Planbeskrivelse inkl. konsekvensutredning

Transkript

1 Planbeskrivelse inkl. konsekvensutredning Støodden utvikling AS OPPDRAG EMNE DATERT SIST REVIDERT Planbeskrivelse inkl. konsekvensutredning DOKUMENTKODE PLAN-KU

2 Med unntak av de rettigheter oppdragsgiver har i henhold til avtalen med Multiconsult AS, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn forutsatt i avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Dokumentet kan ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. ID /revisjon SIDE 2/30

3 RAPPORT OPPDRAG Detaljreguleringsplan for Støodden DOKUMENT KODE PLAN-KU EMNE Planbeskrivelse inkl. konsekvensutredning TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Støodden Utvikling AS ANSVARLIG ENHET KONTAKTPERSON Erik Geelmuyden SAMMENDRAG Hensikten med planen er å etablere ny bebyggelse for sjørettet næring, herunder kontorarbeidsplasser for administrativt og teknisk personale tilknyttet maritime næringer. Videre vil parkeringsbehovet løses ved at det bygges parkeringshus i tilknytning til kontorbygningen. Samlet bruksareal for nytt nærings-/kontorbygg er satt til inntil m 2 og bygg tillates bebygd i 20 meters høyde (fem etasjer), mens del av bygget tillates bebygd i 23 meters høyde. Parkeringsanlegget vil romme ca parkeringsplasser, og har mulighet for fem etasjer pluss eventuell takparkering. Området er regulert til næring i gjeldende reguleringsplan; plan for Korsvikfjorden, vedtatt Kristiansand kommunes kommuneplan ble godkjent juni 2011, og den har ikke opphevet gjeldende reguleringsplan, men området er avsatt til nåværende næringsvirksomhet (sjørettet næring-ns7), mens tilgrenset sjøområde er avsatt til fremtidig småbåthavn (SH9). I tekstdelen til arealdelen er det enkelte retningslinjer vedrørende etablering av næringsvirksomhet. "Det skal legges til rette for utvidelsesmuligheter for eksisterende hjørnesteinsbedrifter, arealreserver for prioriterte næringer, landsdelsfunksjoner og store kontorenheter (hovedkontorer)." I forbindelse med varsling av oppstart av planen har det kommet 14 brev/e-poster med merknader og innspill til planarbeidet. Høring av planprogram og varsel om oppstart av planarbeid ble sendt til berørte parter 22. november 2012, med frist 10. januar Merknad fra Vest-Agder fylkeskommune kom inn etter fristen, men er allikevel kommentert nedenfor. Byutviklingsstyret vedtok planprogrammet Det er utført konsekvensutredning, samt risiko- og sårbarhetsanalyse. Konklusjonen av konsekvensutredningen er at planforslaget vil ha liten negativ konsekvens i forhold til nullalternativet (gjeldende reguleringsplan). Risiko- og sårbarhetsanalysen viser at det gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere konsekvensene av disse. Forslagsstillers vurdering er at planforslaget, slik det nå foreligger, har mange positive elementer. Det er viktig å legge til rette for at hovedkontor får vokse videre. Støodden er i så måte en strategisk riktig plassering for National Oilwell Varco (NOV). De er allerede etablert i nærområdet, mange ansatte bor i nærliggende boligområder og de får kommet inn under et og samme tak. NOV er en viktig og betydelig aktør for Kristiansand, og at de gis muligheten til å samle seg og samtidig å vokse videre er med på å legge til rette for viktige næringer og mange arbeidsplasser for kommunens og regionens beboere. REV. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT AS, Kristiansand Rigedalen Kristiansand Tlf www. ID:

4 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn for planarbeidet Forslagsstiller Overordnede føringer og gjeldende planstatus Mål med planen Krav om konsekvensutredning Arbeidsopplegg / Metodikk Planprosessen, medvirkning Oppstartsmøte og varsel om oppstart av planarbeid Planprogram Medvirkning Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet og avgrensning av planområdet Dagens situasjon i planområdet Historie Nullalternativet Beskrivelse av planforslaget Hovedgrep Arealbruk Bebyggelse, struktur og tiltak Grønnstruktur Samferdselsanlegg / Trafikk Universell utforming Barn og unges interesser Miljøkonsekvenser Folkehelse Lyd og støy Kriminalitetsforebygging Forurensning, energiforbruk og lukt Kulturminner Gjennomføring av plan og økonomiske konsekvenser for kommunen Konsekvensutredning Sammenstilling av planforslagets konsekvenser Kommentarer til konsekvensutredningen Risiko og sårbarhet, ROS-analyse Metode Analyse Vurdering av risikoreduserende tiltak / Avbøtende tiltak Forslagsstillers vurdering Merknader til varsel om oppstart, innkomne merknader Innkomne merknader Vedlegg ID /revisjon SIDE 4/30

5 1 Sammendrag Tema Bydel/område Gårdsnavn /adresse Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Nøkkelinformasjon Søm/Korsvik Støodden, Sømsveien 228 m.fl. 55/9 m.fl. Næring for sjørettet virksomhet Tiltakshaver (vår oppdragsgiver) Grunneiere (sentrale) Forslagstiller /Plankonsulent Støodden Utvikling AS Støodden Utvikling AS Siv. Ing. A. Reintertsen, Atelier T. Olsen AS og Multiconsult AS Ny plans hovedformål Planområdets areal i daa Grad av utnytting Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Næring Ca. 120 daa Tall fylles inn etter avklaringsmøte med kommunen. Tall fylles inn etter avklaringsmøte med kommunen. Trafikk, plassering av kontorarbeidsplasser, forurensning i sjøen Ja Ja Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) Ja Figur 1. Nøkkelinformasjon om planforslaget. ID /revisjon SIDE 5/30

6 2 Innledning Komplett planforslag er innsendt av Multiconsult AS på vegne av forslagstiller Støodden Utvikling AS. Planforslaget er utført i samsvar med plan- og bygningslovens 12-4 og Bakgrunn for planarbeidet Hensikten med planen er å etablere ny bebyggelse for sjørettet næring, herunder kontorarbeidsplasser for administrativt og teknisk personale tilknyttet maritime næringer. Videre vil parkeringsbehovet løses ved at det bygges parkeringshus i tilknytning til kontorbygningene. Samlet bruksareal for nytt nærings-/kontorbygg er satt til inntil m 2 og bygg tillates bebygd i 20 meters høyde (fem etasjer), mens del av bygget tillates bebygd i 23 meters høyde. Parkeringsanlegget vil romme ca parkeringsplasser, og har mulighet for fem etasjer pluss eventuell takparkering. Innenfor området er det i dag fem eksisterende boliger og to verksteder/kontorvirksomheter. Disse berøres bare delvis av planforslaget, men eksisterende reguleringsplan legges til grunn. Det vil si at eksisterende boliger er etablert på eiendommer som i gjeldende reguleringsplan er regulert til næringsområde. Planområdet omfatter hele eller deler av følgende eiendommer: Gnr. Bnr. 5 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 13, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 24, 25, 29, 31, 34, 35, 36, 40, 41, 42, 43 og Forslagsstiller Forslagsstiller er Støodden Utvikling AS, og konsulenter i forbindelse med planarbeidet er Siv. Ing. A. Reinertsen, Atelier T. Olsen AS og Multiconsult AS. 2.3 Overordnede føringer og gjeldende planstatus Området er regulert til næring i gjeldende reguleringsplan; plan for Korsvikfjorden, vedtatt Byplanrådet vedtok en mindre vesentlig endring av reguleringsplan; disposisjonsplan for industriareal i Randesund, Korsvik g.nr. 55 b.nr. 1,2,3,4,5,6,9. I tillegg er det foretatt en mindre vesentlig reguleringsendring som ble vedtatt av bygningsrådet Den godkjenner oppføring av bolig på gnr. 55, bnr. 5, 22. Kristiansand kommunes kommuneplan ble godkjent juni 2011, og den har ikke opphevet gjeldende reguleringsplan, men området er avsatt til nåværende næringsvirksomhet (sjørettet næring-ns7), mens tilgrenset sjøområde er avsatt til fremtidig småbåthavn (SH9). Når det gjelder områder for næringsbebyggelse ved sjøen NS1-7 er det nevnt i planbestemmelsene 12 f: "Arealene skal brukes til virksomheter som ut fra sin funksjon må ligge ved sjøen. Kontorandelen på den enkelte tomt skal være underordnet del av byggets areal. Eksisterende kaier skal opprettholdes." Når det gjelder småbåthavner er de kun omtalt i bestemmelsene med krav om 25 % parkeringsdekning pr. standard båtplass. I tekstdelen til arealdelen er det enkelte retningslinjer vedrørende etablering av næringsvirksomhet. Følgende punkter er aktuelle for Støodden: - I vurderingen av å gjøre om eldre næringsområder til kontorområder med høy tetthet, må behovet for fortetting veies mot behovet for å beholde arealer for håndverkere, små verksteder og produksjonsvirksomhet. Dette er viktig for det samlede tjenestetilbudet til byens innbyggere. ID /revisjon SIDE 6/30

7 - Arealer for sjørettet virksomhet er begrenset og skal ikke omreguleres til annet formål. - Det skal legges til rette for utvidelsesmuligheter for eksisterende hjørnesteinsbedrifter, arealreserver for prioriterte næringer, landsdelsfunksjoner og store kontorenheter (hovedkontorer). - Det skal søkes å legge til rette for lokalisering av arbeidsplasser slik at behovet for bilreiser begrenses. 2.4 Mål med planen Planens mål er å føre opp ny bebyggelse for sjørettet næring, herunder også kontorarbeidsplasser. Det tilrettelegges for at store maritime hovedkontorer kan sentralisere sine kontorarbeidsplasser til ett sted. I dag er disse kontorene spredt på flere ulike bygg i ulike bydelsområder, noe som medfører unødig trafikk og lite effektiv utnyttelse av ressursene. 2.5 Krav om konsekvensutredning Etter forskrift om konsekvensutredning etter plan- og bygningsloven er det i vedlegg 1, pkt. 1 fastsatt at "Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m 2 " alltid skal konsekvensutredes. Aktuell utvidelse/fortetting av reguleringsplanen for næringsområdet på Støodden innebærer opp til m 2 bruksareal. Dette er mer enn m 2 utvidelse i forhold til godkjent reguleringsplan, og det er dermed utført konsekvensutredning. Byutviklingsstyret vedtok planprogrammet, og det vises til kapittelet om konsekvensutredning nedenfor. 2.6 Arbeidsopplegg / Metodikk I forbindelse med dette planarbeidet er allmennheten og berørte sikret informasjon ved varsling av oppstart og offentlig ettersyn. I etterkant av varsel om oppstart, er det avholdt møter med velforening, samt at det er foretatt dialog med berørte og interesserte parter. Behov for supplerende informasjon og offentlige møter vil bli vurdert fortløpende under arbeidet. ID /revisjon SIDE 7/30

8 3 Planprosessen, medvirkning 3.1 Oppstartsmøte og varsel om oppstart av planarbeid Det ble holdt oppstartsmøte med kommunen Igangsatt regulering ble kunngjort i Fædrelandsvennen , og på internett, Grunneiere, berørte naboer og offentlige myndigheter er varslet per brev datert Planprogram I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid, ble også forslag til planprogram lagt ut på offentlig ettersyn i perioden De temaene som ble foreslått utredet var: Områdeprofil, Trafikk og transportsystem/forhold til bussmetroen, Støy, Landskap, Bygningsstruktur og estetikk, Universell utforming og Barn- og unges interesser. I etterkant av offentlig ettersyn er følgende tilføyd: 2.9 Forurensning skal kartlegges, og eventuelle avbøtende tiltak innarbeides i planforslaget Kulturminner på sjøen og på land skal registreres Geologi stabilitet. Det skal dokumenteres for stabilitet av masser ved utfylling i sjø Folkehelse. Det skal innarbeides en beskrivelse av de helsemessige effektene av tiltakene i planen. De viktigste utredningstemaene, ut i fra hva planprogrammet nevner, er følgende: - Arealbruksformål med høy andel kontorarbeidsplasser (i forhold til planens områdeprofil og kommuneplanens føringer). - Trafikksituasjonen med tilknytning til bussmetroen (inkludert avstand, frekvens på lokalbuss/matebuss og øvrig trafikksituasjon) - Forholdet til Rona bydelssenter. Medvirkning ved planprogrammet: Planprogrammet ble sendt på høring og var tilgjengelig på kommunens nettsider. I tillegg er det holdt møter med velforening, samt dialog med berørte parter ved forespørsler. Byutviklingsstyret vedtok planprogrammet Medvirkning Planarbeidet ble tatt opp med kommunens administrasjon i et oppstartsmøte Der ble det konkludert med at det må utarbeides planprogram og det må utføres konsekvensutredning. Berørte grunneiere, naboer, offentlige myndigheter o.l. ble tilskrevet vedrørende varsel om oppstart av detaljregulering og offentlig ettersyn av planprogrammet. Planprogrammet lå ute til offentlig ettersyn i perioden , og det kom inn 14 merknader (samtlige merknader er oppsummert og kommentert i kapittel 8). I forbindelse med utarbeidelse av plankart, bestemmelser og konsekvensutredning, er det holdt møter med Korsvikfjorden Velforening. I tillegg er forespørsler som er innkommet blitt besvart. Tiltakshaver og fremtidig leietaker, National Oilwell Varco, har i tillegg holdt et åpent informasjonsmøte for alle interesserte. Plan- og bygningslovens 5-1 sine krav til medvirkning er oppfylt i planprosessen. ID /revisjon SIDE 8/30

9 4 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Beliggenhet og avgrensning av planområdet Figur 2. Planområdets beliggenhet. Støodden ligger innerst i Korsvikfjorden hvor det i dag er forskjellige typer næringsvirksomhet. I Korsvikfjorden er Aker Solutions ASA etablert litt lenger sørøst med sitt kontor/-anlegg i Kristiansand, og lenger sør er også National Oilwell Varco Norway AS etablert med sitt hovedkontor og en del av sin virksomhet. Ellers har området flere småbåthavner etablert/regulert, samtidig som det er boliger i randsonen av planområdet. Planområdets avgrensning er satt til Knarrevik i vest, Sømsveien og Salbustadveien i nord, Korsvikkilen i øst og Korsvikfjorden i sør. ID /revisjon SIDE 9/30

10 4.2 Dagens situasjon i planområdet Området er delvis bebygget med næringsbygg og kai, men gjeldende reguleringsplan hjemler en større utbygging, uten at det er spesifisert i reguleringsbestemmelsene. Det er i dag kai i østre del av planområdet. Det forutsettes at eksisterende bebyggelse rives når ny bebyggelse skal oppføres etter ny reguleringsplan. I planområdets vestre og nordøstre del, er det i dag etablert boligbebyggelse og tilhørende brygger/sjøboder. 4.3 Historie På Støodden var Randesund Båtbyggeri etablert. I holdes fortsatt båttradisjonene i hevd ved at båtverkstedet Randesund Allsidige Service er etablert i båtbyggeriets gamle lokaler/bygninger. Båtbyggeriet bygde flere ulike typer båter, deriblant Colin Archer og Randø (også kalt Breiflabb). Båter bygd ved dette båtbyggeriet blir ofte kalt for Randesundsskøyte. 4.4 Nullalternativet Nedenfor viser utsnitt av gjeldende reguleringsplan for området. Dette er nullalternativet i forbindelse med detaljregulering av Støodden. Figur 3. Gjeldende reguleringsplan for Korsvikfjorden industriområde. ID /revisjon SIDE 10/30

11 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Hovedgrep Hovedtrekket i planforslaget er å føre opp ny bebyggelse for sjørettet næring, herunder også kontorarbeidsplasser for administrativt og teknisk personell. Videre foreslås det å etablere et parkeringshus som dekker parkeringsbehov for fremtidig næringsbebyggelse. Planforslaget legger også til rette for at gjeldende regulerte småbåtanlegg i reguleringsplan for Rosenlund/Knarrevik, forbindes med småbåthavn innenfor denne plans avgrensning. Når det gjelder samferdselsanlegg, foreslås det å anlegge rundkjøring i krysset Sømsveien / Salbustadveien, samt tilhørende trafikksikker kryssing for gående og syklende (bl.a. undergang). 5.2 Arealbruk Planforslaget omfatter et areal på cirka 120 dekar. Det inneholder blant annet følgende planformål: - Bebyggelse og anlegg næringsbebyggelse. Hoveddelen av landarealet foreslås regulert til næringsbebyggelse. Det gis i planforslaget ulik utnyttelse for ulike arealer, deriblant kontorarbeidsplasser for sjørettet næring, parkeringshus, lagervirksomhet o.l. Det er i bestemmelsene spesifisert hva slags type næring som tillates, som vil bety at det som ikke er nevnt ikke vil være tillatt. Blant annet legges det til rette for et bygg på maks. BRA = m 2 for kontorarbeidsplasser for sjørettet næring, samt maks. BRA = m 2 for parkeringsanlegg/parkeringshus for arbeidstakere og besøkende. - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Store deler av samferdselsanlegg er eksisterende anlegg. Deler av Sømsveien utgjør en del av planområdet. Som tiltak viser planforslaget en rundkjøring i krysset Sømsveien / Salbustadveien, samt en undergang for gående og syklende under Sømsveien. Det foreslås å etablere ny offentlig atkomstveg til området, samt at eksisterende boliger gis mulighet til å beholde avkjørsel direkte fra Sømsveien. - Landbruks-, natur og friluftsformål, samt reindrift. Det er i dag et område som tilhører Salbustad gård, og dette videreføres i forslag til detaljregulering. Det utgjør området mellom Salbustadveien og gang- og sykkelvegen fra Sømsveien og til Salbustadveien. Området vil fortsatt kunne benyttes til jordbruk/skogbruk, der jordlovens 9 og 12 er gjeldende. - Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. For sjøområdet foreslås hoveddelen av arealet til småbåthavn. Denne vil være tilknyttet gjeldende vedtatte småbåtanlegg innenfor reguleringsplan for Rosenlund/Knarrevik. For sjøarealet som grenser til næringsområdene innenfor planforslaget, foreslås de regulert til friluftsområde. Innenfor dette området foreslås det at eksisterende/tinglyste båtplasser i tilknytning til eksisterende boligeiendommer tillates beholdt inntil området på land utbygges til næringsformål. - Hensynssoner. Det er enkelte frisiktsoner ved kryss, der det ikke tillates murer, gjerder, vegetasjon høyere enn 0,5 meter over tilstøtende vegers nivå. 5.3 Bebyggelse, struktur og tiltak Bebyggelsen tenkes og få et moderne, maritimt preg i både i arkitektonisk utforming, farge og materialvalg. Hovedfarger vil være hvit, med innslag av brune og naturstein/tegl elementer. Fasadene brytes opp i volumer med varierende bredder og høyder. Utstrakt bruk av glass sikrer gode lys/sol forhold og gir bra utsikt på sjøsiden fra alle etasjer. ID /revisjon SIDE 11/30

12 For næringsområdet nærmest sjøen er det lagt opp til at hele første etasje skal benyttes til fellesarealer, blant annet med kantine i atriet på bryggenivå og egen undervisningsavdeling. Øvrige etasjer (2-5) vil i hovedsak bestå av kontorer og kontorlandskap. Det er lagt opp til at alle etasjer får egne fasiliteter som møteplasser, garderober etc. Endelige bæresystemer, tekniske løsninger, brann og rømningsstrategi og etasjehøyder vurderes i forprosjekt/rammesøknad. Det er i planforslaget plassert eget parkeringsanlegg med ca p - plasser. Teknisk kan det forbindes med gangbroer til kontorbygget i 3,4 og 5 etasje. Kontorbygget inneholder m 2 og parkeringsanlegget ca m Grønnstruktur Planforslagets tiltak med bygg og veier vil beslaglegge tilnærmet alt naturlig grøntareal på tomten. Det vil derfor være behov for å opparbeide noen grønne områder for opphold og avskjerming. Atkomst inn til området er en blindvei og har ingen gjennomgangstrafikk. Tiltakets influensområde kan deles inn i et indre og et ytre landskapsrom. Det indre landskapsrommet er den innerste delen av fjorden og avgrenses av åsene rundt og holmene innerst i fjorden. Tiltaket vil være mest eksponert i sørlig retning mot bebyggelsen i og rundt det indre landskapsrommet, samt selve fjordleiet. Den indre del av fjorden har vegger som definerer det indre landskapsrommet og avgrenser innsyn og utsyn. Den planlagte bygningsmassen er på størrelse med noen av de næringsbyggene/anleggene som allerede finns i den sørøstlige delen av det indre landskapsrommet men vil delvis være høyere. Tiltaket vil ikke endre landskapsrommets karakter, men det vil bli et blikkfang. På grunn av kontorbyggets størrelse, volum og plassering nede ved vannet midt i innerste del av fjorden, vil det være godt synlig. Spesielt gjelder det for de som kommer inn fjorden med båt og for bebyggelsen som har utsikt ned mot den indre del av fjorden. I bestemmelsene er det tatt inn krav som hindrer byggenes blikkfangeffekt, ved bl.a. oppdeling av fasaden. Dette motvirker monotoni og skaper variasjon. 5.5 Samferdselsanlegg / Trafikk Randesundsområdet, Søm, Odderhei, Tømmerstø har hatt og har stor utbygging av nye boliger. Det har vist seg at svært mange ansatte i det aktuelle firma har bosatt seg i nærheten av arbeidsplassen, og går/sykler til arbeid. Denne effekten antas å fortsette, det er fremdeles tilgang på nye boliger i nærområdet til planområdet. Dette gjør at antatt trafikkgenerering i form av bilturer til/fra planområdet settes i nedre del av variasjonsområde for biltrafikk i henhold til vegnormal fra Statens vegvesen. Et annet forhold som gir et lavt anslag for bilturer er at virksomheten skaper få besøksreiser til disse arbeidsplassene. Det foreslås at ny småbåthavn SH9, med inntil 270 båtplasser, samordnes med eksisterende småbåthavn i naboområde, Knarrevik / Rosenlund. Dagens veinett, syd for E18 har beskjedne avviklingsproblemer selv på de mest trafikkerte tidspunkt i døgnet. I dagens T-kryss mellom Dvergsnesveien og Høvågveien kan det oppstå køer på Dvergsnesveien. Høvågveien er her forkjørsregulert. Ny utbygging på Støodden vil forsterke dette problemet noe. Dette krysset skal bygges om til rundkjøring i forbindelse med utbygging av store boligområder i Benestad-feltet øst for Høvågveien. Det er lagt inn som en rekkefølgebestemmelse i reguleringsplan for Benestad. Med ny rundkjøring i dette krysset vil trafikkavviklingen bli akseptabel både 10 og 20 år frem i tid. Tilleggstrafikk fra utbygging på Støodden vil bli forholdsvis beskjeden i denne rundkjøringen, anslått til ca 6 % av totaltrafikken. Tilleggstrafikk fra utbygging på Støodden vil bli enda mindre i Rona-krysset. Utbygging på Støodden vil bidra til økt trafikk i krysset mellom Sømsveien og Dvergsnesveien. Enkle beregninger av kapasitet som T-kryss med forventet trafikk 10 år frem i tid, samt utbygging ID /revisjon SIDE 12/30

13 på Støodden, viser at det trolig vil bli noe anstrengt avvikling i de høyest trafikkerte timene. Det kan gi en noe usikker avviklingssituasjon der trafikk fra sideveien (Sømsveien) vil føle seg presset til å benytte korte tidsluker mellom kjøretøy på forkjørsregulert vei (Dvergsnesveien). Ved ombygging til rundkjøring vil kapasitet bli sterkt øket, med en tryggere avvikling. Kapasitetsberegninger av krysset som trearmet rundkjøring gir en belastningsgrad for høyest belastede tilfart (Dvergsnesveien syd) på 0,63 i 2023 og 0,79 i år Det er en akseptabel avvikling, med små forsinkelser selv i rushtiden. Sømsveien mot Varoddbrua er forholdsvis lite belastet, og skal kunne avvikle fremtidig trafikk med brukbar avviklingskvalitet. Dagens tilbud for gående og syklende i Sømsområdet er generelt bra. Det er vedtatt en sykkelhandlingsplan for ATP-kommunene (Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen, Birkenes og Lillesand) for perioden Den planen har lagt inn tiltak, med finansiering, som ytterligere bedrer dagens tilbud for gående og syklende i området. Etter at det allerede gode g/nettet er forsterket med nye tiltak, er det kun ett område som mangler gode tilbud, nærområdet til utbyggingsområdet, den manglende del av tilbud langs Sømsveien samt forbindelse til utbyggingsområdet. Det manglende tilbud her vil for det meste bli liggende innenfor foreslått reguleringsplanavgrensning, og vil bli foreslått utbedret der. Utbygger tar også sikte på å knytte sammen tilbud langs østre del av Sømsveien med ny g/s-vei og bro like vest for planområdet. Det er en fordel om busstilbudet i området styrkes i forhold til dagens tilbud der buss konkurrerer med bil om arbeidsreiser og besøksreiser til/fra ny virksomhet på Støodden. En økning av arbeidsplasser på Støodden vil gi grunnlag for noe forsterkning av busstilbudet. 5.6 Universell utforming Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av omgivelsene. Det har stor verdi å legge til rette for at alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, samfunnsdeltakelse og livsutfoldelse. Planforslaget vil ivareta gjeldende regelverk innenfor nevnte tema, der det tas hensyn til mennesker i alle aldersgrupper og med ulike ferdigheter, kapasitet eller følsomhet i forhold til bevegelse, syn, hørsel, forståelse og miljø. Krav disse brukergruppene har, vil være med å gjøre området mer funksjonelt for alle. Hovedløsningen som planlegges på Støodden skal kunne brukes av alle i grunnutformingen. Det legges vekt på å utvikle gode generelle løsninger som at enkeltgrupper i befolkningen ikke trenger å benytte spesielle tekniske innretninger eller særløsninger. For atkomster til eksisterende boliger innenfor planområdet opprettholdes de. I møte med vegvesenet er dette avklart og det er gitt tillatelse til at disse kan opprettholdes, så lenge det er begrenset trafikkmengde. For næringsområdet vil en egen veg gjøre atkomsten mer tilgjengelig og oversiktlig. Det etableres også fortau og gang- og sykkelveger som ivaretar kravene til stigningsforhold. Småbåthavnen i planforslaget skal tilknyttes og være en del av småbåtanlegget innenfor reguleringsplan for Rosenlund/Knarrevik. Atkomsten til småbåthavnen vil dermed være vi regulert atkomstveg til Rosenlund/Knarrevik. Det opplyses for øvrig om at nevnte reguleringsplan ikke har konkrete krav til universell utforming i planbestemmelsene. 5.7 Barn og unges interesser Området er ikke spesielt tilrettelagt for barn i dag, og bortsett fra at småbåthavner også har kvaliteter for større barn, er ikke området mye brukt. Planområdet er ikke kjent for å være et område som benyttes direkte av barn og unge til aktivitet. Det finnes heller ikke registrert noen barnetråkk eller tilsvarende innenfor planområdet. ID /revisjon SIDE 13/30

14 En tilrettelegging av ny småbåthavn øker tilgjengeligheten for rekreasjon for barn og unge til sjøen. Planen legger ikke til rette for generelle tilbud for barn og unge. Det reguleres grønnstruktur-arealer, men disse er mer å regne som vegetasjonsskjermer og ikke spesifikt tilrettelagt for lek og opphold. Innenfor planområdet foreslås kyststien gå langs gang- /sykkelvegene ved Sømsveien. Småbåthavna vil være åpen for allmenn ferdsel, men det foreslås at denne slås sammen med gjeldende regulerte småbåtanlegg i reguleringsplan for Knarrevik/Rosenlund. Naturlig atkomst til småbåthavnen fra land vil dermed være der. Atkomstvegen inn til området er en blindveg og har ingen gjennomgangstrafikk. Denne anlegges med fortau, for å trygge tilgangen til området for de gående, også barn. Opplevelsesverdien av området, og spesielt sjøarealet, vil være attraktivt for barn og unge ved at disse kvalitetene sikres og at det gir en god opplevelse der man ferdes. 5.8 Miljøkonsekvenser Kristiansand kommune har i kommuneplanens bestemmelser 4 angitt hva de ulike planene skal avklare og belyse miljøkonsekvensene, miljøgifter i småbåthavner og naturmangfold. Nedenfor følger en beskrivelse av planforslagets ulike konsekvenser for miljøet Forurensning I forbindelse med småbåthavnen innenfor planområdet, vil den være en del av småbåtanlegget innenfor gjeldende vedtatte reguleringsplan for Rosenlund/Knarrevik. For å få en best mulig vannsirkulasjon i småbåthavna, vil det velges flytebrygge som bedrer vannsirkulasjonen. Ved at flytebryggene fortøyes med noe avstand til land, vil vann også kunne sirkulere her. Som bølgebryter foreslås det ikke en fylling, men derimot en bølgebryter som er festet til bunnen. Dette er også med på å bedre vannsirkulasjonen. I nevnte gjeldende reguleringsplan er det stilt krav om avfallshåndtering, oljeutskiller og sandfang. Disse rekkefølgekravene vil også gjelde for planforslagets område regulert til småbåthavn. Når det gjelder støybildet fra småbåthavner vil det i sommerperioder gi sjenanse for bolig og fritidshus nær sjøen. Det er allerede etablert en småbåthavn, Korsvik småbåthavn, samt at det er regulert et småbåtanlegg tilgrenset planforslagets område. Korsvik småbåthavn har også etablert en marina som inneholder drivstoffpåfylling. Denne genererer i dag allerede en del båttrafikk. I dag er det nedsatt hastighet nær bebygde områder og Korsvik Marina. Ved anleggelse av ny småbåthavn, er spørsmålet om man bør ha nedsatt hastighet lengre ut i Korsvikfjorden enn i dag. Dette for å ta hensyn til de nærmeste boligene og fritidshusene. Når det gjelder småbåthavnas påvirkning på sjøens vannkvalitet, er det stilt krav om at det skal utarbeides miljøoppfølgingsprogram, med påfølgende undersøkelser på samme prøvepunkter og med samme metodikk som er utført i forbindelse med dette planforslaget. Miljøoppfølgingsprogrammet og nye undersøkelser skal utføres fem år etter at småbåthavna er ferdig utbygd Klimakonsekvenser ved vekt på transport Konsekvensene for klima av planforslaget kan deles inn i to. Det er om tiltaket bidrar til lavere klimagassutslipp og om planforslaget er tilpasset fremtidig klima med høyere havnivå, flom osv. Foreliggende planforslag er godt tilpasset fremtidig klima ved at ny bebyggelse som skal anlegges tar hensyn til kommuneplanens bestemmelser, 7 bokstav b), vedrørende byggehøyde over havet (min. kote +3,0 moh.). Planforslaget hjemler mulighet for flere attraktive arbeidsplasser i kommunen. Ved anleggelse av et større næringsområde med en del kontorarbeidsplasser, gir det mulighet for at rutetilbudet kan forbedres i denne delen. Det er i dag etablert flere boligområder i kort avstand fra Støodden. I tillegg er det fremtidige boligområder som ikke er ferdig utbygd. Dagens ansatte innenfor firmaet som skal etablere sitt hovedkontor på Støodden, er i dag etablert i flere bydeler i Kristiansand. Det ID /revisjon SIDE 14/30

15 medfører mye intern trafikk mellom firmaets lokaliteter. Ved å etablere seg samlet, vil denne trafikken være ikke-eksisterende. Det gjør at mange som i dag benytter bil til jobb, fordi de kanskje skal besøke et eller flere av de andre lokasjonene, gis muligheten til å reise kollektivt/sykle/gå. Allikevel vil det være en del biltrafikk, og derfor har planforslaget trafikksikkerhetstiltak ved blant annet sikker kryssing av veg, etablering av rundkjøring o.l Naturmangfold I henhold til naturmangfoldlovens 7 er tiltaket vurdert ut i fra prinsippene i lovens Når det gjelder 8, kunnskapsgrunnlaget, er området vurdert ut i fra kjent kunnskap. Naturbase og Artsdatabanken er lagt til grunn. Figur 4. Utsnitt fra Naturbase med ålegressamfunn, rosenrot, småsalamander og edellauvskog. Innenfor planområdet har man god kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand. Utenfor planområdet, i Korsvikfjorden, finnes mindre ålegressamfunn med tette ålegressenger med kraftige planter (lokalt viktig, 2008) og småholmer med frodig vegetasjon med bl.a. stor forekomst av fjellplanten rosenrot (lokalt viktig, 1996). På land finnes der utenfor planområdet observert leveområde for småsalamander (viktig, 1993) og innenfor Søylekilen er det observert rik edellauvskog (viktig, 1996 se utsnitt fra Naturbase). Når det gjelder registrerte funn/artsobservasjoner, viser Artsdatabanken kun flere observasjoner av karplanter (berberis og norsk asal). Disse er kategorisert som livskraftige, og finnes flere steder i nærområdet (se utsnitt fra Artsdatabanken). ID /revisjon SIDE 15/30

16 Figur 5. Utsnitt fra Artsdatabanken. Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i nml 8, vises det til at planområdet i hovedsak omfatter eksisterende bebyggelse. Selv om planforslaget arealmessig i liten grad berører naturmangfold, er det allikevel foretatt en utsjekk i naturbasen til Direktorat for naturforvaltning og Artsdatabankens artskart, jf. tiltaket berører natur. Det fremkommer at det ikke er registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter i planområdet. Det er heller ikke fremkommet opplysning i saken som skulle tyde på at det skulle befinne seg arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp av nevnte registreringer. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold. Kravet i 8 om at saken skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap, er dermed oppfylt. I og med at naturmangfold i liten grad berøres av planforslaget og at det ikke kan påvises effekter av tiltak på verdifull natur, legger departementet til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven ID /revisjon SIDE 16/30

17 5.9 Folkehelse Folkehelse handler om å legge til rette for og fremme befolkningens helse og trivsel, og redusere faktorer som har negativ innvirkning (jf. Folkehelseloven 3). Forslag til detaljregulering legger til rette for nye arbeidsplasser avsatt til kontor. Ved å legge til rette for at bedrifter kan etablere seg og skape arbeidsplasser. Et større bygg, som foreslått i planen, gir muligheter for å samle flesteparten av de ansatte innenfor et firma i et og samme bygg, og det vil gi positive effekter for de ansatte og dets arbeidsmiljø. Bedriften som skal ha sitt hovedkontor på Støodden er i dag etablert i nærheten. Det at firmaet fortsatt kan etablere seg i nærområdet, gjør at ansatte som har valgt å bosette seg i nærheten gis mulighet til fortsatt å gå og sykle til arbeid. Det at det etableres et kontorbygg i nærheten av sjøen og med utsikt over Korsvikfjorden, gir de ansatte en opplevelseskvalitet som påvirker positivt for folkehelsa Lyd og støy Det er utført støyutredning som sammenligner dagens situasjon, inkl. fremskrevne trafikktall (0- alternativ), med ny situasjon der trafikkmengde, kryssløsning samt innkjørsel til planområdet er endret. 0-alternativ: Beregnet støysonekart for vegtrafikk i 4 m høyde for 0-alternativet viser at 42 boliger har en eller flere fasader som ligger innenfor gul støysone (55 dba < Lden < 65 dba). Ingen boliger ligger innenfor rød støysone (Lden > 65 dba). Nytt-alternativ: Beregnet støysonekart for vegtrafikk i 4 m høyde for nytt alternativ viser at 2 boliger har en eller flere fasader som ligger innenfor rød støysone (Lden > 65 dba) og 42 boliger har en eller flere fasader som ligger innenfor gul støysone (55 dba < Lden < 65 dba). Ved utbygging i henhold til planprogrammet for ny reguleringsplan vil støynivået ved støyutsatte boliger i hovedsak øke med 1-2 db. For én bolig som ligger tett på reguleringsplanområdet vil støynivået ved fasade øke med 4 db, noe som i hovedsak skyldes ny lokalveg. Totalt vil 2 nye boliger havne innenfor rød støysone (Lden > 65 dba) og 2 nye boliger havne innenfor gul støysone (55 dba < Lden < 65 dba) som følge av trafikkøkningen generert av økt aktivitet på planområdet. For boligene som får økt støynivå som følge av utbyggingen finnes det flere tiltak som kan gjøres gjeldende. Planforslaget legger opp til at konkret utforming og utførelse løses med den enkelte grunneier. Planbestemmelsene angir følgende angående støyreduserende tiltak: Bygninger som skal vurderes for lokale støytiltak er listet opp i planbeskrivelsen. Bygningene ligger innenfor og utenfor planområdet. Konkret utforming og utførelse av de lokale støytiltakene avklares etter samråd med den enkelte grunneier, og eventuelt gjennom byggesaksbehandling, dersom tiltaket er søknadspliktig. Ved fasadetiltak skal det sikres tilfredsstillende ventilasjon i henhold til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. For håndtering av støy i anleggsperioden gjelder retningslinje T-1442 som veiledning, jf. tabell 4 og 6 i T Nedenfor er derfor angitt de bolighusene, eiendommene, som havner i ny støysone som følge av trafikkøkningen som planforslagets tiltak medfører. Det vil si boligene som er i hvit sone og havner innenfor gul sone, og de som er i gul sone og havner innenfor rød sone. Bygninger som vurderes for lokale støytiltak: - Bolighus for Sømsveien 196, eiendom 55/2 (innenfor planområdet). ID /revisjon SIDE 17/30

18 - Bolighus for Sømsveien 194, eiendom 55/13 (innenfor planområdet). - Bolighus for Sømsveien 205, eiendom 55/37 (utenfor planområdet). - Bolighus for Sømsveien 6, del av eiendom 97/67 (utenfor planområdet). - Bolighus for Sømsveien 9, eiendom 97/254 (utenfor planområdet) Kriminalitetsforebygging Når det gjelder konkrete kriminalitetsforebyggende tiltak er det ikke utformet eller stilt krav om noe spesielt. De viktigste tiltakene er gjerne tiltak som ikke gjenspeiles i en reguleringsplan. I foreliggende planforslag er det lagt vekt på å skape en ryddig og lettlest arealbruk, slik at det ikke blir liggende igjen bortgjemte områder. Dessuten vil tiltakene i planen gjøre at det blir mer aktivitet i området hele dagen. Dermed blir det vanskeligere å utføre kriminalitet uten å bli oppdaget. Dessuten er det viktig å ha en god estetisk utforming, materialbruk, vegetasjonsbruk og belysning i tillegg til at områder holdes ryddige og generelt er godt vedlikeholdt. Bestemmelsene sikrer til en viss grad at dette ivaretas i videre detaljering. Det er også stilt krav om situasjonsplan og utomhusplan, der løsninger i forhold til materialbruk, vegetasjon, belysning, sykkelparkering vil bli vist. I den forbindelse vil det også være viktig å tenke på kriminalitet, drift og vedlikehold Forurensning, energiforbruk og lukt I forslag til detaljreguleringsplan for Støodden er det lagt til rette for at småbåthavna blir en del av småbåtanlegget som er regulert i tilliggende reguleringsplan for Rosenlund/Knarrevik. Gjeldende miljøtiltak vil derfor også gjelder ved anleggelse av småbåthavn innenfor forslag til detaljreguleringsplan for Støodden. Når det gjelder forurensning i sjøen, har AF Decom AS foretatt en miljøteknisk undersøkelse og konsekvensutredning for småbåthavn. Fra den miljøtekniske undersøkelsen viser resultatene at massene ikke inneholdt forurensning utover noe forhøyede verdier av enkelte tungmetaller. De påviste nivåene anses ikke å utgjøre noen fare for helse- og/eller miljø. Det er på denne bakgrunn ikke behov for tiltak i forbindelse med funn av disse nivåene av metaller i de innfylte massene på land. Når det gjelder konsekvensutredningen for småbåthavn påviser den at tilsetningstoffet tributyltinn (TBT) er den komponenten som utgjør den alvorligste forurensningen for sedimentene. TBT er i dag et forbudt i bunnstoff til småbåter, og den påviste TBT-forurensningen i området vil ikke endres som følge av flere båter i Korsvikfjorden. Forurensningssituasjonen i området som helhet vil bli bedret som følge av planlagt oppfylling/utfylling av rene masser i de områdene med mest alvorlig forurensning. De mest forurensede sedimentene vil med dette tiltaket isoleres under rene masser. Sedimentene i området er forurenset i svært ulik grad. De beskyttede buktene hvor finpartikulært mudder samles, har sedimenter med til dels høyde konsentrasjoner av PAH og TBT. Dette stammer fra bunnstoff (TBT) og oljesøl fra båter (PAH). Prøvene tatt utenfor buktene, der sedimentene er av grovere karakter, og det er større bevegelser i vannmassene, inneholder beskjedne nivåer av miljøgifter. Dersom det skal settes i gang opprydningstiltak i dette området, bør dette koordineres med eventuelle planer for undersøkelser og opprydding i Korsvikfjorden som helhet. Deloppryddinger har vist seg å være lite effektivt, da de rengjorte områdene kan bli forurenset på nytt som følge av spredning av forurensede sedimenter fra tilliggende områder. I forhold til vurderingene omkring forurensede sedimenter og uhellsutslipp, anfører AF Decoms utredning at etablering på Støodden ikke vil gi en betydelig negativ innvirkning på forurensningssituasjonen i Korsvikfjorden. ID /revisjon SIDE 18/30

19 Når det skal foretas utfyllinger i sjøen, vil det være viktig med førevar-prinsippet i forhold til forurensning. Næringer og tiltak på land som planen legger til rette for, er ikke forurensende i seg selv. Miljøtiltak og eget regelverk sikrer at utfyllinger i sjøen ivaretas tilfredsstillende Kulturminner Ut i fra de registreringene som foreligger på kulturminnesøk og er det registrert en sjøbod innenfor planområdet som er datert fra 1800-tallets første kvartal. Sjøboden er registrert som meldepliktig ved riving/ombygging. Alle bygninger som er eldre enn år 1850 er meldepliktige til kulturminnemyndighetene etter kulturminnelovas 25. I nærheten av planområdet ligger Salbustad gård, og der er flere av bygningene Sefrakregistrert (nord for Sømsveien). Figur 6. Kulturminner på land. I nærheten er det også registrert kulturminner under vann. I Korsvikfjorden, og ut mot Østergabet, er det gjort fire skipsfunn. To av disse er registrert som automatisk fredete. I forhold til planområdet ligger disse i en avstand på 500 m 2,5 km. Området der den Sefrak-registrerte sjøbua ligger, er i gjeldende reguleringsplan regulert til næringsområde, og det planlagte tiltaket vil dermed ikke ha noen ny og ukjent innvirkning på dette bygget. For kulturminnene under vann vil disse ikke bli påvirket av tiltaket Gjennomføring av plan og økonomiske konsekvenser for kommunen Planforslaget vil i utgangspunktet få både positive og negative økonomiske konsekvenser for Kristiansand kommune. På sikt vil realiseringen av planen medføre økte inntekter for kommunen i form av skatter og avgifter. Når det gjelder driftsmessige utgifter foreslås det ny offentlig atkomstveg til området, men denne vil erstatte eksisterende atkomster. Med økt bruk av gang- og sykkelvegene vil det slite mer og hyppigheten for vedlikehold vil øke. I tillegg vil tiltakene koble seg til eksisterende vann- og avløpsnett langs Sømsveien. Mellom krysset Sømsveien / Salbustadveien er det langs Sømsveien ca. 125 meter uten fortau frem til busstoppet og gangbrua ved Sømsveien 170 (den gamle trevarefabrikken). ID /revisjon SIDE 19/30

20 6 Konsekvensutredning Fullstendig konsekvensutredning følger som egne vedlegg tilhørende de ulike utredningstema. Nedenfor er det derfor kun tatt med sammenstillingen av konsekvensene for hvert enkelt utredningstema, samt noen korte kommentarer. 6.1 Sammenstilling av planforslagets konsekvenser Tema Stor positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Ubetydelig konsekvens Liten negativ konsekvens Middels negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Områdeprofil V Trafikk og transportsystem V Støy V Landskap V Bygningsstruktur og estetikk Universell utforming V V Barn- og unges interesser V Forurensning V Kulturminner V Geologi stabilitet V Folkehelse V 6.2 Kommentarer til konsekvensutredningen Konsekvensutredningen har belyst de ulike temaene og hvordan planforslagets gjennomføring vil medføre av konsekvenser. Det vises til vedlagte fullstendige rapporter for de ulike tema. Med lik vekting vil planforslaget, oppsummeringsmessig, ha liten negativ konsekvens. Allikevel er konsekvensene løsbare og konsekvensen ved ikke å tillate tiltaket vil medføre stor negativ konsekvens for Kristiansand kommune som tilrettelegger av arbeidsplasser for eksisterende hovedkontor. Det igjen vil ha negative konsekvenser for hele regionen. ID /revisjon SIDE 20/30

21 7 Risiko og sårbarhet, ROS-analyse 7.1 Metode Hensikten med en ROS-analyse er å gjennomføre en systematisk kartlegging av uønskede hendelser for derigjennom å identifisere hvordan prosjektet eventuelt bør endres for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser. I den forbindelse er det tatt utgangspunkt i sjekkliste for kommunale areal-, regulerings- og bebyggelsesplaner som er vist i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskapsrapport GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging (2011). Nevnte sjekkliste er gjennomgått i henhold til krav i plan- og bygningsloven. Vurderingen er gjort for å finne mulige risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til formålet. Videre om det er behov for endringer i slike forhold som kan komme av planlagt utbygging. Tiltak som reguleres av lover, forskrifter og regelverk må gjelde uansett hva ROSanalysen viser, som for eksempel grunnforurensning, støy- og luft forurensning. Det er utført egne konsekvensutredninger for blant annet trafikkforhold, støy, forurensning, kulturminner og geologistabilitet. Disse er redegjort for i konsekvensutredningen, så i ROSanalysen er disse kun vurdert generelt. Det vises dermed til risikovurderingene som angår de ulike temaene. 7.2 Analyse Nedenfor følger en oppsummering av de hendelsene som risiko- og sårbarhetsanalysen har påvist har en betydning for tiltaket. Tabell 7-1: Grønt er utenfor risiko-området, gult krever tiltak og rødt krever tiltak iverksatt. Aktuelle tema: Risiko- og sårbarhetsanalyse Sannsynlighet Konsekvens Risiko 5. Tidevannsflom Mindre sannsynlig En viss fare 14. Kulturminne/-miljø Sannsynlig En viss fare 16. Havn, kaianlegg Sannsynlig Ufarlig 24. Park/rekreasjonsområde Meget sannsynlig Ufarlig 25. Vannområde for friluftsliv Meget sannsynlig Ufarlig 26. Akutt forurensning Lite sannsynlig Farlig 29. Støv og støy; trafikk Sannsynlig Ufarlig 31. Forurenset grunn Mindre sannsynlig Kritisk 32. Forurensning i sjø Mindre sannsynlig Kritisk 38. Støy og støv fra trafikk Sannsynlig En viss fare 39. Støy og støv fra andre kilder Sannsynlig En viss fare 40. Forurensning i sjø Sannsynlig En viss fare 44. Ulykke i av-/påkjørsler Mindre sannsynlig Kritisk 45. Ulykke med gående/syklende Mindre sannsynlig Kritisk 46. Ulykke ved anleggsgjennomføring Mindre sannsynlig Kritisk 52. Spesielle forhold ved utbygging/gjennomføring Mindre sannsynlig Kritisk ID /revisjon SIDE 21/30

22 Tabell 7-2 Oppsummerende ROS-matrise Konsekvens Sannsynlighet Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig 24, 25 Sannsynlig 16, 29 14, 38, 39, 40 Mindre sannsynlig 5 31, 32, 44, 45, 46, 52 Lite sannsynlig 26 Hendelser med lav risiko: Hendelser med middels risiko: Hendelser med høy risiko: 7.3 Vurdering av risikoreduserende tiltak / Avbøtende tiltak Hendelser med lav risiko 5 Tidevannsflom I kommuneplanens bestemmelser stilles det krav til byggehøyde over havet. Nye bygg i eksisterende utbyggingsområder skal ikke ha gulv lavere enn tre meter over havnivå. Ut i fra rapport fra Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap om havnivåstigning (2009), er det beregnet at Kristiansand i år 2100 med 100 års stormflo har en stigning på 208 cm (med usikkerhet: cm). Det medfører at dette må hensynstas i utbyggingsområdene. Småbåthavnen vil bli berørt, men det er tålt bruk for et slikt byggetiltak. Innenfor dagens klima er området ikke utsatt for problemer med ekstrem vannstand eller høye bølger. Tiltak: Ny bebyggelse vil måtte ta høyde for mulig økt vannstand. Dette må håndteres bestemmelsene, som ivaretar kravet stilt i kommuneplanens bestemmelser. I tillegg må man i byggesaken ivareta kravene til TEK Havn / kaianlegg Planforslaget omfatter småbåthavn. Fritidsbåttrafikk medfører alltid sannsynlighet for mindre uhell. Det kan være uhell knyttet til generell bruk av fritidsbåt, eks. fylling av drivstoff. Tiltak knyttet til fritidsbåttrafikk håndteres ikke av planforslaget. 29 Støv og støy; trafikk Planområdet innehar en del av Sømsveien. Støy fra området vurderes som sannsynlig, mens konsekvensene vurderes som ufarlige Hendelser med middels risiko 14 Kulturminne/-miljø Innenfor planområdet er det ei sjøbu som er sefrak-registrert (miljostatus.no). I følge tilgjengelig informasjon er det datert fra 1800-tallet, første kvartal. Det vurderes som sannsynlig at nye tiltak kan medføre risiko for kulturminne/-miljø. Konsekvensene anses som ufarlig. ID /revisjon SIDE 22/30

23 24 Park/rekreasjonsområde Planforslaget legger til rette for småbåthavn, som vurderes som meget sannsynlig at det kan få positive konsekvenser for tilgang til rekreasjonsområder, skjærgården, ved bruk av båt. 25 Vannområde for friluftsliv Planforslaget legger til rette for småbåthavn, som vurderes som meget sannsynlig at det kan få positive konsekvenser for vannområde for friluftsliv, fiske, ved bruk av båt. 26 Akutt forurensning For sjønære områder er det alltid en generell risiko for oljesøl eller tilsvarende forurensning. Akutt forurensning for Støodden vurderes som lite sannsynlig, mens konsekvensene vurderes som farlige. 31 Forurenset grunn Se egen utredning. I kartgrunnlag fra Klima- og forurensningsdirektoratet (grunn.klif.no) er det mistanke om forurenset grunn innenfor planområdet. Dette med bakgrunn i Randesund båtbyggeri og deres virksomhet. Forurenset grunn vurderes som mindre sannsynlig, mens konsekvensene vurderes som kritiske. Det er utført egen temautredning ifm. forurensning, og det vises til denne. 32 Forurensning i sjø Det vises til egen temautredning vedrørende forurensning, i tillegg til punktene 16 og 31. Det antas å være mindre sannsynlig med noe forurenset grunn i sjø. Planforslaget har en kritisk konsekvens, siden det skal fylles og graves i sjøbunnen. Tiltak vurderes som uhensiktsmessig i forhold til planens formål. 38 Støy og støv fra trafikk Planforslaget hjemler en større utbygging med kontor, noe som vil medføre økt trafikk inn til området. På bakgrunn av det vises det til egen støyrapport og hvordan det får innvirkning på eksisterende boliger langs vegen. Det antas også at det i anleggsperioden vil være støv og støy fra transport. Når det gjelder støy og støv fra trafikk vurderes det som sannsynlig, mens konsekvensene vurderes som en viss fare. Andre tiltak enn støyreduserende tiltak antas å være uhensiktsmessig. Det vises også til planbestemmelsene i reguleringsplanen. 39 Støy og støv fra andre kilder Planforslaget hjemler en større utbygging med kontor, noe som i anleggsperioden medfører sprenging og fylling av sjø. Det vil derfor i anleggsperioden være støy og støv for å tilrettelegge for det planforslaget hjemler. Når det gjelder støy og støv fra andre kilder vurderes det som sannsynlig, mens konsekvensene vurderes som en viss fare. Tiltak antas ikke å være nødvendig. 40 Forurensning i sjø En utfylling i sjø og en etablering av ny småbåthavn kan medføre økt utslipp. Fritidsbåttrafikk medfører alltid en generell sannsynlighet for mindre utslipp av olje, drivstoff og andre forurensende væsker. Planforslaget gir en viss fare for konsekvens. I tilknyttet småbåtanlegg på land er det i reguleringsbestemmelsene innarbeidet at det skal anlegges spyleområde med tett underlag for oppsamling av olje, men tiltak utover det håndteres ikke av planforslaget. 44 Ulykke i av-/påkjørsler Det vil alltid eksistere en sannsynlighet for trafikkuhell langs vegnettet. Planforslaget viser en mer trafikksikker kryssløsning mellom Sømsveien og Salbustadveien, og dette vil redusere sannsynligheten for trafikkulykker. Løsning med undergang, separat gang- og sykkelveg og fortau inn til planområdet vil også redusere sannsynligheten for trafikkulykker. Planforslaget antas dermed å ha en mindre sannsynlighet for ulykker, men eventuell ulykke vil kunne være en kritisk konsekvens. ID /revisjon SIDE 23/30