Kommunedelplan Gulskogen Nord - forankringsmøte Formannskapet. Møtedato:

Transkript

1 Kommunedelplan Gulskogen Nord - forankringsmøte Formannskapet Møtedato:

2 Agenda 1. Innledning og introduksjon Bakgrunn, hensikten med møtet og planen Planprogrammets alternativer, overordnede utviklingsprinsipper 2. Temadel: Offentlig og sosial infrastruktur Trafikk og mobilitet Naturgitte forhold Blågrønn struktur Boligtypologier og bokvalitet 3. Anbefalt utviklingsalternativ 4. Videre prosess Formål med møtet: Drøfting og forankring av premisser for planen som danner grunnlag for sak som blir fremlagt i mars 2019

3 1. Innledning og introduksjon

4 1. Innledning og introduksjon - planprogrammet Kommuneplanens arealdel avsatt til transformasjonsområde

5 1. Innledning og introduksjon - planprogrammet Kommuneplanens arealdel forts. Stiller plankrav for å avklare overordnede sammenhenger knyttet til arealbruken: bebyggelsesstruktur, vegsystem, blå-/grønnstruktur

6 1. Innledning og introduksjon - planprogrammet Gulskogen nord - noen sammenligninger for å se hvor stort området er. Gulskogen idrettsanlegg 48daa Arealreserver for lang tids utbygging

7 1. Innledning og introduksjon - planprogrammet Gulskogen nord - noen sammenligninger for å se hvor stort området er. Gulskogen idrettsanlegg 48daa Pålsøya park Arealreserver for lang tids utbygging

8

9 1. Innledning og introduksjon - planprogrammet Status i planprosessen

10 1. Innledning og introduksjon - planprogrammet Status i planprosessen Planprogrammet (fastsatt av Bystyret 20. juni 2017 (sak 103/17) definerer: - Tre alternativer basert på ulike prinsipielle tilnærminger til utviklingen av knutepunktet og forholdet til byen - Hvilke temaer (inkl. detaljeringsgrad) som skal utredes for: 1) å danne grunnlaget for en diskusjon av utviklingsalternativet 2) å oppfylle den lovpålagte plikten ift. konsekvensutredning av det endelige planforslaget Med utgangspunkt i de tre prinsipielle utviklingsretningene skal undersøkelsene og utredningene i første fase danne grunnlaget for et (sammenstilt) forslag til plangrep til diskusjon

11 1. Innledning og introduksjon - planprogrammet Utviklingsretning 1: «Stasjonsbyen» Hovedgrep - Flytte skole og idrett - Fortetting rundt knutepunktet - Utvikling langs jernbanen

12 1. Innledning og introduksjon - planprogrammet Utviklingsretning 2: «Båndbyen» Hovedgrep Beholde skole og idrett på nåværende plassering Noe fortetting rundt knutepunktet Utvikling langs jernbanen og elva

13 1. Innledning og introduksjon - planprogrammet Utviklingsretning 3: «Stasjons- og båndby» Hovedgrep Flytte skole og idrett Fortetting rundt knutepunktet Utvikling delvis langs jernbanen og delvis langs elva

14 2. Temadel Tematisk gjennomgang med rom for diskusjon/spørsmål etter hvert tema (Offentlig og sosial infrastruktur; trafikk og mobilitet; naturgitte forhold; blågrønn struktur; befolkning- og boligsammensetning/ utvikling; boligtypologier og bokvalitet tetthet) Dagens situasjon viktige problemstillinger/behov Handlingsrommet alternativer og konsekvenser Anbefaling

15 Offentlig og sosial infrastruktur Infrastruktur/funksjoner i området i dag tredelt: Helse, sosial og omsorg (HSO) Dagens bo- og servicesenter og forholdet til nytt helseknutepunkt; lokalisering, utvidelsesmuligheter Skole Dagens skoler og fremtidig skolebehov; lokalisering, utvidelsesmuligheter Idrett Gulskogen idrettsanlegg og fremtidig behov; lokalisering, utvidelsesmuligheter

16 HSO - dagens situasjon Dagens bo- og servicesenter har ikke utvidelsesareal og lite potensial for utvikling bygningsmessig

17 HSO mulig fremtidig situasjon I arbeidet med utvikling av helseknutepunktene er det illustrert en løsning for Gulskogen HOD på Sundland (tjeneste- og stedsutvikling en av mange viktige diskusjoner i Nye Drammen, større investeringer må også diskuteres og forankres forankres i ny kommune)

18 HSO - Handlingsrom for utvikling 1. HSO beholdes med eksisterende plassering 2. HSO flyttes utenfor planområdet Konsekvenser 1. Dagens lokaler / plassering har liten mulighet for endring og utvikling på grunn av begrensninger knyttet både til bygg og lokalisering. Lite fleksibelt ift fremtidige behov 2. Flytting i tråd med løsningene illustrert i arbeidet med HKP innebærer: behov for kjøp av tomt (formål i tråd med reguleringsplan) frigir areal til skoleutvidelse for Rødskog mulighet for samutvikling med en eventuell skoleutvidelse

19 Skole - dagens situasjon Innenfor planområdet: Rødskog skole kapasitet 230 elever Utenfor planområdet: Gulskogen skole kapasitet 390 (BS) +360 (UGS) elever

20 Skole - fremtidig behov Dagens kapasitet ca elever. Planprogrammet la til rette for en ekstra skole Nye beregninger av skolebehov viser fremtidig behov på ca elever Bydelens fremtidige behov: 2 store barneskoler 1 stor ungdomsskole

21 Skole - handlingsrom for utvikling: alt. 1 Rødskog skole «flyttes». Arealet det er behov for tilsvarer ca. 3 ganger dagens areal - ny STOR barneskole? Utvidelse og rendyrking av Gulskogen skole - til ren (barne- eller) ungdomsskole Konsekvenser for gjennomføring/realisering av planen: avhengig av omfattende eiendomstransaksjoner (eiendommer som i dag er kommunale selges og private må kjøpes), vil kreve betydelig kommunal innsats også ift avvikling/oppbygging av skoletilbud og være tidskrevende

22 Skole - handlingsrom for utvikling: alt. 2 Beholde og utvide Rødskog Rendyrke og utvide Gulskogen til barne- eller ungskole Etablere ny skole innenfor planområdet Mulighet for flere løsninger for utvikling av barne- /ungdomsskole(r) Konsekvenser for gjennomføring/realisering av planen: Forutsetter flytting av HOD Forutsetter oppkjøp av ny skoletomt innenfor planområdet, men mindre enn i alt 1. Mer fleksibilitet ift oppbygging av ny kapasitet fordi man har to eksisterende skoler å «spille på». Vil også kreve tid og kommunal innsats

23 Idrett - dagens situasjon/forutsetninger Gulskogen idrettsanlegg (ca. 48 daa) ca. 48 daa Aktiviteten/arealene skal sikres og det skal legges til rette for utvikling/nye anlegg i tråd med den planlagte befolkningsveksten

24 Idrett handlingsrom for utvikling: alt. 1 Flytte idrettsanlegg elvelangs Konsekvenser gjennomføring/realisering av planen: Forutsetter flytting av idrettsanlegget + sikring av areal for utvidelse. Omfattende eiendomstransaksjoner. Vil kreve betydelig kommunal innsats også ift avvikling/oppbygging av idrettstilbud og være tidskrevende

25 Idrett handlingsrom for utvikling: alt. 2 Beholde eksisterende idrettsanlegg med mulighet for utvikling innenfor planområdet Konsekvenser gjennomføring/realisering av planen: Forutsetter nytt idrettsareal innenfor planområdet, kun behov for oppkjøp av areal med tilhørende kostnader fra kommunens side for utvikling av nye områder. Mer fleksibilitet ift at man kan «spille» på eksisterende areal i utviklingsfasen.

26 Idrett handlingsrom for utvikling: alt. 3 Flytte idrettsanlegg langs jernbanen Konsekvenser gjennomføring/realisering av planen: Samme som i alternativ 1

27 Sosial infrastruktur samlet - anbefalt løsning Utvide Rødskog skole på eksisterende lokasjon Beholde idrettsanlegg på eksisterende lokasjon Utvide og rendyrke Gulskogen skole på eksisterende lokasjon og nabotomt mot nord Flytte HSO ut av planområdet i tråd med anbefalinger Sette av areal til ny skole ved jernbanen, inkludert nytt areal for idrett Begrunnelse: Fleksibilitet tid og gjennomføring samt kostnadsbesparelser totalt sett

28 Spørsmål og diskusjon Sosial infrastruktur Bilde: Aftenposten

29 Trafikk og mobilitet Dagens situasjon Motorisert ferdsel Myke trafikanter Fremtidig situasjon Utenfor planområdet Innenfor planområdet

30 Dagens situasjon - mobilitet Turvei langs elven Hovedvei alle kjøretøy Dagens hovedsystem for gående og syklende Undergang i Arboalleen under jernbanen Dårlige forbindelser for myke trafikanter, dårlig tilrettelagt for sykkel spesielt langs Ø/N Eikervei. Dårlig kobling mellom buss og tog, dårlig bussforbindelse til Åssiden/Landfall/på tvers av elva Tungtransport til næring/industri Mange barn som ferdes langs Ø/N Eikervei

31 Pågående / planlagte tiltak Nytt stasjonsområde Undergang BT alle Undergang Vintergata

32 Buskerudbypakke 2 Med fullføring av tilfartsveg vest vil Eikervegene avlastes for biltrafikk ÅSSIDEN LIER BRAGERNES STRØMSØ BRAKERØYA KONNERUD FJELL

33 Mobilitet - Utredningene og fremtidig behov Beregninger/utredninger viser: Utenfor planområdet: Buskerudbypakke 2 vil avlaste området for trafikk (spesielt tilfartsveg vest) Bedre kollektivdekning, nærhet til handle og næring gir liten biltrafikk (Positivt sammenliknet med andre utviklingsområder) Ulike løsninger for det interne veisystemet vil ikke ha konsekvenser for mengden trafikk Behov for nye sikre løsninger for gående og syklende, kobling på tvers av elva og gjennom planområdet, spesielt barn og unge

34 Handlingsrommet Alt. 1 fra planprogrammet Buss/kollektiv Bil Sykkel/gange Nedre Eiker vei foreslås omdefinert til kollektivgate og adkomstveg Det etableres ny vei for gjennomgangstrafikk langs jernbanen. Nytt x-kryss i Baker Thoens allé mellom ny bilvei og Nedre Eiker vei. Reisetorg ved stasjonen der bussen går innom.

35 Handlingsrommet Alt. 1-2 ny variant Buss/kollektiv Bil Sykkel/gange Ny variant som unngår inngrep i alternativ med bevaring av Gulskogen idrettspark/ Rødskog skole ( Utviklingsretning 2)

36 Handlingsrommet Alt. 2 fra planprogrammet Buss/kollektiv Bil Sykkel/gange Nedre Eiker vei utvides til 4 felt, med ett kollektivfelt i hver retning Busstopp i Baker Thoens allé og Øvre Eiker vei, for overgang til stasjonen

37 Handlingsrommet Alt. 2-1 ny variant Buss/kollektiv Bil Sykkel/gange Ny variant som legger trafikk innom nytt transformasjonsområde ved flytting av Gulskogen idrettspark/ Rødskog skole

38 Dagens bussruter

39 Fremtidige hovedkorridorer for buss Fra kollektivplan vedtatt i bystyret

40 Ny fremtidig forbindelse forsterker tilbudet til Gulskogen stasjon i Baker Thoens alle

41 Tilleggsillustrasjoner

42 Tilleggsillustrasjoner

43 Tilleggsillustrasjoner

44 Spørsmål og diskusjon Trafikk og mobilitet Ill: Gehl architects

45 Naturgitte forhold Handler om Grunnforhold Flom

46 Grunnforhold dagens situasjon Utfordrende grunnforhold langs elva og jernbanen Flytting av «elvelinje» - fyllmasser

47 Flom - dagens situasjon Utfordrende flomforhold langs elva

48 Naturgitte forhold fra utredningene Grunnforhold: utfordrende forhold langs elva, jernbanen sårbar mot setningsskader - krever sikringstiltak ved utbygging Flom: utfordrende langs elva, krever sikringstiltak ved utbygging

49 Naturgitte forhold handlingsrommet: alt. 1 Ikke bygge ut langs elva eller langs jernbanen Konsekvenser for gjennomføring/realisering av planen: Potensial for etablering av idrett /grønnstruktur langs elva Reduserer totalt fortettingsareal

50 Naturgitte forhold handlingsrommet: alt. 2 Tillate utbygging med krav til sikringstiltak!!50 meters sonen som er sikret gjennom KPA diskuteres under grøntstruktur!! Konsekvenser gjennomføring: Kostnadskrevende med sikringstiltak Større fleksibilitet for utvikling

51 Naturgitte forhold - anbefalte prinsipper Utbygging med sikringstiltak Grønn buffersone mot elva som også bidrar til sikring Buffersone mot jernbanen ivaretas av BaneNors krav til byggegrenser

52 Spørsmål og diskusjon Naturgitte forhold Ill: Gehl architects

53 Blågrønn struktur Handler om: Overvann/bekkeåpning Tverrforbindelser / grøntkorridorer Elvelangs: tilrettelegging og utvidelse

54 Dagens situasjon Blågrønn struktur Bekk i dagen Bekk i rør Historisk bekkeløp Bekker i rør Lite grønt annet enn langs elva og Gulskogen gård

55 Blågrønn struktur dagens situasjon Langs elven turvei som grenser mot næring/industri Gulskogen gård parkanlegg

56 Blågrønn struktur behov/forutsetninger Potensial for bekkeåpning Potensial for overvannshåndtering i grøntkorridor Overvannshåndtering kan løses gjennom åpning av bekkeløp og sees i sammenheng med tilrettelegging for grønne tverrakser Tilrettelegging for bruk av arealene langs elva som bygger opp under Drammenselva som allemannseie og offentlig rom Utvikling av grønne tverrakser i tråd med grøntstrategien (ås til elv)

57 Blågrønn struktur - anbefalinger a. Sikring av en offentlig elvepromenade med minimumsbredde 20 m b. Bebyggelsens plassering bør variere i avstand fra elva/elvepromenaden c. Nye parkrom i varierende størrelse bør etableres innenfor 50-metersonen langs hele planområdet d. Etablering av grønne tverrforbindelser Ses i sammenheng med overvannshåndtering og mulighet for bekkeåpning

58 a. Sammenlikningsgrunnlag Elvepromenade minimumsbredde 20 m tilsvarer Ca 20m Åssiden /Muusøya Hotvedt dampsag Ca 20m NB! Viktig å definere «overgangssoner»/sikre at opplevelsen er at arealet er offentlig

59 Ca 13m Ca 4 m til byggegrense /balkong overheng Vektergården Union

60 b. sammenlikningsgrunnlag bebyggelse elvelangs Krav til variasjon eksempel Pålsøya park (Buskerudveien ) Ca 33m fra elv til byggegrense Ca 44m fra elv til byggegrense Ca 55m fra elv til byggegrense

61 c. sammenlikningsgrunnlag park elvelangs Ca 44m NRK-bygget Ca 55m Åssiden elvepark

62 Spørsmål og diskusjon Blågrønn struktur

63 Boligtypologier og bokvalitet Handler om byens og bydelens behov knyttet til målsetninger om: boligvariasjon variert befolkningssammensetning Får bl.a. implikasjoner for tetthet Ill: Gehl Architects

64 Boligtypologier og bokvalitet status/behov Bolig- og befolkning sammenlignet med gjennomsnitt i Drammen: Høyere årlig befolkningsvekst enn gj.snittet Befolkningen i bydelen er i snitt 4,4 år yngre Barn og ungdom utgjør 28% av innbyggerne Færre eldre (65-80 år) enn gj. Snittet Utviklingen i gjennomsnittsalder i bydelen: 35,2 år (2017), 4 år yngre enn 2001 (39,1 år) Over gjennomsnittlig husholdningsstørrelse (2,5 personer/bolig) Ca. 2/3 del av boligene er ene-/tomannsboliger, (Drammen totalt utgjør småhus ca. 50 %) I årene ble det bygget flest middels store (3-4 rom) og store (5-6 rom) boliger

65 Boligtypologier og bokvalitet status/behov Boligsammensetningen på kartet Ca boliger i bydel Gulskogen-Sundhaugen (utgjør 6% av Drammens boligmasse som er ca boliger) Bygninger med antall boenheter Grønn: 1 eller 2 Gul: 3 eller 4 Rød: flere enn 4 Kilde: Matrikkel I planområdet er det i dag lite boliger

66 Boligtypologier og bokvalitet anbefalinger a) Sikre variasjon i bydelen gjennom å tilrettelegge for variert tetthet Naturlig at tettheten avtar med avstand til stasjonen b) Sikre variasjon «lokalt» Sikre variasjon, ikke bare områdevis men i de ulike feltene/kvartalene for å få en variert sammensetning av beboere og et godt bomiljø Eksempel fra Sundland, der ett kvartal inneholder rekkehus, ett punktbygg med leiligheter og mer tradisjonell kvartalsbebyggelse hvor studioleiligheter kan kombineres med vanlige leiligheter på toppen Ill: a-lab

67 Sammenlikningsgrunnlag: tettest Løren i Oslo. Hagekvartalet med 4 7 etasjer Petersborgkvartalet med 5 7 etasjer Bebyggelse mellom 4 og 7 etasjer, utnyttelse mellom % BRA Tiedemannsjordet med 3 6 etasjer

68 Sammenlikningsgrunnlag: middels Magnoliahusene/Porcelænshaven, København, 2,5-3,5 etasjer Bebyggelse mellom 3 og 6 etasjer, utnyttelse mellom % BRA Vintergata 11-15, 3-6 etasjer

69 Sammenlikningsgrunnlag: mest åpent Voksenhagen i Oslo, 2,5 etasjer Bebyggelse mellom 2 og 4 etasjer, utnyttelse mellom 60 95% BRA Proffen Hageby, 2-4 etasjer Radiorækkerne, København 3 etasjer

70 Spørsmål og diskusjon Boligtypologier og bokvalitet Ill: Gehl Architects

71 3. Anbefalt utviklingsalternativ

72 3. Anbefalt utviklingsalternativ Utnytter fortettingspotensial rundt stasjonen

73 3. Anbefalt utviklingsalternativ Utvikle dagens skole og idrettsområder Etablere ny skole med mulighet for ny idrettsfunksjon

74 3. Anbefalt utviklingsalternativ Utvikle og styrke elvebredden med tilhørende parker

75 3. Anbefalt utviklingsalternativ Fortette langs elvebredden

76 3. Anbefalt utviklingsalternativ Fortette langs jernbanen

77 3. Anbefalt utviklingsalternativ Anbefalt utviklingsalternativ En variant av planprogrammets alternativ 2

78 To hovedprinsipper for trafikksystem utredes videre 1 1. Flytte biltrafikk nær jernbanen gjør Nedre Eiker vei til en mindre barriere mellom bebyggelse og elven Totalt sett en lengre strekning med trafikkbelastning Forholdet til gang- og sykkelvei under jernbanen (Vintergata) kan medføre stort inngrep ved veiføring langs jernbanen Større arealbeslag ved å splitte veien Alternativ med egen veg for biler langs jernbane. Buss og biladkomst i N. Eikerveg Nedre Eiker vei (ca. ÅDT 8700) vil få et lavere trafikktall enn i Bjørnstjerne Bjørnsons gate (ca. ÅDT mellom Drammen museum og Bangeløkka) Kan bli et bredt tverrsnitt tilsvarende Bjørnstjerne Bjørnsons gate Ikke en del av sentrumsringen og kan bli en lavhastighetsgate Samsvarer med planer om ekspressykkelvei kan sambrukes med vedlikeholsdsvei for Jernbanen Alternativ som benytter Nedre Eikerveg for all bil- og busstrafikk

79 Spørsmål og diskusjon

80 4. Videre prosess Mars 2019: Sak om konseptvalg og prosess til formannskapet

81 Barn og unge involvere Gulskogen og Rødskog skoler FAU 4. Videre prosess Medvirkning og forankring av konseptvalg spesielt rettet mot følgende aktører: Kan gjennomføres med ulik type metodikk Grunneiere, utviklere og næringsdrivende et møte etter modell av Parkeringsstrategien hvor sentrale prinsipper og problemstillinger presenteres og diskuteres i grupper Allmenheten for øvrig Åpent møte/ kontordag etter modell fra kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø Digital medvirkning etter modell fra Friluftsløftet

82 4. Videre prosess Sommer/høst 2019: Politisk sak der endelig konseptvalg som danner grunnlag for kommunedelplan fremmes for formannskap/bystyre Høsten 2019/ primo 2020: Utarbeidelse av kommunedelplan etter plan- og bygningsloven 5-1, 5-1, Utlegging av planforslag til offentlig ettersyn, med 6 ukers høringsfrist Mulighet for å gi innspill til planforslaget Formell involvering av statlige etater og myndigheter, med innsigelsesrett Høring/medvirkning hor ulike brukergrupper Medio 2020: 2 gangs behandling i kommunestyret. Høringsuttalelser blir vedlagt saken når planen kommer til andre gangs politisk behandling