansvar for prioriterte oppgåver innanfor fastsette utviklingsområde, og som medverkar med særleg relevant kompetanse og kvalitet i arbeidet.

5 Kriteriet inneber også at lønnsmidlar kan relaterast både til elevretta arbeid (didaktisk perspektiv) og til fagleg og administrativt arbeid knytt til skolens opplæringskvalitet, og koplar dermed lokal lønnspolitikk til føringane for årets lokale forhandlingar i dei to strekpunkta under bokstav e) i pkt. V ( Til protokoll ) i meklingsresultatet. Dei 3 siste kriteria i lønnspolitisk plan ( Marknads- og rekrutteringssituasjonen / Likelønnsutfordringar / Seniorpolitikk ) er av meir universell karakter, og kan nyttast på tvers av sektorar og yrkesgrupper. Organisasjonane slutta seg til arbeidsgruppa sitt forslag. Utdanningsforbundet fekk gjennomslag for at underpunktet til kriteriet Kvalitet, kompetanse og ansvar i matrisen, skal ha endra ordlyd frå lønnsmidlar skal styrast mot medarbeidarar som tek ansvar for prioriterte oppgåver innanfor fastsette utviklingsområde, og som medverkar med særleg relevant kompetanse og kvalitet i arbeidet utover det som er gjengs å forventa av ein tilsett til lønnsmidlar skal styrast mot medarbeidarar som tek ansvar for prioriterte oppgåver innanfor fastsette utviklingsområde, og som medverkar med særleg relevant kompetanse og kvalitet i arbeidet. Arbeidsgivar hadde ikkje innvendingar til dette