132 kv ytre ring Nordfjord

Transkript

1 SFE Nett AS ed rapporten er å belyse kilder til forurensning som kan oppstå i forbindelse med anleggs-, drifts- og nedleggingsfasene, og beskrive hvilke konsekvenser forurensning vil kunne ha for de berørte områdene. For å kunne vurdere risikoen for forurensning knyttet til prosjektet, må konsekvensene av et eventuelt utslipp eller uhell ses i sammenheng med sannsynligheten for at en slik hendelse inntreffer. For å systematisere denne risikovurderingen, er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse. Rapporten gir en oversikt over mulige uønskede hendelser for utbygging, drift og nedleggelse av Bukkanibba vindkraftverk. Det er lagt frem forebyggende og konsekvensreduserende som vil 132 kv ytre ring Nordfjord Konsekvensutredning forurensning Fagrapport

2 Rev. 0 Dato: Beskrivelse Ytre Ring Nordfjord forurensning Utarbeidet J. Smith og J.Claesson (støy) Fagkontroll Godkjent T. Isdahl og olkle J.A. Marheim (støy) Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 2 av 63

3 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Innhold og avgrensning Prosjektbeskrivelse Luftledning og kabler , Sanering av eksisterende infrastruktur Anleggsplan Metodikk ROS-analyse Dagens situasjon Grunnforhold Hydrografi Grunnvann Forurensning Vannforsyning Sårbare områder og resipienter Risikovurdering Anleggsfasen Forurensning Vannforsyning Driftsfasen Forurensning Vannforsyning Nedleggelse Forurensning Vannforsyning Tiltaksoppsummering Anleggsfasen Driftsfasen Oppsummering 58 x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 3 av 63

4 Sammendrag Det foreslåtte ledningsprosjektet kan utgjøre en forurensningsfare for det ytre miljøet, særlig for flere vannforekomster som ligger langs traseene heriblant nedbørsfeltet til en kommunal drikkevannskilde 1 km nordøst for Svelgen. Potensialet for forurensing vil hovedsakelig knyttes til de enkelte mastepunktene, riggområder og utvidelse av Byggja og Deknepollen stasjon og være av lokal art. Risikoen for forurensning vil kunne reduseres til et akseptabelt nivå gjennom god anleggsplanlegging og detaljdesign. Prosjektet vurderes følgelig ikke til å fremstå som spesielt risikofullt med henblikk på forurensning utgjøre noen vesentlig forurensningsfare. Formålet med rapporten er å belyse kilder til forurensning som kan oppstå i forbindelse med anleggs-, drifts- og nedleggingsfasene, og beskrive hvilke konsekvenser forurensning vil kunne ha for de berørte områdene. For å kunne vurdere risikoen for forurensning knyttet til prosjektet, må konsekvensene av et eventuelt utslipp eller uhell ses i sammenheng med sannsynligheten for at en slik hendelse inntreffer. For å systematisere denne risikovurderingen, er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse. De vurderte ledningstraseene streker seg langs Nordfjorden og krysser over til Bremangerlandet før de krysser tilbake til fastlandet og fortsetter østover mot Ålfoten. Traseene krysser områder uten særlig inngrep og forurensningskilder. Det er mange små bekker og elv som renner fra fjellet ned til sjøen, i tillegg til mange innsjøer og tjern. Disse vannforekomstene har i hovedsak i god miljøtilstand. Terrenget er i stor grad bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke samt at det finnes morener i dalførene og langs kysten. Langs traseene er den største forurensningsfaren knyttet til anleggsarbeid, og særlig risiko for forurensning av vann. På grunn av et stort antall vannforekomster er det økt risiko for at utslipp fra anleggsarbeid vil kunne komme inn i det akvatiske miljøet. I tillegg knyttes det et særlig forurensningspotensial til kabellegging i fjordene, tunneldriving og utvidelse av stasjonsanleggene. Forurensningsfaren knyttet til de ulike trasealternativene er i stor grad lik. Det er kun for enkelte uønskede hendelser at det er vurdert å være en forskjell mellom de ulike trasealternativene. Det viktigste for å kunne redusere forurensningsrisiko er god teknisk planlegging og god anleggsplanlegging, og i mindre grad hvilken trasealternativ en vurdere å velge. Imidlertid vil forurensningsfaren kunne reduseres til en viss grad ved å velge en kortere trasealternativ. Støyberegningene i Vedlegg 2 viser at ingen bolighus vil bli påvirket av lydnivåer som overstiger terskelverdiene for støy. x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 4 av 63

5 Driftsfase Anleggsfase Uønsket hendelse Risiko før Risiko etter Forurensning (olje og drivstoff) Forurensning andre kjemikalier Eksisterende forurensning Partikkelforurensning Luftforurensning (lokal) Vannforsyning Forurensning (olje og drivstoff) Partikkelforurensning Luftforurensning (lokal) Vannforsyning Tabellen oppsummerer aktuelle risikonivåer for de ulike faremomentene Liten risiko Middels risiko Stor risiko De fleste uønskede hendelsene som er kartlagt knyttes til bruk av anleggsmaskiner og utvalgte anleggsaktiviteter. Gjennom forebyggende og implementering / tilrettelegging for konsekvensreduserende, vil risiko knyttet disse aktivitetene kunne reduseres til et akseptabelt nivå. Økt fokus vil kreves i utvalgte områder, f.eks. i nærheten av vann og vassdrag, men dette vil kunne ivaretas gjennom god anleggsplanlegging og hensyn i detaljplanlegging. x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 5 av 63

6 1. Innledning 1.1 BAKGRUNN Fagrapporten er utarbeidet på oppdrag fra SFE Nett AS i forbindelse med planleggingen av 132 kv Ytre Ring forbindelsen i Ytre Nordfjord. Tiltaket berører Bremanger og Vågsøy kommuner i Sogn og Fjordane fylke. Formålet med rapporten er å belyse kilder til forurensning som kan oppstå i forbindelse med anleggs-, drifts- og nedleggingsfasene, og beskrive hvilke konsekvenser dette vil kunne ha for de berørte områdene. Eksisterende dokumentasjon om forurensningssituasjonen og særlige sårbare områder er gjennomgått og supplert med feltbefaringer og informasjon fra Vågsøy og Bremanger kommune og regionale myndigheter. 1.2 INNHOLD OG AVGRENSNING Fagnotatet omfatter temaene forurensning og vannforsyning. Det inneholder en beskrivelse av dagens situasjon og en vurdering av risiko knyttet til anlegg, drift og nedleggelse av en ny 132 kv nettforbindelse. I utredningsprogrammet står følgende om temaet forurensning: Mulige kilder til forurensning fra anleggene skal beskrives og risiko for forurensning skal vurderes. For transformatorstasjoner skal mengden av olje angis. Virkninger for eventuelle drikkevanns- og reservevannskilder skal beskrives. Utbygging av ny 132 kv ledningen vil skje ihht følgende sentrale lover og regler. Listen er ikke uttømmende. Forurensningsloven Avfallsforskriften Vannforskriften Denne rapporten vurderer ikke forhold knyttet til avfall. Avfallshåndtering skal dekkes av en miljøoppfølgingsplan / miljø-, transport- og anleggsplan som skal utarbeides før anleggsstart. Planen skal dekke bl.a. krav om sortering, gjenvinning, forsvarlig håndtering av avfall gjennom anleggsfasen, noe som skal også ta hensyn til sanering av eksisterende ledninger. x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 6 av 63

7 1.3 PROSJEKTBESKRIVELSE Omsøkt løsning innebefatter bygging av ny 132 kv luftledning med innskutte sjøkabler over Vågsfjorden / Fåfjorden og Frøysjøen. De vurderte ledningstraseene strekes fra Bryggja transformatorstasjon ved til Deknepollen transformatorstasjon før den krysses Vågsfjorden / Fåfjorden til en av to nye transformatorstasjoner på Bremangerlandet. Fra Bremangerlandet krysser traseene Frøysjøen til Hennøy transformatorstasjon før den fortsetter øst mot Svelgen og Ålfoten transformatorstasjon (se Figur 1). I tillegg legger prosjektet til rette for sanering av 66 kv forbindelse mellom Bryggja, Maurstad, Rugsund og Svelgen transformatorstasjon med tilhørende stasjonsanlegg. Figur 1: Oversiktskart over alternative traseer og transformatorstasjoner / muffestasjon Dette forurensningsnotatet har vurdert de ulike trasealternativene i tillegg til utvidelse av Bryggja og Deknepollen transformatorstasjon. En nærmere beskrivelse av ene gis i følgende avsnitt LUFTLEDNING OG KABLER Ledninger Ledningene vil i hovedsak bestå av tremaster med tre faseliner. Mastene vil bygges for 132 kv driftsspenning. Normalt vil mastene være meter høye med spennlengder på meter avhengig av terrenget. Ledningen som planlegges omsøkt vil bestå av kreosotimpregnerte trestolper med traverser i galvanisert stål. Størrelsesforholdet mellom typiske mastetyper på de ulike spenningsnivåene som eksisterer i forsyningsområdet, fremgår av Figur 2. x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 7 av 63

8 132 kv ytre ring Nordfjord Konsekvensutredningforurensning Revisjon: På strekningen mellom Svelgen og Ålfoten transformatorstasjoner vil det være aktuelt å erstatte dagens 132 kv med en ny dobbeltkurs 132 kv. Mastetype for denne strekningen vil være en tårnmast i fagverkskonstruksjon av stål som vist på Figur kV tremast 66 kv tremast 22 kv tremast Figur 2. Masteskisse som viser hovedprinsippet for ulike masteløsninger. Omsøkt mast vises til venstre i figuren. Innenfor samme spenningsnivå vil den geometriske utformingen av mastene kunne variere noe. Master i lange spenn og/eller store vinkler kan bli utført som stålmaster og/eller med kryssavstivninger. Figur 3. Masteskisse som viser dobbeltkurs tårnmast, 132 kv. x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side8av63

9 Jord- og sjøkabler De omsøkes sjøkabel over Vågsfjorden og Frøysjøen. Kryssingen av Vågsfjorden over til Bremangerlandet har en lengde på ca. 6 km, med utgangspunkt i alternativ 1.0. Kryssingen over Frøysjøen har en lengde på 4 til 10 km, avhengig av hvilket alternativ som velges. Over Vågsfjorden planlegges TXRA, 3x300 mm 2 Cu sjøkabel. Over Frøysjøen planlegges TXRA, 3x400 mm 2 Cu sjøkabel. Det legges en kable per fase, totalt tre kabler. På land og i strandsonen vil kablene graves ned. Kabelgrøfta vil normalt ha en dybde på ca. 1 meter og en total bredde på ca. 1 meter. I sjø legges kablene med en større innbyrdes bredde, ca. 20 meter. I sjøen vil man fortrinnsvis søke å beskytte kablene ved hjelp av nedspyling. Dersom det ikke er mulig kan det være aktuelt å fylle over med sandsekker eller betongmatter. For å sikre kablene mot skader vil det være et ankringsforbud over kabeltraseen i sjø (anker fra fritidsbåter er normalt ikke noe problem). På land blir det er klausuleringsbelte på totalt 5 meter rett over kabelgrøfta. Utføringen fra Deknepollen transformatorstasjon, i retning Bremangerlandet, er planlagt som jordkabel, TSLF 3x1x630 mm 2 Al. Total lengde vil være ca. 1,5 km. Kabelgrøfta vil normalt ha en dybde på ca. 1 meter og en total bredde på ca. 1 meter. Over kabelgrøfta vil det bli et klausuleringsbelte på totalt 5 meter. I overgangen mellom kabel og luftledning etableres det en kabelendemast. Et eksempel på en slik mast på spenning 132 kv er vist i Figur 4. Trasebeskrivelse Figur 4. Eksempel på kabelendemast. Foto Norconsult. De vurderte traseene er delt opp i fem områder med ulike trasealternativer. Tabell 1 gir en beskrivelse av traseene og vurderte alternativer. x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 9 av 63

10 Tabell 1: Trasébeskrivelse Strekning Tiltak Område 1: Bryggja Deknepollen transformatorstasjon Område 2: Deknepollen Oldeidet Område 3a: Oldeide Hennøy (Bremangerlandet A) Område 3b: Oldeide Hennøy (Bremangerlandet B) Område 4: Hennøy Svelgen transformatorstasjon Område 5: Svelgen Ålfoten transformatorstasjon Det er to 66 kv ledninger mellom transformatorstasjonene og det søkes om at en skal rives og erstattes med en ny 132 kv ledning. Alternativ 1.0. Bryggja Deknepollen transformatorstasjon Strekningen består av jordkabel fra Deknepollen til fjorden (tre alternative traseer) og sjøkabel til Oldeidet (to alternative traseer). Alternativ 1.0. Deknepollen Okshola Oldeide A Alternativ 1.1. Lokal traséjustering ved innføring til mufferstasjon (Okshola) Alternativ 1.2. Deknepollen Kulevåg (sørlig trasé) Husevågøy Alternativ Deknepollen Kulevåg (nordlig trasé) Alternativ 1.3. Husevågøy Oldeide B Det er tre alternative traseer bestående av luftledning og sjøkabel over Frøysjøen til Hennøy transformatorstasjon. Traseene har landtak på Bremangerlandet ved Gotraneset, Hestvik og Berleporten. Landtak på fastlandet er ved Omvendeskaret og Hennøysundet. Det er to alternative traseer fra landtak til Hennøy transformatorstasjon. Denne strekningen er kun aktuelt dersom Bremangerlandet vindkraftverk får tildelt konsesjon. Alternativ 1.0. Oldeide A/B Bremangerlandet A Gotraneset Omvendeskaret Hennøy Alternativ 2.0. Oldeide A/B Bremangerlandet A Berleporten - Omvendeskaret Hennøy Alternativ 3.1. Oldeide A/B Bremangerlandet A Hestvik Hennøysundet - Hennøy En luftledning mellom Oldeide og Bremangerlandet B transformatorstasjoner med en variant ved Dalsvatnet. Fra Bremangerlandet B er det luftledning til Smalenova med to ulike traseer over Frøysjoen og inn til Hennøy transformatorstasjon. Denne strekningen er kun aktuelt dersom Bremangerlandet vindkraftverk ikke får tildelt konsesjon. Alternativ 3.0. Oldeide Bremangerlandet B Smalenova Merkingsneset Hennøy Alternativ 3.2. Som 3.0 med nordlig trasé ved Dalsbotnen Alternativ 3.3. Som 3.0 med sjøkabeltrasé fra Smalenova til Omvendeskaret og videre til Hennøy. Det søkes om en ny 132 kv ledning mellom Hennøy og Svelgen transformatorstasjon med to trasealternativer. Alternativ 1.0. Hennøy Svelgen (sørlig trasé) Alternativ 1.5. Hennøy Svelgen (nordlig trasé) Minimumsløsning er en temperaturoppgradering av eksisterende 132 kv ledning. Blir det i midlertid realisert mye vindkraft vil dagens forbindelse bli erstattet med en ny 132 kv dobbeltkurs. Det søkes om to alternative traseer mellom Hennøy og Svelgen transformatorstasjon. Dersom det bygges en ny dobbelt kurs 132 kv ledning vil eksisterende 132 kv ledning kunne saneres. Alternativ 1.0. Svelgen Ålfoten (nordlig trasé) Alternativ 1.6. Svelgen Ålfoten (sørlig trasé) x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 10 av 63

11 1.3.2 TRANSFORMATORSTASJONER, I forbindelse med utbygging av ny 132 kv forbindelse, vil det være behov for utvidelse av to transformatorstasjon, disse omtalens under. Utvidelse av Bryggja transformatorstasjon Bryggja transformatorstasjon består i dag blant annet av 132 kv-anlegg og 66 kv-anlegg. For å etablere en ny 132 kv-forbindelse mot Deknepollen må eksisterende 132 kv-anlegg utvides med følgende komponenter: o 2 skt. 132 kv bryterfelt med enkel samleskinne. Konvensjonelt utendørsanlegg o 132 kv innstrekkstativ for ledning fra Deknepollen o Utvidelse av eksisterende bygninger grunnet punkt 1 og 2 o Utvidelse av kontroll- og hjelpeanlegg Stasjonen er i dag forberedt for ytterligere tre felt, slik at den omsøkte utvidelsen ikke vil kreve ytterligere areal ut over det som i dag er inngjerdet. Figur 5. Bryggja transformatorstasjon. Blått felt angir område for nødvendig apparatanlegg for 132 kv. x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 11 av 63

12 Utvidelse av Deknepollen transformatorstasjon. Det er ikke 132 kv-anlegg i Deknepollen transformatorstasjon i dag. Ved etablering av en ny 132 kv-forbindelse vil det være nødvendig å utvide med følgende komponenter: o 3 skt. 132 kv bryterfelt med enkel samleskinne. Konvensjonelt utendørsanlegg o 132 kv innstrekkstativ for ledning fra Bryggja o 1 stk. 132/22 kv transformator, MVA (innendørs i eksisterende trafocelle) o Utvidelse av eksisterende bygninger grunnet punkt 1-3 o Utvidelse av kontroll- og hjelpeanlegg For å få plass til et utendørs 132 kv-anlegg som skissert over kreves det et areal på ca. 35x15 meter. Det er ikke plass for denne utvidelsen innenfor dagens arealer. For å få plass til den skisserte utvidelsen vil det derfor være behov for å utvide stasjonen mot øst. Dette medfører igjen behov for utfylling av Deknepollvatnet, se Figur 6. Alternativt kan stasjonen bygges som et innendørs gassisolert 145 kv koblingsanlegg ved at det etableres et eget rom vegg i vegg med ledig celle for ny hovedtransformator. Arealbehovet for et slikt tilbygg er ca. 7x8 meter. Det er plass for denne utvidelsen uten behov for ytterligere utvidelse av dagens eiendomsgrenser. Begge løsninger er utredet og omsøkes uten prioritering. Figur 6. Deknepollen transformatorstasjon. Nødvendig arealer for utendørs 132 kv apparatanlegg er skissert med blått. Et konvensjonelt utendørs anlegg krever et areal på ca. 35 x 15 meter. x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 12 av 63

13 Øvrige transformatorstasjoner De øvrige transformatorstasjonene er utredet og konsesjonssøkte som egne søknader eller ifm konsesjonssøknad om vindkraftutbygging SANERING AV EKSISTERENDE INFRASTRUKTUR Ved å etablere en sammensluttet 132 kv-forbindelse mellom Deknepollen og Hennøy legger man til rette for betydelige saneringsmuligheter: 66 kv-ledning Bryggja-Maurstad (2,5 km) 66 kv-leidning Maurstad-Rugsund (9,6 km inkludert luftspenn over Nordfjorden) 66 kv-leidning Rugsund-Botnen-Svelgen (18,7 km) Maurstad transformatorstasjon Rugsund transformatorstasjon ANLEGGSPLAN En detaljert anleggsplan foreligger ikke i denne fasen men det legges opp til bruk av eksisterende veier / skogsbilveier for adkomst inn til traseen og stasjonsområder. All materiell og tungt utstyr forventes fraktet inn til ledningstraseen ved bruk av helikopter. Terrengtransport skal benyttes dersom det er hensiktsmessig for transport av personell. x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 13 av 63

14 2. Metodikk For å kunne vurdere risikoen for forurensning knyttet til et prosjekt, må konsekvensene av et eventuelt utslipp ses i sammenheng med sannsynligheten for at et slikt utslipp inntreffer. Metoden i Statens Vegvesens håndbok 140 vurderes derfor ikke som tilstrekkelig, siden denne ikke tar i betraktning sannsynligheten for at forurensning inntreffer, men kun omfanget og konsekvensene av forurensningen. Ved å sammenstille sannsynligheten for, og konsekvensene av ulike hendelser gis et helhetlig bilde av risikoen for forurensning, og et mer representativt bilde av de faktiske konsekvensene knyttet til prosjektet. For å systematisere denne risikovurderingen, er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse. Metoden som benyttes er basert på NS 5815, med tilpasning til en konsekvensutredning av temaet forurensning. ROS-analysen er derfor noe forenklet i forhold til analysen som gjennomføres som en del av miljø- og transportplanen. 2.1 ROS-ANALYSE ROS-analysen består av følgende faser: Kartlegging av mulige uønskede hendelser og årsaken til at de kan inntreffe. Beskrivelse av allerede iverksatte / planlagt iverksatte skadeforebyggende / skadebegrensende. Vurdering av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer. Vurdering av konsekvensen av hendelsen dersom den inntreffer. Beskrivelse av skadeforebyggende / skadebegrensende som bør vurderes i tillegg til de som allerede er iverksatt / planlagt iverksatt. Det er foretatt en kartlegging av mulige forurensningshendelser knyttet til prosjektet, som kan representere en fare for det ytre miljøet og eventuelt for menneskers helse. For at en forurensningskilde skal representere en fare, må det finnes både en spredningsvei og en resipient, og en har gitt en kort beskrivelse av de områdene hvor det finnes slike. Disse blir omtalt som sårbare områder som berøres av et. En forutsetter at konsekvensreduserende som utarbeidelse av miljø-, anleggs- og transportplan samt beredskapsplan blir gjennomført før anleggsstart. Det er gitt en kort beskrivelse av hva disse planene bør inneholde (se 4.4.1). x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 14 av 63

15 Sannsynligheten for utslipp rangeres etter forventet frekvens, ved bruk av kategoriene nedenfor: Sannsynlighetskategori S1 Grad av sannsynlighet Lite sannsynlig Frekvens (predikert antall hendelser pr tidsrom) Hendelsen forekommer svært sjelden, eller er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold. S2 Mindre sannsynlig Kan skje; ikke usannsynlig. S3 Sannsynlig Kan skje av og til; periodisk hendelse. S4 Meget sannsynlig Kan skje regelmessig; S5 Svært sannsynlig Kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede. Konsekvensene for miljø og eventuelt menneskers helse som følge av et utslipp rangeres etter skadeomfang, ved bruk av kategoriene nedenfor: Konsekvenskategori Konsekvens-klasse Skader på ytre miljø Skader på mennesker K1 Ubetydelig Ingen Ingen K2 Ufarlig Få og små skader Ingen K3 Farlig Alvorlige, men kortvarige skader Behandlingskrevende skader K4 Kritisk Alvorlige, langvarige skader Alvorlige skader K5 Katastrofal Permanent ødeleggelse Svært store skader / død Sannsynlighet og konsekvenser gir til sammen et uttrykk for risikoen knyttet til et utslipp. For en systematisering av disse forholdene benyttes en risikomatrise, jfr. tabellen under. KONSEKVENS SANNSYNLIGHET K1 Ubetydelig K2 Ufarlig K3 Farlig K4 Kritisk K5 Katastrofalt S5 - Svært sannsynlig S4 - Meget sannsynlig S3 Sannsynlig S2 - Mindre sannsynlig S1 - Lite sannsynlig Liten risiko Middels risiko Stor risiko Avbøtende gjennomføres bare når kost/nytte-vurderingen tilsier det Akseptabel risiko. Avbøtende iverksettes dersom effekten er stor og ulempene/kostnadene små Uakseptabel risiko. Avbøtende er nødvendig Mulige som kan redusere risikoen ytterligere, kan være som reduserer enten sannsynligheten for utslipp, eller konsekvensene dersom utslipp forekommer. Forslagene til skadeforebyggende / skadebegrensende kan være av både teknisk (beredskapsutstyr), operasjonell (vedlikeholdsprosedyrer), og organisatorisk art (opplæring, klargjøring av ansvarsforhold, varlings- informasjonsrutiner). x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 15 av 63

16 3. Dagens situasjon 3.1 GRUNNFORHOLD Traseen strekker seg fra Maurstad vest mot Deknepollen, sør over Vågsfjorden til Bremangerlandet for så å gå øst over Frøysjoen og innland mot Ålfoten. Traseen streker seg over en rekke geologiske landskap bestående av dalfører, høyfjell og fjord, og grunnforhold varierer betydelig langs traseene. Geologiske forhold langs traseen er innhentet fra digitale kartdata fra NGU (N250 berggrunn og N250 løsmasse Berggrunn og løsmassegeologi vises i hhv. Figur 7 og Figur 8. En forenklet oppsummering av grunnforhold langs trasealternativene gis under. Figur 7: Berggrunn Fra Bryggja transformatorstasjon vest til Deknepollen og over Vågsfjorden / Fåfjorden til fjellrygg sør for Oldeide på Bremangerlandet består berggrunn av diorittisk til granittisk gneis. Denne strekningen preges av bart fjell med stedvis tynt løsmassedekke. I dalførene krysser også traseen områder bestående av morene i varierende tykkelse. Kartdata viser ikke til grunnforhold i fjorden, men det kan forventes begrenset mengde sediment i fjorden. På Bremangerlandet sør for Oldeide, krysser traseene over varierende bergarter bestående av kvartsitt, glimmerskifer, grønnskifer og kvartsdioritt. På de ulike trasealternativene finnes det vekslende løsmassedekke mellom bart fjell og morener. I Frøysjøen forventes det også begrenset mengde sediment, og geologiske kart viser til noen områder med skredmateriale. x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 16 av 63

17 Øst for Frøysjøen består berggrunn av sandstein. Her veksler det mellom tynt morenedekke og områder med bart fjell og stedvis tynt løsmassedekke. Langs den eksisterende Bryggja Svelgen som skal saneres, består geologien i hovedsak av diorittisk til granittisk gneis nord for Botnen og sandstein i sør. Strekningen preges i stor grad av bart fjell med noen begrensede områder av morener. Generelt er det lite løsmasser langs traseene og store deler består av bart fjell og stedvis tynt løsmassedekke. I dalførene og andre steder langs traseene finnes det områder med morener. Det kan forventes at løsmassedekke variere betydelig på et lokalt nivå, som ved lokale senkninger, bekkekløfter og sprekker osv. Avrenningsmønster påvirkes av løsmassegeologi, og det kan forventes at områder uten særlig løsmassedekke vil ha et raskere avrenningsmønster enn områder med tykkere løsmassedekke. Figur 8: Løsmassegeologi 3.2 HYDROGRAFI Traseene krysser gjennom flere nedslagsfelt. Noen steder krysser traseene større nedslagsfelt med større vassdrag, men i hovedsak preges traseene av mindre nedslagsfelt med bekker som renner bratt ned fra fjell med utløp i fjorden. x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 17 av 63

18 Vannforskriften (2009) er grunnlaget for den norske oppfølgingen av EUs rammedirektiv for vann (Vanndirektiv). Hovedmålet er å sikre beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet, både vassdrag, grunnvann og kystvann. Vann-nett er portalen som benyttes for å innhente opplysninger om vannkvalitet langs traseene 1. I Vannforskriften klassifiseres en vannforekomst etter bl.a. miljøtilstand og risiko. Vannforekomster klassifiseres ut fra en samlet miljøtilstand. Vannforekomster karakteriseres etter risikoen for at miljømålene ikke vil kunne oppnås. Klassifikasjon og karakterisering av vannforekomster er et pågående arbeid, og det vises til en konfidensgrad for hver vannforekomst, noe som gir en indikasjon over datasikkerhet. En beskrivelse av hydrografi langs trasealternativene gis under. Område 1: Bryggja Deknepollen transformatorstasjon Vannskiller streker seg langs fjellryggen nord for Nordfjorden og vassdragene i hovedsak renner i sørlige retning mot fjorden. Traseen krysser flere bekker og elv, de største bestående av Rimstadvassdrag og Totlandselva ved Totland. Traseen passerer også flere små tjerner og noen større innsjøer. De største vassdragene og innsjøene oppsummeres i tabellen under. Vassdrag / innsjø Kommentar Vannkvalitet og risiko for å oppnå miljømålene Flere mindre bekker Flere mindre tjerner og innsjøer Maurstadelva / Navevatnet Rimstadvassdrag Langs hele strekning. Drenerer i stor grad et begrenset nedslagsfelt bestående av fjellsidene nord for Nordfjorden. Langs hele strekning. Bryggja transformatotrstasjon ligger ved en myr sørvest for Navevatnet ved utløp til Maurstadelva. Ved Totland. Vassdraget drenerer et større areal nord for Nordfjorden. God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko Ikke klassifiserte. God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko. Moderat tilstand (lav konfidensgrad). Risiko for at vannforekomsten ikke vil nå god miljøtilstand grunnet i hovedsak avrenning fra landbruk. Totlandselva Ved Totland. God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko. Ytste Haudeggvatnet og Inste Raudefggvatnet Nordøst for Eldevika. Traseen streker seg parallell til de to vannene. Ikke klassifiserte. 1 x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 18 av 63

19 Område 2: Deknepollen - Oldeidet Fra Deknepollen transformatorstasjon, går det tre ulike alternativer ned til fjorden. Trasealternativene krysser Vågsfjorden og Fåfjorden før ilandføring ved Oldeide. Vassdrag / innsjø Kommentar Vannkvalitet og risiko for å oppnå miljømålene Vågsfjorden / Fåfjorden Trasealternativene krysser fjordene mellom Deknepollen og Oldeide. Ikke klassifiserte. Område 3a: Oldeide Hennøy (over Bremangerlandet A transformatorstasjon) Fra Oldeide går traseen opp mot vannskillet sør for planlagte Bremangerlandet A transformatorstasjon. Fra Bremangerlandet A, krysser alle trasealternativer nedslagsfeltet til Dalevassdraget for så å krysse over vannskillet mot Berlepolen / Frøysjøen. Det største vassdraget i området som krysses av alle trasealternativene er Dalevassdraget som renner fra Svoranibba vestover med utløp i Dalevatnet. Alternativ 2.0 krysser Dalevassdraget øverst nær utspring mens de øvrige alternativene krysser noe lenger nedstrøm. Sør for Bremangerlandet krysser trasealternativene Frøysjøen med sjøkabel, Alternativ 2.0 har sjøkabel ut Berlepollen. Fra ilandføring på fastlandet krysser trasealternativene noen små bekker mot Hennøy transformatorstasjon. Langs hele traseen krysses det flere mindre bekker som drenerer i stor grad et begrenset nedslagsfelt bestående av fjellsidene og platåer. Vassdrag / innsjø Kommentar Vannkvalitet og risiko for å oppnå miljømålene Flere mindre bekker Flere mindre tjerner og innsjøer Dalevassdraget Frøysjøen (Berlepollen) Langs hele strekning. Langs hele strekning. Krysses Dalevassdraget sør for Bremangerlandet A transformatorstasjon. Krysses i sjøkabel. Et alternativ innebærer sjøkabel ut Berlepollen. God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko. Ikke klassifiserte. God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko. Ikke klassifiserte. x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 19 av 63

20 Område 3b: Oldeide Hennøy (over Bremangerlandet B transformatorstasjon) Fra Oldeide går traseen opp mot vannskillet og krysser nedslagsfeltet til Dalevassdraget for så å fortsette langs kysten mot planlagt Bremangerlandet B transformatorstasjon og Smalnova. Langs denne strekningen krysser traseen flere mindre bekker med begrenset nedslagsfelt og avrenning fra fjellsidene. Fra Smalnova krysser to trasealternativer Frøysjøen med sjøkabel for så å parallellføre noen små bekker opp mot Hennøy transformatorstasjon. Vassdrag / innsjø Kommentar Vannkvalitet og risiko for å oppnå miljømålene Flere mindre bekker Flere mindre tjerner og innsjøer Langs hele strekning. Langs hele strekning. God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko. Ikke klassifiserte. Dalevassdraget Krysses ved Dalsbotnen God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko. Dalevatnet Ved Dalsbotn Moderat tilstand (lav konfidensgrad). Risiko (nye nødvendig for å nå god miljøtilstand). Frøysjøen Sør for Bremangerlandet Ikke klassifiserte. Område 4: Hennøy - Svelgen Fra Hennøy transformatorstasjon strekker trasealternativene langs høyere terreng øverst i nedslagsfelt til Nordgulen. Trasealternativene krysser noen få bekker helt øverst i tillegg til områder med myr. Vassdrag / innsjø Kommentar Vannkvalitet Flere mindre bekker Langs hele strekning. Krysser bekkene øverst i nedslagsfelt. Bekkene drenerer et begrenset felt og renner sørover mot Nordgulen. God tilstand (moderat konfidensgrad). Ingen risiko. Område 5: Svelgen - Ålfoten Fra Svelgen transformatorstasjon passerer trasealternativene flere større innsjø og vassdrag. Nordøst for Svelgen passerer trasealternativene Svelgsvatnet, Sørdalsvatnet og Hjelmevatnet som danner en del av Svelgenvassdraget og Iverelva. Nord for Sørdalen / Nibba, krysser trasealternativene over til nedslagsfeltet til Sagelva som renner østover mot Ålfoten. Her passerer traseene flere innsjøer som Langevatnet, Langesjøvatnet og Dalsetevatnet som ligger langs Sagelva. x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 20 av 63

21 Vassdrag / innsjø Kommentar Vannkvalitet Flere mindre bekker Langs hele strekning Stort sett god og ingen risiko. Flere mindre tjerner og innsjøer Langs hele strekning - Svelgenvassdraget / Iverelva med innsjøene Svelgensvatnet, Sørdalsvatnet og Hjelmevatnet Sagelva med innsjøene Langevatnet, Langesjøvatnet og Dalsetevatnet. Nordøst for Svelgen Vest for Ålfoten transformatorstasjon Kvalitet i vassdrag og innsjøer varierer mellom god og moderat tilstand. Alle klassifisert som risiko grunnet at god økologisk tilstand ikke er realistisk. Svelgensvatnet (god tilstand) og Sørdalsvatnet og Hjelmevatnet (moderate tilstad). Alle klassifisert som risiko grunnet at god økologisk tilstand ikke er realistisk. Miljøtilstand er god med unntak Langevatnet som er klassifisert med moderat tilstand. I stor grad ingen risiko med unntak Langevatnet. Byggja og Deknepollen Transformatorstasjon Bryggja transformatorstasjon ligger på en slette ca. 200 m sørvest for Navevatnet. Ca. 5 m nord for stasjonsområdet renner en bekk øst mot Navevatnet som drener en myr vest for stasjonen. Deknepollen transformatorstasjon ligger ved utløp av Deknepollvatnet som drenerer ca m nordvest til Deknepollen. Sanering av eksisterende Bryggja - Svelgen Fra Bryggja transformatorstasjon krysser eksisterende ledning flere små bekker mot Nordfjord som krysser med et langt spenn. Sør for Nordfjorden krysser traseen flere små bekker før den kommer inn mot Langevatnet og område 5 som beskrevet ovenfor. Maurstad transformatorstasjon ligger ca. 150 m fra Maurstadvika som det er en bekk ca. 120 m mot nord. Rugsund transformatorstasjon ligger ned ved Rugsundstraumen på andre side veien fra vannkant. x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 21 av 63

22 3.3 GRUNNVANN Digitale kart over grunnvannspotensial viser at store deler av de vurderte traseene er uten grunnvannspotensial i løsmassene 2. I dalførene er det noe økt potensial, men dette er i hovedsak et begrenset potensial med unntak av noen få steder der det er antatt et betydelig grunnvannspotensial. Det finnes flere grunnvannsbrønner i områder som benyttes til bl.a. vannforsyning, energi mm 3. Disse brønnene består av fjellbrønner, noe som viser til grunnvann i berggrunn. 3.4 FORURENSNING Det er få vesentlige forurensningskilder til vann, jord eller luft langs de vurderte trasealternativene, og området er i hovedsak lite forurenset fra tidligere. Det finnes industrielle aktiviteter i områdene som bl.a. ved Måløy / Deknepollen og Svelgen, og i disse områdene er det kartlagt forurenset grunn i KLIF sin database over forurensede eiendommer 4. Kysttettstedene som Måløy, Tennebø og Svelgen har en lang historikk med skipstrafikk, verft og industri, og det foreligger et potensial for forurensede sedimenter knyttet til disse aktivitetene. KLIF sin database over forurensede eiendommer viser til flere områder med forurenset grunn i og rundt disse områdene, men i de vurderte traseene er det ikke registrert forurenset grunn eller kjent vesentlig kilder for forurensning. Store deler av de vurderte alternativene krysser områder som er lite berørt av inngrep og forurensning. I lavere liggende områder og nærmere bebyggelse kan det forventes et noe økt potensial for lokal forurensning, bl.a. knyttet til bebyggelse, veier osv. I stor grad ligger sjøkabeltraseene i områder uten storskala havnvirksomhet eller andre marine forurensningskilder. Dette er med unntak av sjøkabeltraseene sør for Deknepollen som ligger nær havn i Måløy og Tennebø. I arbeidet med Vanndirektivet har det blitt kartlagt noen vassdrag som er påvirket av avrenning av jordbruk, disse i hovedsak nærmere Bryggja transformatorstasjon. er en mulig forurensningskilder, i hovedsak mtp olje søl / lekkasje fra transformatorer. Det foreligger ingen dokumentasjon over forurensningstilstand i stasjonsområder som skal utbygges eller saneres, men det kan forventes noen forurensning knyttet til tidligere drift av anlegg. 2 (løsmasser kart) 3 (Granada-database) 4 (eiendommer med forurenset grunn) x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 22 av 63

23 3.5 VANNFORSYNING Kommuneplanene til Vågsøy og Bremanger kommuner viser til flere drikkevannskilder langs de vurderte trasealternativene, men det er kun ved Hjelmevatnet øst for Svelgen at traseene passerer gjennom et nedslagsfelt til en drikkevannskilde. Nedslagsfelt til Hjelmevatnet drikkevannskilde dekker et stort område som strekker seg både sør og østover fra utløpet til vannet. Alternativ 1.6 krysser så vidt gjennom nedslagsfeltet nordvest for vannet, og det er kun en strekning på mindre enn 1 km som ligger innenfor nedslagsfeltet. I følge NGUs GRANADA-database finnes det flere grunnvannsbrønner benyttet til vannforsyning langs de vurderte traseene. En oppsummering gis i tabellen under. Plassering og status av disse brønnene er ikke kvalitetsikret i felt. Tabell 2: Grunnvannsbrønner Sted Vannforsyningsbrønner nedstrøm traseen Område / alternativ Totland Tre brønner Område 1, alternativ 1.0 Austadalen Tre brønner Område 1, alternativ 1.0 Bremanger To brønner Område 3b, alternativ 3.0 Ryland En brønn Område 3b, alternativ 3.0 Myrevatnet En brønn Område 3b, alternativ 3.0 Vågane En brønn Område 3b, alternativ 3.0 Bremanger Quarry En brønn Område 3b, alternativ 3.0 Maurstad En brønn Sanering Maurstad-Svelgen Rugsund Seks brønner Sanering Maurstad-Svelgen Det kan også være private grunnvannsbrønner i nærområdet som ikke er registrert i GRANADA. Langs de vurderte traseene finnes det mange spredte bolig/gård, og det kan ikke utelukke at det finnes private vannforsyningsløsninger som ikke er registrert i GRANDA-databasen, både overflate- og grunnvannskilder. Det foreligger ikke konkrete målinger eller analyser av vannkvalitet for disse kildene. Ut fra opplysninger om eksisterende arealbruk i nærområdene til vannkildene er det lite trolig at disse i dag er forurenset. Evt. avrenning fra beiteområder kan inneholde gjødsel som vil kunne påvirke vannkvalitet i overvannskildene med forhøyede verdier av næringsstoffer og tarmbakterier. x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 23 av 63

24 3.6 SÅRBARE OMRÅDER OG RESIPIENTER Følgende sårbare områder og resipienter er kartlagt i og omkring sområdet: Vernede og viktige naturområder: Det er ingen vernede områder i nærhet til traseen. Det er noen prioriterte naturområder nær traseen som kan påvirkes av forurensning fra ledningsprosjektet, disse er: - Strandsump ved Totland - Brakkvannspoller og brakkvannsdelta ved Bremanger. - Gammel barskog i Sørdalen (Svelgen) og Åfoten - Rikmyr ved Åfoten. Øvrige prioriterte naturtyper vurderes ikke til å kunne påvirkes av forurensning. Vannforekomster: De vurderte traseene krysser flere små bekker og noen større vassdrag / innsjø. De alle fleste er klassifisert etter Vanndirektivet med god miljøtilstand. Sjøkabel vil legges over Vågsfjorden / Fåfjorden og Frøysjøen. Fisk og akvatiske organismer: Grunnvann: Bebyggelse: Friluftsinteresser: Det er et oppdrettsanlegg utenfor Gulestøa / Hatledal som ligger nær sjøkabeltraseen. Flere av bekkene som renner ut i fjorden kan være viktig som gyteområde for ulike anadrome fiskearter. I stor grad er det ikke grunnvannspotensial i løsmassene med unntak av et begrenset potensial i noen dalfører. Det finnes spredte bolig langs de vurderte traseene og noe tettere bebyggelse i og rundt Deknepollen, Bremanger og Ryland. Deler av de vurderte traseene fungerer som frilufts- og rekreasjonsområder. x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 24 av 63

25 4. Risikovurdering 4.1 ANLEGGSFASEN Risikoen for forurensning vil være størst i anleggsfasen. Anleggsarbeidet vil innebære aktiviteter som bl.a. veibygging, etablering av bygninger / utvidelse av stasjoner, fundamenter og montering av master, samt bruk av anleggsmaskiner. De største risikoene vil primært være knyttet til uforutsette hendelser som medfører akutte utslipp. De alle fleste forurensningshendelser kan unngås gjennom god planlegging, forholdsregler og forebyggende. I mange tilfeller er de forebyggende ene relative enkle sett sammen med en evt. opprydding etter uhell Forurensning Det er fem faremomenter som er vurdert for tema forurensning, disse er: Forurensning (olje og drivstoff) Forurensning (kjemikalier) Eksisterende forurensning Partikkelforurensning Luftforurensning Disse faremomentene omtales nærmere under. Sanitæravløp vurderes ivaretatt gjennom gjeldende regelverk og omtales ikke nærmere. Konsekvenser for drikkevann diskuteres under tema drikkevann. Det vil primært være nærliggende vassdrag og jordsmonn som vil være utsatt for evt. forurensning. Fare: Forurensning (olje og drivstoff) Oljeforurensning av jordsmonn og vannforekomster kan føre til langvarige toksiske effekter på planter og dyr, samt at det kan forårsake estetisk forurensning. I anleggsarbeid er det en rekke kilder til oljeforurensning, i hovedsak forbundet med bruk av anleggsmaskiner og -utstyr. Selv om det er strenge krav til hvordan olje og drivstoff skal håndteres i anleggsområdet, kan lekkasjer og søl oppstå. Utslipp kan skje både gjennom tekniske og menneskelige feil. Typiske mengder olje i anleggsmaskiner varierer etter type maskin, størrelse, merke osv. Typiske mengder drivstoff og olje er vist under (se også vedlegg 1). Antall maskiner som brukes til en viss tid vil variere. x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 25 av 63

26 Gravemaskin/hjullastere/dumpere vil typisk inneholde ca l diesel og ca l olje. Aggregater og pumper vil typisk inneholde ca. 200 l diesel. Lastebiler vil typisk inneholde ca. 300 l diesel og 100 l olje. De alle fleste anleggsmaskiner baserer seg på diesel og tilstrekkelig diesellagring skal finne sted på eller i nærhet til anleggsplassen / riggområder. I tillegg bruker mange anleggsmaskiner hydrauliske olje og smøreolje. I hvilken grad utslipp av olje utgjør en risiko vil være avhengig av hvor utslippet befinner seg. For at forurensning kan utgjøre en vesentlig risiko, må det finnes en spredningsvei til en resipient. I hovedsak kan spredning av olje skje enten i jordsmonn, i avrenning på overflaten eller i vann. Risikoen vil være større i område der olje kan rask komme mot en resipient, f.eks. som avrenning på bart fjell, i naturlig sig og dreneringsgrøfter eller i fuktige områder nær vassdrag, og noe mindre der oljeforurensning finner sted på f.eks. leirholdig jord. Ulike resipienter vil kunne påvirkes på forskjellige måter. Mest utsatt er vassdrag og innsjøer mens forurensning av jord ofte kan være en mer langsiktig problematikk som lar seg avgrenses i mange tilfeller. De følgende uønskede hendelsene er kartlagt for prosjektet: Utslipp fra anleggsmaskiner (daglig drift) Utslipp fra anleggsmaskiner (utslipp ved uhell) Utslipp fra påfyllingsanlegg / oppbevaring av olje og drivstoff Utslipp ifm arbeid i sjøen x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 26 av 63

27 Utslipp fra anleggsmaskiner (daglig drift) Det vil alltid være en viss grad utslipp fra anleggsarbeid, særlig ifm hydraulisk olje ved skift av utstyr. Likevel vil dette sjelden være store mengder olje. Konsekvensen vil i hovedsak være begrenset grunnet små mengder olje. Noe større konsekvens kan forventes i områder nær vannforekomster der små mengde olje kan gi negative konsekvenser for vannkvalitet og det akvatiske miljøet. Konsekvensen vurderes som k3 innenfor 10 m av vannforekomster og k2 for øvrig. Konsekvensen vil være særlig høy ved arbeid på eller i vassdrag, særlig ifm etablering av evt. adkomstveier og kryssing av vassdrag. Ved evt. behov for utvidelse av Deknepollen transformatorstasjon vil anleggsarbeid skjer tett inn til vannet, noe som øke risikoen knyttet til et evt. utslipp. Det vil være aktuelt med knyttet til kontroll og vedlikehold av anleggsmaskiner. Særlig oppmerksomhet rettes mot bruk og skift av hydrauliske utstyr som ikke skal foretas nærmere enn 10 m fra en vannforekomst. Ved evt. etablering av adkomst-/anleggsveier vil vassdrag som krysses legges enten i kulvert eller krysses ved bru. Kulvert / bru skal etableres tidlig i anleggsperioden for å redusere behov for kjøring gjennom vannet. Det skal foreta en risikovurdering for kryssing av enkelte vassdrag med bakketransport. Beredskapsplanlegging og kontroll av anleggsplass vil være vesentlig for å sikre at maskiner brukes på riktig måte og evt. utslipp håndteres på en tilfredsstillende måte (se 4.4.1). Bruk av biologisk nedbrytbare oljetyper vil kunne redusere konsekvens knyttet til et evt. utslipp. Særlig hensyn vil måtte tas under anleggsplanlegging av arbeid ved Deknepollen transformatorstasjon for å sikre at arbeidet ikke føre til forurensning av nærliggende vann. 1-5 Alle 3 3 Bryggja 3 2 Deknepollen 3 3 Sanering Bryggja-Svelgen 3 3 x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 27 av 63

28 Utslipp fra anleggsmaskiner (utslipp ved uhell) Ved havari, ulykke, velt av anleggsmaskiner vil større mengder olje / drivstoff kunne lekke ut. Den største faren kan knyttes til bruk av tankbiler for levering av drivstoff til anleggsplassen / riggområder. En typisk tankbil kan inneholde ca liter diesel. I tillegg er det en risiko for velt av anleggsmaskiner eller større lekkasjer fra maskiner. Sannsynlighet for disse er liten (s1). Særlig utsatte områder for velt vil være i ujevnt terreng og atkomstveier i bratt terreng. Anleggsarbeid under vinterforhold vil også gi økt sannsynlighet for at uhell inntreffer. Konsekvens kan variere betydelig avhengig av hvor uhell befinner seg. Områder ved vassdrag, vann, myr og fjord vil være særlig sårbare ved større utslipp av olje. Adkomst langs traseen vil kunne kreve kryssing av flere vassdrag og naturlige sig, i tillegg til at traseen ligger nær flere innsjøer og tjern. Konsekvensen av et uhell kan være stor dersom det befinner seg nær en vannforekomst. Konsekvensen av et uhell vil også økes under perioder med høy nedbør som fungerer til å spre evt. forurensning. Konsekvensen vurderes som k4 innenfor 10 m av vassdrag og k3 for øvrig. Ved evt. behov for utvidelse av Deknepollen transformatorstasjon vil anleggsarbeid skjer tett inn til vannet, noe som øke risikoen knyttet til et evt. utslipp. Økt fokus på vedlikehold av anleggsmaskiner. Kontroll av anleggsplass for å sikre riktig bruk av anleggsmaskiner og redusere sannsynlighet for havari med mer. Evt. anleggs- og adkomstveier skal formes slik de gir trygg ferdsel både sommer og vinter. Anleggstrafikk skal styres etter behov for å redusere sannsynlighet for kollisjon. Beredskapsplan skal innebære nødvendig og prosedyrer for å begrense spredning av et evt. utslipp. Anleggsarbeidere skal være opplært i bruk av sutstyr. Bruk av biologisk nedbrytbare oljetyper vil kunne redusere konsekvens knyttet til et evt. utslipp. Særlig hensyn vil måtte tas under anleggsplanlegging av arbeid ved Deknepollen transformatorstasjon for å sikre at arbeidet ikke føre til forurensning av det nærliggende vannet. 1 5 Alle 1 4 Bryggja 1 2 Deknepollen 1 4 Sanering Bryggja-Svelgen 1 4 x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 28 av 63

29 Utslipp fra påfyllingsanlegg / oppbevaring av olje og drivstoff Fare for oljeutslipp er størst ved påfylling av anleggsmaskiner. Konsekvensen vil øke i nærhet til en vannforekomst. Det er ikke bestemt hvor olje og drivstoff vil oppbevares på anleggsplassen / riggområder, og dermed hvilken konsekvens et utslipp vil kunne ha. Lekkasje fra en dieseltank vil kunne ha store konsekvenser. Søl ifm påfylling vil ha en noe mindre konsekvens men en som kan øke over tid med. Konsekvensgrad på k4 nær vannforekomster, k3 for øvrig. Det skal utarbeides faste rutiner for transport, lagring og tanking av drivstoff og motoroljer. Håndtering av olje og drivstoff skal foregå på et egnet og tilpasset sted med kontroll på at utslipp kan samles opp. Dieseltanken(e) skal ha doble vegger og skal lagres stabilt og ha oppsamlingsgrop og tett underlag. Lagring- og påfyllingsområder skal ikke ligge nærmere enn 50 m fra en vannforekomst og ikke innenfor nedslagsfelt til drikkevannskilde eller oppstrøms vannforsyningsbrønner. Håndtering av et evt. utslipp skal detaljeres i en beredskapsplan. For arbeid ved Bryggja og Deknepollen transformatorstasjon skal det utarbeides en egen risikovurdering gjennom anleggsplanlegging for plassering av oljetanker / påfyllingsanlegg. 1-5 Alle 2 4 Alle 2 4 Sanering Bryggja-Svelgen 2 4 x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 29 av 63

30 Utslipp ifm arbeid i sjøen Ifm legging av sjøkabel vil arbeid foregå i fjorden, både på sjøbunn og på overflate. Det er en risiko for at utstyr om bord kabelleggingsfartøy fører til lekkasje av olje eller drivstoff. Det forutsettes at drift av fartøy er i samsvar med gjeldende regelverk for marine fartøy. Konsekvensen av et utslipp må ses i sammenheng med fortynningseffekt i vannet, og konsekvensen vil være noe større i grunnere vann og i mindre fjordarm, som f.eks Berlepollen. Prosedyrene for kabellegging vil innebære tilstrekkelig for å redusere sannsynlighet for utslipp og for å håndtere et evt. utslipp. 1, 4, 5 Alle 2-3 Alle 2 2 Alle Sanering Bryggja-Svelgen Det kan forventes en noe mindre risiko knyttet til alternativ 2.0 grunnet en kortere sjøkabel strekning. Imidlertid forventes dette ikke å gi en forskjellig risikokategori. Fare: Forurensning andre kjemikalier Oljeforurensning vil ofte være den største kjemiske forurensningsfaren og omtales ovenfor. Det brukes ofte en rekke andre kjemikalier på en anleggsplass, og utslipp av disse kan føre til forurensning av det ytre miljøet. I hvilken grad en kjemikalie utgjør en forurensningsfare vil være avhengig av bl.a. stoffets vannløselighet, om stoffer binder seg til partikler i vannet og sediment og om stoffet brytes lett ned. I tillegg er kjemikalienes helse- og miljøeffekter viktige egenskaper som sier noe om risikoen knyttet til et utslipp. De følgende uønskede hendelsene er kartlagt for prosjektet. Avrenning fra betongarbeid, vasking av betongbiler Rester av sprengstoff Salt forurensning Søl og lekkasje av andre kjemikalier Arbeid i myrer x:\nor\oppdrag\sandvika\512\06\ \4 resultatdokumenter\46 fagrapporter\endelig_forurensning og avfall.docx Side 30 av 63