Ny 132 kv-ledning Kvitfossen- Svolvær- Kabelvåg- Kleppstad- Fygle- Solbjørn

Transkript

1 Lofotkraft AS ed rapporten er å belyse kilder til forurensning som kan oppstå i forbindelse med anleggs-, drifts- og nedleggingsfasene, og beskrive hvilke konsekvenser forurensning vil kunne ha for de berørte områdene. For å kunne vurdere risikoen for forurensning knyttet til prosjektet, må konsekvensene av et eventuelt utslipp eller uhell ses i sammenheng med sannsynligheten for at en slik hendelse inntreffer. For å systematisere denne risikovurderingen, er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse. Ny 132 kv-ledning Kvitfossen- Svolvær- Kabelvåg- Kleppstad- Fygle- Solbjørn Forurensning Fagrapport

2 Dokument nr.: 1 Forurensning Rev. 1 Dato: Beskrivelse Ny 132 kv-ledning Kvitfossen- Svolvær- Kabelvåg- Kleppstad- Fygle- Solbjørn forurensning Utarbeidet Elin Riise Fagkontroll Marius Skjervold Godkjent M.S Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Side 2 av 50

3 Dokument nr.: 1 Forurensning Innhold 1 Innledning Formål Metodikk ROS-analyse Datagrunnlag 8 2 Dagens situasjon Forurensning Grunnforhold Grunnvann Vannforsyning Sårbare områder og resipienter 13 3 Risikovurdering Anleggsfasen Forurensning Vannforsyning Driftsfasen Forurensning Vannforsyning Sanering Forurensning Vannforsyning Tiltaksoppsummering Anleggsfasen Driftsfasen 44 4 Oppsummering Side 3 av 50

4 Sammendrag Formålet med rapporten er å kartlegge mulige kilder til forurensning i forbindelse med anleggs- og driftsfasen, og gi en vurdering av risikoen for at forurensende hendelser inntreffer. I en risikovurdering ses konsekvensene av et eventuelt utslipp eller uhell i sammenheng med sannsynligheten for at en slik hendelse inntreffer. For å systematisere risikovurderingen er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse. Traseen for den nye 132 kv-ledningen, traseen for 66 kv-ledningene som skal saneres, samt transformatorstasjonene berører områder uten forurensningskilder av betydning. Traseene både krysser og går svært nær en rekke større og mindre vann og vassdrag. Terrenget varierer mellom myrområder og bart fjell med betydelig skredmateriale, eller med stedvis tynt løsmassedekke. Tiltaket vil kunne utgjøre en forurensningsfare for det ytre miljøet. Risikoen for forurensing er knyttet til de enkelte mastepunktene, riggområdene, legging av kabler og nybygging/utvidelse av transformatorstasjoner. Risikoen for forurensning er størst i anleggsfasen (nybygging og sanering), og særlig ved arbeid nær vann og vassdrag. Utslipp av oljer og drivstoff samt partikkelforurensning vil være sentrale faremomenter. Gjennom god anleggsplanlegging og iverksetting av fysiske og prosessuelle sikrings, vil risikoen kunne reduseres til et akseptabelt nivå. I driftsfasen vil risikoen for forurensning være begrenset. Lekkasje fra nye transformatorstasjoner utgjør den største risikoen i denne fasen. Ellers er det trolig under omfattende vedlikeholdsarbeid at risikoen vil være nevneverdig. Impregnerte trestolper vurderes å utgjøre en begrenset, lokal risiko for forurensning. Ved sanering av eksisterende ledning vil faremomentene og risikoen for uønskede hendelser være de samme som i anleggsfasen. Risikoen for forurensning av vannforsyningskilder nær traseen vurderes som liten. Det bør likevel foretas en kartlegging av vannforsyningskilder i forbindelse med anleggsplanleggingen, for å få en fullstendig oversikt over kilder og eventuelt vannkvalitet. Det vil i denne sammenhengen også være aktuelt å gi en nærmere beskrivelse av som sikrer at anleggsarbeidet ikke påvirker vannkvaliteten Side 4 av 50

5 Driftsfasen Anleggsfasen Ny 132 kv-ledning Kvitfossen- Svolvær- Kabelvåg- Kleppstad- Fygle- Solbjørn Forurensning Uønsket hendelse Risiko før Risiko etter Forurensning (olje og drivstoff) Forurensning andre kjemikalier Eksisterende forurensning Partikkelforurensning Luftforurensning (lokal) Vannforsyning Forurensning (olje og drivstoff) Partikkelforurensning Luftforurensning (lokal) Vannforsyning Tabellen viser aktuelle risikonivåer for de ulike faremomentene Liten risiko Middels risiko Stor risiko Side 5 av 50

6 1 Innledning 1.1 FORMÅL Lofotkraft planlegger å oppgradere eksisterende 66 kv-ledning på strekningen Kvitfossen Solbjørn til 132 kv. Den nye 132 kv-ledningen vil erstatte 66 kv-ledningen, og bygges i tilnærmet samme trasé, med noen avvik, jfr. kap. 2 om utbyggingsplanene. Spenningsoppgraderingen innebærer i tillegg at en annen 66 kv-ledning på strekningen Kvitfossen Kleppstad kan saneres. Formålet med rapporten er å kartlegge mulige kilder til forurensning i forbindelse med anleggs- og driftsfasen, og gi en vurdering av risikoen for at forurensende hendelser inntreffer. Utredningen er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens krav om konsekvensutredninger, og dekker videre de kravene som er satt for fagtemaet i utredningsprogram for et: Mulige kilder til forurensning fra anleggene skal beskrives og risiko for forurensning skal vurderes. For transformatorstasjoner skal mengden av olje angis. Virkninger for eventuelle drikkevanns- og reservedrikkevannskilder skal beskrives. Fagnotatet tar ikke for seg forhold knyttet til avfall. Avfallshåndtering dekkes av en miljøoppfølgingsplan / miljø-, transport- og anleggsplan som skal utarbeides før anleggsstart. 1.1 METODIKK For å kunne vurdere risikoen for forurensning knyttet til et prosjekt, må konsekvensene av et eventuelt utslipp ses i sammenheng med sannsynligheten for at et slikt utslipp inntreffer. Metoden i Statens Vegvesens håndbok 140 tar ikke i betraktning sannsynligheten for at forurensning inntreffer, men kun omfanget og konsekvensene av forurensningen, og vurderes derfor ikke som tilstrekkelig. Ved å sammenstille sannsynligheten for, og konsekvensene av ulike hendelser gis et helhetlig bilde av risikoen for forurensning, og et mer representativt bilde av de faktiske konsekvensene knyttet til prosjektet. For å systematisere risikovurderingen, er det utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse. Metoden som benyttes er basert på NS 5815, med tilpasning til en utredning av temaet forurensning. ROSanalysen er derfor noe forenklet i forhold til analysen som gjennomføres som en del av miljø- og transportplanen ROS-analyse ROS-analysen består av følgende faser: Side 6 av 50

7 Kartlegging av mulige uønskede hendelser og årsaken til at de kan inntreffe. Beskrivelse av allerede iverksatte / planlagt iverksatte skadeforebyggende / skadebegrensende. Vurdering av sannsynligheten for at hendelsen inntreffer. Vurdering av konsekvensen av hendelsen dersom den inntreffer. Beskrivelse av skadeforebyggende / skadebegrensende som bør vurderes i tillegg til de som allerede er iverksatt / planlagt iverksatt. Det er foretatt en kartlegging av mulige forurensningshendelser knyttet til prosjektet, som kan representere en fare for det ytre miljøet og eventuelt for menneskers helse. For at en forurensningskilde skal representere en fare, må det finnes både en spredningsvei og en resipient, og en har gitt en kort beskrivelse av de områdene hvor det finnes slike. Disse blir omtalt som sårbare områder som berøres av et. En forutsetter at konsekvensreduserende som utarbeidelse av miljø-, anleggs- og transportplan samt beredskapsplan blir gjennomført før anleggsstart. Det er gitt en kort beskrivelse av hva disse planene bør inneholde (se 3.4.1). Sannsynligheten for utslipp rangeres etter forventet frekvens, ved bruk av kategoriene nedenfor: Sannsynlighetskategori S1 Grad av sannsynlighet Lite sannsynlig Frekvens (predikert antall hendelser pr tidsrom) Hendelsen forekommer svært sjelden, eller er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold. S2 Mindre sannsynlig Kan skje; ikke usannsynlig. S3 Sannsynlig Kan skje av og til; periodisk hendelse. S4 Meget sannsynlig Kan skje regelmessig; S5 Svært sannsynlig Kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede. Konsekvensene for miljø og eventuelt menneskers helse som følge av et utslipp rangeres etter skadeomfang, ved bruk av kategoriene nedenfor: Konsekvenskategori Konsekvens-klasse Skader på ytre miljø Skader på mennesker K1 Ubetydelig Ingen Ingen K2 Ufarlig Få og små skader Ingen K3 Farlig Alvorlige, men kortvarige skader Behandlingskrevende skader K4 Kritisk Alvorlige, langvarige skader Alvorlige skader K5 Katastrofal Permanent ødeleggelse Svært store skader / død Sannsynlighet og konsekvenser gir til sammen et uttrykk for risikoen knyttet til et utslipp. For en systematisering av disse forholdene benyttes en risikomatrise, jfr. tabellen under Side 7 av 50

8 KONSEKVENS SANNSYNLIGHET K1 Ubetydelig K2 Ufarlig K3 Farlig K4 Kritisk K5 Katastrofalt S5 - Svært sannsynlig S4 - Meget sannsynlig S3 Sannsynlig S2 - Mindre sannsynlig S1 - Lite sannsynlig Liten risiko Middels risiko Stor risiko Avbøtende gjennomføres bare når kost/nytte-vurderingen tilsier det Akseptabel risiko. Avbøtende iverksettes dersom effekten er stor og ulempene/kostnadene små Uakseptabel risiko. Avbøtende er nødvendig Mulige som kan redusere risikoen ytterligere, kan være som reduserer enten sannsynligheten for utslipp, eller konsekvensene dersom utslipp forekommer. Forslagene til skadeforebyggende / skadebegrensende kan være av både teknisk (beredskapsutstyr), operasjonell (vedlikeholdsprosedyrer), og organisatorisk art (opplæring, klargjøring av ansvarsforhold, varlings- informasjonsrutiner) Datagrunnlag Eksisterende dokumentasjon om forurensningssituasjonen og særlige sårbare områder er gjennomgått og supplert med informasjon fra berørte kommuner og regionale myndigheter Side 8 av 50

9 2 Dagens situasjon 2.1 FORURENSNING Områdene som berøres ny 132 kv-ledning og eksisterende 66 kv-leninger som skal saneres har få vesentlige forurensningskilder til jord, vann og luft. I områdene som berøres av luftledning er forurensningen hovedsakelig knyttet til trafikken på E 10. Sjøkabeltraseene går gjennom områder uten storskala havnevirksomhet eller andre marine forurensningskilder. Transformatorstasjonene utgjør imidlertid potensielle forurensningskilder, da det kan forekomme oljespill/ lekkasje fra transformatorene. Det foreligger ingen dokumentasjon over forurensningstilstanden i stasjonsområdene som skal bygges ut eller saneres, men en antar at det har vært knyttet forurensningshendelser til tidligere drift av anlegg. 2.2 GRUNNFORHOLD Berggrunnen langs kraftledningstraseene varierer mellom ulike arter av de såkalte Lofoteneruptivene; typisk granitt, amfibolitt og gneiser i Vågan kommune, og margerittsyenitt og amfibolitt i Vestvågøy og Flakstad. Enkelte av de berørte områdene skiller seg ut med hensyn til sammensetning, bl. a. området rundt Leknes, hvor berggrunnen består av glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt, og området rundt Napp, som består av gabbro og amfibolitt ( Traseene krysser større områder med bart fjell og tynt løsmassedekke, samt områder med betydelig forvitrings- og skredmateriale. Områder med tykke morener finnes rundt bl. a. Vestpollvatnet (strekningen Kvitfossen Svolvær) og Innerpollen (strekningen Kleppstad Fygle). Mellom Leknes og Hattan (strekningen Fygle- Napp), Vollan/Prestneset og Silsandnes, samt Flakstad og Ramberg (strekningen Napp Solbjørn) finnes det en del marine strandavsetninger, jfr. figur 2-1. Avrenningsmønsteret påvirkes av løsmassegeologien, og områder uten, eller med tynt løsmassedekke vil ha raskere avrenning enn områder med tykkere løsmassedekke Side 9 av 50

10 Figur 2-1: Løsmassegeologi ( 2.3 GRUNNVANN I området rundt kraftledningstraseene finnes det flere grunnvannsbrønner som benyttes til bl.a. vannforsyning og energi. Det dreier seg hovedsakelig om fjellbrønner, med også enkelte løsmassebrønner, og det er grunnvannspotensial både i fjell og løsmasser på strekningen hvor det skal bygges ny ledning/strekningen som skal saneres, jfr. figur 2-2 til VANNFORSYNING Det ligger ingen kommunale drikkevannskilder eller respektive nedbørfelt nær verken traseen for ny 132 kv-ledning, strekningen som skal saneres eller nye/eksisterende/planlagt sanerte transformatorstasjoner. Det ligger imidlertid en fjellbrønn og en løsmassebrønn rett under traseen ved Innerpollen, samt to kilder i løsmasse ved Ramberg og Indre Skjelfjord, se figurene nedenfor. I følge NGUs GRANADAdatabase benyttes grunnvannsbrønnene ved Innerpollen til vannforsyning. Plassering og status for disse brønnene er imidlertid ikke kvalitetssikret i felt. Ved Haug i Vestvågøy kommune har det kommunale Buksnes vannverk et utjevningsbasseng på ca m 3 i fjell. Bassenget planlegges utvidet (sannsynligvis gjennom sprenging av fjell) med ytterligere 1500 m 3 og dette kan påvirke bygging av 132 kv ledningen gjennom begrensninger ved anleggsarbeid i området (Figur 2-3) (Odd Risjord, Vestvågøy kommune, 2013). I Flakstad kommune er det et privat vannverk som forsyner Ramberg, Flakstad, Bø og Skjelfjord. Hovedvannkilden er Vassdalsvatnet og Hombornvatnet (Roger Fløan, Flakstad kommune, 2013). Kraftledningen passerer over vannkildene i dag og her må det tas hensyn ved anleggsarbeid slik at Side 10 av 50

11 vannkildene ikke blir forurenset (Figur 2-4). Det tas ikke vann fra kildene ved Ramberg og Indre Skjelfjord (markert med gule stjerner i Figur 2-4). Figur 2-2. Kartet viser brønner i fjell (blå runding) og kilde i fjell (blå stjerne) på strekningen Kvitfossen Kleppstad, Vågan kommune (NGU, 2013) Side 11 av 50

12 Figur 2-3. Kartet viser brønner i fjell (blå runding) og brønner i løsmasse (gul runding) på strekningen Kleppstad - Napp, Vestvågøy kommune (NGU, 2013). Lilla runding viser området for planlagt utviding av utjevningsbasseng for det kommunale Buksnes vannverk Side 12 av 50

13 Figur 2-4. Kartet viser kilde i løsmasse (gul stjerne) og brønn i løsmasse (gul runding) på strekningen Napp Solbjørn), Flakstad kommune (NGU, 2013). Lilla ring viser området for hovedvannkildene til Ramberg vannverk. Langs de aktuelle traseene finnes det spredt boligbebyggelse, og man kan derfor ikke utelukke at det finnes private brønner som ikke er registrert i GRANDA-databasen. Ut fra opplysninger om eksisterende arealbruk i nærområdene til vannkildene er det lite trolig at disse i dag er forurenset. Eventuell avrenning fra beiteområder kan imidlertid inneholde gjødsel som vil kunne påvirke vannkvaliteten i overvannskilder. 2.5 SÅRBARE OMRÅDER OG RESIPIENTER De aktuelle traseene berører flere større og mindre vann og vassdrag. Ingen verneområder blir berørt, men en del viktige lokaliteter for fugl. Alle overflatevann, drikkevannskilder (jfr. kap. 2.4) og deres nedbørfelt, samt våtmarksområder med rikt fugleliv (jfr. fagrapport naturmiljø) vurderes som sårbare områder/resipienter det bør tas særlig hensyn til Side 13 av 50

14 3 Risikovurdering 3.1 ANLEGGSFASEN Risikoen for forurensning vil være størst i anleggsfasen. Anleggsarbeidet innebærer aktiviteter som bl.a. bygging/utvidelse av transformatorstasjoner, etablering av fundamenter og montering av master, samt bruk av anleggsmaskiner. Den største risikoen vil primært være knyttet til uforutsette hendelser som medfører akutte utslipp av oljer og drivstoff. Det understrekes imidlertid at de alle fleste forurensningshendelser kan unngås gjennom god planlegging og forebyggende. I mange tilfeller er de forebyggende ene relative enkle å iverksette, sammenliknet med arbeidet som kreves i forbindelse med opprydding etter en forurensningshendelse Forurensning De er knyttet ulike typer forurensningsfarer til anleggsfasen. Disse er: Forurensning (olje og drivstoff) Forurensning (kjemikalier) Eksisterende forurensning Partikkelforurensning Luftforurensning De ulike forurensningsfarene omtales nærmere under Side 14 av 50

15 Fare: Forurensning (olje og drivstoff) Oljeforurensning av jord og vannforekomster kan føre til langvarige toksiske effekter på planter og dyr. Oljeforurensning under anleggsarbeidet er i hovedsak forbundet med bruk av anleggsmaskiner og -utstyr. Selv om det stilles strenge krav til hvordan olje og drivstoff skal håndteres i anleggsområdet, kan likevel lekkasjer og søl oppstå. Utslipp kan skje både som følge av tekniske og menneskelige feil. Typiske mengder olje i anleggsmaskiner varierer avhengig av type maskin, størrelse, merke osv. Typiske mengder drivstoff og olje er oppgitt under (se også vedlegg 1). Antall anleggsmaskiner i drift til enhver tid vil variere, og i denne fasen er det ikke mulig å vite hvor mange det vil være behov for. Gravemaskin/hjullastere/dumpere vil typisk inneholde ca l diesel og ca l olje. Aggregater og pumper ca. 200 l diesel. Lastebiler ca. 300 l diesel og 100 l olje. I hvilken grad utslipp av olje og drivstoff utgjør en risiko er avhengig av hvor utslippet skjer. For at utslippet skal representere en betydelig risiko, må det finnes en spredningsvei til en resipient. I hovedsak kan spredning av olje skje enten i jord, i avrenning på overflaten eller i vann. Risikoen vil være størst i områder der oljen raskt kan nå en resipient, f.eks. som avrenning på bart fjell, i naturlig sig og dreneringsgrøfter eller i fuktige områder nær vassdrag, og noe mindre i f.eks. leirholdig jord. Ulike resipienter vil kunne påvirkes på forskjellige måter. Mest utsatt er vassdrag og innsjøer mens forurensning av jord ofte kan være et mer langsiktig problem som lar seg avgrenses i mange tilfeller. Følgende uønskede hendelsene er kartlagt for prosjektet: Utslipp fra anleggsmaskiner (daglig drift) Utslipp fra anleggsmaskiner (utslipp ved uhell) Utslipp fra påfyllingsanlegg / oppbevaring av olje og drivstoff Utslipp ifm arbeid i sjøen Side 15 av 50

16 Hendelse: Utslipp fra anleggsmaskiner (daglig drift) Det vil alltid være et visst utslipp fra anleggsarbeidet, først og fremst hydraulisk olje ved skift av utstyr. Konsekvensene vil imidlertid være begrensede, da det er snakk om små mengder olje. Noe større konsekvenser kan forventes i områder nær vannforekomster der små mengder olje kan ha negativ påvirkning på vannkvaliteten og det akvatiske miljøet. Konsekvensen vurderes som k3 innenfor 10 m fra vannforekomster og k2 for øvrig. Konsekvensen vil lokalt sett være særlig høy der arbeidet foregår svært nær eller i vassdrag, særlig ifm kryssing av vassdrag. Det vil være aktuelt med i form av kontroll og vedlikehold av anleggsmaskiner. Særlig oppmerksomhet rettes mot bruk og skift av hydrauliske utstyr som ikke skal foretas nærmere enn 10 m fra en vannforekomst. Det skal foretas en risikovurdering for kryssing av vassdrag med bakketransport. Beredskapsplanlegging og kontroll av anleggsplassen vil være viktige for å sikre at maskiner brukes på riktig måte og at eventuelle utslipp håndteres på en tilfredsstillende måte (se 3.4.1). Bruk av biologisk nedbrytbare oljetyper vil kunne redusere konsekvensen knyttet til et evt. utslipp. Særlige hensyn vil måtte tas i forbindelse med planlegging av arbeidet knyttet til transformatorstasjonene, for å sikre at arbeidet ikke fører til forurensning av nærliggende vann. 1-5 Alle 3 3 Alle 3 3 Sanering ledning + transformatorstasjoner Side 16 av 50

17 Hendelse: Utslipp fra anleggsmaskiner (utslipp ved uhell) Ved havari, ulykke, velt av anleggsmaskiner vil større mengder olje / drivstoff kunne lekke ut. Den største faren kan knyttes til bruk av tankbiler for levering av drivstoff til anleggsplassen / riggområdene. En typisk tankbil kan inneholde ca liter diesel. I tillegg er det en risiko for velt av anleggsmaskiner eller større lekkasjer fra maskiner. Sannsynligheten for dette er imidlertid liten (s1). Områder med ujevnt og bratt terreng er særlig utsatt. Dersom anleggsarbeidet foregår om vinteren vil det være større sannsynlighet for at uhell inntreffer. Konsekvensen kan variere betydelig avhengig av hvor uhellet skjer. Områder nær vassdrag, vann, myr og fjord vil være særlig sårbare ved større utslipp av olje. Adkomst til traseen vil kunne kreve kryssing av flere vassdrag og naturlige sig, i tillegg til at traseen ligger nær flere vann og tjern. Konsekvensen av et uhell vil også være større under perioder med stor nedbør. Konsekvensen vurderes som k4 innenfor 10 m fra vassdrag og k3 for øvrig. Økt fokus på vedlikehold av anleggsmaskiner. Kontroll av anleggsplass for å sikre riktig bruk av anleggsmaskiner og redusere sannsynlighet for havari osv. Anleggstrafikken skal styres etter behov for å redusere sannsynligheten for kollisjon. Beredskapsplanen skal inneholde nødvendig og prosedyrer for å begrense spredning av et evt. utslipp. Anleggsarbeidere skal være opplært i bruk av utstyr. Bruk av biologisk nedbrytbare oljetyper vil kunne redusere konsekvensen knyttet til et evt. utslipp. 1 5 Alle 1 4 Alle 1 4 Sanering ledning + transformatorstasjoner Side 17 av 50

18 Hendelse: Utslipp fra påfyllingsanlegg / lagring av olje og drivstoff Faren for oljeutslipp er størst ved påfylling av anleggsmaskiner, og konsekvensen vil være størst dersom dette foregår i nærhet til en vannforekomst. Lekkasje fra en dieseltank vil kunne ha store konsekvenser. Søl ifm påfylling vil ha noe mindre konsekvenser, men kunne øke over tid. Konsekvensgraden settes til k4 nær vannforekomster, k3 for øvrig. Det skal utarbeides faste rutiner for transport, lagring og tanking av drivstoff og motoroljer. Håndtering av olje og drivstoff skal foregå på et egnet og tilpasset sted hvor en har kontroll på at utslipp kan samles opp. Dieseltanken(e) skal ha doble vegger og skal lagres stabilt og ha oppsamlingsgrop og tett underlag. Lagrings- og påfyllingsområdene skal ikke befinne seg nærmere enn 50 m fra en vannforekomst og ikke innenfor nedbørfeltet til drikkevannskilde eller oppstrøms vannforsyningsbrønner. Håndtering av et eventuelt utslipp skal beskrives i en beredskapsplan. For arbeid knyttet til transformatorstasjonene skal det utarbeides en egen risikovurdering for plassering av oljetanker / påfyllingsanlegg. 1-5 Alle 2 4 Alle 2 4 Sanering ledning + transformatorstasjoner Side 18 av 50

19 Hendelse: Utslipp ifm arbeid i sjøen I forbindelse med legging av sjøkabler er det en risiko for at utstyr ombord på kabelleggingsfartøyet kan lekke ut olje eller drivstoff til sjøen. Det forutsettes at drift av fartøy er i samsvar med gjeldende regelverk for marine fartøy. Konsekvensen av et utslipp må ses i sammenheng med fortynningseffekten i vannet, og konsekvensen vil derfor kunne være noe større i de mer lukkede sjøområdene, som f.eks Flakstadpollen (alternativ 1.0 og 1.3). Prosedyrene for kabellegging inneholder tilstrekkelige for å redusere sannsynligheten for utslipp, samt for håndtering av eventuelle utslipp. 1-2 Alle Ikke aktuelt 3-5 Alle Alle Ikke aktuelt Sanering ledning + transformatorstasjoner Ikke aktuelt + Det kan være knyttet en noe større risiko knyttet til alternativ 1.0 og 1.3 over Flakstadpollen som følge av at dette sjøområdet er mer lukket. Det vil imidlertid ikke gi utslag i form av høyere risikokategori Side 19 av 50

20 Fare: Forurensning andre kjemikalier Det brukes ofte en rekke andre kjemikalier på en anleggsplass, og utslipp av disse kan føre til forurensning av det ytre miljøet. I hvilken grad et kjemikalie utgjør en forurensningsfare vil være avhengig av bl.a. stoffets vannløselighet, om stoffer binder seg til partikler i vann og sedimenter og om stoffet brytes lett ned. I tillegg sier kjemikalienes helse- og miljøeffekter noe om risikoen knyttet til et utslipp. Følgende uønskede hendelser er kartlagt for prosjektet: Avrenning fra betongarbeid, vasking av betongbiler Saltforurensning Søl og lekkasje av andre kjemikalier Arbeid i myrer Hendelse: Avrenning fra betongarbeid, vasking av betongbiler Betong og sement er basiske og etsende og kan føre til forurensning av vann/vassdrag. Ved fundamentarbeid/bygningsarbeid er det en risiko at betong lekker ut av forskaling / utgraving. Risikoen vil være begrenset dersom fundamentet plasseres under bakkenivå. I tillegg er det risiko for at utvasking av betongbiler og utstyr medfører at betong/sement renner ut i vann/vassdrag. Injeksjonskjemikalier og herdere blir ofte benyttet. Disse kjemikaliene er ofte klassifisert som miljøskadelige, og vil kunne ha toksiske effekter på planter og dyr ved akutte utslipp. Risikoen vil være størst i områder nær vannforekomster. Unngå betongarbeid nær vannforekomster. Det skal utføres en risikovurdering for hver lokalitet for å vurdere behov for som f.eks. voll / avskjæringsgrøft eller bruk av hurtig herdende betong. Betongbiler og utstyr skal ikke vaskes nærmere enn 50 m fra en vannforekomst. 1-5 Alle 2 3 Alle Sanering ledning + transformatorstasjoner Side 20 av 50

21 Hendelse: Saltforurensning Under anleggsarbeid vil det kunne være aktuelt å benytte salt, enten på anleggs-/adkomstveier og riggområder under vinterforhold og/eller ifm støvdemping. Saltholdig avrenning til vann kan i store mengder ha betydelige konsekvenser for det ytre miljøet, avhengig av vannets størrelse og sirkulasjonsmønster. Selv om adkomst-/anleggsveiene vil befinne seg nær vannforekomster, vil salttilførselen sannsynligvis være begrenset, og avrenningen vurderes derfor ikke å medføre nevneverdige negative konsekvenser. Ikke aktuelt med. 1 5 Alle 3 1 Sanering Alle 3 1 Ikke aktuelt Hendelser: Søl og lekkasje av andre kjemikalier Det kan være aktuelt med bruk og lagring av andre kjemikalier ifm anleggsarbeid, f.eks. maling, løsemidler. Søl av disse kjemikaliene kan føre til skade på det ytre miljøet. Den største faren er at kjemikaliene kommer i kontakt med vann og konsekvensen vil dermed være størst ved uhell nær en vannforekomst. Konsekvensen vil også være avhengig av type kjemikalie. Kjemikalier vil lagres på egnet og tilpasset sted med kontroll på at utslipp kan samles opp. Håndtering av eventuelle utslipp skal beskrives i en beredskapsplan. Påfyllingsområder skal ikke ligge nærmere enn 50 m fra en vannforekomst. 1 5 Alle 2 3 Alle 2 3 Sanering ledning + transformatorstasjoner Side 21 av 50

22 Hendelse: Arbeid i myrer Det vil finnes flere større myrområder langs traseene, og utgraving av disse områdene vil kunne påvirke vannkvaliteten i vassdragene nedstrøms myrene. Omrøring i myr fører til utfelling av jern til nærområdene. Nede i myrer ligger det ofte store mengder jern løst som toverdig jern. Toverdig jern er i høye konsentrasjoner giftig for fisk. I kontakt med hurtigrennende og oksygenrikt vann, vil jernet raskt felles ut som treverdig jern som er harmløst, men som kan skape estetiske problemer. Ut fra ingeniørtekniske forhold vil mastene i størst mulig grad forsøkes montert utenfor myrområdene. Det vil heller ikke være ønskelig med bakketransport over myr. Siden såpass store deler av traseen vil gå gjennom myr, vurderes likevel sannsynlighet for vesentlig arbeid i myrer som s3. Dersom det er behov for atkomst over myrer, vil det implementeres for å redusere omrøring i myra. Det vil foretrekkes transportruter som unngår myrer. Det samme gjelder ved behov for utgraving til evt. fundamenter. 1 5 Alle 3 2 Transformators tasjoner Kvitfossen, Kleppstad 3 2 Sanering ledning + transformatorstasjon Side 22 av 50

23 Fare: Eksisterende forurensning Det er få eksisterende kilder til forurensning langs traseen. Likevel kan man under anleggsarbeidet treffe på lokale områder med forurenset grunn eller sedimenter. Risikoen knyttet til dette vurderes nærmere i forhold til følgende uønskede hendelser. Fare for spredning av eksisterende forurensning (på land). Fare for spredning av eksisterende forurensning (i sjøen). Fare for helse Hendelse: Fare for spredning av eksisterende forurensning (på land) Det kan finnes lokal grunnforurensning i områdene langs traseen og rundt eksisterende transformatorstasjoner. Uten skadeforebyggende vil arbeidet kunne føre til spredning av forurensning. Ved arbeid i eksisterende transformatorstasjoner kan man forvente en viss grad av grunnforurensning knyttet til tidligere drift. Grunnarbeid vil kunne føre til økt fare for spredning av forurensning. Ved rivning av eksisterende bygninger kan bygningsavfall utgjør en forurensningsfare. Eksisterende ledning mellom Kvitfossen og Solbjørn transformatorstasjon består av impregnerte trestolper. Det er lite sannsynlig at disse har forårsaket vesentlig forurensning rundt mastepunktene men det kan være noe lokal kreosot forurensning. Sanering av ledningen forventes ikke å føre til spredning av evt. forurensning. De impregnerte stolpene forutsettes fjernet som forurenset avfall og levert til godkjent mottak. Det skal utarbeides en prosedyre om hvordan eventuelle funn av forurenset grunn skal håndteres. Dersom anleggsarbeidet berører forurenset grunn skal alt arbeid stanses og området undersøkes nærmere. Ved graving rundt eksisterende transformatorstasjoner vil grunnen undersøkes nærmere i forkant av anleggsarbeidet, og eventuell splan utarbeides. Før arbeidet på stasjonsanleggene starter skal det utføres en miljøteknisk undersøkelse for å kartlegge forurensningssituasjonen og eventuelle. I bygningsmassen som skal rives, skal det utføres en miljøkartlegging med for avfallshåndtering under rivning. Forurensede masser vil sendes til et godkjent mottak. Før anleggsoppstart skal det vurderes i hvilken grad eksisterende impregnerte stolper har ført til lokal kreosotforurensning rundt mastepunktene, og om det vil være aktuelt å iverksette ifm sanering av mastene Side 23 av 50

24 1 5 Alle 2 2 Sanering ledning + transformatorst asjoner Alle Hendelser: Fare for spredning av eksisterende forurensning (i sjøen) Detaljplaner angående legging av sjøkabel vil utarbeides i en senere fase, men i utgangspunktet skal kabelen spyles ned i bunnen. Dersom dette ikke lar seg gjøre, enten pga bunnforhold eller kryssing av andre kabler, vil det være aktuelt å vurdere steindumping. Nedspyling i områder med forurensede sedimenter kan føre til spredning av forurensning. Konsekvensen av dette vil være større i områder med mindre vannutskifting, som f. eks. Flakstadpollen. Før oppstart av anleggsarbeidet skal faren for eksisterende forurensning i sedimenter kartlegges, eventuelt med prøvetaking. Ved slike funn skal det utarbeides en splan som redegjør for hvordan forurensede sedimenter skal håndteres for å redusere spredningsfaren. Tiltakene skal godkjennes av Fylkesmannen i Nordland. 1-2 Alle Ikke aktuelt 3-5 Alle 2 3 Alle Ikke aktuelt Sanering ledning + transformatorstasjoner Ikke aktuelt Side 24 av 50

25 Hendelser: Fare for helse Dersom anleggsarbeidet skulle berøre forurenset grunn eller sedimenter, innebærer dette en helserisiko for anleggsarbeiderne. Det skal utarbeides en prosedyre for forsvarlig håndtering av forurensede masser, med fokus på bl. a. bruk av verneutstyr. Dette skal omtales nærmere i en miljøoppfølgingsplan. 1 5 Alle 1 2 Sanering ledning + transformatorst asjoner Alle Side 25 av 50

26 Fare: Partikkelforurensning Partikkelforurensning av vannforekomster kan føre til en rekke negative konsekvenser for det akvatiske miljøet. Partikkelforurensning kan føre til negative konsekvenser for fisk, i større mengder kan det være skadelig for gjellene i fisk. Sedimentasjon av finpartikler vil videre kunne redusere kvaliteten på gyte- og oppvekstområder. I mindre vannforekomster kan partikkelforurensning føre til tilslamming, økt turbiditet og blakking. Konsekvenser for drikkevann omtales under tema drikkevann. Kildene til partikkelforurensning kan være både naturlige og menneskeskapte, som f. eks. knust fjell, stein, sand, humus og jordmateriale, samt finmateriale av betong. Naturlig avrenning fører til at noen partikler renner ut i vann. Under anleggsarbeidet kan risikoen for dette øke ved f.eks. endret avrenningsmønster, vegetasjonsrydding og lagring av oppgravd jord. Ulike anleggsaktiviteter kan føre til partikkelforurensning, som f.eks. betongarbeid, sprenging og masseforflytning. Partikkelforurensning er knyttet til vannforekomster, og for at det kan oppstå må anleggsarbeidet foregå i nærhet til vann. Sannsynligheten for forurensning vil variere betydelig avhengig av partikkeltype og størrelse, mengder, vegetasjon og terreng. Nedbørmengdene er også avgjørende når det gjelder sannsynligheten for at partikler vil kunne nå en vannforekomst. Følgende uønskede hendelser er kartlagt for prosjektet: Erosjon fra bar jord, lagret jord og løsmasser Avrenning fra anleggsveier og riggområder Avrenning fra sprengningsarbeid Anleggsarbeid og kjøring ved og over vannforekomster Anleggsarbeid og kjøring på åpen mark Arbeid i myrer Pumpevann fra utgraving Avrenning fra tunnelarbeid Partikler fra steindumping Side 26 av 50

27 Hendelse: Erosjon fra bar jord, lagret jord og løsmasser Ved fjerning av vegetasjon vil det være økt risiko for erosjon, særlig på bratte partier. Det vil også være fare for erosjon fra mellomlagrede jordmasser. Fjerning av vegetasjon vil imidlertid bare være aktuelt i noen få tilfeller. Den største faren for erosjon er knyttet til riggområder og transformatorstasjoner der en vil ha større arealer med bar jord, grunnarbeid og lagring av masse. Risikoen knyttet til erosjon vil naturligvis være størst i områder nær vann og vassdrag. Graving ifm plassering av mastefundamentene kan føre til bar jord / lagring av jord i korte perioder, men ikke av en størrelsesorden som innebærer vesentlig risiko for erosjon. Dette med unntak av mastepunkter nær vann og vassdrag, der avrenning av partikler kan ha konsekvenser for gyte- og oppvekstforhold for fisk. Erosjonsbegrensende bør iverksettes i områder med vesentlig risiko knyttet til avrenning av partikler. Aktuelle kan være bevaring av naturlig vegetasjon (særlig mot vann og vassdrag), opp- og nedstrømsdrenering av anleggsområder og veier, hensiktsmessig plassering av anleggsveier, massedeponier og riggplasser. En oppstrømsvoll kan være aktuelt for å redusere mengden vann som renner over åpen eller lagret jord. Der risikoen er størst, skal det iverksettes for å samle avrenningen fra anleggsområdene. Det må tas hensyn til bl.a. avrenningsforhold, terreng og topografi. Lagret masse skal vurderes dekket for å unngå erosjon. Det skal legges vekt på å unngå å ha større jordarealer uten vegetasjon. Ved anleggsplanlegging skal faren for erosjon ved anleggsplasser / riggområder og enkelte mastepunkter vurderes. 1 5 Alle 3 2 Sanering ledninger + transformatorst asjoner Alle Side 27 av 50

28 Hendelse: Avrenning fra anleggsveier og riggområder Avrenning fra riggområder dekket av grus kan føre til økt konsentrasjon av partikler i vann. Faren er størst i områder nær vannforekomster. Risikoen vil være avhengig av riggområdenes utforming og drenering. Bruk av eksisterende veier til adkomst vurderes ikke å føre til vesentlig økt risiko for avrenning. Plassering av riggområdene er ikke bestemt. Avrenning fra riggområder skal ikke ledes direkte til vannforekomster men enten gjennom en slags sedimentbasseng eller over vegetasjonsbuffer. Område + Alternativ Sannsynlighet Konsekvens Risiko Risiko etter Alle Alle 5 3 Hendelse: Anleggsarbeid og kjøring ved og over vannforekomster Ved terrengtransport kan det være behov for kryssing av vassdrag. I utgangspunktet skal all kryssing foregå i kulvert eller over bro for å redusere risikoen for erosjon og sedimentering i vassdraget. Bruk av kulvert til kryssing kan føre til endring i vannstrømmen slik at en kan få økt erosjon av sedimenter. Kryssing over bro vil ha mindre effekter på vassdrag. Risikoen vil være avhengig av hvor ofte vassdragene krysses, type utstyr, størrelse på vassdraget og vannføring. En bør unngå kjøring over vassdrag. Ved behov for hyppig kryssing skal kulvert / bro (midlertidig eller permanent) benyttes. I områder med begrenset kryssingsbehov kan det være aktuelt med kjøring over vassdrag, men det skal utarbeides en risikovurdering for hver kryssing som sikrer vannkvaliteten nedstrøms. I slike tilfeller kan det være aktuelt med nedstrøms for å fange eventuelle sedimenter, samt at det anlegges inn-/utkjøring fra bekken. Ved anleggelse av kulvert og bro skal en vurdere behov for for å begrense nedstrøms konsekvenser under anleggsarbeidet. 1 5 Alle 3 3 Alle 1 3 Sanering ledning + transformatorstasjoner Side 28 av 50

29 Hendelse: Anleggsarbeid og kjøring på åpen mark Anleggsarbeidet baserer seg på både bruk av helikopter og kjøring på åpen mark. Det skal ikke opparbeides oppstillingsplasser for hvert mastepunkt. Kjøreruter over åpen mark vil kunne føre til erosjon ved bruk over lengre perioder eller i perioder med mye nedbør. Kjøresporene vil kunne fungere som dreneringsvei, noe som kan øke spredningen av partikler til vannforekomster. Det forventes ikke omfattende kjøring på åpen mark, og størstedelen av transportene vil foregå med helikopter. Ved nybygging/utvidelse av transformatorstasjoner vil behovet for kjøring på åpen mark være begrenset. Før anleggsoppstart skal det utarbeides en detaljplan for adkomst langs traseen, bl.a. kjøreruter som sørge for å unngå områder som kan være særlig utsatt for erosjon. Langs strekninger som vil brukes mye, skal en vurdere behov for alternative ruter i for å redusere belastningen. 1 5 Alle 3 3 Alle 1 3 Sanering Ledning 3 3 transformatorst asjoner Side 29 av 50

30 Hendelser: Arbeid i myrer Utgraving av myr vil kunne medføre påvirkning av vannkvaliteten i vassdragene nedstrøms. Graving og drenering av myr kan medføre blakking av vassdragene ved flukt av finpartikulært materiale. En forventer en del gravearbeid i myr, da både ledningstraseen og transformatorstasjonene berører slike områder, men en vil forsøke å unngå masteplasseringer i myr i så stor grad som mulig. Der det er nødvendig med mastplassering i myr vil gravearbeidets omfang være begrenset. Ved behov for graving i myr, skal det behov for for å unngå partikkelavrenning til vannforekomster vurderes. 1 5 Alle 3 2 Kvitfossen, Kleppstad 3 2 Sanering ledning + transformatorst asjoner 3 2 Hendelse: Pumpevann fra utgraving I forbindelse med grunnarbeidene kan vann samle seg i utgravde områder, som følge av at man under gravearbeidene treffer på lokalt grunnvann, eller som følge av avrenning fra overflater og nedbør. Ved drenering / pumping av utgravde områder kan pumpevannet utgjøre en risiko for vannforekomster ved at det tilføres partikler til vannet. I tillegg kan pumpevannet være forurenset av olje eller andre kjemikalier. Utgravingene til mastefundamentene utgjør et svært begrenset areal slik at evt. pumpevann ikke forventes å utgjøre store volumer. Utgraving til kabelgrøfter ved Leknes og utgraving i forbindelse med nybygging/utvidelse av transformatorstasjoner kan føre til noe større volumer med vann, og dersom det ledes direkte til vannforekomster kan det være fare for sedimentering. Pumpevann fra utgravinger skal ikke ledes direkte til vannforekomster. Ved større utgravinger og behov for langvarig pumping skal det etableres et sedimentbasseng. Alternativt kan vannet ledes ut i vegetasjonen, forutsatt tilstrekkelig avstand fra vannforekomster. En egen risikovurdering skal foretas ved behov for pumping Side 30 av 50

31 1-2, 5 Alle Alle 2 3 Alle 2 3 Sanering Ledning Ikke aktuelt transformatorst asjoner 2 3 Hendelse: Partikler fra steindumping Avhengig av den tekniske løsningen som velges, kan det være aktuelt med steindumping over sjøkabelen. Det foretrekkes å spyle ned kabelen, og steindumping vil derfor være en løsning som vil gjelde begrensede deler av traseen. Steinen som benyttes som beskyttelse av sjøkabelen kan inneholde finpartikler som kan føre til konsekvenser for bl.a. fisk i nærområdet. Konsekvensen vil være størst i sjøområder med mindre vannstrømning og dermed fortynningseffekt, som Flakstadpollen. Det skal utarbeides en egen søknad om steindumping som sendes Fylkesmannen i Nordland. I denne skal en redegjør for eventuelle konsekvenser og som skal iverksettes for å redusere utslipp, samt konsekvensen av finpartikler. 1-2 Alle Ikke aktuelt 3-5 Alle 3 2 Alle Ikke aktuelt Sanering ledning + transformatorstasjoner Ikke aktuelt Side 31 av 50

32 Fare: Luftforurensning (lokal) Med luftforurensning menes utslipp av gasser som f.eks. NOx, CO, PM 10 og støv. Utslipp av klimagasser som CO 2 omtales ikke i dette avsnittet. Selv om alle anleggsmaskiner fører til utslipp av CO 2, utgjør dette en så liten andel av det nasjonale utslippet at en vurdering i en prosjektsammenheng er uhensiktsmessig. I hvilken grad luftforurensning i forbindelse med anleggsarbeid kan utgjøre en helsefare er avhengig av bl.a. mengden utslipp, topografi, vegetasjon, klima og værforhold. De to sistnevnte har betydning for hvordan luftforurensningen sprer seg og hvilke områder der den nå helsefarlige nivåer. Tettbygde strøk er særlig utsatt for luftforurensning. I tillegg kan luftforurensning påvirke flora, bl. a. er lav spesielt utsatt. Følgende uønskede hendelser er kartlagt for prosjektet: Utslipp av lokal luftforurensning (gasser) fra anleggsvirksomhet Utslipp av støv fra anleggsvirksomhet Hendelse: Utslipp av lokal luftforurensning (gasser) fra anleggsvirksomhet. Forbrenning av fossilt brensel fører til utslipp av gasser som f.eks. NO x og SO 2 samt svevestøv (PM 10 ). Disse kan føre til lokal luftforurensning. Utslipp fra anleggsmaskiner innenfor planområdet forventes ikke å medføre nevneverdige konsekvenser for nærliggende områder som følge av antall maskiner som skal benyttes, og at traseen i liten grad berører tettbygde strøk. Traseen er noe utsatt for vær og vind, men det forventes ikke at luftforurensningen vil bygge opp til et slikt nivå at den utgjør en risiko. Ikke aktuelt med. 1 5 Alle 5 1 Alle 5 1 Sanering ledning + transformatorstasjoner Side 32 av 50

33 Hendelse: Utslipp av støv fra anleggsvirksomhet Anleggsarbeid i områder uten vegetasjon eller fast dekke kan forårsake støv. Dette vil være særlig aktuelt problem ved lengre perioder uten nedbør og med vind. Støv består av ulike fraksjoner. De tyngre fraksjonene er synlige og blir typisk deponert innenfor 100 m fra kilden. De lettere fraksjonene vil spre seg lenger fra kilden, og de letteste fraksjonene (PM 10 ) kan spre seg opp mot 1 km fra kilden. Det er de tyngste fraksjonene som vurderes som problematiske i denne sammenheng ettersom det er disse som gir synlig effekt. Støv vil kun være et problem i områder hvor anleggsarbeid pågår over lengre tid. Åpne gruslagte områder som riggområder og stasjonsområder er potensielle kilder til støv. For at støv skal være et problem, må det være en resipient i nærheten. Plassering av riggområder er ikke bestemt, men det ligger ikke noe bebyggelse i umiddelbar nærhet til stasjonsområdene. Vanning er det mest vanlige et mot støv. Det vil være aktuelt med vanning av gruslagte områder i tørre perioder (hovedsakelig riggområder). Etter at grunnarbeidet er avsluttet skal bare områder dekkes til eller sås for å redusere støv eller erosjon. 1 5 Alle 1 2 Alle 2 2 Sanering Ledning 1 2 Stasjonsanlegg Side 33 av 50

34 3.1.2 Vannforsyning Anleggsarbeid kan påvirke drikkevannskilder gjennom kjemisk eller fysisk forurensning. Oljeforurensning av vann kan forårsake dårlig lukt og smak på drikkevannet selv i meget lave konsentrasjoner. Drikkevannsforskriftens grenseverdi for mineralolje er 10 μg/l, mens olje kan smakes ned til 1 μg/l. Oljeforurensning av drikkevann kan også føre til at helseskadelige oljeforbindelser kommer inn i drikkevannet. F.eks. er benzen kreftfremkallende og grenseverdien er satt til 1 μg/l i Drikkevannsforskriften. Benzen er vannløselig og fjernes ikke ved konvensjonell rensing av drikkevann. Konsekvensene av utslipp vil være avhengig av hvor utslippet skjer i forhold til inntaket, samt vannkildens egenskaper (volum og dybde, vannstrøm og sirkulasjonsmønster). I tillegg vil mengden olje, drivstoff eller kjemikalier som slippes ut være viktig for hvor stor konsekvens utslippet vil kunne ha. Finpartikulært materiale kan også påvirke drikkevannskildenes kvalitet. Slike materialer kan føre til økt turbiditet og humusinnhold som kan gjøre vannet uegnet som drikkevann. Finpartikulært materiale kan knyttes til erosjon, avrenning fra sprengningsarbeid og håndtering av masser mm. Se foregående kapitler for en nærmere vurdering av de ulike forurensningskildene og sannsynligheten for at de uønskede hendelsene vil kunne skje. En oversikt over drikkevannskilder er gitt i Kap Følgende uønskede hendelser er vurdert for drikkevann / vannforsyning: Forurensning av kommunale vannverk Forurensning av overflatevannkilder Forurensning av grunnvannsbrønner Endring i tilførsel til vannkilder Side 34 av 50

35 Hendelse: Forurensning av kommunale vannverk Verken ledningstraseene eller stasjonsområdene berører kommunale drikkevannskilder eller deres nedbørfelt. Ikke aktuelt med alle Alle Ikke aktuelt Hendelse: Forurensning av overflatevannkilder I Flakstad kommune (område 5) er det et privat vannverk som forsyner Ramberg, Flakstad, Bø og Skjelfjord. Hovedvannkilden er Vassdalsvatnet og Hombornvatnet, som ligger rett under ledningen. Det ligger ingen kjente overflatevannkilder under eller nedstrøms ledningstraseene i de øvrige områdene eller stasjonsområdene, men det kan ikke utelukkes at gårdene langs traseene bruker bekkene til privat vannforsyning / gårdsdrift. Det er en risiko for at utslipp ifm anleggsarbeidet kan påvirke vannkvaliteten i disse bekkene. Evt. forurensning av disse kildene kan føre til at det ikke vil være mulig med uttak av vann fra bekkene. En nærmere kartlegging av vannkilder er nødvendig ifm planlegging av anleggsarbeidet. Hvis det er privat vannforsyning fra bekkene, bør det tas prøver av disse før anleggsoppstart. God kontakt med grunneierne er viktig, i tillegg til rutiner for varsling av aktiviteter som kan forårsake forurensning. Det skal fokuseres på konkrete for å hindre avrenning fra anleggsområder oppstrøms et uttak. 1 5 Alle 2 4 Alle 2 4 Sanering ledning + transformatorstasjoner Side 35 av 50

36 Hendelse: Forurensning av grunnvannsbrønner Det er registrert flere vannforsyningsbrønner langs ledningstraseene, bl. a. ved Innerpollen, Ramberg og Indre Skjelfjord. Sannsynligheten for uhell som forårsaker forurensning, som i tillegg sprer seg videre til grunnvann, er nokså begrenset, men dersom det skjer vil konsekvensene være betydelige. Risikoen er derfor til stede. Før anleggsoppstart bør det foretas en kartlegging av status på private vannforsyningsbrønner. Evt. prøvetaking av vannkvalitet for å gi referanseverdi. 3,5 Alle 1 4 1,2,4 Alle Ingen registrerte grunnvannsbrønner Alle Ingen registrerte grunnvannsbrønner Sanering ledning 1 4 Hendelse: Endring i tilførsel til vannkilder Tiltaket vurderes ikke å komme i konflikt med tilførsel til vannkilder. Det planlegges ikke omlegging av bekker e.l. Ikke aktuelt med. Alle Alle Ikke aktuelt Side 36 av 50

37 3.2 DRIFTSFASEN Forurensning Forurensning i driftsfasen vil være begrenset til spesifikke aktiviteter, nemlig tilsyn, vedlikehold og service av teknisk infrastruktur. Tre forurensningsfarer er vurdert, og disse er: Kjemisk forurensning Partikkelforurensning Luftforurensning Disse faremomentene omtales nærmere under. Sanitæravløp vurderes ivaretatt gjennom gjeldende regelverk. Fare: Kjemisk forurensning Under driftsfasen vil det være begrenset risiko for utslipp av olje og drivstoff. Transformatorene inneholder imidlertid en viss mengde olje. I forbindelse med vedlikeholdsarbeidet benyttes servicekjøretøy og evt. helikoptre, som inneholder drivstoff. Følgende uønskede hendelser er kartlagt for prosjektet: Lekkasje fra transformatorer Lekkasje fra oljetrykkabel Lekkasje fra impregnerte trestolper Utslipp fra vedlikeholdsutstyr / servicekjøretøy Hendelse: Lekkasje fra transformatorer Utslipp av oljer fra transformatorer kan foregå enten ved rene lekkasjer eller ved at olje blir spredt ved brannslukkingsvann i tilfeller hvor transformatorer tar fyr. Utslipp av olje vil kunne føre til forurensning av nærliggende grunn og evt. vannforekomster (se omtale av konsekvenser knyttet til olje og kjemisk forurensning under anleggsfasen). Transformatorene skal plasseres over oppsamlingsgroper som skal fange opp evt. lekkasjer. Oppsamlingsgropene er dimensjonert til å kunne samle opp olje og slukkevann ved uhell og brann, og for å kunne håndtere 110 % av oljemengden. Rutinemessig vedlikehold av oppsamlingsgroper og dreneringssystemet er en forutsetning Side 37 av 50

38 Ikke utover det som er nevnt over. 1-5 Alle Ikke aktuelt Alle 1 4 Sanering ledning Ikke aktuelt transformatorst asjoner 1 4 Hendelse: Lekkasje fra oljetrykkabel Hvilken kabeltype som velges for jordkabel-/sjøkabelstrekninger vil avgjøres i forbindelse med detaljplanleggingen. Oljetrykkskabler utgjør et alternativ, representerer en gammel og velprøvd teknologi og driftserfaringene med disse er gode. Ulempen ved denne kabeltypen er at det inne i kabelen står olje under press. Skader på kabelen kan derfor medføre utslipp av olje med påfølgende konsekvenser. Sannsynlighet for skade er liten, og for å beskytte kabelen mot skade vil utarbeides ifm teknisk planlegging. Ikke utover beskyttelses som utarbeides gjennom teknisk planlegging. Det skal utarbeides en beredskapsplan for håndtering av evt. lekkasje. 1-2 Alle Ikke aktuelt 3-5 Alle 1 2 Alle Ikke aktuelt Sanering ledning og transformatorstasjoner Ikke aktuelt Hendelse: Forurensning fra impregnerte trestolper Utlekking av impregneringskjemikalier (kreosot) fra trestolper kan utgjøre en forurensningsfare Side 38 av 50