1 Bakgrunn Målsetting Generelt om fysikalsk-kjemiske egenskaper og kjemisk sammensetning til dieseloljer... 4

Transkript

1

2 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Målsetting Generelt om fysikalsk-kjemiske egenskaper og kjemisk sammensetning til dieseloljer Miljøeffekter fra tidligere hendelser med utslipp av diesel Beskrivelse av skjebne til diesel ved ulike utslippsbetingelser Høy utslippsrate i åpen (isfri) farvann Lav utslippsrate i åpen (isfri) farvann Høy utslippsrate i høy (9%) isdekningsgrad Lav utslippsrate i høy (9%) isdekningsgrad Olje -holdig is som slåes på land Referanser... 8 A Analyse-sertifikat av de to dieselkvalitetene på Northguider... 9 B Informasjon fra Istjenesten i MET C Images av tokt med LN-KYV, 4. januar, D Prediksjoner av Massebalanse med SINTEF OWM D.1 MGO prediksjoner. 1 m 3 /time. Terminal filmtykkelse:,5 mm. Åpent farvann D.2 MGO prediksjoner. 4,17m 3 /time i 24 timer (totalt: 1m3). Terminal filmtykkelse:,5 mm. Åpent farvann D.3 MGO prediksjoner. 1 m 3 /time. Terminal filmtykkelse: 2 mm. 9 % isdekningsgrad D.4 MGO prediksjoner. 4,17m 3 /time i 24 timer (totalt: 1m3). Terminal filmtykkelse: 2 mm. 9% isdekningsgrad av 27

3 1 Bakgrunn SINTEF ble kontaktet av Kystverket v/ Hilde Dolva 3. januar 219, hvor de ønsket at SINTEF skulle utføre en beskrivelse av mulig skjebne av marin diesel i arktiske strøk. Dette ble på dette tidpunktet sett i relasjon til et mulig utslipp i forbindelse med forsliset av tråleren Northguider, som hadde strandet på Sparreneset i Hinlopenstredet på Svalbard den 28 desember 218 (Figur 1). Det ble rapportert at havaristen låg stabilt på grunn med slagside på 17 grader (Figur 1B). Det var ikke rapportert om noe lekkasje fra båten. Ved havaritidspunktet hadde Northguider totalt ca. 33 m 3 med marin diesel ombord. I tillegg var det også et mindre volum av smøroljer og hydraulikkolje ombord i havaristen. Imidlertid ble det i perioden 9. _ 13. januar 219 gjennomført en kontollert og vellykket nødlossing, hvor all drivstoff ble tømt fra tankene (totalt 332 m 3 ). Utarbeidelse av dette projektnotatet ble likevel sluttført. Følgende informasjon ble forelagt fra ystverket via Rune Berstrøm, 5. januar 219: Luft temp: -8 _ -2 o C i området Sjø-temp.: minus 1-2 o C "De rådende isforhold omkring havaristen er varierende, fra åpen sjø til tettpakket drivis, alt etter vindforhold og strømretning. For tiden er det ikke is i området, men det kan forekomme isflak/løsnet pakkis. Det er også rapportert om slush-is rundt havaristen". Informasjon fra Istjenesten i Meteorologisk Institutt (MET) om isforholdene er gitt i vedlegg A. HDIR og SLAR-bilder av isforholdene fra overflygning med LN-KYV den 4. januar, 219 er gitt i vedlegg B. A B C D Figur 1: Posisjon til Havarist Detaljbilde av sjødybde utenfor Sparreneset 3 av 27

4 2 Målsetting Formålet med dette prosjektet var å beskrive mulig skjebne av marin diesel i kaldt og isfylte farvann sett i relasjon til et tenkt utslipp fra tråleren Northguider som strandet på Sparreneset i Hinlopenstedet på Svalbard 28. desember 218. Kystverket ønsket en beskrivelse omkring et mulig dieselutslipp fra havaristen - både i åpen sjø og dersom havaristen var omgitt av drivis og dieselutslippet skjedde inni isen. Hendelsen med Northguider fikk imidlertid en svært heldig utgang ved at alle tankene på fartøyet ble tømt for drivstoff (totalt 332 m 3 ) gjennom en vellykket og kontrollert nødlosseoperasjon i perioden 9. _ 13. januar 219. Prosjektets formål ble likevel sluttført som opprinnelig besluttet. 3 Generelt om fysikalsk-kjemiske egenskaper og kjemisk sammensetning til dieseloljer Fra 215 ble tungoljeforbudet i verneområdene på Svalbard utvidet. Dette innebærer at skip ikke kan bruke eller ha med tungolje når de er innenfor naturreservatene på østsiden og i de tre nasjonalparkene på vestsiden av Svalbard. Kun lettere drivstoffdestillat av type DMA-diesel (i henhold til ISO 8217 Fuel Standard) er tillatt. Hensikten er å unngå utslipp av såkalte "persistente" oljer (ref. ITOPF, som tunge bunkersoljer ("residual" oils). Heller ikke tyngre, voksrike destillater inkludert Heavy Gasoil (HGO), Wide Range Gasoil (WRG), lavsvovel marine fuel (LSFO) er tillat, da de også ved utslipp vil kunne danne residu og emulsjoner på sjøen, som spesielt i arktiske og isfylte farvann vil være persistente ved lave temperaturer og brytes sakte ned i det marine miljøet. DMA-diesel kvaliteter er destillater med typisk kokepunktsområde mellom 15- C (dvs. komponenter fra C 1 til C 25). DMA-diesel er svært lavviskøse væsker (< 1 mpa.s ved C). Selv ved fordampning av de letteste komponentene på sjøen, vil det gjenværende oljeresiduet fortsatt være en relativt lavviskøs væske. Dette gjør at "levetiden" på sjøoverflaten for en slik olje vil være relativt kort ved brytende bølger (> 5 m/s vind), da oljen vil dispergeres til små oljedråper som etter hvert fortynnes i vannmassene. Fra disse oljedråpene vil vannløselige oljekomponentene lekke ut, og vil kunne gi en akutt toksisk effekt på marine organismer dersom de blir eksponert i høye konsentrasjoner. De mest giftige komponentgrupper i dieseloljer er Polyaromatiske Hydrokarboner (PAH) som naftalener, 2-6 ring PAH'er, fenoler, samt en del mono-aromatiske BTEX (Benzen, Toluen, Etylbenzen og Xylen) og andre lettflyktige komponenter (VOC, < C 1). Figur 2 viser eksempel på komponentsammensetningen til 6 ulike marine drivstoffer. Disse komponentene utgjør vanligvis mindre enn 5-1 vekt% av den totale oljen, men det kan være store variasjoner i den relative sammensetningen av disse komponentene i de ulike dieselkvalitetene. Disse variasjonene kan skyldes at det brukes ulike typer råoljer med forskjellige kjemisk sammensetning som føde i raffineringen for produksjon av DMA-diesel, samt at det også kan benyttes ulike raffineringsprosesser ved de ulike raffineriene. Dette gjør at den relative giftigheten overfor marine organismer av den vannløselige fraksjonen (WAF=Water Accommodated Fraction) for ulike dieselkvaliteter vil kunne variere (Hellstrøm et al, 217, Faksness et al, 217). Kystverket innhentet følgende informasjon fra de to siste bunkringene av drivstoff til Northguider: 265 m 3 bunkret i Måløy i november 218 av type MGO-5ppm S, fra Slagen med en CFPP (Cold Filter Plugging Point) på minus m 3 bunkret i desember 218 i Longyearbyen av type ADO-1ppmS (Auto diesel olje, også kalt Arktisk diesel olje eller Gassolje-GO), fra Mongstad. med en CFPP på minus 35 4 av 27

5 Analysesertifikatene til disse to DMA-kvalitetene er gitt i vedlegg C. Dieselene har store fysikalsk-kjemiske likheter med sammenlignet med tidligere analyser (Sørheim og Daling, 215, Hellstrøm et al, 217) av tilsvarende oljekvaliteter fra de samme raffineriene. Vi antar derfor at den kvantitative sammensetningen av PAH-komponenter vist i Figur 2 av henholdsvis MGO og GO (merket med stjerne), vil være representative for de to dieseloljene som var bunkret ombord på Northguider. Det ble videre opplyst at ADO-dieselen i Longyearbyen var blandet inn i de samme tankene som MGOdieselen. Da det var opplyst om størst volum av MGO-diesel bunkret ombord, ble forvitringsdata på MGOdiesel (fra Hellstøm et al, 217) benyttet som input i forvitringsprediksjoner som vist i vedlegg D. Figur 2: Kjemisk sammensetning av aromatiske komponentgrupper for 6 marine fuel oils (DMA = Rotterdam diesel). Det to oljene merket med stjerne (MGO og OG), representerer de to diesel-kvalitetene i Northguider 4 Miljøeffekter fra tidligere hendelser med utslipp av diesel Det største uhellsutslipp med diesel-olje i marint miljø, skjedde på kysten av Rode Island (RI) under en vinterstorm i 1996, hvor en slepebåt med lekteren (North Cape) med totalt 15 m 3 diesel (no. 2 fyringsolje) drev på grunn og ble liggende ca. 1 m fra land (Figur 3 A). Det oppsto store skader i skroget, og totalt 3 m 3 diesel lakk ut i sjøen i løpet av ett døgn. I sterk pålandsvind (2-25 m/s) resulterte dette i svært høye konsentrasjoner av dispergert olje i det grunne vannet. Store mengder med fisk og skalldyr (hummer, krabber, muslinger) ble vasket på land på strendene over et område på mange kilometer (Figur 3B). Det ble rapportert at over 3 millioner døde hummer ble samlet opp fra strendene i ukene etter utslippet fra North Cape. Den akutte toksiske effekten på disse marine organismene skyldes høy konsentrasjon av dispergert olje med derpå følgende utløsning av PAH-komponenter i det grunne vannet langs strendene (Reddy et al, 21). All fiske over et område på over 5 km 2 ble stengt i 6 måneder. Det ble rapportert om kun oljeskadde sjøfugl fra denne hendelsen. Dersom det hadde skjedd et batch-utslipp fra Northguider ville det vært på maksimum 3-5% i mengde i forhold til North Cape-utslippet, og grad av eksponering til marint miljø ville derfor vært vesentlig mindre. 5 av 27

6 A B Figur 3: Utslippet av diesel fra lekteren North Cape (RI, 1996), resulterte i en akutt eksponering på skalldyr, fisk og muslinger 5 Beskrivelse av skjebne til diesel ved ulike utslippsbetingelser Som et grunnlag for beskrivelse av oljens skjebne ved ulike utslippsbetingelser, ble det i samråd med Kystverket gjennomført forvitringsprediksjoner av Marin Gassolje (MGO) vha. SINTEFs oljeforvitringsmodell (OWM) med følgende utslippsrater og isforhold: 5. Høy utslippsrate i åpen (isfri) farvann: 1 m 3 lekker ut i løpet av 1 time, terminal filmtykkelse:.5 mm 6. Lav utslippsrate i åpen (isfri) farvann: 1 m 3 lekker ut i løpet av 24 timer, terminal filmtykkelse:.5 mm 7. Høy utslippsrate i høy (9%) isdekningsgrad: 1 m 3 lekker ut i løpet av 1 time, terminal filmtykkelse: 2 mm 8. Lav utslippsrate i høy (9%) isdekningsgrad: 1 m 3 lekker ut i løpet av 24 timer, terminal filmtykkelse: 2 mm I hvert av utslippsscenarioene er oljens massebalanse beregnet ved følgende vindforhold: 2, 5, 1, 15, 2 og 25 m/s vind, og en sjøtemperatur på -1 o C. 5.1 Høy utslippsrate i åpen (isfri) farvann Vedlegg D-1 viser prediksjonene av massebalanseberegninger ved en høy utslippsrate (1 m 3 lekker ut i løpet av 1 time) i åpen sjø. Terminal filmtykkelsen i dette utslippsscenariet ble satt til.5 mm. Dette er noe høyere filmtykkelse enn hva som vanligvis blir benyttet i forvitringsprediksjoner med OWM for lette destillater med lavere utslippsrater. Massebalanseberegningene viser at "levetiden" på havoverflaten er ekstremt styrt av vind og dermed bølgeforholdene. I rolig sjø uten brytende bølger (< 5 m/s vind) vil det være for lite energi til å bryte opp oljefilmen som små oljedråper. Pga. at MGO har lite flyktige komponenter under C 1 vil også fordampningstapet være relativt lite (< 1-2 %). Ved ca. 5 m/s vind begynner man å få brytende bølger ("whitecaps") på sjøoverflaten, noe som gjør at oljefilmen begynner å brytes og dispergerer som små dråper ned i vannmassene. Likevel viser forvitringsprediksjonene at det fortsatt vil kunne være noe olje (< 2 %) på overflaten etter 4-5 dager under slike rolige værforhold. Ved værtilstander på 1 m/s vind og mer vil naturlig dispergering være den dominerende prosessen, mens levetiden for gjenværende olje på sjøen vil derimot være svært begrenset (timer). Konsentrasjonen av dispergert olje i vannet over tid etter utslipp vil være styrt av fortynningspotensialet hvor strøm- og vindretning og vanndybde vil være viktige faktorer. Ved sterk pålandsvind som under North Cape hendelsen (kap.4) vil den dispergerte oljen på grunt vann bli slått ned mot sjøbunnen og eksponere dyreliv på havbunnen langs kysten. Dersom det er fralandsvind, vil potensialet for en raskere fortynning i vannmassene 6 av 27

7 være vesentlig større pga. større havdyp. Kvantitative konsentrasjonsberegninger kan predikeres vha. numeriske spredningsmodeller (f.eks. OSCAR). 5.2 Lav utslippsrate i åpen (isfri) farvann Vedlegg D-2 viser prediksjonene av massebalanseberegninger ved en lavere utslippsrate (1 m 3 lekker ut i løpet av 24 timer) i åpen sjø. Det er derfor valgt en tynnere terminal filmtykkelse i dette utslippsscenarioet på.5 mm, som er standard filmtykkelse ved forvitringsprediksjoner med OWM med lette destillater. Massebalanseberegningene viser imidlertid mye av de samme trender som scenario 1 (kap.5.1) med en høyere utslippsrate. I rolig sjø uten brytende bølger (2 m/s vind) vil det også her være for lite energi på overflaten til å bryte opp oljefilmen som små oljedråper. Den tynnere oljefilmen gir imidlertid litt høyere fordampning og naturlig dispergering, og ved brytende bølger (> 5-1 m/s vind) vil levetiden for gjenværende olje på sjøen være enda noe kortere enn ved høyere utslippsrate (scenario 1). Pga. lavere utslippsrate forventes også at konsentrasjonen i vannmassene under og etter et utslipp vil bli noe lavere enn for scenario Høy utslippsrate i høy (9%) isdekningsgrad Vedlegg D-3 viser prediksjonene av massebalanseberegninger ved en høy utslippsrate (1 m 3 lekker ut i løpet av 1 time) i 9 % is. Eksperimentelle studier, f.eks. gjennom FateIce prosjektet ved SINTEF (Singsaas, 219, under rapportering), har vist at overflatespredningen til MGO i is (is-sarr og mindre is-flak) blir redusert i forhold til åpent hav. Det ble derfor i dette utslippsscenarioet med 9 % isdekningsgrad valgt en terminal filmtykkelse på 2 mm. I tillegg har erfaringer fra forsøkene i SINTEFs olje-is-bølgerenne også vist at ved et utslipp av MGO under relativ tykt lag (1 cm) med is-sørpe / is-sarr vil den lavviskøse MGO-oljen migrere gjennom is-sarret og legge seg i det øverste is-sørpelaget på overflaten (se Figur 4 fra forsøk i olje-isbølgerenne). MGO ble tilsatt en høyere konsentrasjon av et grønt oljeløselig fargestoff (SINTEF ID ), som vanligvis "spikes" i avgiftsfri diesel ( mg/l), for at oljen skulle være synlig i isen under forsøkene. Forsøkene viste videre at tilstedeværelse av is/is-sørpe har en kraftig dempende effekt på bølger. Dette gjør at grad av naturlig dispergering av oljen vil avta kraftig med økende isdekningsgrad. I SINTEF OWM er det bygd inn en algoritme som ivaretar isenes bølgedempende effekt som funksjon av isdekningsgrad (Brandvik et al. 21). A B 1 cm Figur 4 Førsøk i SINTEFs olje-is-bølgerenne. A: Forsøk med MGO (med fargestoff) som er sluppet under 1 cm med is-sarr, og som etter noen minutter har migrert opp til overflaten. B: Overflatespredning av MGO i is-sarr. 7 av 27

8 Massebalanseberegningene viser at i 9 % isdekningsgrad vil grad av naturlig dispergering bli kraftig redusert i forhold til åpen (isfri) sjø. Dette gjør at MGO får en mye lengre "levetid" på havoverflaten i is, selv under kraftig vindforhold. 5.4 Lav utslippsrate i høy (9%) isdekningsgrad Vedlegg D-4 viser prediksjonene av massebalanseberegninger ved en lavere utslippsrate (1 m 3 lekker ut i løpet av 24 time) i 9 % is. Pga. MGO-oljens redusert spredningsegenskaper i is er det også i dette scenarioet benyttet en terminal filmtykkelse på 2 mm. Prediksjonene viser ingen signifikant forskjell i massebalanseberegninger i forhold til scenario 3 med høyere utslippsrate i 9 % is (kap.5.3). 5.5 Olje -holdig is som slåes på land I sterk pålandsvind vil det også være en mulighet for at MGO fra havaristen eller oljeholdig is vil kunne slåes på land og fryses fast i isfoten / landkall. Dersom en slik prosess inntreffer, vil nok dette kunne innlagre dieseloljen over lengre tid (f.eks. over flere måneder), og vil først vaskes ut på sjøen sammen med isfoten når den tines brytes opp. Under en slik tineprosess vil det nok også være en sannsynlighet for at noe av diesel-oljen vil kunne trenge ned i sediment lagene. 6 Referanser Brandvik, P. J., P. S. Daling, and J. L Myrhaug, 21: "Mapping Weathering Properties as Function of Ice Condition A combined Approach Using a Flume Basin Verified by Large field experiment", AMOP Proceedings, 21 Faksness, L-G., and Altin, D. 217: "WAF and toxicity testing of diesel and hybrid oil". SINTEF report OC217-A122 Hellstøm, K.C, Daling P.S, Brönner U, Sørheim, K.R, Johnsen M., Leirvik, F (217): Memo Report. SINTEF OC217-A12. Collection of project memos from an extensive laboratory study on weathering properties of marine fuel oils. Hellstrøm, K.C, P.S. Daling, 217: "Weathering Properties and Toxicity of Marine Fuel Oils". Summary report. SINTEF OC217-A124, ISBN Reddy, CM and Quinn J.G, 21: "The North Cape oil Spill Hydrocarbons in Rhode Island coastal waters and Point Judith Pond". Marine Env. Research, 21, v 52, pp Singsaas et al. 219: Interaksjon mellom olje og is. Rapport under utarbeidelse (Petromaks 2 FateIce) Sørheim, K.R. og P.S. Daling, 215: "Fysikalsk-kjemiske analyser og emulgeringsegenskaper av ulike dieselkvaliteter" SINTEF Rapport nr. A27122, ISBN av 27

9 A Analyse-sertifikat av de to dieselkvalitetene på Northguider 9 av 27

10 1 av 27

11 B Informasjon fra Istjenesten i MET «I dagens klima avvikende situasjon stemmer ingen av våre klimatologiske modeller for dette området. Normalt er ikke selve Hinlopen stredet dekket av fast is, men i hovedsak av ny-is og første års drivis med varierende tykkelse beroende på temperatur og vindretning. Ved havaristen, ved Sparreneset, er det normalt med drivis med opprinnelse i Wahlenbergfjorden ved sørlige vinder, nordlige vinder vil flytte drivisen mot den vestlige delen av stredet». MET lager daglig, mandag-fredag, høyoppløselige (6-7 m) iskart for Svalbard, disse legges ut på følgende sider: Kartet nedenfor fra MET viser is-forholdene, 9. Januar 219. Havarist 11 av 27

12 C Images av tokt med LN-KYV, 4. januar, 219 Fredag 4. Januar, 219 gjennomførte LN-KYV (operatør: Erling Bratland) følgende oppdrag: Is-rekognosering nede ved Sørporten, for kartlegging av type is, størrelse på flak og konsentrasjon. Fly over havaristen ved bruk av SLAR/IR for mulig deteksjon av oljeforurensning og is-situasjonen. Havarist "Sørporten" 12 av 27

13 FLIR bilder fra "Sørporten" Veksel mellom: IR-hvitt = Hot og IR-Black = IR Hot Flyets posisjon: N: 78 o , E: 21 o IR Black-Hot: Isflakene blir lysere enn sjøen. Ser også at tykk is er hel hvit (kaldere) enn tynnere is som er mer lysegrå IR White-Hot: Isflakene blir mørkere enn sjøen. Ser også at tykk is er helt svart (kaldere) enn tynnere is som er mer mørke grå 13 av 27

14 FLIR bilder fra "Sørporten" Veksel mellom: IR-hvitt = Hot og IR-Black = IR Hot Flyets posisjon: N: 78 o 41.7, E: 22 o 4 14 av 27

15 SLAR-bilder ved havaristen (på Sparreneset) SLAR bilder viser isfrie områder rundt havaristen. IR-opptak var ikke mulig pga. lavt skydekke. Havaristen 15 av 27

16 Mass (%) Mass (%) D Prediksjoner av Massebalanse med SINTEF OWM D.1 MGO prediksjoner. 1 m 3 /time. Terminal filmtykkelse:,5 mm. Åpent farvann Property: MASS BALANCE Oil Type: MGO 5 PPM S Description: Esso Slagen Data Source: SINTEF Applied Chemistry (215), Weathering data used OWModel Surface release - Terminal Oil film thickness:.5 mm Release rate/duration: 1. metric tons/hour for 1 hour(s) Pred. date: Jan. 9, 219 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Wind speed: 2 m/s Wind speed: 5 m/s Fordampning Olje på overflate 6 2 Dispergert olje av 27

17 Mass (%) Mass (%) Property: MASS BALANCE Oil Type: MGO 5 PPM S Description: Esso Slagen Data Source: SINTEF Applied Chemistry (215), Weathering data used OWModel Surface release - Terminal Oil film thickness:.5 mm Release rate/duration: 1. metric tons/hour for 1 hour(s) Pred. date: Jan. 9, 219 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Wind speed: 1 m/s Wind speed: 15 m/s av 27

18 Mass (%) Mass (%) Property: MASS BALANCE Oil Type: MGO 5 PPM S Description: Esso Slagen Data Source: SINTEF Applied Chemistry (215), Weathering data used OWModel Surface release - Terminal Oil film thickness:.5 mm Release rate/duration: 1. metric tons/hour for 1 hour(s) Pred. date: Jan. 13, 219 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Wind speed: 2 m/s Wind speed: 25 m/s av 27

19 Mass (%) Mass (%) D.2 MGO prediksjoner. 4,17m 3 /time i 24 timer (totalt: 1m3). Terminal filmtykkelse:,5 mm. Åpent farvann Property: MASS BALANCE Oil Type: MGO 5 PPM S Description: Esso Slagen Data Source: SINTEF Applied Chemistry (215), Weathering data used OWModel Surface release - Terminal Oil film thickness:.5 mm Release rate/duration: 4.17 metric tons/hour for 24 hour(s) Pred. date: Jan. 13, 219 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Wind speed: 2 m/s Wind speed: 5 m/s av 27

20 Mass (%) Mass (%) Property: MASS BALANCE Oil Type: MGO 5 PPM S Description: Esso Slagen Data Source: SINTEF Applied Chemistry (215), Weathering data used OWModel Surface release - Terminal Oil film thickness:.5 mm Release rate/duration: 4.17 metric tons/hour for 24 hour(s) Pred. date: Jan. 13, 219 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Wind speed: 1 m/s Wind speed: 15 m/s av 27

21 Mass (%) Mass (%) Property: MASS BALANCE Oil Type: MGO 5 PPM S Description: Esso Slagen Data Source: SINTEF Applied Chemistry (215), Weathering data used OWModel Surface release - Terminal Oil film thickness:.5 mm Release rate/duration: 4.17 metric tons/hour for 24 hour(s) Pred. date: Jan. 13, 219 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Wind speed: 2 m/s Wind speed: 25 m/s av 27

22 Mass (%) Mass (%) D.3 MGO prediksjoner. 1 m 3 /time. Terminal filmtykkelse: 2 mm. 9 % isdekningsgrad Property: MASS BALANCE Oil Type: MGO 5 PPM S Description: Esso Slagen Data Source: SINTEF Applied Chemistry (215), Weathering data used OWModel Surface release - Terminal Oil film thickness: 2 mm Amount/duration of oil spill: 1 metric tons in 1 hour(s) Ice Blocks Coverage : 9.% Pred. date: Jan. 9, 219 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Wind speed: 2 m/s Wind speed: 5 m/s av 27

23 Mass (%) Mass (%) Property: MASS BALANCE Oil Type: MGO 5 PPM S Description: Esso Slagen Data Source: SINTEF Applied Chemistry (215), Weathering data used OWModel Surface release - Terminal Oil film thickness: 2 mm Amount/duration of oil spill: 1 metric tons in 1 hour(s) Ice Blocks Coverage : 9.% Pred. date: Jan. 9, 219 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Wind speed: 1 m/s Wind speed: 15 m/s av 27

24 Mass (%) Mass (%) Property: MASS BALANCE Oil Type: MGO 5 PPM S Description: Esso Slagen Data Source: SINTEF Applied Chemistry (215), Weathering data used OWModel Surface release - Terminal Oil film thickness: 2 mm Release rate/duration: 1. metric tons/hour for 1 hour(s) Ice Blocks Coverage : 9.% Pred. date: Jan. 13, 219 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Wind speed: 2 m/s Wind speed: 25 m/s av 27

25 Mass (%) Mass (%) D.4 MGO prediksjoner. 4,17m 3 /time i 24 timer (totalt: 1m3). Terminal filmtykkelse: 2 mm. 9% isdekningsgrad Property: MASS BALANCE Oil Type: MGO 5 PPM S Description: Esso Slagen Data Source: SINTEF Applied Chemistry (215), Weathering data used OWModel Surface release - Terminal Oil film thickness: 2 mm Release rate/duration: 4.17 metric tons/hour for 24 hour(s) Ice Blocks Coverage : 9.% Pred. date: Jan. 9, 219 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Wind speed: 2 m/s Wind speed: 5 m/s av 27

26 Mass (%) Mass (%) Property: MASS BALANCE Oil Type: MGO 5 PPM S Description: Esso Slagen Data Source: SINTEF Applied Chemistry (215), Weathering data used OWModel Surface release - Terminal Oil film thickness: 2 mm Release rate/duration: 4.17 metric tons/hour for 24 hour(s) Ice Blocks Coverage : 9.% Pred. date: Jan. 9, 219 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Wind speed: 1 m/s Wind speed: 15 m/s av 27

27 Mass (%) Mass (%) Property: MASS BALANCE Oil Type: MGO 5 PPM S Description: Esso Slagen Data Source: SINTEF Applied Chemistry (215), Weathering data used OWModel Surface release - Terminal Oil film thickness: 2 mm Release rate/duration: 4.17 metric tons/hour for 24 hour(s) Ice Blocks Coverage : 9.% Pred. date: Jan. 13, 219 Evaporated Surface Naturally dispersed 1 Wind speed: 2 m/s Wind speed: 25 m/s av 27

28 Teknologi for et bedre samfunn