REFERAT FRÅ LØNNSPOLITISK DRØFTINGSMØTE ST. CAROLUS, MOLDE

Transkript

1 REFERAT FRÅ LØNNSPOLITISK DRØFTINGSMØTE ST. CAROLUS, MOLDE Til stades: Arbeidstakarorganisasjonar Oddlaug Hovdenak Bjørn Ringstad Arne Dag Gjærde Inger Lise Trønningsdal Borghild Moe Helge Nøstdahl Herluf Grüner Anniken Pedersen Kirsti D. Ødegård Jørn Olsen Vidar Kursetgjerde Johnny Loen Marianne Aurstad Ørjan Haug Aase Steinsbu Eivind Rød Yngve Omenås Arbeidsgivar Dag Lervik Per Hoem Marianne Hojem Bye Morten Larsen Iver Kåre Mjelve Gunnar Malme Referent: Morten Larsen Universitet- og Høyskoleutdannedes Forbund Norsk Forskerforbund Akademikerne Delta/Parat Utdanningsforbundet Utdanningsforbundet Skolenes Landsforbund LO-Kommune/Fagforbundet LO-kommune/Fagforbundet NITO Bibliotekarforbundet Naturviterne Norsk Sykepleierforbund Lærernes Yrkesforbund Den norske tannlegeforening Norsk Lektorlag Norsk Skolelederforbund Personalseksjonen Utdanningsavdelinga Personalseksjonen (delar av møtet) Personalseksjonen Personalseksjonen Lønningsseksjonen Møtet tok til kl og vart avslutta kl. 16:00 Tema for møtet Status og vidare framdrift for arbeidet med ny arbeidsgivarpolitikk Lønnspolitiske utfordringsområde Kort introduksjon/bakteppe (forhandlingar i 2006, lønnspolitisk verkstad) - Lønnspolitiske kriterium - undervisningspersonalet - Funksjonsavlønning - undervisningspersonalet - Horisontale karrierevegar - kap. 4 b og kap. 5 - Prosessbeskriving lokale forhandlingar kap. 4 Avklaring av framdrift og arbeidsmåte i fht. utfordringsområda HTA kap. 3 og 5 - lokale forhandlingar i 2007, framdrift prosess/erfaringar - kort om talmateriale, lønnsutvikling kap. 3 og kap. 5 HTA kap. 4 - lokale forhandlingar framdrift/milepælar - oppgåve-/rolle-/ansvarsavklaring: fylkesnivå-driftseiningsnivå - verktøy

2 Innleiing Personalsjef Dag Lervik ønskte velkommen og opna møtet. Med bakgrunn i arbeidet med ny arbeidsgivarpolitikkk, var møtet innretta med hovudfokus på både arbeidsgivar- og lønnspolitiske utfordringsområde. Arbeidsgivar hadde utarbeidd ein lysark-presentasjon som vart brukt i samband med./. gjennomgang av og innleiing til ulike deltema i møtet. Presentasjonen følgjer som vedlegg til referatet. 1. Status og vidare framdrift for arbeidet med ny arbeidsgivarpolitikk Marianne Bye orienterte om hovudelementa i arbeidet med ny arbeidsgivarpolitikk. Hausten 2007 tok personalseksjonen initiativ til ein prosess for å fornye fylket sin arbeidsgivarpolitikk. Eit utval av avdelingsdirektørane vart invitert til eit innleiande møte 26.9 for å diskutere vegval og ambisjonsnivå. Temaet vart deretter tatt opp i fylkesdirektøren si toppleiargruppe Arbeidsgivarpolitisk verkstad vart gjennomført med deltaking av alle leiarane og eit utval av arbeidstakarrepresentantane i Møre og Romsdal fylke. Deltakarane i verkstaden kom med klare innspel på å utvikle og tilpasse ein meir tidsriktig arbeidsgivarpolitikk; Vi skal utvikle omdømet vårt, vere tydelege på organisasjonskulturar som fremjar våre kvalitetar, synleggjere i marknaden kva vi står for som samfunnsutviklarar, komponere gode tilhøve for kompetanseutvikling og karrierevegar og leggje til rette for at våre eldste arbeidstakarar ser det teneleg å arbeide lengst mogleg. Vi opplever at bestillinga er klart relatert til arbeidskraft-/ rekrutteringsutfordringane vi no står midt i. Den politiske forankringa av prosessen skjedde gjennom fylkesutvalet si behandling 25.2 av saka Møre og Romsdal fylke som regional utviklingsaktør arbeidsgivarpolitikk for framtida (sak U- 10/08A). Fylkesutval gjorde slikt samrøystes vedtak: 1.Fylkesutvalet tek til vitande orienteringa om dei utfordringane Møre og Romsdal fylke har med omsyn til arbeidskraft og prosessen som er starta for å utvikle ein arbeidsgivarpolitikk for framtida. 2.Fylkesutvalet tek til vitande at fylkesdirektøren og hans stab i samarbeid med leiarar og arbeidstakarrepresentantar gjennom arbeidet med ny arbeidsgivarpolitikk, vil ha sterkare fokus på omdømebygging, tiltak for å rekruttere nye medarbeidarar og tiltak for kompetanseutvikling og seniorpolitikk for å halde på dei medarbeidarane vi har. 3.Konkrete tiltak i arbeidsgivarpolitikken vil bli knytt til økonomiplanarbeidet for Fylkesdirektøren vil leggje fram sak om ny arbeidsgivarpolitikk til Fylkestinget i løpet av året. Vi er no inne i ein ny fase i prosessen, innleia med rektormøtet 31.3, der leiarar, arbeidstakar og tillitsvalde blir utfordra på å konkretisere tiltak/verkemiddelpakker på dei fire utvalde satsingsområda. Utdanningsforbundet, med tilslutning frå dei andre organisasjonane, gav tilbakemelding om at arbeidstakarrepresentantane må gis høve til aktiv deltaking i den vidare prosessen. M.a. burde dei deltatt på rektormøtet var samde om at tillitsvalde, som alternativ til reindyrka drøftingsmøte med arbeidsgivarpolitikk som tema, må inviterast i eksisterande leiarfora når temaet skal diskuterast, t.d. i eigne temaøktar på delar av desse møta. Utdanningsforbundet var opptatt av at - det i og for seg viktige - arbeidet med arbeidsgivarpolitikk skal skje mot eit bakteppe av forverra rammevilkår, dårlegare økonomi og behov for nedskjeringar. Dette gjer prosessen ekstra utfordrande, ikkje minst m.o.t. omdømmebygginga. Naturviterne poengterte at omdømmebygging er eit komplekst og samansett tema med perspektiv utover arbeidet med arbeidsgivarpolitikk. Det vart stilt spørsmål om den administrative forankringa av omdømmebygginga skal ligge i personalseksjonen. Forskerforbundet etterlyste større vilje frå arbeidsgivar til å sette i system kompetanseutvikling/ fagleg påfyll for dei tilsette. I dag blir dette opplevd som lite forutsigbart.

3 2. Lønnspolitiske utfordringsområde Fornying av lønnspolitikken inngår også i prosessen med utforming av fylket sin nye arbeidsgivarpolitikk. Det lønnspolitiske møtet er ein milepel i prosessen med å identifisere utfordringsområda i lønnspolitikken og framdrift i forhandlingane i haust. Dag Lervik innleia med ein kort gjennomgang av KS og Utdanningsforbundet sitt FoU prosjekt med evaluering av tidlegare lokale lønnsforhandlingar for pedagogisk personale i skolar og barnehager (Agenda-rapporten). Det er mange interessante funn i dette materialet, som også er relevante for dei føreståande forhandlingane i fylket (jf. vedlagte lysark nr. 9). Utdanningsforbundet understreka at det i tillegg er eit funn i Agenda-rapporten at dei lønnspolitiske kriteria må vere kjente, forutsigbare og operasjonalisert. Møre og Romsdal fylke har i vinter deltatt på ein lønnspolitisk utviklingsverkstad (i regi av KS), som har hatt som mål å gi deltakarane input på utviklingsprosessar m.a. for å gi lønnspolitikken legitimitet. Til saman fem representantar for arbeidsgivar, Utdanningsforbundet og Akademikerne har deltatt i verkstaden. Denne gruppa har i samråd utpeika nokre sentrale lønnspolitiske utfordringsområde. Arbeidsgivar inviterte deltakarane til å kome med innspel knytt til avklaring av framdrift og arbeidsmåte i fht. desse fire utfordringsområda (jf. vedlagte lysark nr. 10): 1. Lønnspolitiske kriterium undervisningspersonalet. Dette handlar i stor grad om behov for å tilpasse og omsette dei 6 kriteria i lønnspolitisk plan slik at dei kan brukast og bli forstått på skolane. Dei seinare års forhandlingar har vist at fleire av organisasjonane og arbeidsgivar dels har ulik ståstad i sin lønspolitiske tenking og at vi i varierande grad har lukkast med å implementere lønspolitisk plan i verksemda. Utfordringa er å få til gode koplingar mellom dei lønspolitiske kriteria, mål- og tiltaksplan og evnt. arbeidstidsavtale og individuelle arbeidsplanar. (jf. vedlagte lysark nr. 11, 12): 2. Funksjonsavlønning undervisningspersonalet - Kartlegging: Identifisere ulike typar funksjonslønn - Historikk kva er avtalt tidlegare (m.a. preliminære forhandlingar) - Arbeidsgivar vil sjå nærare på sin policy / prinsipp for bruk av funksjonstillegg (jf. vedlagte lysark nr. 13) 3. Horisontale karrierevegar - kap. 4 b og kap. 5 Arbeidsgivar har tidlegare lagt fram ei skisse til kopling mellom stillingsstruktur og horisontal karriere, avgrensa til å omfatte stillingar i sentraladministrasjonen under HTA kap. 4 b og 5. (jf. vedlagte lysark nr. 14). 4. Prosessbeskriving lokale forhandlingar kap. 4 (Jf. vedlagte lysark nr. 23) Etter forslag frå arbeidsgivar vart partane samde om at det skulle settast ned ei arbeidsgruppe som skal arbeide med pkt. 1 og 4 over: Lønnspolitiske kriterium undervisningspersonalet Prosessbeskriving lokale forhandlingar kap. 4 For å sikre ei rask framdrift argumenterte arbeidsgivar for at arbeidsgruppa skulle ha få medlemmer, men sørgje for aktiv høyring, kontakt og dialog med dei arbeidstakarorganisasjonane som ikkje var representert direkte i gruppa. (Referat frå gruppa sitt første møte 13. mai, følgjer som vedlegg til dette referatet). Forslaga frå arbeidsgruppa, innbakt innspel undervegs, blir lagt fram på det neste lønnspolitiske drøftingsmøtet i juni. Pkt. 3 over er allereie omfatta av ei arbeidsgruppe. Pkt. 2 handlar i første omgang om kartlegging og innhenting av praksis frå skolane.

4 3. HTA kap. 3 og 5 - lokale forhandlingar i 2007, framdrift 2008 Morten Larsen la fram talmateriale som viser lønnsutvikling som konsekvens av lønnsreguleringa per for tilsette i kap. 3 og 5. (Jfr. vedlagte lysark). Lønnsutviklinga vart vist som datolønnsvekst (gjennomsnittleg lønnsauke på stillingskodenivå frå til ). Tannlegeforeninga viste til at andre fylke har innført 1.1. som verknadsdato for forhandlingane, m.a. for å unngå berekningstekniske vanskar knytt til overheng m.v. (Det framgår av HTA pkt. 5.2, at 1. mai skal vere verknadsdato for lønnsendringar). utveksla også erfaringar med sjølve forhandlingsprosessen i I all hovudsak var det semje om at forhandlingane i kap. 3 og 5 har funne ei tenleg form. Arbeidsgivar signaliserte at UNIQUE FORHANDLING, modulen i lønns- og personalsystemet som nyttast til å administrere lokale forhandlingar, sannsynlegvis også ville bli nytta i samband med årets kap. 5-forhandlingar. Akademikerne ønska tilgang til sjølve forhandlingsmodulen, og ikkje bare den forenkla web-versjonen. Arbeidsgivar vil komme tilbake til opplæring i bruken av modulen. Forhandlingsmodulen har framleis svakheiter ved forhandlingar som omfattar eit stort volum arbeidstakarar, og vil ikkje bli nytta i kap. 4 før tidlegast i Framdrift lokale forhandlingar HTA kap. 3, 4 og 5 Morten Larsen presenterte arbeidsgivar sitt forslag til framdriftsplan for alle lokale forhandlingar i Det vart gjort nokon datojusteringar, men partane var samde om hovudpunkt og milepelar. Framdriftsplanen byggjer på desse føresetnadene: Det blir eit nytt lønnspolitisk drøftingsmøte i juni med føremål å gjennomgå: - resultat og konsekvensar av det sentrale tariffoppgjeret - konkludere m.o.t. lønnspoltiske utfordringsområde (jfr. referatet pkt. 2) - presentere oppdatert talmateriale over lønnsutvikling for tilsette i alle kapitla Drøftingsmøtet etter ferien skal klarleggje: - kva kriterium og lønnspolitiske føringar partane vil leggje til grunn - forhandlingspott og arbeidspott til driftseiningane - verktøy (rekneark, skjema m.v.) - det praktiske opplegget for forhandlingane For dei vidaregåande skolene blir det lagt opp til at partane både på fylkesnivå og skolenivå skal gjennomføre ei felles (halv-)dagsamling i september - i etterkant av drøftingsmøtet - for skolering i høve lønnspolitiske føringar og lokale prosessar. utveksler krav/tilbod same dato eit par veker før forhandlingane. I samband med gjennomgangen av framdriftsplanen presenterte arbeidsgivar ei skisse til lønnspolitisk årssyklus for partane på fylkesnivå og skolenivå. Framdriftsplanen for årets forhandlingar tar opp i seg prinsippa for denne lønnspolitiske årssyklusen. Sentralt i denne tenkinga er at partane gjennom 3 drøftingsmøte (mars, juni og august/september) skal klargjere grunnlaget for gode lokale prosessar i driftseiningane for lokal lønnsfastsetting. M.a. blir det lagt opp til at partane på junimøtet skal drøfte kor stor del av forhandlingspotten som skal fordelast som ei arbeidsramme til partane på driftseiningsnivå. Skolenes Landsforbund og Utdanningsforbundet understreka at ei arbeidsramme på ingen måte inneber at forhandlingane kan delegerast til skolenivå. Forhandlingsansvaret ligg til partane på fylkesnivået, og desse må ha full fridom til å justere forslaga frå skolenivå.

5 Vedlegg til referat frå drøftingsmøte Oppdatert framdriftsplan lønnsforhandlingar 2008 Månad/ veke Februar Veke Lønnspolitisk verkstad Aktivitet Ansvar Mars April Veke Rektormøte - Intro til tariff 2008 Veke 10 Veke 11 Veke 12 Veke Rektormøte - arbeidsgivarpolitikk Veke 14 Veke 15 Veke 16 Veke Lønnspolitisk drøftingsmøte - evaluering utfordringar tariff 2008 Arbeidsgivar innkallar Mai Juni Veke 18 Veke 19 Veke 20 Veke 21 Veke 22 Veke 23 Veke 24 Veke Lønnspolitisk drøftingsmøte - resultat av sentralt tariffoppgjer - oppdatert talmateriale kap. 4 og 5/3 - konklusjon lønnspolitiske utfordringsområde - drøfte: fylkesramme og arbeidsramme på driftseiningsnivå 19.6 Toppleiargruppa - resultat av sentralt tariffoppgjer Veke Juli Veke August Veke 33 Veke 34?? Sept. Okt. Veke 35 Rektormøte - resultat av sentralt tariffoppgjer Toppleiargruppa Overtannlegemøte Rektormøte - kriterium og lønnspolitiske føringar - praktisk opplegg forh. - verktøy Interne møte i arbeidstakarorganisasjonane som førebuing til drøftingsmøte veke 36 Veke Lønnspolitisk drøftingsmøte - kriterium og lønnspolitiske føringar - konkludere: bruk av fylkesramme - konkludere: storleik på arbeidsramme til driftseiningane - praktisk opplegg forh (m.a. datoar og verktøy) Veke 37 Veke Felles dagsamlingar for rektorar og ATV - kriterium og lønnspolitiske føringar - praktisk opplegg for prosess på skolenivå - verktøy (korleis formulere krav/tilbod) Arbeidsgivar innkallar Personal Personal Personal Veke 39 Veke 40 Veke 41 Prioritering på leiarnivå Leiarar Arbeidsgivar innkallar

6 Veke 42 Utveksling av krav/tilbod Veke 43 Veke 44 Forhandlingar HTA kap. 4 Nov. Veke 45 Forhandlingar HTA kap. 3 og 5 Veke 46 Utsending forhandlingsresultat Personal Veke 47 Leiar informerar om forhandlingsresultat Leiarar