132 kv-ledning Ølen - Våg - Bratthammar

Transkript

1 Haugaland Kraft Nett AS 132 kv-ledning Ølen - Våg - Bratthammar Fagrapport forurensning

2 Oppdragsgiver: Haugaland Kraft Nett AS Oppdragsgivers kontaktperson: Odd Håland Øksnevad Rådgiver: Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Oppdragsleder: Elise Førde Fagansvarlig: Jonathan Smith Andre nøkkelpersoner: Leif Simonsen J Godkjent av HK Jonathan Smith D For godkjenning Jonathan Smith D Fullstendig rapportutkast Jonathan Smith B Utkast til kunden for kommentar Jonathan Smith Leif Simonsen Leif Simonsen Leif Simonsen Leif Simonsen Elise Førde Elise Førde Elise Førde Elise Førde Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 17

3 Side 3 av 17

4 Sammendrag Denne fagrapporten vurderer forurensningstemaene som omfattes av NVEs utredningsprogram; støy, forurensning av grunn/vann, avfall og hensyn til offentlig drikkevann. Det vil kunne forventes korona-støy fra den omsøkte ledningen under visse værforhold i driftsfasen. Støynivået avtar med avstand fra ledningen. Forhold knyttet til støy i anleggsfasen vil være avhengig av hvordan anlegget planlegges bygget, og omtales ikke i detaljer i denne vurderingen. Risiko for forurensning av grunn, vann og drikkevannskilder vil være svært begrenset i driftsfasen, men noe større i anleggsfasen. Risikoen vil være avhengig av bl.a. detaljert masteplassering, metode for anleggsgjennomføring, utforming og lokalisering av riggarealer og geologiske- og hydrologiske forhold. I konsekvensutredningsfasen foreligger det begrensede detaljer om anleggsgjennomføringen, og risikovurderingen er dermed håndtert på et overordnet nivå basert på typisk erfaring fra tilsvarende prosjekter. Det foreligger gode muligheter for forebyggende og skadereduserende tiltak for å redusere både sannsynlighet og konsekvens til akseptable nivåer. Det forventes ikke vesentlig produksjon av avfall i driftsfasen, men mer i anleggsfasen. Avfallshåndtering er underlagt norske lovverk og det er gode muligheter for tiltak for å unngå at avfall kommer på avveier. I forbindelse med riving av to eksisterende ledninger, vil deler av materialene kunne gjenvinnes. Trestolpene og betongmastene kan erfaringsmessig inneholde kjemikalier/stoffer som gjør at de må behandles som farlig avfall. Traséalternativene krysser tre offentlige drikkevannskilder/reservevannkilder. Risiko for forurensning av disse vil være avhengig av flere forhold, bl.a. endelig teknisk løsning, metode for anleggsgjennomføring, geologiske- og hydrologiske forhold, uttakets plassering og innsjøens størrelse mm. Det vil være gode muligheter for forebyggende og skadereduserende tiltak for å redusere risiko knyttet til forurensning av drikkevannskilden, men risikoen vil ikke kunne fjernes helt. Det vil være i prosjekterings- og anleggsplanleggingsfase at konkrete risikomomenter må kartlegges og vurderes, og evt. tiltak anbefales. Av hensyn til drikkevann vil det være en fordel å prioritere alternativ 1.0 framfor 1.4 og Side 4 av 17

5 Innhold Beskrivelse av tiltaket 6 Bakgrunn 6 Beskrivelse av tiltaket 6 Krav til utredning 9 Metode og datagrunnlag 10 Metodisk tilnærming 10 Utredningsområde 10 Støy 11 Forurensning og avfall 12 Offentlige drikkevannskilder 13 Vurdering av verdi 13 Grov risikovurdering 15 Forebyggende og skadereduserende tiltak 16 Konklusjon 16 Referanser Side 5 av 17

6 Beskrivelse av tiltaket Bakgrunn Haugaland Kraft Nett (HKN) planlegger å bygge en ny dobbeltkurs 132 kv-ledning mellom Ølen transformatorstasjon i Vindafjord og Våg sekundærstasjon i Tysvær, og videre vestover i retning mot Spanne, fram til Bratthammar. Den nye ledningen vil erstatte to eksisterende ledninger med byggeår hhv 1952 og Disse ledningene har ikke ønsket teknisk stand, og det er i tillegg behov for økt overføringskapasitet som følge av økt kraftproduksjon i området, og økt forbruk. Ledningen fra 1959 er en enkeltkursledning med trestolper, se masta til høyre i skissen under. Tilstandskontroll har avdekket at denne ledningen er i så dårlig stand at den bør skiftes ut innen kort tid. Den andre ledningen fra 1952 går parallelt og er en dobbeltkursledning med betongmaster, se masta til venstre i figuren under. En ny dobbel 132 kv ledning vil erstatte begge de gamle ledningene. Figur 1-1 Dagens kraftledningsmaster som vil bli erstattet av en ny dobbeltkursmast. Masten til høyre, enkeltkurs med trestolper (1959), masten til venstre, dobbeltkurs betongmast (1952). Tidligere stod det en tredje kraftledning mellom disse. Totalt rettighetsbelte er derfor 57 m bredt. Beskrivelse av tiltaket Haugaland Kraft Nett (HKN) planlegger å bygge en ny 132 kv-dobbeltkursledning på strekningen Ølen Våg Bratthammar. Ledningen vil i første omgang driftes med 66 kv spenning, men dimensjoneres for drift på 132 kv spenningsnivå. Mastetype er ikke besluttet, men det legges opp til vertikaloppheng, se Figur 1-2. Alternative mastetyper er fagverksmaster i stål, rørmaster i stål eller rørmaster i kompositt, se Figur 1-2. Mastehøydene vil variere med terrengforholdene, trolig i intervallet 25 og 35 m. Eksisterende master har høyder mellom 10 og 20 m. Byggeforbudsbeltet for ny ledning vil trolig bli m, se Figur 1-2. For sikkerhets skyld legger vi i utredningene til grunn en bredde på rettighetsbeltet på 30 m. Eksisterende byggeforbudsbelte for de parallelførte ledningene er 57 m. Det betyr at en får frigjort arealer ved riving av de gamle og bygging av ny ledning Side 6 av 17

7 Figur 1-2 Eksempel på dobbeltkurs fagverks stålmast med vertikaloppheng til venstre, dobbeltkurs rørmast i stål i midten og dobbeltkurs komposittmast til høyre. Traseer Alternativ 1.0 benytter i stor grad eksisterende kraftledningstrase, se Figur 1-3, med unntak av den første strekningen fra Ølen til Eikelandstjørna. Figur 1-3 Grønn strek viser traseen til de to eksisterende 66 kv-ledningene som skal rives Ved bruk av eksisterende trase vil trestolpeledningen fra 1959 rives før bygging av ny ledning slik at rettighetsbeltet kan benyttes til den nye ledningen. Den gamle 66 kv dobbeltledningen 2 x Cu 50 Ølen Side 7 av 17

8 Våg Bratthammar vil bli stående til ny 132 kv dobbeltkursledning er ferdig og rives deretter. Det er også aktuelt å rive delstrekninger av betongmastledningen før bygging av de siste strekkene på ny 66 (132) kv dobbeltledning for å unngå svært høye master på ny 132 kv dobbeltledning i kryssingspunkter. Det vurderes alternative traseer på noen delstrekninger, se trasekart i Figur 1-4. Figur 1-4 Traseer som konsekvensutredes (blå strek). Ølen ligger lengst nordøst. Statnett planlegger en ny 420 kv ledning mellom Blåfalli/Sauda og Gismarvik/Karmøy. Det er lagt vekt på å parallellføre HKNs nye regionalnettledning med Statnetts planlagte ledning på strekningen der dette er aktuelt. Det gjelder strekningen Ølen - Austrheim. Ved planlegging av traseer er det videre tatt hensyn til godkjent kommunedelplan for ny E134 på strekningen Ølen Solheim. Ledningstraseene er trukket bort fra selve planområdet for vegen, men i stor grad lagt parallelt med den planlagte vegtraseen på strekningen fra Færåsen i Ølensvåg til Austrheim. Anleggsgjennomføring Det tas sikte på å unngå å bygge nye permanente veger i forbindelse med bygging av ledningen og riving av eksisterende ledninger. Mindre opprusting av private veger kan være aktuelt. Der det ikke er egnet tilkomst langs eksisterende veger, benyttes helikopter til tyngre løft. Riggområder og lager forutsettes i hovedsak etablert på allerede opparbeidede arealer. Mindre riggområder etableres slik at arealene kan tilbakeføres og istandsettes etter avsluttet anleggsvirksomhet Side 8 av 17

9 Krav til utredning Bygging av 132 kv-ledningen er konsekvensutredningspliktig iht. forskrift om konsekvensutredninger 6, bokstav c). NVE fastsatte den utredningsprogram for ledningen, og stiller følgende krav til utredning av fagtema forurensning: Støy fra kraftledningene ved ulike værforhold skal beskrives. Mulige kilder til forurensning fra anleggene skal beskrives og risiko for forurensning skal vurderes. Det skal beskrives hvordan sanering av eksisterende ledninger bør håndteres med tanke på gjenbruk og avfallshåndtering Virkninger for eventuelle drikkevanns- og reservevannkilder skal beskrives. Foreliggende fagutredning er gjennomført i tråd med disse kravene Side 9 av 17

10 Metode og datagrunnlag Metodisk tilnærming Denne fagrapporten omfatter flere tema som er håndtert på ulikt vis. Støy er kun omtalt kvalitativt. Det samme gjelder typiske kilder til forurensning og avfallshåndtering. Når det gjelder temaet drikkevann, er prinsippene og vurderingskriterier i håndbok V712 lagt til grunn, med en tilpasning til det aktuelle tiltaket. Prinsippene for risiko- og sårbarhetsanalyse og metoden i NS5815 er også benyttet, men med en tilpasning til konsekvensutredningsnivået. Det foreligger ikke en detaljert teknisk- eller anleggsplan, og som følge av dette er risikovurderingen utført på et overordnet og kvalitativt nivå. Utredningsområde Konsekvensutredningen omfatter alle områder som blir direkte berørt av den planlagte utbyggingen, (tiltaksområdet), samt en sone rundt, hvor man kan forvente at utbyggingen vil påvirke fagtema forurensning i anleggs- og driftsfasen (influensområdet). Tiltaksområdet og influensområdet utgjør til sammen utredningsområdet Side 10 av 17

11 Støy Støy kan defineres som en uønsket eller skjemmende lyd. Opplevelse av lyd er subjektiv, og påvirkes i tillegg av bakgrunnslyd, situasjon og holdningen til den enkelte. Støy fra anleggsfasen beskrives ikke nærmere i denne fagrapporten. Det er ulike aktiviteter som kan føre til støy i anleggsfasen, og dette må vurderes nærmere som en del av anleggsplanleggingen. Støy fra kraftledninger kan oppleves som en knitring, såkalt koronastøy. Koronastøy skyldes utladinger fra liner og forekommer hovedsakelig ved regn, tåke, snø og frost. Utenom slike værforhold er lyden knapt hørbar. Koronastøy er også avhengig av spenningsnivå og belastning på ledningen. Det er begrenset med tiltak som kan redusere koronastøy. Det er først og fremst økt avstand fra ledningen til sårbar resipient som vil kunne redusere støynivået. Størst konsekvens av støy fra kraftledningen vil derfor kunne forventes i områder hvor den omsøkte ledningen passerer nær bebyggelse. Som følge av dette vil det være en mindre støyproblematikk med traséalternativene som ligger lengre unna bebyggelse. Traséalternativer 1.2 og 1.4 vil i så henseende være å foretrekke framfor Side 11 av 17

12 Forurensning og avfall Forurensningsloven 6 definerer forurensning som bl.a. tilførsel av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller grunn som kan være til skade eller ulempe for miljøet. Aktiviteter som kan føre til at tidligere forurensning blir til økt skade eller ulempe for miljø regnes også som forurensning. Denne fagrapporten vurderer mulige forurensningskilder og risiko for forurensning fra anlegget. Det gis også en oversikt over typiske forurensningskilder og risikobilder knyttet til anleggsfasen. Driftsfase Risiko for forurensning knyttet til drift av den omsøkte ledningen vurderes som svært begrenset. Aktivitetene knyttet til drift, tilsyn og vedlikehold, som f.eks kjøring og adkomst til traséen vil kunne innebære bruk av kjøretøy og annet utstyr. Det vil kunne være noe risiko knyttet til disse aktivitetene, men omfanget vurderes som så pass begrenset at det ikke vil medføre vesentlig risiko. Det forventes ikke vesentlig avfallsproduksjon i driftsfasen. Det vil kun være begrenset avfall i forbindelse med vedlikeholdsarbeid. Anleggsfase Det er i anleggsfasen det er størst risiko for forurensning. For at en forurensningshendelse skal finne sted, må det være en kilde, spredningsvei og resipient. Hvilken risiko en hendelse utgjør vil være avhengig av flere forhold, bl.a. type og omfang kilde, type spredningsvei og type resipient. Typiske hendelser som kan forventes under bygging av omsøkt ledning innebærer: Utslipp av olje, drivstoff og andre kjemikalier til grunn eller vann Avrenning fra betongarbeid og vask av betongbiler/-utstyr Avrenning av sprengstoffrester Saltforurensing fra vinterdrift av veier og støvdemping Arbeid i myrer og utfelling av jern Arbeid som fører til spredning av eksisterende forurensning Avrenning av partikler til vann og vassdrag Det er gode muligheter for forebyggende og skadereduserende tiltak i anleggsfasen. De fleste forurensningshendelser kan unngås gjennom god anleggsplanlegging og god miljøoppfølging i byggefase. Nærmere vurdering av forurensningsrisiko og behov for tiltak vil være en naturlig del av anleggsplanleggingen, og evt. miljø-, transport- og anleggsplanen. Det vil produseres avfall under anleggsfasen, og det er en risiko for at dette kommer på avvei. Det er typisk små deler; plaststrips, emballasje, bolter og spiker som ligger igjen etter anleggsarbeid. Flyveavfall utgjør ofte en utfordring på ledningsprosjekter, og særlig i vindutsatte områder. Avfall skal håndteres i henhold til gjeldende regelverk. Det søkes om å rive to eksisterende ledninger. En av ledningene har trestolper og den andre betongmaster. Trestolper ble typisk impregnert med kreosot for å beskytte trestolpene mot råte. Over tid kan kreosoten lekke ut, men det må fortsatt forventes at trestolper inneholder kreosot og stolper som ikke skal gjenbrukes til annet formål, må behandles som farlig avfall. Betong kan inneholde forurensning slik at den må behandles som forurenset masse, det er ikke foretatt prøveanalyse av mastene for å kartlegge om det må behandles som farlig avfall. Dette utføres i detalplanfasen. Øvrige deler av ledningene som rives vil i stor grad kunne gjenvinnes, bl.a. stål, liner osv. Det er lite potensial for gjenbruk av ledningsdeler Side 12 av 17

13 Offentlige drikkevannskilder Dersom det er utslipp av kjemikalier, olje eller drivstoff i nærhet til en vannforsyningskilden, kan dette føre til negative konsekvenser for vannkvalitet og vannforsyning. Økt partikkelinnhold i vann og vassdrag kan også gi ulemper for drikkevannsforsyning. I hvilken grad en hendelse utgjør en risiko vil være avhengig av flere forhold. Sentralt er avstand fra utslippspunkt til vann eller vassdrag, og terreng og grunnforhold mellom disse. Statens vegvesen håndbok V712 inneholder en metodikk for vurdering av konsekvenser for drikkevannskilder. Prinsippene fra denne håndboka er benyttet i denne vurderingen, men det er også viktig å ta hensyn til sannsynlighet for at en hendelse skjer. Grad av risiko vil være avhengig av sannsynlighet for at en hendelse skjer, og konsekvenser av hendelsen. Disse prinsippene er også lagt til grunn i denne vurderingen. I denne fasen foreligger det ikke detaljerte planer om hvordan ledningen skal prosjekteres og bygges. En mer detaljert risikovurdering vil måtte utføres i senere fase for å kartlegge konkrete risikomomenter for drikkevannskildene og nødvendige tiltak. Denne vurderingen gir en forenklet og kvalitativ risikovurdering som underlag for konsesjonssøknaden. Vurdering av verdi Drikkevannskildens verdi er klassifisert ihht metodikken i Statens vegvesen håndbok V712, som tar utgangspunkt i antall personer forsynt i forhold til total bosetting i kommunen. Vurdering av om det kan finnes alternative kilder vil være et viktig tilleggskriterium, men er svært krevende å vurdere innenfor rammene av denne rapporten og inngår derfor ikke i verdigrunnlaget. Verdikriterier for drikkevannskilder er vist i tabell 6-29 i håndbok V712, og gjengis under. Tabell 5-1. Verdikriterier for drikkevannskilder. Kilde: Statens vegvesen, Håndbok V712. Det er tre offentlige drikkevannskilder i prosjektområdet. Disse er registrert i kommuneplanene i Tysvær og Vindafjord kommuner og på Mattilsynets karttjenester. De tre drikkevannskildene vises i Figur 5-1 og beskrives nærmere i Tabell 5-2. I tillegg kan det forekomme private brønner. Disse er ikke vurdert i dette dokumentet Side 13 av 17

14 Figur 5-1. Oversiktskart over nedbørfelt til berørte drikkevannskilder. Korte alternative deltraseer ved Skjold Isvik og Ølen som ikke påvirker drikkevannsinteresser er ikke vist på kartet. Tabell 5-2. Oversikt over offentlige drikkevannskilder Navn Beskrivelse Verdi Stakkastadvatnet Stakkastadvatnet ligger nord for Førre og er hovedvannforsyningskilde for Haugesund kommune. Anlegget forsyner ca innbyggere i Haugesund, Tysvær og Sveio kommuner. I tillegg kommer forsyning til Haugesund sykehus, næringsmiddelbedrifter og andre virksomheter. Krokavatnet er en reservekilde. Klausuleringsbestemmelser for Stakkastadvatnet med nedbørsfelt er lagt frem i en brosjyre utarbeidet av Haugesund kommune i 1997 (revidert 1998). Bestemmelsene legger restriksjoner på bl.a. avløp, landbruk og bygging av infrastruktur. Innsjøen dekker et areal på ca. 2,6 km 2 og uttaket ligger sørvest på vannet på 50m dyp utenfor Nesheim. Nedslagsfelt er på ca daa og berøres av traséalternativ 1.4 på en strekning på ca. 8,8 km. Svært stor verdi Side 14 av 17

15 Navn Beskrivelse Verdi Innsjøen er registrert i Vann-Nett med god økologisk tilstand og mål om god økologisk og kjemisk tilstand. På nettsiden til Haugesund kommune, står det at vannet har vært overvåket siden det ble tatt i bruk som drikkevannskilde i Over tid har det vært en tendens til økt innhold av plantenæringsstoffer og bakterier i vannet. Holmavatnet / Stemmetjørna Vatnedalsvatnet Drikkevannskilden ligger nord for Skjold. Vannet og nedslagsfeltet er registret som omsynssone sikring nedslagsfelt drikkevann i Vindafjord kommuneplans arealdel. Nedslagsfeltet berøres av traséalternativ 1.2 og 1.6 på en strekning på hhv. 2,0 km og 1,0 km. Kilden forsyner Skjold vassverk med ca personer tilkoblet. Innsjøen er ikke registrert i Vann-Nett, mens bekkene i nedslagsfeltet er registrert med moderat økologisk tilstand. Det er mål om god økologisk og kjemisk tilstand, risiko for å ikke nå målene er oppgitt som sur nedbør i Vann-Nett. Reservedrikkevannskilden ligger nordøst for Skjold. Vannet og nedslagsfeltet er registret som omsynssone sikring nedslagsfelt drikkevann i kommuneplanens arealdel. Nedslagsfeltet berøres av traséalternativ 1.0 og 1.5 på en strekning på hhv 1,2 og 1,3 km. Kilden er reservekilde til deler av Raunes vassverk som har ca personer tilkoblet. Innsjøen er registrert i Vann-Nett med god økologisk tilstand og mål om god økologisk og kjemisk tilstand. Stor verdi Lav - Middels verdi Grov risikovurdering I en risikovurdering må det vurderes sannsynlighet for at et utslipp kan skje. Det er flere aktiviteter som kan resultere i utslipp av olje, drivstoff eller kjemikalier. Anleggsarbeid ved mastepunktene vil være en viktig potensiell kilde, i tillegg til transport inntil og langs ledningstraséen. Utstyr og kjøretøy inneholder olje og drivstoff, og ved havari eller lekkasje kan dette komme ut i vann. Det kan også være avrenning fra betongarbeid eller partikkelavrenning fra fundamentarbeid eller terrengkjøring. Det er små søl og begrenset lekkasje som vurderes som mest sannsynlig i et ledningsprosjekt. Sannsynlighet for større lekkasje eller ulykke vurderes å være liten. Konsekvensen vil variere betydelig etter mengde og type olje, drivstoff eller kjemikalie som slippes ut. Ved partikkelavrenning vil type og mengde partikler påvirke hvilken konsekvens et utslipp får, i tillegg til hvor utslipp befinner seg i forhold til drikkevannsuttaket. Terreng og geologi mellom utslippspunkt og vassdrag vil også være med å påvirke om forurensningen kommer inn i vassdrag og dermed påvirke drikkevannskilden. Avstand og terreng mellom utslipp og vassdrag påvirker også hvilke muligheter man har for å begrense spredning av et utslipp Side 15 av 17

16 I henhold til påvirkningskriterier i Statens vegvesen sin håndbok V712, kan det forventes at et utslipp fører til konsekvenser fra ubetydelig til forringet, alt avhengig av utslipp og beliggenhet. Konsekvensen vil også være avhengig av innsjøens utforming og størrelse, plassering av uttakspunkt, type rensing, antall tilkoblet kilden og om det foreligger alternativ vannforsyning for innbyggerne. Som beskrives i kap.5.3 er det flere forebyggende og skadereduserende tiltak som kan iverksettes. Disse vil kunne redusere risikoen knyttet til anleggsarbeid i nedslagsfelt til drikkevannskilde, men de vil ikke kunne fjerne risiko helt. Det er i anleggsfasen at risikoen vil være størst. Drift av den omsøkte ledningen forventes ikke å komme i vesentlig konflikt med drikkevannskildene, og det er kun i forbindelse med tilsyn og vedlikeholdsarbeid at det kan være aktiviteter som utgjør en utslippsrisiko. Forebyggende og skadereduserende tiltak Risikoen kan reduseres gjennom forebyggende tiltak god anleggsplanlegging, plassering av mastepunkter, valg av maskin og arbeidsmetode og valg av nedbrytbar olje. Konsekvenser av et evt. utslipp kan også begrenses gjennom skadereduserende tiltak som f.eks god beredskapsplanlegging, tilgjengelig beredskapsutstyr og en varslingsplan. Konklusjon Bygging av enkelte traséalternativer vil kunne utgjøre en risiko for drikkevannskildene. Selv om flere tiltak kan iverksettes for å begrense risikoen, vil de ikke kunne fjerne risiko helt. Generelt vil konsekvensen av et utslipp være større for drikkevannskildene med størst verdi. Av hensyn til drikkevannsforsyning, vil det være en fordel å prioritere traséalternativer som ikke kommer i konflikt med sikringssoner til offentlig drikkevann. Ved Stakkastadvatnet vil det være en fordel å prioritere traséalternativ 1.0 framfor 1.4, og ved Bjordalsholmen traséalternativ 1.0 framfor 1.2 / 1.6. Ved Vatnedalen krysser begge traséalternativer sikringssonen til drikkevann. Dersom det gis konsesjon for et traséalternativ som berører en offentlig drikkevannskilde er det viktig at det utføres en grundigere risikovurdering basert på detaljer rundt prosjektert løsning, planlagt anleggsgjennomføring og adkomst mm. Risikovurderingen vil også måtte se på aktuelle avbøtende tiltak, bl.a. beredskapsplanlegging Side 16 av 17

17 Referanser 1. Brosjyre «Klausuleringsbestemmelser for Stakkastadvatnet med nedbørsfelt», Haugesund kommune, 1997 (revidert 1998). 2. Vann-Nett ( 3. Kommuneplanens arealdel plankart, Haugesund kommune 4. Kommuneplanens arealdel plankart, Vindafjord kommune 5. Artikler på nettsiden til Haugesund kommune ( Side 17 av 17