Økonomiplan

Transkript

1 Økonomiplan Andøy kommune Vedtatt i kommunestyret

2 Innholdsfortegnelse Innhold Innledning Sammendrag 1.Status 1.1. Økonomi 1.2. Demografi 1.3. Helsetilstanden i befolkningen 2. Mål, hovedutfordring og muligheter 2.1 Mål 2.2 Hovedutfordring 2.3 Muligheter 2.4. Resultat- og kvalitetsmål tjenestene Barnehager Grunnskolen Kultur og informasjon Helse og familie NAV Pleie og omsorg Teknisk 2.5 Hvordan målene skal nås Side Planarbeid i økonomiplanperioden Noen konsekvenser knyttet til B 2019/Økonomiplan Innsparingstiltak 4.2. Tiltak som øker driftsutgiftene 17 Ressursbruk - nøkkeltall 18 Vedlegg 1: Kommunestyrets vedtatte driftsendringer Vedlegg 3: Kommunestyrets vedtatte investeringer 2

3 Innledning Kommunens viktigste oppgave er levering av tjenester til innbyggerne. Hvilke tjenester kommunen leverer bestemmes i stor grad av nasjonale prioriteringer. Kommunens oppgave er å dimensjonere tjenestetilbudene ut fra befolkningens behov og ut fra kommunens økonomiske rammer. Hovedutfordringen er å tilpasse tjenesteproduksjonen til kommunens stramme økonomiske rammer. Samtidig skapes det forventninger til kommunene om at de kommunale oppgavene skal løses på en god måte. Kommunestyret skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. Den skal omfatte minst de fire neste budsjettår. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens virksomhet. Den skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i økonomiplanperioden. Hvert av årene i økonomiplanen må være i balanse. Kommunestyret skal innen årets utgang vedta et budsjett for kommende kalenderår. Det er et krav at årsbudsjettet skal være i balanse. Budsjettet skal omfatte hele kommunens virksomhet, være realistisk, og er en bindende plan for kommunens tilgang på midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I tillegg til drift i egen regi, inkluderer Andøy kommunes budsjett også kommunens utgifter til drift som skjer i regi av andre. Dette gjelder interkommunalt samarbeid etter 27 i kommuneloven og annet interkommunalt samarbeid. Første året i økonomiplanen er årsbudsjett for Økonomiplanen justeres i tråd med de forutsetninger og vedtak som er gjort/gjøres. Årene justeres i hht. årsbudsjettet for Økonomiplanen er utarbeidet i faste 2019-kroner. Dette innebærer at inntekter og/eller utgifter som er faste i planperioden, for eksempel avdrag på lån, sannsynligvis vil ha mindre verdi i 2022 enn i I Andøy har vi valgt å behandle økonomiplanen og kommende års budsjett samtidig. Andøy kommune har forholdsvis mange brukere i kategorien for ressurskrevende tjenester. Gjennom en refusjonsordning er staten med på å dekke en andel av kommunens utgifter her. Kommunene opplever imidlertid at denne refusjonsordningen stadig blir dårligere, slik at kommunene må dekke en større andel av utgiftene knyttet til disse tjenestene. Dette medfører at nettoutgifter for disse tjenestene øker også for Andøy. Årlige låneopptak er større enn det som årlig tilbakebetales på tidligere låneopptak. Økonomiplanens store investeringer, med tilhørende store låneopptak, gjør at kommunens utgifter til renter og avdrag på lån øker betydelig i økonomiplanperioden. Vi må være forberedt på renteøkning utover i økonomiplanperioden. Andøy kommune har liten økonomisk handlefrihet. Det betyr at nye behov/nye oppgaver må løses ved å frigjøre ressurser fra eksisterende drift. Selv uten nye utfordringer som må løses, er det nødvendig å fortsette å jobbe med endringer som bidrar til utgiftsreduksjoner. 3

4 Sammendrag/økonomiske oversikter: Kommunestyrets vedtatte økonomiplan for perioden gir følgende: 1. Frie inntekter (tall i hele 1000 kroner) R 2017 B 2018 B 2019 Ø 2020 Ø 2021 Ø 2022 Frie disponible inntekter Netto driftsramme fordeles slik i økonomiplanperioden (tall i hele 1000 kroner): R 2017 B 2018 B 2019 Ø 2020 Ø 2021 Ø 2022 Politisk og kontroll Rådmann og stab Støttefunksjon Andenes skole Risøyhamn skole Barnehage Helse- og familie NAV Pleie og omsorg Teknisk Religiøse formål Kap Andøy kommunes andel til interkommunale virksomheter settes til kr Overføring til Andøy Kirkelige Fellesråd settes til kr Fastsettelse av kommunale priser (se egen prisliste). 6. Investeringer (tall i 1000 kroner) Tiltak Formidlingslån Husbanken Kirkelig fellesråd diverse investeringer Landbrukslån Oppgraderinger på IT Risøyhamn brannstasjon nybygg Andenes brannstasjon nybygg/uyvidelse Asfaltering Kommuneplanens arealdel, revisjon Nytt kommunalt arkiv Nytt sykehjem, Åse Omsorgsboliger Andenes Hovedplan avløp, prosjektering Digitalisering Velferdsteknologi Utbedring kjøl og frys Andenes Helsesenter Vognskur Myrulla barnehage Vognskur Måsungen barnehage Ny barnehage på Andenes Lys Andøybrua 300 Sum

5 7. Låneopptak prioritering (tall i hele 1000 kroner) Tiltak Formidlingslån Formidlingslån fra Husbanken Selvkost Teknisk drift VA, Hovedplan avløp Nye bygg Vognskur Myrulla barnehage 150 Vognskur Måsungen barnehage 150 Nytt sykehjem Åse Risøyhamn brannstasjon Andenes brannstasjon Omsorgsboliger, Andenes Nytt kommunalt arkiv Ny barnehage på Andenes Andre investeringer Oppgraderinger på IT Kommuneplanens arealdel - revisjon 400 Utbedring kjøl og frys Andenes Helses. 650 Kirkelig fellesråd div. investeringer Digitalisering Velferdsteknologi Teknisk drift asfaltering Lys Andøybrua Andøy kommune viderefører rammen på likviditetslånet på 20 mill kroner. 8. Eiendomsskatt Eiendomsskatten videreføres med 7. For boligdelen av eiendommer (herunder fritidseiendommer) som ikke benyttes til næringsvirksomhet, skal det være et bunnfradrag på kr 0.- av takstverdi. I tillegg er det lagt inn forventet eiendomsskatt fra Andmyran Vindkraft i 2021 og Dette kan fortsatt være en noe usikker inntekt. 5

6 1. Status Dette kapitlet inneholdet fakta til og med 2017, samt budsjett/prognoser fra og med 2018 til og med Økonomi Driftsregnskapet for 2017 ble gjort opp med et mindreforbruk på 7,9 mill kr. Investeringsregnskapet endte med et mindreforbruk på kr. Den ordinære driften endte med et merforbruk på 2,5 mill kr. Oversikt over netto driftsresultat og netto driftsresultat korrigert for premieavvik de siste tre årene (tall i hele tusen): Netto driftsresultat (- = positivt resultat) Premieavvik Tilbakeført premieavvik Nto dr.resultat korrigert for mva komp og premieavvik Premieavvik er differansen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad som er regnskapsført i driftsregnskapet. I 2017 ble det tilbakeført omtrent samme beløp som det som ble inntektsført i nytt premieavvik. Forklaringen på at regnskapet for 2017 ble oppgjort med et mindreforbruk på 7,9 mill kr (til tross for at enhetene hadde 2,5 mill i merforbruk), var i hovedsak: merinntekt på skatt og rammetilskudd 4,2 mill kroner mindre netto utgifter på renter/avdrag 2,5 mill kroner merinntekt/mindreutgift pensjon/premieavvik 3,7 mill kroner 10,4 mill kroner Inntekter/utgifter I perioden fra 2013 til 2017 økte kommunens driftsinntekter med 36,9 mill kroner (9,3 %). I samme periode økte driftsutgiftene med 27,9 mill kroner (7 %). For 2019 er brutto driftsinntekter budsjettert med 408,6 mill kroner, frie inntekter utgjør 336,5 mill kroner. De viktigste rammene for kommunens budsjett fastsettes i statsbudsjettet gjennom tildeling av rammetilskudd. I tillegg inngår kommunens skatteinntekt, eiendomsskatt og integreringstilskudd i beløpet frie inntekter. Disse inntektene kan disponeres fritt innenfor rammen av lover og regelverk og gir rom for lokal tilpasning. Andre inntekter er: Øremerkede tilskudd må benyttes i tråd med formålet som er gitt for bevilgningen. Gebyrinntekt er kommunale avgifter og egenbetaling for tjenester som leveres av kommunen. Lånegjeld Andøy kommune hadde pr en lånegjeld på ca 390 mill kroner. Ca 65 % av lånebeløpet hadde ved sist årskifte lånevilkår med flytende rente. Resten av lånegjelden hadde fast rente. Andenelen lån med flytende rente har økt den siste tiden. 6

7 Tall i hele 1000 kroner Andøy 2017 Land u/oslo 2017 Nordl Netto lånegjeld pr innbygger Oversikten viser at Andøy nå har en lånegjeld pr innbygger omtrent på samme nivå som snittet på landsbasis, men lavere enn snittet i Nordland. Med de investeringer som er vedtatt i økonomiplanperioden, vil kommunens lånegjeld øke til godt over kr/innbygger utover i perioden. Regnskapsføring av pensjon Summen av medlemsinnskudd (arbeidstakers andel) og den andelen arbeidsgiver skal betale av lønnsutbetalingene tilsvarer den totale pensjonspremien som kommunen betaler til pensjonsforsikringsselskapene for det aktuelle året. I driftsregnskapet utgiftsføres imidlertid det beløpet som pensjonsforsikringsselskapene beregner som årets pensjonskostnad for Andøy. Forskjellen mellom betalt pensjonspremie og beregnet pensjonskostnad kalles premieavvik og skal inntekts- eller utgiftsføres i driftsregnskapet og balanseføres (akkumulert premieavvik). Akkumulert premieavvik skal så føres i regnskapet i løpet av 15/10/7 år, avhengig av hvilket år premieavviket oppsto/ble regnskapsført. I driftsbudsjettet for 2019 er det tatt høyde for å tilbakeføre (utgiftsføre) premieavvik med ca 3 mill kroner. Dette er omtrent på samme nivå som de siste årene (R 2017 og B 2018). Beløpet er i hht. beregninger fra pensjonsselskapene. For Andøy har vi de fleste årene vi har hatt denne ordningen betalt mer i premie enn hva som har vært beregnet som pensjonskostnad (med unntak av årene 2015 og 2016). Pr er differansen mellom innbetalt premie og utgiftsført pensjonskostnad på ca. 16 mill kroner (+ arbeidsgiveravgift på dette). Premieavvik for perioden : År Premieavvik Tilbakeført Gjenstående Akkumulert premieavvik ble betydelig redusert i 2015 og Konsekvensjustert budsjett og handlingsrom Skal vedtatt drift pr 2018 videreføres i økonomiplanperioden kreves det ca 6,6 mill 7

8 kroner mer i inntekt enn det som disponeres i Gapet mellom tilgjengelige inntekter og framskrevet drift forsterkes utover i perioden. Dette viser at driftsutgiftene vil bli større enn tilgjengelige inntekter om det ikke iverksettes ytterligere reduksjonstiltak fra Bruker vi Kostra-data til å sammenligne driftsutgiftene med landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Nordland, ser vi at på flere tjenesteområder har Andøy større driftsutgifter enn for eksempel landsgjennomsnittet. Et driftsnivå på samme nivå som landsgjennomsnittet, ville gitt oss lavere driftsutgifter. Korrigert netto driftsresultat For økonomiplanperioden er det budsjettert med at driften skal ha følgende netto driftsresultat. tall i hele 1000 kroner R 2016 R 2017 B 2018 Ø 2019 Ø 2020 Ø 2021 Ø 2022 Netto driftsresultat Premieavvik Tilbakeført premieavvik Avsetning til bundne fond Bruk av bundne fond Korrigert driftsresultat Korrigert driftsresultat i % 4,3% 2,2% 1,0% 0,8 % 0,6 % 1,3 % 1,0 % Tabellen viser at det er budsjettert med positivt netto driftsresultat for samtlige år i økonomiplanperioden Størstedelen av korrigert driftsresultat avsettes til fond. Utvikling i lånegjeld Størrelsen på lånegjelden påvirker omfanget av tjenestene som ytes. tall i hele 1000 kr Regnskap 2016 og 2017, budsjett/øk.plan Lånegjeld pr Nye lån Avdrag Lånegjeld pr Utlån Ubrukte lånemidler Netto lånegjeld Lånegjeld pr innbygger Sum driftsinntekter Netto lånegjeld i % av driftsinnt 56,0 % 68,4% 76,5 % 76,3 % 84,1 % 90,3 % 91,9 % Tabellen viser hvordan lånegjelden utvikler seg i økonomiplanperioden, totalt, pr innbygger og i % av driftsinntektene. Lånegjelda har økt kraftig de siste årene, og vil fortsette å øke i hele økonomiplanperioden, spesielt i årene 2020 og Å øke lånegjelden med mer enn det som betales i årlige avdrag, innebærer at større deler av netto driftsinntekt må disponeres til avdrag og renter på lån. I vedtatt årsbudsjett/økonomiplan tas det i 2019 opp nye lån med til sammen 25,3 mill kroner. Etter forslaget til økonomiplan tas det opp størst lån i 2020 og 2021, med hhv. 56,8 og 56,2 mill kroner. Det legges til grunn at låneopptaket for alle årene skjer på slutten av årene, noe som innebærer at det betales lite renter og ingen avdrag på de nye lånene i opptaksårene. 8

9 Avdrag på lån øker fra 23,5 mill kroner i 2018 til 29,2 mill kroner i Som nevnt foran, har minst 65 % av kommunens lånegjeld lånevilkår på flytende rente. Før nye lån opptas utgjør denne andelen ca 253 mill kroner. Hvis renten på denne låneportefølje øker med 1 prosentpoeng, vil årlige renteutgifter øke med ca 2,5 mill kroner. Det må vurderes om det vil være hensiktsmessig å foreta rentebinding på en større andel av gjelden Demografi Faktisk folketall pr samt prognose for perioden (SSB middels nasjonal vekst): år år år år år eller eldre Prognosen fra SSB viser at antall barn i barnehage- og grunnskolealder reduseres noe fram mot 2040 aldersgruppen år reduseres med ca 500 fram mot 2040 aldersgruppen 67 år eller eldre øker med ca 260 fram mot 2040 antall innbyggere totalt reduseres gradvis utover i perioden endrings-/omstillingsbehovet er nå, ikke noe som ligger langt fram i tid 1.3. Helsetilstanden i befolkningen Helsetjenester av høy kvalitet er viktig for å oppnå god helse.utviklingen i andre sektorer og bedringer i velferden har sannsynligvis hatt større betydning for at befolkningen i Norge og i Andøy har oppnådd en betydelig forbedring i helse og levealder. Velstandsøkningen har vært nødvendig for å bedre befolkningens helse, samtidig som en frisk og arbeidsfør befolkning har vært en forutsetning for økonomisk utvikling. I dag utfordres Andøy, som landet for øvrig, av en nasjonal trend med sykdommer som i mange tilfeller er knyttet til livsstil, til hva vi spiser og drikker og til fysisk aktivitet. Dette er helseutfordringer som ikke løses med økt kapasitet og økt kvalitet i behandlingstilbudet, men gjennom helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid. Oversiktsdokument over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i Andøy kommune (2016) identifiserer følgende folkehelseutfordringer i Andøy kommune Drop-out elever i den videregående skolen Utfordringer mtp skolemiljøet Andelen sosialhjelpsmottakere øker og andelen uføretrygdede er over landsgjennomsnittet Økende andel av befolkningen over 80 år, synkende andel under 80 9

10 Livsstilssykdommer: KMI, hjerte- og karsykdommer, muskel- og skjelettrelaterte lidelser Psykisk helse/lidelser og samhandlingsreformen Manglende statistikk i forhold til skadeomfang og rusmiddelbruk Oversiktsdokumentet skal oppdateres i Mål, hovedutfordring og muligheter 2.1 Mål Økonomisk handlefrihet Kommunal- og regionaldepartementet anbefaler kommunene å budsjettere med et netto driftsresultat som tilsvarer 1,75 prosent av driftsinntektene. Gjennom denne økonomiplanen vil netto driftsresultat være lavere enn anbefalt nivå. Andøy kommunes egenandel i omstillingsprogrammet er fastsatt til 15 mill kr. I budsjettregulering 1/2018 ble det bevilget 4 mill. I økonomiplanen forutsettes at i alt 10 mill finansieres med 2,5 mill hvert år i perioden slik: - økt avsetning disposisjonsfond 1 mill (i alt 4 mill) - hentes fra disposisjonsfond i balansen 1,1 mill (i alt 4,4 mill) - årlig bevilgning Andøy Reiseliv 0,4 mill (i alt 1,6 mill) Det vil da gjenstå 1 mill å finansiere i 2023, som er siste året i omstillingsperioden Endrings- og utviklingskompetanse Nye og endrede behov vil ikke være mulig å løse ved å fortsette å gjøre mer av det samme. Organisasjonen trenger økt kompetanse om endrings-/utviklingsarbeid. Målet er at kommuneadministrasjonen innen 2023 skal ha og nyttiggjort seg kunnskap om endring/utvikling av tjenestene Attraktiv kommune Hovedmålet med omstillingsarbeidet er å bidra til 350 nye arbeidsplasser i Andøy kommune, og å bidra til en positiv befolkningsutvikling over tid. Dette vil kreve både en serviceorientert kommuneadministrasjon og at kommunen jobber aktivt med bostedsattraktivitet. I omstillingsplanen er det valgt fem innsatsområder og to av disse gjelder spesielt en ønsket samfunnsutvikling som Andøy kommune må gå i spissen for å bidra til. Attraktiv næringskommune Kommunens tjenester og service overfor næringslivet er kartlagt gjennom en undersøkelse i forstudiet Næringsvennlig kommune. Rapporten fra forstudiet viser at Andøy kommune har betydelig rom for forbedring for å bli mer næringsvennlig, og anbefaler prioriterte forbedringsområder. Videre oppfølging vil skje gjennom et forprosjekt for nærmere utredning av forbedringstiltak, og deretter et hovedprosjekt med gjennomføring av større tiltak. Målet er at Andøy etter endt omstillingsperiode skal framstå som en god samarbeidspart for næringslivet. Attraktivt bosted Andøy kommune ønsker å være en attraktiv bostedskommune, med særlig fokus på unge. Det gjelder spesielt de unge som reiser ut enten for å studere eller gjøre andre ting, har tro på fremtiden i Andøy og et ønske om å flytte hjem. I tillegg er det viktig at kommunen fremstår som et attraktivt sted å flytte til for andre. 10

11 2.2 Hovedutfordring Hovedutfordringen framover handler om å skape økonomisk handlingsrom til å løse nye/endrede behov I de kommende årene vil behovet for helse- og omsorgstjenester øke, blant annet fordi vi lever lenger og vil få flere eldre pr yrkesaktiv. Det betyr at vi på sikt må levere mer tjenester med færre ansatte. Det krever at vi må tenke nytt og finne smartere måter å levere og utvikle tjenestene på. Om noen år vil det f.eks bli nødvendig å frigjøre/omdisponere ressurser til drift av nye omsorgsboliger. Regjeringen har i St.meld. 15 Leve hele livet, en kvalitetsreform for eldre, lagt opp til en informasjonskampanje med fokus på: Tilrettelegging i egen bolig Investering i venner og sosialt nettverk Opprettholde best mulig funksjonsevne gjennom et aktivt liv Økt antall eldre er ikke bare en utfordring, men også en mulighet. Eldrepolitikk er mye mer enn helse- og omsorgspolitikk. En stor andel av dagens og morgendagens eldre lever lenger og mange har både 20 og 30 år som pensjonister og lever aktive liv med god helse og livskvalitet. De deltar aktivt i samfunnet, både lokalt og sentralt, i familie, organisasjoner, arbeidsliv og kulturliv. Gruppen representerer en ressurs som kan bidra i samfunnet ved å stå lengre i jobb og/eller bidra med frivillig innsats. 2.3 Muligheter Å løse utfordringene framover krever at vi tar i bruk mulighetene innenfor: Innovasjon og nytenking Vi kan ikke møte utfordringene med å gjøre mer av det samme som i dag. Andøy kommune er i ferd med å ta i bruk10-faktor-undersøkelsen, som KS har laget som et verktøy for utvikling av ledere og medarbeidere. Den er forsknings- og utviklingsorientert og handler om de 10 viktigste faktorene for at ledere og medarbeidere kan gjøre en god jobb. Mestringsledelse og mestringsklima er sentrale faktorer med fokus på læring og utvikling. Det er nødvendig å legge til rette for læring og utvikle en kultur der det oppmuntres til å utforske og lete etter nye løsninger og der det er lov å gjøre feil. Vi skal gjennom et forprosjekt vinteren 2019 prøve ut om LEAN kan være en nyttig arbeidsform/verktøy for kontinuerlig forbedringsarbeid i Andøy kommune. Samskaping handler om å mobilisere kompetanse, ideer og engasjement blant medarbeidere, innbyggere, lokalt næringsliv og foreningsliv for å fremme innovasjon og nytenkning, og finne løsning på våre felles oppgaver og utfordringer. Vi ser at vi trenger flere arenaer for dialog med innbyggere, lag og foreninger og næringsliv om hvordan vi sammen kan møte framtidas utfordringer. Slike arenaer kan også skapes ved å ta i bruk de mulighetene som ligger i nye digitale løsninger Velferdsteknologi Velferdsteknologi handler først og fremst om teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet for å styrke den 11

12 enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Kommunene i Vesterålen samarbeider om å innhente kunnskap om mulighetene som ligger i å ta i bruk velferdsteknologi. I Andøy planlegger vi å ta i bruk hjelpemidlet multidose i Multidose er tabletter/kapsler der apotektjenesten har pakket disse maskinelt sammen i en pose for hvert doseringstidspunkt. Dette åpner muligheten for at vi i fremtida kan ta i bruk elektronisk medisineringsstøtte. I løpet av 2018 er det utarbeidet et forprosjekt for implementering av velferdsteknologiske løsninger i Andøy kommune. Prosjektet anbefaler at det på sikt utredes overgang til digitale tilsyn, elektroniske dørlås og en logistikkløsning for mer optimale kjøreruter for hjemmetjenesten. Tilfredsstillende internettdekning er en forutsetning for at nye løsninger kan fungere optimalt Digitalisering Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. KS har invitert kommunene til å delta i et spleiselag med KS og staten om en felles finansieringsordning for kommunale digitaliseringsprosjekter. Andøy kommunes andel i spleiselaget ble finansiert i Formålet med ordningen er å utvikle flere nye felles digitale løsninger for kommunal sektor. Kommuner som deltar i spleiselaget vil få tilgang til alle løsninger som blir utviklet gjennom ordningen. Andøy kommune har et stort forbedringspotensiale i å ta i bruk nye digitale løsninger Forebyggende arbeid God samhandling på tvers av fagområder og enheter og å tenke konsekvenser for folkehelse i alt vi gjør er avgjørende for å lykkes med forebyggende arbeid. Andøy kommune har fokus på forebygging og har flere pågående prosjekter innenfor dette området. Det er nå behov for å se helheten i det forebyggende arbeidet som faktisk gjøres, for å se de ulike tiltakene i sammenheng, evaluere effekt av tiltak og vurdere hvordan ressursene kan brukes best mulig sett under ett. Vi må ha fokus på at helse produseres der folk lever livene sine, i barnehage, skole, hjemme, på jobb, i samfunnet og på ulike institusjoner. Å synliggjøre helheten gjøres best ved å utarbeide en helhetlig plan for forebyggingsarbeidet i Andøy kommune. Dette vil bli en oppgave for kommunens forebyggingsgruppe, som rapporterer til rådmannens ledergruppe. Andøy kommune har inngått samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om konkrete helsefremmende tiltak, og det er inngått ny avtale med virkning fra Å oppnå resultater er avhengig av tverrfaglig samarbeid og at vi tenker folkehelse i "alt vi gjør" Frivillig innsats Fra 2017 inngår det statlige tilskuddet til frivilligsentralen i rammetilskuddet til kommunen. Det er inngått en forpliktende samarbeidsavtale mellom kommunen og frivilligsentralen, der samarbeid og forventninger til omfanget av frivillig innsats er konkretisert nærmere. Avtalen må følges opp gjennom dialog mellom partene og gjennom årlig rapportering fra frivilligsentralen SAMSKAP Omstillingsarbeidet SAMSKAP har som hovedmål å bidra til en økning på 350 sysselsatte i Andøy kommune i løpet av perioden Omstillingsorganisasjonen er en del av Andøy kommune. Samhandling mellom Andøy kommunes ordinære drift og Samskap er en avgjørende faktor for å lykkes i 12

13 omstillingsarbeidet. Viktigheten av omstillingsarbeidet må forankres i alle deler av kommunens ordinære virksomhet. Hele organisasjonen må ha fokus på å dra nytte av de mulighetene som ligger i Samskap, samt på å bidra til god samhandling med og tilrettelegging for næringslivet (jfr prosjektet Næringsvennlig kommune) Resultat- og kvalitetsmål Målene er formulert i dialog med enhetslederne. Det er lagt vekt at målene skal si noe viktig om kvaliteten på tjenestene og ønsket resultat må beskrives i form av tall. Måloppnåelse kan måles gjennom blant annet brukerundersøkelser, medarbeiderundersøkelser, KOSTRA-data, nasjonale prøver og elevundersøkelser RÅDMANN OG STAB MÅLEOMRÅDER STATUS MÅL BRUKERPERSPEKTIVET Utlånet ved Andøy folkebibliotek skal være på samme nivå som gjennomsnittsutlånet for Nordland 2. Besøkstallet ved Andøy folkebibliotek skal være på samme nivå som gjennomsnittstall for Nordland 3. Andelen elever som får et tilbud i kulturskolen 2,6 6,3 16,7% N 2,7 N 4,7 N14,2% N 2,7 N 4,7 N 14,2% 4. Totalvurdering næringsvennlighet (snitt score bedrifter) 3,3 (2018) 4 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 1. Nærvær i % 92,9 % 93% 94% ØKONOMI Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap 0,85% GRUNNSKOLEN MÅLEOMRÅDER STATUS MÅL BRUKERPERSPEKTIVET Opplevd kvalitet: 1. Snitt indikatorer for motivasjon hos elever årstrinn Målt kvalitet: 2. Fordeling på mestringsnivå på nasjonale prøver 3,4 3,7 3,9 Mestringsnivå 1 i lesing 5. trinn 31,1 Mestringsnivå 3 i lesing 5. trinn 6,7 Mestringsnivå 1 i regning 5. trinn 28,3 3. Snittkarakter i matematikk skriftlig etter 10. årstrinn 2,8 3,4 4. Snittkarakter i norsk hovedmål skriftlig etter 10. årstrinn MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 1. Nærvær i % A:89,5% R:89,8% ØKONOMI 1. Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap A:-2,8% R: -6,7% ,0 3,4 93 % 93% ,2 3,5 94 % 94%

14 BARNEHAGER MÅLEOMRÅDER STATUS MÅL BRUKERPERSPEKTIVET Målt kvalitet: 1. Andel styrere og ped.ledere med godkjent førskolelærerutdanning 2. Andel assistenter med førskolelærerutdanning, 88% 31% 95 % 35 % 100 % 40 % fagutdanning eller annen ped.utdanning MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 1. Nærvær i % 89,91% 93 % 94 % ØKONOMI 1. Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap -2,5% 0 0 FORBEDRINGSOMRÅDER: 1. Kompetanseutvikling I gang Regional kompetanseutvikling via RKK Ett felles temamøte i året for 2. Oppfølging vedtatt kvalitetsplan for skole og barnehager Kvalitetsplan vedtatt i 2018 barnehagene på nord/sør-øya Utarbeide og iverksette planer innen det enkelte tema definert i strategiplanen HELSE- OG FAMILIE MÅLEOMRÅDER STATUS MÅL MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 1. Nærvær i % 94,8 % 94 % 95 % ØKONOMI 1. Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap - 8,7% 0 0 FORBEDRINGSOMRÅDER: 1. Legedekning: antall besatte fastlegehj./legestillinger Legetimer pr beboer i sykehjem/hdo 0,32 0,35 0,4 3. Gjennomførte helsekontroller ved 4 årsalder 90,7% 100% 100% NAV MÅLEOMRÅDER STATUS MÅL BRUKERPERSPEKTIVET Andel sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år 2. Gjennomsnittlig stønadstid for sosialhjelpsmottakere i aldersgruppen år 3. Gjennomsnittlig stønadstid for sosialhjelpsmottakere i 6,2 3,3 mnd 5,4 mnd 5,5 2,5 mnd 2,6 mnd 5 2 mnd 2 mnd aldersgruppen år MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 1. Nærvær i % 93,3 % 96 % 96 % ØKONOMI 1. Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap +25,7%

15 2.4.6 PLEIE OG OMSORG MÅLEOMRÅDER STATUS MÅL BRUKERPERSPEKTIV (målt kvalitet) Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 0,32 0,35 0,40 Fysioterapitime pr beboer i sykehjem 0,48 0,50 0,55 Andel ansatte med fagutdanning 74% 75% 78% MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 1.Nærvær i % 90,8 % 92 % 93 % ØKONOMI 1. Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap +4,1% TEKNISK MÅLEOMRÅDER STATUS MÅL BRUKERPERSPEKTIVET Effektivisere arbeidet gjennom økt bruk av digitale verktøy, konkret gjennom digitalisering av følgende arkiv innen 2020: - byggesaksarkiv - delesaksarkiv - eiendomsarkiv - landbruksarkiv 2. Næringsvennlighet byggesaker (snitt score bedrifter) 3,0 (2018) 4 MEDARBEIDERPERSPEKTIVET 1. Nærvær i % 92,5% 94 % 94% ØKONOMI 1. Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap -0,2% Hvordan målene skal oppnås Økonomiplanen er, i tillegg til lederavtaler, planlagte oppfølgingssamtaler og avviksrapportering, styringsverktøy som skal brukes i arbeidet for nå målene. Resultater fra medarbeider- og brukerundersøkelser, regnskapsrapportering, egne data og Kostra-data vil vise i hvilken grad målene nås. I tillegg til arbeid innenfor mulighetsområdene skissert i pkt. 2.3, er det nødvendig å jobbe videre med Forbedring av integreringsarbeidet for bosatte flyktninger Godt integreringsarbeid vil styrke mulighetene til å få bosette flyktninger i årene framover, og vil også styrke mulighetene for at flere blir i Andøy. Dette forutsetter samordnet innsats fra hele organisasjonen, fra næringslivet og fra frivillige organisasjoner. Helhetlig plan for bosettings- og integreringsarbeidet ble vedtatt i kommunestyret i Lederutvikling Å utvikle gode ledere på alle nivå i organisasjonen er en forutsetning for å oppnå resultater på andre områder. KS sin nye medarbeiderundersøkelse - 10 faktor - vil bli tatt i bruk i hele organisasjonen som et forbedringsverktøy. 15

16 Reduksjon av sykefraværet Det er nødvendig å videreføre fokus på nærværsarbeid som en viktig lederoppgave. Redusert fravær vil ha positiv effekt både på økonomi og for brukere av kommunale tjenester. Alle enhetene har definert mål for nærvær i økonomiplanperioden. Utvikling av relevant kompetanse Det er behov for å tenke nytt både med hensyn til rekruttering, bruk og utvikling av kompetanse i organisasjonen. Tidligere innsats for å rekruttere og beholde kompetanse har hatt effekt, blant annet for barnehagene. Nå er det spesielt behov for tiltak for å rekruttere fagkompetanse i grunnskolen. I økonomiplanen videreføres midler til stipendordning som rekrutteringstiltak. 3. Planarbeid i økonomiplanperioden Andøy kommune har manglet det overordnede styringsverktøyet som kommuneplanens samfunnsdel skal være. Samfunnsdelen vil bli lagt fram til politisk behandling senest 1. halvår 2019 og revidering av arealplanen starter tidlig i Vedtatt planstrategi for perioden forutsetter følgende planarbeid i : Kommuneplanens samfunnsdel Boligsosial handlingsplan Kvalitetsplan for barnehage og grunnskole Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Strategisk næringsplan (ny/revidering) Ruspolitisk handlingsplan Kommuneplanens arealdel (revidering) Helse- og sosialplan (revidering) Anskaffelsesstrategi (revidering) Hovedplan avløp Kommunedelplan Andenes IT-plan Gjennomføring av planarbeidet krever i flere tilfeller ekstern bistand, og det er en forutsetning for igangsetting at slik ekstern bistand er finansiert. Forslag til planstrategi for vil bli lagt fram til politisk behandling i løpet av

17 4. Noen konsekvenser knyttet til B 2019/Økonomiplan Rådmannens forslag til økonomiplan innebærer: 4.1 Innsparingstiltak Følgende tiltak i økonomiplanen gir besparelser: 1. Rådmann og stab effekt økt digitalisering, forutsetter besparelse i 2020, i 2021 og i Rådmann og stab ta i bruk KS SvarUT, årlig besparelse kr. 3. Rådmann og stab midlertidig reduksjon generelle opplæringsmidler (2019), besparelse kr. 4. Rådmann og stab reduksjon ekstra tiltak bosetting, helårsvirkning kr. 5. Rådmann og stab reduksjon antall lærere voksenopplæring, helårsvirkning 1,4 mill kr. 6. Rådmann og stab reduksjon antall programrådgivere integrering, helårsvirkning kr. 7. Andenes skole reduksjon assistentstillinger, omgjøring til lærerstilling, helårsvirkning kr (fra 2021). 8. Andenes skole stillingskutt assistent, helårsvirkning kr. 9. Andenes skole stillingskutt lærer, helårsvirkning kr (fra 2021). 10. Andenes skole vakant stilling 2019, besparelse kr. 11. Risøyhamn skole reduksjon lærerstilling, årlig besparelse kr. 12. Barnehager strukturendring Andenes, jfr investering ny barnehage, besparelse kr (fra 2022). 13. Helse og familie refusjon sykefravær/vakanser, årlig besparelse kr. 14. Helse og familie reduksjon innkjøp (2019), besparelse kr. 15. Helse og familie vakanse fysioterapi (turnuskandidat) høst 2019, besparelse kr. 16. Helse og familie vakanse fysioterapeutstilling 1. halvår 2019, besparelse kr. 17. Helse og familie - vakanse 20% vikariat helsestasjon 2019, besparelse kr. 18. NAV reduksjon sosialhjelp, årlig besparelse kr. 19. Pleie og omsorg reduksjon budsjett omsorgslønn, årlig besparelse kr. 20. Pleie og omsorg effekt økt satsing på velferdsteknologi, besparelse kr (2021), fra Pleie og omsorg stillingsreduksjon hjemmesykepleie nord, helårsvirkning kr. 22. Pleie og omsorg stillingsreduksjon hjemmesykepleie sør, helårsvirkning kr. 23. Pleie og omsorg stillingsreduksjon Kildebakken, helårsvirkning kr. 24. Pleie og omsorg reduksjon 40% fagarbeider Leiteveien, årlig besparelse kr. 25. Pleie og omsorg reduksjon 40% konsulentstilling, årlig besparelse kr. 26. Pleie og omsorg 40% verdiskaping lærling ABBS, årlig besparelse kr. 27. Pleie og omsorg 40% verdiskaping lærling Dahletun, årlig besparelse kr. 28. Pleie og omsorg 40% verdiskaping lærling Kiiljordheimen, årlig besparelse kr. 29. Teknisk renhold kommunale bygg, årlig besparelse kr (fra 2020). 30. Teknisk gebyr for byggemelding og tilsyn, økt årlig inntekt kr. 31. Teknisk gebyr for kart og oppmåling, økt årlig inntekt kr. 32. Teknisk redusert vedlikehold bygninger, besparelse kr. 33. Teknisk gebyr landbruk, økt årlig inntekt kr. 34. Annet Andmyran vindpark, årlig inntekt 5 mill. fra og med Annet økt aksjeutbytte kr/år. 17

18 4.2. Tiltak som øker driftsutgiftene: Følgende tiltak er med å øke driftsutgiftene i økonomiplanperioden: 1. Møtegodtgjørelse ungdomsrådet, årlig utgift kr. 2. Ungdomstiltak i regi av ungdomsrådet, årlig utgift kr. 3. Videreføre kantinedrift grunnskolen, helårsvirkning kr (fra 2020) 4. Barnehager spesialpedagog 50% stilling, årlig utgift kr (helårsvirkning). 5. Helse og familie andel interkommunalt miljørettet helsevern, årlig utgift kr. 6. Helse og familie økt stilling (40%) avdelingsleder legetjenesten, årlig utgift kr. 7. Pleie og omsorg multidose hjemmesykepleie nord, årlig utgift kr (helårsvirkning). Jfr. tiltak nr 21 ovenfor. 8. Pleie og omsorg multidose hjemmesykepleie sør, årlig utgift kr (helårsvirkning). Jfr. tiltak nr. 22 ovenfor. 9. Pleie og omsorg krav om stilling som ergoterapeut fra , årlig utgift kr. 10. Pleie og omsorg miljøterapeutstilling (ungdomsrettet tiltak), årlig utgift kr (fra 2020). 11. Teknisk ny prosjektstilling kart og oppmåling, utgift kr i 2019, deretter selvfinansierende. Scene i Andenes Idrettshall. Rådmannen bes fremlegge sak hvor behovet for ny scene i Andenes idrettshall blir vurdert/utredet. Kommunestyret ønsker saken til politisk behandling i løpet av våren Utredning om nytt folkebibliotek Rådmannen bes utrede behov og løsning for nytt folkebibliotek i Andøy. Kommunestyret forutsetter at utredningen med økonomiske konsekvenser foreligger innen 1. juni /2018: PRIORITER 5. Ressursbruk Kostra-data viser hvordan vi bruker våre ressurser sammenlignet med snittet for Kostragr. 11 og landssnittet. De kan vise om det er områder der vi avviker fra de vi sammenligner oss med, eller hvordan omfanget av tjenester endrer seg fra år til år. Det presenteres her noen nøkkeltall for områdene: Prioritering Dekningsgrad Andre nøkkeltall Prioritering Prioriteringsindikatorene sier noe om hvor mye av egne penger kommunen har brukt på det enkelte tjenesteområdet. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når kommunen bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. 18

19 Netto driftsutgifter fordelt på brukere i målgruppen And Sektor/målgruppe 2017 Kostragr Land 2017 Nto dr.utg. pr innbygger 1-5 år barnehage Nto dr.utg. pr innb 6-15 år grunnskole Utgifter helse og omsorg pr innbygger Nto.dr.utg.barnevern pr innb 0-22 år Nto dr utg kultur pr innbygger I vurderingen av forskjeller i prioritering mellom ulike kommuner er det flere elementer som kan forklare disse: Kommunen kan ha et relativt høyt utgiftsbehov knyttet til tjenesten. Dette blir delvis korrigert for ved å se på utgifter pr person i målgruppen. Men hvis målgruppen er heterogen (ulike målgrupper kan ha ulike behov f.eks hjemmetjenesten som omfatter hjelp til eldre hjemmeboende, eldre i omsorgsbolig, psykisk utviklingshemmede i omsorgsbolig og psykisk syke i omsorgsbolig) blir ikke dette fanget opp fullt ut i KOSTRA. Kommunen kan ha prioritert en tjeneste høyt på bekostning av andre tjenester. For å få informasjon om dette kan det være interessant å se på hvor stor andel av utgiftene som går til ulike tjenester, eventuelt korrigert for utgiftsbehov. Det siste kan delvis avhjelpes ved å se på kommuner innenfor samme KOSTRA-gruppe Kommunen kan ha relativt høye inntekter. Slike elementer bidrar til at forskjeller i utgifter pr person i målgruppen ikke utelukkende kan tolkes som et resultat av prioriteringer på lokalt nivå. Barnehage Netto driftsutgifter pr innbygger i gruppen er betydelig høyere enn snittet i Kostragr. 11 og landssnittet. Grunnskole Netto driftsutgifter pr innbygger i gruppen er betydelig høyere enn snittet i Kostragr. 11 og landssnittet. Helse og omsorg Netto driftsutgifter pr innbygger til helse og omsorgstjenestene er noe høyere enn snittet i Kostragr 11 og landssnittet. Dekningsgrad En dekningsgrad måler andelen av målgruppen som er mottakere av tjenesten. Dersom målgruppen er heterogen, kan den med fordel splittes opp slik at vi får separate dekningsgrader for ulike deler av målgruppen. Forskjeller i samlet dekningsgrad mellom kommuner kan derfor skyldes at målgruppen er forskjellig sammensatt, i tillegg til at kommunene har forskjellige inntekter og utgiftsbehov og gjør forskjellige prioriteringer. 19

20 Dekningsgrad Andøy 2017 Kostragr Land 2017 Andel barn 1-5 år med med barnehageplass 91,8 91,9 91,8 Andel barn ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i fht alle barn i komm. barnehager 4,7 3,5 3,6 Andel elever i gr.skole med spes undervisning 12,0 8,6 7,9 Andel barn 0-22 år med barnevernstiltak 3,1 4,4 3,9 Andel innb 80+ i institusjon 9,5 12,3 12,6 Andel brukere av hjemmetj år 41,1 45,8 47,0 Andel innb. 80 år+ som bruker hjemmetjenester 44,3 36,4 32,4 Tallene viser blant annet at: Andel elever i grunnskolen med spesialundervisning er betydelig høyere enn snittet i Kostragr 11 og landssnittet. Andel innbyggere over 80 år med institusjonsplass er lavere enn snittet i Kostragr 11 og landet. Andøy ligger imidlertid over når andel 80+ med institusjonsplass og plass i heldøgnsbemannet bolig sees under ett. Andøy har en betydelig høyere andel over 80 år som mottar hjemmetjenester enn snitt i Kostragr 11 og landssnittet. Andre nøkkeltall Andøy 2017 Kostragr Land 2017 Årstimer til spesialundervisning pr elev m/spesialundervisning 220,7 147,3 135,4 Årstimer til særskilt norskopplæring pr elev m/særskilt norskopplæring 58,4 48,5 38,2 Avtalte legeårsverk pr innbyggere 12,9 12,1 11,1 Avtalte fysioterapiårsverk pr innbyggere 14,3 10,1 9,5 Avtalte årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten pr innbyggere 73,9 45,6 39,4 20

21 Kommunestyrets vedtak - Drift Vedlegg Mer-/mindreforbruk konsekvensj. budsjett Totale driftskostnader fra investeringsbudsjett Valgte driftstiltak Mer-/mindreforbruk budsjettversjon Valgte tiltak Reduksjonstiltak Rådmann og stab Rådmann og stab - effekt økt digitalisering Rådmann og stab endring i bevilgning til næringsfond Rådmann og stab - KS SvarUT Rådmann og stab - midlertidig reduksjon opplæringsmidler Rådmann og stab - opphør tilskudd Andøy næringsforening Rådmann og stab - reduksjon ekstra tiltak bosetting Rådmann og stab - Reduksjon i antall lærere i voksenopplæring Rådmann og stab - Reduksjon i antall programrådgivere integrering Andenes skole Andenes skole - reduksjon i assistentstillinger omgj. til lærerst Andenes skole - Stillingskutt assistent Andenes skole - Stillingskutt lærer Andenes skole - Vakant stilling Risøyhamn skole Risøyhamn skole - reduksjon lærerstilling Barnehager Barnehager - Endring barnehagestruktur sør/stillingsreduksjon Barnehager - Strukturendringer Andenes Barnehager- Lærlinger- Stillingsreduksjoner Helse og familie Helse og familie - Generell stillingsred. ifb med sykefravær og Helse og familie - Reduksjon innkjøp Helse og familie - Vakanse turnusfysioterapeut stilling Helse og familie - Vakanse 100% fysioterapeutvikariat Helse og familie - Vakanse 20% vikariat helsestasjonstjenesten

22 NAV NAV - sosialhjelp Pleie og omsorg Pleie og omsorg - budsjett til omsorgslønn reduseres Pleie og omsorg - effekt økt satsing på velferdsteknologi Pleie og omsorg - Stillingsreduksjon - Hjemmesykepleie Nord Pleie og omsorg - Stillingsreduksjon Hjemmesykepleie sør Pleie og omsorg - Stillingsreduksjon Kildebakken Pleie og omsorg - 40 % fagarbeider Leiteveien Pleie og omsorg - 40 % konsulentstilling Pleie og omsorg - 40 % verdiskaping lærling ABBS Pleie og omsorg - 40 % verdiskaping lærling Dahletun Pleie og omsorg - 40 % verdiskaping lærling Kiiljordheimen Teknisk Teknisk Fellesutgfiter bygninger - renhold kommunale bygg Teknisk Fellesutgifter bygninger - gebyr for byggem. og tilsyn Teknisk Fellesutgifter bygninger - gebyr for kart og oppm Teknisk Fellesutgifter bygninger - vedlikehold bygninger Teknisk Landbruk - Gebyr/avgifter Teknisk Andre landbrukstjenester - tilskudd fjernes Teknisk Brannvesen - stilling holdes vakant 1. halvår Annet Kap 8 - Inntekt Andmyran Vindpark Kap 9 Økt aksjeutbytte Nye tiltak - økte utgifter Møtegodtgjørelse ungdomsrådet Ungdomstiltak i regi av ungdomsrådet Videreføre kantinedrift grunnskolen Barnehager - Spesialpedagog- 50% stilling Helse og familie - egenandel interkommunalt miljørettet helsevern Helse og familie - økt stilling avdelingsleder legetjenesten Pleie og omsorg - kostnad knyttet til multidose hj.sykepl. nord Pleie og omsorg - kostnad til multidose hjemmesykepleie sør Pleie og omsorg - krav om stilling for ergoterapeut fra Pleie og omsorg - Miljøterapeut, opprettelse av stilling Teknisk Fellesutgifter bygninger - ny prosj.st. kart og oppm Kap. 9 - Justert avsetning disposisjonsfond

23 Andøy kommune Økonomiplan Kommunestyrets vedtak - investeringer Vedlegg Sum finansieringsbehov nye tiltak Sum fond Sum overført fra drift Sum lån Sum tilskudd Sum renter og avdrag beregnet drift Sum andre driftskonsekvenser Netto driftskonsekvenser Valgte tiltak Videreførte tiltak fra siste økonomiplan Formidlingslån fra Husbanken Kirkelig fellesråd - diverse investeringer Overføring fra drift til investering - landbrukslån Støttefunksjonen - Oppgradering på IT Teknisk - Andenes brannstasjon - nybygg/ombygging/utvidelse Teknisk - asfaltering kommunale veger Teknisk - Kommuneplanens arealdel - revisjon Teknisk - Nytt kommunalt arkiv Teknisk - Nytt sykehjem, Åse Teknisk - Omsorgsboliger, Andenes Teknisk - Risøyhamn brannstasjon - nybygg Teknisk - VA, Hovedplan avløp - prosjektering Nye invensteringer fra Pleie og omsorg - Velferdsteknologi Rådmann og stab - Digitalisering Teknisk - Andenes helsesenter - utbedring kjøl og frys Teknisk - Myrulla bhg - vognskur Teknisk - Måsungen bhg - vognskur Teknisk - Ny barnehage på Andenes Teknisk Lya Andøybrua