Frankrikes vinområder

Transkript

1 Frankrikes vinområder

2 Frankrike produserer noen av verdens beste viner, og er for mange andre vinland ofte en målestokk på kvalitet. Lange tradisjoner, godt klima og riktig jordsmonn er mye av grunnen. Frankrikes vinhistorie 600 år fk kommer greske immigranter sjøveien til Marseilles. Dyrker oliven, fiken og vindruer, nær sagt over hele Frankrike. 200 år fk overtar romerne, og Provence (provinsen) blir et viktig område. Romerne systematiserer det grekerne satte i gang. De tidligste kjente vinområdene: Gaillac (sørvest) og Vienne (Rhône) Det ble dyrket vin lenger nord enn det som er vanlig i dag. De mest kjente vinområdene: Burgund, Bordeaux, Champagne, Alsace, Rhône, Loire Men disse er også viktige for oss: Jura, Savoie, Provence, Languedoc, Roussillon, Sørvest (Madiran, Gaillac, VicBilh, Iroléguy, Jurancon) Cahors Frankrikes vinlov fra 1935 har dannet mønster for andre lands vinlover. Den setter begrensninger for hvor, hvordan, hva man kan plante og hvor mye man kan høste. I korte trekk kan man si at kravene er større desto høyere i pyramiden du kommer. AOC Grand Cru Premier Cru Village *** Vin de Pays *** Vin de Tables De fleste områdene lager både hvite, rosé, røde, sprudlende, tørre, søte og hetvin/brennevin.

3 De viktigste områdene: Champagne Hvit og rosé champagne, med og uten årgang. Blanc de blancs betyr hvit av hvite, og er da kun laget av chardonnay. Blir gjerne lette og friske champagner egnet for aperitif. Blanc de Noirs betyr hvit av røde, og er da hvit champagne laget på Pinot Noir eller Petit Meunier, og blir gjerne kraftigere. En klasssisk champagne er laget av alle 3 druene. Det lages også stille vin (uten bobler), og søte hetviner: Ratafia. Dette er druemost blandet med destillert vin, kalt Fine de Champagne (omtrent som hjemmebrent). Vi deler Champagne inn i 3 hovedområder: Côte des Blancs, her dominerer chardonnay, og med kjente grand cru marker som Le Mesnil. Chardonnay gir friskhet og syre, samt aromaer som grønne epler og sitrus Montagne de Reims har mest pinot noir, som bidrar med smaksrikdom, substans og fylde. Vallée de la Marne domineres av pinot meunier. Dette er en drue som brukes mest til blanding, men det lagest også champagne kun av denne (for eksempel José Michel). Druen gir syre til vinen, og får også ofte litt høyere alkoholstyrke, som gir lagringsdyktige viner. Krug er kjent for høyt innhold av pinot meunier. Alsace Befinner seg nordøst mot Tyskland, området har vekslet mellom tysk og fransk herredømme, noe både mat og vin bærer preg av. Tørre og halvtørre, samt edelsøte viner laget på de edle druene Riesling, Muscat, Pinot Gris, Gewürztraminer, Pinot Blanc, og de ikke-edle Chasselas, Sylvaner, Auxerrois, og røde viner laget på Pinot Noir. Vanlig å lage vin på en drue, med druens navn på etiketten. Er det flere druer, kalles den gjerne for Edelswicker om de edle druene er med, eller Swicker om de ikke er med. Søte viner kalles Vendage Tardive (sent høstet) eller enda bedre: Selections Grains Nobles (ekstra utvalgte edle druer). Musserende: Cremant d Alsace Riesling er for mange den ultimate druen for vin til mat, pga høyt syreinnehold og stor smaksrikdom. Pinot Gris kan minne litt om Riesling, mens Muscat og Gewuürztraminer har mye krydder. I Alsace spises det mye svinekjøtt, pølser og surkål. Kraftig og fet bondekost, som trenger syrerike viner for å rense opp. Muscat og Gewürztraminer drikkes ofte til ost. Vinene kan være både tørre og halvtørre. Burgund Starter med tørre, hvite viner fra Chablis, verdens flotteste viner kommer fra Côte d Or og går fra Dijon til Lyon, delt inn i Côte de Nuits i nord, og Côte de Beaune i sør, før Burgund avsluttes i litt enklere viner i Maconnais og Beaujolais. Chardonnay dominerer de hvite vinene, men i sør brukes også den enklere druen Aligoté. For de røde er det Pinot Noir som gjelder, mens Gamay dominerer i Beaujolais. Se eget kapittel om Beaujolais Hvite burgundere er smaksrike, nesten litt fete, spesielt om de har ligget på eikefat, som er vanlig. Aromaer av eple, sitrus og champignon, gjerne også ristet brød. De røde er også smaksrike, men med lettere aromaer, og kan for en uerfaren vindrikker virke litt tynne. Som unge har de bæraromaer som bringebær, kirskebær, men ved litt alder, får de mer preg av skogsbunn, sopp og kjeller. Jura, Arbois og Savoie ligger nærme Sveits og Italia, og hører også med til storburgund. Bruker noe av de samme druene, men har mye sine egne. Se oversikten etter. Herfra kommer det både lette og kraftige viner, mest kjent for de røde. Om de bruker mye av de samme druene som i selve burgund, har de ikke den samme finessen eller smaksrikdommen. Men de har et annet smaksbilde, som kan være spennende.

4 Rhône Deles gjerne inn i nord og sør. I nord er det et kjøligere klima, her trives Syrah godt, og er nesten enerådende for de røde. Vinene er ofte kjøttfulle, litt pepperaktige, drikkes godt til for eksempel vilt. Det lages også aromatiske hvitviner, dominert av Viognier (Condrieu), Roussanne og Marsanne. I sør brukes det mange druer, området her er dominert av Côte du Rhône og mange landsbyer. Men mest kjent er Chateauneuf-du-Pape her er det totalt tillatt med 13 forskjellige druer, men det er ikke vanlig å bruke alle. Se oversikt i tabell. I sør lages det smaksrike og varme viner, krydret og med høy alkoholgrad, mens vinene i nord er kjøligere i stilen. Rhôneviner er populære i et kaldt land som Norge, kanskje fordi de smaker så mye, og ofte har litt fruktsødme. I tillegg er Tavel er kjent for sine robuste roséviner. Fra øst til vest: Provence, Languedoc, Roussillon, Sud-Ouest og Korsika Mye av de samme druene som i sørrhône, krydrede, varme viner. Grenache, syrah, carignan, cinsaut og mourvedre dominerer de røde vinene, mens rolle, chardonnay, picpoul og marsanne er de vanligste grønne druene. På Korsika brukes mye Nielluccio (sannsynligvis samme som sangiovese) i tillegg til de vanlige. Stort mangfold, og mange spennende viner. Men Korsika eksporterer ikke så mye vin, godsakene blir igjen på øya! Bordeaux Mest kjent for sine kraftige røde viner laget på Merlot, Cabernet Sauvignon, Malbec, Cab. Franc og Petit Verdot, med det to første druene som de viktigste. Området deles inn i to: Østsiden, eller høyre bredd (rive droite) som vi også sier, domineres av Merlot. Dette gir ikke fullt så tanninrike viner, myke og tidligere modne. Merlot kan ofte lukte litt fløtekaramell, som Smørbukk. Vestsidens (venstre bredd=rive gauche) viner har ofte en større andel av Cabernet Sauvignon. Vinene herfra trenger litt mer tid for å modnes, er tøffere med høyere andel tanniner. Cabernet Sauvignon kan ofte lukte solbær, eller solbærblader. Det er på østsiden vi finner de mest kjente slottene. I Pessac Leognan, Graves og Entre-deux-Mers lages i tillegg til røde viner, også hvite viner. Disse er som oftest tørre og friske viner, med Semillon som viktigste drue, i tillegg til Sauvignon Blanc og Muscat. Herfra kommer også kjente søte viner som Sauternes, Monbazillac og Barsac (les om botrytis). Musserende heter Crémant de Bordeaux. Loire Frankrikes eldste elv er omkranset av det som blir kalt Frankrikes hage. Starter langt inn i landet ved Orleans, og renner ut i Atlanterhavet. I øst er dalen dominert av Sauvignon Blanc og Pinot Noir. Her finner vi Sancerre, Poully Fumé, Menetou-Salon, Quincy og Reully. Vinene er kjent for sin friskhet, er alltid tørre, har gjerne aromaer av stikkelsbær og av og til et røkt preg (flint, spesielt Poully Fumé). Vinene her drikkes vanligvis unge. Midt i dalen brukes mest chenin blanc og cabernet franc. Vouvray er kjent for sine halvtørre, musserende viner, Montlouis og Savennières for hvite tørre og søte, Anjou, Bourgueil og Chinon for sine røde, litt pepperaktige viner. Vinene laget på chenin blanc utvikler seg veldig ved lagring, har ofte tropiske aromaer som aprikos og fersken. Området lenger ut lager fantastiske søte viner, som lagres i naturlige kalkstensgrotter (som elva har laget). Chenin Blanc er druen, og de mest kjente områdene er Bonnezeaux og Coteaux de Layon. Når elven når Atlanterhavet, har vi en annen drue som dominerer: Melon de Bourgogne er druen som brukes til Muscadet. Dette er tørre og friske viner som drikkes både unge og gamle. Vinene er lette og med fin syre, ofte litt grønne aromer. Dette kommer særlig til uttrykk der hvor vinen har vært sur lie. I tillegg brukes Gros Plant (samme som folle blanche) til enklere viner.

5 De viktigste områdene og druer: Hovedområde Underområde Blå druer Grønne druer Burgund Côte de Nuits Pinot Noir, Chardonnay Cote de Beaune Pinot Noir, Chardonnay Maconnais Pinot Noir, Gamay, Chardonnay, Aligoté Beaujolais Gamay, Chardonnay Chablis Chardonnay Saint Bris Sauvignon blanc Jura Jura, Arbois Pinot Noir Chardonnay, Savagnin Savoie Mondeuse, gamay Rousette, Chardonnay, Jacquere, chasselas Bordeaux vestsiden Medoc Cab. Sauvignon, Merlot, Cab. Franc, Petit Verdot, Malbec Entré-deux-Mers Bordeaux østsiden Champagne Pessac-Leognan og Graves Pomerol, St. Emilion, Côte de Blaye Côte de Blancs Montagne des Reims Cab. Sauvignon, Merlot, Cab. Franc, Petit Verdot, Malbec Cab. Sauvignon, Merlot, Cab. Franc, Petit Verdot, Malbec Sauvignon Blanc, Semillon, Muscat Sauvignon Blanc, Semillon, Muscat Sauvignon Blanc, Semillon, Muscat Sauvignon Blanc, Semillon, Muscat Chardonnay Pinot Noir, Vallée de la Marne Pinot Meunier Alsace Pinot Noir Riesling, Gewürztraminer, Pinot Gris, Pinot Blanc, Muscat Sylvaner, Chasselas, Auxerrois blanc Loire Sancerre, Pouilly Fumé, Menetou-Salon Vouvray, Montlois, Savenniéres, Quarts de Chaume Chinon, Bourgeuil, St. Nicolai de Bourgeuil Muscadet Pinot Noir Cabernet Franc Sauvignon Blanc Chenin Blanc Melon de Bourgogne, Gros Plant

6 Nord-Rhône Sør-Rhône Provence Languedoc Cote de Rôti, Hermitage, Crozes Hermitage, Cornas, St. Joseph, Condrieu Côte du Rhone, Chateauneuf-du-Pape, Rasteau, Gigondas, Vacqueyras, Tavel Aix en Provence Bandol Picpoul de Pinet L Herault, Courbieres, Minervois Syrah Syrah, Grenach, Mourvèdre, Cinsaut, Carignan, Muscardin, Vaccarèse, Picpoul, Terret Noir, Counois Bordeauxdruene, Grenache, Syrah, Mourvèdre Mourvèdre, Grenache, Syrah, Carignan Viognier, Marsanne Roussanne Bourboulenc, Clairette, viognier, marsanne Rolle, Marsanne, Clairette, semillon Picpoul, Marsanne, Rolle, Viogner, chardonnay Muscat Roussillon Maury, Rivesaltes, Pyrenée Oriental Carignan, Grenache, Mourvedre, Syrah Sud-Ouest Madiran, VicBilh Tannat, Courbu arruffiac Fronton Negrette Yrouléguy Tannat, Cabernet Courbu, manseng Gaillac Fer, syrah, gamay Mauzac Vert Jurancon Petit manseng Gros manseng Marcillac ferservadou Korsika Nielluccio Vermentino

7

8 Her kan du selv tegne inn alle vinområdene:

9 Og her kan du tegne inn hvor de mest typiske druene hører hjemme:

10 Her tegner du inn dessertvinene vi har på kartet!