VEDLEGG 1 KONSEKVENSUTREDNING

Transkript

1 VEDLEGG 1 KONSEKVENSUTREDNING

2

3 Opprdagsnr. : Dokument : 2 Ny 132 kv ytre ring Nordfjord Konsekvensutredning Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL BESKRIVELSE AV UTREDEDE TRASEER Område 1: Bryggja-Deknepollen Område 2: Deknepollen-Bremangerlandet A Område 3 A: Bremangerlandet A-Hennøy Område 3 B: Bremangerlandet A, via Bremangerlandet B-Hennøy Område 4: Hennøy-Svelgen Område 5: Svelgen-Ålfoten ENDRINGER I ETTERKANT AV UTFØRTE KONSEKVENSUTREDNINGER METODE alternativ Influenssone DATAGRUNNLAG 14 2 KONSEKVENSVURDERING TEMA LANDSKAP TRASEER Område 1, Bryggja-Deknepollen Område 2, Deknepollen-Bremangerlandet Område 3 A, Bremangerlandet-Hennøy Område 3 B, Bremangerlandet-Hennøy Område 4, Hennøy-Svelgen Område 5, Svelgen-Ålfoten STASJONER Bryggja transformatorstasjon Deknepollen transformatorstasjon Bremangerlandet B transformatorstasjon SANERINGSMULIGHETER VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING, ANLEGGSFASEN FAGUTREDERS FORSLAG TIL MULIGE AVBØTENDE TILTAK TILTAKSHAVERS KOMMENTARER TIL MULIGE AVBØTENDE TILTAK 26 3 KONSEKVENSVURDERING NATURMILJØ 27 1

4 Opprdagsnr. : Dokument : 2 Ny 132 kv ytre ring Nordfjord Konsekvensutredning 3.1 GENERELL OMTALE AV VERDIER Vurdering etter Naturmangfoldloven TRASEER Område 1, Bryggja-Deknepollen Område 2, Deknepollen-Bremangerlandet Område 3 B, Bremangerlandet-Hennøy Område 4, Hennøy-Svelgen Område 5, Svelgen-Ålfoten STASJONER Bryggja transformatorstasjon Deknepollen transformatorstasjon Bremangerlandet B transformatorstasjon SANERINGSMULIGHETER VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING, ANLEGGSFASEN FAGUTREDERS FORSLAG TIL MULIGE AVBØTENDE TILTAK 42 4 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ TRASEER Område 1, Bryggja-Deknepollen Område 2, Deknepollen-Bremangerlandet Område 3 A, Bremangerlandet-Hennøy Område 3 B, Bremangerlandet-Hennøy Område 4, Hennøy-Svelgen Område 5, Svelgen-Ålfoten STASJONER Bryggja transformatorstasjon Deknepollen transformatorstasjon Bremangerlandet B transformatorstasjon SANERINGSMULIGHETER VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING, ANLEGGSFASEN Potensialvurdering konsekvenser for hittil ukjente kulturminner FAGUTREDERS FORSLAG TIL MULIGE AVBØTENDE TILTAK TILTAKSHAVERS KOMMENTARER TIL MULIGE AVBØTENDE TILTAK 55 5 FRILUFTSLIV, FRITIDSBOLIGER OG REISELIV TRASEER Område 1, Bryggja-Deknepollen Område 2, Deknepollen-Oldeide Område 3 A, Oldeide-Hennøy Område 3 B, Bremangerlandet-Hennøy Område 4, Hennøy-Svelgen Område 5, Svelgen-Ålfoten STASJONER Bryggja transformatorstasjon Deknepollen transformatorstasjon Bremangerlandet B transformatorstasjon 68 2

5 Opprdagsnr. : Dokument : 2 Ny 132 kv ytre ring Nordfjord Konsekvensutredning 5.3 SANERINGSMULIGHETER VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING, ANLEGGSFASEN FAGUTREDERS FORSLAG TIL MULIGE AVBØtENDE TILTAK 70 6 NÆRINGS- OG SAMFUNNSINTERESSER LOKALT NÆRINGSLIV LANDBRUK LUFTFART OG KOMMUNIKASJON 73 7 FORURENSING 74 8 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER OG VERNEINTERESSER INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON) VERNEINTERESSER 79 9 NÆRFØRING OG ELEKTROMAGNETISKE FELT ELEKTRISKE FELT Elektrisk støy Hørbar støy GENERELT OM MAGNETISKE FELT OG MULIG HELSEFARE Beregnet magnetfeltstyrke NÆRFØRING OG BEBYGGELSE Område 1, Bryggja-Deknepollen Område 2, Deknepollen-Bremangerlandet Område 3 A, Bremangerlandet-Hennøy Område 3 B, Bremangerlandet-Hennøy Område 4 og 5, Hennøy-Svelgen-Ålfoten REFERANSER OG PLANUNDERLAG 89 Rev. 2 Dato: Beskrivelse: Konsekvensutredning ny 132 kv ytre ring Utarbeidet: MS Fagkontroll: GK Godkjent: EF 3

6 Sammendrag Omsøkt løsning for ny 132 kv ytre ring Nordfjord innebærer at det bygges ca. 53,2 km med ny luftledning, ca.10 km med ny sjøkabel og ca. 1.5 km ned jordkabel (basert på 1.0-alternativet). I tillegg til tilkopling til totalt 6 transformeringspunkt (stasjoner). Av de 53,2 km med ny 132 kv luftledning vil ca. 34 km bygges til erstatning for luftledninger som står der i dag, mellom Bryggja og Deknepollen samt mellom Svelgen og Ålfoten. De resterende 19,2 km med luftledning er planlagt på Bremangerlandet og mellom Hennøy/Marafjellet og Svelgen. Dette er områder som i dag ikke er berørt av luftledninger av denne størrelsen. Utbygging innenfor denne delen av tiltaksområdet utløser imidlertid at man kan rive totalt ca. 30,8 km med 66 kvledning mellom Bryggja og Svelgen. Totalt sett gir derfor ytre ring Nordfjord et netto tap av ca km med luftledning dersom hele tiltaket skulle bli realisert. Mellom Bryggja og Deknepollen (område 1) vurderes konsekvensene av å bygge ny 132 kv-ledning som ubetydelige/små ettersom man river den ene av dages to 66-kV-ledninger og bruker samme trasé. Mellom Deknepollen og Bremangerlandet (område 2) vurderes konsekvensene som små ettersom forbindelsen her stort sett består av sjø- eller jordkabel Mellom Bremangerlandet og Hennøy (område 3) vurderes det å være betydelige verdier som blir berørt. Konfliktene er størst innenfor naturmiljø (rovfugl), friluftsliv og landskap. Konsekvensens av å bygge ny 132 kv i dette området vurderes som moderat til stor. Dette kompenseres imidlertid langt på vei dersom det blir bygd ut sammenhengende nett mellom Hennøy og Deknepollen ettersom dette legger til rette for å rive 30.8 km med luftledning mellom Bryggja og Svelgen. Vurdert opp mot dette vurderes konsekvensene som begrenset/moderat. Mellom Hennøy og Svelgen (område 4) vurderes konsekvensene av å bygge ny 132 kv-ledning som ubetydelig/moderat. Konfliktpunktene er knyttet til friluftslivsinteressene. Mellom Svelgen og Ålfoten (område 5) vurderes konsekvensene av å bygge ny 132 kv-ledning som moderate ettersom man river dages to 132-kV-ledninger og i stor grad bruker samme trasé. 4

7 Oppdragsnr.: Ny 132 kv ytre ring Nordfjord Konsekvensutredning Revisjon: 2 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN OG FORMÅL Konsekvensutredningen er en integrert del av planleggingen av større prosjekter, og skal sikre at forhold knyttet til miljø, naturressurser og samfunn blir inkludert i planarbeidet på lik linje med tekniske og økonomiske og systemmessige forhold. Konsekvensutredningen skal bidra til å belyse spørsmål som er relevante både for den interne og eksterne beslutningsprosessen. Samtidig skal den sikre berørte interesser samt offentligheten informasjon om prosjektet. Konsekvensvurderingen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens kapittel 14, som omhandler krav til konsekvensutredninger. Videre følger utredningene kravene fastsatt i NVEs utredningsprogram for prosjektet (Vedlegg 2), samt NVEs veileder i forhold til utforming av konsesjonssøknad og konsekvensutredning. Konsekvensutredningene er utført av uavhengige fagutredere fra Norconsult på oppdrag fra SFE Nett. Utredningene har til hensikt å belyse tiltaket tilstrekkelig til at underlaget kan være beslutningsrelevant. Når konsesjonssøknaden med konsekvensutredning legger ut til offentlig ettersyn vil berørte interesser kunne gi uttalelser til utredningens innhold og vurderinger og samtidig komme med supplerende tilleggsinformasjon dersom man føler viktige moment er utelatt. Dette er en viktig del av den videre saksbehandlingen og NVE står fritt til å trekke inn slike uttalelser på lik linje med fagutredningene dersom de finner det relevant for saken. 1.2 BESKRIVELSE AV UTREDEDE TRASEER Ny 132 kv ytre ring, Nordfjord innebefatter bygging av ny luftledning med innskutte sjø- og jordkabler samt tilknytning til 6 transformatorstasjoner underveis. For ytterligere beskrivelse henvises til «teknisk beskrivelse» i konsesjonssøknaden. Under følger en kort beskrivelse av utredede traseer og transformatorstasjoner. Ytre ring er knytte til ulike begrunnelser for de ulike delene av traseen. Følgelig er konsekvensutredningene delt opp i 5 områder slik at behovet for bygging av ny 132 kv er knytte opp mot sine respektive behov Område 1: Bryggja-Deknepollen Kvalheim kraft har konsesjonssøkt et nytt vindkraftverk, Vågsvåg, i Vågsøy kommune. Vindparken er planlagt med en ytelse på 24 MW og innmating til Deknepollen transformatorstasjon. For å håndtere ny produksjon må det etableres en 132 kv forbindelse mellom Deknepollen og Bryggja. Alternativ 1.0 tar utgangspunkt i at den eldste av dagens to 66 kv-forbindelser mellom disse to stasjonene rives og nyttes til en ny 132 kv luftledning. 5

8 Oppdragsnr.: Ny 132 kv ytre ring Nordfjord Konsekvensutredning Revisjon: 2 Det har i utredningsarbeidet blitt vurdert ett underalternativ som innebærer at det etableres en felles masterekke for ny 132 kv og den av dagens 66 kv-leddinger som ikke skal rives. Dette alternativet er i fagrapportene gjengitt som alternativ 1.0.1, men er i dette dokumentet og i trasékartet benevnt som alternativ Figur 1. Traseløsning mellom Bryggja og Deknepollen transformatorstasjoner. Løsningen utløses av at Vågsvåg vindpark realiseres Saneringsmuligheter Utbygging på denne strekningen legger til rette for at en av den eldste av eksisterende 66 kvforbindelsen mellom Bryggja og Deknepollen kan rives Område 2: Deknepollen-Bremangerlandet A Vestavind kraft har konsesjonssøkt et nytt vindkraftverk, Bremangerlandet, i Bremanger kommune. Vindparken er planlagt med en ytelse på 81 MW. For å kunne håndtere dette må det etableres en ny 132 kv-forbindelse fra fastlandet i Bremanger (Svelgen/Hennøy). Alternativ 1.0 innebærer jordkabel ut til Vågsfjorden og Sjøkabel videre over til Oldeide. Alternativene 1.1, 1.2 og er underalternativer ut fra Deknepollen stasjon og ut til sjøen. Alternativ 1.3 er basert på et alternativt landtak ved Oldeide, noe lengre vest for 1.0-alterntivet Område 3 A: Bremangerlandet A-Hennøy Fra Bremangerlandet A transformatorstasjon fortsetter 1.0 over fjellet til Gotraneset, med sjøkabel over Frøysjøen til fastlandet. Fra landtaket ved Omvendskardet fortsetter 1.0 som luftledning opp til 6

9 Oppdragsnr.: Revisjon: 2 Ny 132 kv ytre ring Nordfjord Konsekvensutredning ny Hennøy transformatorstasjon. Alternativ 2.0 og 3.1 er alternative krysningspunkt over Frøysjøen med tilhørende varianter av ledningstraseer på Bremangerlandet og fastlandet utenfor Svelgen. Figur 2. Traseløsning med utgangspunkt i Bremangerlandet A stasjonsalternativ. Løsningen utløses av at Bremangerlandet vindpark realiseres Område 3 B: Bremangerlandet A, via Bremangerlandet B-Hennøy Det er i dag forventninger om en forbruksvekst i tilknytning til områdene Bremanger, Kalvåg og Smørhamn. Skulle ikke Bremangerlandet vindpark på konsesjon, vil en alternativ plassering av Bremangerlandet transformatorstasjon (alternativ B) nærmere tunglastområdene være å foretrekke. Basert på Bremangerlandet B transformatorstasjon vil luftledningen (alternativ 3.0) fra Oldeide fortsette vestover, sør for Dalavatnet og bebyggelsen ved Førdedalen. Herfra legges det opp til en 7

10 Oppdragsnr.: Revisjon: 2 Ny 132 kv ytre ring Nordfjord Konsekvensutredning parallellføring med eksisterende 22 kv frem til stasjonspunktet. Alternativ 3.2 er et underalternativ som krysser over vestspissen av Dalavatnet for å unngå rasutsatte områder sør for vannet. Mot fastlandet fortsetter alternativ 3.0 delvis parallelt med eksisterende 22 kv frem til landtak ved Smalenova. Herfra er det to sjøkabelalternativer (3.0 og 3.3) med landtak ved henholdsvis Merkingsneset og Omvendeskardet og luftledning opp til Hennøy transformatorstasjon. Figur 3. Traseløsning med utgangspunkt i Bremangerlandet B stasjonsalternativ. Løsningen utløses av forbruksveksten på Bremangerlandet, samt at Bremangerlandet vindpark ikke blir realisert Saneringsmuligheter Ved å etablere en sammensluttet 132 kv-forbindelse mellom Deknepollen og Hennøy legger man til rette for betydelige saneringsmuligheter: 66 kv-ledning Bryggja-Maurstad (2,5 km) 66 kv-ledning Maurstad-Rugsund (9,6 km inkludert luftspenn over Nordfjorden) 66 kv-ledning Rugsund-Botnen-Svelgen (18,7 km) Maurstad transformatorstasjon 8

11 Oppdragsnr.: Revisjon: 2 Ny 132 kv ytre ring Nordfjord Konsekvensutredning Rugsund transformatorstasjon Saneringsmulighetene er lik uavhengig av om en løsning med utgangspunkt i Bremangerlandet A eller B transformatorstasjon blir realisert Område 4: Hennøy-Svelgen Vestavind kraft har konsesjonssøkt et nytt vindkraftverk, Hennøy, i Bremanger kommune. Vindparken er planlagt med en ytelse på 35 MW og innmating til ny Hennøy transformatorstasjon. For å håndtere ny produksjon er det etableres en 132 kv forbindelse mellom Hennøy og Svelgen. Alternativ 1.0 følger fjellpartiene, i underkant av Storenyken, mot Svelgen transformatorstasjon. Alternativ 1.5 er en variant av denne som ligger noe lengre nord, opp på høydedraget over Storenyken Figur 4. Traseløsning mellom Svelgen og Hennøy transformatorstasjon. Løsningen utløses av at Hennøy vindpark blir realisert Område 5: Svelgen-Ålfoten Avhengig av hvor mye vindkraft som blir realisert ved Hennøy, Bremangerlandet og sør for Florø (Gulesletten) vil det være behov for å bedre overføringskapasiteten mellom Svelgen og Ålfoten. Ålfoten er planlagt ny sentralnettstasjon på forbindelsen Ørskog-Fardal. Stasjonen er omsøkt og konsesjonsgitt med ny 132 kv-anlegg på vegne av SFE Nett. Minimumsløsning mellom Svelgen og Ålfoten er temperaturoppgradering av eksisterende 132 kv som går der i dag. Blir det i midlertid realisert mye vindkraft vil dagens forbindelse bli erstattet med en ny 132 kv dobbeltkurs. 9

12 Oppdragsnr.: Revisjon: 2 Ny 132 kv ytre ring Nordfjord Konsekvensutredning Alternativ 1.0 planlegges bygd i parallelt med eksisterende trasé til dagens 132 kv frem til Sørdalen naturreservat. Gjennom reservatet forutsetter løsningen at dagens trasé rives og at denne benyttes til den nye luftledningen. Fra Langevatnet planlegges ny trasé parallelt på sørsiden av ny 420 kv Ørskog-Fardal frem til ny Ålfoten transformatorstasjon. Alternativ 1.6 er en variant som unngår Sørdalen naturreservat. Traseen tar av sør for Sørdalsvatnet og går over fjellpartiet frem til Langesjøvatnet. Figur 5. Traseløsning mellom Svelgen og Ålfoten transformatorstasjon. Løsningen utløses av at ny fornybar produksjon ved Hennøy, Bremangerlandet og sør for Florø Saneringsmuligheter Dersom det etableres en ny 132 kv dobbeltkurs på strekningen vil dagens 132 kv kunne saneres. Ledningen er ca. 19 km. Ved en ren temperaturoppgradering vil det ikke bli behov for å bygge en ny forbindelse, og da helle ikke sanering. 10

13 1.3 ENDRINGER I ETTERKANT AV UTFØRTE KONSEKVENSUTREDNINGER Bremangerlandet A transformatorstasjon I konsekvensutredningene (fagrapportene) er det referert til en plassering av Bremangerlandet A transformatorstasjon som samsvarer med stasjonspunktet i forhåndsmeldingen (rett ovenfor Oldeide). Etter endt fagutredninger har imidlertid tiltakshaver konkludert med at en samlokalisering av transformatorpunktet med Bremangerlandet vindkraftverk er en bedre teknisk løsning og følgelig omsøkt denne. Figur 6. Rød trekant angir meldt plassering for Bremangerlandet A transformatorstasjon. Grønn sirkel angir transformeringspunktet for Bremangerlandet vindkraftverk. Teknisk løsning for traseer som angitt i denne figuren har vært utgangspunktet for fagutredningene som er gjengitt i dette dokumentet. Tiltakshaver vurderer at dette har begrensede konsekvenser for selve stasjonspunktet, og at utredningene i tilknytning til Bremangerlandet vindkraftverk er dekkende for omsøkt løsning. Adkomstvei til stasjonen vil være den samme veien som Bremangerlandet vindpark har omsøkt og konsekvensutredet. 11

14 Figur 7. Omsøkt løsning innebærer at stasjonspunktet for Bremangerlandet samt ledningstraseer trekkes ca. 2 km lengre nord/vest. I forhold til ledningstraseene vil imidlertid flyttingen medføre en endring i forhold til den løsningen fagutredere har vurdert i sine fagrapporter. SFE Nett vurderte at denne endringen i hovedsak kunne påvirke fagtemaene friluftsliv, landskap og naturmiljø. Endringen ble derfor forelagt disse fagutrederne i etterkant av at fagrapportene bel ferdigstilt. Fagutreder for temaene friluftsliv og naturmiljø vurderer ikke at denne omleggingen påvirker konklusjonene i fagrapportene i nevneverdig grad. Fagutreder for tema landskap trekker frem at endringen vil gjøre at alternativ 1.3 får god dekning i daldraget opp mot transformatorpunktet og således være lite eksponert fra bebyggelsen. Fra sjøen vil imidlertid denne endringen gjøre traseen noe mer eksponert. Endringen er imidlertid ikke vurdert å endre konsekvensgraden for alternativ 1.3, slik at denne fremdeles vurderes å være liten negativ. Omleggingen vil i teorien medføre større tap av INON-områder enn det som er lagt til grunn for beregningene i kapittel 8.1. En forutsetning for etablering av denne traseen er imidlertid at Bremangerlandet vindkraftverk blir utbygd. Dette vil føre til bortfall av INON-områdene som blir berørt av ledning/transformatorstasjon. Alternativ og Alternativ i fagutredningene er i konsesjonssøknaden, KU-dokumentet og trasékart omtalt som Alternativ er en sjøkabel som kombinerer landtak ved Gotraneset og Hennøysundet. Løsningen er ikke utredet, men vil heller ikke påvirke kjente verdier i sjø. 12

15 Teknisk løsning mellom Svelgen og Ålfoten I konsekvensutredningene er det lagt til grunn en dobbeltkurs 132 kv mellom Svelgen og Ålfoten. Grunnlaget for vurderingene har vært en tårnmast i fagverk. SFE Nett har besluttet at en enkeltkurs med kraftigere linetverrsnitt vil være en bedre teknisk løsning på denne strekningen. Denne endringen innebærer at man får mindre master (H-mast med trestopler i stedet for tårnmast), mindre ryddebelte og 3 liner i stedet for 6. Videre får man ved denne løsningen et horisontaloppheng i stedet for vertikaloppheng. Tiltakshaver vurderer at dette vil gjøre omfanget av tiltaket mindre enn dersom man skulle bygd dobbeltkurs tårnmaster. Det er ikke gjort endringer i fagutredningene basert på dette, men tiltakshaver ønsker å understreke at utredet løsning på denne strekningen ville innebært et mer omfattende inngrep enn det som faktisk er omsøkt. 1.4 METODE Formålet med en konsekvensutredning er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn skal tas i betraktning under forberedelse av planen og når det tas stilling til om planen eller tiltaket kan gjennomføres. Denne konsekvensutredningen er i hovedsak basert på metodikken beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Metoden har følgende hovedelementer: Beskrivelse av karakteristiske trekk i området. Verdsetting av områder. Vurdering av effekt/omfang på verdsatte områder. Vurdering av konsekvens av tiltaket. Verdsetting og vurdering av effekt/omfang gjøres i forhold til fastsatte kriteriene som varierer avhengig av fagtema. Vurdering av konsekvens gjøres med utgangspunkt i konsekvensvifta vist i Figur 8. 13

16 Figur 8. Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). For nærmere omtale av metodegrunnlaget henvises det til hver enkelt fagrapport alternativ Tiltakets omfang og konsekvenser er vurdert opp mot 0-alternativet. 0-alternativet er definert som dagens tilstand i plan- og influensområdet. Ordinært jord- og skogbruk er del av 0-alternativet. Innenfor område 1 (Bryggja-Deknepollen) er dagens to 66 kv-ledninger en del av 0-alternativet. Innenfor område 5 (Svelgen-Ålfoten) er dagens 132 kv-ledning en del av 0-alternaitvet, likeså den konsesjonsgitte 420 kv Ørskog-Fardal. Følgelig er ikke riving av disse to strekningene konsekvensutredet separat Influenssone Influenssone er en betegnelse som sier noe om hvilket område som forventes å bli påvirket av tiltaket. Dette er som regel angitt med en avstand fra luftledning, kabel eller transformatorstasjon og vil variere avhengig av hvilket fagtema det er snakk om. For mer informasjon om hvilke influenssoner som er lagt til grunn i de ulike utredningene henvises det til fagutredningene. Utenfor en angitt influenssone forventes det normalt ikke tiltaket å gi noen påvirkning eller negativ konsekvens. 1.5 DATAGRUNNLAG I tråd med utredningsprogrammet fastsatt av NVE (Vedlegg 2) skal vurderingene i stor grad bygge på eksisterende dokumentasjon og kontakt med lokale og regionale myndigheter og organisasjoner/ressurspersoner. Der eksisterende dokumentasjon er mangelfull skal det gjøres feltbefaringer dersom dette er relevant for fagtemaet. Sistnevnte punkt er mest aktuelt for fagtema naturmiljø. 14

17 I tillegg til kontakt med lokale og regionale myndigheter har hvert fagtema hentet informasjon fra nasjonale/regionale og lokale organisasjoner der dette har vært relevant. Se egen omtale i fagrapportene for å se omtale av hvert fagtemas datagrunnlag. Det har vært gjennomført en dags feltbefaring for fagtemaene naturmiljø, øvrige næringsinteresser og friluftsliv/fritidsboliger/reiseliv. Fagtemaene kulturminner og landskap har gjennomført to befaringsdager. Tidspunkt for disse har vært tidsrommet mai-september Fagtema naturmiljø har videre innhentet datamateriale fra lokale fuglekjennere knyttet til lokalisering av hekkelokaliteter for sårbare rovfuglarter. Det rettes en særlig takk til Alv Ottar Folkestad for tilgangen til hans feltregistreinger fra 2012 og årene bakover knyttet til rovfugl, og særlig havørn, i Bremanger og Vågsøy kommuner. 15

18 2 KONSEKVENSVURDERING TEMA LANDSKAP Under følger et utdrag fra fagrapport «landskap» utarbeidet av Norconsult [1]. Den fulle rapporten ligger tilgjengelig på NVEs nettsider eller kan fås ved å kontakte SFE. Utredningene er basert på metodikk omtalt i kapittel 1.4. Utredningen er inndelt i fem områder, som beskrevet i Kapittel TRASEER Område 1, Bryggja-Deknepollen Område 1 ligger hovedsakelig i landskapsregion 21; ytre fjordbygder på Vestlandet, i underregion 8, Hornelen. Denne karakteriseres av tydelige fjordløp omgitt av åser og fjell. Her veksler landskapsformene mellom åser, storkupert hei og godt avrunda paleiske fjellformer. Den varierte berggrunnen, mye nedbør og ulik avstand til kysten, gir regionen en variert vegetasjon. I motsetning til kystregionen utenfor framstår regionen med et langt frodigere og grønnere preg. Størstedelen av bebyggelsen en konsentrert langsmed fjorden. Figur 9 Landskapstyper, område 1 Landskapet har ingen spesielt dramatiske landskapsformer og representerer vanlig forekommende landskap i regionen. Landskapet ut mot fjorden har fine kvaliteter og de skogkledde fjordsidene har et rolig preg. Områdets verdi vurderes å ligge innenfor kategorien middels verdi for landskap Alternativ 1.0 (omfangs- og konsekvensvurdering) Området er allerede visuelt påvirket av gjennomgående kraftledninger, men er på store deler av strekningen lite synlig fra omgivelsene. Ved Runnshaug går traseen i nærheten av eksisterende bebyggelse, som er preget av nærføring til dagens luftledninger. Selv om endringen vurderes å være begrenset, er en ny 132 kv-ledning vurdert å gi ytterligere negativ virkning her. Omleggingen ved Raudeggsetra vurderes å gi positive virkninger ved at ny 132 kv legges parallelt med 66 kvledningen som i dag går bak bebyggelsen. Da områdets verdi er vurdert til middels og omfanget av 16

19 alternativ 1.0 samlet sett vurdert til lite negativt, blir det liten negativ konsekvens av tiltaket ny 132 kv ledning på strekningen Bryggja til Deknepollen. Alternativ vurderes å gi intet omfang og ubetydelig omfang. Figur 10. Visualisering av ny 132 kv ledning i eksisterende 66 kv trasé ved Runnshaug Område 2, Deknepollen-Bremangerlandet Strekningen fra Deknepollen til Bremangerlandet A ligger kystnært på hver sin side av innløpet til Nordfjorden. Den nordligste delen av området ligger ved Vågsfjorden, ikke langt fra det største tettstedet i prosjektområdet; Måløy. Herfra går det ferje sørover til Oldeide som ligger ved Fåfjorden. Område 2 ligger i landskapsregion 20; kystbygdene på Vestlandet, i underregion 6, Bremangerlandet/Stad. Denne landskapsregionen karakteriseres av kontrastene, hvor det flate og blide veksler med det steile og harde; der de små lyse holmer og øyer står mot de blåsvarte fjellene lenger innenfor. Kysten har gammel bosetting, og mange helleristninger vitner om et rikt dyreliv både i sjø og på land. Tradisjonelt har gårdene vært fiskebondebruk med småbruk. Eng og åkerstykker lå ofte spredt i et lappeteppe mellom oppstikkende knauser. Landskapet ved Okshola og Oldeide er preget av velholdte kulturmiljøer som kan være sårbare for større inngrep. Områdene gis begge middels til stor verdi Alternativ 1.0 (omfangsvurdering) Alternativ 1.0 innebærer jordkabel ut til Vågsfjorden. Landtaket ved Oldeide A ligger greit plassert landskapsmessig sett, med kabelen i grøft opp til ca. kote 30. Derfra luftstrekk videre til transformatorstasjon Bremangerlandet A. Landskapsrommet her er stort, vegetasjonen lav, men ligger allikevel ikke veldig eksponert til sett fra bebyggelse, kai og vei, og vurderes derfor som ganske robust overfor inngrep. Kabel og ledning vil ikke redusere landskapets verdi i stor grad. Samlet sett vurderes alternativ 1.0 mellom Deknepollen og Bremangerlandet A til intet til lite negativt omfang. 17

20 Alternativ 1.1 (omfangsvurdering) Innebærer jordkabel ned til landtak ved Okshola. Alternativet vil medføre intet negativt omfang Alternativ 1.2 (omfangsvurdering) Å gjenetablere en luftledning her vil være et dårlig grep landskapsmessig. Ledningen vil komme i nærføringskonflikt med bebyggelse, og vil medføre synlige master i partiet fra veikrysset ned mot Deknepollen. Alternativ 1.2 medfører tiltak av middels negativt omfang Alternativ (omfangsvurdering) Går ut på å legge ledningen i kabel langsmed riksveien ut til Okshola. Traseen legges i forbindelse med eksisterende infrastruktur og vil i liten grad komme i konflikt med bebyggelse og terreng. Alternativet medfører tiltak av intet negativt omfang Alternativ 1.3 (omfangsvurdering) Basert på et alternativt landtak ved Oldeide, noe lengre vest for 1.0-alternativet. Alternativ 1.3 får ikke utnyttet muligheten for å samle inngrep som i alternativ 1.0, hvor eksisterende kraftledning ligger i samme trasé. Alternativet vurderes å medføre tiltak av lite negativt omfang. Tabell 1. Konsekvensgrad og prioritering område 2 i forhold til alternativ Prioritering 1 Alternativ Konsekvensgrad 1.0 Liten til ubetydelig Middels negativ Liten negativ - Område 3 A, Bremangerlandet-Hennøy Strekningen mellom Bremangerlandet A og Hennøy transformatorstasjon omfatter landskapsområder av svært varierende karakter, fra fjell til fjord. Nettopp dette særpreger område 3A. Bremangerlandet strekker seg fra Hornelen, som den mest karakteristiske fjelltoppen og en attraksjon i området, i øst til åpent hav i vest. Mest karakteristisk er nok Berlepollen med sin særegne form og sitt spesielle naturlandskap. Berlepollen skiller seg ut landskapsmessig med sin særegne form og sitt spesielle naturlandskap. Ved veien litt øst for Gotraneset, i Tussevika, står en karakteristisk stein med hull tvers gjennom 1 Vurdert opp mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning. += bedre enn, 0= lik og - = dårligere enn 18

21 som har gitt navn til vika og som i dag bærer navnet Tussen. Det knytter seg lokale sagn til Tussen. Landskapsrommet Berlepollen vil være sårbart for store tekniske inngrep. Figur 11. Berlepollen Omvendeskaret/Hennøysundet er et avlangt landskapsrom omkranset av bratte høye fjell i bakkant og Hennøya mot nord. Innerst i sundet ligger Hennøystranda, et lite veiløst samfunn hvor det. Siste delen av strekningen omfatter fjellområdet på ca. 500m.o.h rundt Marafjellet, Aksla og Sætrefjellet. Følger en Omvendeelva oppover, kommer en til et landskapsrom som blant annet omfatter Omvendevatnet og Ospenessetra, et populært turmål i området, tilgjengelig med bilvei. Figur 12. Omvendeskaret Graden av mangfold, helhet og inntrykksstyrke vurderes til over middels for området, og verdien vurderes derfor til middels til stor Alternativ 1.0 (omfangsvurdering) Over fjellområdene ligger ledningen langt fra bebyggelse, men må forsere noen svært bratte partier hvor ledningen blir mer eksponert. Strekningen gjennom hytte/turområdet i nærheten av Berlevatnet vurderes som den mest konfliktfylte delen Landtaket ved Gotraneset ligger godt plassert i landskapsrommet i foten av terrengformen og ledningen vurderes å være relativt anonym i landskapsrommet innenfor Gottrahaugen og Tussevika. Ledningen vil bli synlig fra de nærmeste gårdene. 19

22 Strekningen fra Omvendeskaret til Hennøy vindkraftverk går gjennom mye skogdekt areal der vegetasjonen har en skjermingseffekt på inngrepet, men på den annen side vil ledningen og ryddegata bli framtredende sett langsmed ledningen. Traseen holder god avstand til Omvendevatnet og Ospenessetra, men vil kunne bli synlig herfra der ledningen ligger høyt i terrenget. Samlet sett vurderes alternativ 1.0 mellom Bremangerlandet A til Hennøy transformatorstasjon å være av middels negativt omfang Alternativ 2.0 (omfangsvurdering) Dette er en mye kortere strekning enn alternativ 1.0 og unngår det mest populære turområdet ved Berlevatnet og nærhet til bebyggelse ved Gotraneset. Samlet sett vurderes alternativ 2.0 å være av lite negativt omfang. Figur 13. Visualisering av alternativ 2.0 ved Berleporten Alternativ 3.1 (omfangsvurdering) Denne traseen er ganske likt alternativ 1.0 første delen fra Oldeide og opp på kystfjellplatået. Alternativet unngår i likhet med alternativ 2.0 dalen ned mot Berlevatnet, men medfører en kryssing av det veldefinerte landskapsrommet Berlepollen ved Langeneset, hvor vi får en lang fjordkryssing over til Bolshammaren. Fjordspennet vil være lite synlig fra bebyggelsen på vestsiden av Berlepollen. Kryssingen vil bli best synlig fra Hestevik. Hestvik vurderes som et uproblematisk ilandføringspunkt landskapsmessig, mens Hennøysundet vurderes som noe mer problematisk. Foreslått trasé vil så vidt skjære gjennom vestre delen av landskapsrommet Hennøysundet. Alternativ 3.1 medfører samlet sett tiltak av middels negativt omfang. 20

23 Tabell 2. Konsekvensgrad og prioritering område 3A i forhold til alternativ Prioritering 2 Alternativ Konsekvensgrad 1.0 Middels negativ 2.0 Liten negativ Middels negativ - Område 3 B, Bremangerlandet-Hennøy Dersom Bremangerlandet vindpark ikke får konsesjon er det vurdert en alternativ plassering av Bremangerlandet transformatorstasjon (alternativ B), plassert vest for Ryland. Hele strekningen på Bremangerlandet vil da bli liggende innenfor landskapsområdet kalt Bremangerlandet/Vågsøy som er vurdert til stor regional verdi, i rapport om landskapskartlegging av kysten i Sogn og Fjordane fylke gjort av Aurland Naturverkstad Bremangerlandet karakteriseres av den sjeldne landskapstypen kystfjellplatå avgrenset mot en stupbratt klippekyst og generelt en god sammenheng mellom natur- og kulturmiljø. Bremangerpollen danner et storskala rom før landformen smalner av og går over mot kystfjelldalen med Dalevatnet. Dalsbotnen er et fint gårdsmiljø som ligger vakkert til. Kulturlandskapet SvarstadVarpe er en registrert lokalitet registrert som kulturmarkstypen «helhetlig kulturlandskap» i fylkeskommunens karttjeneste Fylkesatlas. Landskapsrommet rundt Dalevatnet er et veldefinert rom med mange landskapselementer og har høy landskapsverdi. Figur 14. Dalevatnet fra Dalebotnen Området sør for Ryland, over høydedraget ved Myrevatnet og ned i småfjordlandskapet på andre siden, er landskapet mindre preget av kulturmark, med bebyggelse kun i Bukta og Vågane. Fjordlandskapet har generelt et mer urørt og rolig preg her enn i Bremangerpollen. 2 Vurdert opp mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning. += bedre enn, 0= lik og - = dårligere enn 21

24 Landskapet ved Ospeneset og Merkingsneset er av stor landskapsverdi. Området er dominert av flere eldre gårdsmiljø og er et unikt kulturlandskap med bl.a. flotte steingarder. Mesteparten av område 3 B ligger innenfor et større område som i regional sammenheng har blitt vurdert til stor verdi og vurderes i denne sammenheng å ha middels til stor verdi Alternativ 3.0 (omfangsvurdering) Ledningen vil komme tett på bebyggelsen i Dalsbotnen og vil bli svært godt synlig fra gårdsmiljøet her og fra veien mot Bremanger. Ledningen vil ligge eksponert til flere steder langs strekningen. Paralellføring med eksisterende 22 kv-ledning vil dempe konflikten noe. Figur 15. Utsnitt av visualisering av alternativ 3.0. Ledningen vil komme tett på bebyggelsen i Dalsbotnen og vil bli svært godt synlig fra gårdsmiljøet her. Fra landtak ved Merkingsneset går trasen gjennom skogkledte strekninger hvor ryddegata vil bli synlig, men skogen ellers vil få en skjermingseffekt. Bebyggelse og kulturmiljøet rundt Ospeneset og Merkingsneset blir noe berørt, og derfor omfanget totalt sett å være middels negativt omfang Alternativ 3.2 (omfangsvurdering) Ledningen vil fortsatt bli synlig i fjellsida på sørsiden av vannet, men strekningen blir betydelig kortere enn alternativ 3.0. Alternativ 3.2 vurdert til å være av middels til lite negativt omfang for tema landskap Alternativ (omfangsvurdering) Det henvises til vurdering av 1.0 fra Omvendskardet over. Alternativ vurderes å være av lite negativt omfang. 22

25 Tabell 3. Konsekvensgrad og prioritering område 3B i forhold til alternativ Prioritering 3 Alternativ Konsekvensgrad 3.0 Middels til stor negativ 3.2 Middels negativ Liten negativ + Område 4, Hennøy-Svelgen Område 4 går gjennom et fjellparti i landskapsregion 15; Lågfjella i Sør-Norge, i underregion 22, Nordalsfjella, landskapstype Lågfjellsheiene. Figur 16. Landskapstyper Fjellet består av næringsfattige harde bergarter og overflaten er dominert av bart fjell og blokkstein. Landskapsrommet er stort og utsikten fenomenal og endeløs fra de høyeste toppene. Foruten steinbrudd på Sætrefjellet er fjellområdet østover lite preget av inngrep og brukes som turområde sommer og vinter. Landskapet på strekningen gis middels verdi Alternativ 1.0 (omfangsvurdering) Det som er mest negativt med inngrepet på denne strekningen er at området så å si er fritt for tekniske inngrep fra før. Alternativet følger terrengformene på en god måte og ledningen vil få «ryggdekning» i fjellsida. føringen ned fra fjellplatået over Høgefjellet til Svelgen transformatorstasjon kunne bli synlig fra deler av bebyggelsen i Svelgen, men landskapet er fra før sterkt preget av store tekniske inngrep. Samlet sett vurderes alternativ 1.0 å medføre middels til lite negativt omfang for landskap på strekningen. 3 Vurdert opp mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning. += bedre enn, 0= lik og - = dårligere enn 23

26 Alternativ 1.5 (omfangsvurdering) De to alternative traseene vurderes som relative like med tanke på effekter på landskapsbildet,. Samlet sett vurderes alternativ 1.5 å medføre middels til lite negativt omfang for landskap på strekningen. Tabell 4. Konsekvensgrad og prioritering område 4 i forhold til alternativ Alternativ Konsekvensgrad 1.0 Middels til liten negativ 1.5 Middels til liten negativ Prioritering 4 0 Område 5, Svelgen-Ålfoten Område 5 omfatter lågfjellsdalene Sørdalen og Myklebustdalen som ligger i landskapsregion 15, lågfjellet i Sør-Norge, underregion Norddalsfjella. Sørdalen og Myklebustdalen danner et østvestgående dalføre med varierte landformer. Området grenser til det karakteristiske foldefjellandskapet og landskapsvernområdet ved Ålfotbreen mot sør hvor naturlandskapet ligger urørt, men er selv preget av inngrep; mest framtredende er kraftledningene og veier (Fylkesvei 614). I området går det i dag en 132kV, en 66 kv- og en 22 kv ledning. En ny 420 kv kraftledning Ørskog- Fardal skal bygges på strekningen og en ny veiforbindelse nordover mot Rugsund er påbegynt med tunnelportal ved Sørdalsvatnet. Figur 17. Landskapet er tydelig preget av tekniske inngrep. Dagens situasjon ved Sørdalsvatnet med tre parallelle ledninger og bygging av ny veiforbindelse nordover. 4 Vurdert opp mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning. += bedre enn, 0= lik og - = dårligere enn 24

27 Oppsummert har landskapet i område 5 mange fine landskapsrom, en fin komposisjon av landskapselementer som vann, skog og fjell, men området bærer også preg av store inngrep som kraftledninger. Landskapet vurderes til middels verdi Alternativ 1.0 (omfangsvurdering) Landskapets farger og tekstur absorberer overraskende mye av inntrykket av eksisterende kraftledninger langs strekningen, og nye flettverksmaster i stål vil bli betydelig mer synlig i landskapet. Føringen bort til Ålfoten transformatorstasjon ligger anonymt til i det nokså flate terrenget, og frodig blandingsskog har god skjermingseffekt for traseen. Alternativ 1.0 er vurdert å få et lite negativt omfang i forhold til landskapsbilde Alternativ 1.6 (omfangsvurdering) Underalternativ 1.6 går sør for alternativ 1.0, opp på et fjellparti i retning Ålfotbreen kalt Nibba. Alternativ 1.6 vurderes til middels negativt omfang for landskapsbildet. Tabell 5. Konsekvensgrad og prioritering område 4 i forhold til alternativ 1.0 Alternativ Konsekvensgrad 1.0 Liten negativ 1.6 Middels negativ 2.2 STASJONER Bryggja transformatorstasjon Prioritering 5 - Stasjonen er plassert i et avsidesliggende landskapsrom, hvor det er begrenset ferdsel og innsyn og derfor lite problematisk å utvide transformatorstasjonen. Utvidelsen av Bryggja transformatorstasjon medfører ubetydelige konsekvenser Deknepollen transformatorstasjon Denne ligger i et avgrenset landskapsrom ved utløpet av Deknepollvatnet, relativt tett på boligbebyggelse og næringsbygg. For å få plass til et utendørs 132 kv-anlegg som skissert over kreves det et areal på ca. 35x15 meter. Dette medfører behov for utfylling av Deknepollvatnet. Området sterkt preget av næringsvirksomhet og større inngrep fra før og tiltaket vurderes å medføre liten negativ konsekvens. Ett alternativ for utvidelse består i å bygge den som et innendørs gassisolert 145 kv koblingsanlegg. Dette alternativet medfører ubetydelig negativ konsekvens for landskap Bremangerlandet B transformatorstasjon Alternativ plassering av Bremangerlandet B transformatorstasjon ligger åpent til i et stort landskapsrom oppe på heia. Området ligger i et landskap fritt for inngrep, men landskapsrommets 5 Vurdert opp mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning. += bedre enn, 0= lik og - = dårligere enn 25

28 skala og egenskaper tilsier at det ikke vil være konfliktfylt å plassere en transformatorstasjon her. Tiltaket vurderes å medføre middels til liten negativ konsekvens. 2.3 SANERINGSMULIGHETER Landskapsrommet rundt Rugsund, Hornelen og fjordbassenget her utmerker seg med fine kvaliteter landskapsmessig. Området har spesielt god romlig sammenheng og helhet i sjøflata som danner det sammenbindende elementet gjennom området. Dette er en viktig og sentral kystled der Rugsund åpner leden fra Frøysjøen til Nordfjorden. Hornelen, som er et nasjonalt viktig landemerke, skaper stor dramatikk og bevegelse ved inngang fra sør. Rugsundstraumen tilfører ytterligere bevegelse i landskapet med tydelig innramming, smal passasje og intime rom. Rugsund representerer et hyggelig handelssted med lang kulturhistorisk kontinuitet. Å sanere den gamle 66 kv ledningen fra Bryggja, spennet over Nordfjorden, via Rugsund og Botnen til Svelgen, anses å være av stor positiv betydning for området, og ikke minst bebyggelsen i Rugsund. Med sanering av ledningen følger også sanering av Maurstad og Rugsund transformatorstasjoner, som vil gi en positiv konsekvens for landskap. Samlet sett vil konsekvensgraden av å sanere 66 kv-ledningen mellom Bryggja og Svelgen være middels til liten positiv konsekvens. 2.4 VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING, ANLEGGSFASEN I anleggsfasen er de største konsekvensene knyttet til skade på terreng i forbindelse med midlertidige anleggsveier samt montasjeplass og lagringsplass for maskiner og utstyr. På de strekningene der ny ledning skal gå parallelt med eksisterende ledning, går det stort sett veier frem til området fra før. Nye veiinngrep blir således begrensede. Men ettersom en god del av de gamle anleggssporene etter hvert er i ferd med å viskes ut, vil ny opprusting av gamle anleggstraseer for en periode igjen bli mer synlige i landskapet. Størst omfang av nye inngrep vil skje der traseene går i terreng der det er få eller ingen tekniske inngrep fra før. Mye av skadene kan avbøtes enten ved helikopterbygging, eller ved at det gjøres forebyggende tiltak for å begrense terrengskadene mest mulig, f.eks. ved å konsentrere transport inn til montasjeplasser til perioder med frost og/eller snødekke. 2.5 FAGUTREDERS FORSLAG TIL MULIGE AVBØTENDE TILTAK Ny ledning er stort sett planlagt med tremaster, der fargesetting av mastene ikke er relevant. Imidlertid kan det på strekningen Svelgen Ålfoten med dobbeltkurs med tårnmaster i fagverkskonstruksjon av stål, være aktuelt med mattede eller malte stålmaster. Andre kamuflasjetiltak, som bruk av komposittisolatorer vil særlig gi effekt der mastene har bakgrunnsdekning i terrenget, og spesielt i dype daler der ledningen ofte vi stå i skyggepartier. Flytting av traseen (3.0) ved Hennøysundet lengre mot vest på andre siden av Bårdvikneset for å unngå konflikt med elveleiet ned fjellsida. 2.6 TILTAKSHAVERS KOMMENTARER TIL MULIGE AVBØTENDE TILTAK Dersom landtaket og ledningstraseen for alternativ 3.0 trekkes lengre mot vest ved Hennøysundet vil man komme i konflikt med prioritert naturtype (verdi A). Videre vil landtaket flyttes mot et mer værutsatt område. Smalet sett vurderer ikke tiltakshaver at dette er en bedre løsning. 26

29 3 KONSEKVENSVURDERING NATURMILJØ Under følger et utdrag fra fagrapport «naturmiljø» utarbeidet av Norconsult [2]. Den fulle rapporten ligger tilgjengelig på NVEs nettsider eller kan fås ved å kontakte SFE. Utredningene er basert på metodikk omtalt i kapittel 1.4. Utredningen er inndelt i fem områder, som beskrevet i Kapittel GENERELL OMTALE AV VERDIER Verdifulle naturtyper, verneområder og arter i influensområdet til tiltaket er gitt i Tabell 6, 7 og 8. De er også gitt mer detaljert omtale under respektive delområder. Bare lokaliteter som ligger 100 meter til hver side for senterlinjen av ledningstraseen er tatt med. Tabell 6. Oversikt over verdifulle naturtyper iht. DN-håndbok 13 som faller inn i influensområdet til tiltaket. Dette er en brutto oversikt, de fleste blir ikke berørt. Lokalitet Nr Naturtype Verdi Delområde N1 Kystlynghei (Dalsbotnen) Viktig (B) 3 Bremangerlandet B 3.0 N2 Brakkvannspoll (Dalevatnet) Viktig (B) 3 Bremangerlandet B 3.2 N3 Andre viktige forekomster (Inste Bårdvikneset) Svært viktig (A) 3 Bremangerlandet A 3.1 N4 Slåttemark (Nesbø) Viktig (B) 3 Bremangerlandet B 3.0 N5 Gammel barskog (Sørdalen) Svært viktig (A) 5 Svelgen Ålfoten 1.0 og saneringsmulighet Rugsund - Svelgen N6 Rikmyr (Grasdalen) Viktig (B) 5 Svelgen - Ålfoten N7 Rikmyr (Pyttane) Svært viktig (A) 5 Svelgen - Ålfoten N8 Intakte lavlandsmyrer (Eldedalen)* Svært viktig (A) Saneringsmulighet Maurstad - Rugsund 27

30 N9 Gammel lauvskog (Mastrehaugane)* Viktig (B) Saneringsmulighet Maurstad - Rugsund N 10 Gammel lauvskog (Bortnen/Hoderinden) * Svært viktig (A) Saneringsmulighet Rugsund - Svelgen * Linjer som berører områdene i dag vil bli sanert ved gjennomføring av tiltaket. Tabell 7. Oversikt over verneområder som faller inn under influensområdet til tiltaket. Verneområde Dominerende naturtype Delområde Naturreservat Gammel barskog 5 Naturreservat* Intakt lavlandsmyr Maurstad-Rugsund * Linjer som berører områdene i dag vil bli sanert ved gjennomføring av tiltaket. Tabell 8. Oversikt over truede og nært truede arter som faller inn i influensområdet til tiltaket. Dette er en brutto oversikt, de fleste blir ikke berørt. Art Status Delområde Ask (Fraxinus excelsior) NT 1 Pusleblom (Anagallis minima) EN 1 Knippesøtpigg (Bankera violascens) NT 1 Kystkall (Rhinanthus minor) VU 3 Sopp uten norsk navn Microglossum atropurpureum VU 3 Hvitkurle (Pseudorchis albida) NT 3 Gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) NT 5 Vasshalemose (Isothecium holtii)* VU Rugsund-Svelgen *Linje som er innenfor 100 meter i dag vil bli sanert ved gjennomføring av tiltaket. Under følger en oversikt over kritisk truede (CR), sterkt truede (EN), sårbare (VU) og nær truede arter som er registrert innenfor 2,5 km til hver side av tiltaket. De aller fleste av disse vil ikke bli nevneverdig berørt av tiltaket, da det i stor grad dreier seg om lite kollisjonsutsatte arter, som er observert som rastende eller overflygende i området. 28

31 Tabell 9. Liste over truede arter som er registrert innenfor 2,5 km fra tiltaksområdet. Også de som kommer i denne avstanden fra sjøkabler og linjer som skal saneres dersom tiltaket får konsesjon er tatt med. Dette er en brutto oversikt, de fleste vurderes å ikke bli berørt av tiltaket. Arter merket * er ikke avmerket på Figur 18. Art Status Art Status Art Status Alke VU Fiskemåke NT Teist VU Lunde VU Krykkje EN Lomvi CR Hettemåke NT Makrellterne VU Tyvjo NT Svartand NT Storspove NT Strandsnipe NT Åkerrikse CR Tyrkerdue VU Svartrødstjert VU Bergirisk NT Gresshoppesanger VU Storlom NT Sanglerke VU Vipe NT Snadderand NT Stær NT Bergand VU Hønsehauk* NT Myrrikse EN Dvergdykker NT Hubro* EN Vannrikse VU Svarthalespove EN 29

32 Figur 18. Viser observasjonspunkt av truede og nær truede fuglearter inntil 2,5 km fra tiltaksområdet. De som ligger ved sjøkabler og linjer som skal saneres vises også. Rovfugl er unntatt. I tillegg til artene som er nevnt i Tabell 8 finnes det også hekkeplasser for havørn (LC), kongeørn (LC), tårnfalk, fjellvåk (LC), vandrefalk (LC) og smålom (LC) innen 2,5 km fra tiltaksområdet. Arter merket * i Tabell 9 er ikke vist med markering i Figur Vurdering etter Naturmangfoldloven Fagutreder konkluderer etter en samlet vurdering at datagrunnlaget for de berørte områdene er tilstrekkelig etter kravene i Naturmangfoldlovens 8. For en detaljert beskrivelse av datagrunnlaget henvises det til fagrapporten for tema naturmiljø. Enkelte data er imidlertid av eldre dato eller av usikker kvalitet. Det siste gjelder særlig knyttet til hekkelokaliteter for rovfugl. I de tilfeller hvor det har vært usikkerhet omkring arters forekomst er Naturmangfoldlovens 9 om føre-var-prinsippet blitt tillagt vekt, selv om hekkeaktivitet ikke er påvist de senere år. Naturmangfoldlovens 10 er lagt til grunn i konsekvensvurderingene der hvor det har vært relevant. For en generell vurdering av samlet belastning henvises det til kapittel 3.8 i fagrapporten. 3.2 TRASEER Område 1, Bryggja-Deknepollen Naturtyper og vegetasjon Det er ingen verdifulle eller truede naturtyper registrert i området. Det er heller ikke vernede områder langs traseen. Noen truede arter er imidlertid registrert innenfor 100 meter fra tiltaket, dette gjelder registreringer av eldre dato av knippesøtpigg (Bankera violascens) (NT), pusleblom (Anagallis minima) (EN) og ask (Fraxinus excelsior) (NT). Alle er 30

33 registrert på strekningen mellom Bryggja og Totland. Usikkerheten til disse lokalitetene vurderes som så stor at området totalt sett vurderes å ha liten verdi. Fugl I Navevatnet, rett øst for Bryggja transformatorstasjon, ligger det inne en registrering av storlompar (NT) på næringssøk fra slutten av april 2012, men arten hekker trolig lengre nord ved Movatnet. Det er flere observasjoner knytte til strekningen (Figur 19), men traseen føres ikke i nærheten av områder som utmerker seg som særskilt verdifulle for fugl og verdien vurderes å være liten. Rovfugl Bremanger og Vågsøy kommuner har tradisjonelt hatt svært gode forekomster av rovfugl. I kystlandskapet finnes det flere hekkelokaliteter for vandrefalk, hønsehauk, havørn, kongeørn og også noen hekkeplasser for hubro. Mange av disse ser ut til å være tilknyttet sjøfuglkoloniene i området. Også skog- og fjellområder med tidvis gode forekomster av småvilt gir grunnlag for hekking også i indre deler av kommunene. Samlet sett gis området liten verdi for rovfugl i og med at det ikke er registrert truede arter eller bekreftede hekkinger innenfor 2,5 km fra tiltaket. Figur 19. Fugleobservasjoner ved Deknepollen. Svarthalespoven er registrert rett nord for eksisterende linje (svart) inn mot Deknepollen transformatorstasjon, mens krykkje og hettemåke er registrert ved havnen i Måløy. Makrellterne og fiskemåke er markert i skjergården i sør og vest for Trollebø. 31

34 Alternativ 1.0 (omfangsvurdering) Alternativ 1.0 innebærer at den eldste av dagens to 66 kv-ledninger mellom Bryggja og Deknepollen rives og ny 132 kv bygges i samme trasé. Endringen i forhold til dagens situasjon vil følgelig være noe høyere master og noen meder bredere ryddebelte. At den nyeste av dagens 66 kv-ledninger vil bestå parallelt med traseen vurderes også som konfliktdempende. Totalt sett vurderes derfor omfanget for alle tre deltema som lite negativt Alternativ (omfangsvurdering) Vurderes å gi ubetydelig påvirkning. Tabell 10. Sammenstilling av konsekvensvurdering for fugl, rovfugl, naturtyper og vegetasjon innenfor område 1, Bryggja-Deknepollen. Alternativ Naturtyper og vegetasjon Konsekvens /liten Prioritet 6 Fugl Rovfugl Konsekvens Prioritet 0 Konsekvens Prioritet 0 0 Område 2, Deknepollen-Bremangerlandet Naturtyper og vegetasjon Ingen vernede områder, utvalgte naturtyper eller registrerte truede arter er registrert innenfor influensområdet til traséalternativene. Alternativene som innebærer luftledning (1.2 og 1.0/1.3 ved Oldeide) medfører noe behov for ryddebelte, men området innehar bare trivielle naturtyper og arter. Området vurderes å ha liten verdi basert på naturtyper og vegetasjon. Fugl Det er mye aktivitet av sjøfugl i Ulvesundet med sjøfuglreservater både på nord- og sørsiden. Sundet utenfor Kulevåg utgjør en gunstig passasje for fugl inn og ut fra dette området og verdien vurderes å være stor. Øst og vest for sjøkabeltraseen over Vågsfjorden og Fåfjorden er det flere sjøfuglreservater, som dekke øyer og øygrupper i fjordene. Om lag 5 km mot øst ligger Skorpeholmane, og km mot vest ligger Klovningen og Skoringane, hvor en finner den nest største kolonien av krykkje i Sogn og Fjordane i tillegg til havhest, ærfugl, tjeld, steinvender, svartbak, teist og skjerpiplerke. De viktigste fugleområdene ligger utenfor influensområdet, men området vurderes generelt å ha middels verdi for sjøfugl. Rovfugl De mange havørnobservasjonene i Måløy henger delvis sammen med at arten hekker i nærområdet. Avstanden er imidlertid relativt stor og ikke innenfor influensområdet for tiltaket. Ved Holevika foreligger det stadige observasjoner av sårbar rovfugl. Kan indikere hekking i området. 6 Vurdert opp mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning. += bedre enn, 0= lik og - = dårligere enn 32

35 Luftledningene fra landtakene Oldeide A og B og opp til Bremangerlandet A transformatorstasjon er innenfor influensområdet til sannsynlige hekkeplasser for sårbare rovfugler. Holtevika og Fåfjorden vurderes å ha middels verdi, mens Oldeide vurderes å ha stor verdi for rovfugl Alternativ 1.0 (omfangsvurdering) Rent kabelalternativ, med unntak av den siste delen opp til Bremangerlandet A transformatorstasjon. Omfanget ved Oldeide vurderes som noe negativt for fugl/rovfugl i området, men konfliktgraden er begrenset på grunn av den korte lengden. Kun trivielle naturtyper blir berørt av ryddebeltet Alternativ 1.1/1.2.1 (omfangsvurdering) Rene kabelalternativ som ikke vil påvirke noen av de vurderte deltemaene Alternativ 1.2 (omfangsvurdering) Konflikten knyttet til dette alternativet er forbundet med luftledningen frem til Kulevåg. Her vurderes ledningen å kunne introdusere et nytt kollisjonshinder for sjøfugl på vei inn til Ulvesundet. Tabell 11. Sammenstilling av konsekvensvurdering for fugl, rovfugl, naturtyper og vegetasjon innenfor område 2, Deknepollen-Bremangerlandet Alternativ Naturtyper og vegetasjon Konsekvens Prioritet 7 Fugl Rovfugl Konsekvens Prioritet Liten Konsekvens Prioritet 1.0 Liten Liten Liten - Liten - middels Liten 0 Liten 0 Liten Område 3 A, Bremangerlandet-Hennøy Naturtyper og vegetasjon Ingen av de alternative traseene berører vernede områder. Når det gjelder utvalgte naturtyper er det en registrering av «andre viktige forekomster», det gjelder et skogsområde ved landtaket ved Hennøysundet. Skogen er en gran og bjørkeblandet blåbærskog, med innslag av noe rikere mark. Her finnes noen kalkindikatorer som hinnebregne og grønburkne. Ellers finnes vivendel, bergstarr og svartstarr. Hvitkurle (NT) er også registrert her, som eneste truede art. lokaliteten har under tvil fått verdien «svært viktig» (A) av inventør. Verdisettingen synes svært høy, tatt i betraktning områdets relativt beskjedne kvaliteter. Det foreligger så å si ingen registrerte truede arter i influensområdet, unntaket er en registrering av kystkall (Rhinanthus minor monticola) (VU), på vestsiden av Konsdalsvatnet (registering fra 1971). 7 Vurdert opp mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning. += bedre enn, 0= lik og - = dårligere enn 33

36 Et eldre funn av en sårbar art vurderes imidlertid ikke som grunnlag nok til å påvirke verdisettingen generelt På fastlandssiden er det noe mere skog enn på Bremangerlandet, men også her er det snakk om fattige, trivielle skogtyper dominert av bjørk og furu. Området ved Hennøysundet vurderes å ha middels verdi, mens øvrige områder vurderes å ha liten verdi Figur 20. Oversiktskart over Område 3 A og B, med registrerte naturtyper og truede fuglearter. Fugl Som det fremgår av Figur 20 er det ikke på fjellet, men langs kysten de viktigeste fugleområdene på Bremangerlandet befinner seg. Fjellområdene har i midlertid spredte bestander av fjellrype, som er en særlig kollisjonsutsatt art. I nærheten av Berle er det observert bl.a. stær og storspove. Her hekket det også gråhegre i 2011 ved Hauge. Det kan heller ikke utelukkes at noe fugl på trekk langs kysten benytter passasjen gjennom Berlepollen på trekk nordover. På fastlandssiden av sjøkabeltraseene er det som det vises på Figur 20 få registreringer av truede fuglearter, det dreier seg om observasjoner av vipe samt makrellterner og fiskemåker i sjøen utenfor. Ingen spesielle områder skiller seg ut og generelt vurderes strekningen innenfor 3 A å ha middels verdi for fugl. 34

37 Rovfugl Bremangerlandet har høy tetthet av rovfugl. Det er registrert flere hekkelokaliteter innenfor influensområdet, særlig på Bremangerlandet men også på fastlandssiden. Fjellområdene på Bremangerlandet og Berlepollen vurderes som de mest konfliktfylte, og her settes verdien til stor for rovfugl Alternativ 1.0 (omfangsvurdering) Traseen vurderes å komme i konflikt med leveområder for fjellrype og viktige hekkelokaliteter for sårbare rovfugler på Bremangerlandet. En ny ledning over fjellområdene vil introdusere et nytt inngrep i et relativt uberørt område, og vil på utsatte steder kunne introdusere et nytt kollisjonshinder for kollisjonsutsatte arter. Fugleområdene rundt Berle vurderes ikke å bli vesentlig påvirket av alternativ 1.0. Alternativ 1.0 vurderes stort sett å gi en begrenset påvirkning på relativt vanlige naturtyper med trivielle artssammensetninger langs hele strekningen Alternativ 2.0 (omfangsvurdering) Dette alternativet vil påvirke de samme fjellområdene som 1.0 og vil ha tilsvarende høy omfangsvurdering (og konsekvensgrad) som dette alternativet med tanke på rovfugl. Alternativet prioriteres likevel som det minst konfliktfylte av alle ledningsalternativene på Bremangerlandet ut i fra at det medfører en kortere luftledning. Med samme begrunnelse vurderes alternativet å være noe mindre konfliktfylt med tanke på fjellrype. Alternativ 2.0 vurderes stort sett å gi en begrenset påvirkning på relativt vanlige naturtyper med trivielle artssammensetninger langs hele strekningen Alternativ 3.1 (omfangsvurdering) Alternativet vurderes i å ha likt omfang og konsekvensgrad som øvrige alternativ over fjellpartiene på Bremangerlandet med tanke på rovfugl. Alternativet vurderes likevel som det mest konfliktfylt på grunn av luftspennet over Berlepollen og på grunn av at et landtak ved Hennøysundet påvirker rovfugl marginalt mer enn hva et landtak ved Omvendskardet vurderes å gjøre. Alternativ 3.0 vurderes stort sett å gi en begrenset påvirkning på relativt vanlige naturtyper med trivielle artssammensetninger langs hele strekningen. Unntaket er ved landtaket i Hennøysundet, hvor luftledningen kommer nær en prioritert naturtype (A). Her er imidlertid traseen planlagt øst for avgrensningen, med en avstand på ca. 30 meter noe som gjør at lokaliteten ikke blir direkte berørt av ryddefeltet. Tabell 12. Sammenstilling av konsekvensvurdering for fugl, rovfugl, naturtyper og vegetasjon innenfor område 3 A, Bremangerlandet-Hennøy Område Alternativ Naturtyper og vegetasjon Konsekvens 3 8 A Prioritet 8 Fugl Rovfugl Konsekvens Prioritet Middels Konsekvens Prioritet 1.0 Stor Liten middels + Stor Liten - Middels - Stor - Vurdert opp mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning. += bedre enn, 0= lik og - = dårligere enn 35

38 3.2.3 Område 3 B, Bremangerlandet-Hennøy Dette er en variant over Bremangerlandet basert på at transformatorstasjonen plasseres lengre vest, se Kapittel 1.2 for mer informasjon. Naturtyper og vegetasjon Trasealternativene i område 3 B vil berøre kystnære områder i større grad enn alternativene i område 3 A. Ingen av alternativene vil berøre vernede områder. Alle alternativene vil berøre den omtalte kystkallen på vestsiden av Konsdalsvatnet på samme måte som omtalt ovenfor under beskrivelse av verdier under område 3 A. Ved Dalsbotn ligger et mindre område (115 daa) med kystlynghei (verdi B). Området vurderes å ha middels-stor verdi. Selve Dalevatnet er registrert som en brakkvannspoll med verdi viktig (B). Området har tidligere vært vurdert som en trekklokalitet med lokal verdi (C) for fugl, i forbindelse med verneplanarbeidet for våtmark i området vurderes å ha liten-middels verdi. På Fastlandet vil alternativ 3.0 passere en lokalitet registrert som slåttemark ved Nesbø som har verdivurdering viktig (B). Området er imidlertid beitet av sau og verdivurderingen baserer seg på funn av beitemarksoppen vrangjordtunge (VU). Området vurderes å ha middels verdi. Fugl Som nevnt under omtalen av 3 A har fjellpartiene en artsfattig, men særpreget fuglefauna. Dalevatnet er en relativt stor brakkvannspoll som er forbundet med Bremangerpollen via en smal kanal. Til denne lokaliteten trekker det en del vanntilknyttede fugler, spesielt vinterstid. Dalevatnet munner ut i Bremangerpollen, som har betydelige grunne arealer og derfor er et attraktivt område for vadere og sjøfugl som finner næring på eller ved bunnen. Området rundt Merkingsneset har en viss verdi for sjøfugl, samt at det er grunnlag for noe skogsfugl, og særlig fjellrype når man komme over tregrensen. Fjellområdene på Bremangerlandet og strekningen fra Merkingsneset opp mot Marafjellet vurderes å ha middels verdi. Dalevannet, Bremangerpollen og Oldersundet vurderes å ha stor verdi Rovfugl Influensområde for delområde 3 B berører fjellområdene på Bremangerlandet med flere hekkelokaliteter for rovfugl. På grunn av sin høye tetthet av fugl er også Dalevannet og særlig Bremangerpollen viktige jakt- og leveområder for rovfugl. Rundt Ryland er det flere registrerte hekkelokaliteter for sårbare arter. Noen av disse er imidlertid av eldre dato og ikke bekreftet i senere år. Ledningen fra Bremangerlandet B transformatorstasjon til landtaket ved Smalenova kommer også i konflikt med hekkelokaliteter for rovfugl. Reirplassene er ikke bekreftet. Landtaket ved Merkingsneset berører også en mulig hekkelokalitet for rovfugl. Verdien for rovfugl langs influensområdet vurderes stort sett som stor, med unntak av fjellområdene på Bremangerlandet som vurderes å ha middels-stor verdi og Merkingsneset som vurderes å ha middels verdi Alternativ 3.0 (omfangsvurdering) Alternativ 3.0 vil passere ca. 50 meter unna kystlyngheien ved Dalsbotten. Dette vurderes ikke til å true eller forringe botaniske verdier i området. Tilsvarende vurderes avstanden til naturbeitemarken ved Nesbø som såpass stor at lokaliteten ikke blir påvirket i vesentlig grad. Alternativ 3.0 berører lavereliggende områder av leveområder for fjellrype. Konfliktnivået her vurderes å være liten negativ. Konfliktnivået vurderes å være noe større, middels negativt, når 36

39 traseen passerer Dalevannet og Bremangerpollen, med høye forekomster av fuglegrupper som er lite manøvreringsdyktig. Parallellføring med eksisterende 22 kv demper konflikten noe. Traseen fra Merkingsneset opp til Hennøy transformatorstasjon vurderes å gi middels/lite negativt omfang ut i fra at det etableres et mulig nytt kollisjonshinder for sjøfugl og hønsefugl lengre opp i skogslia. Rovfuglområdene på Bremangerlandet vurderes stort sett å bli middels negativt påvirket. Paralellføring med eksisterende 22 kv bidrar til å dempe konfliktnivået. Videre er det få bekreftede hekkelokaliteter i umiddelbar nærhet av traseen, eller så er disse av eldre dato. Unntaket er områdene rundt Ryland og Smalenova hvor omfanget vurderes som stor negativt. Det foreligger flere observasjoner av sårbar rovfugl i områdene rundt Merkingsneset men lokaliseringen av en eventuell hekkeplass er ikke påvist i nyere tid. Omfanget vurderes derfor her som liten/middels for rovfugl Alternativ 3.2 (omfangsvurdering) Et luftspenn over pollen vurderes imidlertid ikke å forringe de botaniske verdiene til lokaliteten forutsatt at man unngår mastepunkt i selve strandsonen. Alternativet vurderes imidlertid å være vesentlig mer konfliktfullt enn 3.0 for fugl på grunn av det lange spennet over Dalsvannet. For rovfugl vurderes ikke forskjellen på 3.0 og 3.2 og være like betydelig i og med at dette ikke er arter som er like lite manøvreringsdyktig som svaner og andefugl Alternativ 3.3 (-1.0) (omfangsvurdering) Alternativ 3.3 er en sjøkabelvariant over Frøysjøen med landtak ved Omvendskardet og luftledning (alternativ 1.0) opp til Hennøy transformatorstasjon. For omtale og vurdering av denne vises det til Avsnitt Tabell 13. Sammenstilling av konsekvensvurdering for fugl, rovfugl, naturtyper og vegetasjon innenfor område 3 B, Bremangerlandet-Hennøy Område Alternativ Naturtyper og vegetasjon Konsekvens 3 B Prioritet 9 Fugl Rovfugl Konsekvens Prioritet Stor Konsekvens Prioritet 3.0 Liten Stor 3.2 Liten 0 Stor - Middels Liten - middels + + Område 4, Hennøy-Svelgen Naturtyper og vegetasjon Strekningen går nesten utelukkende i fjellområder som har mye til felles med Bremangerplatået, som ble omtalt ovenfor under område 3. Ingen vernede områder eller 9 Vurdert opp mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning. += bedre enn, 0= lik og - = dårligere enn 37

40 utvalgte naturtyper blir berørt av de to alternativene. Ingen truede arter er registrert. Verdien vurderes å være liten for naturtyper og vegetasjon. Fugl Fjellområdet er, som på Bremangerlandet, leveområder for fjellrype, som vil kunne få noe høyere dødelighet ved gjennomføring av tiltaket. Ved Svelgen foreligger det observasjoner av åkerrikse (CR), strandsnipe (NT), hettemåke (NT), fiskemåke (NT), stær (NT), bergirisk (NT), makrellterne (VU), tyrkerdue (VU), sanglerke (VU), gresshoppesanger (VU) og svartrødstjert (VU). Åkerriksen ble observert i 1979 og området er ingen kjent hekkelokalitet for arten. De andre artene er gode, manøvreringsdyktige flygere som ikke har kjente problemstillinger knyttet til kraftledninger. Verdien vurderes å være liten for fugl. Rovfugl Ingen registrerte hekkelokaliteter for rovfugl er registrert innenfor influensområdet. Det foreligger heller ingen observasjoner. Figur 21. Traséalternativene fra Hennøy til Svelgen med prioriterte naturtyper og truede fuglearter. Sistnevnte vises som grønne sirkler Alternativ 1.0 (omfangsvurdering) Alternativer medfører begrenset behov for ryddegater i svært trivielle naturtyper og vurderes å ha svært begrenset omfang. Kraftledningsalternativene vil gå gjennom leveområder for fjellrype og kollisjoner vil kunne medføre økt dødelighet for lokalbestanden Alternativ 1.5 (omfangsvurdering) Alternativet vurderes likt som

41 Tabell 14. Sammenstilling av konsekvensvurdering for fugl, rovfugl, naturtyper og vegetasjon innenfor område 4, Hennøy-Svelgen Område Alternativ Naturtyper og vegetasjon Fugl Konsekvens Konsekvens Prioritet Rovfugl Prioritet Konsekvens Prioritet Middels 0 Middels 0 0 Område 5, Svelgen-Ålfoten Naturtyper og vegetasjon Denne strekningen skiller seg fra resten av influensområdet ved at det er lenger fra kysten og vegetasjonen får et noe mer kontinentalt preg. Øst for Svelgen ligger Sørdalen naturreservat. Skogen er dominert av fattige utforminger som blåbærskog, blåbærfjellkreklingutforming og røsslyng-blokkebærskog. Rikere utforminger finnes innimellom.. Det er registrert to truede arter i reservatet, gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa) (NT) og praktdraugmose (Anastrophyllum donnianum) (VU). På østsiden av Langesjøvatnet ligger et område, Grasdalen, registrert som rikmyr med verdi viktig (B). Ingen truede arter er registrert i lokaliteten. Rundt Ålfoten transformatorstasjon er det et område, Pyttane, med gammel barskog (A-verdi) Noen spor av hogst sees i terrenget, men en god del død ved i ulike nedbrytningsstadier øker verdien for området. Det er bare en registrert truet art i lokaliteten, en forekomst av praktdraugmose (Anastrophyllum donnianum) (VU) helt sør i området. Sørdalen og Pyttane vurderes å ha stor verdi men Grasdalen er vurdert som middels-stor. Fugl Myklebustdalen med sine furuskoger og våtmarksområder gir tilholdssted for en rekke skog- og våtmarkstilknyttede arter. I flere av vannene, der ørret er eneste fiskeslag, raster både storlom og smålom. Svartspett hekker i dalen og det er mulig at storfugl hekker, om enn sporadisk, i området. Myr- og skogsområdene nede i dalen vurderes å ha middels verdi, mens høyfjellsområdene mellom Sørdalsvannet og Langsjøvannet vurderes å ha middels til stor verdi for fugl. Rovfugl Selv om det foreligger mange observasjoner om havørn over Svelgen foreligger det ikke informasjon som tilsier at det er hekkeplasser for havørn i dette området. Nord i Sørdalen naturreservat er et mulig hekkeområde for sårbar rovfugl. Et par hekkelokaliteter for en sårbar rovfugl kommer inn under influensområdet for siste del av traseen. Det er mest sannsynlig samme par som alternerer mellom plassene. 10 Vurdert opp mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning. += bedre enn, 0= lik og - = dårligere enn 39

42 Alternativ 1.0 (omfangsvurdering) Totalt sett vurderes endringen fra dagens situasjon som begrenset. At den nye 420-kV-ledningen, Ørskog-Fardal forutsettes bygd før dette tiltaket (og regnes som en del av 0-alternativet) bidrar også til å dempe konfliktnivået. Gjennom Sørdalen vurderes endringen som begrenset. Alternativ 1.0 innebærer en liten omlegging av traseen gjennom Pyttane slik at man får en ny ryddegate her. Det største konfliktpunktet knyttet til fugl er knyttet til myr- og skogområdene rundt Ålfoten transformatorstasjon. Her er det sannsynlige hekkelokaliteter og gunstig habitat for lomer og vadefugler, som også er utsatt for kollisjon med kraftledninger. Traseen kommer i berøring av en hekkelokalitet for en sårbar rovfuglart, men avstanden er stor og konfliktnivået vurderes å være begrenset Alternativ 1.6(omfangsvurdering) Dette alternativet berører høyereliggende fjellområder. Det foreligger ingen kjente verdier av naturtyper eller vegetasjon langs traseen og omfanget vurderes å være ubetydelig. For fugl vil denne traseen trekkes lengre opp på fjellet i et område hvor det i dag ikke går ledninger. Dette vil introdusere et nytt kollisjonshinder for fjell- og lirype i område. Man mister da den konfliktdempende virkningen av å bygge i samme trasé og paralellføring med eksisterende inngrep som Ørskog-Fardal og veien over fjellet. Det foreligger ingen kjente lokaliteter av rovfugl innenfor influensområdet til alternativet. Tabell 15. Sammenstilling av konsekvensvurdering for fugl, rovfugl, naturtyper og vegetasjon innenfor område 5, Svelgen-Ålfoten Område Alternativ Naturtyper og vegetasjon Fugl Konsekvens Konsekvens Prioritet Rovfugl Prioritet Konsekvens Prioritet Liten 1.6 Liten STASJONER Bryggja transformatorstasjon Middels Middels - + Utvidelsen vil ikke påvirk fagtemaet Deknepollen transformatorstasjon Det er ingen registrerte truete arter knyttet til Deknepollen. Det er sannsynlig at det finnes ål i Deknepollvatnet. Ål har status kritisk truet (CR) i norsk rødliste. Ved eventuell utfylling i pollen ved 11 Vurdert opp mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning. += bedre enn, 0= lik og - = dårligere enn 40

43 utvidelse av transformatorstasjonen er det viktig å ikke berøre utløpsbekken ut i Deknepollen, som går rett nord for stasjonsområdet. Dette for å sikre oppgang og utvandring for fisk. Forutsatt at utløpsbekken ikke blir berørt av en eventuell utfylling vurderes hverken løsningen med utendørs koblingsanlegg eller GIS-anlegg å berøre viktige verdier Bremangerlandet B transformatorstasjon Bremangerlandet B transformatorstasjon planlegges i treløst terreng tett på fylkesvei 616, uten registrerte naturverdier. Negative konsekvenser vurderes å være knyttet til inn- og utføringer av luftledninger (se omtale over). Tabell 16. Konsekvensgrad for transformatorstasjoner Transformatorstasjon Merknad Konesekvensgrad Bryggja Ingen kjente verdier blir berørt Deknepollen Ingen kjente verdier blir berørt* Bremangerlandet A Utredet gjennom konsesjonssøknad for Bremangerlandet vindpark Bremangerlandet B Ingen kjente verdier blir berørt Hennøy Utredet gjennom konsesjonssøknad for Hennøy vindpark Svelgen Egen konsesjonssøknad Myklebustdalen Utredet gjennom konsesjonssøknad for Ørskog-Fardal *Ved Deknepollen er det viktig å ta hensyn til utløpsbekken, som renner rett nord for eksisterende transformatorstasjon. 3.4 SANERINGSMULIGHETER For naturtyper og vegetasjon finnes de viktigste områdene i Bremanger kommune. Dagens 66 kvledning krysser Eidedalen naturreservat, som har vernetema intakt lavlandsmyr. Det er fattig nedbørsmyr med innslag av eksentrisk høymyr, dominert av røsslyng. Traseen krysser også et område med gammel lauvskog, Mastrehaugane, som er et ospebestand med verdi viktig (B). Hvitryggspett hekker trolig i dette området. Den samlede konsekvensvurderingen av å rive dagens 66 kv mellom Bryggja og Svelgen for naturtyper og vegetasjon vil være lite-middels positiv. En spredt bestand av lirype forventes å finnes på Bremangersiden av traseen. Fjordspennet over Nordfjorden vurderes som farlig for fugl på næringsvandring, spesielt sjøfugl og rovfugl. Effekten av at dette rives er likevel begrenset all den tid 132 kv-ledningen mellom Bryggja og Ålfoten/Myklebust vil bestå. Situasjonen for den delen av traseen som ligger mellom Rugsund og Svelgen er relativt sammenfallende med beskrivelsen for delstrekning 5; Svelgen-Myklebustdalen. I flere av vannene, der ørret er eneste fiskeslag, raster både storlom og smålom. Svartspett hekker i dalen og det er mulig at storfugl og hønsehauk hekker, om enn sporadisk, i området. Fjellområdene har bestander av fjell- og lirype, men svært korte strekninger i høyereliggende områder berøres av eksisterende 66 kv mellom Rugsund og Svelgen. I influensområdet rundt 41

44 Bortnen foreligger det opplysninger om forekomst av sårbar rovfugl, men også her mangler det nyere data. Eventuelle reirplasser er ikke kjent. Konsekvensen for henholdsvis fugl og rovfugl av å sanere dagens 66 kv-ledning mellom Bryggja og Svelgen vurderes som liten positiv og middels positiv. 3.5 VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING, ANLEGGSFASEN For fagtema naturmiljø vurderes konsekvensene av anleggsarbeidet i stor grad å avbøtes gjennom utarbeiding av miljø-, transport- og anleggsplan. Denne vil også dekke arealer som ikke inngår i konsekvensutredningens influensområde. 3.6 FAGUTREDERS FORSLAG TIL MULIGE AVBØTENDE TILTAK Det befinner seg flere hekkelokaliteter for rødlistede rovfugl i kraftlinjenes influensområder. Skadepotensialet kan reduseres betydelig ved å unngå anleggsarbeid i rovfuglenes hekkeperiode. Rovfugl vil avhengig av vegetasjonsdekning og terreng kunne være sensitive for forstyrrelse helt ut til 1 km fra reirlokaliteten. Bruk av helikopter i anleggsfasen vil kunne ha enda mer langtrekkende konsekvenser. Selv enkeltstående forstyrrelsesepisoder kan medføre avbrutt hekking hvis det er tidlig i hekkeperioden. På generelt grunnlag bør anleggsarbeidet gjennomføres på sensommer og høst etter hekkeperioden (1. april til 20. juni). Aktive reir nærmere anleggsområder enn 0,5 km bør vurderes spesielt med tanke på forstyrrelse. Spesielle hensyn bør innarbeides i et miljøoppfølgingsprogram. 42

45 4 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Under følger et utdrag fra fagrapport «kulturminner og kulturmiljø» utarbeidet av NIKU [3]. Den fulle rapporten ligger tilgjengelig på NVEs nettsider eller kan fås ved å kontakte SFE. Utredningene er basert på metodikk omtalt i kapittel 1.4. Utredningen er inndelt i fem områder, som beskrevet i Kapittel TRASEER Område 1, Bryggja-Deknepollen På denne strekningen er det tre kulturmiljø, der alle bygningsmiljø. Samtlige av kulturmiljøene ligger i området rundt Bryggja og Maurstad. Se Figur 22. Figur 22. Oversikt over kulturmiljø 1-3 i område 1. Bryggja Deknepollen. 43

46 Kulturmiljø 1 Heggedal øst, Maurstad. Gnr. 173/1 (gårdsmiljø) Liten verdi Intet omfang Gårdstunet inneholder bygninger fra 1600-tallet og frem til nyere tid. Tre bygninger er registrert i SEFRAK, en av disse bygningene, «Helgestova» fra 1600-tallet, er revet. I Verneplan for Vågsøy kommune (1998) er dette gårdsmiljøet satt inn under verneklasse A og foreslått vernet. Begge de eldste bygningene har gjennomgått en omfattende renovering siden Den ytre strukturen er endret i forhold til den opprinnelige og de betydelige moderniseringene har medført at bygningene har mistet det opprinnelige og autentiske preget. Kulturmiljø 2 Heggedal vest, Maurstad. Gnr. 173/3 (gårdsmiljø) Middels verdi Intet omfang Gårdstunet med to registreringer i SEFRAK ligger høyt oppe i lia med utsyn over dalen. Bygningene ligger i en tunform med bygninger fra 1900-tallet og tilbake til 1600-tallet. Gårdsmiljøet inneholder bygninger fra siste århundre og tilbake til 1600-tallet og gir et innblikk i en bygningshistorisk gårdsutvikling. Bygningene har autentisk preg. Kulturmiljøet inneholder bygninger med både kulturhistorisk og arkitektonisk betydning. Kulturmiljø 3 Hessevik, Totland 170/1 (gårdsmiljø) Middels verdi Intet omfang Gårdsmiljøet på gården Hessevik inneholder bygninger fra til sen 1900-tallet, der den eldste bygningen er stabburet som er datert til perioden Stabburet er registrert i SEFRAK. Tabell 17. Verdi-, omfangs- og konsekvensvurdering av alternativ 1.0 innenfor område 1 for kulturminner. Kulturmiljø Type Verdi Trasealternativ Omfang Konsekvens 1. Gårdsmiljø Heggedal øst, Maurstad. Gnr. 173/1 Gårdsmiljø Liten 1.0 Intet (0) 2. Gårdsmiljø Heggedal, Maurstad. Gnr. 173/3 Gårdsmiljø Middels 1.0 Intet (0) 3. Gårdsmiljø Hessevik, Totland 170/1 Gårdsmiljø Middels 1.0 Intet (0) 44

47 4.1.2 Område 2, Deknepollen-Bremangerlandet Strekningen inneholder tre kulturmiljø, to er bygningsmiljø mens et kulturmiljø er et automatisk fredet kulturminne registrert i Askeladden. To av kulturmiljøene ligger i området rundt Deknepollen, mens det tredje ligger på Oldeide. Figur 23. Oversikt over kulturmiljø og alternative traseer i område 2: DeknepollenBremangerlandet. Kulturmiljø 4 Indre Kulen gnr 105/9 (automatisk fredet kulturminne) Middels verdi Intet omfang Det er registrert en boplass fra bronsealder på Indre Kulen i Deknepollen. Boplassen er lokalisert på et drag mellom to bergrygger. Det ble påvist et cm tykt kulturlag i to prøvestikk under ca. 20 cm matjord. Det ble funnet avslag av kvartsitt og flint i prøvestikkene. Undersøkelse av avslagene sammen med høyden over havet gir en sannsynlig datering av boplassen til bronsealder. Boplassen er ikke synlig på markoverflaten og er automatisk fredet. Kulturmiljø 5 Naustneset, Deknepollen (Bygningsmiljø) Liten verdi Intet omfang Bygningsmiljøet inneholder bygninger fra 1800-tallet og frem til i dag, der flere av bygningene er registrert i SEFRAK. Eldre og yngre bygninger er i stor grad integrert i et boligfelt, men også noe næringsvirksomhet og et sykehjem. De fleste av de eldre boligene har i større eller mindre grad gjennomgått endringer der tak, vinduer, ytterkledning er endret og mange har bygd på bygningen og bygd veranda på bygningen. 45

48 Kulturmiljø 6 Oldeide (Bygningsmiljø) Liten verdi Intet omfang Bygningsmiljøet på Oldeide bærer preg av fisker-bonden, der bygningsmassen i hovedsak består av våningshus, fjøs, uthus og naust. Fergekai er sentralt plassert på Oldeide. Seks bygninger er registrert i SEFRAK, der fire ligger på Oldeidsneset og består av to fjøs og et naust fra perioden , den fjerde registreringen er et våningshus fra samme tidsperiode som i dag er borte. De øvrige to registreringene i SEFRAK er våningshus fra perioden som ligger i Oldeidvika. Bygningsmiljøet er vanlig forekommende i regionen. Tabell 18. Verdi-, omfangs- og konsekvensvurdering av trasealternativer innenfor område 2 for kulturminner. Kulturmiljø Type Verdi Trasealternativ Omfang Konsekvens 5. Indre Kulen gnr 105/9 Automatisk fredet kulturminne Middels 1.2 Intet (0) 6. Naustneset, Deknepollen Bygningsmiljø Liten 1.2 Intet (0) Intet (0) 1.0 Intet (0) 1.3 Intet (0) 7. Oldeide Bygningsmiljø Liten Område 3 A, Bremangerlandet-Hennøy Ingen kjente automatisk fredete eller nyere tids kulturminner og kulturminner ligger i eller innenfor den visuelle sonen langs planområdet eller langs selve traseene. 46

49 Figur 24. Oversikt over område 3 A og B Bremangerlandet-Hennøy For samtlige traséalternativer innenfor område 3 A er konsekvensen følgelig ubetydelig Område 3 B, Bremangerlandet-Hennøy Dersom Bremangerlandet vindpark ikke får konsesjon er det vurdert en alternativ plassering av Bremangerlandet transformatorstasjon (alternativ B), plassert vest for Ryland. De ulike trasealternativene innenfor område 3 B inneholder åtte kulturmiljø. Se Figur 24. Kulturmiljø 7 Dalsboten (gårdsmiljø) Liten/middel verdi Lite negativt omfang Gårdsmiljøet inneholder to gårder i Dalsbotnen, tre bygninger er registrert i SEFRAK. En av registreringene er et gårdsfjøs fra 1800-tallet, en stue fra perioden , begge på gnr 20/1. På gnr 20/2 står et fjøs fra perioden De øvrige bygningene på de to gårdene synes å være fra 1900-tallet. Bygningene på gårdene har gjennomgått noe moderniseringer, der stua fra slutten av 1800-tallet på gnr 20/1 er betydelig endret og har mistet sin autentisitet. Gårdsmiljøets beliggenhet i landskapet er i opprinnelig kontekst, og bygningsmiljøet er vanlig forekommende, men gårdsmiljøet sett i et helhetlig kulturlandskapet med dyrkingsareal omgitt av eldre steingjerder trekker opp vurderingen. Trasealternativ 3.0 går gjennom kulturmiljøet og vil splitte opp gårdsmiljøet. Omfanget vurderes å være lite negativt. 47

50 Figur 25. Dyrket mark i Dalsbotnen, med gårdsfjøs registrert i SEFRAK i bakgrunnen. Kulturmiljø 8 Førde (Bygning registrert i SEFRAK) Liten verdi Intet omfang På Førde på gnr 22/7 står et våningshus fra perioden , registrert i SEFRAK. Det har sannsynligvis vært flere bygninger knyttet til gården, men disse er i dag fjernet. Bygningen har gjennomgått moderniseringer med blant annet nye vinduer og veranda, endringene medfører mindre autentisitet og bygningen har begrenset arkitektonisk eller kulturhistorisk betydning. Kulturmiljø 9 Naustdal (naustmiljø) Middels verdi Intet omfang I Naustdal står et naustområde der to av naustene er registrert i SEFRAK, med datering til Naustmiljøet ligger i en opprinnelig kontekst, det er et enhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen. Kulturmiljø 10 Fossheim (gårdsmiljø) Liten verdi Intet omfang Gården står oppført i SEFRAK med tre bygninger, naust, fjøs og våningshus. Naustet og våningshuset er revet, og nytt våningshus er oppført. Fjøset er det eneste av SEFRAKregistreringene som fortsatt står, fjøset er datert til perioden Gårdsmiljøet med eldre fjøs og moderne våningshus har begrenset autentisitet og opplevelsesverdi. Gårdsmiljøet som sådan er vanlig forekommende. Kulturmiljø 11 Ryland (naustmiljø) Middels verdi Intet omfang 48

51 Naustmiljøet ligger fint til i bukta utenfor Ryland, med Rylandsholmen utenfor. Fem av bygningene er registrert i SEFRAK, med datering fra siste kvartal av 1800-tallet. Naustene synes å tilhøre de nærliggende gårder. Naustmiljøet inneholder bygninger med kulturhistorisk betydning. Kulturmiljø 12 Ryland (gårdsmiljø) Liten verdi Intet omfang Bygningene i gårdsmiljøet er registrert i SEFRAK, med datering til siste kvartal av 1800-tallet. Enkelte endringer er gjort på bygningene, som for eksempel er nye vindu satt inn i våningshuset. Bygningsmiljøet er vanlig forekommende i regionen, og moderniseringer har redusert autentisiteten. Kulturmiljø 13 Paradisbukten (SEFRAK og automatisk fredet kulturminne) Middels/stor verdi Intet omfang Kulturmiljøet inneholder tre SEFRAK-registrerte bygninger og et kulturminne registrert i Askeladden. Den ene av de tre bygningene er i dag revet. I området mellom boligen og låven, som også innebærer veibanen, er det registrert en boplass fra steinalder og en bautastein fra jernalderen. Bygningsmiljøet har autentisitet, og opplevelsesverdi. Der låven synes å være lik opprinnelig form, mens bolighuset har gjennomgått endringer. Bygningsmiljøet er i stor grad vanlig forekommende i regionen. Steinalderboplassen og bautasteinen er representative kulturminner for sine epoker og inngår i et miljø med stor tidsdybde. Figur 26. Steinalderboplassen ligger under veibanen og strekker seg opp mot låven. Det antas at bautasteinen datert til jernalderen står i bakgrunnen, mens de to "bautaene" i forkant er pyntet opp med i ettertid. I bakgrunnen står låven datert til 1800-tallets andre kvartal. 49

52 Kulturmiljø 14 Nesbø (gårdsmiljø) Liten verdi Intet omfang Kulturmiljøet består av to gårder på Nesbø, gnr. 35/1 og 35/3. På gnr 35/1 er det to registreringer i SEFRAK; den ene er en laftet kårbolig fra 1813, mens den andre er en ruin etter en røykstove bygd i perioden Bygningsmiljøet er vanlig forekommende i regionen. Tabell 19. Verdi-, omfangs- og konsekvensvurdering av trasealternativer innenfor område 3 B for kulturminner Kulturmiljø Type Verdi Trasealternativ Omfang Konsekvens 7. Dalsbotnen Gårdsmiljø Liten middels 3.0 Lite negativt Liten negativ konsekvens (-) 3.2 Intet (0) 8. Førde Bygning registrert i SEFRAK Liten 3.0 Intet (0) 9. Naustdal Naustmiljø Middels 3.0 Intet (0) 10. Fossheim Gårdsmiljø Liten 3.0 Intet (0) 11. Ryland Naustmiljø Middels 3.0 Intet (0) 12. Ryland Gårdsmiljø Liten 3.0 Intet (0) 13. Parisbukten SEFRAK og automatisk fredet kulturminne Middels stor 3.0 Intet (0) 14. Nesbø Gårdsmiljø Liten 3.0 Intet (0) Område 4, Hennøy-Svelgen Ingen kjente automatisk fredete eller nyere tids kulturminner og kulturminner ligger i eller innenfor den visuelle sonen langs område 4 Hennøy-Svelgen. For samtlige traséalternativer innenfor område 4 er konsekvensen følgelig ubetydelig. 50

53 Figur 27. Oversikt over område 4 Hennøy-Svelgen Område 5, Svelgen-Ålfoten Ingen kjente automatisk fredete eller nyere tids kulturminner og kulturminner ligger i eller innenfor den visuelle sonen langs område 5 Svelgen-Ålfoten. Figur 28. Oversikt over område 5, Svelgen-Ålfoten For samtlige traséalternativer innenfor område 4 er konsekvensen følgelig ubetydelig. 51

54 4.2 STASJONER Bryggja transformatorstasjon Utvidelsen av Bryggja transformatorstasjon berører ingen kjente automatisk fredete eller nyere tids kulturminner eller kulturmiljø. Stasjonsplasseringen får dermed intet omfang og ubetydelig konsekvens. Potensial for funn av hittil ukjente kulturminner i området er lav Deknepollen transformatorstasjon Utvidelsen av transformatorstasjonen i Deknepollen berører ingen kjente automatisk fredete eller nyere tids kulturminner eller kulturmiljø. I forhold til kulturminner og kulturmiljø er det intet omfang og dermed ubetydelig konsekvens. Potensial for funn av hittil ukjente kulturminner i området er lav. Valg av enten GIS-anlegg eller utendørsanlegg påvirker ikke vurderingen Bremangerlandet B transformatorstasjon Ny transformatorstasjon Bremangerlandet B berører ingen kjente automatisk fredete eller nyere tids kulturminner eller kulturmiljø. Stasjonsplasseringen får dermed intet omfang og ubetydelig (0) konsekvens. Potensial for funn av hittil ukjente kulturminner i området er lav. 4.3 SANERINGSMULIGHETER 66 kv-ledning Maurstad Rugsund (9,6 km inkludert luftspenn over Nordfjorden) berører en SEFRAK registrert bygning ca. 700 meter nordøst for Rugsund transformatorstasjon. Dessuten er ledningsnettet synlig for kulturmiljøet på Rugsund, med blant annet eldre bygningsmiljø. Luftspennet over Nordfjord er godt synlig for nærliggende kulturminner og kulturmiljø, blant annet i Endal, Oteren, Maurstad og Bryggja, og har i noen grad en negativ visuell påvirkning. 66 kv-ledning på strekningen Rugsund-Botnen-Svelgen (18,7 km) berører to bygningsmiljøer registrert i SEFRAK i Bortnen, ledningen er i dag noe visuelt skjemmende for disse kulturmiljøer. Maurstad transformatorstasjon berører ingen kulturminner, men Rugsund transformatorstasjon ligger nært en boplass fra steinalderboplass og bygningsmiljø, begge har god synlighet til transformatorstasjonen, og oppleves visuelt skjemmende for disse kulturmiljøene. Sett i forhold til en ny nettløsning mellom Deknepollen og Hennøy, vil en sanering bedre forholdene for kulturminner og kulturmiljø. En sanering er vurdert til middels positiv konsekvens. 4.4 VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING, ANLEGGSFASEN Kjente kulturminner langs de alternative traséene ligger i en avstand slik at de ikke vil bli berørt i en anleggsfase Potensialvurdering konsekvenser for hittil ukjente kulturminner Det er ikke gjort arkeologiske undersøkelser langs strekningen. På bakgrunn av kunnskapsstatus og generelle vurderinger spesifisert under, er det utarbeidet kart (se under) som viser en grovkornet vurdering av funnprognoser i de berørte områdene langs ledningstraseene. I fjellområdene er det generelt sett et lite potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner, men middels potensiale for funn av utmarksminner fra nyere tid. 52

55 I områder med godt jordsmonn/løsmasser, ofte der det i dag er bosetting og jordbruksdrift, er det gjerne middels-høye potensiale for funn av automatisk fredete kulturminner. Det er ikke kjent marine kulturminner ved de alternative sjøkabeltraseene over Nordfjord og Frøysjøen. Frøysjøen er regnet som en forlisutsatt strekning. For Nordfjorden er det lite - middels potensial for funn av kulturminner under vann, mens det for Frøysjøen er middels potensial. Figur 29. Potensialkart over område 1 Bryggja Deknepollen 53

56 Figur 30. Potensialkart over område 2 Deknepollen Oldeide Figur 31. Potensialkart over område 4 Hennøy Svelgen 54

57 Figur 32. Potensialkart over område 5 Svelgen - Ålfoten 4.5 FAGUTREDERS FORSLAG TIL MULIGE AVBØTENDE TILTAK Generelt sett er det viktigste avbøtende tiltaket justering av traseer, mastepunkter og anleggsarbeid slik at direkte inngrep i kjente kulturminner og kulturmiljø unngås. Det eneste kulturmiljø som kan bli berørt er kulturmiljø 7 Dalsbotnen. Avbøtende tiltak vil her være å legge traséen utenfor kulturmiljøet. Dersom nærmere registrering gir nye kulturminnefunn, vil avbøtende tiltak kunne være en justering/flytting av mastepunkter. For kabeltrasé i sjø og på land, dersom nærmere registreringer gir nye kulturminnefunn, vil avbøtende tiltak være justering av kabeltraseer. 4.6 TILTAKSHAVERS KOMMENTARER TIL MULIGE AVBØTENDE TILTAK Alternativ 3.0 omsøkes ikke. 55

58 5 FRILUFTSLIV, FRITIDSBOLIGER OG REISELIV Under følger et utdrag fra fagrapport «friluftsliv, fritidsboliger og reiseliv» utarbeidet av Norconsult [4]. Den fulle rapporten ligger tilgjengelig på NVEs nettsider eller kan fås ved å kontakte SFE. Utredningene er basert på metodikk omtalt i kapittel 1.4. Utredningen er inndelt i fem områder, som beskrevet i Kapittel TRASEER Område 1, Bryggja-Deknepollen Friluftsliv Nord for Bryggja ligger et dagsturområde med mange turalternativ inkludert en lysløype som blir brukt til turer både sommer og vinter, turmål for barn og flere turmål med trimbøker og mål for fellesturer. Området er et lokalt viktig turområde for de som bor ved Bryggja. Traseen går sør for Fagerlid og på nordsida av Tolandselva og nord for Inste og Ytste Raudeggvatnet. Det går sti langs elva inn til vannene som begge er gode fiskevann. Fagerlid er utgangspunkt for turer til bl.a. Salen og Kattavassegga. I Austadalen krysser ledningen den korteste og mest brukte ruta til Sankta Synnevahornet som er høyeste fjelltoppen i Vågsøy kommune. Fra Almenningsfjellet krysser også ledningen to ulike stier til Hanekammen. Området rundt Sankta Synnevahornet og Hanekammen er del av et område avmerket som dagsturområde på Temakart Friluftsliv i kommuneplanen sin arealdel. Begge toppene er populære turmål for Ytre Nordfjord Turlag, men kraftledningen krysser stiene nær flere andre inngrep som reduserer verdien av området. Deknepollvatnet er avmerket som nærturområde på kommuneplanen sitt temakart for friluftsliv. På Dalsneset på nordsida av vannet ligger en trimpost for barn og Skavøypollen skole har kanoer ved vannet. Vannet ligger sentrumsnært, og representerer et godt nærturområde med stor lokal verdi. Nedenfor vannet ligger det flere næringsareal som reduserer noe av naturverdien ved vatnet. Områdene rundt Bryggja og Deknepollvannet har middels verdi. Den samlede verdien for friluftsliv innenfor område 1 vurderes å være middels/liten. Fritidsboliger Langs traseen er det en del fritidsboliger knyttet til området rundt Bryggja, og ved en del av vannene nord for Bryggja. Ved lysløypa nord for Heggedal er et område satt av til fremtidig hyttebygging. Området har ellers noe spredt hyttebebyggelse. Områdene rundt Bryggja vurderes å ha middels verdi med tanke på fritidsboliger, mens området ellers vurderes å ha liten verdi. Den samlede verdien vurderes å være lite/middels. Reiseliv Turistene kommer hovedsakelig for å se fjordlandskapet og kystlandskapet med tilhørende friluftslivopplevelser. Cruiseturismen innover Nordfjorden er stor. 56

59 Nore fjordsenter ligger i Bryggja med utleie av hytter, campingplasser og båter. I tillegg er det utleie av enkelthytter/overnatting i og rundt Bryggja, ved Rundshaug, Falkevik og Allmenningen. Totalt sett er reiselivsnæringen i Nordfjord stor, men hovedtyngden er i de indre delene (cruise) og lenger ut mot kysten (kystturisme). Delstrekningen har størst verdi for bilturister og som del av en attraktiv region. Den samlede verdien for reiseliv vurderes å være middels Alternativ 1.0 (omfangsvurdering) For de som utøver friluftsliv vil ikke tiltaket endre bruksmulighetene eller medføre barrierer utover slik situasjonen er i dag. Påvirkningen på attraktiviteten av området på grunn av innføring av en større ledning vil være så liten at få vil legge merke til det. Det samlede omfanget av alternativ 1.0 for friluftsliv vurderes å være intet. De fleste fritidsboligene på strekninga ligger nede ved fjorden og har naturlig utsiktsrekning ut over fjorden, og vurderes derfor ikke å bli berørt. Ved Runnshaug ligger det en fritidsbolig som har dagens ledning i utsiktsretning. Endringene fra dagens situasjon vurderes å være liten, men noe negativ. Ved Raudeggesætra vil ledningen flyttes bak setrene, noe som vurderes som positivt. Totalt sett vurderes omfanget av alternativ 1.0 som intet for fritidsboliger. Det er lite trolig at en utskifting av dagens 66 kv-ledning til en132 kv-ledning vil påvirke det turistene kommer for å oppleve i tilstrekkelig grad til at de vil endre reisemønster eller påvirke opplevelsen deres av landskapet. Totalt sett vurderes omfanget av alternativ 1.0 som intet for reiseliv. Alternativ vurderes å gi intet omfang Tabell 20. Konsekvensvurdering av område 1 Bryggja Deknepollen for fagtema friluftsliv, fritidsboliger og reiseliv. Tema Verdi Omfang Konsekvens Middels/liten Intet 1.0 Liten/middels Intet 1.0 Middels Intet Friluftsliv 1.0 Fritidsboliger Reiseliv Område 2, Deknepollen-Oldeide Friluftsliv Mellom Deknepollen og Skavøypollen ligger Kletten som er et lokalt turmål, og særlig egnet for barn. 57

60 Fjordområdet mellom fastlandet på Vågsøy-sida og Bremangerlandet er mye brukt av fritidsbåter og for å fiske. Fra Oldeide går det sti til turområdet på nordre del av Bremangerlandet. Den samlede verdien for friluftsliv er vurdert å være middels/liten. Fritidsboliger Det ligger noen få fritidsboliger mellom Deknepollen og Kulevåg. I tillegg er det flere fritidsboliger på øyene og holmene mellom fastlandet og Bremangerlandet. Den samlede verdien for fritidsboliger vurderes å være liten. Reiseliv Ved Skavøypollen ligger Steinvik Camping med campingplass, utleie av hytter og leiligheter, rorbuanlegg og småbåthavn med båtutleie. Hurtigruta og hurtigbåt går gjennom Vågsfjorden og Skatestraumen. Den samlede verdien for reiseliv vurderes å være middels/liten Alternativ 1.0 (omfangsvurdering) Kabelen på fastlandssida i Vågsøy vil legges langs eksisterende veg, og vil ikke påvirke friluftslivet i området. Luftledningen mellom kabelendemasten på Oldeide og Bremangerlandet A transformatorstasjon ligger øst for turstien fra Oldeide til fjellet, og vil heller ikke påvirke friluftslivet. Verken fritidsboliger eller reiseliv vurderes å bli berørt av tiltaket innenfor område Alternativ 1.1 (omfangsvurdering) Innebærer en kort jordkabel og vurderes ikke å påvirke noen av deltemaene i nevneverdig grad Alternativ 1.2 (omfangsvurdering) Luftledningen vil gå i bakkant av boligene opp mot Kletten, og krysse turstien som går fra Måløybrua til toppen av Kletten, men ledningen vil likevel ligge i et område preget av andre infrastrukturinngrep, og vil stort sett ikke endre området sin attraktivitet. Alternativet vurderes ikke å påvirke noen av deltemaene i nevneverdig grad Alternativ (omfangsvurdering) Innebærer en kort jordkabel og vurderes ikke å påvirke noen av deltemaene i nevneverdig grad Alternativ 1.3 (omfangsvurdering) Alternativet vil krysse nedre del av stien fra Oldeide til fjellområdet på nordre Bremangerlandet. Kryssingen vil skje helt i starten av stien i det området som er påvirket av andre infrastrukturinngrep. Alternativet vurderes ikke å påvirke noen av deltemaene i nevneverdig grad. 58

61 Tabell 21. Konsekvensvurdering av område 2 Deknepollen - Oldeide for fagtema friluftsliv, fritidsboliger og reiseliv. Tema/alternativ Verdi Omfang Konsekvens Prioritering Alternativ 1.0 Middels/liten Intet omfang Alternativ 1.1 Middels/liten Intet omfang 0 Alternativ 1.2 Middels/liten Intet omfang - Alternativ Middels/liten Intet omfang 0 Alternativ 1.3 Middels/liten Intet omfang - Friluftsliv Fritidsboliger Alternativ 1.0 Liten Intet omfang Alternativ 1.1 Liten Intet omfang 0 Alternativ 1.2 Liten Intet omfang - Alternativ Liten Intet omfang 0 Alternativ 1.3 Liten Intet omfang 0 Reiseliv 12 Alternativ 1.0 Liten/middels Intet omfang Alternativ 1.1 Liten/middels Intet omfang 0 Alternativ 1.2 Liten/middels Intet omfang 0 Alternativ Liten/middels Intet omfang 0 Alternativ 1.3 Liten/middels Intet omfang 0 Vurdert opp mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning. += bedre enn, 0= lik og - = dårligere enn 59 12

62 5.1.3 Område 3 A, Oldeide-Hennøy Friluftsliv Fra Oldeide og Oldeidstunnelen går det stier mot fjellplatået nord på Bremangerlandet. Fjellområdet er mye benyttet, men innfallsporten fra Oldeidsiden, som influensområdet omfatter, er ikke den mest benyttede og området er vurdert å ha liten/middels verdi for friluftsliv. Området ved Svorasåta er ikke like mye brukt i friluftslivsammenheng som de omkringliggende områdene. Bruken av dette området er mest knyttet til skiturer om vinteren. Området får liten/middels verdi. På vestsiden av Berlepollen er blant annet Nordsjøløypa og stien til Smalerabben beskrevet i turboka for Bremanger og avmerket på turkart. Berlevatnet er et barnevennlig turmål og som alternativ til alle fjelltoppene rundt. Her kan det fiskes og bades mm. Som fotturområde er området fra Berle, mot Berlevatnet og omkringliggende fjell vurdert å ha middels verdi for friluftsliv. Fjellområdene øst for Berlepollen er godt egnet og mye brukt til fotturer, med Hornelen som et av de mest attraktive målene. Hornelenplatået er avmerket som et regionalt viktig friluftsområde med nasjonal verdi i fylkesdelplan for arealbruk. Verdien av området er i utgangspunktet stor, men siden influensområdet er avgrenset til innfallsporten til et område med større verdi blir verdien nedjustert til middels/stor. Fjellområdene rundt Marafjellet og ned til Omvendskardet har et omfattende nettverk av turstier. Ved Omvendskardet har Keipen turlag en fjelltrimpost. Området vurderes å ha middels verdi. Fritidsboliger De fleste fritidsboligene ligger ved Berlevatnet og Berleområdet. Den samlede verdien for fritidsboliger vurderes som liten/middels. Reiseliv I tillegg til å være del av det helhetlige kyst- og fjordområdet som er en viktig attraksjon for reiselivet, har området noen egne attraksjoner som den karakteristiske Hornelen, Nordsjøløypa med Berlevatnet og Berle som turmål inkludert Tussen i Tussevika. På Berle er det hytter til utleie. Området har få næringsaktører, men er en viktig del av et større trekkplaster, og verdien vurderes som middels til stor Alternativ 1.0 (omfangsvurdering) Trasen vil krysse stien til Smalerabben like øst for den smale eggen mot toppen. Dette kan medføre at attraktiviteten blir redusert. Rundt Berlevatnet er det noen inngrep fra før, men en kraftledning vil innføre et nytt teknisk element. Ledningen vil gå ca meter fra Berlevatnet og kan påvirke tilknyttingen folk har til området som friluftsområde. For området rundt Berlevatnet med omkringliggende fjellområde får alternativ 1.0 middels negativt omfang for friluftsliv. Fra landtaket ved Omvendeskardet vil ledningen krysse stien mellom Omvendeskardet og Marafjellet, og rundturløypa ved Omvendeskardet. Ledningen vil passere nord for rasteplassen som er opparbeidet ved Omvendeskardet, men topografi og vegetasjon gjør at ledningen blir lite synlig. Omfanget ved Omvendeskardet/Marafjellet vil være middels negativt. Totalt sett vil tiltaket ikke endre bruksmulighetene eller skape barrierer på delstrekningen, men attraktiviteten vil bli påvirka. Dette gjelder særlig området rundt Samlerabben, ved Berlevatnet og 60

63 ved Omvendeskardet/Marafjellet. Den samlede påvirkningen fra alternativ 1.0 vurderes å være middels negativt for friluftsliv. Figur 33. Raste- og utkikksplass ved Omvendeskardet. Bremangerlandet kan sees gjennom skodda. Fritidsboliger ved Kondalsvannet, Berlevannet og Gotraneset blir berørt av alternativet. Fritidsboligene rundt Berlevannet vurderes å bli mest påvirket. Det samlede omfanget for fritidsboliger vurderes å være liten til middels negativ. Det er ikke ventet at alternativet vil påvirke områdets attraktivitet knyttet opp mot hverken overnatting, cruise- eller kystturisme. Omfanget vurderes som intet Alternativ 2.0 (omfangsvurdering) Alternativet går gjennom et område som i mindre grad er brukt til friluftsliv, og ingen stier avmerket på kart eller omtalt i turboka vil bli påvirket. Det samlede omfanget av alternativ 2.0 på delstrekning 3a for friluftsliv vil være intet/lite negativt for friluftsliv. Ingen fritidsboliger blir berørt av alternativet. Det er ikke ventet at alternativet vil påvirke områdets attraktivitet knyttet opp mot hverken overnatting, cruise- eller kystturisme. Omfanget vurderes som intet Alternativ 3.1 (omfangsvurdering) Alternativet vil berøre de samme friluftsområdene som 1.0 fra Oldeide til Smalerabben og vurderes lik denne på strekningen. På østsiden av Berlepollen vil alternativet ligge akkurat innenfor det regionalt viktige friluftsområdet, og ledningen vil krysse en av de to mest brukte stiene til Hornelen. Hvor stor påvirkning dette vil ha for opplevingen av utsikten vil avhenge av nøyaktig plassering av 61

64 mastepunkt. Ledningen vil likevel neppe redusere opplevingen og attraktiviteten av turen til Hornelen som helhet. Omfanget vurderes å være lite/middels negativt i dette området. På Hennøysiden vil kabelen komme i land ved Inste Bårdvikneset. Her er omfanget er vurdert å være lite/middels negativt. Totalt sett vurderes omfanget av alternativ 1.0 å være middels negativt for friluftsliv. Fritidsboliger ved Kondalsvannet og Berle blir berørt av alternativet. Fritidsboligene rundt Berle vurderes å bli mest påvirket. Det samlede omfanget for fritidsboliger vurderes å være liten til middels negativ. Alternativet vurderes stort sett ikke å påvirke reiselivet i nevneverdig grad. Unntaket er området rundt Hennøya og Hennøysundet hvor traseen opp til Marafjellet vil bli godt synlig for båtturister som ferdes nær land. Dette vurderes å kunne forringe det totale landskapsinntrykket noe. Den samlede omfangsvurderingen for alternativ 3.1 knyttet til reiseliv blir derfor intet/liten. Tabell 22. Konsekvensvurdering av område 3 A, Bremangerlandet A Hennøy, for fagtema friluftsliv, fritidsboliger og reiseliv. Tema/Alternativ Verdi Omfang Konsekvens Prioritering Alternativ 1.0 Middels/stor Middels negativt Middels negativ Alternativ 2.0 Middels/stor Intet/lite negativt Liten negativ + Alternativ 3.1 Middels/stor Middels negativt Middels negativ + Alternativ 1.0 Liten/middels Lite/middels negativt Liten negativ Alternativ 2.0 Liten/middels Intet + Alternativ 3.1 Liten/middels Lite/middels negativt Liten negativ 0 Alternativ 1.0 Middels/stor Intet Alternativ 2.0 Middels/stor Intet + Alternativ 3.1 Middels/stor Intet/lite negativt /lite negativt - Friluftsliv Fritidsboliger Reiseliv Område 3 B, Bremangerlandet-Hennøy Dersom Bremangerlandet vindpark ikke får konsesjon er det vurdert en alternativ plassering av Bremangerlandet transformatorstasjon (alternativ B), plassert vest for Ryland. 13 Vurdert opp mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning. += bedre enn, 0= lik og - = dårligere enn 62 13

65 Friluftsliv I fjellområdet på søndre Bremangerlandet er det flere fine turmål for fotturer, både for korte ettermiddagsturer og lengre dagsturer. De fleste turene er del av Fjelltrimmen til Keipen Turlag. Førdsnipa og Strusnipa de turmålene som er mest benyttet. Sørlige delen av Bermangerlandet får middels verdi for friluftsliv. Sjøområdet med holmer og skjær mellom Frøya og Smørhamnsøya er avmerket som lokalt viktig for friluftsliv, og deler av området er registrert som regionalt viktig med bakgrunn i verdiene knyttet til fiske og Kalvåg har som havn og oppankringsplass. Området får middels verdi for friluftsliv. Fra Nesbø på fastlandet går det flere stier opp mot Ospenessætra og Nesbøstøylen, og videre innover fjellområdet på halvøya. Området får liten/middels verdi. Den samla verdien for friluftsliv er vurdert å være middels. Fritidsboliger De fleste fritidsboligene i området ligger i de ytre delene fra Bremanger utover mot Grotle, Novelandet, Smørhamnsøya og Frøya. Det ligger likevel noen fritidsboliger spredt langs veien på hele strekningen, i tillegg til noen få hytter ved Leirvikneset og Nesbø på Hennøysida. Den samlede verdien for fritidsboliger innenfor område 3b er vurdert å være liten/middels. Reiseliv Turistattraksjonene i området er i stor grad knyttet til med tilhørende fiske, båtliv, kystkultur, sandstrender og fjellturer. Det er flere overnattingssteder i form av sjøbuer, hytter, leiligheter og pensjonat. På Iglandsvik er det i tillegg gjestehavn. Området er også knyttet opp mot Kalvåg som er en attraktiv destinasjon med om lag gjestedøgn i løpet av året. Den samla verdien for reiseliv vurderes å være middels/stor Alternativ 3.0 (omfangsvurdering) Der ledningen krysser Lågeidet vil den krysse stien mellom Førdsnipa og Smalerabben og lenger nede vil den krysse Nordsjøløypa. Ved Vågane vil ledningen krysse nede del av stien til Geitanipa og Storehornet. På fastlandet vil ledningen krysse skogsbilveien fra Nesbø mot Ospenessætra og sti mot Nesbøstøylen, men kryssingen vil skje i område med veier, hus og innmark der inngrepet ikke vil redusere attraktiviteten av turstiene like mye som om det hadde vært på fjellet. Det samlede omfanget for alternativ 3.0 på friluftsliv vurderes å være lite negativt. Ledningen vil være synlig for hyttene ved Konsdalsvatnet og for enkelte hytter i Førde. For hyttene vest for Struenhamn vil ledningen komme såpass langt unna, over 1 km, at den ikke blir like påtrengende. Ved Eikeset og Ryland er det trangere om plassen mellom sjøen og fjellet, noe som medfører at ledningen vil gå nærmere fritidsboligene på strekningen, men det naturlege utsynet og fokuset fra hyttene vil være mot sjøen. Ledningen vil passere i lisiden bak Bukta, og vegetasjon, topografi og naturlig utsiktsretning mot sjøen vil gjøre at ledningen vurderes å bli lite påtrengende fra selve hyttene. Det samme vil være tilfelle i Vågane. 63

66 Ledningen vil passere fritidsboliger ved Nesbø, men dette er et område med mange andre inngrep som veier, bolighus og eksisterende 22 kv kraftledning i dag, og omfanget vil dermed være lite. Den totale vurderingen knyttet til fritidsboliger er at omfanget vil være lite negativt. Av reiselivsbedrifter er det hytter til utleie som kan bli påvirket ved Bremanger, Eikeset og Bukta. Tiltaket vurderes å gi ubetydelig grad påvirke dagens eller planlagte reiselivsaktiviteter i området slik at omfanget blir intet Alternativ 3.2 (omfangsvurdering) Luftspennet over Dalevatnet vurderes å forringe attraktiviteten av område noe, slik at omfanget for friluftsliv vurderes å være lite negativt. Alternativ 3.2 vil i liten grad være synlig fra fritidsboligene ved Dalevannet og omfanget vurderes å være lite negativt. Det er ingen reiselivsbedrifter eller spesifikke turistattraksjoner som blir berørt av 3.2, men luftspennet over Dalevannet vurderes som en dårligere løsning enn 3.0 slik at omfanget vurderes som intet/lite negativt Alternativ (omfangsvurdering) Alternativ 3.3 innebærer en sjøkablevariant av 3.0. For omtale av 1.0, ved Omvendskardet, henvises det til lengre opp i dokumentet. Tabell 23. Konsekvensvurdering av område 3 B, Bremangerlandet Hennøy, for fagtema friluftsliv, fritidsboliger og reiseliv. Tema Verdi Omfang Konsekvens Prioritering Alternativ 3.0 Middels Lite negativt Liten negativ Alternativ 3.2 Middels Lite negativt Liten negativ 0 Alternativ Middels Middels negativt Middels negativ - Alternativ 3.0 Liten/middels Lite negativt Liten negativ Alternativ 3.2 Liten/middels Lite negativt Liten negativ 0 Alternativ Liten/middels Intet + Friluftsliv Fritidsboliger 14 Vurdert opp mot alternativ 3.0 på tilsvarende strekning. += bedre enn, 0= lik og - = dårligere enn 64 14

67 Reiseliv Alternativ 3.0 Middels/stor Intet Alternativ 3.2 Middels/stor Intet/lite negativt - Alternativ Middels/stor Intet - Område 4, Hennøy-Svelgen Friluftsliv Fjellområdet på Hennøy blir mye brukt til friluftsliv, særlig av de som bor i Svelgen. Keipen Turlag arrangerer fellesturer i dette området. Turbok og turkart for Bremanger beskriver flere turer i området. På Sandsegga står turlagshytta Martinbu med 15 sitteplasser. Hytta er enkel å nå fra Svelgen, og er et av de mest brukte turmålene for de som bor i Svelgen. Det blir solgt fiskekort og jaktkort for småvilt i området. Deler av Hennøy-halvøya er registrert som lokalt viktig friluftsområde i FRIDA registreringene. Den samlede verdien for friluftsliv for område 4 vurderes å være middels/stor. Fritidsboliger Det er få fritidsboliger nær den planlagte ledningen på strekningen, men det er fritidsboliger på tilstøtende områder ved Hennøysundet, på Dyrstadstøylen og ved Svelgsvatnet som alle har en viss tilknytting til fjellområdet der traseen planlegges. Den samlede verdien for fritidsboliger innenfor område 4 vurderes å være liten. Reiseliv Svelgen er kommunesenteret i Bremanger og er et naturlig utgangspunktet for flere av turistene som kommer til området. I Svelgen er det hotell med alle fasiliteter, samt utleie av båt, kano, kajakk og fiskeutstyr. Det er også hytte til leie på Dyrstad. Som for de andre delområdene er området del av kyst- og fjordlandskapet som er viktig i forhold til reiselivet, men i motsetning til de andre delstrekningene er influensområdet på denne delstrekningen i stor grad knyttet til et fjellområde der den ikke vil være synlig for de fleste turister som ferdes langs veier og på sjøen. Unntaket vil være på siste strekningen ned mot Svelgen. Den samlede verdien for reiseliv vurderes å være liten/middels Alternativ 1.0 (omfangsvurdering) Ledningen vil krysse flere turstier på fjellplatået, samt to stier fra Dyrstad mot Hennøya og flere stier ned mot Svelgen. Som i de andre fjellområdene vil ledningen heller ikke her medføre endrede bruksmuligheter eller barrierer for ferdsel og opplevinger, men tiltaket vil medføre at området blir mindre attraktivt. Omfanget av alternativ 1.0 for friluftsliv vurderes å være middels negativt. Det ligger ingen fritidsboliger oppe på fjellet langs traseen. Fritidsboligene på Dyrstad vil ikke se ledningen og Dyrstadstøylen har hovedutsiktsretning sørover, og ledningen som vil gå i nedkant av fjellplatået vil ha god bakdekning, slik at omfanget for fritidsboliger vurderes som intet. Alternativ 1.0 vurderes å ha intet omfang på reiseliv Alternativ 1.6 (omfangsvurdering) 65

68 Alternativet vil krysse de samme turstiene som 1.0 alternativet. I vestre enden av delstrekningen vil alternativet gå lenger inn på fjellet enn 1.0 alternativet og i stor grad langs stien mellom Marafjellet og Storerabben. Påvirkningen for friluftsliv av alternativ 1.5 vurderes å være middels negativt. Hverken fritidsboliger eller reiseliv vurderes å blir påvirket av alternativ 1.5, slik at omfanget for begge disse deltemaene vurderes å være intet. Tabell 24. Konsekvensvurdering av område 4, Hennøy-Svelgen for fagtema friluftsliv, fritidsboliger og reiseliv. Tema Verdi Omfang Konsekvens Alternativ 1.0 Middels/stor Middels negativt Middels negativ Alternativ 1.5 Middels/stor Middels negativt Middels negativ Alternativ 1.0 Liten Intet Alternativ 1.5 Liten Intet Prioritering 15 Friluftsliv - Fritidsboliger Reiseliv Liten Alternativ 1.0 Liten/middels Intet Alternativ 1.5 Liten/middels Intet 0 Område 5, Svelgen-Ålfoten Friluftsliv Det viktigste og mest brukte friluftsområdet på denne strekningen er i Myklebustdalen. Terrenget i området passer godt til fotturer, skigåing, bærplukking, jakt og fisking. Kaldt vinterklima gjør at området har stabile snøforhold om vinteren. Veien gjennom dalen gjør området lett tilgjengelig hele året. Her er også mye urørt fjellterreng for de som vil ha turer i urørt natur. Det går flere merkede turløyper fra ulike punkter langs veien. Området er også utleid til hjortejakt for jegere fra hele landet. Fjellene rundt Svelgen og Myklebustdalen er godt egnet til sportsklatring. Den samlede verdien for friluftsliv på delstrekning 5 er vurdert som middels/stor. Fritidsboliger Setrene på Myklebustsetra blir benyttet som fritidsboliger, men seterområdet ligger utenfor influensområdet for traseen. Verdien for fritidsboliger vurderes å være intet. Reiseliv Bremanger kommune er en av de ledende hjortejaktkommunene i landet, og ved Langevatnet ligger et område som er spesielt tilrettelagt med tanke på utleie av hjortejakt. 15 Vurdert opp mot alternativ 3.0 på tilsvarende strekning. += bedre enn, 0= lik og - = dårligere enn 66

69 Ved Langesjøvatnet ligger Langesjø Hyttegrend med 3 nyere hytter til utleie. Det er godkjent utbyggingsplan for ytterligere 7 hytter. Samlet sett er området en del av en viktig region med tanke på reiseliv selv om det ikke har veldig mange reiselivsbedrifter/attraksjoner. Den samlede verdien vurderes følgelig å være middels for reiseliv Alternativ 1.0 (omfangsvurdering) Alternativet innebærer en utskifting av eksisterende 132 kv gjennom samme område. Stort sett vil det bygges i samme trasé/parallelt med samme trasé, slik at endringene fra dagens situasjon blir begrenset. Området langs traseen er videre påvirket av eksisterende vei og ny 420 kv ØrskogFardal slik at omfanget at alternativ 1.0 for friluftsliv vurderes å være intet. Hverken fritidsboliger eller reiseliv vurderes å blir påvirket av alternativ 1.0, slik at omfanget for begge disse deltemaene vurderes å være intet Alternativ 1.6 (omfangsvurdering) Traseen vil i større grad gå i et urørt naturområde, og vil krysse stien mellom Sørdalsbrua og Brandevatnet to ganger, samt gå et stykke langs stien fra Krokevatnet sørover mot Hjelmevatnet. For de som går tur i området vil ledningen redusere attraktiviteten av området, slik at omfanget for friluftsliv vurderes å være middels negativt. Det er ingen fritidsboliger som blir berørt av tiltaket. Alternativet vil ligge lenger unna utleiehyttene i Langesjø hyttegrend og ledningen vil på en del av strekningen ikke være synlig fra veien der bilturistene opplever området fra 1.6 alternativet vil også bli liggende i utkanten av området som er tilrettelagt for utleie av hjortejakt, men inngrepene vil ikke lenger være samlet, og jegere vil både treffe inngrepene i dalen (vei og 420 kv ledning) og på fjellet (132 kv ledning). Totalt sett vurderes alternativet som lite positivt for reiseliv. Tabell 25. Konsekvensvurdering av område 5 Svelgen-Ålfoten for fagtema friluftsliv, fritidsboliger og reiseliv. Tema Verdi Omfang Konsekvens Alternativ 1.0 Middels/stor Intet Alternativ 1.6 Middels/stor Middels negativt Middels negativ Alternativ 1.0 Liten Intet Alternativ 1.6 Liten Intet Prioritering Friluftsliv - Fritidsboliger 16 0 Vurdert opp mot alternativ 3.0 på tilsvarende strekning. += bedre enn, 0= lik og - = dårligere enn 67 16

70 Reiseliv Alternativ 1.0 Middels Intet Alternativ 1.6 Middels Lite positivt Liten positiv 5.2 STASJONER Bryggja transformatorstasjon + Utvidelsen av stasjonen medfører ikke større arealbehov enn i dag. Endringene vurderes ikke å påvirke verken friluftsliv, fritidsboliger eller reiseliv negativt Deknepollen transformatorstasjon Løsningen med utendørs bryteranlegg utløser behov for å utvide dages stasjonsområde ved en begrenset utfylling i Deknepollvannet. Forutsatt at utvidelsen ikke skjer mot nord (stien ut til Dalsneset) vurderes tiltaket å ha intet omfang for friluftsliv. En løsning med GIS-anlegg medfører ikke behov for utfylling i vannet og vurderes også å ha intet omfang Bremangerlandet B transformatorstasjon Selve planområdet for transformatorstasjonen har små verdier for friluftslivet, men det er mange som bruker influensområdet til friluftsliv, og området får derfor middels verdi. Nærmeste fritidsboliger ligger ved Vågen, ca. 600 meter unna stasjonen. Disse vurderes ikke å bli berørt. Området vurderes å ha middels verdi for reiseliv ut i fra at det inngår som en del av det helhetlige naturlandskapet som tiltrekker turister til Bremangerlandet. Transformatorstasjonen vurderes å forringe opplevelsen av området for friluftslivet og turister. Omfanget for friluftsliv vil være middels negativt, mens for reiseliv vurderes det å være lite negativt. Tabell 26. Konsekvensvurdering av dei ulike transformatorstasjonane i prosjektet. Transformatorstasjon Friluftsliv Fritidsboliger Reiseliv Bryggja Deknepollen Middels negativ Liten negativ Bremangerlandet A Merknad Utgreia gjennom konsesjonssøknad for Bremangerlandet vindpark Bremangerlandet B Hennøy Utgreia gjennom konsesjonssøknad for Hennøy vindpark 68

71 Svelgen Egen konsesjonssøknad Myklebustdalen Utredet gjennom konsesjonssøknad for ØrskogFardal 5.3 SANERINGSMULIGHETER Bygges det en sammensluttet Ytre ring mellom Hennøy, via Bremangerlandet, til Deknepollen kan man sanere dagens 66 kv mellom Bryggja og Svelgen. Friluftsliv Mellom Bryggja og Maurstad transformatorstasjoner går dagens ledning gjennom et område som ligger inntil boliger ved Bryggja. Fra Maurstad transformatorstasjon krysser ledningen Nordfjorden i luftspenn. Nordfjorden vert brukt av fritidsbåter, kajakker og for fisking. På Daviksiden av fjorden er det mulig å gå en lett tur innover naturreservatet i Eldedalen. Videre sørover går det stier oppover lags de fleste daldragene til turmål på topper og ved vann i fjellområdet mellom Nordfjorden og Myklebustdalen. Turene er varierte og merket på turkart og omtalt i Turboka for Bremanger. Området har middels verdi. Området langs Sørdalen til Svelgen er et mye brukt område som utgangspunkt for flere turer siden Fv. 614 går gjennom dalen. Det går fotturer både nordover og sørover, i tillegg er det flere gode fiskevann på begge sider av dalen. Området vert brukt av mange til friluftsliv, og har middels verdi. På hver side av fylkesveien mellom Vingevatnet, Langesjøvatnet og Svelgsvatnet ligger et område som er spesielt godt tilrettelagt for utleie av hjortejakt, og får dermed middels verdi. Nær Svelgen er det flere klaterfelt med lett til middels vanskelig klatring. Samlet sett har området mellom Bryggja og Svelgen middels verdi for friluftsliv. Fritidsboliger Det ligger en del fritidsboliger ved Bryggja og ved Rugsund, samt noen få i Botnedalen. Fritidsboligene er stort sett eid lokalt og regionalt, og ligger i tilknytting til eksisterende bygdesentrum. Samlet sett har området mellom Bryggja og Svelgen lite/middels verdi for fritidsboliger. Reiseliv Verdiene for reiseliv ved Bryggja og i Nordfjorden er omtalt i avsnitt Det er ingen reiselivsbedrifter mellom Bryggja og Svelgen, men området er som resten av delområda en del av kyst- og fjordlandskapet som tiltrekker seg turister fra inn- og utland. Fra Rugsund har en god utsikt til Hornelen på Bremangerlandet. Samlet sett har området mellom Bryggja og Svelgen middels/stor verdi for reiseliv. 69

72 Tabell 27. Konsekvensvurdering av saneringar av leidningar på strekninga Bryggja Svelgen for fagtema friluftsliv, fritidsboliger og reiseliv. Tema Verdi Omfang Konsekvens Friluftsliv Middels Lite/middels positiv Liten/middels positiv Fritidsboliger Liten/middels Liten positivt Liten positiv Reiseliv Middels/stor Intet 5.4 VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING, ANLEGGSFASEN Selve planområdet vil i anleggsperioden ha innslag av anleggsmaskiner og gravearbeid som kan medføre støy og visuelle forstyrringer. Kilder til støy vil blant annet være helikoptertransport, terrenggående kjøretøy, graving og støy fra tyngre maskinutstyr. Anleggsfasen vil være av forbigående karakter, men kan virke forstyrrende i den tiden det pågår både for folk som går på tur, under jakt, for de som har fritidsbolig i nærheten av et mastepunkt og for reiselivsbedrifter og reiselivsattraksjoner i nærheten av traseene. På grunn av at anleggsfasen ved bygging av kraftledninger er avgrenset ved hvert mastepunkt er ikke omfanget og konsekvensene av anleggsfasen vurdert spesifikt i selve konsekvensutredningen. Anleggsfasen kan medføre at hjort holder seg noe unna ledningstraseen i byggefasen. Dersom anleggsfasen faller sammen med tidspunkt for hjortejakt, kan det bli færre dyr enn vanligvis langs traseen. Ettersom hjorten ferdes over forholdsvis store områder er ikke dette sett på som noe stor negativ påvirkning. Hjort blir ikke forstyrret av kraftledninger i driftsfasen, og vil ta opp igjen sitt naturlege bevegelsesmønster etter at anleggsarbeidet er ferdig. 5.5 FAGUTREDERS FORSLAG TIL MULIGE AVBØTENDE TILTAK For området i Myklebustdalen som er særlig tilrettelagt for utleie av hjortejakt hadde det vært en fordel om anleggsarbeidet ble utført utenfor perioden for hjortejakt som er i tidsrommet 1. september- 23. desember. Området er vist i Figur 34. Tiltaket gjelder alternativ 1.0 og 1.6 i område 5, Svelgen-Ålfoten. Figur 34. Grønt avmerka område viser område som er spesielt tilrettelagt for hjortejakt. 70

73 6 NÆRINGS- OG SAMFUNNSINTERESSER Under følger et utdrag fra fagrapport «nærings- og samfunnsinteresser» utarbeidet av Norconsult [5]. Den fulle rapporten ligger tilgjengelig på NVEs nettsider eller kan fås ved å kontakte SFE. Utredningene er basert på metodikk omtalt i kapittel 1.4. Utredningen er inndelt i fem områder, som beskrevet i Kapittel LOKALT NÆRINGSLIV De største samfunnsmessige virkningene vil primært være knyttet til sysselsettingseffekten i anleggsfasen. Både regionale og lokale entreprenører vil kunne stå sterkt som underleverandører innen grunnarbeider, infrastruktur og transport. Det vil også være muligheter for leveranser av varer og tjenester som betong, pukk og grus osv. I tillegg til sysselsettingsvirkningene vil bygging av anleggene gi økonomiske ringvirkninger, kalt konsumvirkninger. Konsumvirkninger oppstår som følge av at de sysselsatte betaler skatt og bruker sin lønn til kjøp av forbruksvarer og tjenester, slik som matvarer, bensin, verkstedarbeid og lignende. Sysselsatte som ikke er bosatt i regionen vil benytte seg av lokale serverings- og overnattingssteder, noe som vil ha en positiv effekt på turistnæringen i kommunene. Bygging av kraftledninger og transformatorstasjoner vil bidra positivt til næringslivet i Bremanger og Vågsøy kommuner. I anleggsfasen forventes det at nettutbyggingen vil skape en merkbar sysselsettingseffekt. Drift av ledningene og transformatorstasjonene vil ligge under tiltakshavers eksisterende driftsorganisasjon. En forventer ikke at driften vil skape nye årsverk, men de nye elektriske anleggene vil om ikke annet bidra til å sikre eksisterende arbeidsplasser. Utbyggingen forventes samlet sett å gi en beskjeden aktivitetsøkning i driftsfasen, men vil likevel gi et positivt bidrag til det lokale næringslivet. 6.2 LANDBRUK Konsekvensene for landbruket er små. Jordbruket er småskala og mange steder er det er i liten grad aktivt jordbruk. I de fall kraftledningen passerer dyrket mark er det i stor grad mulig å plassere masteføttene slik at de ikke får innvirkning på jordbruket. Dyrket mark innebærer i hovedsak grasproduksjon. Konsekvensene for landbruk vil i første rekke gjelde skogbruket i form av tap av produksjonsskog. Under ledningstraseen vil en i områder med skog rydde en gate med ca. 30 meter bredde for å forhindre overslag fra ledningen. Det største tapet av skog får man ved ilandføring ved Merkingsneset på Hennøy. Her kan ryddebeltet medføre et arealbeslag av ca. 45 dekar skog av høy bonitet, men ved å etablere en 132 kv forbindelse mellom Deknepollen og Hennøy legger man 71

74 til rette for saneringer av andre kraftledninger og transformatorstasjoner. Denne saneringen frigir ca. 230 dekar skog av middels til særs høy bonitet. Det drives hjortejakt i området. Det er i første hånd grunneierne som jakter, men det selger også jaktløyver. Hjortejaktsesongen varer fra 10. september- 23.desember, med mest aktivitet i begynnelsen perioden. Tiltakshaver bør unngå anleggsarbeid i jaktperioden. Det er noe utmarksbeite i de berørte områdene. Dersom tiltakshaver holder en tett dialog med beitenæringen i anleggsperioden og unngår sterkt støyende aktivitet i den korte sankeperioden på høsten vil den negative konsekvensen for beitenæringen i anleggsfasen være liten. Tabell 28. Sammenstilling over konsekvensgrader for tema skogbruk og jordbruk for alle utredede traséalternativer. Område A B Trasealternativ Prioritering17 Konsekvensgrad Konsekvensgrad skogbruk jordbruk 1.0 Liten negativ Liten negativ Liten negativ Middels negativ Liten negativ Liten negativ Underalternativene vurderes mot alternativ 1.0 på tilsvarende strekning. + = bedre enn, 0 = lik og - = dårligere enn. 72

75 6.3 LUFTFART OG KOMMUNIKASJON Informasjon om tiltakets virkninger for omkringliggende radaranlegg, navigasjonsanlegg og kommunikasjonsanlegg er innhentet fra Telenor og Norkring. Kraftledningsmastenes nøyaktige plassering er ikke kjent og det er derfor vanskelig å si noe om innvirkningen på Telenors radiolinjer. Vanligvis er ikke kraftlinjer noe problem for kringkastingssignaler. Det kan imidlertid oppstå uforutsette forstyrrelser. I disse tilfellene etablerer Norkring tiltak som eliminerer problemet. Det vil sannsynligvis være snakk om etablering av ekstra senderpunkter. 132kV ledningsnettet vil medføre noe nærføring, samt flere kryssing av Telenors aksess- og transportnett, både luft, jord og sjøkabelanlegg. Deler av planlagte ledningsnett vil også medføre kryssinger av Telenors sjøkabler, som i noen tilfeller er fiberoptiske kabler brukt i transportnettet. Tiltakets virkning for inn- og utflyvningsprosedyrene til omkringliggende sivile og militære flyplasser er innhentet fra Avinor, Luftfartstilsynet og Norsk luftambulanse. Luftfartstilsynet oppfordrer til at det velges traséer som gir så få luftfartshinder som mulig. For luftfarten, spesielt lavtflygende fly og helikopter, er det viktig at kraftledninger visuelt er godt synlige. Ved oppføring av luftfartshinder skal melding om det sendes til Statens kartverk før bygging påbegynnes. Tiltaket har ingen konsekvenser for Avinors tekniske installasjoner (kommunikasjons-, navigasjonsog radaranlegg) i området. Norsk luftambulanse har dispensasjon fra Luftfartstilsynet til å underskride de generelle regler som er fastsatt for minste flygehøyder når vær eller utføring av oppdrag tilsier det. Alle luftfartshindre må derfor være med i det elektroniske kartverk som Norsk Luftambulanse benytter. Funksjonell merking av linjen som krysser fjorden mot Berleporten på Bremangerlandet forutsettes. Norsk Luftambulanse vil at det avstås fra å benytte kamuflasjetiltak av kraftledninger. 73

76 7 FORURENSING De vurderte ledningstraseene streker seg langs Nordfjorden og krysser over til Bremangerlandet før de krysser tilbake til fastlandet og fortsetter østover mot Ålfoten. Traseene krysser områder uten særlig inngrep og forurensningskilder. Det er mange små bekker og elv som renner fra fjellet ned til sjøen, i tillegg til mange innsjøer og tjern. Disse vannforekomstene har i hovedsak i god miljøtilstand. Terrenget er i stor grad bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke samt at det finnes morener i dalførene og langs kysten. Tabell 29. De største vassdragene og innsjøene innenfor område 1. Vassdrag / innsjø Kommentar Vannkvalitet og risiko for å oppnå miljømålene Flere mindre bekker Langs hele strekning. Drenerer i stor grad et begrenset nedslagsfelt bestående av fjellsidene nord for Nordfjorden. God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko Flere mindre tjerner og innsjøer Langs hele strekning. Ikke klassifiserte. Maurstadelva / Navevatnet Bryggja transformatorstasjon ligger ved en myr sørvest for Navevatnet ved utløp til Maurstadelva. God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko. Rimstadvassdrag Ved Totland. Vassdraget drenerer et større areal nord for Nordfjorden. Moderat tilstand (lav konfidensgrad). Risiko for at vannforekomsten ikke vil nå god miljøtilstand grunnet i hovedsak avrenning fra landbruk. Totlandselva Ved Totland. God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko. Ytste Haudeggvatnet og Inste Raudefggvatnet Nordøst for Eldevika. Traseen streker seg parallell til de to vannene. Ikke klassifiserte. Tabell 30. De største vassdragene og innsjøene innenfor område 2. Vassdrag / innsjø Kommentar Vannkvalitet og risiko for å oppnå miljømålene Vågsfjorden / Fåfjorden Trasealternativene krysser fjordene mellom Deknepollen og Oldeide. Ikke klassifiserte. 74

77 Tabell 31. De største vassdragene og innsjøene innenfor område 3 A. Vassdrag / innsjø Kommentar Vannkvalitet og risiko for å oppnå miljømålene Flere mindre bekker Langs hele strekning. God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko. Flere mindre tjerner og innsjøer Langs hele strekning. Ikke klassifiserte. Dalevassdraget Krysses Dalevassdraget sør for Bremangerlandet A transformatorstasjon. God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko. Frøysjøen (Berlepollen) Krysses i sjøkabel. Et alternativ innebærer sjøkabel ut Berlepollen. Ikke klassifiserte. Tabell 32. De største vassdragene og innsjøene innenfor område 3 B. Vassdrag / innsjø Kommentar Vannkvalitet og risiko for å oppnå miljømålene Flere mindre bekker Langs hele strekning. God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko. Flere mindre tjerner og innsjøer Langs hele strekning. Ikke klassifiserte. Dalevassdraget Krysses ved Dalsbotnen God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko. Dalevatnet Ved Dalsbotn Moderat tilstand (lav konfidensgrad). Risiko (nye tiltak nødvendig for å nå god miljøtilstand). Frøysjøen Sør for Bremangerlandet Ikke klassifiserte. Tabell 33. De største vassdragene og innsjøene innenfor område 4. Vassdrag / innsjø Kommentar Vannkvalitet Flere mindre bekker Langs hele strekning. Krysser bekkene øverst i nedslagsfelt. Bekkene drenerer et begrenset felt og renner sørover mot Nordgulen. God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko. Tabell 34. De største vassdragene og innsjøene innenfor område 5. Vassdrag / innsjø Kommentar Vannkvalitet Flere mindre bekker Langs hele strekning Stort sett god og ingen risiko. Flere mindre tjerner og innsjøer Langs hele strekning - Svelgenvassdraget / Iverelva med innsjøene Svelgensvatnet, Sørdalsvatnet og Nordøst for Svelgen Kvalitet i vassdrag og innsjøer varierer mellom god og moderat tilstand. Alle klassifisert som risiko grunnet at god økologisk tilstand ikke er realistisk. 75

78 Hjelmevatnet Sagelva med innsjøene Langevatnet, Langesjøvatnet og Dalsetevatnet. Svelgensvatnet (god tilstand) og Sørdalsvatnet og Hjelmevatnet (moderate tilstand). Alle klassifisert som risiko grunnet at god økologisk tilstand ikke er realistisk. Vest for Ålfoten transformatorstasjon Miljøtilstand er god med unntak Langevatnet som er klassifisert med moderat tilstand. I stor grad ingen risiko med unntak Langevatnet. I følge NGUs GRANADA-database finnes det flere grunnvannsbrønner benyttet til vannforsyning langs de vurderte traseene. En oppsummering gis i tabellen under. Tabell 35: Grunnvannsbrønner. Sted Vannforsyningsbrønner nedstrøm traseen Område / alternativ Totland Tre brønner Område 1, alternativ 1.0 Austadalen Tre brønner Område 1, alternativ 1.0 Bremanger To brønner Område 3b, alternativ 3.0 Ryland En brønn Område 3b, alternativ 3.0 Myrevatnet En brønn Område 3b, alternativ 3.0 Vågane En brønn Område 3b, alternativ 3.0 Bremanger Quarry En brønn Område 3b, alternativ 3.0 Maurstad En brønn Sanering Maurstad-Svelgen Rugsund Seks brønner Sanering Maurstad-Svelgen Langs traseene er den største forurensningsfaren knyttet til anleggsarbeid, og særlig risiko for forurensning av vann. På grunn av et stort antall vannforekomster er det økt risiko for at utslipp fra anleggsarbeid vil kunne komme inn i det akvatiske miljøet. I tillegg knyttes det et særlig forurensningspotensial til kabellegging i fjordene, tunneldriving og utvidelse av stasjonsanleggene. Forurensningsfaren knyttet til de ulike trasealternativene er i stor grad lik. Det er kun for enkelte uønskede hendelser at det er vurdert å være en forskjell mellom de ulike trasealternativene. Det viktigste for å kunne redusere forurensningsrisiko er god teknisk planlegging og god anleggsplanlegging, og i mindre grad hvilken trasealternativ en vurdere å velge. Imidlertid vil forurensningsfaren kunne reduseres til en viss grad ved å velge en kortere trasealternativ. De fleste uønskede hendelsene som er kartlagt knyttes til bruk av anleggsmaskiner og utvalgte anleggsaktiviteter. Gjennom forebyggende tiltak og implementering / tilrettelegging for konsekvensreduserende tiltak, vil risiko knyttet disse aktivitetene kunne reduseres til et akseptabelt nivå. Økt fokus vil kreves i utvalgte områder, f.eks. i nærheten av vann og vassdrag, men dette vil kunne ivaretas gjennom god anleggsplanlegging og hensyn i detaljplanlegging. 76

79 For å kunne vurdere risikoen for forurensning knyttet til et prosjekt, må konsekvensene av et eventuelt utslipp ses i sammenheng med sannsynligheten for at et slikt utslipp inntreffer. For å systematisere denne risikovurderingen, er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse. Metoden som benyttes er basert på NS 5815, med tilpasning til en konsekvensutredning av temaet forurensning. Ved Deknepollen, Bremangerlandet A og Hennøy transformatorstasjoner vil det bli installert flere transformatorer. Transformatorene er fylt med olje. Utslipp av oljer fra transformatorer kan foregå enten ved rene lekkasjer eller ved at olje blir spredt ved brannslukkingsvann i tilfeller hvor transformatorer tar fyr. Transformatorene skal plasseres over oppsamlingsgroper som skal fange opp evt. lekkasjer. Oppsamlingsgropene er dimensjonert til å kunne samle opp olje og slikkevann ved uhell og brann. Oppsamlingsgroper dimensjoneres for å håndtere 110 % av oljemengden. Normalt oljeinnhold i de omsøkte transformatorene vil være I størrelsesorden tonn per transformator. Tabell 36. Samlet vurdering av risiko basert på konsekvens og sannsynlighet. Det henvises til fagrapport for detaljert vurdering av hendelser innenfor hvert område. Uønsket hendelse Risiko før tiltak Risiko etter tiltak Forurensning (olje og drivstoff) Anleggsfase Forurensning andre kjemikalier Eksisterende forurensning Partikkelforurensning Luftforurensning (lokal) Vannforsyning Driftsfase Forurensning (olje og drivstoff) Partikkelforurensning Luftforurensning (lokal) Vannforsyning Tabellen oppsummerer aktuelle risikonivåer for de ulike faremomentene Liten risiko Middels risiko Stor risiko Stor risiko for partikkelforurensning i anleggsfasen er knyttet til avrenning fra anleggsveier og riggområder. Avbøtende tiltak vil være god detaljplanlegging gjennom miljø-, transport- og anleggsplan. 77

80 8 8.1 INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER OG VERNEINTERESSER INNGREPSFRIE NATUROMRÅDER (INON) Tiltaket vil påvirke inngrepsfire naturområder (INON) i Bremanger kommune. I Vågsøy planlegges nybygging i samme trasé som dagens 66 kv (L1) mellom Bryggja og Deknepollen transformatorstasjoner slik at situasjonen blir uendret. Beregningene er basert på nyeste INON-data hentet fra Direktoratet for naturforvaltning (INON 2008). Inngrepsfrie områder er et begrep som beskriver arealer som befinner seg mer enn én kilometer (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep. For nærmere forklaring av hva som defineres som tyngre tekniske inngrep henvises det til Direktoratets hjemmesider. INON-områdene er videre delt inn i 3 soner: Inngrepsfri soner 3: 1-3 km fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri soner 2: 3-5 km fra tyngre tekniske inngrep Inngrepsfri soner 1: >5 km fra tyngre tekniske inngrep (også kalt villmarkspreget område) 2 Ved siste kartlegging var det i Sogn- og Fjordane km med INON-områder (innebefatter sone 2 1, 2 og 3). Ut fra et totalt landareal på km tilsvarer dette at ca. 47 % av fylket er fritt for tyngre tekniske inngrep. Tilsvarende tall for hele Norge, unntatt Svalbard, er 11,7 %. 2 Bremanger kommune hadde ved siste registrering totalt 265 km med INON, mens Vågsøy kun 2 hadde 32 km, se Tabell 37. Prosentvis av totalt landareal i kommunene tilsvarer dette henholdsvis 33,7 % og 18,9 %. Tabell 37. Oversikt over INON (km2) i Bremanger og Vågsøy kommuner per Kommune Landareal INON sone 1 INON sone 2 INON sone 3 INON totalt Bremanger 787,88 0,1 9,7 255,7 265,5 Vågsøy 171,16-0,2 32,1 32,3 GIS-beregninger av de konsekvensutredede traseene viser at ingen av dem berører INON sone 1 eller 2 i Bremanger kommune. Enkelte traséalternativer vil imidlertid føre til bortfall av INON sone 3, se Tabell 38. Dersom man legger til grunn de traséalternativene som medfører størst tap av INON i Bremanger kommune ( ) gir dette et totalt tap på ca. 17,5 km2, eller 6,6 % av registrerte INON-områder per Tilsvarende tall ved å velge den beste traséløsningen (3.0/ ) er 8,5 km2, eller 3,2 %. Prosentvise tall for hele Sogn- og Fjordane for de samme alternativene er henholdsvis 0,2 og 0,1 % 78

81 De største områdene som blir berørt er ved Skateheia på Bremangerlandet og mellom Frøysjøen og Sætrefjellet på fastlandet. En forutsetning for å etablere en ny 132 kv-forbindelse mellom Svelgen og planlagt ny transformatorstasjon ved Hennøy er at Hennøy vindpark blir realisert. Denne vindparken vil medføre bortfall av INON-områder rundt Marafjellet slik at den reelle effekten av 132 kv-forbindelsen blir mindre enn beregnet i Tabell 38. Tabell 38. Oversikt over mulig tapt INON (km2) fordelt på de ulike traséalternativene. Område 2 Alternativ 1 (Bryggja-Deknepollen) 2(Deknepollen-Oldeide) 3 (Oldeide-Hennøy) 4 (Hennøy-Svelgen) 5 (Svelgen-Ålfoten) Tapt INON (km ) , , , , ,0 18 Dersom det bygges en gjennomgående ringforbindelse på 132 kv fra Bryggja transformatorstasjon til ny Ålfoten transformatorstasjon vil man kunne sanere ca. 28 km med 66 kv mellom Bryggja og Svelgen. Rundt Rugsund vil dette medføre at INON-grensen flyttes fra dagens 66 kv-ledning og ned til eksisterende bilveg som i stor grad følger kysten. Det er estimert at dette vil kunne tilføre ca. 2,3 km2 med nye INON-områder (sone 3) rundt Bakkenosa. 8.2 VERNEINTERESSER Hensynet til verneområder, inkludert verna vassdrag er tatt inn i vurderingen av fagtema «naturmiljø» Beregninger viser at det vil være et marginalt tap av INON, 0,04 km, ved 1.0-alternativet men når Statnetts nye 420 kv-ledning (Ørskog-Fardal) er ferdig bygd vill denne traseen allerede ha ført til bortfall av dette området. 79

82 9 NÆRFØRING OG ELEKTROMAGNETISKE FELT Når det går strøm gjennom en kraftledning eller en kabel genereres det et magnetisk og et elektrisk felt, ofte omtalt som elektromagnetiske felt. Størrelsen på feltene er avhengig av hvor mye strøm som overføres (overført effekt). I dette kapittelet gis det en oversikt over bebyggelse i nærheten av planlagt ledning og transformatorstasjoner. Det er også foretatt beregninger av elektromagnetiske felt omkring planlagt ny ledning. Det gis en oppsummering av dagens kunnskapsstatus når det gjelder elektromagnetiske felt og helse, og andre effekter av feltene. 9.1 ELEKTRISKE FELT Elektriske felt omgir elektriske ledninger og apparater som er tilkoplet strømnettet. Elektriske felt reduseres ved avstanden fra ledningen og avskjermes av de fleste bygningsmaterialer, vegetasjon og trær. Feltene kan forårsake oppladning av metallgjenstander som ikke er jordet, eksempelvis takrenner, og ulike bygningsbeslag av metall. Når en person kommer i kontakt med en oppladet gjenstand vil det utlades gjennom personen, som vil føle dette som et elektrisk støt. Oppladningen kan tilsvare det en person oppladdes ved å gå på et syntetisk teppe, Slike strømstøt er normalt ufarlige, men kan oppleves ubehagelige. De elektriske feltene fra ledningen vil være relativt små, og det forventes ikke at elektriske felt fra ledningen vil skape problemer som beskrevet over Elektrisk støy Dataskjermer med billedrør er altså ganske følsomme overfor magnetfelt i motsetning til LCD eller plasmaskjermer. For de omsøkte ledningsalternativene vil avstanden til bebyggelse være så stor og magnetfeltene så små at dataskjermer i eksisterende bebyggelse ikke blir forstyrret Hørbar støy Støy fra kraftledninger høres ut som knitring uten tydelige enkelttoner, såkalt koronastøy. Koronastøy forekommer i fuktig vær (inkl. snø) eller når det er frost på faselinen. Utenom slike værforhold er lyden knapt hørbar. Når ledningen er helt ny kan støyen være høyere, men avtar i løpet av det første året i drift. Vanligvis vil den gjennomsnittlige støyen fra en 132 kv kraftledning i fuktig vær ligge godt under 50 db. Støyen vil da i all hovedsak kun høres av de som ferdes under og tett inntil kraftledningen. Det er ikke eget regelverk som regulerer støy fra kraftledninger. Støy ved nærføring til bygninger med støyfølsomt bruksformål er et element som vurderes i forbindelse med etablering av nye ledninger. For den konsesjonssøkte kraftledningen vil avstanden til bebyggelse i all hovedsak være så stor at støy fra ledningen ikke overskrider de anbefalinger som er gitt av Miljøverndepartementet [13]. 80

83 Det er utarbeidet en egen støyvurdering knyttet til utvidelsen av Deknepollen transformatorstasjon. Støykilden vil være den nye transformatoren som er omsøkt på grunn av at stasjonen får 132 kv tilkobling. Ingen bolighus vil bli påvirket av verdier som overskrider terskelverdien for støy. Figur 35. Støykart, Deknepollen transformatorstasjon. 9.2 GENERELT OM MAGNETISKE FELT OG MULIG HELSEFARE Magnetfelt oppstår når det går strøm gjennom en ledning. Størrelsen på magnetfeltet avhenger av strømstyrken gjennom ledningen og avstanden til den. Der hvor flere ledninger går sammen vil dette også kunne påvirke magnetfeltet. Magnetfelt trenger gjennom vanlige bygningsmaterialer og er vanskelig å skjerme. De helsemessige virkningene av slike felt har vært gjenstand for omfattende undersøkelser og forskning gjennom mange år. Det har vært gjennomført såkalte epidemiologiske undersøkelser, dvs. statistiske analyser hvor sykdomsregistre er koblet mot bosted nær kraftledninger eller spesiell yrkeseksponering. Sammenhenger som er funnet består hovedsakelig i registreringer av en mulig doblet risiko for utvikling av leukemi hos barn bosatt nær vekselstrøms kraftledninger og hos personer som er utsatt for yrkeseksponering. Analysene antyder en økning i risiko for barneleukemi 81

84 når magnetfeltet er over 0,4 mikrotesla (µt). En dobling i leukemirisikoen innebærer en økning fra ca. 1: til 1: per år, og i Norge vil dette statistisk innebære ett ekstra tilfelle av leukemi hvert sjette år blant barn som er utsatt for magnetfelt fra høyspentledninger. Dette vurderes som en meget lav risiko [7,8,9 og 10]. Grenseverdien for eksponering til befolkningen er 100 µt. Temaet har på grunnlag av dette vært behandlet i en rekke offentlige utredninger. I Statens stråleverns rapport fra 2005: Forvaltningsstrategi om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg anbefaler ikke arbeidsgruppen innføring av nye grenseverdier [10]. Denne anbefalingen samsvarer med vurderingen fra Verdens helseorganisasjon og andre land. Det anbefales imidlertid at nåværende praksis videreføres ved at man velger alternativer som gir lavest mulig magnetfelt når dette kan forsvares i forhold til merkostnader eller andre ulemper av betydning. Ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg, anbefales det å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt. Magnetfeltstyrke på 0,4 microtesla anbefales som utredningsgrense for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper [11 og 12]. I St.prp. tilleggsbevilgninger.statsbudsjettet 2006 foreslår regjeringen følgende generelle retningslinjer ved vurdering av tiltak som forhindrer at bygg får magnetfelt over 0,4 mikrotesla: For nye hus ved eksisterende høyspentledninger er det aktuelle tiltak normalt å øke avstanden til ledningen. For nye ledninger er aktuelle tiltak normalt endret trasé eller lineoppheng. Kostnadskrevende kabling på høyere spenningsnivåer eller riving av hus vil normalt ikke være aktuelle forebyggingstiltak. Magnetfeltnivået som tilsier utredninger (0,4 µt) betyr at en bør vurdere tiltak, men dette må ikke tolkes som en grense der tiltak alltid skal gjennomføres. Den enkelte sak må vurderes individuelt og andre viktige hensyn kan tilsi at det legges større eller mindre vekt på magnetfelt. Utredningsgrensen er knyttet til bygninger med permanent tilhold. Med dette menes bolighus eller våningshus, men også skoler/barnehager vurderes inn under dette. Utredningsgrensen er derfor ikke gjeldende for andre bygninger som uthus, fjøs, garasjer, fritidsboliger eller andre bygg hvor man ikke har permanent tilhold. 9.3 BEREGNET MAGNETFELTSTYRKE Det tas utgangspunkt i en fordeling av lastoverføring på følgende måte: Deknepollen-Bryggja: 150 Ampere strøm på ledningen o 131GWh mating fra Deknepollen, minus 50% av lokalforbruket på 125GWh o Paralellføring med 66 kv (L2) Bryggja-Dekenpollen med veid årsgjennomsnitt, 50 Ampere Deknepollen-Bremangerlandet: 120 Ampere strøm på ledningen o Bremangerlandet-Hennøy: 120 Ampere strøm på ledningen o 250GWh mating frå Bremangerlandet mot Deknepollen minus 30GWh lokalforbruk Som for Deknepollen-Bremangerlandet Hennøy-Svelgen: 150 Ampere strøm på ledningen o 64GWh innmating i Hennøy pluss innmating fra Bremangerlandet 82

85 Figur 36. Bryggja-Deknepollen. Beregnet magnetfelt i belastningssituasjonen "maksimal lastfordeling på både ny 132 kv-ledning (til venstre), og eksisterende 66 kv-ledning til høyre. Av figuren fremgår at den elektromagnetiske feltstyrken, målt 22 meter til venstre for senter av 132 kv linja vil være ca. 0,4 µt. Tilsvarende magnetfelt 7 meter til høyre for dagens 66 kv ledning. Figur 37. Kabel Deknepollen-Bremangerlandet. Magnetfeltet rett over kabelen vil kunne bli 8,6 T. Målt 5 meter fra senter av 132 kv linja vil feltstyrken være ca. 0,4 T. 83

86 Figur 38. Luftledning Deknepollen-Bremangerlandet-Hennøy. Det framgår at den elektromagnetiske feltstyrken målt 14 meter fra senter av 132 kv linje vil være ca. 0,4 µt. Figur 39. Luftledning Hennøy-Svelgen. Det framgår at den elektromagnetiske feltstyrken målt 18 meter fra senter av 132 kv linje vil være ca. 0,4 µt. 84

87 9.4 NÆRFØRING OG BEBYGGELSE Kartleggingen av bygninger langs traseen er basert på FKB-data med tilhørende registrering av bygningsstatus (Statens kartverk 2010). I forhold til vurdering av å utrede avbøtende tiltak det hvor det er bygninger som vil få magnetfeltverdier over utredningsgrense på 0,4 µt er dette begrenset til å omhandle bolighus og våningshus (se mer i Kapittel 9.2) Område 1, Bryggja-Deknepollen Som vist i Kapittel 9.3 vil magnetfeltet være under utredningsgrensen på 0,4 µt når man er 22 og 7 meter fra senterlinjen til henholdsvis ny 132 kv og eksisterende 66 kv. Det er ikke registrert bolighus eller skole/barnehage innenfor utredningsgrensen. Tabell 39. Registrerte bygninger ut til 80 meter fra senterlinjen av ny 132 kv innenfor område 1. Alternativ Type Bolighus 1 Fritidsbolig Skole/barnehage Andre bygninger 2 4 Nærmeste bolig innenfor område 1 ligger ved Runnshaug. Avstanden fra senterlinjen for ny 132 kv er ca. 37 meter. 66 kv-ledningen som vil bestå ligger nærmere huset, avstanden fra denne er ca. 25 meter. En fritidsbolig ved Runnshaug ligger ca. 15 meter fra 66 kv-ledningen som ikke skal rives, og ca. 27 meter fra ny 132 kv-ledning. Bebyggelsen ved Raudeggesætra er registrert som «andre bygninger» i datasettet og følgelig ikke talt med under fritidsboliger. 85

88 Figur 40. Bygninger ved Runnshaug. Traseen er vist med illustrasjon som viser avstander i 20metersintevall ut til 100 meter. Røde bygg er registrert som bolighus, blå som fritidsboliger og sorte som andre bygg Område 2, Deknepollen-Bremangerlandet Som vist i Kapittel 9.3 vil magnetfeltet være under utredningsgrensen på 0,4 µt når man er 14 meter fra senterlinjen til ny 132 kv. Det er ikke registrert bolighus, fritidsboliger eller skole/barnehage innenfor utredningsgrensen. Tabell 40. Registrerte bygninger ut til 80 meter fra senterlinjen av ny 132 kv innenfor område 2. Alternativ Type 0, Ingen bygninger blir berørt av luftledning ved Oldeide. Se omtale av kabletrasé under Se omtale av kabletrasé under 1.2 Bolighus Fritidsbolig Skole/barnehage Andre bygninger 1 86

89 1.2.1 Se omtale av kabletrasé under 1.3 Bolighus 1 Andre bygninger 1 1 Feller for jordkabelalternativene, 1.0, og 1.2.1, er at de er planlagt langs eksisterende veinett gjennom tettbebygde strøk. Som magnetfeltberegningen viser vil man komme under utredningsgrensen 5 meter ut fra senterlinjen for kabelgrøften. Det forutsettes derfor at ingen bolighus blir berørt av verdier over utredningsgrensen. Alternativ 1.0 planlegges er kort strekning ned til Okshola utenom eksisterende vei. Ved rv. 15. passeres en barnehage og en videregående skole, men avstanden til byggene og uteområdene forutsettes å være minimum meter. Endelig trasé for kablealternativene vil ikke bli klart før det er gjort en detaljprosjektering Nærmeste bolighus til alternativ 1.2 ligger nord for traseen ca. 200 meter rett vest for Deknepollen transformatorstasjon. Avstanden til boligen er ca. 21 meter. Område 3 A, Bremangerlandet-Hennøy Som vist i Kapittel 9.3 vil magnetfeltet være under utredningsgrensen på 0,4 µt når man er 14 meter fra senterlinjen til ny 132 kv. Det er kun registret en bygning innenfor 80 meter av traséalternativene innenfor område 3 A Alternativ 1.0 passerer ca. 72 meter unna en bygning ved Berlevannet. Bygget er registrert som «annen bygning», og er trolig en seter. Område 3 B, Bremangerlandet-Hennøy Som vist i Kapittel 9.3 vil magnetfeltet være under utredningsgrensen på 0,4 µt når man er 14 meter fra senterlinjen til ny 132 kv. Det er ikke registrert bolighus, fritidsboliger eller skole/barnehage innenfor utredningsgrensen. Tabell 41. Registrerte bygninger ut til 80 meter fra senterlinjen av ny 132 kv innenfor område 3 B. Alternativ Type 0, Bolighus Fritidsbolig Skole/barnehage Andre bygninger 3 9 Bolighus Andre bygninger

90 Figur 41. Alternativ 3.0 parallellføres med eksisterende 22 kv-ledning gjennom Ryland. Traseen er vist med illustrasjon som viser avstander i 20-metersintevall ut til 100 meter. Røde bygg er registrert som bolighus, blå som fritidsboliger og sorte som andre bygg. Alternativet omsøkes ikke Område 4 og 5, Hennøy-Svelgen-Ålfoten Mellom Hennøy og Ålfoten går traseen i ubebygde strøk. Kun en bygning («andre bygninger») er registrert innenfor 80 meter ut fra ledningens senterlinje. Denne ligger ved Sørdalsvannet (område 5) og vil være ca. 75 unna alternativ