LØNNSPOLITISK DRØFTINGSMØTE

Transkript

1 møtereferat 56755/2014 LØNNSPOLITISK DRØFTINGSMØTE MØTEREFERAT KL 12:15-16:00 Ikkje offentleg: Offl 14 MØTEROM 700, FYLKESHUSA - MOLDE MØTE INNKALT AV: MØTETYPE MØTELEIAR REFERENTAR DELTAKARAR Dag Lervik Lønnspolitisk drøftingsmøte Dag Lervik Iver Kåre Mjelve og Dag Lervik Arbeidsgivar: Dag Lervik, Morten Larsen, Sverre Hollen, Martin Hauge, Iver Kåre Mjelve, og Gunnar Malme Arbeidstakarorganisasjon: Utdanningsforbundet v/einar Skjegstad, Ole Bjørn Helberg og Gunnar Rutle, Skolelederforbundet v/ Oddgeir Overå, Norsk Lektorlag v/ Dagfinn Paus, MFO v/ Magnhild Tafjord, Akademikerne v/ Arve Slettvåg, Forskerforbundet v/øyunn Kleiva, Fagforbundet v/viggo Jordahl og Anniken H. Pedersen, Akademikerforbundet v/tove Kolberg, Delta v/sidsel J Waage, Parat v/ Laila Aas Dyrøy, Bibliotekarforbundet v/ Vidar Kursetgjerde NITO v/jan Magne Kvernstad og Frode Balseth Norsk Tannlegeforening v/ Hege Myklebust Vartdal Forfall: EL&IT v/ Stig Andre Heggem Skolenes Landsforbund v/ Rigmor Nekstad NSF v / Marianne Aurstad, Hovudtema: 1. Referat frå lønnspolitisk drøftingsmøte Oppdatering av lønnspolitisk plan i lys av ny arbeidsgivarpolitikk og gjennomførte utviklingsprosessar i høve endringar av lønnspolitiske kriterium 3. Orientering om hovudelementa i det sentrale lønnsoppgjeret i HTA kap Føringar og opplegg for lokale forhandlingar etter HTA kap. 3 og 5 5. Føringar og opplegg for lokale forhandlingar etter HTA kap. 4 -framhaldande drøfting frå LPmøte Personalsjef Dag Lervik synte til drøftingane frå møta , og innleia til kvart tema med bakgrunn i lysark presentasjon. (Vedlagt presentasjon 1 ). 1. Referat frå lønspolitiske drøftingsmøte a. Det er ikkje motteke merknader til referatet. 1 Postadresse: Fylkeshuset, 6404 Molde Besøksadresse: Telefon: Telefaks: e-post: post@mrfylke.no

2 2. Oppdatering av lønnspolitisk plan i lys av ny arbeidsgivarpolitikk og gjennomførte utviklingsprosessar i høve endringar av lønnspolitiske kriterium Det vart synt til dei lønnspolitiske møta i mai og juni. Innspela frå møtet den 17.6 og i etterkant er no innarbeidd. Innarbeidinga i dokumentet vart gjennomgått. Endra/ny tekst sidan førre gjennomgang er merka med blått i utkastet som var framlagt i møtet. Gjeld: Tillegg og byte av tekst i «Rettferdig lønn?» side 6 Tillegg av tekst i «Lønnspolitiske kriterium i samband med forhandlingar» side 10 Tillegg av tekst i «Kriterium 2: Kompetanse» side 11 Tillegg av tekst i «Hovudprosessar i samband med lønnsfastsetting» side 16 Tillegg av tekst i «Lønnspolitisk årssyklus» side 18 Oppdatert tabell i «Lønnspolitisk årssyklus» side 19 Tillegg av tekst «Prosessomtale for skolevise drøftingar HTA kap 4C» side 22 Tillegg av tekst i «Lønnspolitiske kriterium tannhelse» side 28 Tillegg «Kravskjema Tannhelsetenesta» side 29, 30,31 Det står att noko finpuss i høve korrektur, referanse- og visning til sider i dokumentet, samt formatering av dokumentet. Partane vart samde om følgjande Ajourføringa av Lønnspolitisk plan godkjennast. Lønnspolitisk plan vert lagt til grunn i samband med prosessane knytt til lokal lønnsutvikling for tilsette i Orientering om hovudelementa i det sentrale lønnsoppgjeret i HTA kap. 4 Økonomisk ramme Lokale forhandlingar (4.A.1) Den økonomiske ramma for det sentrale oppgjeret er på 3,3%. For fylkeskommunane er kostnadane av oppgjeret berekna til 3,53 %. Det sett av 1 % til lokale forhandlingar med verknadsdato 1.juli Frist for gjennomføring av forhandlingane er sett til 1. november Ankefristen er sett til 15.november Verknadsdatoar for medlemar av Utd.f., NL, SL og MFO per Sentrale tillegg etter HTA kap. 4: 1. september 2014 Sentrale lønns- og stillingsbestemmelsar i HTA kap. 4: 1. sept 2014 Lokale tillegg etter HTA kap. 4.A.1: 1. juli 2014 Lønnsendringar/lokale tillegg etter HTA kap og kap. 5.2: 1. sept 2014 Rekkefølgen for iverksetting av de ulike tilleggene vil gjelde også for medlemmer av de organisasjonene som har vært i konflikt. Det generelle tillegget beregnes av grunnlønn pr Lokale tillegg pr vil dermed ikke inngå i grunnlaget for beregning av sentrale tarifftillegg. Lønnsutvikling Minstelønnssystemet i kap. 4 blir vidareført fram til Frå blir dette erstatta av eit nytt lønnssystem. Minstelønnssystemet vil i hovudsak ha betydning som referanseramme ved nytilsetting i perioden fram til og ved ansiennitetsopprykk i same periode. Ved ansiennitetsopprykk fell tidlegare lokalt tillegg bort med mindre noko anna er avtalt. 101 personer har ansiennitetsopprykk i perioden (5 av desse har kompetansetillegg) Medarbeidarar med full ansiennitet slepp no å forhalde seg til minstelønnssystemet i og med alle lokale og sentrale tillegg for desse heretter blir gitt oppå den faktiske grunnlønn den enkelte har. Arbeidsgivar løfta fram leiarar i kap. 4, pkt 4 B og vaktmeistarar fikk ein noko svakare lønnsutvikling i det sentrale oppgjeret. Arbeidsgivar opplyste at ein i samband med dei lokale forhandlingane ville ha merksemd på desse to stillingsgruppene. Det blir elles vist til lysark presentasjonen i høve det nye lønnssystemet frå

3 Partane vart samde om følgjande Ved ansiennitetsopprykk i perioden fram til skal: tidlegare tildelte kompetansetillegg (før årets oppgjer) nye kompetansetillegg med verknad frå / lokale tillegg frå vidareførast oppå ny minstelønn (fram til innføring av nytt lønnssystem) 4. Føringar og opplegg for lokale forhandlingar etter HTA kap. 3 og 5 Økonomisk ramme Den økonomiske ramma for kap. 3 og 5 er av partane sentralt føreset at det over tid må vere ein balanse i lønnsveksten mellom de ulike lønnskapitla i HTA. Arbeidsgivar legg til grunn at den økonomiske ramma for desse to kapittel vert på 3,53 %. Opplegget frå tidlegare lønnsforhandlingar blir vidareført. Dette betyr at det blir sett av ei arbeidsramme for einingane på 3,1 %, med unntak for Tannhelsetenesta som får ei arbeidsramme på 3,53 % for sektoren og må handtere utfordringane i sektoren innanfor den ramma. Med ei arbeidsramme på 3,1% og ei samla ramme på 3,53 % vil ein kunne få noko meir handlingsrom og fleksibilitet til å om fordele midlar og følgje opp prioriterte lønnsmessige utfordringar. Bemanningsoversikt per er lagt til grunn for utrekning av lønnsmasse og arbeidsramme for forhandlingane. 0,43 % av den økonomiske ramma vert nytta til prioriterte utfordringar. Eventuelle restmidlar går til å auke arbeidsramma for desse einingane høvesvis. Den økonomiske ramma til den den enkelte avdeling/eining blir utrekna og fordelt pro rata i høve til lønnsmasse. Generelt tillegg Det skal ligge eit generelt tillegg på 2% i botn som skal sikre lønnsutvikling for alle. Det generelle tillegget tek høgde for at ingen skal oppleve reallønnsnedgang. Det vil her likevel vere unntak for nytilsette og vikarar, samt fast tilsette som har fått vurdert lønnsplasseringa etter Avgang med pensjon Tilsette som har gått av med pensjon etter 1.5. eller som har varsla snarleg pensjonsavgang får eit tillegg på 3,53 % med mindre det er særlege individuelle forhold grunngjeve i kriteriesettet som skulle tilseie noko anna. Innspel på endringar i verktykassa Det kom innspel på at alle kravskjema vart ført opp felt for: - Tilsett frå dato - Avkryssing for «fast» eller «mellombels tilsett» Arbeidsgivar hadde ikkje merknader til dette innspelet og skjema for 2014 vil bli oppdatert i tråd med dette. Føringar bruk av kriteriesettet m.m. a) Kriterium for individuell lønnsvurdering skal ligge i botn (jf. lønnspolitisk plan og operasjonalisering av kompetansekriteriet) b) Lønnsmessige tiltak for å møte rekrutteringsutfordringar, jf. kriterium 4 i lønnspolitisk plan, skal også finansierast innafor ramma. Dette vil også omfatte tillegg til medarbeidarar i driftskritiske funksjonar med ein kompetanse som er svært viktig å behalde, og som er vanskeleg å erstatte d) Partane skal vidareføre sitt fokus på likelønnsproblematikk, jf. HTA pkt. 3.2 og lønnspolitisk plan. Likelønnsutfordringane omfattar lik lønn for likt arbeid av same kvalitet,

4 innsats og resultat og lik moglegheit for lønnsutvikling uavhengig av kjønn. «Lønnspolitikken skal medverke til auka grad av likestilling mellom kvinner og menn i samsvar med fylket sin plan for likestilling og mangfald. Det er viktig å sikre eit riktig lønnsnivå for alle tilsette og hindre at uønska og utilsikta lønnsforskjellar oppstår. Kriteriet er derfor relevant i samband med oppretting av lønnsmessig forskjell som ikkje kan relaterast til funksjon, innsats eller resultat.» Arbeidstakarar i adopsjons-, fødsels- og andre lønna permisjonar skal også ha lønnsutvikling gjennom lokale forhandlingar. e) Når det gjeld nytilsette og vikarar m.m. skal, med mindre noko anna er avtalt (jf. malar for tilsettingsbrev), alle tilsette på forhandlingstidspunktet vere omfatta av det generelle tillegget. Tilsette som har fått vurdert sin lønn etter verknadstidspunktet (01.05.) skal som hovudregel ikkje omfattast av andre individuelle tillegg. Det same vil gjelde for mellombels tilsette med kontraktar for 1 år eller kortare og fast tilsette som har vore i den nye stillinga i kortare tid enn 6 månader før 1.5. f) Leiarlønn vil som før bli vurdert spesielt i forhold til resultatoppnåing personalleiing og økonomistyring likestilling; kvinner i leiarstillingar skal prioriterast utfordringar knytt til å behalde leiarar med ein særleg kompetanse som vil vere svært vanskeleg å erstatte ved rekruttering For skoleleiarar, sjå eige kriteriesett g) Lønnsvurdering/lønnstillegg til tilsette i permisjon og konstituerte/vikarar i leiarstillingar skal vere knytt til den faste stillinga (og ikkje den ein p.t. fungerar mellombels i) 5. Føringar og opplegg for lokale forhandlingar etter HTA kap. 4 - framhaldande drøfting frå LP-møte Gjennomgåande kriterium kap 4 I samband med «Kriterium 2: Kompetanse» vart det eit ordskifte knytt til prinsippa om kompetansestyring. Utdanningsforbundet var oppteken av at kompetansetiltak (t.d. permisjon frå stilling for å ta arbeid hjå anna arbeidsgivar) måtte kunne vurderast å kome i posisjon til å få kompetansetillegg sjølv om permisjonen ikkje var avtalt og planlagt som eit kompetansetillegg. Arbeidsgivar viste til prinsippa for kompetansestyring og at kompetansetiltak som skal vurderast i samband med lokale forhandlingar etter HTA kap. 4, pkt 4.A.4, skal vere avtalt og planlagt. Arbeidsgivar viste og til «Lønnspolitisk årssyklus» i Lønnspolitisk plan, der medarbeidar- og utviklingssamtalen inngår som ein av fleire viktig prosessar ved lokal lønnsdanning. Arbeidsgivar opplyste at ein av føresetnadane for god oppleving av lokal lønnsdanning er at partane lokalt er pro aktiv i tråd med den «Lønnspolitiske årssyklus» og at dialogane vert gjennomført som føresett. 1. Kompetanse a. Kriteriesettet «Kriterium 2: Kompetanse» og prinsippa om kompetansestyring ligg fast, det betyr: Bruken av lønnsmidlar skal understøtte ein strategisk forankra kompetanseutvikling, jf. AGPff Gjennomførte kompetanseutviklingstiltak som vil gi grunnlag for lønnsendring skal vere Kompetansegivande etter- og vidareutdanning med eit omfang på minimum 3 månader (tilsvarande 15 studiepoeng) Hospiteringsordningar, alternativ praksis, forskningsoppdrag etc som tilføra arbeidstakaren ny erfaringskompetanse Avtalt/planlagt mellom leiar og medarbeidar, og registrert i kompetansemodulen i Visma, jf. rettleiar for medarbeidar- /utviklingssamtale Relevant og blir nyttiggjort i jobben Det vil ikkje vere grunnlag for lønnsendring der kompetanseendringa:

5 Har gitt uttelling gjennom stigane i kompetanse-/minstelønnssystemet Inngår som ein del av krava til grunnutdanning for stillinga b. Ved årets lokale forhandlingar vil kompetanselønnstillegg bli vurdert etter innspel frå driftseiningane, i samsvar med gjeldande kriteresett. Dette er avgrensa til å omfatte tilsette som har fått ny kompetanse i perioden til Kompetanse tileigna før tilsetting i MRFK vil ikkje bli vurdert. c. Kompetansetillegg inngår ikkje som ein del av ordinære lokale forhandlingar etter 4.A.1. d. Partane er samde om at kompetansetillegg med heimel i HTA kap. 4 pk 4.A.4 skal finansierast utanfor potten. Partane vart i samband med kompetanselønnsforhandlingar i 2013 samde om at verknadstidspunkt for kompetansetillegget blir satt til eller 01.08, avhengig av når tilleggsutdanninga er gjennomført og dokumentert, jf HTA vedlegg 6. e. Dei tilsette må oppdatere CV n i kompetansemodulen i Visma fortløpande. 2. Rekrutteringsutfordringar: a) Lønnsmessige tiltak for å møte rekrutterings-utfordringar, jf. kriterium 4 i lønnspolitisk plan, også skal finansierast innafor ramma. Dette vil også omfatte tillegg til medarbeidarar i driftskritiske funksjonar med ein kompetanse som er svært viktig å behalde, og som er vanskeleg å erstatte. b) Dersom det er behov for ekstraordinære lønnsmessige tiltak som vanskeleg kan finansierast innafor arbeidsramma for å rekruttere og behalde, vil dette kunne løftast ut i særskilte forhandlingar etter HTA 4.A.3 på vanleg måte. Kap 4 forhandlingane disponering økonomiske rammer Opplegget med «Fylkesramme» og «Arbeidsramme» vart drøfta. Den økonomiske ramma blir disponert i to rammer: Fylkesramma er den delen av forhandlingsramma som partane på fylkesnivå disponerer uavhengig av innspel frå driftseiningane/skolane. Dette vil handle om overgripande tiltak, i år avgrensa til t.d. funksjonstillegg til bestemte grupper uavhengig av tenestestad m.v. Gjennom dette er at partane også samde om at det ikkje skal gis generelle tillegg korkje av fylkesramma eller av arbeidsramma. Arbeidsramma er den delen av forhandlingsramma som den enkelte driftseining/skole gjer framlegg om basert på føringar/kriteriesett og individuelle vurderingar. Lønnsmessige tiltak som går inn i fylkesramma skal ikkje vidareførast som tiltak i arbeidsramma. Tidlegare utvikla kriteriesett for individuell lønnsvurdering og eige kriteriesett for undervisningspersonale skal leggast til grunn for disponering av arbeidsramma. Den delen av fylkesramma som evt. ikkje blir disponert blir lagt oppå den lokale profilen/innretninga i disponeringa av arbeidsramma. Føringar for bruk av Fylkesramma og Arbeidsramme i 4 B Kriteria nedfelt i lønnspolitisk plan, sist ajourført august/september 2014 skal leggast til grunn. Arbeidsgivar tok opp att satsinga «konsulentløftet» i lys av drøftingane den I samband med tidlegare lokale forhandlingsrunder har ein stor del av potten vore nytta til å sikre konsulentane same lønnsutvikling som andre grupper. Dette fordi konsulentane som regel ligg vesentleg over minstelønna og då berre blir omfatta av det generelle tillegget ved justering av minstelønnssatsane. Denne situasjonen med «oppeting» av lønnsnivå i høve til minstelønn/garantilønn vil ikkje lengre oppstå med det nye lønnssystemet. Frå no vil lønnsutviklinga for denne gruppa bli bedre ivaretatt gjennom det nye lønnssystemet då sentrale og lokale tillegg blir gitt oppå den faktiske grunnlønna den enkelte har før forhandlingane. Ved nyrekruttering til konsulent-stillingane blir no høgskulenivå ofte stilt som kompetansekrav eller

6 ønska kompetanse. Mange av konsulentane med lang tenestetid har imidlertid ikkje høgare utdanning, men har fått omnormert stillingane frå sekretær grunna endra jobbinnhald til meir sjølvstendige saksbehandlingsoppgåver. Arbeidsgivar ser det ikkje som aktuelt å skyte inn meir pengar ut over det som er i potten. Illustrasjonen frå førre drøftingsmøte viste at ein kunne nå omlag 22 tilsette dersom ein løfta dei med høgast løn (les nærast opp til minsteløn i høgskulegruppa). Illustrasjonen viste at kostnaden ved ei slik løysing kom på omlag kr ,-. Ei anna tilnærming er å leggje meir til grunn innhald i oppgåver og realkompetanse, slik som det vart gjort i 2013, og som og vart løfta fram på drøftingsmøtet den av fleire organisasjonar. Vi har bedt skulane gjere denne vurderinga no i forkant til dette drøftingsmøtet. Innspela frå skulane (9 i talet) syner at vi til dels får opp andre personar og at tillegga vert høgare. Arbeidsgivar vil utfordre organisasjonane til å sette ei ramme for «Konsulentløftet» i Ved å disponere ein for del av potten til konsulentgruppa vil redusere handlingsrom for å kunne utøve reell lokal lønnspolitikk for andre grupper. Arbeidsgivar foreslo at ramma vert på kr ,-. Arbeidsgivar tok vidare opp situasjonen for leiarane i 4 B, at dei blir berre omfatta av det genereelle tillegget i 2014 og får ikkje sentrale tillegg i Arbeidsgivar foreslo at leiande reinhaldar og leiande vaktmester, samt tilsvarande fagleiarar innan desse områda vert kopla til garantilønn for «fagarbeidargruppa». Dette betyr at arbeidsgivar her skyt inn penger utanom potten. Generelle og sentrale tillegg i 2014, samt dei varsla tillegga i 2015 gir ei rimeleg lønnsutvikling. Dei 2% ane i lønnsutvikling som vart føreslått lagt inn i fylkesramma i drøftingsmøtet 17.6 fell då bort ,19 % av 4 B-ramma går til FR, dvs. kr ,- av kr ,- for å finansiere: Kopling av dei konsulentane som fyller lokalt definerte vilkår til minstelønn for høgskulegruppa. Til dette «konsulentløftet» er det avsett inntil kr ,- i FR Tilsette i st. kode 7003/7451/7453 får ei lønnsutvikling inntil på 6 %, inklusive sentrale tillegg. Til dette er det avsett kr ,- innanfor FR Den delen av FR som evt. ikkje blir disponert blir lagt oppå den lokale profilen/innretninga i disponering av AR 2. For å vurdere og prioritere kva for konsulentar utan høgskuleutdanning som skal koplast til høgskulegruppa legg vi desse vilkåra grunn (skal vurderast og grunngjevast av einingsleiarane): omfattande ansvar og arbeidsportefølje - sjølvstendige saksbehandlaransvar der ein ved nyrekruttering vil etterspørje høgare utdanning med realkompetanse som tilsvarar minimum ei årseining/grunnfag på høgskulenivå som er relevant og nyttiggjort 3. St.kodene 6542/6543 og 7211/7213 vert frå kopla til minstelønn og seinare garantilønn for fagarbeidarnivået. Dette mefører at tilsette i desse st.kodane blir omfatta av sentrale tillegg per og Kostnadane er finansiert av arbeidsgivar utanfor potten. Eventuelle lokale tillegg utover dette må finansierast innafor arbeidsramma Føringar for bruk av Fylkesramma og Arbeidsramme i 4 C Utdanningsforbundet tok opp dei lønsmessige konsekvensane av streiken for sine medlemar. Dei sentralt fastsett verknadstidspunkta for sentrale tillegg gjer at medlemar i dei fire organisasjonane som har vore i streik får eit «inntektstap» som etter Utdanningsforbundet sitt syn burde ha vore kompensert av arbeidsgivar på ein eller annan måte. Etter å ha drøfta problemstillingar rundt dette er partane samde om dei sentralt fastsette verknadstidpunkta for sentrale og lokale tillegg må ligge fast.

7 Det vart også drøfta føringar for bruk av kriteriesettet i dei skulevise drøftingane og lønnstillegg til uorganiserte. Utdanningsforbundet meiner m.a. på bakgrunn av konflikten at ein større del av potten bør kome dei streikande til gode. Arbeidsgivar var tydeleg på at prinsippa i lønnspolitisk plan med kriteriesettet for undervisningspersonale må ligge fast og at tildeling av lokale tillegg skjer i gode felles prosessar på skulenivå uavhengig av organisasjonstilknyting. Uorganiserte arbeidstakarar som fyller kriteria må også kunne omfattast av tillegg då desse er med å generere den lønnsmassen potten er berekna ut ifrå og som dannar grunnlag for arbeidsramma på den enkelte skule. Utdanningsforbundet er samd i at kriteriesettet skal ligge til grunn for lokale prosessar, men vil arbeide for å løfte fram tiltak innanfor kriteriesettet som i størst mogleg grad treff Utdanningsforbundet sine medlemmar og dermed vil gi grunnlag for lokale tillegg. Utdanningsforbundet vil ved desse lokale forhandlingane ikkje ha føringar på generelle tillegg. Arbeidsgivar slutta seg til dette, og viste til kriteriesettet for undervisningspersonale som grunnlag for tildeling av lokale tillegg. Arbeidsgivar opplyste elles at skjema for 4C oppdateras med omsyn til referansar. (Kvalitetsplan) Lokale forhandlingar 2014 etter HTA kap 4, 4C skjer etter forutgåande skulevise drøftingsmøter slik dei er skissert i «Lønnspolitisk plan», bygd på dei lønnspolitiske kriteria. Kriteriesettet, jf. eigen matrise, skal leggast til grunn for lønnsvurderingane av undervisningspersonale i 4 C relatert til arbeidsramma ved den enkelte skule. Matrisen/kriteriesettet koplar lønns tiltak ved den enkelte skule til arbeidet med utviklingsområde / satsingsområde i lokal kvalitetsplan. Både førre og nogjeldande kvalitetsplan skal nyttast som referanseramme Kriteria for undervisningspersonale tek også opp i seg dei 3 gjennomgåande kriteria i lønnspolitisk plan om marknad og rekruttering, likelønn og seniorpolitikk. 17,07 % av 4 C-ramma går til FR, dvs. kr ,- av kr ,- for å finansiere: Justering av funksjonstillegg (kontaktlærartillegg, rådgivartillegg, HVO/ATV tillegg) Sikre st. kode 7954 ei lønnsutvikling inntil 6 % inklusive sentrale tillegg med ei kostnadsramme på kr ,- innanfor FR

8 Den delen av FR som evt. ikkje blir disponert blir lagt oppå den lokale profilen/innretninga i disponering av AR 82,93 % av 4 C-ramma går til AR på driftseiningsnivå, dvs. kr ,- Skal disponerast i samsvar med kriterium for undervisningspersonale. Partane på skolenivå skal ikkje fremje forslag om ytterlegare lokale lønnsmessige tiltak på område som partane fylkesnivå har omfatta i sin dialog om bruk av fylkesramma, dette gjeld både justering/nye funksjonstillegg og generelle tillegg. Samla fordeling av fylkesramme og arbeidsramme i HTA kap 4, 4B og 4C blir etter dette slik: