Kommunedelplan for Halden byområde Høringsforslag etter planutvalgets behandling

Transkript

1 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side 1 Kommunedelplan for Halden byområde Høringsforslag etter planutvalgets behandling Forord Innledning Bakgrunn for planarbeidet Organisering av arbeidet Kommunestyrets vedtak Planens formelle virkning og oppbygning Planbeskrivelse Avgrensning av planområdet Arealbehov i byområdet Utviklingsretning valg av arealstrategi Viktige ledd i kommunikasjonssystemet Grønnstruktur Lokalsamfunn Planbestemmelser Bestemmelser uavhengig av arealkategori Rettsvirkning Vassdragsvern Miljø og sikkerhet langs kommunikasjonsanlegg Bestemmelser til byggeområdene Fortetting i byggeområder uten plankrav Bebyggelse i flomutsatte områder Plankrav Kjøpesenter/Varehus Rekkefølge Krav om tilgjengelighet Krav om lekeplasser og friområder Bestemmelser til veianlegg Retningslinjer for bestemte tema Vedlegg A. Reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde* Vedlegg B. Planlagte boligområder - oversiktstabell Vedlegg C. Reguleringsplaner som foreslås opphevet Vedlegg D. Nummererte byggeområder... 41

2 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side 2 Forord Halden kommune har utarbeidet høringsutkast til kommunedelplan for byområdet i samsvar med plan- og bygningslovens kap. VI. Oppdraget er gitt av Halden kommune med plan- og utviklingssjef Tor Granum som kontaktperson. Planforslaget er utarbeidet av VISTA Utredning AS: Prosjektledelse og hovedproduksjon: Jordskiftekandidat MNIF Peder Vold Prosjektmedarbeider: Sivilarkitekt MNAL Ellen Haug Kvalitetssikring: Sivilingeniør Finn Aslaksen Underleverandør er SCC Scandiaconsult AS : Utbyggingsøkonomi i tomteområder: Ing.MRIF bedriftsøkonom: Bjørn Vessia Plankartet er digitalisert av: Teknisk tegner Gry Save Planforslaget er utarbeidet i samarbeid med kommunen, som har levert registreringer og grunnlagsmateriale. Problemstillinger i byområdet er drøftet underveis i møter med administrativ prosjektgruppe og politisk adhoc-gruppe for planarbeidet. Representantene i administrativ prosjektgruppe : Karin Fahlstrøm, Tor Granum, Terje Lello, Kirsten Mellingsæther og Espen Sørås. I tillegg har Teknisk tjenestegren bistått prosjektet med verdifull assistanse, koordinert av Brynjar Fredheim. Representantene i politisk adhoc-gruppe : Morten Christoffersen, Linn Laupsa, Carl Victor Sundling, Knut Munch Søegaard og Svein Syversen (leder). Halden kommune

3 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side 3 1. Innledning 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Kommuneplanen for Halden ble vedtatt av Halden kommunestyre Planen angir Halden tettsted som uspesifisert byggeområde med reguleringsplankrav i alle eksisterende og planlagte byggeområder. Kommunestyret i Halden gjorde i møte , sak 108/99, vedtak om å prioritere utarbeidelse av kommunedelplan for byområdet. Denne vil avklare arealbruken i byområdet og redusere behovet for utarbeidelse av reguleringsplaner. I mange sammenhenger vil kommunedelplanen sikre enklere og raskere enkeltsaksbehandling. 1.2 Organisering av arbeidet Utarbeidelse av kommunedelplanen startet i mars Aktuelle problemstillinger er jevnlig forelagt det politisk ad hoc-utvalget, som ble oppnevnt av kommunestyret til å følge planarbeidet. Det faste planutvalget (HPM) er for øvrig informert underveis i planprosessen. Planarbeidet er også drøftet løpende i administrativ prosjektgruppe, bestående av kultursjef, skolesjef, reguleringssjef, miljøvernsjef og plan- og utviklingsjef. I planprosessen er det lagt vekt på et bredt medvirkningsopplegg. Det ble utarbeidet et utfordringsdokument, som grunnlag for dialog med befolkningen og berørte statlige og fylkeskommunale planmyndigheter. Utfordringsdokumentet ble behandlet av HPM i møte I utfordringsdokumentet ble det fastsatt mål og vurderingskriterier for planarbeidet. Arealbehov ble analysert, og ulike arealstrategier for valg av nye tomteområder ble drøftet. Tidligere benevnelser på tomteområdene (N1, Ø2, V1 etc) er ikke videreført i planforslaget. Referanser til tidligere benevnelser fremkommer kun av tabellvedlegg til planbeskrivelsen. Utfordringsdokumentet ble lagt ut til offentlig ettersyn. Halden kommune gjennomførte samtidig medvirkningsmøter i barneskolekretsene/lokalsamfunnene innenfor planområdet. De innkomne merknader til utfordringsdokumentet ble behandlet av HPM i møte Fokus i behandlingen var rettet mot boligbehov og prioritering av 16 tomteområder for fremtidig boligbygging. Med bakgrunn i ovennevnte planprosess ble saken fremlagt for HPM i møte som vedtok å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn i samsvar med plan- og bygningslovens 20-5 andre ledd. Planforslaget ble lagt fram for 2.gangs behandling i HPM i møte Hovedutvalget foretok endringer i planforslaget som medfører nytt offentlig ettersyn. Endringene er innarbeidet i høringsdokumentene. 1.3 Kommunestyrets vedtak Etter offentlig ettersyn skal planforslaget legges fram for HPM og kommunestyret for endelig behandling/vedtak. Plandokumentene vil bli oppdatert/revidert etter kommunestyrets vedtak. Det er satt av plass for kommunestyrets vedtak i dette kapittel.

4 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side 4 2 Planens formelle virkning og oppbygning Kommunedelplan for byområdet består av: plankart med tilhørende planbestemmelser (juridisk bindende). planbeskrivelse og retningslinjer. Planbeskrivelsen gir nærmere forklaring på valg av planløsninger, som er en følge av kommunale mål, planforutsetninger og avveininger i planprosessen. Retningslinjene angir hvordan kommunestyret ønsker at administrasjonen skal behandle saker i henhold til vedtatt kommunedelplan for byområdet (plankart med tilhørende planbestemmelsene). Innholdet i planen er avgrenset i forhold til beregnet arealbehov for byutvikling for perioden (12 års-perspektiv). Planen har gyldighet inntil den avløses av nyere planvedtak, jf. plan- og bygningslovens 20-6, tredje ledd. Etter samme lovs 20-1, femte ledd skal kommunestyret minst en gang i løpet av hver valgperiode vurdere kommuneplanen samlet, herunder om det er nødvendig å foreta endringer i den. Dette innebærer at kommunedelplan for byområdet skal opp til vurdering i gjennomsnitt hvert 4. år. Dette hindrer ikke at kommunedelplanen kan endres i periodene mellom, hvis kommunen ser behov for det. Planrullering hvert 4. år er viktig for å fange opp nye forutsetninger eller nye planløsninger som følger av den generelle samfunnsutviklingen. Arealdelen skal legges til grunn for videre detaljplanlegging for både vern og utbygging i byområdet, samt gi klare føringer for den løpende saksbehandlingen (bygge- og delingssøknader). For områder som skal båndlegges i planen (Merk!: kun planlagte båndleggingsområder ikke eksisterende båndleggingsområder), er virkningen av arealdelen begrenset til 4 år fra planen er vedtatt av kommunestyret, jf. plan- og bygningslovens Departementet kan etter søknad fra kommunen forlenge virkningen med inntil 2 år. Plankartet er bygd opp med ulike arealbruksformål, dvs. med eksisterende og planlagt arealbruk. Videre er det brukt symboler for både juridisk bindende og ikke-bindende formål. Dette fremkommer av plankartets tegnforklaring. Arealbruksformålene er nærmere beskrevet i planbeskrivelsen nedenfor.

5 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side 5 3 Planbeskrivelse 3.1 Avgrensning av planområdet Kommunedelplan for Halden byområde ligger innenfor plangrense som vist på plankartet. Planområdet har en utstrekning på ca. 35 km². Halden sentrumsområde slik dette området er avgrenset i kommunedelplan for Halden sentrum (ca 3 km²) inngår ikke i kommunedelplan for byområdet. Kommunedelplan for byområdet skal gjelde foran kommuneplan for Halden av 1999, jf. for øvrig plan- og bygningslovens Under utarbeidelse av kommunedelplan for byområdet er det foretatt viktige helhetsvurderinger både i forhold til utviklingen i sentrumsområdet og landsbygdområdet. Eksempler på viktige problemstillinger som er vurdert på tvers av plangrensene er : Boligbyggepotensialet i hele kommunen Sammenhenger i grønnstrukturen Sammenhenger i kommunikasjonssystemet Skolenes opptaksområder og skolekapasitet 3.2 Arealbehov i byområdet Boligformål Den årlige boligbyggingen på 90-tallet for hele kommunen var i gjennomsnitt ca. 110 boliger pr. år. Gjennomsnittlig boligbyggebehov for perioden fram til 2012 antas å ligge på samme nivå. I planperioden for de neste 12 år tilsvarer dette utbyggingsbehovet 1320 boliger. Dersom boligbyggingen skulle bli høyere enn forventet, kan tilgjengelig utbyggingsareal justeres ved rullering av kommuneplanen om 4 år. Det er viktig å være oppmerksom på at begrepet boliger i denne sammenheng omfatter alle boligtyper. Ettromsleiligheten i sentrum teller likt med et våningshus på landsbygda, selv om førstnevnte har en student og sistnevnte kanskje har en familie på 5 personer. Det er også viktig å være oppmerksom på at boligtapet er størst i sentrum, dvs. boligenheter som forsvinner pga. sanering, sammenslåing eller bruksendring til andre formål. I planperioden forventes en fordeling av boligbyggingen i kommunen med 42% (550 boliger) i Halden sentrum, 50% (670 boliger) i byområdet og 8% (100 boliger) på landsbygda. Fordelingen bygger på erfaring, jf. kommuneplandokumentet Boligtallet for byområdet og landsbygda er basert på høyt anslag, boligtallet for sentrum er basert på lavt anslag i forhold til tidligere erfaringstall. I diagrammet nedenfor fremkommer fordelingen grafisk.

6 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side 6 Boligbygging i Halden boliger Delplan for sentrum 42 % 550 boliger Hovedplan landsbygda 8 % 100 boliger Delplan for byområdet 50 % 670 boliger I planforslaget er det avsatt ca.935 dekar til boligformål i nye tomteområder og ca. 230 dekar til boligfortetting innenfor eksisterende byggesone, til sammen 1161 dekar. Erfaring viser at netto tomteareal tilsvarer ca. 70% av bruttoareal, dvs. etter at veier, friområder, lekeplasser og andre formål er trukket ifra. Et bruttoareal på 1161 dekar representerer mao. et netto tomteareal på 818 dekar. Med en gjennomsnittlig tomteutnyttelse på 1,3 boliger pr. dekar vil dette gi plass til ca boliger. Byområdet omfatter 6 lokalsamfunn. Boligsøkende har ofte preferanser til et bestemt lokalsamfunn. Det er derfor nødvendig å tilrettelegge for noe høyere samlet etterspørsel av boliger/tomter i byområdet enn ovennevnte fordeling skulle tilsi. Samtidig er det et poeng å ta høyde for noe avvik fra gjennomsnittsberegningen dekar brutto til boligformål ligger mao. innenfor et akseptabelt nivå for arealforbruk til boligformål i planperioden. I vedlegg B til planbeskrivelsen er planlagte boligområder oppsummert i en samletabell. Nedenfor følger en enkel oversiktstabell for planlagte boligområder i byområdet Lokalsamfunn Soneinndeling planlagte boligområder Bruttoareal planlagte boligområder Antall boliger (anslag) Låby B101-B Hjortsberg B201-B Gimle B301-B Tistedal B401-B Øberg B501-B Folkvang B601-B Halden byområde

7 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side 7 Fordelingen av planlagte boligområder mellom lokalsamfunnene er ulik, noe som skyldes flere forhold: muligheten for fortetting i eksisterende byggeområder ulik utnyttelsesgrad i planlagte boligområder forholdet mellom befolkning og skolekapasitet (endring i kretsinndeling) Dette blir nærmere kommentert i kapittel 3.6. under det enkelte lokalsamfunn. Næringsformål Det synes å være tilstrekkelig med arealreserver for næringsformål i Halden byområde de nærmeste 20 år. Innenfor byområdet er det derfor ikke avsatt nye områder utover de som er tatt i bruk til eller regulert til industri eller kontor/forretning. Offentlige/Allmennyttige formål Det er påvist behov for 4 barnehagetomter og 2 skoletomter i byområdet i planperioden Behovene er knyttet til bestemte lokalsamfunn og omtales derfor nedenfor under det enkelte lokalsamfunn. Andre formål Arealdisponering for viktige ledd i kommunikasjonssystemet og grønnstruktur er kommentert kapittel 3.4. og Utviklingsretning valg av arealstrategi Byområdet er stort og sammensatt og det er mange forhold ved byutviklingen som skal vurderes. Det er viktig å få et grep om hvordan ulike nye byggeområder kan danne en helhet sammen med eksisterende byggeområder, samt vurdere konsekvenser av valgt utbyggingsmønster. Som grunnlag for å utforme hovedprinsipper for utbyggingsmønster, er byområdet forenklet til 3 delområder/bydeler: Nord-vest: Brødløs delområde/bydel (Låby, Hjortsberg og Gimle lokalsamfunn) Sør: Risum delområde/bydel (Folkvang og Øberg lokalsamfunn) Øst: Tistedal delområde/bydel (Tistedal lokalsamfunn) Nærmere beskrivelse og avgrensing av lokalsamfunnene følger i kapittel 3.6. Det er viktig for de fleste aktører i Halden byområde at det utpekes en eller flere hovedretninger for byutvikling. Det vil gi større forutsigbarhet i arealpolitikken og vil bidra til å avverge samfunnsøkonomiske og privatøkonomiske feilinvesteringer på lang sikt. I utfordringsdokumentet som ble behandlet av HPM i møte , ble muligheter og konsekvenser av ulike valg av utbyggingsmønster belyst. Det ble skissert tre alternative arealstrategier med ulik vektlegging av de tre utviklingsretningene. Høringsprosessen og de

8 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side 8 politiske føringene for planarbeidet har hatt ett klart budskap : Det er viktig å tilrettelegge for utbyggingsmuligheter i alle lokalsamfunn. Budskapet er innarbeidet i planforslaget som fremmes for perioden På lengre sikt legges det vekt på to hovedretninger : Sørover på Hovsfjellet og nordvestover mot Brekkerød. Planforslaget legger opp til å klargjøre for første byggetrinn i begge hovedretninger. Den framtidige utviklingen av de to hovedretningene vil være avhengig av politiske prioriteringer i årene som kommer. En viktig rammebetingelse vil være skolekapasitet. I et 30-års perspektiv kan både Brekkerød og Hovsfjellet utvikles til egne lokalsamfunn, eller kanskje bare ett av dem. Utvikling i Brødløs delområde/bydel gir utvidelse av et relativt sammenhengende boligområde som utgjør hovedandelen av boligmassen i Halden byområde. Det er fortsatt fortettingsmuligheter innenfor eksisterende byggesone i lokalsamfunnene Gimle, Hjortsberg og Låby. Når de tilgjengelige boligfeltene innenfor lokalsamfunnene er utbygget, foreslås utviklingen på lengre sikt (etter 2012) lagt til Brekkerød. Konsekvenser : styrker muligheten for bedret kollektivtransport, gir kort avstand til viktigste innfartsvei til Halden og skaper ikke gjennomgangstrafikk gjennom sentrum, ligger i et terreng som ikke er for bratt slik at boliger i dette område kan gjøres brukbare og tilgjengelige for hele befolkningen, ligger i områder hvor det ikke er for bratt stigning fra sentrum, slik at gang- og sykkelforbindelser kan gjøres attraktive, knytter seg til boligområder med stor attraktivitet ligger nær bymarka med gode muligheter for friluftsliv og rekreasjon. Utvikling i Tistedal delområde/bydel kan knyttes til utvikling av Tistedal sentrum med tilhørende byggesone. Tettstedet har et utviklingspotensial som er knyttet til eksisterende bygningsmiljøer og øvrige kvaliteter knyttet til stedets beliggenhet ved Tistafoss og Femsjøen. Tistedal har urban karakter. Utnyttelsesgraden for bebyggelse er av historiske årsaker høyere i Tistedal enn i øvrige lokalsentra. Konsekvenser: kan styrke Tistedal som lokalsenter kan styrke eksisterende boområder i lokalsamfunnet har relativt god kommunikasjon (vei og buss) til sentrum gir trafikk gjennom Halden sentrum (Rv. 21) og Brødløs kommunedel (BRA-veien) har kvaliteter knyttet til utsikt over Femsjøen og muligheter for bruk av denne. gir nærhet til Ertemarka. Utbygging av nye boligfelt vil ikke styrke Tistedal sentrum i like stor grad som fortetting i eksisterende byggesone. Denne utviklingsretningen bør derfor baseres på stor grad av fortetting. Utvikling i Risum delområde/bydel betyr utbygging i lokalsamfunnene Øberg og Folkvang. Når de tilgjengelige boligfeltene innenfor lokalsamfunnene er utbygget, foreslås utviklingen på lengre sikt (etter 2012) lagt til Hovsfjellet, syd for Fredriksten Festning. Planutvalgets vedtak i møte legger for øvrig opp til at områdene mellom Klepperveien og Brattås

9 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side 9 også skal vurderes nærmere for perioden etter Disse områdene ses i sammenheng med en tettstedsutvikling som kan gi en gunstig ringløsning for infrastrukturanlegg langs Jonsokveien - Måstadveien Klepperveien. Konsekvenser: gir gjennomgangstrafikk gjennom sentrum gir bratt nedstigning til sentrum, noe som gjør gang- og sykkeltrafikk mindre attraktiv og uegnet for en del av befolkningen har mer varierte landskapsformer som begrenser utnyttelsen, og gjør at utbyggingsmønsteret ikke blir så sammenhengende ligger med kort avstand til fjorden, dvs. noe fjordutsikt og gangavstand for de som klarer bratt stigning. har god tilgang på nærturterreng 3.4 Viktige ledd i kommunikasjonssystemet I planforslaget består viktige ledd i kommunikasjonssystemet av følgende arealkategorier : Jernbane (Hovedsporet på Østfoldbanen) Hovedveier (Riksveier og Fylkesveier) Gang- og sykkelveier (sammenhengende hovednett) Kraftledninger (> 45 kv) Til kommunikasjonssystemet er det knyttet planbestemmelser om rekkefølge for utbygging, restriksjoner (byggegrenser), plankrav m.m Jernbane Jernbanen følger fjorden fra plangrensen i vest til Halden sentrum, og følger deretter Tistadalen til Bjørnstad ved plangrensen i øst. På 1990-tallet ble det arbeidet med planer for ny dobbeltspor-trasè på strekningen Ingedal Halden sentrum. Dette planarbeidet har stoppet opp fordi andre parseller på jernbanenettet har høyere prioritet. For togreisende mellom Halden og Oslo er det strekningen Ski-Oslo som er flaskehalsen i forhold til regularitet. Nytt dobbeltspor på strekningen Ski-Oslo vil ikke være ferdigstilt før etter Det er derfor lite sannsynlig at nytt dobbeltspor mellom Ingedal og Halden blir prioritert i planperioden Hovedveier Hovedveisystemet i byområdet består av følgende : Riksvei 21 fra Knivsø i vest, via Halden sentrum og Tistadalen til Femsjøen i øst. Riksvei 22 fra Brekkerød i nord, via Halden sentrum til Idd kirke i sør. Riksvei 103 fra Øberg til Tistedal Riksvei 104 fra Rød til Berg kirke Fylkesvei B-921, fra Remmen til Tistedal sentrum: BRA-veien, Grimsrødhøgda, Vedenveien og del av Torpedalsveien.

10 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side 10 Fylkesvei B-901, Asakveien fra Gimlekrysset til Skjønnerød Fylkesvei B-902, Torpedalsveien fra Veden til Asak skole Riksvei 22 er hovedaksen i nord-sør retning som tangerer Halden sentrum øst. Riksvei 21 er hovedaksen i vest-øst retning som tangerer Halden sentrum i nord og øst og deler Tistedal sentrum i to. Fylkesvei 921, del av fylkesvei 902 og riksvei 103 utgjør ringveisystemet mellom de 6 lokalsamfunnene i byområdet. Forslag til omlegging av fylkesvei 921 v/solheim/korpås er lagt inn i planforslaget (i samsvar med reguleringsplan under utarbeidelse). Utover dette er det ikke foreslått endringer i overordnet kjøreveinett. Det kommunale kjøreveinettet fremkommer av kartgrunnlaget, og er ikke vist som selvstendig plankategori med følgende unntak : Planlagt kommunal hovedvei/samlevei til boligområdene : B102/B103 (Remmen), B204 (Brekkerød), B403 (Solheim), B503 (Sommerro), B505 (Risumsletta), B507(Holmen/Måstad), B508 (Brattås) og B605/B606 (Hovsfjellet). Prinsippløsning for veitrasè er vist med eget linjesymbol på plankartet. Med unntak av planlagt samlevei til B507 og B508 utløser forannevnte samleveier behov for å etablere nye kryssløsninger med riksvei eller fylkesvei. Det er utarbeidet planbestemmelser med krav til kryssløsning for riksvei/fylkesvei, jf. planbestemmelsenes Kollektivtrafikk Det er fylkeskommunen som bestemmer kollektivtilbudet. Kommunen kan komme med ønsker, samt legge til rette infrastruktur langs kommunale veier. Dagens rutenett fanger opp de fleste boligområdene innenfor en gangavstand på maksimum 400 m til nærmeste bussholdeplass. Ved etablering av nye boligområder er det viktig å se på endringer i rutenettet og tilstrebe en gangavstand til bussholdeplass på maksimum 200 m. Av de planlagte boligområdene i kommunedelplanen er det noen områder som ligger ugunstig til i forhold til maksimum 200 m gangavstand, når rutestrukturen tillegges vekt. Følgende planlagte boligområder vil sannsynligvis bli liggende mer enn 200 m fra bussholdeplass i forhold til framtidig mulighet for etablering av gunstig rutestruktur: B405 (Fuglesangskauen, Gran), m B507 (Holmen, Måstad), m B508 (Brattås), mer enn 400 m B601 (Knardalsåsen), m Med unntak av B507 og B508 er dette forholdsvis små boligområder med tradisjonell eneboligbebyggelse. Utbygging av Holmen/Brattås vil være av større omfang. Holmen/Brattås ville neppe blitt foreslått som boligområder med bakgrunn i dette kriteriet, men aksepteres i planforslaget, fordi det foreligger en godkjent reguleringsplan for Brattås. En ringveiforbindelse Jonsokveien - Måstadveien via B508 Brattås til Klepperveien vil endre forannevnte situasjon. Det reviderte planforslaget legger opp til at områdene mellom Klepperveien og Brattås skal vurderes nærmere for perioden etter 2012 med tanke på en slik løsning.

11 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side Gang- og sykkelveier Sammenhengende hovednett for gang/sykkelveier i byområdet er inntegnet i planforslaget. I hovedsak følger gang-og sykkelveinettet langs følgende veier : Riksvei 21 fra Sorgenfri til Bjørnstad (Femsjøen) Riksvei 22 fra Lerdalen til Rishaugen (Iddesletta) Riksvei 103 (hele) Riksvei 104 fra Rød til Billebakken Fylkesvei B-921, fra Remmen til Tistedal sentrum (hele) Fylkesvei B-901, Asakveien fra Gimlekrysset til Skjønnerød Fylkesvei B-902, Torpedalsveien fra Veden til Asak skole Fra Torpedalsveien til Bjørnstad (Rv 21) (med gangbru over Vadet) Gimleveien (hele) med tverrforbindelse over Schultzedalen til Rv. 22 Kommandantveien (hele) med tverrforbindelse til Wibo-feltet (Iddesletta) Harekasveien (hele) Hovsveien fra Halden sentrum til Folkvang skole Langs planlagt veiforbindelse fra Hovsveien til Rv 22 ( Iddeveien) Handlingsplan for trafikksikkerhet er benyttet som grunnlag for å komme fram til sammenhengende gang- og sykkelveinett. Gjennomføring av ovennevnte hovednett er et ambisiøst prosjekt for planperioden Utbyggere av nye boligområder bør regne med å delfinansiere parseller som har sammenheng med utbyggingen. Det er derfor knyttet krav om utbygging av gang- og sykkelveinett til en rekke planlagte boligområder i planbestemmelsenes I planbestemmelsen er også tatt inn krav om trafikksikker eller planfri kryssing av riksvei/fylkesvei. Trafikksikker kryssing kan for eksempel være opphøyd gangfelt. Planfri kryssing bør fortrinnsvis være undergang uten trapper. Det fremgår av plankartet hva som er eksisterende og planlagt gang- og sykkelvei. Det er også sett på sammenhenger i forhold til turstier i byområdet Større kraftledninger I planforslaget inngår ledningstrasèer for kraftlinjer (ikke jord- og sjøkabler) med spenningsstyrke > 45 kv. Disse er: Statnetts trasè fra Hasle(Sarpsborg) via Venås-Grimsrød-Gyldenløve-Oreid til Sverige Østnetts trasè fra Isebakke via Strupe og Brødløs til Gyldenløve transformatorstasjon Østnetts trasè fra Navestad (Sarpsborg) via Strupe og Brødløs til Gyldenløve. Østnetts trasè fra Gyldenløve til Lilja (herfra videre til Bjørnstad i kabel) Saugbrugs trasè fra Gyldenløve til PM6. Mellom Brødløs og Stangberget transformator-stasjoner går det jordkabel > 45 kv. Denne er ikke vist i planen. Av sikkerhetsmessige/beredskapsmessige hensyn skal ikke spenningsstyrken for kraftledningene fremgå av planen. Kommunens saksbehandlere vil ha nødvendig tilgang til informasjon, og kan svare på spørsmål om sikkerhetsavstand/byggegrenser. Det vises til planbestemmelsenes om krav til byggegrenser.

12 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side Grønnstruktur Kartlegging (Grønn plakat) Som del av arbeidet med kommunedelplan for byområdet er det foretatt en grovmasket kartlegging av grønnstrukturen i hele byområdet, inklusive sentrum. Det er utarbeidet egne temakart med fokus på henholdsvis landskaps-, natur-, rekreasjons- og kulturverdier i byområdet. Delanalysen oppsummeres i et grønnstrukturkart (konklusjonskart) med tre grønnstruktur-nivåer: meget store verdier, store verdier og verdier. På egne kartbilag vises områder med manglende grønnstruktur. Områder med meget store verdier. I prinsipp er et område plassert i denne klassen når det er vurdert til å ha høyeste prioritet på to eller flere av delanalysene landskap, natur, rekreasjon eller kultur. I noen tilfeller er det gjort unntak fra dette hovedprinsippet, for eksempel der et areal bare har meget store landskapsverdier, eller er et meget viktig nærrekreasjonsareal. Omdisponering av arealene som forringer disse verdiene bør ikke forekomme. Områder med store verdier. Et område er plassert i denne klassen når det er vurdert til å ha høyeste prioritet på en eller nest høyeste prioritet på flere av delanalysene. Omdisponering av arealene som forringer disse verdiene bør så langt det er mulig unngås. Områder med verdier. Øvrige områder som har fått prioritet på noen av delanalysene landskap, natur, rekreasjon eller kultur. Omdisponering av arealene som forringer disse verdiene må veies mot de andre interessene som krever disse arealene. Områder med mangler. Det tilstrebes å skape grønnstrukturer, korridorer og sikre veikryssinger som kan redusere størrelsen på disse områdene, og gi folk flest tilgang på grønne områder Sikring av grønnstruktur i planforslaget. I planforslaget er grønnstrukturen sikret gjennom følgende arealkategorier og bestemmelser: LNF-områder med angivelse av dominerende arealbruksinteresse: Landbruk (L), Naturvern/landskap (N) eller Friluftsliv (F) Friområder i tettbebyggelsen (parker, lekeplasser m.v.) Båndlegging av naturvernområder og friluftsområder Båndlegging av andre områder (for eksempel golfbane eller buffersoner nær industrianlegg, høyspentanlegg el.l.) Planbestemmelsene (for eksempel 2.7, krav om lekeplasser og friområder) Retningslinjer til planen (både for eksisterende og planlagte byggeområder) Enkelte mindre områder kommenteres nedenfor under sine respektive lokalsamfunn. De overordnede grønnstrukturene er følgende:

13 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side 13 Remmendalen og områdene langs Ringdalsfjorden Brattøya er lagt inn som båndleggingsområde i planen i samsvar med gjeldende reguleringsplan. Store deler av Remmendalen er lagt inn som planlagt båndleggingsområde for naturvernformål. Det midlertidige vernet er begrenset til 4 år fra planen er vedtatt av kommunestyret, jf. plan- og bygningslovens Departementet kan etter søknad fra kommunen forlenge virkningen med inntil 2 år. I søndre del av Remmendalen omfatter verneområdet tilsvarende arealer som er regulert til friluftsområde I nordre del av Remmendalen (nord for riksvei 21) omfatter verneområdet arealer langs Remmenbekken inntil 15 m på begge sider av bekken. På vestsiden av bekken inngår også området mellom bekken og grensen for det offentlige byggeområdet (Remmen skoleanlegg) i verneområdet. Dalens store verneverdier skyldes naturgrunnlaget, bl.a. leirmassene som bekken gradvis har gravet seg ned i. En bekkedal (ravine) er dannet med et meget rikt jordsmonn. Dalen ligger helt sørøst i landet og ved sjøen, hvilket gir gunstig lokalklima. Edelløvskog har meget liten arealmessig utbredelse i kommunen. Remmendalens store verneverdier, som har vært kjent i ca 40 år, er særlig knyttet til denne skogtypen. Flere rike skogtyper inngår: Alm-lindeskog, gråor-heggskog, gråor-askeskog, svartor-strandskog og smyle-bøkeskog. Skog med varmekjære løvtrær som alm, lind, hassel, bøk, ask, lønn, er før ikke vernet i Østfold i noen av kystkommunene fra Råde til Halden. Deler av dalen som tidligere var mer parkmessig behandlet, inneholder i dag betydelige innslag av forvillet parkskog med mange hultrær og vindfall / død ved, hvilket favoriserer en mengde i dag til dels truete insektarter. Fuglelivet er meget artsrikt og har meget høye hekketettheter (hekkende par pr. dekar). Området er godt undersøkt naturfaglig og er mye benyttet som undervisningsområde for bl.a. videregående skole og for Høgskolen inntil dalen. En tettstedsnær og særdeles frodig skog som Remmendalen med opparbeidet sti og nærhet til Rød Herregård / Rødsparken, gir enestående muligheter for naturopplevelser i bynært miljø. Resten av Remmendalen og områdene mellom Svinesundsveien (Rv 21) og fjorden er betegnet som LNF-område med påtegning om naturvern/landskap som dominerende arealinteresse. Sorgenfri-området blir som en følge av dette ikke berørt av planlagte utbyggingsformål (med unntak av planlagt gang- og sykkelvei) i planperioden Dette er en endring i forhold til gjeldende kommuneplan av Bygdeborgen vest for Refne ( Ættestupet ) er lagt inn som sikret kulturminne i planforslaget. Strandsonegrense i forhold til rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden er lagt inn i planen. 100m-grensen for byggeforbud langs sjøen er også inntegnet på plankartet, jfr. plan- og bygningslovens Schultzedalen med tverrforbindelser Schultzedalen er lagt inn som båndleggingsområde i planen, hovedsaklig i samsvar med gjeldende reguleringsplaner. Avviket i forhold til reguleringsplan består i at regulert landbruksområde i nord ved BRA-veien endres til friluftsområde. Kommunens utelagerplass mellom Nonnestien og Brattlibanen endres samtidig fra offentlig byggeområde til friluftsområde. Lagerfunksjonen skal samles på Sommerro.

14 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side 14 Nord for Brattlibanen forgreiner grøntdraget seg i retning nordøst mot Ulvåsveien/Tosterød og i retning nord mot Hjortsberg skole og lysløypa/stenrød. Begge grøntdragene munner ut i Høyåsmarka, som er lagt inn som LNF-område med påtegning om friluftsliv som dominerende arealinteresse. Det er også behov for å sikre tverrforbindelser mellom Høyåsmarka/Stenrød og Brekkerød. Tverrforbindelsene er lagt inn som LNF-område i planen; langs Lerdalen og mellom lysløypa og Rokkeveien. Tistadalen med tverrforbindelser Store deler av Tistadalens nordside er lagt inn som planlagt båndleggingsområde for naturvernformål. Det midlertidige vernet er begrenset til 4 år fra planen er vedtatt av kommunestyret, jf. plan- og bygningslovens Departementet kan etter søknad fra kommunen forlenge virkningen med inntil 2 år. Verneområdet omfatter en strekning på nesten 2 km fra industriområdet til Norske Skog - Saugbruksforeningen i vest til Veden-raet i øst. Verneområdet omfatter ikke eksisterende og planlagte byggeområder for bolig og de offentlig/allmennyttige områdene Bergheim, Bollerød og Solheim. Verneområdet omfatter heller ikke dyrket mark ved Korpås og Våkemark. Verneområdet omfatter i utgangspunktet ikke et mulig utvidelsesområde papirfabrikk PM6 vest for Statnetts kraftlinje. Dette området er markert som båndleggingsområde som skal reguleres etter plan- og bygningsloven (PBL), og vernehensyn må vurderes konkret i forbindelse med reguleringen. Beskrivelse av verneverdiene: Langs den sørvendte skråningen av Tistas dalføre mellom Skakkestad og Veden-raet, finner vi Østfolds største sammenhengende areal med varmekjær løvskog / edelløvskog. Flere skogtyper med edelløvskog inngår (smyle-bøkeskog, blåbær-eikeskog, gråor-heggskog, almlindeskog). Eikeskog er tidligere ikke vernet i Østfold. Like øst for PM 6-området ligger områdets eneste skråning med bøkeskog. Området viser stor variasjon og kontraster i skogtyper og har rik flora og fugleliv. Landskapsmessig ligger skogen fint til. Kontrastene fra frodig edelløvskog, dels med fuktige sig, - til tørre furuskogskoller, og fra skog på leirgrunn - til furuskog på selve grusryggen i Veden-raet, er påfallende. Partier med gammelskog og blokkrik mark inngår. Det er vesentlig at området ikke beskjæres ytterligere, særlig vest i området ved Skåningsfoss, der bøkeskogen inngår. De øvrige ubebygde og uregulerte områder i Tistadalen er lagt inn som LNF-områder i planen med påtegning om naturvern/landskap som dominerende arealinteresse. Langs elvebredden til Tista er friluftsliv lagt inn som dominerende arealinteresse. Øvrige regulerte grønnstrukturer i Tistadalen er i planen betegnet som eksisterende båndleggingsområder. Harekas bygdeborg og Stutekollen er viktige kulturminner som markerer avslutningen av Tistadalens sørvegg mellom Fredriksten og Tistedal. En viktig tverrforbindelse i grønnstruktursammenheng strekker seg fra Grimsrødhøgda ved Våkemark/Bergheim over Tistadalen til Lilja/Haug og krysser Øbergveien (Rv103) over til Grindtjern/Grindtjernkollen. Grøntdraget markerer også skillet mellom stedene Halden og Tistedal, og er en viktig overgangssone for å identifisere overgangen mellom stedene (stedsindentitet). En annen viktig tverrforbindelse er Raryggen fra Bjørnstad gård, via Vadet, Veden og Berg bygdetun (kulturminneområde) til Heiderød og Skjønnerød. Grøntdraget langs Raet bør synliggjøres bedre gjennom eksisterende boligområder ved planting av trerekker/allèer.

15 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side 15 Fredriksten festning/iddesletta med tverrforbindelser Fredriksten festningsområde er i planforslaget vist som eksisterende båndleggingsområde - kulturminne. Det er viktig å opprettholde forterrenget på sørøstsiden av festningen som et åpent landskap, en bred dal i nordenden av Iddesletta. Halden golfbane og skoleanleggene på Risum har betydelige innslag av grønnstruktur som det er viktig å bevare og videreutvikle for å oppleve det historiske forterrenget. Syd for idrettsanleggene på Risum planlegges utvidelse av golfbanen fra 9 til 18 hull. Golfbane kan bidra til å sikre landskapet/grøntdraget med den historiske Iddeschaussèen forbi Schnitlerhytta til festningen. Schnitlerhytta med sitt historisk hageanlegg er i planforslaget lagt inn som båndlagt kulturminne. Golfbaneutvidelsen må også ta hensyn til ørret-førende bekker i området. Iddesletta fra Risum v.g. skole og sørover, er i planforslaget betegnet som LNF-områder med påtegning om landbruk som dominerende arealinteresse. En viktige tverrforbindelse strekker seg fra Halden sentrum med sti opp til festningen. Grøntdraget krysser golfbanen (Kommandantveien), dernest over riksvei 22 til Harekas/Sommerro og videre østover til Grindtjernkollen/tidl. Oreid grustak Eskeviken med områdene langs Iddefjorden Eskeviken med stier til badeplassene ved Rødnabbene og Engevika er byens viktigste nærturterreng med tilknytning til Iddefjorden. De bratte veggene langs Hovsfjellet er en del av dette landskapet og er i planen markert som LNF-områder med påtegning om naturvern/landskap som dominerende arealinteresse. På Hovsfjell-platået og i strandsonen er friluftsliv den dominerende arealinteressen. Dyrket mark er markert med landbruk som dominerende arealinteresse. Strandsonegrense i forhold til rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden er lagt inn i planen. 100m-grensen for byggeforbud langs sjøen er også inntegnet på plankartet, jfr. plan- og bygningslovens Bygdeborgen Slottet ved Sauøysundet er vist som båndleggingsområde kulturminne. Slavekirkegården sør for Knardalsåsen (B601) er også markert som kulturminne. 3.6 Lokalsamfunn Halden byområde kan deles inn lokalsamfunn, dvs. geografiske områder som er av en slik størrelse at de har en befolkningsmengde som skaper grunnlag for å opprettholde eller etablere servicetilbud som for eksempel barneskole, barnehage og nærbutikk. I arbeidet med kommunedelplanen har det vært et mål å beskrive de aktuelle lokalsamfunn med servicetilbud og tilhørende kommunedelsenter. Det er naturlig å ta utgangspunkt i barneskolene med tilhørende opptaksområder, ettersom barneskolene i vesentlig grad bidrar til å skape tilhørighet (identitet) i lokalsamfunnet. Halden byområde kan således inndeles i 6 lokalsamfunn: Låby, Hjortsberg, Gimle, Tistedal, Øberg og Folkvang.

16 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side 16 I forhold til skolekretsene for 2000/01 avviker lokalsamfunnsinndelingen vesentlig på følgende punkter: Gimle er tatt med som eget lokalsamfunn med bakgrunn i planene for etablering av ny barneskole ved Halden Ishall (Del av Hjortsberg, Asak og Os skolekretser). Tistedal er utpekt som eget lokalsamfunn (dvs. Asak skolekrets og del av Øberg skolekrets). Lokalsamfunn Kommunedelsenter Innbyggere 1998 Låby Brødløs lokalsenter 3800 Hjortsberg Brødløs lokalsenter 2200 Gimle Brødløs lokalsenter 3400 Tistedal Tistedal sentrum 3200 Øberg Risum lokalsenter 1700 Folkvang Risum lokalsenter 1700 Halden byområde Planløsninger i de respektive lokalsamfunn i Halden byområde kommenteres fortløpende nedenfor med hovedvekt på boligområder og offentlige/allmennyttige formål. I noen sammenhenger refereres til Os barneskole og Rødsberg ungdomsskole i Halden sentrum. I andre sammenhenger er det viktig å være oppmerksom på Berg barneskole som ligger ca. 2 km vest for plangrensen og Iddevang barneskole som ligger ca. 2 km sør for plangrensen Låby lokalsamfunn Låby lokalsamfunn foreslås avgrenset til Ringveien/Rød herregård i sør, Remmen gård/billebakken i vest, Bærengen gård/strupeveien i nord, Busterudkleiva/Stangberget i øst. Låby lokalsamfunn har ca 3800 innbyggere. Viktige servicetilbud er Låby barneskole, Strupe ungdomsskole, Høgskolen i Østfold, Remmen idrettsanlegg, Remmenhallen, Karrestad og Bjørklund barnehager, Ynglingen og Trollklubben barnehager, Sykehuset Østfold - avd. Halden, Karrestad helsestasjon, dagligvareforretninger m.m. Kommunedelsenter: Brødløs lokalsenter Arealdisponering I Låby lokalsamfunn foreslås følgende planlagte boligområder for planperioden: B101 (Augustaborg II, regulert til bolig, fortetting) B102 (Lille Edet/Østgård skog, uregulert) B103 (Remmen skogteig, regulert til landbruk - omreguleres) B104 (Odde-Lie, uregulert) B105 (Lille Edet jordteig, uregulert)

17 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side 17 Disse områdene har plass for til sammen ca. 317 boliger. Det er tilstrekkelig for å oppfylle boligbyggebehovet i Låby lokalsamfunn for perioden Utbygging av boligområdene B102 og B103 mellom Billebakken og Remmen ses i sammenheng med gjennomføring av reguleringsplan for Remmen kunnskapspark. Planlagt hovedveiadkomst gjennom kunnskapsparken forutsettes som adkomst til B103. På grunn av terrengforhold forutsettes hovedadkomst til B102 fra Billebakkeveien i nord. Tettstedgrensen i vest følger jordekant på gnr. 49/bnr. 1, Østgård. Utbygging av B102/B103 vil komme i en gråsone mellom lokalsamfunnene Berg og Låby. Dagens skolekretsgrense mellom Låby og Berg skoler går i Remmendalen. I forhold til gangavstand er det naturlig at områdene har tilhørighet til Låby, men dette må vurderes i forhold til skolekapasiteten på henholdsvis Berg og Låby barneskoler og Rødsberg og Strupe ungdomsskoler. Områdene B104/B105 betraktes som utfyllingsområder for boligbygging innenfor tettstedgrensen. Det tas forbehold om vanskelig byggegrunn i område B104. Det sikres to tverrgående turstier gjennom område B104 til hovedstien i Remmendalen. I planarbeidet ble Bærengen-området nærmere vurdert som framtidig boligområde. Hensynet til jordvern (Strupe gård) og hensynet til opprettholdelse av skogområder for nærrekreasjon i Karrestad/Låby-området, er tillagt avgjørende vekt for å legge ut Bærengenområdet som LNF-område i planperioden. Det er lagt inn et båndleggingsområde (friluftsområde-stripe) i planforslaget for sikring av tursti mellom Bjørklund barnehage og skogområdene på Bærengen Hjortsberg lokalsamfunn Hjortsberg lokalsamfunn foreslås avgrenset til Strupeveien/Kullveien/Brattliveien i sør, Brekkerød gård i vest, Lerdalen/Bekkhus i nord, Safirveien/Stenrødveien i nordøst, grøntdraget som krysser Ulvåsveien til Schultzedalen i øst. Hjortsberg lokalsamfunn har ca innbyggere. Viktige servicetilbud er Hjortsberg skole, Hjortsberghallen, Alfheim og Lysløypa barnehager, Strupe idrettsanlegg, Brødløs postkontor, dagligvareforretninger, lysløpe til Høyåsmarka m.m. Kommunedelsenter: Brødløs lokalsenter Arealdisponering I Hjortsberg lokalsamfunn foreslås følgende planlagte boligområder for planperioden: B201 (Stenrød nord, felt B, Opalveien, regulert og under utbygging) B202 (Stenrød nord IV (B1), under regulering til bolig) B203 (Stenrød nord IV (B2,B3), under regulering til bolig) B204 (Brekkerød I, uregulert) Disse områdene har plass for til sammen ca. 210 boliger. Det er tilstrekkelig for å oppfylle boligbyggebehovet i Hjortsberg lokalsamfunn for perioden

18 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side 18 Når det gjelder hovedadkomstvei til B202 og B203, Stenrød/Lerdalen, er det stilt krav om adkomstløsning mot vest via Lerdalveien. Det er ellers stilt krav om at området ikke kan utbygges før eksisterende vegkryss mellom Lerdalveien og Rokkeveien (Rv. 22) er utbedret/fullkanalisert. Mellom B203 og B202 er det lagt inn grønnkorridor. Det bør vurderes om denne korridoren skal være skillet mellom hovedadkomst til henholdsvis Stenliveien og Lerdalveien. Markagrensen følger jordekant på 141/5. På Brekkerød foreslås lagt ut et boligområde på 116 dekar (B204), som byggetrinn I på langsiktig utviklingsretning mot nordvest. Muligheten for sammenknytning med boligområdene nord for Strupe gård er fordelaktig (gjennomkjøring til Brekkerød kan forbeholdes kollektivtrafikk, renovasjons- og utrykningskjøretøyer). Avklaring av eventuell veiforbindelse sørover mot Strupe kan vente til byggetrinn II (rullering av planen). Det er bl.a. stilt vilkår for utbygging av B204 at det anlegges gang- og sykkelvei langs Rokkeveien (Rv 22), jf. planbestemmelsene. Hjortsberg skole vil få noe bedre kapasitet i de nærmeste årene. Nye Gimle skole vil fullt utbygget ha plass til 14 klasser (2-parallell), og mange av elevene vil bli overført fra nåværende Hjortsberg skolekrets. Utbygging av nye boliger i Hjortsberg lokalsamfunn kan til en viss grad skje uten at det får konsekvenser for skolekapasitet på barneskoletrinnet. Kapasiteten ved Strupe ungdomsskole bør imidlertid vurderes. På lenger sikt vil imidlertid utbyggingen av Brekkerød-området påvirke skolekapasiteten også ved Hjortsberg skole. I planbestemmelsene er det tatt inn vilkår om vurdering av skolekapasitet før et område på mer enn 30 boliger tillates utbygget. I planforslaget er det ikke avsatt skoletomt på Brekkerød. Dette kan tidligst bli aktuelt ved en framtidig planrullering. Det er heller ikke nødvendig å avsette skoletomt nå, ettersom arealene er sikret for framtidige valgmuligheter gjennom bruk av arealkategori LNF-område med forbud mot spredt bebyggelse utenom stedbunden næring Gimle lokalsamfunn Gimle lokalsamfunn foreslås avgrenset langs fjellskråning mot Tistadalen i sør, grøntdrag/fjellskråning fra Månefjellet til Midtstuveien i sørvest, grøntdrag fra Schultzedalen til Ulvåsveien i vest, Tosterød gård i nord, Skjønnerød gård/løvås i nordøst og Grimsrød gård/våkemark i øst. Gimle lokalsamfunn har ca innbyggere. Viktige servicetilbud er Halden ishall, Tosterød v.g.skole, Tryggheim og Stenrød barnehager, dagligvareforretning, lysløype til Høyåsmarka m.m. I planforslaget er avsatt tomt for ny Gimle barneskole og barnhage. Kommunedelsenter: Brødløs lokalsenter Arealdisponering I Gimle lokalsamfunn foreslås følgende planlagte boligområder for planperioden: B301 (Bratner øst, under regulering til bolig) B302 (Løvås II, under regulering til bolig, fortetting) B303 (Grimsrødhøgda, uregulert- 4 fradelte tomter) B304 (Næridsrød nord for Asakveien, forutsettes omregulert fra barnehagetomt til boligformål)

19 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side 19 Disse områdene har plass for til sammen ca. 39 boliger. Det er tilstrekkelig for å oppfylle boligbyggebehovet i Gimle lokalsamfunn for perioden Vi minner om at utbyggingen av Eklund-området sør for BRA-veien er under fullføring - og at et boligfelt på nordsiden av Asakveien nylig er gjennomført. I kapitlet om grønnstruktur påpekes at det er viktig å opprettholde et bredt grøntbelte vest for Statnetts store kraftlinje. Grunneieren har ikke vist engasjement i forhold til å legge ut boligtomter øst for kraftlinja, men henviser til foreslått reguleringsformål landbruk i privat reguleringsforslag for Grimsrød gård. Dette området foreslås derfor lagt ut til LNF-område i planperioden i samsvar med det private reguleringsforslaget. Det foreligger et privat reguleringsforslag for barnehage på Næridsrød, sør for fylkesvei B901, Asakveien - den såkalte Åkerholmen. Reguleringsplanen er vedtatt av Halden kommunestyre, men det foreligger innsigelse til planen fra statlige fagmyndigheter. I samsvar med kommunestyrets vedtak er Åkerholmen vist som planlagt offentlig/allmennyttig bebyggelse med betegnelsen S15a i planforslaget. Det faste planutvalget har i tillegg foreslått en alternativ barnehagetomt. Den er gitt betegnelsen S15b, og ligger i tilknytning til Gimle skole som er under oppføring. Det er nylig vedtatt en reguleringsplan for skole og barnehage ved Ishallen, område S3 på plankartet. Gimle skoles lokalisering nær et stort sammenhengende landbruksområde er ikke fremkommet for å tilrettelegge for byutvikling mot øst. Motivene er i første rekke : strategisk plassering i forhold til Hjortsberg, Asak og Os skoler, samlokalisering med Ishallen og planlagt barnehagetomt kort avstand til overordnet veinett (fylkesvei 921) tilgang til grønne områder øst for skoletomta kort avstand til Høyåsmarka i nord Skoleutbyggingen på Gimle øker potensialet for boligbygging i Hjortsberg, Os og Tistedal lokalsamfunn, ettersom skolekapasiteten ved sistnevnte skoler blir bedre. Det vil være i Gimle skoles interesse å opprettholde det grønne landskapet mot øst. For å sikre bestående skog i skolens nærområde foreslås et 100 m bredt skogbelte nord og øst for skoletomten avsatt til båndleggingsområde som forutsettes regulert til spesialområde flerbruksskog med rekreasjonsmuligheter for allmennheten. Det er ikke lagt ut planlagte boligområder av noe omfang i nye Gimle skolekrets. Skolen bygges for 14 klasser (2-parallell), og elevtilgangen kan tilpasses/justeres i forhold til 3 tilgrensende skolekretser. I forhold til reguleringsplanen åpner kommunedelplanen for at barnehagetomten innenfor område S3 ikke blir realisert. Det satses isteden på ny barnehage i lokalsamfunnet enten på Åkerholmen (S15b) eller i direkte tilknytning til Gimle skole (S15a) Tistedal lokalsamfunn Tistedal lokalsamfunn foreslås avgrenset til Lilja gård/fosseløkka/bergheimveien i vest, Heiderød gård/lauradal/asakveien i nord, Femsjøen/Bjørnstadgårdene i øst og Oreid gård/løkkebergveien v/danseberget i sør. Tistedal lokalsamfunn har ca 3200 innbyggere. Viktige servicetilbud er Asak barneskole, Tistedal stadion, Tistedalshallen, Asak, Bollerød og

20 Kommunedelplan Halden byområde , høringsforslag II side 20 Tistedal barnehager, Tistedal postkontor, dagligvareforretninger, lysløype i Ertemarka, Bergheim helsestasjon m.m. I planforslaget er avsatt tomt for ny barneskole og barnehage ved Tistedalshallen. Kommunedelsenter: Tistedal sentrum Arealdisponering Tistedal lokalsamfunn er i dag todelt. Jernbanelinja og riksvei 21 gjennom Tistedal sentrum blir en fysisk barriere og skillelinje. Det er viktig å arbeide for løsninger som kan redusere barrierevirkningen. Den gamle kommunegrensen mellom tidl. Idd og Berg kommuner har tidligere vært en psykisk skillelinje i tillegg til ovennevnte, men den er i ferd med å forsvinne. Skolekretsgrensen mellom Asak og Øberg er med på å opprettholde denne skillelinjen. Det bør arbeides for at Tistedal lokalsamfunn får egen skolekrets. Det vil gi bedre samhold og fornyet styrke i videreutvikling av Tistedal lokalsamfunn. Asak skole har i dag plass til 11 klasser. Skolebygningene er blant de eldste i kommunen. Klasserommene er for små og det mangler ventilasjonsanlegg. Det ideelle for skoledrift er 2- parallelle skoler (14 klasser). Det kan være et bedre alternativ å bygge helt ny skole, i stedet for å rehabilitere bestående bygningsmasse. En ny skole bør i tilfelle lokaliseres nærmere Tistedal sentrum for å oppnå en mer sentral beliggenhet i forhold til framtidig opptaksområde (t.o.m. Danseberget i sør). Vi foreslår at det bygges ny Tistedal skole sør for Tistedalshallen. Noen av fordelene med denne lokaliseringen er : samlokalisering med eksisterende idrettshall, ballbaner og parkering samlokalisering med planlagt barnehage kortere skolevei for 3 av 4 elever i framtidig opptaksområde endring i opptaksområder gir bedre skolekapasitet ved Øberg skole opprettholdelse av nærheten til Femsjøen (som Asak skole) spennende terreng/grønnstruktur og turområder inntil skoletomta gangsti til Vadet (mulighet for gangbru til Bjørnstad-siden) ingen høydeforskjell (lett å sykle) på gangsti langs Femsjøen/Tista til Tistedal sentrum Sikring av skolevei, i særlig grad kryssingen av riksvei 21 og jernbane er den viktigste forutsetningen som må oppfylles før gjennomføring. I Tistedal lokalsamfunn foreslås følgende planlagte boligområder for planperioden: B401 (Spinneribruket I, regulert til bolig) B402 (Spinneribruket II, regulert til landbruk, omreguleres til bolig) B403 (Solheim, uregulert) B404 (Hårbylia, regulert til bolig, fortetting) B405 (Fuglesangskauen, uregulert) B406 (Tossehullet/Lilja, felt F, regulert bolig) B407 (Tossehullet/Lilja, felt B+E, regulert bolig)