Skjema for søknad om hovedprosjekt

Transkript

1 Sendes NATURARVEN SOM VERDISKAPER ET VERDISKAPINGSPROGRAM FOR NATURARVEN Skjema for søknad om hovedprosjekt (fylles ut av DN) Løpenummer: Prosjekt: Saksnr/saksbeh.: Skjemaet skal fylles ut elektronisk og skal oversendes samtidig med søknadsbrevet 1. SØKNADEN 1.1 Navn på prosjektet Magiske og verdifulle opplevelser i nordtrøndersk natur 1.2 Geografisk område/tema Geografi: Nord-Trøndelag Tema: 1. Fugleturisme, 2. Rovdyropplevelser, 3. Sørsamisk kultur og reiseliv 1.3 Søker Nord-Trøndelag fylkeskommune 1.4 Kontaktopplysninger (kontaktperson, adresse, telefon, e-postadresser m.v.) 1.5 Kort om deltagere i prosjektet 1.6 Prosjektets varighet Ragnhild Vist Lindberg Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus, 7735 Steinkjer ragnhild-vist.lindberg@ntfk.no / Hovedprosjekt: Nord-Trøndelag fylkeskommune, Innovasjon Norge Nord-Trøndelag, landbruks- og miljøvernavdelingene hos Fylkesmannen i Nord- Trøndelag. Delprosjekt 1; Proneo AS, NOF Nord-Trøndelag, Din Tur AS, grunneierforeninger, skogeierforeninger, bondelag, bonde- og småbrukarlag, Trondheimsfjorden Ramsarsenter, Høgskolen i Nord-Trøndelag samt private aktører. Delprosjekt 2: Lierne Nasjonalparksenter, Namsskogan Familiepark AS, Røyrvik Fritid BA samt private aktører. Delprosjekt 3: Stiftelsen Saemien Sijte, Østre Namdal Reinbeitedistrikt, Rein og Godt AS, Wilks design, Duodje Instituhtta, Skæhkeren sijte, Låarten sijte, Joma Næringspark AS, Luvlie Nåamesjen Dajve samt private aktører. 1

2 1.7 Kort beskrivelse av hovedprosjektet Ideen er et hovedprosjekt som skal iverksette en rekke overordnede fellestiltak, samt samordne 3 delprosjekter. Prosjektet har blitt til i en inkluderende prosess hvor relevante lokale aktører/miljøer har kommet med innspill til hovedprosjektets utforming, samt tatt ansvar for innhold i de ulike delprosjekt. Søknadsprosessen har skapt engasjement og avstedkommet et samarbeid som ellers ikke ville funnet sted i samme grad. Hovedprosjektet bidrar til samarbeid mellom bedrifter, grunneiere, tradisjonelle næringsutøvere og myndigheter på tvers av tradisjonelle fag- og sektorgrenser. Tiltak i hovedprosjektet: Utvikling av næringsvirksomhet basert på bærekraftig bruk av natur- og kulturarven Etablere og koordinere nettverk, seminarer og studieturer for kunnskapsoverføring og kompetanseutvikling på tvers av geografi, tema og delprosjekt Kursing av lokalbefolkning for økt kunnskap som gir bedre forståelse for vern og riktig bruk Samarbeide med aktuelle forskningsinstitusjoner om fortløpende evaluering og framskaffelse av ny kunnskap, bl.a. om tålegrenser for bruk i enkelte områder Kvalitetssikring av bedrifter og produkter iht etablerte kriterier for økoturismesertifisering og vurdere muligheten for opprettelsen av økoturismenettverk 1.8 Prosjektets hovedmål Stimulere til bærekraftig opplevelsesturisme i Nord-Trøndelag gjennom å bidra til at natur og kultur blir ansett og brukt som verdifulle ressurser i lokalsamfunnet. Spre kunnskap om hvordan bærekraftig bruk av ressursene kan fremme kulturell, sosial og miljømessig verdiskaping samt bidra til direkte og indirekte økonomisk verdiskaping. 1.9 Kort beskrivelse av delprosjekter Prosjektet består av 3 delprosjekter med tema birdwatching, rovdyr og samisk kultur og reiseliv: 2

3 Delprosjekt 1 Fugleturisme: Trondheimsfjorden som Norges Las Marismas Birdwatching er et stort internasjonalt reiselivssegment som ennå ikke er utnyttet i Norge. Nord-Trøndelag og områdene rundt Trondheimsfjorden har et stort potensial innen dette segmentet, samt et stort artsmangfold innen et lite geografisk område. Området har internasjonalt attraktive arter og kort reiseavstand til det internasjonale markedet, spesielt til England. Prosjektet har sitt utspring i miljøet på Verdal, men relevante miljø/aktører bl.a. på Ørland og i Flatanger vil bli trukket inn i prosjektet. Målet er å etablere landets første bastion for birdwatching. Vi vil lansere Trondheimsfjorden som Norges Las Marismas (Las Marismas er et område i Spania kjent som et Mekka innen fugleturisme) Kartlegging Kartlegge aktører og samarbeidsparter Kartlegge områder som er interessante med hensyn til artsmangfold, tilgjengelighet osv. Kartlegging av infrastruktur 1.2. Forretningsutvikling Bygge opp bookbare opplevelser, produkter og produktpakker Markedskartlegging/ markedsintroduksjon Kalkulering, økonomivurderinger av tilretteleggingstiltak og produkt Profilering (utvikle profilerings- og markedsplan for prosjektet) Gjennomføre visningsturer for internasjonale turoperatører og presse Kompetansebygging Guideopplæring/ utdanning Kvalitetssikring av leverandører, guider og produkt Sertifisering (av guider og tilbydere) Bevisstgjøring (av grunneiere, kommuner, forvaltningsmyndigheter og innbyggere omkring Trondheimsfjorden ). Bidra til oppstart av økoturismeforening i distriktet Tilrettelegging Utvikle kartressurser og GPS posisjoner tjenelig for prosjektet Bidra til tilrettelegging for observasjonsposter med mer. Bidra til utvikling av fotoskjul-konsept. Bidra til utvikling av informasjonsskilt og merking Utvikling av håndbok for birdwatching for området (utgis på Norsk og Engelsk). 3

4 Delprosjekt 2 Rovdyropplevelser: Rovdyropplevelser i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag og Indre Namdal har hatt store utfordringer med en voksende rovdyrstamme og konsekvenser for primærnæringene. Indre Namdal er det eneste stedet i Norge der en har alle de 4 store rovdyr fritt i naturen (bjørn, gaupe, jerv, ulv:streifdyr), samt fjellrev (Børgefjell nasjonalpark). De samme dyrene kan også oppleves i Namsskogan Familiepark. Målet med prosjektet er å bidra til å gjøre dagens rovdyrutfordringer i Indre Namdal til bærekraftig opplevelsesnæring. Regionen skal bli den beste i Norge på å tilrettelegge for rovdyropplevelser og formidle kunnskap om rovdyr i et bærekraftig perspektiv. Med tilgjengelige stammer av både bjørn, jerv, gaupe og fjellrev er mulighetene både for å se sportegn og oppleve f.eks hi og liggeplasser relativt gode. Kultur og identitet er nært knyttet opp mot utmarka og bruken av naturen. Regionen er nasjonalt viktig for bevaring av fjellrev. Fjellreven er en art som er kategorisert som kritisk truet på IUCN sin rødliste fra Gjennom dette prosjektet kan en tilby arenaer som setter større fokus på fjellreven som art, hva som blir gjort i dag og hva som må gjøres i framtida for at den kan overleve. Namsskogan Familiepark viser i episode av forestillingen Rebella Hex en annerledes teatersatsing i Trøndelag ved at tryllekunst og store sceneillusjoner integreres i et eventyr knyttet til Børgefjell nasjonalpark. Dette er et spennende utgangspunkt for utvikling av prosjektets formidlingskonsept. Delprosjektets innhold ønskes samordnet med det planlagte Interreg-prosjektet Felles fjellrev, som forventes avklart i juni DN er prosjekteier. Konkrete tiltak: Videreutvikling av konseptet Leve med rovdyr, som er utvikla for skoleverket, til også å bli et reiselivsprodukt Informasjon/formidling/kunnskapsutvikling om fjellreven bl.a. gjennom utvikling av pedagogisk opplegg for guiding, og formidlingskonsept med utgangspunkt i figuren Rebella Hex. Aktiviteten ift fjellrev skal skje i tråd med DNs handlingsplan. Informasjon om rovdyr på etablerte sentrale besøksarenaer (Lierne Nasjonalparksenter, Namsskogan Familiepark, Røyrvik turistinformasjon og Saemien Sijte) for å oppnå økt kunnskap hos besøkende og lokalbefolkning Utvikling og gjennomføring av kurs for rovdyrguider Utvikle bærekraftige produkter som rovdyrsafari (sportegn, hi, liggeplasser etc), fotosafari, vandring med guide i bjørnens rike, rundreiseopplegg i rovdyrområdene. Turer med og uten overnatting. Fokus på tilretteleggingstiltak, lokalprodusert mat. Turer kan naturlig koples opp mot besøk i Namsskogan Familiepark for å oppleve de 4 store og fjellreven på nært hold. Formidlingskonseptet med Rebella Hex og fjellreven er en naturlig del av et slikt konsept. Testprodukter, visninger og markedsføring. 4

5 Delprosjekt 3 Sørsamisk kultur og reiseliv: Sørsamisk kultur og tradisjon som reiselivsprodukt Dette delprosjektet består av 2 hoveddeler: utvikling av Destinasjon Dærga i Røyrvik og Utvikling av sørsamisk kultur og tradisjoner som reiselivsprodukt med utgangspunkt i aktører i Snåsa Destinasjon Dærga 10 sørsamiske reindriftsfamilier eier gjennom Østre Namdal Reinbeitedistrikt eiendommen Bjørkmon i Røyrvik kommune hvor det jobbes med å utvikle gården med bakgrunn i tradisjonell sørsamisk reindrift med tilhørende kulturbaserte aktiviteter. Tiltakene i prosjektet er en del av en større helhetlig satsing i tilknytning til eiendommen Bjørkmon. Målet med prosjektet er å utvikle Destinasjon Dærga. Et reiselivskonsept hvor eiendommen skal være arena for formidling av sørsamisk kultur og tradisjoner. Formidling og universell utforming vektlegges slik at naturopplevelsene og de samiske kulturaktivitetene blir tilgjengelig for alle. Følgende tiltak planlegges: Temabasert kultur- og natursti Flere kultur- og naturløyper utvikles og tilrettelegges med informasjon om landskap, ulike naturfenomen og kulturminner. Turene kan følges gjennom et hefte med veibeskrivelse og informasjon, men også med guide. Kultur- og naturstiene vil ha Destinasjon Dærga som utgangspunkt, men legges til ulike deler innenfor og i randsonen av Børgefjell nasjonalpark. Turene har samisk bruk av landskapet som overordna tema. Det utvikles et lett forståelig pedagogisk opplegg. For å bevare de samiske kulturminnene i Børgefjell og andre fjellområder i Røyrvik, er det viktig å informere om hva feks fine flatsteiner lagt i en sirkel, er. På den måten kan et gammetelt-område bli bevart i stedet for at steinene blir brukt til vardebygging. Andre automatisk fredede samiske kulturminner er melkegroper, oppbevaringskjellere, samlingsplasser for rein, slakteplass osv Temapark For å ivareta universell utforming, planlegges en mindre Temapark som en forsterkning av planlagte kultur- og naturstier. Her inngår bygging av 2 tradisjonelle gammer (gåetie) med tilhørende stolpebur (buvrie) og rekonstruksjon av tradisjonelle kulturminner. Samene har alltid brukt naturen som mat- og medisinskap. Det finnes mange eksempler på planter, busker og bær med legende/forebyggende egenskaper. Samenes apotek bør inngå i Temaparken med god informasjon og fysisk tilstedeværelse Samisk husflid (duodji) Destinasjon Dærga skal utvikles til å bli en arena også for tradisjonelt håndverk og moderne design tuftet på tradisjonelle teknikker. Duodji er en viktig samisk 5

6 kulturbærer. Det er derfor viktig å etablere et grunnlag som bidrar til at det tilrettelegges for samisk håndverk der man gjerne involverer de besøkende i arbeidet. Demonstrasjon av håndverksteknikker, salg og kursvirksomhet vil bli en del av dette. Gjennom dette bidrar man samtidig til å ta vare på de sterke samiske duodji-tradisjonene samtidig som man gir grobunn for nyskaping og produktutvikling Forhåndsinfo om Destinasjon Dærga og Reinens kalender Utarbeide et prospekt for Destinasjon Dærga som forhåndspresenteres på infosenteret til Visit Børgefjell sammen med eksisterende info om kulturlandskapet Børgefjell. Videre lages Reinens kalender der en informerer om viktige faser for reinsdyret i gjennom årets 12 måneder som en ytterligere forsterkning av sørsamenes tilstedeværelse Utescene for arrangement Etablere et miljøtilpasset område med mindre anlegg som benyttes til aktuelle arrangement. Kombineres med anlegg som tilhører den kommersielle delen av konseptet (som storgamme til bespisning) Kompetanse Opplæring i formidlingskompetanse for guide/naturvert. Etablere samarbeid med høgskole. Arrangere språkbad, ulike typer kurs. Være arena for forelesninger og seminarer knyttet til samisk kultur. Tilby kompetanseheving innenfor samisk næring og kultur for studenter fra ulike fagretninger Sørsamisk kultur og tradisjoner som reiselivsprodukt Delprosjektet har en fellesdel (prosjektledelse og felles markedsføring) samt 2 underprosjekter: Rein og godt og Samiske kulturopplevelser og handverk Rein og godt Mellom Lierne og Snåsa, langs den gamle ferdselsveien, ligger et gammelt samisk merke/kalveområde, med to hytter og ei gamme. Dette skal benyttes som en samlingsplass og utgangspunkt for utvikling av salgbare opplevelsesturer På hesteryggen i samisk område. Prosjektet skal utvikle opplevelsesprodukt som har fokus på naturarven som opplevelse, med utgangspunkt i: samiske opplevelser (samisk skikk og bruk, naturbruk og hensyn til bruk og ferdsel i naturen) utvikle samisk matkonsept med lokale råvarer fra rein, urter, bær, planter, fisk og vilt samisk kulturinformasjon (utvikle en arena med samisk miljø med tamrein, samiske bygninger, samiske produkter som husflid og egenprodusert mat)tiltak er tilrettelegging og konsept- og produktutvikling med fokus på naturarven som opplevelse. 6

7 Samiske kulturopplevelser og handverk Wilks Design er tre søstre som arbeider med samisk handverk- duedtie, i kombinasjon med reindrift i Skæhkeren sijte. I dette prosjektet ønsker vi å videreutvikle vår virksomhet til et konsept som inneholder: -samisk handverk og klesdesign Vår produksjon er basert på tradisjoner innen samisk handverk. Produktene er av miljøvennlige materialer. Vår klesproduksjon er inspirert fra samekulturen. Materialbruken er hovedsakelig skinn, pels, bomull, vadmel og silke. Fagmessig sitter vi inne med kunnskap og kompetanse, men små aktører som oss i et lite bygdesamfunn har vanskelig for å bli kjent i et større marked, og dette er en stor utfordring. -markedsorientert produktutvikling innen samisk håndverk Vi ser at det finnes et marked for nye produkter inspirert fra samekulturen som er tilpasset dagens behov. Stikkord her er grønn design, økodesign, etnodesign. Et eksempel er nettmagen fra rein som tradisjonelt brukes til pølseskinn, er nå benyttet til lampeskjerm. Vi har en rik kultur som er rik på tradisjoner, og som holdes i liv ved at den er i stadig utvikling. -Samiske kulturopplevelser basert på kulturformidling, kurs og informasjonsvirksomhet Vår kulturformidling vil være foredrag og informasjon om ulike samiske tema. Dette kan videreutvikles etter markedets behov. Bla skolene etterspør dette. Nord- Trøndelag og Snåsa er nå tospråklig og det kreves samiske kunnskaper bla i skolene. Det er behov for å utarbeide foredragskonsept som kan brukes i dette informasjonsarbeidet. Det etterspørres også foredrag om samisk kultur, levesett, håndverk, mattradisjoner med mer. Skal man kunne møte behovene må det utarbeides konsepter som kan brukes i informasjonsarbeid. Her ser vi for oss at vi også kan lage ulike kortkurser i disse temaene. Tiltak: Innsamling av tradisjonskunnskap Utvikling av formidlingskonsept og kursopplegg Produktutvikling 7

8 2. VERDISKAPING Delmål 1: Verdiskapingsprogrammet skal vise hvordan naturarven kan bidra til verdiskaping til beste for befolkning, næringsliv, lokalsamfunn og regioner. 2.1 Hvilke konkrete prosjektmål er formulert i forhold til dette? Følgende prosjektmål er formulert: Hovedmål: Stimulere til bærekraftig opplevelsesturisme i Nord-Trøndelag gjennom å bidra til at natur og kultur blir ansett som verdifulle ressurser i lokalsamfunnet. Spre kunnskap om hvordan bærekraftig bruk av ressursene kan fremme kulturell, sosial og miljømessig verdiskaping samt bidra til direkte og indirekte økonomisk verdiskaping. Delmål: 1. Etablere landets første bastion for birdwatching 2. Bidra til å gjøre dagens rovdyrutfordringer i Indre Namdal til bærekraftig opplevelsesnæring 3. Utvikle Destinasjon Dærga i Røyrvik en arena for formidling av sørsamisk kultur og tradisjoner. Utvikle konseptet Rein og Godt og samiske kulturopplevelser og handverk Prosjektet vil bidra til kulturell, miljømessig, sosial og økonomisk verdiskaping på følgende måte: Kulturell verdiskaping: Prosjektet skal bidra til bevisstgjøring om naturens kvaliteter. Gjennom formidling av naturarven, lokal kultur og tradisjoner løftes den lokale identiteten fram og dette bidrar til økt stolthet både hos lokalbefolkning og aktører Prosjektet har en rekke tiltak som tilrettelegger for opplevelser i, og i tilknytning til, verna områder, som styrker opplevelsesverdien og forsterker den lokale attraktiviteten Formidling av samisk handverk (duedtie) gir stolthet, identitet og positiv kulturell verdiskaping og ivaretakelse av samisk kulturarv Den sørsamiske tilstedeværelsen i Indre Namdal vil bli langt mer synlig, noe som vil bidra til økt sørsamisk identitet og økt lokal tilhørighet Sørsamer som folkegruppe har stor kunnskap om å høste av det naturen gir, om årstidene, været og det å ferdes ute. Denne kunnskapen er i ferd med å forsvinne med den eldre generasjon. Å bevare og formidle tradisjonskunnskaper som man har ervervet seg er essensielt i alle aktiviteter Miljømessig verdiskaping: Fysisk tilrettelegging slik at ferdsel kanaliseres til ønskede områder Naturvennlige informasjon gir økt kunnskap og bevissthet om naturarv, tradisjoner og lokalsamfunn. Dette bedrer forståelsen for vern og riktig bruk av naturen og forhindrer ødeleggelse av naturen og kulturminner Informasjon gir økt bruk av de tilretteleggende tiltak som vernemyndighetene har bygd opp Prosjektet skjer i nært samarbeid med forvaltningsmyndighetene for 8

9 verneområdene mtp samordning av skjøtsel, tilrettelegging for opplevelse og informasjon (se vedlegg) Kvalitetssikring av bedrifter og produkter iht etablerte kriterier for økoturisme bidrar til økt miljøfokus hos bedriftene Prosjektet sprer holdninger om god naturbruk Formidling av naturkunnskap gir naturopplevelser en ny dimensjon Sosial verdiskaping: Kursing av lokalbefolkning gir økt kunnskap, økt lokal bevissthet og engasjement rundt naturområdene De fleste tiltakene i de tre delprosjektene har en høy grad av samhandling og vil gjennom det skape fellesskap, nettverk og engasjement Økonomisk verdiskaping: Flere besøkende til Nord-Trøndelag og de aktuelle områdene Profesjonell utvikling av bookbare opplevelses- og reiselivsprodukter/-konsepter innenfor birdwatching, rovdyr og sørsamisk kultur som igjen gir økt økonomisk verdiskaping Økt attraktivitet gjennom bedre informasjon og flere tilgjengelige opplevelsesprodukter Markedsutvikling og profilering med formål å trekke besøkende/turister som igjen gir større lønnsomhet i bedriftene Utvikling av bedrifter og aktører Kunnskapsutvikling og bedriftsutvikling gjennom nettverk, arenaer og studieturer Økt sysselsetting gjennom nye bedrifter og tilleggsnæring til eksisterende næringer (eks. duedtie, kursvirksomhet, opplevelsesturisme), slik at feks flere sørsamer kan ha sitt levebrød i Røyrvik Skape virksomhet som gir økt attraksjonsverdi til hele regionen gjennom samarbeid mellom aktører innen natur- og kulturbasert næring 2.2 Hva er de viktigste virkemidlene og tiltakene? (konkretisering med beskrivelse av verdiskapingseffekter som ønskes oppnådd) De viktigste tiltakene er: Informasjon og infrastrukturtiltak som observasjonsposter, fotoskjul-konsept og informasjonsskilt/merking for birdwatching, informasjon om rovdyr på etablerte besøksarenaer, formidlingskonsept for fjellreven, temabasert kultur/natursti, temapark og Reinens kalender i Destinasjon Dærga. Kunnskapsutviklingstiltak som kursing av lokalbefolkning, guideopplæring, sertifisering, studietur, kvalitetssikring av produkter, opplæring i formidlingskompetanse, språkbad, forelesninger/seminarer om samisk kultur, innsamling av tradisjonskunnskap og utvikle konsepter for kurs og informasjonsvirksomhet. Forretningsutvikling/produktutviklingstiltak som utvikling av nye bookbare opplevelsesprodukter/pakker, produkter som rovdyrsafari og vandring med guide 9

10 i bjørnens rike, utvikle Leve med rovdyr til et reiselivsprodukt, konseptutvikling, kulturformidlingskonsept for sørsamisk handverk Markedsutvikling med tiltak som markedskartlegging, enkel felles markedsføring, visningsturer for turoperatører. (Fellesmarkedsføring av verneområdene er en nisje som grunnlag for reiselivsutvikling. Innovasjon Norges utekontor og andre reiselivsmarkedsaktører er viktige samarbeidspartnere. Prosjektet skal i svært begrenset grad drive markedsføring, men ta initiativ til å etablere et felles markedsføringsopplegg som må finansieres på annen måte). 2.3 Forslag til hvordan verdiskapingseffektene bør måles? Flere etablerte bedrifter Økt lønnsomhet i eksiterende bedrifter Flere bookbare produkter Økt besøk til aktuelle regioner målt gjennom SSBs etablerte reiselivsstatistikk Dokumentert kompetanseheving gjennom arrangerte kurs Gjennomførte konkrete informasjons- og tilretteleggingstiltak Økt interesse fra turister/besøkende bidrar til en bevisstgjøring av naturverdiene og økt kulturell, miljømessig og sosial verdiskaping fordi stoltheten over naturarven øker. Slike effekter er vanskelig å måle men vil materialisere seg gjennom holdningsendringer både hos lokalbefolkning og næringsaktører. 3. NATURARVEN Delmål 2: Verdiskapingsprogrammet skal bidra til at naturarven blir tatt bedre vare på og øke oppslutningen om vernet av naturarven både i lokalsamfunnene og samfunnet generelt. 3.1 Hvilke konkrete prosjektmål er formulert i forhold til dette? Her henvises det til hovedmålsettingen med prosjektet og til pkt Miljømessig verdiskaping. 3.2 Hvilke naturområder inngår i prosjektet og beskriv kort naturverdiene (naturtyper, dyre- og planteliv). Evt. kulturminner, geologiske forekomster mm? I delprosjekt 1 inngår områdene i og omkring Trondheimsfjorden med utgangspunkt i Trondheimsfjordens våtmarkssystem. Trondheimsfjorden våtmarkssystem er et komplekst område med internasjonal verneverdi der flere områder (Gaulosen, Eidsbotn, Rinnleiret & Ørin) har status som Ramsarområde. I forbindelse med at verneplanen for sjøfugl i Nord-Trøndelag ble vedtatt i 2003 ble ytterligere 20 sjøfuglområder inne i Trondheimsfjorden vernet som naturreservat, fuglefredningsområde eller biotopvernområde. I delprosjekt 2 og 3 inngår områdene i og i tilknytning til nasjonalparkene Børgefjell, Lierne, Blåfjella Skjækerfjella. 3.3 Hvilke tiltak vil bli gjennomført for å ta vare på naturverdiene? (konkretisering 10

11 med beskrivelse av resultater som ønskes oppnådd) Kursing av lokalbefolkning for økt kunnskap som gir bedre forståelse for vern og riktig bruk av naturen Tilretteleggingstiltak som observasjonsposter, fotoskjul, informasjon og merking for å kanalisere ferdsel slik at naturarven i varetas Natur- og kultursti, temapark, forhåndsinformasjon om Destinasjon Dærga og Reinens kalender for å informere, bevisstgjøre, bygge holdninger og unngå ødeleggelse av natur- og kulturminner Kursing av guider som utgangspunkt for organiserte turer som både bidrar til økte naturopplevelser og reduserer faren for uønsket adferd som forringer naturarven 4. KUNNSKAP Delmål 3: Verdiskapingsprogrammet skal utvikle og spre kunnskap om naturvern og sammenhengen mellom naturarven, naturvern og sosial, kulturell og økonomisk utvikling. 4.1 Hvilke konkrete prosjektmål er formulert i forhold til dette? Informasjon/tilrettelegging Bevisstgjøring og holdningsskaping hos aktører og lokalbefolkning Kompetanseheving hos bedrifter Kursvirksomhet (eks. guidekurs) Kunnskapsoverføring gjennom nettverk, seminarer og studieturer 4.2 Bygger prosjektet på relevant forskning eller erfaringer fra andre programmer, prosjekt m.m., i så fall hvilke? (relatert til næringsutvikling, tettstedsutvikling, regional utvikling og omstilling, virkemidler innen fiskeri, landbruk, utdanning, sosial- og helsesektor, universell utforming m.v.) Som beskrevet i pkt bygger prosjektet på det 5-årige prosjektet Verneområder som grunnlag for økt lokal verdiskaping, som avsluttes i Delprosjektene i Naturarven-prosjektet er utviklet gjennom et stort lokalt engasjement og er godt forankret. Spesielt positivt er det sørsamiske initiativet, som har et spennende potensial, og som har løsnet gjennom arbeidet med Naturarven-prosjektet. Dette må ses som et direkte resultat av at det i Nord- Trøndelag i 5 år er jobbet systematisk med verdiskaping med utgangspunkt i verneområdene spesielt, og naturarven generelt. Prosjektet bygger på Forstudie næringsutvikling i utmark, med vekt på reiselivsrelaterte produkter, utarbeidet i 2004 av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Innovasjon Norge og Nord-Trøndelag fylkeskommune (finnes på Birdwatching-prosjektet henter relevante erfaringer fra Las Marismas i Spania og Hornborgarsjøen i Sverige. En stor del av aktiviteten i prosjektet skal foregå i Indre Namdal, en region med 11

12 store utfordringer knyttet til befolkningsutvikling, avstandsulemper og næringsutvikling, og hvor det i mange år har vært jobbet med tettstedsutvikling, omstilling og regional utvikling. Det er et positivt trekk ved prosjektet. 4.3 Hvordan kan prosjektet utvikle ny kunnskap og nye erfaringer med overføringsverdi? Prosjektet vil bidra til å bygge kunnskap og erfaringer som deltakerne i prosjektet, både lokalt og på fylkesnivå, vil ta med seg videre i sitt utviklingsarbeid. Hovedprosjektet representerer en bred arena som samordner og overfører kunnskap, både gjennom nettverk, seminarer og studieturer på tvers av tema, geografi og delprosjekter. Den totale satsingen involverer et bredt spekter av private og offentlige aktører som gjennom å delta tilegner seg den kunnskap som prosjektet utvikler. Prosjektet består av flere konkrete tiltak som i seg selv utvikler ny kunnskap. 4.4 Er det knyttet kontakt med relevante forskningsmiljø for rådgivning eller følgeforskning, i så fall hvem? Aktuelle kunnskapsmiljø i Nord-Trøndelag er Trøndelag Forskning og Utvikling og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Disse er så langt ikke kontaktet direkte. Det er knyttet kontakt med Nordlandsforskning som gjennomfører et prosjekt i samarbeid med Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag om bruk av verneområder. De er interessert i et samarbeid. Ellers viser vi til at DN skal etablere samarbeid med Norges Forskningsråd og aktuelle kunnskapsmiljø i oppfølgingen av prosjektet. 12

13 5. LOKAL OG REGIONAL FORANKRING 5.1 Hvordan er forholdet til planer og strategier? (regionale planer, kommunale planer (arealplaner og tematiske planer), nærings- og innovasjonsstrategier, sektorplaner, m.v.) Prosjektet er godt forankret i plan- og styringsdokument som Trøndelagsplan , Reiselivsstrategi for Trøndelag , Regionalt utviklingsprogram 2009, Fylkesrådets politiske plattform, Strategi for landbruksrelatert næringsutvikling og Fylkesdelplan for Indre Namdal. Prosjektet vil innordne seg forvaltnings- og skjøtselsplaner for de ulike områdene. 5.2 Er det tilknytning/overlapp til andre relevante utviklingsprosjekter og tiltak, i så fall hvilke og hvordan? Prosjektet bygger, som nevnt under pkt på erfaringer og resultater fra prosjektet Verneområder som grunnlag for økt lokal verdiskaping. Dette prosjektet avsluttes i Prosjektet bygger i tillegg på erfaringer som både enkeltaktører, kommuner, Innovasjon Norge, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune har gjort gjennom lang tid med forvaltnings- og utviklingsarbeid. 13

14 6. PROSJEKTORGANISERING OG FINANSIERING (NB! Fylkesmannen skal delta i styringen av hovedprosjektet) 6.1 Prosjektorganisering (delprosjekter, styrings- og referansegrupper m.v. NB! Viktig å tydeliggjøre arbeidsomfang, gjensidige forventninger med de som involveres i hovedprosjektet.) Prosjektledelse Prosjektledelsen er tenkt organisert slik: i hovedprosjektet ansettes en prosjektleder og en prosjektmedarbeider (trainee-stilling). Hovedprosjektledelsen leder hele satsingen, koordinerer delprosjektene og iverksetter skisserte tiltak i hovedprosjektet. Styringsgruppe Det opprettes ei styringsgruppe for hovedprosjektet bestående av representanter fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Innovasjon Norge, representant fra reindriftsnæring/grunneiere og 1-2 bedrifter/aktører. Det opprettes egne lokale styringsgrupper for de 3 delprosjektene. Referansegruppe Det opprettes ei referansegruppe med representanter fra følgende organisasjoner: Direktoratet for Naturforvaltning, reindriftsnæringa, Naturvernforbundet, NT Bondelag/Bonde- og småbrukarlag, Allskog, NHO Reiseliv Midt-Norge, Trøndelag Reiseliv AS samt Innovasjon Norge, fylkesmannen og fylkeskommunen i Nord-Trøndelag. 6.2 Hvilke nettverk, møteplasser, mobiliseringstiltak m.v. ser man for seg i prosjektet? Hovedprosjektet vil etablere nettverk og møteplasser på tvers av geografi, tema og delprosjekter. Styrings- og referansegruppen representerer også en viktig møteplass. Det ligger mobilisering i alle delprosjektene. Ellers vises det til tidligere beskrivelse av tiltakene. 6.3 Gjennomføringsplan for hovedprosjektet(milepæler) Det henvises her til budsjettet som viser hvordan gjennomføringen er tenkt så langt. Hvis prosjektet blir godkjent, vil det bli utarbeidet mer detaljerte prosjektplaner både for hovedprosjektet og delprosjektene. 14

15 6.4 Finansiering (virkemidler, ressursinnsats og medfinansiering fra alle aktører m.v.) Budsjett: Sum Hovedprosjekt Prosjektledelse Utvikling av næringsvirksomhet Nettverk, seminarer og studieturer Kursing lokalbefolkning Samarb forskningsinst. Økoturisme Sum hovedprosjekt ****************** ****** ******** ****** ****** ****** ******* Delprosjekt 1 Fugleturisme Kartlegging Forretningsutvikling - visningsturer profilering produktutvikling markedsutvikling Kompetansebygging Studietur Las Marismas Tilrettelegging Prosjektledelse Sum delprosjekt ****************** ****** ******* ****** ****** ****** ******** Delprosjekt 2 Rovdyropplevelser Prosjektledelse Konseptutvikling Leve med rovdyr Informasjon og formidling Kurs for rovdyrguider Produktutvikling rovdyropplevelser Sum delprosjekt

16 Delprosjekt 3 Sør- Samisk kultur og reiseliv 3.1. Destinasjon Dærga Konseptutvikling Temabasert kult/natursti Temapark DDReinkalender Samisk husflid Utescene Formidlingskompetanse Prosjektledelse Sum Sørsamisk kultur og tradisjon som reiselivsprodukt Prosjektledelse Ekstern bistand Felles markedsføring Rein og Godt Innsamling av tradisjonskunnskap Produktutvikling og tilrettelegging Samiske kulturopplevelser og handverk Innsamling av tradisjonskunnskap Kulturformidl.konsept Sum Sum delprosjekt ****************** ****** ******* ****** ****** ****** ******** Totale kostnader

17 Finansieringsplan Sum Innovasjon Norge Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Fylkeskommune Egeninnsats bedrifter/aktører Kommuner Verdiskapingsprogrammet for naturarven Sum