Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland 2014 2017"

Transkript

1 Handlingsplan for Trafikksikkerhet for Rogaland Januar 2014

2 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning og bakgrunn for planen Ulykkessituasjonen i Rogaland Utvikling Ulykkestyper Oppsummering av ulykkessituasjonen Visjoner, overordnet mål og prioriterte satsningsområder Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei Nasjonal sykkel- og gåstrategi Fokus på yrkessjåfører og kjøring i arbeidssituasjon Mål og visjon for Rogaland Prioriterte innsatsområder Satsningsområder Satsningsområde: Trafikksikkerhetsarbeidet inn på systemnivå Satsningsområde: Utsatte grupper Satsningsområde: Sykkel- og gåstrategi Oppfølging og rapportering...21

3 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR PLANEN Fylkeskommunen har etter vegtrafikkloven 40 A et ansvar for å tilrå og samordne tiltak for å bedre trafikksikkerheten i fylket. Det er derfor bestemt at det skal utarbeides egne regionale handlingsplaner for trafikksikkerhet. Dette går frem av Regional plan for fylkesveger. Handlingsplanen skal følge samme planperiode som Regional plan for fylkesveier. Gjeldende plan gjelder for perioden Den reviderte planen vil gjelde for perioden I Rogaland er ansvaret for trafikksikkerhet lagt til Samferdselsutvalget med Fylkestrafikksikkerhetsutvalg FTU som eget fagutvalg på politisk nivå, mens Samferdselsavdelingen og Statens vegvesen har det administrative overordnede ansvaret. Det må imidlertid understrekes at det direkte arbeidet gjennomføres av en lang rekke etater og organisasjoner, både offentlige og private. I vedlegg 1 er de viktigste samarbeidspartene i trafikksikkerhetsarbeidet omtalt. Fra har fylkeskommunen gjennom Folkehelseloven også fått ansvar for å fremme folkehelsen, blant annet ved å forebygge skade og lidelse. Dette ansvaret kan sees i sammenheng med ansvaret for trafikksikkerhet. Denne planen er en videreføring av planen for perioden , men organiseringen og virkemiddelbruken på fylkesnivå foreslås endret noe. Dette er også i tråd med forslag til revidert Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei Handlingsplanen for trafikksikkerhet omhandler først og fremst ikke-fysiske tiltak. Fysiske utbedringstiltak på veien, utbygging av veinett for gående og syklende mv dekkes i egen Handlingsprogram for fylkesveger Dette omhandler bl.a. større veganlegg som vil gi en tryggere veg, mindre utbedringstiltak som ofte er begrunnet ut fra trafikksikkerhet, utbedring av ulykkespunkter og spesielle tiltak for gående og syklende. Det meste av disse midlene brukes på fylkesvegnettet. Men Aksjon Skoleveg er en egen budsjettpost hvor Rogaland fylkeskommune stiller midler til disposisjon etter søknad for tiltak på det kommunale vegnettet og på fylkesvegnettet. Tiltak på riksvegnettet dekkes i sin helhet av statens vegvesen. Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet omtaler et stort og omfattende arbeid for trafikksikkerhet. På nasjonalt nivå omtales 113 ulike tiltak som vil være gjenstand for særlig oppfølging. Totalt er det fem ulike nasjonale aktører som vil være ansvarlig for gjennomføringen av disse tiltakene, nemlig Statens vegvesen, Trygg Trafikk, politiet, Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. I tillegg til disse er det en lang rekke instanser og organisasjoner som er viktige aktører i trafikksikkerhetsarbeidet. Mange av disse har en nasjonal overbygning, men opererer også lokalt gjennom lokalforeninger / lokale kontorer. Noen av disse tiltakene vil det være naturlig å følge opp også lokalt, og en rekke av interesseorganisasjonene har lokalforeninger i Rogaland. Trafikksikkerhetsarbeidet er derfor svært sammensatt og involverer en lang rekke aktører. Dette omfatter ATL, Finans Norge, Kongelig Norsk Automobilklub (KNA), MA - rusfri trafikk og livsstil, NAF, Nei til Frontkollisjoner (NtFk), NHO Transport, Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Norsk Motorcykkel Union (NMCU), Norsk transportarbeiderforbund (NTF), Pensjonistforbundet (Pf), Personskadeforbundet LTN (Landsforeningen for trafikkskadde), Skadeforebyggende forum (Skafor), Syklistenes Landsforening, Norges Taxiforbund (NT) og Yrkestrafikkforbundet (YTF). I tillegg vil det lokalt i Rogaland være en rekke andre viktige samarbeidspartnere. Utfordringen kan være å holde oversikt og organisere arbeidet slik at effekten blir optimalisert. Det er utenfor rammen av denne planen å gjenta eller prioritere innenfor de forskjellige tiltakene som den nasjonale planen omtaler. For denne planen for Rogaland vil det være

4 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland riktig å prioritere noen tiltak som skal prioriteres innenfor fylkeskommunens budsjett og rammer, som et supplement til den nasjonale satsningen. Ved gjennomføringen av denne handlingsplanen vil Trygg Trafikk stå sentralt som bindeledd for den frivillige innsatsen og gjennom sitt kontaktnett også fungere som en viktig koordinator for arbeidet. Parallelt med at handlingsplanen revideres for Rogaland fylke, revideres også den nasjonale handlingsplanen for trafikksikkerhet. Rogaland fylkeskommune har gitt innspill til den fylkesvise omtalen i denne planen. I denne inngår bl.a. visjoner, overordnede mål og prioriterte satsningsområder. Dette ble lagt frem og fikk tilslutning i møte i FTU den Rogaland fylke, v/ samferdselsavdelingen har engasjert Asplan Viak for å utarbeide handlingsplanen for trafikksikkerhet for Rogaland. Ivar Fett har vært oppdragsleder for Asplan Viak og har utarbeidet plandokumentet. Wenche Myrland har vært samferdselsavdelingens kontaktperson for oppdraget. Ingrid Lea Mæland i Trygg Trafikk har også vært en aktiv bidragsyter i arbeidet.

5 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland ULYKKESSITUASJONEN I ROGALAND I perioden er det 600 personer (506 ulykker) som er blitt hardt skadd eller drept i trafikken i Rogaland. Det er gjennomført en analyse av ulykkessituasjonen i Rogaland for denne ti-års perioden. Grunnlaget for analysen er Statens vegvesen sitt STRAKS-register som omfatter samtlige politirapporterte ulykker. 2.1 Utvikling Antall skadde og drepte i Rogaland Figur 2.1: Totalt antall skadde (alle skadegrader) og drepte i trafikken i Rogaland i siste 10-års periode Figur 2.1 viser at det har vært en nedgang i totalt antall skadde og drepte i vegtrafikken i Rogaland de siste 10 årene. I samme perioden har trafikkveksten vært ca. 20 %. Reduksjonen i den reelle ulykkesrisikoen er derfor enda større enn det nedgangen i antall skadde og drepte tilsier. Dette er en trend som samsvarer med trenden på nasjonalt nivå. I Norge jobber vi i forhold til Nullvisjonen. Dette sier noe om retningen og prioriteringene vi skal gjøre i forhold til trafikksikkerhetsarbeidet. Vi skal jobbe for å unngå de hardt skadde og drepte i trafikken. Antall hardt skadde og drepte i Rogaland Figur 2.2: Antall hardt skadde og drepte i trafikken i Rogaland i siste 10-års periode.

6 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland Antall drepte i Rogaland Figur 2.3: Antall drepte i trafikken i Rogaland i siste 10-års periode. Figur 2.2 viser at trenden for alle skadde også gjelder antall hardt skadde og drepte i Rogaland de siste 10 årene. Figur 2.3 viser utviklingen kun for antall drepte. Sammenligner man disse to figurene ser man at utviklingen de tre siste årene er spesiell. Samlet antall hardt skadde og drepte er nedadgående, men antall drepte viser en økning! Dette viser at selv om utviklingen er positiv i forhold til antall ulykker og antall skadde, så øker skadegraden og antall drepte når ulykken først skjer! Trenden hittil i 2013 viser at denne økningen fortsetter inn i Det er 15 drepte så langt i Rogaland i 2013 (pr 1.november 2013). Selv om tallene er statistisk sett små og vi må regne med naturlige svingninger, er utviklingen i antall drepte de siste 3 årene alvorlig. 2.2 Ulykkestyper Nedenfor er det gjort en nærmere analyse av hvordan ulykkene fordeler seg i forhold til forskjellige parametere. Figur 2.4: Ulykkestyper alle personskadeulykker i Rogaland Figur 2.4 viser at de fleste ulykkene med personskade i Rogaland er kryssulykker.

7 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland Antall hardt skadde og drepte i Rogaland Figur 2.5: Ulykker med hardt skadde og drepte i Rogaland fordelt på ulykkestyper i 10-års perioden. Figur 2.5 viser de hardt skadde og drepte fordelt på ulykkestyper. I motsetning til Figur 2.4, viser Figur 2.5 at det er møteulykker og utforkjøringsulykker det er flest av når det gjelder de alvorligste ulykkene. På landsbasis er det utforkjøring, møteulykker og fotgjengerulykker som dominerer de alvorligste ulykkene. Figur 2.6 og andre undersøkelser viser at relativt få ulykker skjer på glatt føre, og det er derfor nærliggende å slutte at møteulykker og utforkjøringer i stor grad skyldes uoppmerksomhet, pga at føreren er opptatt med andre ting, tretthet eller kjøring i ruset tilstand. I Rogaland ser man at kryssulykker også ligger høyt når det gjelder alvorlig ulykker. At kryssende kjøreretning har en høy andel av alle ulykker, mens andelen er lavere for de alvorligste ulykkene kan forklares med at kryssulykker i rundkjøringer sjelden medfører alvorlige skader. Figur 2.6: Ulykkenes fordeling over året Figur 2.1 viser fordelingen av alle ulykker med personskade over året. De fleste ulykkene skjer i sommerhalvåret mai oktober, med litt lavere tall i juli. Dette viser at klimatiske forhold, som glatt vei og mørke spiller en mindre rolle enn man kunne tenke seg. Erfaringstall fra forsikringsbransjen tilsier at lille julaften er den dagen i året med flest trafikkulykker, men det gir lite utslag på personskadestatistikken.

8 Bjerkreim Bokn Eigersund Finnøy Forsand Gjesdal Haugesund Hjelmeland Hå Karmøy Klepp Lund Randaberg Rennesøy Sandnes Sauda Sokndal Sola Stavanger Strand Suldal Time Tysvær Vindafjord Antall Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland Drepte og hardt skadde , fordelt på kommuner Summer av drepte Summer av hardt skadd 20 0 Figur 2.7: Drepte og hardt skadde fordelt på kommuner Figur 2.7 viser hvordan ulykkene fordeler seg på kommunene. Oversikten kan imidlertid ikke brukes som en rangering av det generelle risikobildet i de enkelte kommunene. Gjennomfartsårer med stor trafikk, som for eksempel E39, kan forskyve bildet. Diagrammet viser noen påfallende observasjoner. Sandnes peker seg ut med flest hardt skadde, mens Stavanger har flest drepte. Karmøy har også påfallende høyt antall hardt skadde. Det desidert største trafikkarbeidet i fylket utføres på Nord Jæren, i kommunene Sandnes, Stavanger og Sola. Fire kommuner peker seg ut med svært mange hardt skadde. Figur 2.8. viser fordelingen av de hardt skadde på uhellskategori for disse 4 kommunene. Figur 2.8: Fordeling av hardt skadde på uhellskategori i Eigersund, Karmøy, Sandnes og Stavanger kommuner.

9 Antall Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland Figur 2.8 viser at det til dels er store forskjeller i ulykkesbildet mellom kommunene. Antall hardt skadde i bilulykker er det samme i Stavanger og Karmøy, og lavest av de fire. Men fotgjengere, syklister og MC er høyere i Stavanger. Sandnes har marginalt høyere antall hardt skadde fotgjengere, syklister og MC-førere, men nesten dobbelt så mange hardt skadde i bilulykker som Stavanger. I Eigersund er det bilulykkene som dominerer bildet i vesentlig større grad enn i de tre andre kommunene. 120 Drepte og hardt skadde fordelt på ukedag Summer av drepte Summer av hardt skadd 0 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Figur 2.9: Drepte og hardt skadde fordelt på ukedag Figur 2.9 viser hvordan drepte og hardt skadde fordeler seg på ukedag. Fordelingen er påfallende jevn Riktignok er det opphopning av hardt skadde på lørdag, men utslaget er mindre enn en skulle anta. Og antall drepte er størst på søndag og torsdag. Søndag vil også inkludere ulykker som skjer natten mellom lørdag og søndag, og dette resultatet kan derfor være som forventet. Men nærmere studier må gjennomføres for å kunne forklare det relativt høye antallet på torsdag. Figur 2.10: Drepte fordelt på alder.

10 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland Figur 2.10 Viser fordeling av drepte over 10-års perioden i aldersgrupper. Aldersgrupperingen er ikke jevnt fordelt, og det er derfor ikke statistisk korrekt i forhold til risikobilder for de forskjellige aldersgruppene. Gruppen med flest antall drepte er mellom 25 og 64 år, med 47 % av alle de drepte. Gruppen spenner imidlertid over 40 år, mens gruppen år spenner over 10 år, men har 29 % av de drepte. Det er derfor ingen tvil om at det er denne ungdomsgruppen som er mest utsatt i trafikken. Figur 3.1 (kap. 3) viser hvordan ulykkene fordeler seg på de forskjellige veitypene i fylket. Det klart største antallet skjer på fylkesveinettet, men dette er samtidig også naturlig siden dette veinettet utgjør det største trafikkarbeidet (km vei x trafikkmengde). Riksvegene har det korteste vegnettet i fylket, men har forholdsvis høyt ulykkestall. Det kan forklares med store trafikkmengder og høye hastigheter. Det kommunale veinettet er det største i antall km. Her er likevel trafikkmengden og hastigheten så lav at risiko for ulykker også er liten. De 5 vegene hvor det har skjedd flest alvorlige ulykker på er riksveiene i fylket samt 2 viktige fylkesveger. Her fordeler ulykkene med hardt skadde og drepte som vist i Figur Figur 2.11: De enkelte veistrekningene med mer enn 10 drepte og hardt skadde Figur 2.11 viser at et stort antall av ulykker med drepte eller hardt skadde skjer på spedt ut over fylkesveinettet som ikke inngår i det som normalt oppfattes som hovedveinettet. Enkeltvis er det relativt få hendelser, men det skjer over et stort nett. Sett i forhold til det store nettet av kommunale veger, er antall ulykker relativt lite. Enkeltstrekninger som skiller seg ut er, E39, fv. 44 og fv. 47. I rådataene for ulykkesregisteret er de hardt skadde delt i to alvorlighetsgrader; Meget alvorlig og alvorlig skadd. Dette fir anledning til å studere alvorlighetsgraden mer detaljert.

11 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland Skadeomfang fordelt på trafikantgrupper Drept Meget alvorlig skadd Alvorlig skadd Figur 2.12: Skadeomfang fordelt på trafikantgruppe. (Lettere skadde er holdt utenfor fordi antallet er så stort at skalaen gjør diagrammet lite lesbart.) Figur 2.12 viser en påfallende observasjon, nemlig at det er flere drepte enn meget alvorlig skadde innenfor alle trafikantkategoriene. Dette understreker konklusjonen som er trukket ovenfor basert på Figur 2.2 og Figur 2.3, der det påpekes at selv om antall ulykker totalt går ned så har det vært en økning i alvorlighetsgraden. 2.3 Oppsummering av ulykkessituasjonen Det er gjennomført en ulykkesanalyse for Rogaland. Grunnlaget for analysen er ulykkesregistreringer over 10-års perioden I denne perioden er det totalt 600 personer som er hardt skadet eller drept. Disse er fordelt på 506 ulykker. Analysen gir grunnlag for følgende stikkordsmessige beskrivelse av situasjonen:

12 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland Rogaland er blant fylkene med lavest antall drepte og hardt skadde i forhold til trafikkarbeidet. Det betyr at det relativt sett er trygt å ferdes på vegene i Rogaland prosent av alle drepte og hardt skadde blir drept eller hardt skadd på veger innenfor tettbygd strøk (fartsgrense 50 km/t eller lavere). Etter Oslo er Rogaland det fylket med størst andel drepte og hardt skadde innenfor tettbygd strøk. - Selv om antall ulykker har hatt en positiv synkende tendens gjennom hele perioden, har alvorlighetsgraden med antall drepte økt de siste 3 årene, og dette har fortsatt inn i For ulykker med hardt skadde eller drepte er det utforkjøringer og møteulykker med motsatt kjøreretning som er de to hyppigste ulykkestypene. Ser man derimot på alle ulykkene med personskade, er den hyppigste ulykkestypen kryssende kjøreretning. Grunnen til dette er et relativt stort antall ulykker i rundkjøringer, men hvor skadegraden systematisk er liten. - Av alle ulykkene med personskade, skjer de fleste i sommerhalvåret. Klimatiske forhold som glatte veier og mørke betyr mindre enn man kunne tenke seg. - Veistrekningene med flest hardt skadde eller drepte i fylket er E39 og fv. 44. Ulykkestallene for disse veiene er markert høyere enn fv. 47, E134 og rv prosent av alle drepte og hardt skadde i Rogaland var fotgjengere eller syklister. Det er kun to fylker med høyere andel myke trafikanter blant de drepte og hardt skadde. - Nasjonale analyser viser at antall skadde fotgjengere og syklister («myke trafikanter») ikke synker like raskt som den totale summen. De myke trafikantene får derfor en økende andel av skadeomfanget. Observasjonen ovenfor viser at dette i stor grad er situasjonen i Rogaland.

13 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland VISJONER, OVERORDNET MÅL OG PRIORITERTE SATSNINGSOMRÅDER. 3.1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei Regjeringens mål og satsingsområder i trafikksikkerhetsarbeidet ble presentert i Meld. St. 26 ( ) Nasjonal transportplan (NTP). Trafikksikkerhetsarbeidet skal fortsatt bygge på 0-visjonen som sier at: - Det skal ikke forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i transportsektoren. Det er også satt etappemål som viser hvor raskt vi skal nærme oss nullvisjonen. Ambisjonen er at antall drepte og hardt skadde i trafikken skal halveres innen 2024, sammenliknet med gjennomsnittet for årene Det betyr at det på landsbasis i 2024 maksimalt skal være 500 og i Rogaland maksimalt 33 drepte og hardt skadde i vegtrafikken. Det målrettede trafikksikkerhetsarbeidet kom skikkelig i gang rundt Dette året 1970 er det historiske toppåret for ulykker på norske veier med 560 drepte. At trafikksikkerhetsarbeidet virker er det ingen tvil om, antall drepte har sunket jevn etter 1970 selv om trafikkmengden øker. I 2012 ble145 drept på veinettet. Sammenlignet med 1970 er trafikkarbeidet (samlet kjørte km) mer enn tredoblet, slik at dersom risikoen hadde vært den samme i 2012 som i 1970, ville det vært ca drepte i 2012! Nullvisjonen er en visjon, ikke et mål, og skal være noe å strekke seg etter. Den forutsetter et langsiktig, systematisk og målrettet arbeid av alle aktører som påvirker sikkerheten i vegsystemet. Nullvisjonens tre grunnpilarer Etikk Ett hvert menneske er unikt og uerstattelig. Vi kan ikke akseptere at et stort antall mennesker blir drept eller hardt skadd i trafikken hvert år. Vitenskapelighet Menneskets fysiske og mentale forutsetninger er kjent og skal ligge til grunn for utformingen av vegsystemet. Kunnskapen om vår begrensede mestringsevne i trafikken og tåleevne i en kollisjon skal legge premissene for valg av løsninger og tiltak. Vegtrafikksystemet skal lede trafikantene til sikker atferd og beskytte dem mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger. Ansvar Trafikantene, myndighetene og andre som kan påvirke trafikksikkerheten, har et delt ansvar. Trafikantene har ansvar for sin egen atferd; de skal være aktsomme og unngå bevisste regelbrudd. Myndighetene har ansvar for å tilby et vegsystem som tilrettelegger for mest mulig sikker atferd og beskytter mot alvorlige konsekvenser av normale feilhandlinger. Kjøretøyprodusentene har ansvar for å utvikle og produsere trafikksikre kjøretøy. Andre aktører, som for eksempel politiet og ulike interesseorganisasjoner, har ansvar for å tilrettelegge for å bidra til at trafikksikkerheten blir best mulig. Faktaboks 1 Nullvisjonens tre grunnpilarer En ulykke skjer når det har oppstått en svikt i samspillet mellom trafikanten, vegmiljøet og kjøretøyet. Sagt på en annen måte skjer ulykken når risiko blir større enn sjåførens

14 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland mestringsevne eller mulighet til å unngå. Ulykkesanalysene viser at det som regel er flere medvirkende faktorer til at det skjer en ulykke, og at det er flere forhold som påvirker hvor alvorlig konsekvensen av ulykken blir. Tabell 1: Sannsynlige medvirkende faktorer til dødsulykkene i Norge (Kilde: Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ) Medvirkende faktorer Andel av dødsulykkene Gj.snitt Faktorer knyttet til trafikantene Manglende førerdyktighet * 54 % 60 % Høy fart etter forholdene/godt over 45 % 28 % fartsgrensen Ruspåvirkning 22 % 24 % Tretthet/avsovning 14 % 19 % Sykdom 10 % 9 % Mistanke om selvvalgt ulykke 6 % 6 % Faktorer knyttet til veg- og vegmiljø 27 % 29 % Faktorer knyttet til vær- og føreforhold 16 % 15 % Faktorer knyttet til involverte kjøretøy 22 % 24 % * Omfatter ulykker som skyldes manglende teknisk kjøretøybehandling og informasjonsinnhenting, feil beslutninger av føreren, hasardiøs kjøring og manglende kjøreerfaring. Tabell 1 viser at de mest vanlige medvirkende årsakene til at det skjer en dødsulykke er knyttet til trafikantene. Faktorer knyttet til veg- og vegmiljø er en medvirkende årsak i 27 prosent av dødsulykkene og faktorer knyttet til ett av de involverte kjøretøyene i 22 prosent av dødsulykkene. Med unntak av høy fart etter forholdene, har andelen for de fleste faktorene holdt seg relativt stabil gjennom perioden I årene lå andelen med høy fart stabilt på rundt 50 prosent. Etter 2008 har det vært en klar nedgang hvert år, og i 2012 var det kun i 28 prosent av dødsulykkene at for høy fart var en medvirkende årsak. Statens vegvesen sine fartsmålinger viser også økt overholdelse av fartsgrensene i samme. Til tross for at andelen som bruker bilbelte nærmer seg 95 prosent, var det hele 41 prosent av de som omkom i bil i 2012 som ikke brukte bilbelte. Det er liten grunn til å tro at situasjonen i Rogaland er vesentlig forskjellig fra denne beskrivelsen på landsbasis. 3.2 Nasjonal sykkel- og gåstrategi Myke trafikanter har ikke den samme nedgangen i ulykkestallene som den øvrige trafikken. Det er derfor grunn til å fokusere spesielt på denne trafikantgruppen. Statens vegvesen har etablert både en nasjonal sykkelstrategi og en gåstrategi. Sykkelstrategien ble innarbeidet i Nasjonal Transportplan (NTP) i 2003 og er videreført i nye revisjoner av NTP. Hovedmålet i strategien er å gjøre det tryggere og mer attraktivt å sykle. Delmål er at det skal bli sikrere å sykle og at andelen sykkeltrafikk skal økes med 50 % i byer som satser på sykkeltrafikk, og at sykkeltrafikken i Norge skal utgjøre 8 % av alle reiser. Målet er ikke tidfestet. Gåstrategien ble lagt frem i forbindelse med transportetatenes planforslag for NTP Målet er å gjøre det tryggere og triveligere å være fotgjenger, og derved få flere til å gå mer. Fokus er først og fremst på hverdagsgåing i nærmiljøet der folk bor og i byer og

15 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland tettsteder. Strategien retter seg mot alle grupper av befolkningen. Målgruppen for strategien er beslutningstakere og forvaltning på alle nivåer i flere sektorer, samt private aktører. Det er bred enighet om at både økt sykling og gåing vil være positivt både for å avlaste bilkjøring og for en bedre helse. Men økt antall myke trafikanter representerer også utfordringer i forhold til trafikksikkerhet. 3.3 Fokus på yrkessjåfører og kjøring i arbeidssituasjon Nasjonale undersøkelser (TØI 2013) viser at 36 prosent av alle dødsulykker i Norge involverer sjåfører i arbeid. Det indikerer at innsatsen for bedre trafikksikkerhet kan styrkes ved å fokusere på trafikk og kjøring i bedrifter som har ansatte som kjører i arbeid. Det foreligger imidlertid lite kunnskap om dette i dag. Analysene viser at andelen sjåfører som utløste dødsulykker var lavest blant yrkessjåfører, noe høyere blant sjåfører som kjørte i arbeid i en annen sammenheng og høyest blant sjåfører som ikke kjørte i arbeid. Blant sjåførene som hadde utløst en dødsulykke, var for høy fart etter forholdene og manglende bruk av bilbelte de hyppigste risikofaktorene. Rapporten peker på at transportbedrifter kan iverksette flere tiltak mot for høy fart og manglende bilbeltebruk, for eksempel: fartsgrensepolicy, bilbeltepolicy, oppfølging av sjåførers fart og kjørestil, fartssperre og bilbeltevarsler. Studien indikerer at bedriftenes rammebetingelser påvirker trafikksikkerheten i vegtransporten, for eksempel gjennom tidspress, konkurranseforhold, type transport og granskninger og tilsyn. Transportbedrifter kan således påvirke trafikksikkerheten gjennom utformingen av lønnssystemer og gjennom sikkerhetskultur, risikovurderinger, prosedyrer og opplæring. Mange ansatte i forskjellige typer offentlige og private bedrifter kjører mye i arbeidssammenheng. Undersøkelsen viser at denne gruppen har en uforholdsmessig høy andel sjåfører som utløser en dødsulykke. Bevisstgjøring og motivasjon for en bedre adferd i trafikken kan for eksempel innarbeides i bedriftenes HMS-arbeid. En bedre adferd i arbeidssammenheng vil også gi effekt på adferden i forbindelse med fritidskjøring. 3.4 Mål og visjon for Rogaland Målsettinger og måloppnåelse for perioden fremgår av Tabell 2. Tabell 2: Målsettinger for skadde og drepte for sett i forhold til registrerte antall Målsetting i hht 0-visjonskurven for Rogaland: Registrerte antall skadde og drepte Tabell 2 viser tallene for enkeltårene 2008 og Disse er ikke statistisk representative, siden ulykkestallene vil variere fra år til annet. Likevel gir disse registreringene er pekepinn på trenden i utviklingen. Mens man i 2008 lå bak måltallet med ca. 100 skadde og drepte, er dette gapet kommet ned i ca. 60 i Det kan derfor registreres en positiv trend både i absolutte tall og relativt i forhold til 0-visjonskurven for fylket. Visjoner, overordnede mål og prioriterte satsningsområder for perioden er i samsvar med den nasjonale handlingsplanen for trafikksikkerhet og i samsvar med vedtak i FTU Visjon for arbeidet følger opp den nasjonale 0-visjonen:

16 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland Utviklingen av ulykker har vært positiv over en årrekke, selv om denne trenden er brutt i 2012 og hittil i Jfr. Figur Drepte og hardt skadde totalt Fylkesveg Riksveg Kommunal veg Figur 3.1: Drepte og hardt skadde i Rogaland Utvikling og målkurve for (Kilde: Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg.) Det er viktig at denne langsiktige utviklingen fortsetter. I tråd med dette foreslås følgende mål for planperioden: - Gjennomsnittlig antall drepte og hardt skadde i planperioden skal ha en synkende trend og ikke overstige 52. I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg er det satt opp en del konkrete tilstandsmål. Rogaland fylkeskommune slutter seg til disse målsettingene og legger de til grunn for handlingsplanen. Tilstandsmål Tiltak Tilstand 2012 Mål 2014 Mål 2018 Bilbelte utf tettbygd strøk Trafikantrettet 94,3 % 95,0 % 96,5 % Bilbelte innenf tettbygd strøk Trafikantrettet 93,1% 92,0 % 95,0 % Bilbeltebruk i tunge kjøretøy Trafikantrettet 70 0 % 80,0 % Barn 1-3 år sitter bakovervendt Trafikantrettet 41,0 % 60,0 % Sykkelhjelm < 12 år Trafikantrettet 72,0 % 85,0 % 90,0 % Sykkelhjelm 12 år og over Trafikantrettet 48,0 % 50,0 % 60,0 % Ruspåvirket kjøring Trafikantrettet Ca. 22 % Ikke avklart Overholdelse av fartsgrenser Trafikantrettet 55,2-108,8 (1 52,6-104,4 50,0-100,0 Kjøretøyparken, lette Trafikantrettet 51,4 % (2 Ikke avklart Kjøretøyparken, tunge, bremser Trafikantrettet 77 % (3 90 % 90 % Kjøretøyparken, tunge, brukstill. Trafikantrettet 80 % (3 Ikke avklart Vegnettet, møteulykker og Fysiske tiltak Ikke beregn. Ikke avklart utforkjøringer Tilrettelegg for gående/syklende Fysiske tiltak - - Ca. 56 km (4 1) Fart som 85% av bilene ligger under for de forskjellige fartsgrensene; 60km/t lavest, 110 km/t høyest. 2) Andel lette kjøretøy med feilfri godkjenning ved PKK (Periodisk kjøretøy kontroll). 3) Angir andel med hhv godkjente bremser og uten bruksforbud. 4) Angir forventet lengde nye gang-/sykkelveier langs fylkesvegnettet i planperioden. (Kilde: Handlingsplan for fylkesveger i Rogaland).

17 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland Prioriterte innsatsområder For Rogaland fylkeskommune er det viktig at trafikksikkerhetsarbeidet skjer koordinert og samordnet med de nasjonale aktivitetene. Dette gir størst effekt. Samtidig er det visse særegenheter ved ulykkene i fylkets som gir føringer for prioriteringer. Rogaland fylkeskommune vil prioritere tre innsatsområder innenfor trafikksikkerhetsarbeidet i perioden : Trafikksikkerhetsarbeidet inn på et systemnivå Det skal arbeides for at flere kommuner skal oppfylle kriteriene for trafikksikre kommuner og at Rogaland fylkeskommune skal oppfylle kriteriene som trafikksikker fylkeskommune. Trafikksikkerhet skal inngå som sentralt tema i «Partnerskap for folkehelse». Samarbeidet med frivillige organisasjoner skal systematiseres og det skal arbeides aktivt mot næringslivet for å få bedrifter til å ha fokus på trafikksikkerhet som en integrert del av HMS-arbeidet. Utsatte grupper Det skal fokuseres på MC og ungdom som viser seg å være spesielt utsatt. Videre viser undersøkelser at innvandrere har en høyere ulykkesrisiko enn andre. Det skal også fokuseres på personer med spesiell risiko-adferd på veg eller ellers. Her vil Vegtrafikklovens 34 om tilbakekalling av retten til å føre motorvogn, være et godt virkemiddel. Sykkel- og gåstrategi Satse på sykkelopplæring ved å drifte sykkelgården på Sandnes videre og å etablere en ny sykkelgård i Nord-fylket. Det skal gjennomføres «Gå til skolen» - aksjon hvert år. Det skal arbeides med sikte på å etablere trygg skoleveg innenfor en radius på 4 km rundt skolene. Tilskuddsordningen «Aksjon skoleveg» er et viktig virkemiddel for å få dette til. Innenfor hvert av disse innsatsområdene vil det gjennomføres aksjoner og tiltak som samlet vil påvirke holdninger og adferd i trafikken.

18 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland SATSNINGSOMRÅDER De tre satsningsområdene for Handlingsplanen er nærmere omtalt nedenfor. 4.1 Satsningsområde: Trafikksikkerhetsarbeidet inn på systemnivå Frem til i dag har det ikke-fysiske arbeidet vært koordinert og gjennomført av Trygg Trafikk i et tett samarbeid med Statens vegvesen og en rekke andre lokale organisasjoner. Et stort spekter av typer tiltak og kampanjer er gjennomført. Disse har delvis vært generelle og rettet mot alle trafikanter, eller de har vært mer målrettet mot for eksempel spesielle trafikantgrupper eller aldersgrupper. I den nye planen for er det ønskelig å utvide aktivitetsnivået og flytte dette nærmere den enkelte trafikant. Samtidig er det ønskelig å øke bevisstheten rundt trafikksikkerhet hos et bredere lag av befolkningen, fremfor at det er enkeltpersoner som har ansvaret for dette. Nedenfor omtales noen sentrale aktiviteter innen dette satsningsområdet Trafikksikker kommune Trygg Trafikk har utarbeidet et konsept for «Trafikksikre kommuner», og FTU har tidligere vedtatt å oppfordre kommuner i Rogaland til å søke en slik status. FTU har stilt belønningsmidler til rådighet for kommuner som ønsker å innarbeide konseptet i sin kommune. Tilsvarende kan skoler og barnehager også få status som Trafikksikker skole / barnehage. For å oppnå denne statusen må det gjennomføres en rekke tiltak internt i kommunen. Trafikksikker kommune forankret i kommunens ledelse ved rådmann og/eller ordfører. På tilsvarende måte som for HMS-arbeidet gir konseptet en rekke føringer for hvordan kommunen som kommune og den enkelte ansatte skal forholde seg til trafikksikkerhet. Det er utarbeidet et sett med sjekklister 1 som skal minne om god og trafikksikker adferd og hvordan kommunen skal forholde seg for å fremme bevissthet og holdninger til trafikksikkerhet blant innbyggerne. Rogaland fylkeskommune vil videreføre arbeidet med å stimulere til at flere kommuner i fylket får status som «Trafikksikker kommune» Partnerskap for folkehelse I den nye folkehelseloven er begrepet folkehelse utvidet slik at det også omhandler alle typer ulykker, herunder trafikkulykker. Det vil derfor falle inn under ansvarsområdet til folkehelsekoordinatorene å arbeide for at trafikksikkerhet også er et viktig tema i arbeidet med folkehelse. Dette kan for eksempel gjøres ved at man i partnerskapsavtaler for folkehelse innarbeider målsettinger og krav knyttet til trafikksikker adferd. Rogaland fylkeskommune vil være pådriver for at trafikksikkerhet innarbeides i partnerskapsavtaler for folkehelse. 1 Referanse: Trafikksikker kommune et verktøy for kommunen i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet, Informasjonshefte, Trygg Trafikk

19 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland Trafikksikkerhet innarbeides i bedrifters HMS-system En rekke bedrifter har lagt et utvidet mandat for bedriftens interne HMS arbeid, ved at man også ser på forholdene utenfor bedriften. De ansattes adferd i trafikken er her et sentralt tema. Dette gjelder spesielt som trafikant i arbeids medfør, men i like stor grad søker man å påvirke adferd og holdninger utenfor arbeidstiden. En ulykke hvor en arbeidstaker blir skadet er like uønsket enten den skjer innenfor eller utenfor bedriftens område. Rogaland fylkeskommune vil oppmuntre bedrifter og organisasjoner til å trekke trafikksikkerhet sterkere og mer systematisk inn i sitt interne HMS arbeid. 4.2 Satsningsområde: Utsatte grupper. Null-visjonen er generell og omfatter alle trafikantgrupper. Risikobildet varierer imidlertid sterkt mellom de forskjellige gruppene. Tabell 1 lister opp en del sannsynlige faktorer som er medvirkende til dødsulykkene. Rus er medvirkende i ca. 22 % av ulykkene. Det er også kjent at ruspåvirkning også lett medfører stor fart og hasardiøs kjøring. Flere av disse faktorene henger derfor sammen. I 2011 gjennomførte Statens vegvesen en utredning om høyrisikogrupper i vegtrafikken. I denne studien ble følgende grupper identifisert: - Unge bilførere - Eldre bilførere - Motorsyklister - Rusmisbrukere - Innvandrere Ungdom har i lang tid vært overrepresentert i ulykkesbildet. En rekke tiltak og aksjoner er gjennomført direkte mot denne gruppen. Det kommer stadig nye ungdomsgrupper, og arbeidet må derfor fortsette. I 2009 utarbeidet vegvesenet, i samarbeid med politiet og Trygg Trafikk en egen plan for tiltak mot ungdomsulykker. Arbeidet inngår i den nasjonale tiltaksplanen for trafikksikkerhet. Målt pr utkjørt distanse, er risikoen for å bli hardt skadet eller drept 50 ganger høyere for en lett MC enn en bilist eller passasjer. Disse representerer ytterpunktene i dette risikobildet for landsgjennomsnittet. På grunn av langt flere utkjørte km er det likevel ca. 3,5 ganger flere bilister som blir hardt skadet eller drept enn motorsyklister. Det vil derfor være formålstjenlig å fortsatt ha høyt fokus på biltrafikantene. Men dette bør ikke være en ensidig satsning. Rogaland er et stort MC-fylke slik at tallene kan variere noe fra landsgjennomsnittet. Det overordnede bilde er imidlertid neppe vesens forskjellig. Annen forskning viser at ca. halvparten av de ruspåvirkede gjelder andre stoffer enn alkohol. Trafikanter som kjører i ruspåvirket tilstand har ofte også uønsket adferd i andre sammenhenger. I vegtrafikkloven er det åpnet adgang til å inndra førerkort i forbindelse med andre straffbare forhold enn i trafikken. Dette straffetiltaket er imidlertid ikke mye brukt i Rogaland, men har gitt positive resultater andre steder. Det er derfor ønskelig å benytte dette virkemiddelet mer målrettet i fremtiden. Slik at man fratar mennesker med risiko-adferd retten til å ferdes i trafikken. Noen vil fortsette å kjøre uten førerkort, men for andre vil dette være den nødvendige sperren. Rogaland fylkeskommune ønsker å satse spesielt på tiltak for å redusere risikobildet for MC og unge bilførere. Videre er det ønskelig at politiet er mer proaktiv overfor personer med generell risikoadferd.

20 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland Satsningsområde: Sykkel- og gåstrategi Både på regionalt og nasjonalt nivå er det ønskelig å fremme mer gåing og sykling som transportmiddel. Dette vil gi bedre reisemiddelfordeling, spesielt i byene hvor dette er viktig. Like viktig er den helsemessige siden ved å gå og sykle mer. Rogaland fylkeskommune ønsker å støtte opp om den nasjonale sykkel- og gåstrategien generelt, og spesielt rettet mot barn og unge. Skolevegen er her viktig, men også til og fra fritidsaktiviteter. Flere gående og syklende barn og unge har imidlertid også en trafikksikkerhetsmessig side. Vi vet at særlig sykkelulykker er sterkt underrepresentert i ulykkesstatistikkene, fordi de sjelden blir politirapportert. Ulykker hvor også en bil er involvert vil vanligvis bli rapportert, men eneulykker på sykkel eller uhell der bare syklist og fotgjenger er involvert blir sjelden rapportert, selv om ulykken medfører behandling i helsevesenet. Det er derfor viktig å både oppfordre til mer gåing og sykling, men samtidig overvåke og utbedre det fysiske miljøet på en riktig måte. Videre er det viktig å øke ferdighet og kunnskap om trafikk bland de minste før de ferdes i trafikken som syklister. Skolebarn får dekket skoleskyss dersom de har lengre skoleveg enn 4 km. Det er derfor viktig å ha et spesielt fokus på det fysiske miljøet for gåing og sykling innenfor en radius på 4 km rundt skolene. I Sandnes er det etablert en «Sykkelgård» der skoleklasser fra hele Sør Rogaland får undervisning og praktisk trening i sykling. Dette er oppfattet svært positivt av skolene og elevene. For å styrke ferdighetene for å ferdes i trafikken vil derfor Rogaland fylkeskommune bistå for å få etablert en tilsvarende sykkelgård i Nord Rogaland.

21 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland OPPFØLGING OG RAPPORTERING Arbeid med trafikksikkerheter er svært sammensatt. Resultatene er ikke alltid synonymt eller proporsjonalt med innsatsen. Der er derfor viktig å fortløpende trekke lærdom av aktivitetene som gjennomføres. Satsningsområdene og aktivitetene som er omtalt i denne planen er velprøvd og vil gi resultater. Det er likevel viktig å ha et løpende våkent øye for at ting kan gjøres bedre og mer effektivt. Det forutsettes derfor at det utarbeides årlige aktivitetsplaner og at det også rapporteres årlig. FTU er den politiske myndigheten for dette arbeidet.

22 Handlingsplan for trafikksikkerhet for Rogaland Postboks 130, 4001 Stavanger Besøksadr. Arkitekt Eckhoffs gate 1, 4010 Stavanger rogfk.no

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012

Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 PRESSEMELDING Stavanger 02.01. 2013 Trygg Trafikk Rogaland Distriktsleder Ingrid Lea Mæland Tlf. 51 91 14 63/ mobil 99 38 65 60 ingrid.maeland@vegvesen.no Trafikkulykkene i Rogaland Desember 2012 13 drept

Detaljer

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål - 2014 Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen Vegdirektoratet 1 Trafikken i gamle dager 10.06.2015 Resultatkonferanse om trafikksikkerhet

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017. v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Ulykkesstatistikk Buskerud

Ulykkesstatistikk Buskerud Ulykkesstatistikk Buskerud Tallene som er brukt i denne analysen tar i hovedsak for seg ulykkesutviklingen i Buskerud for perioden 2009-2012. For å kunne gjøre en sammenligning, og utfra det si noe om

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet 1 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Regjeringen presenterer i Nasjonal transportplan mål og viktige

Detaljer

Ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Ny nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2018-2021 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Aktører som deltar i arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021 Sentrale nasjonale

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 12.06.2014 Sigurd Løtveit, Statens vegvesen Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal transportplan (NTP) Stortingsmelding med 10 (12) års planhorisont, som viser Regjeringens mål og strategier for transportpolitikken. Omfatter veg,

Detaljer

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak. Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet Trafikksikkerhet -og vegetatens tiltak Guro Ranes Avdelingsdirektør Trafikksikkerhet Statens vegvesen, Vegdirektoratet 1946 1948 1950 1952 1954 1956 1958 1960 1962 1964 1966 1968 1970 1972 1974 1976 1978

Detaljer

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet

Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Oppfølging av tilstandsmål og tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 v/sigurd Løtveit, Vegdirektoratet Målhierarki i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nivå 1:

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q80 &13 Arkivsaksnr.: 13/8721-3 Dato: 09.08.2013 HØRING - STRATEGI FOR TRAFIKKSIKKERHET I BUSKERUD 2014-2023, HANDLINGSPROGRAM FTU 2014-2017 INNSTILLING

Detaljer

Aktiv planlegging Haugesund 15.juni 2017 Harald Heieraas, seniorrådgiver Trygg Trafikk

Aktiv planlegging Haugesund 15.juni 2017 Harald Heieraas, seniorrådgiver Trygg Trafikk Aktiv planlegging Haugesund 15.juni 2017 Harald Heieraas, seniorrådgiver Trygg Trafikk Fra Nasjonale planer og mål til kommunale tiltak Drepte i trafikken i Norge 1947-2016 Handlingsplan for TS 2002-2005:

Detaljer

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ?

Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg ? Når vi målene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217? v/sigurd Løtveit Statens vegvesen, Vegdirektoratet Målhierarkiet i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217 1.

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE

HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET Vedlegg til Regional transportplan DREPTE HARDT SKADDE HANDLINGSPROGRAM FOR TRAFIKKSIKKERHET 2016-19 Vedlegg til Regional transportplan 2014-23 00DREPTE HARDT SKADDE Innhold 1 Forord... 1 2 Målsetning og strategiske føringer... 1 3 Oppbygging... 1 4 Beskrivelse

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2013/14

Risiko i veitrafikken 2013/14 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 213/14 TØI rapport 1448/215 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 215 81 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder

Vegtrafikkulykker med personskade. Årsrapport Statens vegvesen Region sør. Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Vegtrafikkulykker med personskade Årsrapport 2011. Statens vegvesen Region sør Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Innhold : Ulykkene i Region sør 2011 fordelt på måned Ulykkene på vegnettet

Detaljer

Forslag til sluttbehandling

Forslag til sluttbehandling SAMFERDSEL Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023 Forslag til sluttbehandling Buskerud fylkeskommune Samferdsel oktober 2013 Forord Forslag til Strategi for trafikksikkerhet i Buskerud 2014-2023

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 10.06.2014 Foto: Statens vegvesen St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene

Detaljer

Risiko i veitrafikken 2009-2010

Risiko i veitrafikken 2009-2010 Sammendrag: Risiko i veitrafikken 29-21 TØI rapport 1164/211 Forfatter: Torkel Bjørnskau Oslo 211 73 sider Transportøkonomisk institutt oppdaterer jevnlig beregninger av risiko for ulykker og skader i

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune Trafikksikker kommune Status tre år inn i prosjektet, Sundvolden februar 2017 Harald Heieraas seniorrådgiver Trygg Trafikk Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid (Innlegg på Trafikksikkerhetskonferansen i Tønsberg

Detaljer

Trafikksikker kommune

Trafikksikker kommune Trafikksikker kommune Status, tre år inn i prosjektet, nettverkstreff Stavanger Hans Martin Sørensen, Trygg Trafikk Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid (Innlegg på Trafikksikkerhetskonferansen i Tønsberg

Detaljer

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport

Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport Antall ulykker Side 1 Dødsulykker i vegtrafikken i Region sør 2013, årsrapport 70 60 50 60 57 59 40 30 20 42 41 40 31 33 41 10 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Ulykkesår Figur 1: Dødsulykker

Detaljer

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011

Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Et trafikantperspektiv på tiltak og farebildet Sikkerhetsdagene 2011 Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Trygg Trafikk Privat organisasjon som har i oppgave å bidra til størst mulig trafikksikkerhet for

Detaljer

Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge. Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet

Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge. Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet i Danmark, Sverige og Norge Marianne Stølan Rostoft Trafikksikkerhetsseksjonen Vegdirektoratet Agenda Ulykker og utfordringer i Norge Ulykker og utfordringer i Danmark Ulykker og utfordringer

Detaljer

Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser

Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser Eksempler på hvordan Statens vegvesen bruker resultatene fra ulykkesanalyser Yngvild Munch-Olsen Seniorrådgiver ved Trafikksikkerhetsseksjonen, Vegdirektoratet Nasjonale og regionale årsrapporter Risikofaktorer

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Gjøvik kommune 1 Vedtatt 17.12.2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 17.12.2015 Sak: 132/15 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2017 Behandling: Innstillingen fra Utvalg

Detaljer

Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport)

Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport) Drepte i vegtrafikken i Region sør 1. januar 31. august 2004 (2. tertialrapport) Antall drepte i regionen 90 Årlig antall drepte pr 31. august i Region sør 1998-2004 80 70 77 60 50 40 30 20 67 58 55 44

Detaljer

Fakta og statistikk veileder til presentasjon

Fakta og statistikk veileder til presentasjon Fakta og statistikk veileder til presentasjon Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen 1 Informasjon og tips Presentasjonen inneholder fakta om ulykkesstatistikk om eldre fotgjengere og mulige årsaker. Denne

Detaljer

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Kan legen

Detaljer

Ulykkessituasjonen i Oslo

Ulykkessituasjonen i Oslo Ulykkessituasjonen i Oslo 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Relativ utvikling fra 1989 ( Index 1990 = 100

Detaljer

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken

Innledning: generelt om trafikksikkerhetsarbeid og drepte i trafikken Sjekkes mot fremføring Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) Skulle bare på jobb Nasjonal konferanse om arbeidsrelaterte ulykker, Trygg Trafikk Oslo, 7. april Oppgitt tittel: Fremskrittet er på

Detaljer

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen «Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen TS - bakgrunn: Regjeringen har besluttet at trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE

ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Vedlegg til Trafikksikkerhetsplan for Sørum 2010-2021 ULYKKESANALYSE FOR SØRUM KOMMUNE Dette vedlegget tar for seg ulykkesutviklingen i Sørum kommune for de 4 siste årene og forrige planperiode. Det gis

Detaljer

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland

Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) i Rogaland Sekretariat: Wenche Myrland, Rogaland fylkeskommune Ingrid Lea Mæland, Trygg Trafikk Bergen, 14.11.13 Fylkestrafikksikkerhetsutvalget 5 folkevalgte: Per

Detaljer

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata

Ulykkesanalyse Fv 47 Karmsundgata Ulykkesanalyse Fv 7 Karmsundgata -Fra Opelkrysset til Gard Svein Ringen jr. Seksjonsleder Trafikksikkerhetsseksjonen, Veg- og transportavdelinga Region vest Mai 1 (vedlegg mars 1) 1. Innledning I forbindelse

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan Rendalen

Trafikksikkerhetsplan Rendalen Trafikksikkerhetsplan Rendalen 2017-2021 Innhold Kapittel 1 Trafikksikkerhet i Rendalen kommune... 1 1.1 Kommunens ansvar for trafikksikkerheten... 1 1.2 Hvorfor skal Rendalen ha trafikksikkerhetsplan...

Detaljer

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune

Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013. Oppland fylkeskommune Handlingsplan for trafikksikkerhet 2010-2013 Oppland fylkeskommune Foto: Nasjonal turistveg Valdresfl ya, Helge Stikbakke, Statens vegvesen INNHOLD FORORD... 2 INNLEDNING... 2 ULYKKESSITUASJONEN... 4 NULLVISJONEN...

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Utkast til fylkeskommunene og storbykommunene 18.10.2013 Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk,

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for kommunikasjonstjenester knyttet til utvikling av kampanjer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. Rammeavtale for kommunikasjonstjenester knyttet til utvikling av kampanjer Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon Rammeavtale for kommunikasjonstjenester knyttet til utvikling av kampanjer Dokumentets dato: 12.12.12 Saksnummer: 2012147798 B.1. Kravspesifikasjon B.1.1. Bakgrunn

Detaljer

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker 2005-2008 Ann Karin Midtgaard, Veg-og transportavdelingen, Region sør Finn H Amundsen, Vegdirektørens styringsstab Utviklingsoppgave

Detaljer

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune

Trafikksikkerhetsplan 2015-2018. Foto: Erlend Haarberg. Dønna kommune Trafikksikkerhetsplan 2015-2018 Foto: Erlend Haarberg Dønna kommune Utkast 27.05.2015 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 3 3.1 Historikk... 3 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak

Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Trafikksikkerhet i dag fra Nullvisjonen til praktiske tiltak Bjørn Kåre Steinset SVRØ Romerike distrikt Disposisjon Nullvisjonen - bakgrunn og idegrunnlag Trafikksikkerhetsdelen i etatenes forslag til

Detaljer

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken

Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hva sier ulykkesstatistikken om rus i trafikken Hans Olav Hellesøe TS- seksjonen Ulykkesanalysegruppen, UAG UAG Hans Olav, Anne Margrethe, Nils, Bente, Arne, Petter og Elin (Overlege SUS) Kompetanse veg

Detaljer

Kommuneplan for Grane Kommune

Kommuneplan for Grane Kommune Kommuneplan for Grane Kommune Trafikksikkerhet i Grane Lokal handlingsplan 2014-2017 Vedtatt i KS 18.06.2014 Retningslinjer Visjon / mål Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF forbundsstyremøte Reykjavik, 11. juni 2009 Aktuelle saker Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling for funksjonskontrakter Fartskampanjen Forvaltningsreformen og

Detaljer

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009

Nytt fra Norge. Kjell Bjørvig. NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Nytt fra Norge Kjell Bjørvig NVF Chefsforum, 15.-18.august, 2009 Aktuelle saker Trafikkulykkene. Kampanjer. Nasjonal transportplan 2010-2019 Prisutvikling Forvaltningsreform og ny organisering av Statens

Detaljer

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017

Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 Rogaland FTU / Trygg Trafikk Felles løft for trafikksikkerhet revisjon av trafikksikkerhetsplanen Stavanger 2014-2017 10.06.2014 Stefan Kersting, Transportplanavdelingen Nasjonal tiltaksplan «Formålet

Detaljer

Meld. St. 40 ( ) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering

Meld. St. 40 ( ) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering Meld. St. 40 (2015-2016) Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering Nordnorsk trafikksikkerhetskonferanse 2016 1.11.2016 Bedre trafikksikkerhet gjennom bedre samordning Oppfølging av Stortingets

Detaljer

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011. Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge 2005-2011 Runar Hatlestad Sandvika 04.06.2013 Ulykkeanalyser 2005 Ulykkesgrupper Ulykkesanalysegrupper Rapporter 2010 3 Temaanalyser av et utvalg

Detaljer

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017

HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 HEMNES KOMMUNE TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2014-2017 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 3 3. Innledning... 4 3.1 Historikk... 4 3.2 Organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i Hemnes kommune...

Detaljer

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010

Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Fylkeskonferanse om trafikksikkerhet Sola, 14 september 2010 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Finn Harald Amundsen og Kirsti Huserbråten Statens vegvesen, Vegdirektoratet Hvorfor

Detaljer

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker

Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Steinar Svensbakken - Region øst. Rapport om eldreulykker Bestilling Resultatavtalen for Region øst 2012 Utviklingsoppgave innen trafikksikkerhet Temaanalyse for eldre basert på materiale fra UAG-arbeidet

Detaljer

Trafikksikkerhetsutviklingen Guro Ranes (Statens vegvesen) Runar Karlsen (UP) Tori Grytli (Trygg Trafikk)

Trafikksikkerhetsutviklingen Guro Ranes (Statens vegvesen) Runar Karlsen (UP) Tori Grytli (Trygg Trafikk) Trafikksikkerhetsutviklingen 2016 Guro Ranes (Statens vegvesen) Runar Karlsen (UP) Tori Grytli (Trygg Trafikk) 16.06.2017 Utvikling i antall drepte 1946-2016 600 560 500 452 400 352 300 310 338 255 200

Detaljer

- Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. - Nasjonal tiltaksplan. - Sykkelopplæring. - Gang- og sykkelveger. - Trygge skoleveier

- Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. - Nasjonal tiltaksplan. - Sykkelopplæring. - Gang- og sykkelveger. - Trygge skoleveier Tove TS-konferanse i Tromsø 16.10. kl 1015: Tema: Hva kan vi bidra med for å nå TS-målene. ------------------------------------------------------------------------------------------------------- Som samferdselsråd

Detaljer

Sikkerhetsstyring i vegtrafikken

Sikkerhetsstyring i vegtrafikken Sikkerhetsstyring i vegtrafikken - en forutsetning for nullvisjonen Direktør Lars Erik Hauer Vegdirektoratet Nullvisjonen NTP 2014-2023 En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller

Detaljer

Hemne kommune. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune

Hemne kommune. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Hemne kommune Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Ambisjon NTP 2014 2023 Nasjonalt 2 Sør-Trøndelag, Nasjonal tiltaksplan Figur 1 Utvikling i drepte og hardt

Detaljer

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland

Trafikkulykker i gangfelt i Hordaland i Hordaland Ulykkesanalyse Statens vegvesen Region vest Trond Hollekim, Plan og forvaltning Bergen 4.2.2015 Om analysen Litt om generell ulykkesutvikling Om registrering av ulykker Analyse gangfeltrelaterte

Detaljer

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Status fra nyere forskning om føreropplæring Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI) Forum for trafikkpedagogikk 1 Unge bilførere og risiko Pål Ulleberg Forsker, Transportøkonomisk institutt 1,00

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Utkast til uttalelse

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Utkast til uttalelse Saknr. 17/3878-7 Saksbehandler: Øystein Sjølie Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2018-2021. Utkast til uttalelse Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med

Detaljer

Høringsnotat Grunnlagsdokument NTP

Høringsnotat Grunnlagsdokument NTP Høringsnotat Grunnlagsdokument NTP 2018-2029 Foreningen Nei til Frontkollisjoner har sitt mål som navn. Møtefrie veier med fysiske barrierer eller annen teknologi som hindrer frontkollisjoner og utelukker

Detaljer

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 2015. Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014. Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli 215 Ulykkesanalyse Nord- Trøndelag 214 Knut Opeide Forord Det utarbeides årlig en rapport som viser ulykkesstatistikken

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019

STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 STRATEGIPLAN FOR TRAFIKKSIKKERHET I LOPPA KOMMUNE 2015 2019 Vedtatt i kommunestyret 18.06.2015 Innholdsfortegnelse Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Oppbygging av planen... 2 Hensikt med planen... 2 Dagens

Detaljer

En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016

En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016 Statens vegvesen Nasjonal transportplan 2006-2015 En strategi for å oppnå en halvering av antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken innen 2016 Arbeidsdokument Veg- og trafikkavdelingen Trafikksikkerhetsseksjonen

Detaljer

Trafikksikkerhet og sykkel

Trafikksikkerhet og sykkel Lars Christensen, Statens vegvesen Trafikksikkerhet og sykkel innhold Begreper & definisjoner Fakta & statistikk Informasjon om ulykker og tiltak Bilder Begreper & definisjoner Hva er en trafikkulykke?

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 2016-2025 Randaberg kommune 1 Innhold Randaberg kommune...1 1. INNLEDNING...4 1.1. Forord...4 1.2. Bakgrunn...4 2. Trafikksikkerkommune....4 2.1. Vedtaket om trafikksikkerkommune....4

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14

Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune. Formannskapet 18.11.14 Trafikksikkerhetsarbeidet i Drammen kommune Formannskapet 18.11.14 Bakgrunn Bestilling fra formannskapet om en generell orientering om kommunens arbeid med trafikksikkerhet Alvorlige ulykker i Buskerud

Detaljer

Ulykker i tunneler. Arild Engebretsen Rådgiver Statens vegvesen

Ulykker i tunneler. Arild Engebretsen Rådgiver Statens vegvesen Ulykker i tunneler Arild Engebretsen Rådgiver Statens vegvesen Hendelser i tunneler Oppgitt årsak til hendelse 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bensinmangel Brann/branntilløp i kjøretøy Gjenstand i kjørebanen

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan. for trafikksikkerhet på veg 2010-2013

Nasjonal tiltaksplan. for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010-2013 Innhold Forord 7 Innledning 91 DEL 1 BAKGRUNN OG STRatEGIER 10 1. Visjon, mål og oppfølging 12 1.1 Struktur og oppfølging 12 1.2 Nullvisjonen

Detaljer

Arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Arbeidet med Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 St.meld nr 26 Nasjonal transportplan 2014-2023: «Med utgangspunkt i Nasjonal transportplan 2014-2023 vil hovedaktørene i trafikksikkerhetsarbeidet

Detaljer

Forslag til nytt etappemål for trafikksikkerhet i NTP

Forslag til nytt etappemål for trafikksikkerhet i NTP Forslag til nytt etappemål for trafikksikkerhet i NTP - NTP - - Framdrift 29. februar : Transportetatene og Avinor sitt innspill til NTP sendes til Samferdselsdepartementet Seint /tidlig : Stortingsmeldingen

Detaljer

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse

Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012. Folkehelse Regionalt partnerskap og folkehelsenettverk for kommunene, Telemark 28.november 2012 Harald Heieraas, Trygg Trafikk 1 Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand, hva som påvirker helsen og hvordan

Detaljer

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk

Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hvordan kan trafikkopplæringen bidra til å nå målene i nullvisjonen? Bård Morten Johansen Trygg Trafikk Hva er målene i nullvisjonen? Visjonen om null drepte og hardt skadde angir bare en retning i trafikksikkerhetsarbeidet.

Detaljer

Trafikksikkerhetsutviklingen Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Trafikksikkerhetsutviklingen Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Trafikksikkerhetsutviklingen 216 Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217 1 Forord I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 214-217 er det bestemt at det skal lages

Detaljer

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper

Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper TØI-rapport 1061/2010 Forfattere: Terje Assum og Michael W. J. Sørensen Oslo 2010, 70 sider Sammendrag: 130 dødsulykker med vogntog Gjennomgang av dødsulykker i 2005-2008 gransket av Statens vegvesens

Detaljer

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 HØRINGSUTKAST TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Trygge lokalsamfunn 1.2 Lokal nullvisjon 2.0 Nasjonale og regionale føringer 3.0 Kommunale

Detaljer

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet?

Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Drepte 1946-2012 2 Drepte i møte og utforkjøringsulykker 3 Drepte fotgjengere og syklister 4 Ambisjon NTP 2014-2023 5 Drepte i Europa 6 Utfordringer

Detaljer

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen

Kommunedelplan for trafikksikkerhet. Forslag til planprogram Nord-Aurdal kommune. Foto: Helge Halvorsen 2017-2020 Kommunedelplan for trafikksikkerhet Forslag til planprogram 25.02.2016 h Nord-Aurdal kommune Foto: Helge Halvorsen I Innhold Kommunedelplan for trafikksikkerhet - planprogram INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017 2 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014 2017 Foto: Steinar Svensbakken 3 4 Forord Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på

Detaljer

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Utkast til fylkeskommunene og storbykommunene 18.10.2013 Statens vegvesen, politiet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk,

Detaljer

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR ANDEBU KOMMUNE 2011-2014 Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1.0 Innledning 1.1 Lokal nullvisjon 1.2 Folkehelse - Trygge lokalsamfunn 1.3 Klima- og energiplan (KE-plan) 2.0 Nasjonale

Detaljer

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3 FLUX ARKITEKTER TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Innledning 1 2 Dagens situasjon 2 3 Fremtidig

Detaljer

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014

De som jobbet og døde på veien. Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 De som jobbet og døde på veien Torkel Bjørnskau Trygg Trafikks årskonferanse, 7. april 2014 Bakgrunn TØI Rapport 1269/2013: UAG-data 2005-2011 10 SHT-rapporter Intervjuer Ross Phillips, Tor-Olav Nævestad

Detaljer

Kommunedelplan trafikksikkerhetvedlegg. handlingsdel. Statistikk Ulykker med personskade i Nord-Aurdal

Kommunedelplan trafikksikkerhetvedlegg. handlingsdel. Statistikk Ulykker med personskade i Nord-Aurdal Kommunedelplan trafikksikkerhetvedlegg til handlingsdel Statistikk Ulykker med personskade i Nord-Aurdal 2012-2016 Orientering i kommunestyret 23.11.2017 h Nord-Aurdal kommune Foto: Kristi Westerbø I Innhold

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Trafikksikker kommune- Et organisatorisk trafikksikkerhetstiltak Trafikksikker kommune- Et samarbeidstiltak i regi av fylkeskommunene og Trygg Trafikk Resultatkonferansen,

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG

HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG SAMFERDSEL HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG 2018 2021 HØRINGSUTKAST Buskerud fylkeskommune Samferdsel september 2017 Forord Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) har et lovpålagt ansvar

Detaljer

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012

Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012 Vegdirektoratet Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Trafikksikkerhet Juni 2013 Dybdeanalyser av dødsulykker i vegtrafikken 2012 STATENS VEGVESENS RAPPORTER Nr. 196 Statens vegvesen, Region

Detaljer

Trafikksikkerhetsutviklingen Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg

Trafikksikkerhetsutviklingen Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Trafikksikkerhetsutviklingen 2015 Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 1 Forord I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 er det bestemt at det skal

Detaljer

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad

Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Trafikkskader registrert ved UNN Harstad Skadde bilførere i aldersgruppen 18 24 år i perioden 1.1.1994 til 31.12.28 fordelt på: - Alder - Kjønn - Alvorlighetsgrad - Skadested/tid - Trafikksituasjon Harstad

Detaljer

Trafikksikkerhetsutviklingen 2014. Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017

Trafikksikkerhetsutviklingen 2014. Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Trafikksikkerhetsutviklingen 2014 Oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Forord I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 er det bestemt at det skal

Detaljer

Lier kommune Trafikksikkerhetsplan Strategidel. Vedtatt av Lier kommunestyre

Lier kommune Trafikksikkerhetsplan Strategidel. Vedtatt av Lier kommunestyre Lier kommune Trafikksikkerhetsplan 2017 2020 Strategidel Vedtatt av Lier kommunestyre 12.12.2016 Forord I følge forvaltningsavtalene mellom Viva Iks og Hurum, Lier og Røyken kommuner, er en av oppgavene

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Hvordan lykkes i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet? Trafikksikker kommune Utfordringer i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet Trafikksikkerhetsarbeidet er ikke

Detaljer

Er det farlig å sykle?

Er det farlig å sykle? Er det farlig å sykle? Trygg Trafikk Bindeledd - mellom det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter Nasjonalt kompetansesenter for trafikkopplæring barn og unge - et særlig ansvar

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 11/ Dato:

Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth von Enzberg-Viker Arkiv: Q80 Arkivsaksnr.: 11/11618-29 Dato: 22.03.2012 HANDLINGSPLAN FOR TRAFIKKSIKRING AV MYKE TRAFIKANTER I DRAMMEN, HERUNDER SKOLEVEIER â INNSTILLING

Detaljer

Bilfører 65+ Mulig virkning av kurs for eldre bilførere på antall drepte og skadde i trafikken

Bilfører 65+ Mulig virkning av kurs for eldre bilførere på antall drepte og skadde i trafikken Arbeidsdokument av 30. juni 2008 (rev. 22.9.2008) 2856 Bilfører 65+ Forskningsleder, cand.psychol. Fridulv Sagberg SM/1965/2008 Bilfører 65+ Mulig virkning av kurs for eldre bilførere på antall drepte

Detaljer

Hva kan vi lære av dødsulykkene?

Hva kan vi lære av dødsulykkene? Hva kan vi lære av dødsulykkene? Regional TS-konferanse Tromsø 15. -16. okt. 2012 Knut Hågensen Seksjon Miljø og trafikksikkerhet Mandat for ulykkesansalysene Erfaringer fra tidligere undersøkelser førte

Detaljer

Meld. St. 40. ( ) Melding til Stortinget. Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering

Meld. St. 40. ( ) Melding til Stortinget. Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering Meld. St. 40 (2015 2016) Melding til Stortinget Trafikksikkerhetsarbeidet samordning og organisering 2 Meld. St. 40 2015 2016 Innhold 1 Innledning... 5 1.1 Bakgrunnen for stortingsmeldingen... 6 1.2 Trafikksikkerhetspolitikken...

Detaljer

MC Forum Oppland. Tema: NMCU MC Forum Oppland Trafikksikkerhet. Presentasjon for Lillehammer Motorsykkelklubbs årsmøte 21.01.2015

MC Forum Oppland. Tema: NMCU MC Forum Oppland Trafikksikkerhet. Presentasjon for Lillehammer Motorsykkelklubbs årsmøte 21.01.2015 MC Forum Oppland Presentasjon for Lillehammer Motorsykkelklubbs årsmøte 21.01.2015 Tema: NMCU MC Forum Oppland Trafikksikkerhet Nils Ormvold Fylkessekretær NMCU Oppland Leder MC Forum Oppland Om NMCU Norsk

Detaljer

Hvordan kan myndighetene hjelpe de små transportbedriftene med sikkerhetsstyring?

Hvordan kan myndighetene hjelpe de små transportbedriftene med sikkerhetsstyring? Hvordan kan myndighetene hjelpe de små transportbedriftene med sikkerhetsstyring? Tor-Olav Nævestad, Transportøkonomisk institutt FARLIG GODS-KONFERANSEN 2017 Nøkkelstudie I: Nævestad & Phillips (2013):

Detaljer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer

Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Muligheter og utfordringer Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Muligheter og utfordringer Drepte i vegtrafikken i Norge 1946-2012 Drepte 1946-2012 Drepte i Europa 3 Utvikling i drepte og hardt skadde i hele landet 2000-2012 og forslag

Detaljer

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen

Trafikksikkerhetsarbeid i skolen Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon

Detaljer