Planbeskrivelse inkl. konsekvensutredning

Transkript

1 Planbeskrivelse inkl. utredning Støodden utvikling AS OPPDRAG Detaljreguleringsplan for Støodden, Kristiansand kommune EMNE DATERT SIST REVIDERT Planbeskrivelse inkl. utredning DOKUMENTKODE PLAN-KU

2 Med unntak av de rettigheter oppdragsgiver har i henhold til avtalen med Multiconsult AS, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult. Innholdet eller deler av det må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn forutsatt i avtalen. Multiconsult har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Dokumentet kan ikke kopieres uten tillatelse fra Multiconsult. ID datert: /sist rev: SIDE 2/41

3 RAPPORT OPPDRAG Detaljreguleringsplan for Støodden DOKUMENT KODE PLAN-KU EMNE Planbeskrivelse inkl. utredning TILGJENGELIGHET OPPDRAGSGIVER Støodden Utvikling AS ANSVARLIG ENHET KONTAKTPERSON Erik Geelmuyden SAMMENDRAG Hensikten med planen er å etablere ny bebyggelse for maritim næring, herunder kontorarbeidsplasser for administrativt og teknisk personale tilknyttet maritime næringer. Videre vil parkeringsbehovet løses ved at det bygges parkeringshus i tilknytning til kontorbygningen. Samlet bruksareal for nytt nærings-/kontorbygg er satt til inntil m 2 og bygg tillates bebygd i 18,5 meters høyde (fire etasjer). Parkeringsanlegget vil romme ca. 460 parkeringsplasser inkl. takparkering, og har mulighet for fire etasjer pluss eventuell takparkering. Området er regulert til næring i gjeldende reguleringsplan; plan for Korsvikfjorden, vedtatt Kristiansand kommunes kommuneplan ble godkjent juni 2011, og den har ikke opphevet gjeldende reguleringsplan, men området er avsatt til nåværende næringsvirksomhet (sjørettet næring-ns7), mens tilgrenset sjøområde er avsatt til fremtidig småbåthavn (SH9). I tekstdelen til arealdelen er det enkelte retningslinjer vedrørende etablering av næringsvirksomhet. "Det skal legges til rette for utvidelsesmuligheter for eksisterende hjørnesteinsbedrifter, arealreserver for prioriterte næringer, landsdelsfunksjoner og store kontorenheter (hovedkontorer)." I forbindelse med varsling av oppstart av planen har det kommet 14 brev/e-poster med merknader og innspill til planarbeidet. Høring av planprogram og varsel om oppstart av planarbeid ble sendt til berørte parter 22. november 2012, med frist 10. januar Merknad fra Vest-Agder fylkeskommune kom inn etter fristen, men er allikevel kommentert nedenfor. Byutviklingsstyret vedtok planprogrammet Det er utført utredning, samt risiko- og sårbarhetsanalyse. Konklusjonen av utredningen er at planforslaget vil ha liten i forhold til nullalternativet (gjeldende reguleringsplan). Risiko- og sårbarhetsanalysen viser at det gjennom planlegging og risikoreduserende tiltak vil være mulig å redusere antall uønskede hendelser, eller redusere ene av disse. Forslagsstillers vurdering er at planforslaget, slik det nå foreligger, har mange e elementer. Det er viktig å legge til rette for at hovedkontor får vokse videre. Støodden er i så måte en strategisk riktig plassering for National Oilwell Varco (NOV). De er allerede etablert i nærområdet, mange ansatte bor i nærliggende boligområder og firmaet blir samlokalisert. NOV er en viktig og betydelig aktør for Kristiansand, og at de gis muligheten til å samle seg og samtidig å vokse videre er med på å legge til rette for viktige næringer og mange arbeidsplasser for kommunens og regionens beboere Revisjon etter kommunens tilbakemelding. Småbåthavn fjernet. Alf Petter Mollestad Bjørn Andresen Bjørn Andresen Komplett planforslag Alf Petter Mollestad Bjarne Otterdal Bjørn Andresen REV. REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT AS, Kristiansand Rigedalen Kristiansand Tlf www. ID:

4 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn for planarbeidet Forslagsstiller Overordnede føringer og gjeldende planstatus Mål med planen Krav om utredning Arbeidsopplegg / Metodikk Planprosessen, medvirkning Oppstartsmøte og varsel om oppstart av planarbeid Planprogram Medvirkning Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold Beliggenhet og avgrensning av planområdet Dagens situasjon i planområdet Historie Nullalternativet Beskrivelse av planforslaget Hovedgrep Arealbruk Bebyggelse, struktur og tiltak Grønnstruktur Blåstruktur Teknisk infrastruktur Universell utforming Barn og unges interesser Miljøer Folkehelse Lyd og støy Kriminalitetsforebygging Forurensning, energiforbruk og lukt Kulturminner Gjennomføring av plan og økonomiske er for kommunen Konsekvensutredning Temautredninger Konsekvensutredningen og kommentarer i forhold til planforslaget Risiko og sårbarhet, ROS-analyse Metode Analyse Vurdering av risikoreduserende tiltak / Avbøtende tiltak Forslagsstillers vurdering Bakgrunn for valg av Støodden Merknader til varsel om oppstart, innkomne merknader Innkomne merknader Vedlegg ID datert: /sist rev: SIDE 4/41

5 1 Sammendrag Tema Bydel/område Gårdsnavn /adresse Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Nøkkelinformasjon Søm/Korsvik Støodden, Sømsveien 228 m.fl. 55/9 m.fl. Næring for sjørettet virksomhet Tiltakshaver (vår oppdragsgiver) Grunneiere (sentrale) Forslagstiller /Plankonsulent Støodden Utvikling AS Støodden Utvikling AS Siv. Ing. A. Reintertsen, Atelier T. Olsen AS og Multiconsult AS Ny plans hovedformål Næring Planområdets areal i daa Ca. 120 daa Grad av utnytting Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) m 2 Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Trafikk, plassering av kontorarbeidsplasser Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Ja Konsekvensutredningsplikt (j/n) Ja Kunngjøring oppstart, dato Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) Ja Figur 1. Nøkkelinformasjon om planforslaget. ID datert: /sist rev: SIDE 5/41

6 2 Innledning Komplett planforslag ble for første gang innsendt av Multiconsult AS på vegne av forslagstiller Støodden Utvikling AS. Planforslaget er utført i samsvar med plan- og bygningslovens 12-4 og Bakgrunn for planarbeidet Hensikten med planen er å etablere ny bebyggelse for maritim næring, herunder kontorarbeidsplasser for administrativt og teknisk personale tilknyttet maritime næringer. Videre vil parkeringsbehovet løses ved at det bygges parkeringshus i tilknytning til kontorbygningene. Samlet bruksareal for nytt nærings-/kontorbygg er satt til inntil m 2 og bygg tillates bebygd i 18,5 meters høyde (fire etasjer). Parkeringsanlegget vil romme ca. 460 parkeringsplasser inkl. takparkering, og har mulighet for fire etasjer pluss eventuell takparkering. Innenfor området er det i dag fem eksisterende boliger og to verksteder/kontorvirksomheter. Disse berøres bare delvis av planforslaget, men eksisterende reguleringsplan legges til grunn. Det vil si at eksisterende boliger er etablert på eiendommer som i gjeldende reguleringsplan er regulert til næringsområde. Planområdet omfatter hele eller deler av følgende eiendommer: Gnr. Bnr. 5 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 13, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 24, 25, 29, 31, 34, 35, 36, 40, 41, 42, 43 og Forslagsstiller Forslagsstiller er Støodden Utvikling AS, og konsulenter i forbindelse med planarbeidet er Siv. Ing. A. Reinertsen (plankart og trafikkrapport), Atelier T. Olsen AS (arkitekt) og Multiconsult AS (planbestemmelser, planbeskrivelse og diverse utredninger). 2.3 Overordnede føringer og gjeldende planstatus Området er regulert til næring i gjeldende reguleringsplan; plan for Korsvikfjorden, vedtatt Byplanrådet vedtok en mindre vesentlig endring av reguleringsplan; disposisjonsplan for industriareal i Randesund, Korsvik g.nr. 55 b.nr. 1,2,3,4,5,6,9. I tillegg er det foretatt en mindre vesentlig reguleringsendring som ble vedtatt av bygningsrådet Den godkjenner oppføring av bolig på gnr. 55, bnr. 5, 22. Kristiansand kommunes kommuneplan ble godkjent juni 2011, og den har ikke opphevet gjeldende reguleringsplan, men området er avsatt til nåværende næringsvirksomhet (sjørettet næring-ns7), mens tilgrenset sjøområde er avsatt til fremtidig småbåthavn (SH9). Når det gjelder områder for næringsbebyggelse ved sjøen NS1-7 er det nevnt i planbestemmelsene 12 f: "Arealene skal brukes til virksomheter som ut fra sin funksjon må ligge ved sjøen. Kontorandelen på den enkelte tomt skal være underordnet del av byggets areal. Eksisterende kaier skal opprettholdes." Når det gjelder småbåthavner er de kun omtalt i bestemmelsene med krav om 25 % parkeringsdekning pr. standard båtplass. I tekstdelen til arealdelen er det enkelte retningslinjer vedrørende etablering av næringsvirksomhet. Følgende punkter er aktuelle for Støodden: - I vurderingen av å gjøre om eldre næringsområder til kontorområder med høy tetthet, må behovet for fortetting veies mot behovet for å beholde arealer for håndverkere, små ID datert: /sist rev: SIDE 6/41

7 verksteder og produksjonsvirksomhet. Dette er viktig for det samlede tjenestetilbudet til byens innbyggere. - Arealer for sjørettet virksomhet er begrenset og skal ikke omreguleres til annet formål. - Det skal legges til rette for utvidelsesmuligheter for eksisterende hjørnesteinsbedrifter, arealreserver for prioriterte næringer, landsdelsfunksjoner og store kontorenheter (hovedkontorer). - Det skal søkes å legge til rette for lokalisering av arbeidsplasser slik at behovet for bilreiser begrenses. 2.4 Mål med planen Planens mål er å føre opp ny bebyggelse for maritim næring, herunder også kontorarbeidsplasser. Det tilrettelegges for at store maritime hovedkontorer kan sentralisere sine kontorarbeidsplasser til ett sted. I dag er disse kontorene spredt på flere ulike bygg i ulike bydelsområder, noe som medfører unødig trafikk og lite effektiv utnyttelse av ressursene. 2.5 Krav om utredning Etter forskrift om utredning etter plan- og bygningsloven er det i vedlegg 1, pkt. 1 fastsatt at "Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med et bruksareal på mer enn m 2 " alltid skal utredes. Aktuell utvidelse/fortetting av reguleringsplanen for næringsområdet på Støodden innebærer opp til m 2 bruksareal. Dette er mer enn m 2 utvidelse i forhold til godkjent reguleringsplan, og det er dermed utført utredning. Byutviklingsstyret vedtok planprogrammet, og det vises til kapittelet om utredning nedenfor. 2.6 Arbeidsopplegg / Metodikk I forbindelse med dette planarbeidet er allmennheten og berørte sikret informasjon ved varsling av oppstart og offentlig ettersyn. I etterkant av varsel om oppstart, er det avholdt møter med velforening, samt at det er foretatt dialog med berørte og interesserte parter. Behov for supplerende informasjon og offentlige møter vil bli vurdert fortløpende under arbeidet. ID datert: /sist rev: SIDE 7/41

8 3 Planprosessen, medvirkning 3.1 Oppstartsmøte og varsel om oppstart av planarbeid Det ble holdt oppstartsmøte med kommunen Igangsatt regulering ble kunngjort i Fædrelandsvennen , og på internett, Grunneiere, berørte naboer og offentlige myndigheter er varslet per brev datert Planprogram I forbindelse med varsel om oppstart av planarbeid, ble også forslag til planprogram lagt ut på offentlig ettersyn i perioden De temaene som ble foreslått utredet var: Områdeprofil, Trafikk og transportsystem/forhold til bussmetroen, Støy, Landskap, Bygningsstruktur og estetikk, Universell utforming og Barn- og unges interesser. I etterkant av offentlig ettersyn er følgende tilføyd: 2.9 Forurensning skal kartlegges, og eventuelle avbøtende tiltak innarbeides i planforslaget Kulturminner på sjøen og på land skal registreres Geologi stabilitet. Det skal dokumenteres for stabilitet av masser ved utfylling i sjø Folkehelse. Det skal innarbeides en beskrivelse av de helsemessige effektene av tiltakene i planen. De viktigste utredningstemaene, ut i fra hva planprogrammet nevner, er følgende: - Arealbruksformål med høy andel kontorarbeidsplasser (i forhold til planens områdeprofil og kommuneplanens føringer). - Trafikksituasjonen med tilknytning til bussmetroen (inkludert avstand, frekvens på lokalbuss/matebuss og øvrig trafikksituasjon) - Forholdet til Rona bydelssenter. Medvirkning ved planprogrammet: Planprogrammet ble sendt på høring og var tilgjengelig på kommunens nettsider. I tillegg er det holdt møter med velforening, samt dialog med berørte parter ved forespørsler. Byutviklingsstyret vedtok planprogrammet Medvirkning Planarbeidet ble tatt opp med kommunens administrasjon i et oppstartsmøte Der ble det konkludert med at det må utarbeides planprogram og det må utføres utredning. Berørte grunneiere, naboer, offentlige myndigheter o.l. ble tilskrevet vedrørende varsel om oppstart av detaljregulering og offentlig ettersyn av planprogrammet. Planprogrammet lå ute til offentlig ettersyn i perioden , og det kom inn 14 merknader (samtlige merknader er oppsummert og kommentert i kapittel 8). I forbindelse med utarbeidelse av plankart, bestemmelser og utredning, er det holdt møter med Korsvikfjorden Velforening. I tillegg er forespørsler som er innkommet blitt besvart. Tiltakshaver og fremtidig leietaker, National Oilwell Varco, har i tillegg holdt et åpent informasjonsmøte for alle interesserte. Kravene til medvirkning i plan- og bygningslovens 5-1 er oppfylt i planprosessen. ID datert: /sist rev: SIDE 8/41

9 4 Beskrivelse av planområdet, eksisterende forhold 4.1 Beliggenhet og avgrensning av planområdet Figur 2. Planområdets beliggenhet. Støodden ligger innerst i Korsvikfjorden hvor det i dag er forskjellige typer næringsvirksomhet. I Korsvikfjorden er Aker Solutions ASA etablert litt lenger sørøst med sitt kontor/-anlegg i Kristiansand, og lenger sør er også National Oilwell Varco Norway AS etablert med sitt hovedkontor og en del av sin virksomhet. Ellers har området flere småbåthavner etablert/regulert, samtidig som det er boliger i randsonen av planområdet. Planområdets avgrensning er satt til Knarrevik i vest, Sømsveien og Salbustadveien i nord, Korsvikkilen i øst og Korsvikfjorden i sør. ID datert: /sist rev: SIDE 9/41

10 4.2 Dagens situasjon i planområdet Området er delvis bebygget med næringsbygg og kai, men gjeldende reguleringsplan hjemler en større utbygging, uten at det er spesifisert i reguleringsbestemmelsene. Det er i dag kai i østre del av planområdet. Det forutsettes at eksisterende bebyggelse rives når ny bebyggelse skal oppføres etter ny reguleringsplan. I planområdets vestre og nordøstre del, er det i dag etablert boligbebyggelse og tilhørende brygger/sjøboder. 4.3 Historie På Støodden var Randesund Båtbyggeri etablert. Dette holdes fortsatt båttradisjonene i hevd ved at båtverkstedet Randesund Allsidige Service er etablert i båtbyggeriets gamle lokaler/bygninger. Båtbyggeriet bygde flere ulike typer båter, deriblant Colin Archer og Randø (også kalt Breiflabb). Båter bygd ved dette båtbyggeriet blir ofte kalt for Randesundsskøyte. 4.4 Nullalternativet Nedenfor viser utsnitt av gjeldende reguleringsplan for området. Dette er nullalternativet i forbindelse med detaljregulering av Støodden. Figur 3. Gjeldende reguleringsplan for Korsvikfjorden industriområde. ID datert: /sist rev: SIDE 10/41

11 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Hovedgrep Hovedtrekket i planforslaget er å tilrettelegge for ny bebyggelse for maritim næring, herunder også kontorarbeidsplasser for administrativt og teknisk personell. Videre foreslås det å etablere et parkeringshus som dekker parkeringsbehov for fremtidig næringsbebyggelse. Når det gjelder samferdselsanlegg, foreslås det å anlegge rundkjøring i krysset Sømsveien / Salbustadveien, samt tilhørende trafikksikker kryssing for gående og syklende (bl.a. undergang). Figur 4. Forslag til detaljregulering - plankart. 5.2 Arealbruk Planforslaget omfatter et areal på cirka 120 dekar. Det inneholder blant annet følgende planformål: - Bebyggelse og anlegg næringsbebyggelse. Hoveddelen av landarealet foreslås regulert til næringsbebyggelse. Det gis i planforslaget ulik utnyttelse for ulike arealer, deriblant kontorarbeidsplasser for næring, parkeringshus, lagervirksomhet o.l. Det er i bestemmelsene spesifisert hva slags type næring som tillates, som vil bety at det som ikke er nevnt ikke vil være tillatt. Blant annet legges det til rette for et bygg på maks. BRA = m 2 for kontorarbeidsplasser for næring, samt maks. BRA = m 2 for parkeringsanlegg/parkeringshus for arbeidstakere og besøkende. ID datert: /sist rev: SIDE 11/41

12 - Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. e deler av samferdselsanlegg er eksisterende anlegg. Deler av Sømsveien utgjør en del av planområdet. Som tiltak viser planforslaget en rundkjøring i krysset Sømsveien / Salbustadveien, samt en undergang for gående og syklende under Sømsveien. Det foreslås å etablere ny offentlig atkomstveg til området, samt at eksisterende boliger gis mulighet til å beholde avkjørsel direkte fra Sømsveien. - Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. For sjøarealet som grenser til næringsområdene innenfor planforslaget, foreslås det regulert til friluftsområde. Innenfor dette området foreslås det at eksisterende/tinglyste båtplasser i tilknytning til eksisterende boligeiendommer tillates beholdt inntil området på land utbygges til næringsformål. - Hensynssoner. Det er enkelte frisiktsoner ved kryss, der det ikke tillates murer, gjerder, vegetasjon høyere enn 0,5 meter over tilstøtende vegers nivå. I tillegg er det avsatt en hensynsone 5.3 Bebyggelse, struktur og tiltak Bebyggelsen tenkes å få et moderne, maritimt preg i både i arkitektonisk utforming, farge og materialvalg. Hovedfarger vil være hvit, med innslag av brune og naturstein/tegl elementer. Fasadene brytes opp i volumer med varierende bredder og høyder. Utstrakt bruk av glass sikrer gode lys/sol forhold og gir bra utsikt på sjøsiden fra alle etasjer. For næringsområdet nærmest sjøen er det lagt opp til at hele første etasje skal benyttes til fellesarealer, blant annet med kantine i atriet på bryggenivå og egen undervisningsavdeling. Øvrige etasjer (2-4) vil i hovedsak bestå av kontorer og kontorlandskap. Det er lagt opp til at alle etasjer får egne fasiliteter som møteplasser, garderober etc. Endelige bæresystemer, tekniske løsninger, brann og rømningsstrategi og etasjehøyder vurderes i forprosjekt/rammesøknad. Det er i planforslaget plassert eget parkeringsanlegg med ca. 460 p-plasser inkl. takparkering. Teknisk kan det forbindes med gangbroer til kontorbygget i 3 og 4 etasje. Kontorbygget inneholder m 2 og parkeringsanlegget ca m 2. Figur 5. Snitt som viser ny bebyggelse. ID datert: /sist rev: SIDE 12/41

13 5.4 Grønnstruktur Planforslagets tiltak med bygg og veier vil beslaglegge tilnærmet alt naturlig grøntareal på tomten. Det vil derfor være behov for å opparbeide noen grønne områder for opphold og avskjerming. Atkomst inn til området er en blindvei og har ingen gjennomgangstrafikk. Tiltakets influensområde kan deles inn i et indre og et ytre landskapsrom. Det indre landskapsrommet er den innerste delen av fjorden og avgrenses av åsene rundt og holmene innerst i fjorden. Tiltaket vil være mest eksponert i sørlig retning mot bebyggelsen i og rundt det indre landskapsrommet, samt selve fjordleiet. Den indre del av fjorden har vegger som definerer det indre landskapsrommet og avgrenser innsyn og utsyn. Den planlagte bygningsmassen er på størrelse med noen av de næringsbyggene/anleggene som allerede finns i den sørøstlige delen av det indre landskapsrommet. Tiltaket vil ikke endre landskapsrommets karakter, men det vil bli et blikkfang. På grunn av kontorbyggets størrelse, volum og plassering nede ved vannet midt i innerste del av fjorden, vil det være godt synlig. Spesielt gjelder det for de som kommer inn fjorden med båt og for bebyggelsen som har utsikt ned mot den indre del av fjorden. I bestemmelsene er det tatt inn krav som hindrer byggenes blikkfangeffekt, ved bl.a. oppdeling av fasaden. Dette motvirker monotoni og skaper variasjon. 5.5 Blåstruktur Blåstruktur defineres som hav og innsjøer, vassdrag og grunnvann. I denne sammenheng er det bare hav, det vil si sjø, som er aktuelt å beskrive. Planforslaget viser friluftsområde i sjø og vassdrag. Området er ikke tiltenkt spesielle forhold for rekreasjon, men dagens bruk kan videreføres frem til tilgrenset næringsområde på land etableres. Det vil si at eksisterende boligeiendommer innenfor felt N2 kan beholde eksisterende båtplasser og brygger frem til næringsområdet N2 bebygges. Det tillates bl.a. ingen nye konstruksjoner, mens derimot masseutskifting tillates dersom det er nødvendig av hensyn til stabilitet for fylling. 5.6 Teknisk infrastruktur Samferdselsanlegg / Trafikk Trafikale virkninger av utbyggingen er beskrevet i notat "Trafikk Støodden". I notatet tas det utgangspunkt i foreslått utbygging som angitt i planforslaget, og det vurderes / beregnes påvirkning på eksisterende og fremtidig trafikk. For å kunne sette utbygging på Støodden i sammenheng med øvrig utbygging øst for Varoddbrua, samt å kunne beregne virkning av aktuelle tiltak på veinettet, så ble det utført omfattende trafikkmodellberegninger med beregningsmodellen CONTRAM. I denne modellen er det bygget opp fremtidig veinett, og lagt inn forventet utbygging i alle deler av byen, i et samarbeid mellom Statens vegvesen og Kristiansand kommune. Randesundsområdet, Søm, Odderhei, Tømmerstø har hatt og har stor utbygging av nye boliger. Det har vist seg at svært mange ansatte i det aktuelle firma har bosatt seg i nærheten av arbeidsplassen, og går/sykler til arbeid. Denne effekten antas å fortsette, det er fremdeles tilgang på nye boliger i nærområdet til planområdet. Dette gjør at antatt trafikkgenerering i form av bilturer til/fra planområdet settes i nedre del av variasjonsområde for biltrafikk i henhold til vegnormal fra Statens vegvesen. Et annet forhold som gir et lavt anslag for bilturer er at virksomheten skaper få besøksreiser til disse arbeidsplassene. ID datert: /sist rev: SIDE 13/41

14 Dagens veinett, syd for E18 har beskjedne avviklingsproblemer selv på de mest trafikkerte tidspunkt i døgnet. I dagens T-kryss mellom Dvergsnesveien og Høvågveien kan det oppstå køer på Dvergsnesveien. Høvågveien er her forkjørsregulert. Ny utbygging på Støodden vil forsterke dette problemet noe. Dette krysset skal bygges om til rundkjøring i forbindelse med utbygging av store boligområder i Benestad-feltet øst for Høvågveien. Det er lagt inn som en rekkefølgebestemmelse i reguleringsplan for Benestad. Med ny rundkjøring i dette krysset vil trafikkavviklingen bli akseptabel både 10 og 20 år frem i tid. Tilleggstrafikk fra utbygging på Støodden vil bli forholdsvis beskjeden i denne rundkjøringen, anslått til ca 6 % av totaltrafikken. Tilleggstrafikk fra utbygging på Støodden vil bli enda mindre i Rona-krysset. Utbygging på Støodden vil bidra til økt trafikk i krysset mellom Sømsveien og Dvergsnesveien. Enkle beregninger av kapasitet som T-kryss med forventet trafikk 10 år frem i tid, samt utbygging på Støodden, viser at det trolig vil bli noe anstrengt avvikling i de høyest trafikkerte timene. Det kan gi en avviklingssituasjon der trafikk fra sideveien (Sømsveien) vil føle seg presset til å benytte korte tidsluker mellom kjøretøy på forkjørsregulert vei (Dvergsnesveien). Ved ombygging til rundkjøring vil kapasitet bli sterkt øket. Dette vil gi en akseptabel avvikling, med små forsinkelser selv i rushtiden. Sømsveien mot Varoddbrua er forholdsvis lite belastet, og skal kunne avvikle fremtidig trafikk med brukbar avviklingskvalitet. Det er lagt inn trafikkproduksjon fra ny virksomhet på Støodden basert på et romslig parkeringstilbud, i begge trafikknotat/rapporter som er utarbeidet. Kommunens administrasjon ønsker en et langt mindre tilbud av parkeringsplasser. Det vil medføre at trafikkproduksjon fra ny virksomhet på Støodden, samt følgevirkninger av økt trafikk blir mindre enn det som er beskrevet. Dagens tilbud for gående og syklende i Sømsområdet er generelt bra. Det er vedtatt en sykkelhandlingsplan for ATP-kommunene (Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen, Birkenes og Lillesand) for perioden Den planen har lagt inn tiltak, med finansiering, som ytterligere bedrer dagens tilbud for gående og syklende i området. Etter at det allerede gode g/s-nettet er forsterket med nye tiltak, er det kun ett område som mangler gode tilbud, nærområdet til utbyggingsområdet, den manglende del av tilbud langs Sømsveien samt forbindelse til utbyggingsområdet. Det manglende tilbud her vil for det meste bli liggende innenfor foreslått reguleringsplanavgrensning, og vil bli foreslått utbedret der. Utbygger tar også sikte på å knytte sammen tilbud langs østre del av Sømsveien med ny g/s-vei og bro like vest for planområdet. Utbygging av planområdet samt ikke minst andre utbyggingstiltak i Randesundsområdet bidrar til et allerede eksisterende ønske om tidlig realisering av manglende g/s-tiltak langs Sømsveien og Høvågveien. Trafikkmodellberegningene som tar for seg trafikkavvikling i hele veinettet, samt alle kjente utbyggingsprosjekter, viser behov for tiltak også i kryss på/ved E18, Håneskrysset og Ronakrysset, samt forsterkning av kapasitet på deler av Høvågveien. ID datert: /sist rev: SIDE 14/41

15 Det er en fordel om busstilbudet i området styrkes i forhold til dagens tilbud der buss konkurrerer med bil om arbeidsreiser og besøksreiser til/fra ny virksomhet på Støodden. En økning av arbeidsplasser på Støodden vil gi grunnlag for noe forsterkning av busstilbudet. En nærliggende ide er å legge om rute for linje 18 slik at den vil tangere Støodden. Det kan oppnås med en mindre ruteomlegging fra Strømmeveien til Lian Ringvei-Lianveien-Vardåsveien- Salbostadveien-Sømsveien, og så videre på Dvergsnesveien. Figur 6. Utsnitt av busstrasé-kart Vann og avløp, brannvann Det er utført en beregning av vannmengder/spillvannsmengder, samt tilkoblingspunkter inn til området. Beregningene gir en forbruksmengde på 8,2 l/s inn til området. Og i henhold til Kristiansand kommunes VA-norm blir spillvannsmengden lik forbruksmengde på vann inn til området. Det gir i dette tilfellet en spillvannsmengde på 8,2 l/s. Når det gjelder tilkoblingspunkter for vannledning, vil det være en mulighet for tilkobling i krysset mellom Sømsveien og Salbustadveien. Med tanke på at det kommer en ny rundkjøring her, vil dette være et naturlig tilkoblingspunkt. Det er en 200 PVC vannledning som går her og som man kan kobles til. Ved spillvannsledning og tilkobling på eksisterende anlegg, vil dette være mulig ved samme sted. Det går i dag en 160 PVC spillvannsledning opp til dette punktet. Med tanke på at ny bebyggelse vil ligge lavere enn tilkoblingspunktet, antas det at spillvann må pumpes opp til tilkoblingen. Når det gjelder brannvannsbehov, er det utført en kapasitetsberegning. Det er i dag registrert ordinære brannventiler (kuleventiler) og beregningen er kjørt for dem. Beregningen viser at mengden er ca. 29 l/s fra begge ventilene. I henhold til Kristiansand kommune skal uttak for brannvann ha en kapasitet på minimum 50 l/s, med minimum 2,5 bar trykk, fordelt på to uttak. Det betyr at kommunens krav er ivaretatt når det gjelder brannvann. Det er nok vann ned til området, men når det skal detaljprosjekteres må det gjøres en ny beregning på ledningen ned. 5.7 Universell utforming Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av omgivelsene. Det har stor verdi å legge til rette for at alle skal ha like muligheter for personlig utvikling, samfunnsdeltakelse og livsutfoldelse. Planforslaget vil ivareta gjeldende regelverk innenfor nevnte tema, der det tas hensyn til mennesker i alle aldersgrupper og med ulike ferdigheter, kapasitet eller følsomhet i forhold til bevegelse, syn, hørsel, forståelse og miljø. Krav disse brukergruppene har, vil være med å gjøre området mer funksjonelt for alle. Hovedløsningen som planlegges på Støodden skal kunne brukes av alle i grunnutformingen. Det legges vekt på å utvikle gode generelle løsninger som at ID datert: /sist rev: SIDE 15/41

16 enkeltgrupper i befolkningen ikke trenger å benytte spesielle tekniske innretninger eller særløsninger. For atkomster til eksisterende boliger innenfor planområdet opprettholdes de. I møte med vegvesenet er dette avklart og det er gitt tillatelse til at disse kan opprettholdes, så lenge det er begrenset trafikkmengde. For næringsområdet vil en egen veg gjøre atkomsten mer tilgjengelig og oversiktlig. Det etableres også fortau og gang- og sykkelveger som ivaretar kravene til stigningsforhold. 5.8 Barn og unges interesser Området er ikke spesielt tilrettelagt for barn i dag, og området heller ikke mye brukt. Planområdet er ikke kjent for å være et område som benyttes direkte av barn og unge til aktivitet. Det finnes heller ikke registrert noen barnetråkk eller tilsvarende innenfor planområdet. Planen legger ikke til rette for generelle tilbud for barn og unge. Det reguleres grønnstrukturarealer, men disse er mer å regne som vegetasjonsskjermer og ikke spesifikt tilrettelagt for lek og opphold. Innenfor planområdet foreslås kyststien å gå langs gang-/sykkelvegene ved Sømsveien. Atkomstvegen inn til området er en blindveg og har ingen gjennomgangstrafikk. Denne anlegges med fortau, for å trygge tilgangen til området for de gående, også barn. Opplevelsesverdien av området, og spesielt sjøarealet, vil være attraktivt for barn og unge ved at disse kvalitetene sikres og at det gir en god opplevelse der man ferdes. 5.9 Miljøer Kristiansand kommune har i kommuneplanens bestemmelser 4 angitt hva de ulike planene skal avklare og belyse miljøene, miljøgifter i småbåthavner og naturmangfold. Nedenfor følger en beskrivelse av planforslagets ulike er for miljøet Forurensning I forbindelse med utfylling i sjø er det gjennomført en miljøundersøkelse av sjøsedimentene for å kartlegge dagens forurensningsnivå i området. Det er ikke påvist forurensning i det planlagte friluftsområde, med unntak av moderat tilstand av tributyltinn (TBT). AF Decom AS gjennomførte en miljøundersøkelse på land og i sjø i Deres undersøkelser viser at fyllmassene på land er å betrakte som lite forurenset. Fyllmassene er i all hovedsak grove. Det lille av finstoff som finnes blant de grovere massene, inneholder tungmetaller i konsentrasjoner noe over SFTs norm, dog ikke i en slik grad at massene utgjør noen risiko for helse- og/eller miljø ved dagens arealbruk. Sedimentene i området er forurenset i svært ulik grad. De beskyttede buktene hvor finpartikulært mudder samles, har sedimenter med til dels høyde konsentrasjoner av PAH og TBT. Dette stammer fra bunnstoff (TBT) og oljesøl fra båter (PAH). Prøvene tatt utenfor buktene, der sedimentene er av grovere karakter, og det er større bevegelser i vannmassene, inneholder beskjedne nivåer av miljøgifter. I forbindelse med tidligere miljøundersøkelse, ble det søkt om utfylling i sjø. Fylkesmannen i Vest- Agder ga tillatelse til utfylling. Planforslaget tar hensyn til denne søknaden Klimaer ved vekt på transport Konsekvensene for klima av planforslaget kan deles inn i to. Det er om tiltaket bidrar til lavere klimagassutslipp og om planforslaget er tilpasset fremtidig klima med høyere havnivå, flom osv. ID datert: /sist rev: SIDE 16/41