Sluttrapport: 5-årig nasjonalt pilotprosjekt i Nord-Trøndelag

Transkript

1 Sluttrapport: 5-årig nasjonalt pilotprosjekt i Nord-Trøndelag 1

2 Prosjektets hovedmå l: Stimulere til bærekraftig opplevelsesturisme i Nord-Trøndelag gjennom å bidra til at natur og kultur blir ansett og brukt som verdifulle ressurser i lokalsamfunnet. Spre kunnskap om hvordan bærekraftig bruk av ressursene kan fremme kulturell, sosial og miljømessig verdiskaping samt bidra til direkte og indirekte økonomisk verdiskaping. Prosjektorgånisering Prosjektets hovedeier: Nord-Trøndelag Fylkeskommune (NTFK) B-eiere: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag (FMNT) og Innovasjon Norge Nord-Trøndelag (INNT) Styringsgruppe: Leder (NTFK): Nestleder (FMNT): Medlemmer: Even Ystgård etterfulgt av Ola Kjelvik Anstein Lyngstad (landbruksavdelingen) Bjørnar Wiseth (miljøvernavdelingen) Paul Sverre Røe Bente Estil etterfulgt av Gunn Anita Totland Odd Mikkelsen Eva Anette Wilks Petter Thorsen Observatør: Hovedprosjektleder: Ragnar Hauge (INNT) Aino Holst Oksdøl (FMNT) Ressursgruppe: Det er ikke opprettet en egen ressursgruppe i prosjektet. Prosjektet har vært tema på møter i team reiseliv i Nord-Trøndelag og i Kontaktforum Reiseliv Trøndelag, samt på samlinger for kommunene i Nord-Trøndelag. 2

3 «Magiske og verdifulle opplevelser i Nordtrøndersk natur» - MOVOINN. Under hovedprosjektet kommer 5 delprosjekter med egne prosjektledere. Prosjektlederne er knyttet til/ansatt i etablerte virksomheter (med organisasjonsnummer) som alle har en kommunal eller regional rolle i samfunnsutviklingen i Nord-Trøndelag. Disse virksomhetene står som avtalepart på de årlige avtalene som er skrevet mellom hovedprosjektet og delprosjektene. Hovedprosjektet har hatt den administrative ledelsen og har koordinert arbeidet, gjennomført fellestiltak for hele gruppen samt hatt ansvar for prosjektrapportering og regnskap. Delprosjektene: Birdwatching Trondheimsfjord: Prosjektleder Paul Sverre Røe, Proneo AS. Rovdyropplevelser: Prosjektleder Gunn Anita Totland, Lierne nasjonalparksenter (Bente Estil fram til 2011). Destinasjon Dærga: Odd Mikkelsen, Joma Næringspark AS. Sørsamisk kultur og tradisjon som reiselivsprodukt: Eva Anette Wilks, Saemien Sijte. Wild Norway: Petter Thorsen, Proneo AS. Fra studietur til Scotland Ragnar Hauge, Gunn Anita Totland og Paul Sverre Røe 3

4 Innhold: Innholdsfortegnelse 4 Forord 5-6 Sammendrag 7-8 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet 9 Kap 2. Prosjektgjennomføring Kap 3. Viktige målsettinger for delprosjektene Kap 4. Resultater og resultatvurdering Kap 5. Måloppnåelse - konklusjon / videre planer Kap 6. Økonomi

5 Forord: MD og KRD initierte i 2008 et nytt 5-årig verdiskapingsprogram, «Naturarven som verdiskaper ». Programmet har vært administrert av Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet). Intensjonen var bl.a. at programmet skulle bidra til sosial, miljømessig, kulturell og økonomisk verdiskaping basert på naturverdiene / naturarven vår. Det ble satt av 10 millioner NOK i 2009 og 25 millioner kroner de fire neste årene til programmet. Det ble valgt ut 10 nasjonale piloter i programmet. Antallet piloter ble i 2010 utvidet til 15. Det ble lagt vekt på at hver pilot skulle være «unik», dvs. at man måtte finne temaområder som ville bidra til å teste ut mulighetene for naturarven som verdiskaper med mange forskjellige vinklinger gjennom de forskjellige godkjente pilotene. Alle kommunene i Nord-Trøndelag ble invitert til å sende inn prosjektideer. Det kom inn 17 forskjellige innspill. Ei arbeidsgruppe bestående av representanter fra kommuner, bedrifter, Lierne Nasjonalparksenter, Innovasjon Norge, fylkesmannens miljøvernavdeling, fylkesmannens landbruksavdeling, ledet av Ragnhild Vist Lindberg, Nord-Trøndelag fylkeskommune, koordinerte innspillene og utarbeidet prosjektskissen. Prosjektet ble med andre ord godt forankret i fylket. En stor takk til Ragnhild Vist Lindberg som ledet arbeidet på en forbilledlig måte. Miljødirektoratet godkjente tidlig i 2009 vår prosjektplan som bestod av følgende tema: Birdwatching Trondheimsfjord, Rovdyropplevelser og sørsamisk kultur og tradisjon som reiselivsprodukt. Etter to år etablerte vi ytterligere et delprosjekt for å jobbe med markedsutvikling og salg, «Wild Norway». Miljødirektoratet (tidligere direktoratet for naturforvaltning) har tildelt midler i henhold til årlige søknader basert på årlige tiltaksplaner og årsrapport for foregående år. Miljødirektoratet har hatt en aktiv rolle både gjennom finansiering og annen tilrettelegging. Dette har betydd mye for gjennomføringen av planene. Telemarksforskning har hatt ansvar for følgeevaluering, sammenstilling av årsrapportene samt utarbeidelse av sluttrapport for prosjektet. Naturarven som verdiskaper ble tatt inn som et viktig partnerskapstiltak i RUP (Regionalt Utviklingsprogram for Nord-Trøndelag) i 2009 med en prosjektperiode på 5 år ( ). På denne måten ble det «sikret» en langsiktig regional finansiering som involverte både Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Innovasjon Norge og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Det gis en spesiell takk til de kompetente og positive delprosjektlederne Eva Anette Wilks, Bente Estil etterfulgt av Gunn Anita Totland, Odd Mikkelsen, Paul Sverre Røe og Petter Thorsen for utrettelig å ha stått på sammen med meg for å skape resultater gjennom prosjektet. Uten deres kompetanse og engasjement hadde ikke Naturarvprosjektet i Nord- Trøndelag lyktes så godt! 5

6 I tillegg til midler fra Miljødirektoratet (KRD/MD) og regionalt partnerskap har Indre Namdal Regionråd, Verdal kommune, delprosjektene samt mange, private aktører innenfor natur- og kulturbasert reiseliv i Nord-Trøndelag bidratt med nødvendig finansiering for å få prosjektet i havn. I tillegg kommer en stor egeninnsats fra mange private aktører i prosjektet. Sluttrapport fra vårt delprosjekt har avventet sluttrapporten fra Telemarksforskning. Denne ble offentliggjort 9. januar Steinkjer 12. januar 2015: Aino Holst Oksdøl / Hovedprosjektleder 6

7 Såmmendråg: Verdiskapingsprogrammet «Naturarven som verdiskaper» har hatt som mål å vise hvordan vi kan utvikle naturopplevelser i samspill mellom næringsaktører innen reiseliv, lokalsamfunn, forvaltningsmyndigheter og kunnskapsinstitusjoner. Programmet har lagt opp til å fremme sosial, kulturell, miljømessig og økonomisk verdiskaping. Økonomiske programressurser og kriterier for gjennomføring har vært et samarbeid mellom Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Hovedmålet for Nord-Trøndelags prosjekt, MOVOINN, har vært å legge til rette for og stimulere til opplevelsesturisme (adventure-turisme), gjennom å bidra til at natur og kultur blir ansett og brukt som verdifulle ressurser i lokalsamfunnet. Det har vært en styrke for prosjektet at man kunne bygge videre på erfaringer som var gjort gjennom piloten «Verneområder som grunnlag for økt lokal verdiskaping» Les mer om dette i kapittel 1, «Bakgrunn». Den aktive samhandlingen i regionalt partnerskap i Nord-Trøndelag har vært viktig for at prosjektet kunne gjennomføres. God dialog mellom forvaltning- og utviklingsaktører har dempet konflikten mellom bruk og vern og bidratt til nye, spennende arbeidsmåter. Tett samhandling har bidratt til å skape synergier mellom delprosjektene, og mellom delprosjektene og regionalt partnerskap. Eksempler på slik samhandling kan være bl.a. at Proneo AS kjører etablereropplæringskurs i Røyrvik for å følge opp aktører knyttet til Naturarven-prosjektet, og at Birdwatching Trondheimsfjord har hatt oppdrag fra Fylkesmannens miljøvernavdeling med å utarbeide skiltplan for Tautra samt foreta skilting med informasjon om fugler (og sommerfugler) på Tautra. Styringsgruppen har bestått av representanter fra regionalt partnerskap samt delprosjektlederne. Dette har vært med på å senke terskelen for samhandling. Rovdyropplevelser har gjennom prosjektperioden etablert et tett samarbeid mellom Lierne, Namsskogan og Røyrvik knyttet til informasjon om rovdyr og utvikling av naturbaserte opplevelser. I Lierne har rovdyropplevelser bygget opp en bjørnecamp i Muru, og i Namsskogan Familiepark er det etablert rovdyrcamp. Bjørn har blitt et varemerke for Lierne. Det har kommet to nye informasjonssentre i prosjektperioden; Nasjonalt senter for rovdyrinformasjon på Namsskogan og senter for fjellrevinformasjon i Røyrvik. Det er utviklet flere produkter basert på Rebella Hex og hennes Børgefjellunivers, bl.a. aktivitetsbok for barn og spill om fjellreven. Rockeheksa Rebella har formidlet naturinformasjon til barn og unge på en ny og spennende måte. Samene i Østre Namdal Reinbeitedistrikt har gjennom delprosjektet Destinasjon Dærga bygget opp en spennende kulturformidlingsarena hvor grupper kan komme og oppleve sørsamisk kultur og tradisjon slik den var og slik den er i dag. Gjestene får et innblikk i 7

8 gammel og ny tradisjon både gjennom historiefortelling rundt bålet i tradisjonsgammer som satt opp gjennom prosjektet - og gjennom en vandring langs kulturstien. Destinasjon Dærga eies og drives av medlemmene i Østre Namdal Reinbeitedistrikt og skal bli en viktig tilleggsnæring til reindrifta i årene som kommer. Destinasjon Dærga har vært arena bl.a. for et stort jubileumsarrangement i 2013 i forbindelse med at Børgefjell nasjonalpark var 50 år. Sørsamisk kultur og tradisjon som reiselivsprosjekt, som er et samarbeid mellom Wilks Design på Snåsa og Bernt Arvid Jåma, Lierne, har utviklet mange, nye formidlingskonsepter og har bidratt til større forståelse mellom kulturer. Det er gjort en stor jobb innenfor markedsutvikling, noe som har ført til økt salg. Det har også vært jobbet med produktutvikling innenfor mat- og kulturopplevelser både i Snåsa og Lierne. Wild Norway har samlet mellom 50 og 60 aktører innenfor naturbasert reiseliv til utviklingsseminar «produktverksted». Her har de, sammen med mentorer og andre aktører tilknyttet Wild Norway, jobbet med nettverksbygging, kompetanseheving og produktutvikling rettet mot internasjonale marked. Wild Norway har i sin portefølje 20 aktører som har produkter klare for salg i et internasjonalt marked. Flere av disse kan kombineres og tilbys som pakkeløsninger. Gjennom Wild Norway har vi pr. i dag en liste på mer enn 100 nasjonale og internasjonale turoperatører som er interessert i opplevelsesprodukter fra vår region. Omkring 50 av disse er aktuelle for videre kontakt. Enkelte aktører hadde allerede i 2013 salg som følge av kontaktene. Nærmere 100 aktører har vært involvert i prosjektet på forskjellige måter. I følge rapporter fra delprosjektene har den økonomiske verdiskapingen som en direkte følge av prosjektet vært på 3,3 millioner i I 2012 var økonomisk verdiskaping knyttet til prosjektet oppgitt å være 2,08 millioner. Regnskapet for Naturarvenprosjektet MOVOINN viser en total omsetning på ca. 17,3 millioner fordelt over 5 år, herunder egeninnsats i delprosjektene på 3,5 millioner. I tillegg viser regnskap fra delprosjektene at det er gjennomført tilleggsaktiviteter for vel 0,5 millioner finansiert med egne midler. Rebella Hex og hennes utryddingstruede venn, Fjellreven Mikkelita, i Børgefjell. 8

9 Kap 1. Bakgrunn for prosjektet: I perioden ble det gjennomført 2 større prosjekter i Nord-Trøndelag. Prosjektene ble lagt inn som prioriterte tiltak i Regionalt Utviklingsprogram og gjennomført som et samarbeidprosjekt i det regionale partnerskapet. «Verneområder som grunnlag for økt lokal verdiskaping» var det ene prosjektet. Ragnar Hauge (IN) ledet prosjektet. Det andre 5-årige fellesprosjektet var «Laksefiske i Namsen, en merkevare og spydspiss i et internasjonalt opplevelsesmarked» som ble ledet av Trygve Ebbing. Etter endt prosjektperiode på 5 år var det satt i gang mange, gode prosesser som hadde potensial for videre utvikling. Dette gjaldt spesielt prosesser fra «Verneprosjektet». Da verdiskapingsprogrammet «Naturarven som verdiskaper» ble annonsert, samlet partnerskapet seg om å jobbe fram en søknad som bl.a. skulle ivareta videreføring av det gode arbeidet som var startet i «Verneprosjektet». I tillegg skulle prosjektet bygge på erfaringer som både enkeltaktører, kommuner, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Nord- Trøndelag og Nord-Trøndelag Fylkeskommune hadde gjort seg gjennom lang tid med både forvaltnings- og utviklingsarbeid. 9

10 Kap 2. Prosjektgjennomføring Det ble inngått skriftlige avtaler mellom delprosjektene og hovedprosjektet basert på årlige tiltaksplaner med faste kostnadsrammer knyttet til prosjektledelse, prosesser og tiltak. (Årlige tiltaksplaner har bygget på den opprinnelige prosjektplanen som dannet grunnlaget for søknaden som ble godkjent av Miljødirektoratet. Større endringer har vært godkjent av Miljødirektoratet). Hovedprosjektet har på denne måten kjøpt tjenester fra delprosjektene til fast pris for gjennomføring av prosjektplanen. Ved behov har det blitt skrevet avtaler om tilleggsaktiviteter. Eksempel på dette er bl.a. avtale i forbindelse med skiltplan og skilting på Tautra, videreutvikling av digital formidlingsplattform for Rebellas Børgefjellunivers, digitalt fjellrevenspill og gjennomføring av filmprosjekt i samarbeid med Trøndelag Reiseliv i Prosjektlederne har, sammen med representanter for det regionale partnerskapet, vært medlemmer i styringsgruppen. Engasjementet både i styringsgruppen og i prosjektledergruppen har vært godt. Prosjektledergruppen har hatt forholdsvis høy møtefrekvens ettersom de har deltatt både i prosjektledermøter og styringsgruppemøter. Noen av delprosjektene har hatt egne, lokale styringsgrupper og arbeidsgrupper. I tillegg er det etablert i alt 11 arbeidsgrupper (86 personer) gjennom prosjektet. Arbeidsgruppene har bl.a. deltatt i dugnader, løst konkrete oppgaver eller bistått delprosjektlederne på forskjellig vis gjennom prosjektperioden. Engasjementet i lokale styringsgrupper har variert. Prosjektledelse har vært fordelt på hovedprosjektleder i ca. 40 % stillingsressurs og 5 prosjektledere med 25 % stillingsressurs. Prosjektledelsen har vært stabil gjennom perioden. Det har vært ett skifte av prosjektleder i delprosjekt Rovdyropplevelser, hvor Gunn Anita Totland erstatt Bente Estil i Alle prosjektlederne har vært involvert i det tidligere prosjektet «Verneområder som grunnlag for økt lokal verdiskaping» i en eller annen form, noe som har gitt arbeidet med videreføring en effektiv start. Det har vært avholdt 16 møter i styringsgruppen og 17 møter i prosjektledergruppen i løpet av 5-årsperioden. Møter i styringsgruppen har i stor grad vært lokalisert hos delprosjektene. I tillegg til interne prosjektmøter har deltakere i prosjektet deltatt på flere regionale og nasjonale møter og konferanser med foredrag og innlegg fra MOVOINN prosjektet i Nord- Trøndelag. Miljødirektoratet har invitert til nasjonale nettverkssamlinger to ganger pr. år i hele perioden. Her har hovedprosjektleder og/eller delprosjektledere deltatt på de fleste samlingene. 10

11 Erfaringskonferansen for alle pilotene ble holdt i Oslo i november Vårt prosjekt var representert både gjennom stand, deltakelse i to paneldebatter samt eget moteshow med Wilks Design AS. I forbindelse med avslutning av prosjektet har det vært holdt 2 møter i prosjektledergruppen samt 1 møte i styringsgruppen i 2014 i forbindelse med sluttrapportering /avslutning av prosjektet. Bilde: Fra erfaringskonferansen i november Wilks design gjorde stor suksess med moteshow. Telemarksforskning har hatt ansvar for følgeevaluering av Naturarven som verdiskaper. Det er innsendt omfattende rapporter for hvert prosjektår til Telemarksforskning. Det vil utarbeides en sluttrapport som gjelder for alle 15 pilotene. (Den ble offentliggjort 9. januar 2015.) Rapporteringen til Telemarksforskning har vært svært «skjematisk» oppbygget, og er en sammenstilling av alle de 15 pilotene i Naturarven. For å få fram resultatene fra «Magiske og verdifulle opplevelser i Nordtrøndersk natur» i en form som omfatter bare vårt prosjekt gjennom alle 5 prosjektår, lages det derfor en egen sluttrapport. Denne må sees som et supplement til Telemarksforsknings rapport. 11

12 Kap 3. Viktige målsettinger for delprosjektene: Fugleturisme/ Birdwatching Trondheimsfjord. Målet med prosjektet var å etablere landets første «bastion» for birdwatching. Vi ville lansere Trondheimsfjorden som et «Mekka» for fugleturisme. Arbeidet var startet i perioden til «Verneprosjektet». Birdwatching er et stort internasjonalt reiselivssegment som ennå ikke er utnyttet godt i Norge. Nord-Trøndelag og områdene rundt Trondheimsfjorden har et stort potensial innenfor dette segmentet. Det er et stort artsmangfold innenfor et lite geografisk område og flere aktører hadde startet opp virksomhet gjennom verneprosjektet. Området har internasjonalt attraktive arter. Trondheim lufthavn Værnes ligger sentralt til i forhold til mange, spennende fuglelokaliteter, og er det kort reiseavstand til det internasjonale markedet, spesielt til England. Rovdyropplevelser. Målet med prosjektet var å bidra til å gjøre dagens rovdyrutfordringer i Indre Namdal til bærekraftig opplevelsesnæring. Regionen skulle bli den beste i Norge på å tilrettelegge for rovdyropplevelser og formidle kunnskap om rovdyr i et bærekraftig perspektiv. Med streifdyr av ulv og tilgjengelige stammer av både bjørn, gaupe, jerv og fjellrev, var mulighetene både for å se sportegn og oppleve f.eks. hi og liggeplasser relativt gode. I tillegg hadde vi de samme artene tilgjengelige i Namsskogan Familiepark. Dette delprosjektet bygget også på erfaringer fra verneprosjektet og hadde aktører som ønsket å jobbe med videre utvikling av bl.a. bærekraftige naturbaserte oppleveleseprodukter. Sørsamisk kultur og reiseliv. Her fikk vi, som eneste pilot i Naturarven, delta med sørsamiske prosjekter. «Destinasjon Dærga» i Røyrvik kommune og «Sørsamisk kultur og tradisjon som reiselivsprodukt» i Snåsa kommune. a): Destinasjon Dærga. Målet med prosjektet var å utvikle et reiselivskonsept hvor eiendommen Bjørkmoen i Røyrvik kommune (kjøpt av østre Namdal reinbeitedistrikt noen år tidligere) skulle være arena for formidling av sørsamisk kultur og tradisjoner. Formidling og universell utforming ble vektlagt, slik at naturopplevelsene og de samiske kulturaktivitetene kunne bli tilgjengelig for alle. Hovedtanken bak utviklingen av eiendommen og «Destinasjon Dærga» er på sikt å 12

13 skape tilleggsnæring til reindrifta. Det er bl.a. et mål å etablere nye, spennende arbeidsplasser for ungdommer som ikke har sitt daglige virke knyttet til reindrifta. b): Sørsamisk kultur og tradisjon som reiselivsprodukt. Målet med prosjektet var å utvikle formidlingskonsepter og opplevelsesprodukter som har utgangspunkt i samisk kultur og tradisjon samt videreutvikle virksomhet knyttet til samisk handverk og klesdesign. Prosjektet var et samarbeid mellom Wilks Design og Bernt Arvid Jåma (firmaet Rein og Godt). En viktig motivasjon for å delta i Naturarven var bl.a. å utvikle markedskunnskap. Det var behov for å få tilgang til et større marked for nye produkter inspirert fra samekulturen. Bærekraftig naturbasert reiseliv - Wild Norway Målet for prosjektet var følgende; Sette bedrifter i kontakt med internasjonale turoperatører At inntil 30 naturbaserte reiselivsbedrifter i Nord-Trøndelag har deltatt på produktverksted og dermed fått hjelp til produktutvikling. Å heve kompetansen til prosjektledere og reiselivsansvarlige i fylket gjennom å innhente internasjonal erfaring og kompetanse ved å delta på internasjonale møteplasser. Å lære opp coacher som kan arbeide systematisk med produkt- og markedsutvikling i bedrifter i Nord-Trøndelag Å etablere god kontakt med flere internasjonale agenter/turoperatører. Å gjøre minst 10 nord-trønderske naturbaserte reiselivsbedrifter eksportmodne Å hjelpe minst 15 nord-trønderske naturbaserte reiselivsbedrifter inn i et internasjonalt marked blant annet ved å koble dem direkte med internasjonale turoperatører. Kompetanseutvikling, å spre kunnskaper og erfaringer fra prosjektet internt og eksternt Å bidra til å bygge Nord-Trøndelag til en av Norges viktigste destinasjoner for internasjonale turoperatører innen naturbasert reiseliv. At alle 30 bedriftene har utviklet egne produkt som kan selges alene eller i en pakke. At produktene legges ut på Hovedprosjektet Hovedprosjektet har sørget for å koordinere og administrere totalprosjektet samt gjennomført fellesaktiviteter for å bygge opp under hovedmålsettingene. Prosjektplanen som ble godkjent av Miljødirektoratet legges ved sluttrapporten som eget vedlegg. 13

14 Kap 4. Resultater og resultatvurdering Gjennom Naturarven-prosjektet har vi i 5 år jobbet for å utvikle grunnlag for nye produkter og opplevelser, samt finne en modell som kan gi kraft i arbeidet med å sette Trøndelag på kartet som «Adventure-destinasjon». Har vi oppnådd til resultater av arbeidet? Vi tar en gjennomgang av hvert enkelt delprosjekt. Målsettingene er beskrevet i kapittel 2, men gjentas kort i innledningen til hvert delprosjekt Birdwatching Trondheimsfjord (BWT) BWT deltok i «Verneprosjektet» gjennom testområde Ørin, et viktig våtmarksområde i Verdal. Hovedmålsettingen for delprosjektet har gjennom Naturarven vært å arbeide for å gjøre Nord-Trøndelag til en bastion for fugleturisme i Norge. Konkrete resultater av arbeidet så langt: - Oppsetting av 3 fugleforingsstasjoner med informasjonsplakater (Verdal, Levanger, Stjørdal) - Skiltplan og skilting på Tautra. Oppdraget utført på bestilling fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Skiltingen omfatter både fugler og sommerfugler på Tautra - Fugleamfi i Falstadbukta - Fugleamfi på Svaet på Tautra - Fugletårn (i samarbeid med Miljøvernavdelingen) på Rinnleiret - Fuglekjennskapskurs i regi av HiNT (2013) 40 deltakere. Her kjøres et nytt kurs i 2014/15 - Flere bedrifter som har utviklet produkter innenfor birdwatching - Flere aktører som har hatt økt salg som følge av prosjektet - GPS-merking av viktige fuglelokaliteter og «hot-spots» rundt Trondheimsfjorden - Handbok for birdwatching for området (Norsk og Engelsk) - Gjennomført flere visningsturer for nasjonal og internasjonal presse og turoperatører - Etablert bedriftsnettverk innenfor fugleturisme - Gjennomført studieturer - Deltatt på messer (Birdfair, ATTA, NTV ) - «Ramsar»-utstilling i lokalene på VIP-senteret på Verdal. Tilgjengelig for skoleklasser og annet publikum. Det arbeides videre med planene for et permanent Ramsarsenter - Etablereropplæring mat/reiseliv i Indre Namdal (2013/2014) 8 deltakere Din Tur AS, ved Terje Kolaas, har samarbeidet med BWT gjennom hele prosjektperioden. Det har også vært et nært samarbeid med NOF Trøndelag. Dette har gitt gjensidige nyttevirkninger. Gjennom Birdwatching Trondheimsfjord har vi lyktes med å skape økt 14

15 interesse for fugleturisme i Nord-Trøndelag. Det er opparbeidet mye kunnskap som blir igjen både hos enkeltaktører og hos Proneo AS. Det er etablert infrastruktur flere steder for å få ut informasjon om fugler til «folk flest». Fugleforingsplassene på Levanger, Verdal og Stjørdal er populære utfartsmål både for barnehager, skoleklasser, eldre og andre. Her finner de informasjon om hvilke fugler som er mest vanlig i området, og de kan fore fuglene, ta bilder eller bare nyte synet og lydene. På Tautra og i Falstadbukta kommer det i løpet av våren opp fugleamfi. Tidligere i prosjektperioden har det i samarbeid med Fylkesmannens miljøvernavdeling blitt satt opp fugletårn ved flere lokaliteter. Disse kan benyttes både av allmennheten og av andre med spesielle interesser, f.eks. fuglefotografer. Prosjektet har også utviklet et opplegg for synliggjøring av fuglelokaliteter via Google-map. Infrastrukturen og kunnskapen som er bygget opp gjennom prosjektet er et godt utgangspunkt for ny verdiskaping knyttet til fugleturisme. Flere aktører har hatt økt omsetning som følge av prosjektet. I tillegg til resultatene som er nevnt ovenfor har Birdwatching Trondheimsfjord bidratt bl.a. med kunnskap om forretningsutvikling opp mot de andre delprosjektene. Denne synergien er utløst gjennom at selskapet Proneo er avtalepart, og at Proneo har tatt satsingen på naturbasert reiseliv på alvor og valgt å bruke ressurser på dette arbeidet ut over det som det har vært dekning for gjennom prosjektet. Det er også skreddersydd et etablererkurs for Røyrvik/Indre Namdal som bl.a. skal ivareta aktører som har ideer knyttet til Naturarvenprosjektet. BWT har også hatt et tett samarbeid med de andre fugleturismeprosjektene i Naturarven, noe som bidrar til å sette større trykk på fugleturisme nasjonalt. Proneo AS har også vært engasjert i arbeidet med å få etablert et Ramsarsenter på Verdal. Dette har vært en viktig brikke i satsingen på å gjøre regionen til en bastion for fugleturisme. Bilde: Ferske informasjonsskilt på Klostergården på Tautra beskues under nasjonal nettverkssamling i Nord-Trøndelag i

16 4.2. Rovdyropplevelser Lierne Nasjonalparksenter deltok i «Verneprosjektet» gjennom testområde Lierne og Blåfjella/Skjækerfjella nasjonalparker. Lierne nasjonalparksenter har gjennom Naturarven samarbeidet med Namsskogan Familiepark om delprosjektet «Rovdyropplevelser». Målet har vært å gjøre dagens rovdyrutfordringer i Indre Namdal til bærekraftig opplevelsesnæring samt å bli den beste regionen i Norge på tilrettelegging for rovdyropplevelser og formidle kunnskap om rovdyr i et bærekraftig perspektiv. Konkrete resultater av prosjektet: - Bjørnecamp i Murru, Lierne - Rovdyrguidekurs med 19 deltakere - Konferanse om rovdyr i opplevelsesnæringen - Rockeheksa Rebella som formidler av informasjon om bl.a. fjellreven - Nasjonalt rovdyrsenter Namsskogan Familiepark - Rovdyrcamp i Namsskogan Familiepark - Rebellas Børgefjellunivers etablert som digital formidlingsplattform - Aktivitetsbok for barn (Rebellas Børgefjellunivers)- i salg - Guidete turer i bjørnens rike (vandring, sykkel, bil) - Brattvoll gård og hytter i Lierne har fått økosertifisering - «Holand Games», aktivitetstilbud for bedrifter/grupper etter mal fra Skotske «Highland Games» - Samarbeid mellom matprodusenter og opplevelsesaktører i Lierne «en smak av Lierne» om å gjøre lokal mat til en del av opplevelsen - «Leve med rovdyr», et pedagogisk undervisningsopplegg for skoleklasser er utviklet til salgbart reiselivsprodukt - Samarbeid mellom rovdyrsenteret på Namsskogan, Lierne nasjonalparksenter og informasjonssenter for fjellrev i Røyrvik Styringsgruppen under guidet tur i bjørnens rike (i Murru, Lierne). 16

17 Rovdyropplevelser har gjennom sin jobbing med informasjon og utvikling av wildlifeopplevelser bidratt til å endre holdningene til rovdyr i Indre Namdal, spesielt bjørn. Fra i hovedsak å være sett på som en trussel og en fare, er nå bjørn blitt nærmest et varemerke for Lierne. Den tidligere omtalte rovdyrskolen (5.kl. og 7.kl.) skal øke kunnskapen om de fire store rovdyrene våre, og bidra til å dempe frykten for å være ute i naturen hvor disse dyrene har sine leveområder. I Namsskogan Familiepark er det gjennom prosjektet bygget opp en rovdyrcamp og en ulvecamp like ved innhengningen til ulvene. Her er det mulig å overnatte i lavvo og oppleve ekte ulvehyl. Campen blir stadig mer etterspurt, og har gitt økt omsetning til Familieparken. Gjennom prosjektet har det vært samarbeidet tett med Røyrvik / Opplev Børgefjell om økt fokus på fjellrev. Dette har resultert i at det er etablert et nasjonalt informasjonssenter for fjellrev i Røyrvik. Det arbeides med å få utvidet rovdyrskolen til å bli et trekantsamarbeid i Indre Namdal hvor målet er at skoleelevene også skal få et besøk på fjellrevsenteret i Røyrvik og et møte med den samiske kulturen på Destinasjon Dærga. Tidlig i prosjektperioden ble det holdt et rovdyrguide-kurs i 2 deler med stor deltakelse (20 personer). Første del ble holdt i Namsskogan familiepark og andre del ble gjennomført i Lierne, hvor deltakerne overnattet i lavvo i bjørnecampen i Murru, som er bygget opp gjennom prosjektet. Blant deltakerne var også flere gårdbrukere som tidligere har drevet med sauehold i Lierne, men som har vært nødt til å avvikle pga store rovdyrtap. Rovdyropplevelser arrangerte i 2010 en konferanse med temaet «Rovdyr i opplevelsesnæringen». Det kom 64 deltakere fra hele landet. Konferansen hadde, gjennom bruk av eksempler fra andre deler av verden, fokus på at bærekraftig naturbasert reiseliv fremmer bevarelsen av karismatiske og trua dyrearter. Bjørnecampen i Murru blir flittig brukt i forbindelse med rovdyrskolen. Den er også base for andre grupper som ønsker å få spesielle opplevelser i bjørnens rike både med og uten rovdyrguide. I tillegg til rovdyropplevelser er det også mulig å delta på andre guidete opplevelser, bl.a. beversafari. Det er utviklet bookbare produkter som markedsføres gjennom hjemmesiden til Wild Norway. Gjennom deltakelse i bedriftsnettverket Wild Norway, jobbes det videre med å utvikle opplevelsesprodukter for både regionale, nasjonale og internasjonale marked. Brattvoll gård og hytter ble i 2012 godkjent økoturismebedrift, og tilbyr guidete turer i bjørnens rike, både til fots og på sykkel. Gjennom prosjektet har det blitt etablert et nasjonalt informasjonssenter for rovdyr i tilknytning til Namsskogan Familiepark. Det er utviklet en digital pedagogisk informasjonsplattform, spesielt rettet mot barn, som tar oss med inn i Børgefjelluniversets magiske verden, og det er lagt grunnlag for å jobbe videre med både spill og barne-tvproduksjon basert på Rebellas Børgefjellunivers. Den årlige teaterforestillingen med rockeheksa Rebella i Namsskogan Familiepark, har gjennom prosjektet gitt den utryddingstruede fjellreven og Børgefjelluniverset større plass 17

18 fra episode 2 (2009). Rebellas beste venn er Mikkelita Fjellrev. Utviklingen er realisert bl.a. gjennom midler fra Naturarven Destinasjon Dærga Destinasjon Dærga har hatt som målsetting å utvikle et reiselivskonsept hvor eiendommen Bjørkmoen i Røyrvik kommune skulle bli en arena for formidling av sørsamisk kultur og tradisjon og bli en del av en større helhetlig satsing i tilknytning til eiendommen. Algot Jåma (t.v.)og Odd Mikkelsen under bygging av scene på Destinasjon Dærga 2012 Konkrete resultater av prosjektet: - Har etablert kultursti med to bruer, informasjonsplakater med historien om reinens kalender og livet i reindrifta før- og nå - Bygget gamme og stabbur sommerboplass - Bygget gamme med kova og stabbur helårsboplass - Bygget scene og amfi samt sanitæranlegg og anretningskjøkken - Har bidratt til økt fokus på lokale mattradisjoner og inspirert til mer samarbeid mellom lokale leverandører - Har etablert et samarbeid med Lierne Nasjonalparksenter, Rovdyrsenteret og Fjellrevsenteret der en arrangerer organiserte rundturopplegg for skoleklasser - Tilbyr guidet opplegg på Destinasjon Dærga med formidling av samisk kultur og tradisjon og samisk tradisjonsmat for grupper og bedrifter - Har deltatt som aktør i flere visningsturer for nasjonale og internasjonale aktører - Etablerte firmaet Vaegkie AS (tidligere Destinasjon Dærga) høsten

19 Delprosjektet eies av samene i Østre Namdal Reinbeitedistrikt (ØNB). Prosjektledelsen har vært utført fra Joma Næringspark ved Odd Mikkelsen. Østre Namdal Reinbeitedistrikt, som består av 10 familier (ca 40 personer), kjøpte i sin tid gården Bjørkmoen i Røyrvik. Destinasjon Dærga har vært deres utviklingsprosjekt for å legge til rette for bl.a. tilleggsnæring til reindrifta. Gjennom oppbyggingen av anlegget har tradisjonskunnskap blitt overført fra de få som fremdeles behersker kunsten å bygge tradisjonsgammer, til bl.a. ungdommer som har deltatt i byggingen. Dette er viktig kunnskapsoverføring, ettersom gammer ikke benyttes innenfor reindrift lenger. Det er i forbindelse med prosjektet også satt opp et nytt reingjerde i nærheten av gården. Gjerdet gjør det mulig å ha rein tilgjengelig som en del av opplevelsesproduktet, og det er mulig for gjester å få se og delta i bl.a. reinmerking. Trinn 1 i anlegget ble åpnet i september Arrangementet gikk over to dager og fikk stor medieoppmerksomhet. Det ble lagt ned et utrolig stort dugnadsarbeid for å få alt klart til åpningen, og arrangementet ble svært vellykket. I forbindelse med ferdigstillelse av trinn 1 ble det registrert en voksende interesse for Destinasjon Dærga fra ungdommene i ØNB. De deltok i arbeidet og var under åpningsarrangementet og viste stor stolthet over det de har bygget opp sammen. Å holde engasjementet oppe hos de yngre kreftene vil være en suksessfaktor for det videre arbeidet. I 2013 var Destinasjon Dærga arena for en del av feiringen av Børgefjell 50 år. Det kom mange gjester, og tilbakemeldingene var svært gode. I forbindelse med arrangementet ble det også foretatt åpning av fjellrevsenteret på Røyrvik Auto. Miljøvernministeren foretok selve åpningen. Det er utarbeidet en reguleringsplan for området, og det skal i 2014/2015 bygges en storgamme med plass for ca 70 personer. Storgamma vil bl.a. inneholde godkjent kjøkken. De 10 familiene som eier Bjørkmoen planlegger å sette opp hver sin tradisjonsgamme på området som kan benyttes til bl.a. enkel overnatting. For gjester som ønsker litt mer komfort, samarbeider Vaegkie med gjestegården som tilbyr overnatting med hotellstandard. Etter hvert som anlegget kommer over i permanent drift vil det bli flere aktiviteter på området, bl.a. samisk husflid. På erfaringskonferansen for Naturarven-prosjektet i november 2013 ble Destinasjon Dærga trukket fram og nevnt spesielt i åpningstalen. Direktør i Miljødirektoratet, Janne Solli, viste bilder som var tatt under Børgefjell-jubileet og roste både anlegget og vertskapet. Dette forteller at en sørsamisk reiselivssatsing skaper oppmerksomhet nasjonalt, og at det representerer noe unikt som du ikke finner andre steder. Det signaliserer også et stort potensial knyttet til videre utvikling av anlegget og konseptet. 19

20 Prosjektet har bidratt til kunnskapsformidling, større forståelse for reindrifta og omdømmebygging. Anlegget er en pilot i nasjonal sammenheng. Wild Norway har knyttet kontakt med internasjonale kapasiteter/mentorer innenfor naturbasert reiseliv. Våren 2012 besøkte bl.a. Neil Rogers stedet sammen med Petter Thorsen. Det ble under besøket gitt uttrykk for at dette var noe nytt, spennende og unikt, og at et slikt produkt kan ha potensial også i internasjonale marked. Da som en del av en større pakke, ettersom avstandene fra Værnes til Indre Namdal er nokså store. Tilbakemeldingene ga et løft for medlemmene i ØNB og bidro til enda større stolthet over det som er bygget opp gjennom etableringen av Destinasjon Dærga/Vaegkie. Anlegget tar i mot besøkende for en opplevelse av samisk kultur og tradisjon i autentiske omgivelser, med sørsamer som vertskap. I gamma kan du få servert samisk tradisjonsmat. Vinteren 2013/2014 var det en gruppe kinesiske turoperatører og journalister på besøk i Nord-Trøndelag. Sammen med Wild Norway besøkte de bl.a. Destinasjon Dærga. Her fikk de oppleve livet i gamma med samisk historiefortelling, ble servert samisk tradisjonsmat og dro deretter med sparkstøtting opp til reingjerdet hvor de fikk oppleve merking. Besøket har blitt omtalt i kinesiske media og bilder fra det fantastiske besøket er spredt viden omkring. Begge disse eksemplene viser at prosjektet har lyktes med å utvikle et reiselivskonsept som ikke bare har et regionalt og nasjonalt potensial, men også har muligheter i et internasjonalt marked. Med bakgrunn i de resultat som Naturarvprosjektet har bidratt til å skape, er det lagt en solid plattform for en videreutvikling av Destinasjon Dærga til et kommersielt foretak. Selskapet Vaegkie AS, som eies av ØNR, og Joma Næringspark AS jobber aktivt med videreføring av arbeidet. I løpet av prosjektperioden har det etablert seg et nytt begrep: «trekantsamarbeidet» som gjelder kommunene Lierne, Røyrvik og Namsskogan. Her er det skapt en god plattform som bidrar til at samarbeidet videreføres etter at prosjektperioden er avsluttet. Konkrete prosjekt er utarbeidet hvor søknad om finansiering er innsendt Sørsamisk kultur og tradisjon som reiselivsprodukt Målet med prosjektet har vært å utvikle formidlingskonsepter og opplevelsesprodukter som har utgangspunkt i samisk kultur og tradisjon samt videreutvikle virksomhet knyttet til samisk handverk og klesdesign. Prosjektet var et samarbeid mellom Wilks Design og Bernt Arvid Jåma (firmaet Rein og Godt). En viktig motivasjon for å delta i Naturarven var bl.a. å utvikle markedskunnskap. Det var behov for å få tilgang til et større marked for nye produkter inspirert fra samekulturen. 20

21 Asgeir Meland og Bente Rønning fra Miljødirektoratet deltar på kurs i samisk smykkedesign under nettverkssamling i Nord- Trøndelag Opplegg og regi; Wilks design Konkrete resultater av arbeidet: - Rein og Godt: o Tilrettelagt på Finn P-haugen i Snåsa og Handelsmoen i Lierne for å ta i mot mindre grupper for kulturformidling og servering o Produktutvikling og markedstesting av bl.a. lettrøkt reinpølse og reinleverpostei o Innsamling av tradisjonskunnskap om bruk av urter, planter og bær i samisk matlaging - Wilks Design: - Permanent utstilling med samisk håndverk og design, Snåsa hotell - Utarbeidet og utviklet hjemmeside - Utarbeidet markedsplan - Utviklet kulturformidlingskonsepter; o For barn, kunstskole masker i gips, kunst ved stranden, linoleumstrykk formidling om den samiske kunstneren Jon Savio o Samisk smykkedesign o Tægerbinding og sørsamiske fagtermer o Samisk eldreomsorg o Barns oppvekst i reindriften og betydningen av samisk barnehage o Kurskonsept for samiske skoproduksjon o Miniseminar duodji og design, fra tradisjon til nyskaping o Innsamling av tradisjonskunnskap samiske hodeplagg for kvinner en rekonstruksjon av repte-tjohpe o Vandreutstilling i samarbeid med tre kvinner i familien Tapio fra Finland «Och det var vi». Vist i Jokkmokk, Kautokeino, Snåsa, Steinkjer og Tysfjord 21

22 - Gjennomført studieturer: o Jokkmokks vintermarknad o Kick off Kvinnovasjon Nord-Trøndelag o Design og produktutvikling, Østersund. Workshop med Maria Vinka (designer hos Ikea med samisk bakgrunn) o Studiebesøk hos designerne Arne og Carlos o Besøk hos innovasjonsmiljøene i Nord-Trøndelag - Arrangert mange motevisninger i prosjektperioden Har hatt mange, flotte medieoppslag i prosjektperioden, både TV, aviser og magasiner. Bidratt til å skape interesse for sørsamisk kultur og tradisjon gjennom arbeidet med kulturformidlingskonsepter, design av flotte moteplagg med inspirasjon fra samisk kultur Deltatt i omdømmebyggingsprosjekt i Snåsa, kulturutveksling og kulturforståelse Har fått markedskunnskap og utviklet markedet gjennom prosjektet. Oppmerksomheten som motevisningene har gitt har bidratt til blest og økt omsetning. Målsettingene med å delta i prosjektet er oppfylt 4.5 Wild Norway Målsettingen med prosjektet har vært å gi aktører innenfor naturbasert reiseliv i Nord- Trøndelag et kompetanseløft innenfor internasjonal markedskunnskap og riktig produktutvikling. Det har også vært en målsetting å samle aktørene for å etablere et sterkere og mer samlet miljø for naturbasert reiseliv i fylket. Foran t. v. Petter Thorsen, t.h. Neil Rogers (vår internasjonale kontakt og døråpner) under presidentens åpning av Adventure Travel World Summit, internasjonalt møtested for bærekraftig naturbasert reiseliv. I 2011 var møtet i San Christobal, Mexico. 22

23 Balansegangen mellom naturopplevelse, naturvern og komersiell utnyttelse var krevende, og Naturarv-prosjektet var ikke rigget godt nok til at vi kunne ivareta eksisterende aktører og nye ideer som kom opp underveis på en god nok måte. Arbeidet med kommersialisering skulle ikke gå på bekostning av sosial, kulturell og miljømessig verdiskaping, men bidra til å styrke disse elementene. Vi valgte å prøve ut en arbeidsmetodikk som skulle sette Nord-Trøndelag på det internasjonale kartet for det som vi i starten kalte bærekraftig naturbasert reiseliv, men som etter hvert har fått benevnelsen «adventure-turisme». Første samling for aktører var på Holmen Gård i Som drahjelp hadde vi leid inn Maria Kjällstrøm fra Åre. Hun hadde hatt en sentral rolle i oppbyggingen av Svensk Økoturismeforening og var interessert i å samarbeide med oss i Naturarv-prosjektet. Hun introduserte oss for bl.a. arbeidsmåten «Produktverksted», samlinger for aktører hvor de sammen med en eller flere mentorer (personer som er ledende på sitt felt, f.eks. Ole Martin Dahle på birdwatching) jobber med å utvikle tenkingen omkring sitt produkt og marked. Maria Kjällstrøm ble etter hvert valgt inn i «kommunestyret» i Åre og vi måtte finne nye samarbeidspartnere. Neil Rogers, som sammen med bl.a. Maria, hadde vært med å bygge opp Svensk Økoturismeforening, ble vår nye kontakt. Han jobbet den gang som markedsdirektør hos Francis Ford Coppola og ble en viktig mentor og døråpner i det videre arbeidet med å kartlegge internasjonale marked for Nord-trønderske naturopplevelser. Vi søkte og fikk tillatelse til å utvide MOVOINN med ytterligere et delprosjekt. Prosjektet var en satsing innenfor området «bærekraftig naturbasert reiseliv» - men fikk etter en tid navnet «Wild Norway». Konkrete resultater av arbeidet: - Etablerte nettverket Wild Norway som består av et 20-talls aktører som i dag kan tilby bærekraftige naturbaserte produkter til et nasjonalt og internasjonalt marked - Har etablert et nettverk av internasjonale mentorer til hjelp i arbeidet med å utvikle naturbasert reiseliv i Trøndelag - Har deltatt på ATTA`s World Summit i Mexico, Lücern og Namibia - Har deltatt på NTW - Har holdt foredrag flere steder rundt om i landet om arbeidet som er gjort gjennom prosjektet - Har bidratt til et tett nettverk mellom delprosjektene i MOVOINN - Har bidratt til kompetanseheving og profesjonalisering av aktørene - Har samarbeidet med et universitet i Fort William om utvikling av studietilbudet «Slow Adventure», basert på den norske friluftstradisjonen - Kontakt med over 100 turoperatører som viser interesse for aktørene og produktene i Wild Norway - I løpet av den korte tiden Wild Norway har eksistert er det utviklet mange bookbare produkter for et internasjonalt marked 23

24 - Det er gjennomført flere «produktverksteder» hvor ca 30 aktører har deltatt for å utvikle «riktige» produkter - Det er opprettet egen hjemmeside med informasjon om prosjektet samt oversikt over bookbare produkter og pakker: o - Laget film i samarbeid med Trøndelag Reiseliv AS for presentasjon av delprosjektene (ligger på hjemmesiden ) - Wild Norway har i samarbeid med Trøndelag Reiseliv laget en handlingsplan for naturbasert reiseliv i Trøndelag «Fra ide til handling» Tilbudet innenfor bransjen naturbasert reiseliv i Nord-Trøndelag er lite utviklet og lite samordnet. Det var et stort behov for å organisere, produktutvikle og kvalitetssikre tilbudene for å kunne ha noe å tilby gjester både fra et nasjonalt og et internasjonalt marked. Aktørene er små, spredt og med et enormt mangfold av tilbud. Dette gjør at utviklingen går langsomt, ettersom hver leverandør selv måtte kjempe med bransjetypiske spørsmål (markedsføring, produktutvikling, salg, prissetting osv.). En organisering og et samarbeid mellom foretakene kunne bidra til at bransjen kunne drives mer effektivt og med mer kraft og tyngde. Samarbeid mellom mange aktører ville også gi helt andre muligheter til å bygge opp pakker med variert innhold for mange forskjellige kundegrupper. En del av jobben med å utvikle adventure-turisme er å sørge for å synliggjøre det unike og eksklusive vi omgir oss med, finne kundegrupper som er villig til å betale for å oppleve dette, og motivere aktører til å utvikle produkter i tråd med det et slikt marked kan tenke seg å betale for. En annen viktig del av jobben er å skape samhandling mellom aktører og mellom ledd i verdikjedene innenfor reiselivet. Wild Norway har klart å få til denne koplingen. Aktivitetene som har vært gjennomført i prosjektet har bidratt til et sterkt lokalt eierskap, noe som er en forutsetning for at arbeidet kan videreføres og gi spin-off effekter etter at prosjektperioden er over. Wild Norway har samhandlet tett med eksisterende reiselivsorganisasjoner, bl.a. Trøndelag Reiseliv. Dette har vært viktig for at arbeidet skulle få en forankring og en legitimitet i forhold til øvrig satsing på reiseliv i Trøndelag. Nettverket av internasjonale mentorer har også vært verdifullt, både i arbeidet med markedsrettet produktutvikling i delprosjektene og i arbeidet med å utvikle naturbasert reiseliv i Trøndelag. I 2012 holdt Wild Norway, sammen med Trøndelag Reiseliv og «Opplev Midt-norsk natur», et seminar om naturbasert reiseliv. Her ble tre av Wild Norways internasjonale kontakter invitert for å gi Trøndelag et skråblikk sett utenfra, og for å bidra til å heve selvtilliten til at vi har noe å fare med innenfor adventure-turisme. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide en handlingsplan for naturbasert reiseliv i Trøndelag. Planen er utarbeidet og har blitt vedtatt i Kontaktforum Reiseliv Trøndelag. Planen har i dag status som vedlegg til 24

25 Trøndersk reiselivsstrategi. Tiltak i planen tas inn i handlingsplanen til reiselivsstrategien, og på den måten videreføres arbeidet som er startet gjennom Naturarven. Wild Norway har lyktes med å sette Nord-Trøndelag og Trøndelag på kartet som en av Norges viktigste destinasjoner for bærekraftig naturbasert reiseliv adventure-turisme. Vi siterer her Per Arne Tuftins (reiselivsdirektør i Innovasjon Norge) ord fra vårt møte mellom Innovasjon Norge og Wild Norway i 2011, hvor han etter å ha hørt hvordan det ble jobbet, uttalte at «Wild Norway er det norsk reiseliv skal være i framtiden». Gjennom tett kontakt med markedsaktører gjennom flere år begynner ballen nå å rulle. Interessen fra internasjonale markeder øker, og det kommer stadig flere henvendelser til Wild Norway fra kunder som ønsker nærmere kunnskap om tilbudet knyttet til adventureprodukter i Nord-Trøndelag. Det har også vært konkret salg som et resultat av arbeidet. 25

26 Kap 5. Måloppnåelse - konklusjon og videre planer Hovedmålet med MOVOINN var «å stimulere til bærekraftig opplevelsesturisme i Nord- Trøndelag gjennom å bidra til at natur og kultur blir ansett og brukt som verdifulle ressurser i lokalsamfunnet. Spre kunnskap om hvordan bærekraftig bruk av ressursene kan fremme kulturell, sosial og miljømessig verdiskaping samt bidra til direkte og indirekte økonomisk verdiskaping». Naturarvprosjektet MOVOINN i Nord-Trøndelag har skapt stor aktivitet. Hovedprosjektet har hele tiden lagt vekt på at resultatene skulle komme gjennom delprosjektene, og at det skulle etableres et eierskap og en infrastruktur som ville gjøre det mulig for aktører i ettertid å arbeide videre på det grunnlaget som var lagt gjennom Naturarven. Prosjektorganiseringen har fungert svært bra. Delprosjektene er rigget med utgangspunkt i konkrete innspill fra lokale aktører. Det er ingen eksempler på tiltak hvor «byråkrater har tredd ting ned over hodet på folk». Dette har gitt god lokal forankring. Måten arbeidet har vært organisert på har skapt et sterkt eierskap til konseptene. Dette gir tro på at arbeidet vil bli drevet videre etter at prosjektet er avsluttet. Prosjektet har bidratt til holdningsendringer på flere måter og har bidratt til å fremme både sosial, kulturell og miljømessig identitet. Holdningsendringer kan illustreres bl.a. med følgende; - Sørsamiske aktører har tatt et steg videre, og det er etablert en større trygghet omkring det at sørsamisk kultur og formidling av denne er en berikelse for opplevelsesnæringen i området vårt - Fra bjørn som problem til en merkevare og ressurs i produksjon av naturopplevelser - Fra individuelle aktører til å samarbeide om utvikling - Fra å se på «byråkrater» som en hindring til å arbeide for å finne gode løsninger sammen - Fra å se på Trøndelag som en «hvit flekk på kartet» - til å tro på at vi skal bli den framtidige destinasjonen for naturbasert opplevelsesnæring i Norge og Skandinavia - Turoperatører begynner å stole på Wild Norway. - De TØR å reise til Lierne og Røyrvik fordi: - det er mer og bedre innhold der (Dærga, Fjellrevsenter, Bjørnesafari, vandringsruter, lokalmat osv) - andre turoperatører (og presse) har vært der. - Turoperatører søker nye destinasjoner i Norge/ Scandinavia. - De vet at det finnes lokale kontaktpersoner som kan ta seg av deres gjester. 26

27 Prosjektet har bidratt til å bygge opp lokal stolthet omkring kulturelle, sosiale og miljømessige verdier. Dette involverer bl.a. lokalsamfunn. Det har samtidig bidratt til økonomisk verdiskaping. Dette er viktig for at det skal være kraft i arbeidet. Reiselivsaktørene har blitt mer modne. Forstår hva som kreves, konkurransesituasjon og hvilke produkter som er salgbare. Vi er blitt mye bedre på produktutvikling, men de fleste sliter med å få ferdig produkter i tide! Det er fremdeles en jobb å gjøre. Flere aktører har utvidet sin aktivitet og satset på nye produkter eller nye markeder. I 2013 rapporterte delprosjektene at 30 bedrifter har økt omsetning som følge av Naturarvenprosjektet og at prosjektet har hatt stor betydning for at dette har skjedd. Det er registrert økning i antall besøkende, flere overnattinger og økte underleveranser. Det har vært vanskelig å registrere økt sysselsetting eller økt tilflytting som følge av prosjektet. I årsrapporten til Telemarksforskning for 2013 meldte vi inn følgende suksessfaktorer for å lykkes med økonomisk verdiskaping: - Gjennomgående fokus på lønnsomhet - Langsiktig satsing på å utvikle lønnsomme produkter i tråd med det markedet vil ha - Arbeid i nettverk slik at man har en bred og spennende produktportefølje - Helhetlig satsing, slik at det som utvikles inngår i en helhet, kan spille på hverandre og kan gjenfinnes i flere sammenhenger - Sørge for at produktene holder høy kvalitet og at kjøper får det han forventer - Fokus på markedsarbeid - Fokus på prising (bedriftsøkonomi) - Godt og bredt kontaktnett (inklusive turoperatører) - Tilgang til høy kompetanse på marked, økonomi, forretningsutvikling og kople denne kompetansen til utvikling av produkter i grenselandet mellom bruk og vern - Lokale aktører som ønsker å satse på utvikling innenfor adventure-turisme - Merkevarebygging eks. Wild Norway som blir en attraktiv merkevare pga navn og innhold, Wilks Design som bygger merkevare omkring identitet eller Lierne Nasjonalparksenter som leverer en troverdig merkevare gjennom begrepet nasjonalpark. Prosjektet har fått svært positiv respons både fra nasjonalt og internasjonalt hold. Interesse og forventninger er en verdi i seg selv og vil være et viktig grunnlag for å komme videre. 27