Rehabiliteringsteknologi i Sunnaas sykehus HF

Transkript

1 NFF temadag om velferdsteknologi Rehabiliteringsteknologi i Sunnaas sykehus HF Robotikk i rehabilitering Vivien Jørgensen Fagsjef fysioterapi

2 Innhold Bakgrunn for Sunnaas satsning på teknologi Smarthusteknologi Spillteknologi Robotikk 2

3 Hvorfor teknologi i rehabilitering? 3

4 Hvorfor Større krav til effektivitet: - Liggetid i sykehus skal ned - Relativt færre kompetente hender i helsesektoren: Moderat underdekning av fysioterapeuter fram mot Mer trening og aktivitet for å optimalisere pasienters funksjon Pasientens terapidøgn Inaktiv Søvn De Wit et al. (2005) 4

5 Hvorfor Nevroplastisitet Hjernen og nervesystemet er plastisk Det dannes nye hjerneceller hele livet Det kan skje strukturelle endringer Nervesystemet må brukes for å stimulere til plastisitet Konsekvenser for rehabiliteringen Tidlig mobilisering Riktig mobilisering (spesifisitet, dosering, umiddelbar tilbakemelding) 5

6 Hvorfor teknologi på Sunnaas? Utdrag fra Strategisk plan Sunnaas sykehus HF Sykehuset prøver aktivt ut ny teknologi og har til enhver tid pågående prosjekter i den kliniske virksomheten. Sunnaas sykehus samarbeider internasjonalt for å bidra til utvikling av spesialisert rehabilitering. Utdrag fra utviklingsplanen Sunnaas sykehus mot 2035 Utvikle og tilby tjenester som gir flere pasienter tilgang til rehabilitering, som sikrer optimal bruk av kompetanse, som bedrer kompetanseutveksling i rehabiliteringsfeltet nasjonalt og regionalt, som ivaretar utdanningsansvar og fremmer kunnskapsproduksjon og innovasjon. Brukerdrevet ønske om kunne tilby trening med robotteknologi (Landsforeningen for ryggmargsskadde) 6

7 Eksempler på teknologi i rehabilitering Smarthusteknologi Spill Robotteknologi Virtual Reality Funksjonell elektrisk stimulering - FES Sensorteknologi Tilpasset fra International Industry Society in Advanced Rehabilitation Technology (IISART) 7

8 Smarthusteknologi 8

9 Treningsleiligheter med smarthusteknologi Stemmestyring for styring av omgivelseskontroll Epilepsialarm som reagerer på både store og små anfall Muligheter for GPS-sporing Diverse brytere som kan tidsstyre ulike funksjoner for eksempel sette på kaffetrakter. Kognitive hjelpemidler, blant annet vegghengt, elektronisk kalender for hukommelse, planlegging, struktur og organisering 9

10 Spillteknologi 10

11 Kommersielt utstyr 11

12 Utviklet av ergoterapeut Truls Johansen 12

13 Hvordan brukes spill i Sunnaas sykehus? Konkurranse mellom pasienter Egentrening Sosialt Spillkafe m/pilspill 13

14 Ståtrenin g Jeg glemmer at jeg står mens jeg spiller og kan derfor stå mye lenger 14

15 Balansetren ing Jeg merker at balansen har blitt jækla mye bedre etter at jeg begynte å spille dette Jeg føler dette bedrer balansen min hver dag, dessuten er det veldig gøy Aftenposten,

16 Håndtrening Jeg blir mer motivert til å presse meg hardere for å oppnå en høyere poengsum 16

17 Trening av kognisjon Oppmerksomhet Hukommelse Rom/retning 17

18 Smertelindring "Man glemmer smerten en stund" 18

19 Gjentatte repetisjoner Jeg kan kaste en imaginær basketball flere hundre ganger i løpet av en time Camilo Breivik Ergoterapeuten,

20 Hvilken effekt har bruk av spill? Laver KE et al, 2017: VR og interaktive videospill kan bedre armfunksjon og ADL-funksjoner når dette blir brukt i tillegg til standard trening (som en måte å øke terapitid på). Trend mot at høyere doser (minst 15 timer) og individualiserte programmer ga best effekt. Dockx K et al, 2016: Kan gi en moderat bedring av antall skritt og skrittlengde Kan ha samme effekt som fysioterapi på gange, balanse og livskvalitet 20

21 Robotteknologi 21

22 Hva er robotikk? En datastyrt enhet som ved hjelp av sensorer kan motta data fra omgivelsene, bearbeide disse og reagere ved å iverksette handlinger i henhold til forhåndsprogrammerte regler (Store norske leksikon). Kan gå over flere ledd/nivåer og ha flere frihetsgrader Kan gjøre svært mange repetisjoner Er svært nøyaktige, høy grad av repeterbarhet Kan ofte tilpasses bruker individuelt (assistert bevegelse, full frihet) Kan ha kontrollert interaksjon med ulike sensorer: Illustrations:

23 Robot og robotteknologi i helse- og medisinsk forskning Antall treff i Pubmed sept robot: robotic rehabilitation: 3545 robotic rehabilitation reviews:

24 Ulike typer robotteknologi Kommunikasjon Omsorg og pleie Mobil kommunikasjonsenhet Trene opp funksjon Erstatte funksjon Løfterobot Relasjonsrobot Smartdusj Gangtreningsrobot FES dropfotortose 24 Armprotese

25 Hvem er robotene utviklet for? Som funksjonshjelpemiddel Friske personer Hjemmeboende eldre og funksjonshemmede (barn og voksne) Personell i helse- og velferdssektor For behandling og trening Pasienter med ulike typer av funksjonshemminger mbs_for_a_thalidomide_child,_ _( ).jpg 25

26 Spesialisert utstyr 26

27 Hvilke muligheter gir robotikk i rehabilitering? Tidlig mobilisering Høyt antall repetisjoner Lengre treningstid Høyere anstrengelse Vanskelighetsgrad reguleres Kan dele opp oppgaven forenkle Funksjonell trening Øke motivasjon - kombinere med spill Enkel instruksjon Umiddelbar feedback på oppgaven 27

28 Armrobotikk 28

29 Har robottrening av armer noen funksjonell effekt? Mehrholz et al studier, 1619 deltakere Varighet av trening 2-12 uker AUTHORS' CONCLUSIONS: People who receive electromechanical and robot-assisted arm training after stroke might improve their activities of daily living, arm function, and arm muscle strength. However, the results must be interpreted with caution although the quality of the evidence was high, because there were variations between the trials in: the intensity, duration, and amount of training; type of treatment; participant characteristics; and measurements used. 29

30 Overall, robotic therapy appears to provide some benefit for upper extremity motor abilities and participation but is of uncertain utility compared with dose-matched conventional upper limb exercise therapies. Robotic therapy is reasonable to consider to deliver more intensive practice for individuals with moderate to severe upper limb paresis (s33) Miller EL, Murray L, Richards L, Zorowitz RD, Bakas T, Clark P, et al. Comprehensive overview of nursing and interdisciplinary rehabilitation care of the stroke patient: a scientific statement from the American Heart Association. 30

31 Roboter for funksjonstrening av hånd og arm Hocoma Armeo Therapy Concept En treningsarm som styres med robotteknologi Kobles til et Virtual Reality system Trener motorisk kontroll og styring av skulder, albu og hånd ( 7 frihetsgrader) Selv-initiert og egen kontrollert Intensivt Masteroppgave UiO 2016: Sørensen, L : Robottrening for hånd og arm i rehabilitering av pasienter med cervical ryggmargsskade. 31

32 Bimanuell hånd-/fingertrening knyttet til VR-teknologi (standard Windows PC) Trener motorikk og visuell oppmerksomhet, reaksjonstid, øye-hånd koordinasjon Selv-initiert og egen kontrollert Deltatt i multisenter RCT-studie: Brunner I et al. Virtual reality training for upper extremity in subacute stroke (VIRTUES): A multicentre RCT. Neurology Dec 12;89(24): doi: /WNL Brunner I et al: Is upper limb virtual reality training more intensive than conventional training for patients in the subacute phase after stroke? An analysis of treatment intensity and content.bmc Neurol Nov 11;16(1):219.PMID:

33 Nye anskaffelser Diego -bilateral armtrening Amadeo - fingertrening 33

34 Roboter for gange 34

35 Har trening av gange i robot noen funksjonell effekt på gangfunksjon? Relativt ny treningsform Utfordrende og krevende forskning Foreløpig usikre konklusjoner Mehrholz et al, 2012: 5 studier, 309 deltakere AUTHORS' CONCLUSIONS: : There is insufficient evidence from RCTs to conclude that any one locomotor strategy improves walking function more than another for people with SCI. The effects especially of robotic-assisted locomotor training are not clear, therefore research in the form of large RCTs, particulary for robotic training is needed. Specific question about which type of locomotor training might be most effective in improving walking function for people with SCI need to be explored. 35

36 Mehrholz et al studier, 1472 deltakere minutter pr gang 2 til 5 ganger i uka Varighet 10 dager til 8 uker AUTHORS' CONCLUSIONS: People who receive electromechanical-assisted gait training in combination with physiotherapy after stroke are more likely to achieve independent walking than people who receive gait training without these devices. We concluded that seven patients need to be treated to prevent one dependency in walking. Specifically, people in the first three months after stroke and those who are not able to walk seem to benefit most from this type of intervention. The role of the type of device is still not clear. Further research should consist of large definitive pragmatic phase III trials undertaken to address specific questions about the most effective frequency and duration of electromechanicalassisted gait training as well as how long any benefit may last. 36

37 Gangroboter på Sunnaas For bevegelse av beina/aktivitet For trening av gange Som ganghjelpemiddel Innowalk Lokomat Ekso GT Rewalk 37

38 InnoWalk Motorisert aktivitetshjelpemiddel for forebygging av kontrakturer og deformiteter, samt reduksjon av muskeltonus gjennom passive gangbevegelser av beina Ca skritt pr treningsøkt med medium intensitet Forbedrer og vedlikeholder bevegelsesutslag og leddfleksibilitet Fins i 3 størrelser (barn og voksen) Masteroppgave UiB 2015 ( Innovasjonsprosjekt): Piene Wesche, A: Tidlig mobilisering av voksne pasienter med ervervet hjerneskade ved bruk av Innowalk Pro, 38

39 Lokomat «Verdens ledende medisinske gangrobot» Tredemølle med seleoppheng for vektavlastning Integrert motorisert skinne for kne og hoftebevegelse Biofeedback Tillater gradert hjelp Poliklinisk tilbud om gangtrening for personer med betydelige pareser i beina under oppbygging på Sunnaas sykehus treningspoliklinikk Studio 99 på Aker helsearena i Oslo Bidragsytere til PhD under arbeid: Piira, A et al: ATLET-studien, inklusjon NFF ferdig Velferdsteknologi i

40 Ekso GT Kroppsnær robot for trening av gange på gulv med krykker eller rollator Motorisert kne og hofteledd, fjærbelastet ankel Sertifiseringsprosedyre for fysioterapeuter Nivå 1: 5 dagers kurs, krever 2 fysioterapeuter ved bruk Nivå 2: 30 timer praksis med Ekso før 3 dagers kurs. Tillater 1 fysioterapeut og 1 assistent ved bruk 40

41 Hva har vi gjort med Ekso? Utprøvingsprosjekt internt : 5 med ryggmargsskade og 5 med slag Masteroppgave UiT Knudsen, GK: Du kommer på nivå med alle andre. Pasienter med ryggmargsskade sine erfaringer med å gå med gangroboten Ekso. Internasjonalt multisenter feasibility study, Deltatt med trening av 6 pasienter med ryggmargsskade 3 x pr. uke i 8 uker. 41

42 Erfaringer med EKSO fra utprøvingsprosjekt med 5 personer Gjennomførbart, med RMS men og ressurskrevende 5 med slag Klargjøring av Ekso: gj.snittlig 20 min. (gml. versjon) Trening krever 2 sertifiserte nivå 1 eller 1 sertifisert nivå 2 og assistent Ekso begrensninger: max høyde 190 cm, max vekt 100 kg Intensitet på trening Gj.snittlig stå og gangtid: 30 min (innenfor 1 times sesjon) Gj.snittlig antall skritt: 192 Ikke kondisjonskrevende Fysioterapeutene: Kan anbefale Ekso som treningsmetode Tidkrevende montering Pasientene: Vurderte treningen med Ekso som svært tilfredsstillende. 42

43 Resultater fra multisenterstudie Baunsgaard CB et al: Gait training after Spinal Cord Injury: safety, feasibility and gait function following eight weeks of training with the exoskeletons from Ekso Bionics. Spinal Cord, 2018 Feb;56(2): doi: /s Exoskeleton training was generally safe and feasible in a heterogeneous sample of persons with SCI. Results indicate potential benefits on gait function and balance. Baunsgaard CB et al: Exoskeleton gait training after spinal cord injury: An exploratory study NFF on Velferdsteknologi secondary health 43

44 Hva gjør vi i dag? Ekso som klinisk tilbud et fagutviklingsprosjekt Formål Prøve ut Ekso GT som et treningshjelpemiddel i klinikken og vurdere nytteverdien for pasienter med gangproblemer etter lammelser (slag, ryggmargsskader og andre nevrologiske lidelser) Målsettinger Implementere bruk av Ekso GT i klinikken Avklare pasientgrunnlag for framtidig bruk av Ekso GT Opparbeide erfaring i forhold til framtidig organisering av trening med eksoskjelett i sykehuset Metode Fortløpende inkludering Trening 2-3 x uken i 3-4 uker Avsatt tid: 1 time som erstatning for annen trening Pr. i dag (etter drøyt 1 år) 23 pasienter inkludert (21 slag/2 ryggmargsskade) 44

45 Erfaringer med Ekso i klinikken så langt Pasienter: Mange pasienter med RMS i subakutt fase ikke tilgjengelige for trening i Ekso Flere tilgjengelige pasienter med slag Pasienter er stort sett godt fornøyde med treningsformen Roboten Få driftsstopp Fortsatt tidkrevende oppsetning Nye oppdateringer relativt kostbare Terapeuter Omfattende opplæring Trening med gangrobot fortsatt personalkrevende Krever dedikerte og gjerne eksperimenterende terapeuter Behov for hjelpepersonell Stadig behov for opplæring av nye terapeuter Må organiseres slik at alle aktuelle pasienter kan tilbys denne form for trening 45

46 Rewalk Kroppsnær robot for gange (motorisert ortose) beregnet på personlig bruk Motorisert kne og hoftebevegelse Kan gå selvstendig ute på jevnt underlag og i trapper Sertifisering: tilsammen 16 timer opplæring For utprøving og opplæring av pasienter 46

47 Utviklingen går videre Gangroboten Indego demonstreres på Sunnaas i desember Pågående prosjekt «Teknologisk intervensjonssenter» Anbefaling om fremtidig organisering av robotikk i Sunnaas sykehus HF Vår drøm?? 47

48 Takk for oppmerksomheten 48