Nr 1/2009 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Nedlagt industri som er blitt tatt vare på

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.flt.no Nr 1/2009 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Nedlagt industri som er blitt tatt vare på"

Transkript

1 Nr 1/2009 Medlemsblad for Forbundet for Ledelse og Teknikk Nedlagt industri som er blitt tatt vare på 1

2 Innhold Foto: Samfoto LEDER Besøksadresse: Hammersborggt Oslo Postadresse: P.b. 8906, Youngstorget, 0028 Oslo Leder side 3 Raufoss: Industriparken sliter side 4 Støtt befolkningen i Gaza Telefon: (+47) Faks: (+47) Webadresse: E-postadresse: Ansvarlig redaktør: Jarle Molde Redaktør: Astor Larsen E-post: Grafisk produksjon: GLOG as E-post: Naper as Opplag: Medlem av: Landsorganisasjonens Fagbladforening Bladet Ledelse og Teknikk kommer ut med 8 nummer i året Forsidefoto: Bård Løken Raufoss: Hjelper permitterte side 6 Svanemerket fra Hov i Land side 8 Landsmøte 2009 side 10 Studenter fikk vitnemål side 11 Industrispor: Praktfull bok om nedlagt industri side 12 Lærer å rekruttere side 16 Uønsket deltid side 19 Utdanning: Dette tilbyr FLT side 20 Kan vi se framtida? side 22 Gaza: brudd på folkeretten side 24 Kronikk: Lykken er å runde 60 side 26 Tips for tillitsvalgte side 28 Fra vitenskapens verden side 32 Bank og forsikring side 34 Ledelse og Teknikk var i Gaza rundt en måned før det siste israelske angrepet på området. Gaza-stripen er lutfattig og nedslitt. I åresvis har 1.5 millioner palestinere, halvparten barn, vært sperret inne på et bittelite område. Tilførselen av nødvendige varer har ikke vært tilstrekkelig. Det har vært mangel på det meste. Krigshandlingene, som i skrivende stund er opphørt, har selvsagt gjort situasjonen enda verre. Ødeleggelsene i Gaza er enorme. Det blir anslått at om lag hus er totalødelagt av den israelske bombingen, men boliger har fått omfattende skader. Og ingenting er blitt spart, Israel har bombet flere skoler drevet av FN, de har bombet en rekke gudshus, svært mange offentlige bygninger, sykehus er blitt bombet, det er blitt skutt etter ambulanser merket Røde Kors (Røde Halvmåne). Brannmenn som forsøkte å slukke branner ble beskutt. Over palestinere ble drept i løpet av den drøyt tre uker lange israelske offensiven mot Gazastripen. Det verden har vært vitne til er nedslakting. Shimon Peres, president i Israel, uttalte på Dagsrevyen 14. januar at palestinerne i Gaza fortjente et kraftig slag. Det er altså snakk om en kollektiv avstraffelse av sivilbefolkningen i strid med Geneve-konvensjonen. 13 israelere har ifølge offisielle tall mistet livet, tre av dem sivile. Det er Israel som bærer ansvaret for krigen i Gaza uansett hva en måtte mene om Hamas og denne gruppas ideologi. Det er meningsløst å sammenlikne de to sidene i konflikten. Ikke først og fremst fordi Israel er en av verdens største militære makter, totalt overlegne den palestinske siden. Men først og fremst fordi Israel er okkupantstaten mens palestinerne er okkupert, det gjelder Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem og Gaza-stripen. Krigen i Gaza har i det minste vist en ting: Det er umulig å bombe seg til fred i området. Palestinerne i de okkuperte områdene blir ikke borte om det bombes og drepes. En løsning må innebære at Israel trekker seg ut av de okkuperte områdene. Problemet er at Israel har gjort en slik retrett nesten umulig, blant annet ved å bygge en mur gjennom store deler av Vestbredden. Det må legges press på Israel for å trekke seg ut av de okkuperte områdene. Det må ytes hjelp til å bygge opp det som er blitt ødelagt på Gazastripen. Bistand må inn for å gjenreise infrastrukturen i området. Norsk Folkehjelp fagbevegelsens egen solidaritetsorganisasjon må støttes videre i det arbeidet den gjør i Gaza og på Vestbredden. Men de israelske lederne som har stått i spissen for krigen i Gaza, må også stilles til ansvar for krigsforbrytelser. Norge har en plikt til etter Geneve-konvensjonen til å sørge for at personer som er ansvarlige for krigsforbrytelser blir ettersøkt og brakt for retten. Astor Larsen Redaktør 3

3 INDUSTRIPARK I TRØBBEL På det meste produserte vi skinner på en uke. Nå er vi nede i rundt LEDELSE OG TEKNIKK BESØKTE RAUFOSS INDUSTRIPARK FOR NOEN ÅR SIDEN. DEN GANGEN GIKK ALT FOR FULLT, DET VAR MANGEL PÅ FOLK. NÅ ER DET HELT ANNERLEDES. DEN ØKONOMISKE KRISA HAR KOMMET TIL NORGE. OG FOR MANGE BEDRIFTER OG ENKELTPERSONER SLÅR DEN HARDT. Det er Alfred Lille-Homb, FLTs mann i industriparken, som tar imot Ledelse og Teknikk. Han er ingen hvem-som-helst, han har jobbet 40 år på stedet, og han begynte selvsagt på Raufoss Ammunisjonsfabrikk. Det var bare en stor bedrift på Raufoss i 1968, et konglomorat med et utall avdelinger. Men på 1990-tallet ble det hele splittet opp, og Lille-Homb havnet i Hydro Aluminium Structures Raufoss. Den samme matboksen har fulgt han i alle disse årene, forteller han. Jeg har hatt den i 40 år. Det passer forresten fint at den er laget i aluminium, tatt i betraktning hvor jeg jobber. 40 år er lang tid? Ja, jeg veit ikke riktig om jeg fortjener en medalje eller om jeg burde vært arrestert, sier han med et smil. Nye tider For Hydro Aluminium Structures er det nye tider. På det meste var det ansatt 900 personer på bedriften. Nå er det rundt 550 og det før eventuelle nye nedskjæringer. Bare det siste året har over 160 årsverk forsvunnet. Vi er ikke aleine om å ha vanskeligheter, forteller Lille-Homb. Alle bedriftene som er inne på bil-sida har trøbbel. Det samme gjelder dem som er i bygningsbransjen, for eksempel aluminumsprofiler til nybygg. På begge disse områdene slår problemene inn øyeblikkelig, blir det ikke solgt biler, blir det heller ikke solgt støtfangere til biler. Eller støtfangerskinner som vi produserer. Lille-Homb kan mye om bilindustri og kan legge ut om hvordan salget har falt som en stein den siste tida. På det meste produserte vi skinner på en uke. Nå er vi nede i rundt Produksjonen er altså halvert. Så ille er det blitt. Og selvsagt fører dette til ringvirkninger. Det er bare å ta transportsektoren, antallet trailere som trengs for Tekst: ASTOR LARSEN Foto: LEIF GABRIELSEN å få støtfangerskinnene ut til fabrikkene som skal montere bilene, vil for eksempel bli redusert. Lista kan gjøres uendelig lang. Dessuten er, ifølge Lille-Homb, hele bilindustrien inne i en strukturell krise. Han forklarer: På verdensbasis er det kapasitet til å produsere 53 til 55 millioner biler i året. Salget er 40 millioner, overkapasiteten er enorm. Derfor tror jeg heller ikke det er mulig å redde alle fabrikkene eller merkene. Noen vil forsvinne. Bedrifter må være bærekraftige. Se for deg et hus, hvis reisverket er råttent så nyter det ikke å legge på ny panel. Moderne bedrifter Det er ikke bedriftene i seg selv det er noe i veien med på Raufoss, verken Hydro Aluminium Structures eller Kongsberg Automotive som er den andre bedriften Ledelse og Teknikk var innom. Begge er topp moderne og er konkurransedyktige på alle måter. Kongsberg Automotive er et godt eksempel, den produserer koblinger til bruk i bremsesystemene til europeiske lastebiler. I tidligere tider var alle disse komponentene laget i messing. Nå har det kommet en helt ny type med koplinger, laget i kompositt. Fordelen med de nye koplingene er et klikk-system, i stedet for å skru de forskjellige komponentene sammen. Mye er utviklet av bedriften selv. Dessuten er kompositt lettere enn messing, og selv for store lastebiler betyr dette noe. Mindre vekt på bilen betyr at den kan ta med seg større last, det betyr noe i dag, forklarer Lille-Homb. Det er spesielt Volvo og Iveco som vil ha komposittkomponenter. Det er materialkunnskap som er bedriftens kjernekompetanse. Kvalitet Kvalitet står i høysetet på Kongsberg Automotive. Feilprosenten er svært lav. Volvos krav er at maks 50 av en million komponenter skal ha feil. Vi er ned på sju til åtte feil per million, forteller den tidligere fabrikksjefen til Ledelse og Teknikk. Maskinene vi bruker er topp moderne, en operatør kan betjene fire maskiner, og de foretar selv egenkontrollen av produksjonen. Den interne transporten på bedriften har sunket dramatisk fordi produksjonen er lagt opp på en ny og bedre måte. Bedriften er også sertifisert og holder alle miljøkrav. Men hva hjelper det? Bedriften har vært oppe i 90 millioner koplinger på et år, i fjor var produksjonen 70 millioner og nesten hele reduksjonen kom i andre halvår. Det er egentlig snakk om en nedgang til 55 millioner. Likevel har bedriften måttet redusere antall ansatte og går nå to skift. På det meste var det fem skift som var løsningen. Så gjenstår det å se hvor lenge den økonomiske krisa varer og hvor godt rustet Raufoss-samfunnet er til å takle den. For de gjør sitt beste på Toten, de legger seg ikke ned og fortviler. Det er bare å lese de neste to sidene 4 5

4 I GODE OG ONDE DAGER 80 prosent av dem som er permittert eller har fått oppsigelse er ufaglærte PÅ RAUFOSS HAR DE TATT TAK I PROBLEMET MED AT MANGE ER PERMITTERT OG MANGE HAR BLITT SAGT OPP. GUNNAR HANSEN ER ANSATT SOM PROSJEKTLEDER I KOMPETANSEPROSJEKTET OG DET SKAL SØRGE FOR AT I NEDGANGSTIDER SKAL KOMPETANSEN TIL DEN ENKELTE OPP. Gunnar Hansen tar tak i det enkle: Gjøvikregionen trenger økt kompetanse, at arbeidskraften blir i distriktet. Ok, vi skal godta Hamar-sida av Mjøsa også, men vi vil ikke ha full utflytting. Flytter først arbeidskrafta, kommer den aldri tilbake. Og vi veit at det igjen vil komme oppgangstider, da gjelder det å være forberedt. Så begynner Hansen å snakke om matnyttige tiltak og hva man bør gripe tak i først. Husk, sier han, 80 prosent av dem som er permittert eller har fått oppsigelse er ufaglærte. Mange mangler basiskompetanse og har problemer med å lese og skrive på et akseptabelt nivå. Du blir fort en taper om du ikke leser eller skriver godt. Det samme gjelder grunnleggende datakompetanse. På dette området starter vi opp med kurs nå i februar. Andre områder du og styringsgruppa for prosjektet har tatt tak i? I første omgang dreier det seg om kartlegging, hva ønsker abeidsgiverne og hva vil den enkelte arbeidstaker. Vi har sendt ut en liste over aktuelle kurs og bedt de som er rammet om å krysse av hva de kan tenke seg. Mange rammet Det er ikke et lite problem som har oppstått, samlet er det snakk om 300 personer som er blitt permittert eller sagt opp, det er rundt 10 prosent av arbeidsstokken i Raufoss industripark. Tekst: ASTOR LARSEN Foto: LEIF GABRIELSEN Det er mye, påpeker Hansen, og ingenting tyder på at bunnen er nådd ennå. Nå skjer det også permitteringer i servicebedrifter utenfor industriparken, bedrifter som har hatt oppdrag her inne. Husk at det bare er to bedrifter av 38 som nå går bra her i industriparken. Den ene er NAMMO som produserer kuler og krutt. Den andre er Ragasco, en bedrift som produserer gassbeholdere i kompositt. Der går det nå seks skift for å produsere nok. Så fortsetter han: Det viktigste i første omgang, tror jeg, er å gjøre noen overordnede tiltak som vill være nyttige for alle. Enkelt sagt: en del av de reglene som gjelder og går i dag må det lempes på. Hva tenker du på? Ta for eksempel regelen om at du først får dagpenger dersom du er minst 50 prosent permittert. På Moelven, på Hamar-sida, har de ansatte gått ned til tre dagers uke. Dette er gjort av solidariske grunner, permitteringer skal ikke bare ramme noen. Men resultatet er at de ikke får dagpenger, i virkeligheten verden har de bare gått ned i lønn. Dett er jo helt meningsløst, og det kan enkelt forandres på. Det er nok med en ny forskrift. Det har vært annerledes tidligere, støtte også ved permitteringer under 50 prosent av arbeidstida. En annen sak er såkalte rullerende permitteringer kombinert med opplæringstiltak. Her slår de såkalte ventedagene inn, det er snakk om fem virkedager hver gang den enkelte blir permittert. Mer? Et viktig punkt er hvor lenge det er mulig å være permittert. Nå er det 30 uker. Jeg mener lengden må opp. 52 uker er et fornuftig tall. Hva skjer etter 30 uker nå? Det kommer oppsigelser og sannsynligheten for å miste kompetansen øker dramatisk. Regelendringer må til? Ja, helt klart. De reglene som gjelder og går er laget for gode tider, nå er tidene dårlige. Hvis ikke regjeringen skjønner dette og kommer med tiltak her, tror jeg den er ille ute. NAV og fylkeskommunen Etter Hansens mening kan NAV spille en rolle for å hjelpe dem som er permittert eller sagt opp. Etter hans mening bør arbeidsmarkedsopplæring (AMO) i regi av NAV igjen brukes. Det samme gjelder bedriftsintern opplæring (BIO), som blant annet kan bety å gå på kurs i arbeidstiden med støtte fra bedriften. Dessuten må NAV bli mer fleksible og i det minste snakke med en stemme. Fagforeningene her på Vestre Toten inviterte til kurs for permitterte og fikk ja til å gjøre det fra NAV her i kommunen. Men i Gjøvik kommune sa NAV nei, de som deltok ville få trekk i dagpengene. Men ikke bare NAV er viktig, også fylkeskommunen bør få ekstra midler, mener Hansen. Dette bør være midler som skal brukes til kurs og opplæring. Fins det jobber? Men det blir jo hevdet at det fortsatt fins jobber å få? Ja, det er riktig at det fins jobber å få, spesielt innenfor omsorgsyrkene. En representant for NAV her i distriktet har kommet med det utsagnet. Men det er ikke så enkelt. Det er ikke mulig sånn uten videre å sette en 50 år gammel jern- og metallarbeider til å jobbe i hjemmetjenesten, eller omskolere han på et blunk. Det Hansen virkelig ønsker er opplæring som går i retning av at flere kan ta fagbrev, men det er vanskelig eller umulig på grunn av de reglene som fins i dag. Mange skjebner Ifølge Hansen kan det fort gå utforbakke med dem som er permittert dersom de ikke blir fulgt opp. Det kan være snakk om noen få uker før håpløsheten slår inn. Det kan bety at døgnrytmen blir snudd opp ned. Det gjelder å gripe tak i dette med en gang. For oss som jobber med dette betyr det at vi må kunne legge fram noe konkret for dem det gjelder, tiltak de forstår er fornuftige, vi må ha noe å vise fram. Jeg håper at regjeringens tiltakspakke vil hjelpe oss her. Men du er i det minste sikret jobb framover? Si ikke det, jeg starta i denne jobben etter initiativ fra fagforeningene i industriparken men vi har i utgangspunktet bare råd til å lønne meg ut februar. Men jeg tror det ordner seg, og at vi trenger å drive på et års tid før økonomien igjen snur. 6 7

5 Svanemerket fra Hov i Land Mange av produktene fra Hov Møbelindustri er Svanemerket. Det er Roar Hellerud, FLTs mann på bedriften, stolt av. Roar Hellerud Kontormøbler fra Hov i Land har i en årrekke vært en suksess. I en årrekke var det også bare kontormøbler som ble produsert. Annerledes nå forteller Roar Hellerud: Nå produserer vi også hotellmøbler, alt som hører til på et hotellrom, vi laget butikkinnredninger. Vi leverer blant annet til Nille, Lefdahl og Dressmann. Litt innenfor kjøkkensektoren produserer vi også, men ikke for det vanlige husholdningsmarkedet. Dessuten forsøker vi oss på noen nye produkter. Som hva? Et konferansebord fult av data. Du kan kople PCen rett i bordplata. Et nytt og spennende produkt er oppbevaringsmøbler for kontorlandskap som demper lyden. Dette skal presenteres på Stockholmsmessen i februar. Denne messen er en av de viktigste møbelmessene i Europa, bare slått av den som finner sted i Milano. Vi har laget en prototype og fått støtte fra Innovasjon Norge. Svanemerket Jan Erik Skogsrud, som er markedssjef, kan fortelle at noen av kundene forlanger Svanemerket på produktene de kjøper inn. Det gjelder blant annet Scandichotellene. Det er en omfattende dokumentasjon for å få retten til å Markedssjef Jan Erik Skogsrud, bruke Svanemerket, alt man bruker i produksjonen må dokumenteres. Det gjelder sponplater, at de er produsert på den og den måten, det gjelder limet som blir brukt, at trevirket kommer fra bærekraftig skog. Vi har hatt Svanemerket i to år. 20 prosent fra oss er nå merket på denne måten. Men etter hvert vil dette også gjelde kontormøbler og vi regner med at 80 prosent vil være miljømerket relativt raskt. Blir det dyrt å sørge for at produkter får Svanemerket. Nei, men det begrenser innkjøpskanalene, vi kan ikke shoppe sponplater i Øst-Europa, for å si det sånn. Hellerud legger til: Jeg skulle ønske at stat og kommune ville kjøpe inn møbler som er miljømerket. Det er ikke nok å snakke om miljøet og trusselen mot det. Hadde stat og kommune vært flinkere på dette området og kjøpt inn norsk og miljøvennlig hadde det ikke blitt noen oppsigelser her. Men stat og kommune tenker jo nesten bare pris. Dessuten sender jeg en utfordring til Petter Stordalen. Han framstår jo som en miljøets mann. Han burde kjøpe inn møbler som er Svanemerket. Finanskrisen Du nevnte at det har kommet noen oppsigelser her Tekst: ASTOR LARSEN Foto: LEIF GABRIELSEN på Hov Møbelindustri. Finanskrisa har slått inn? Det var en omstillingsprosess og en nedbemanning før jul. To FLTere fikk oppsigelse. Men det var en ryddig prosess, alt skjedde etter boka. Ansiennitetsprinsippet ble fulgt i forhold til våre medlemmer. Også seks av operatørene ble sagt opp. Daglig leder i Hov Møbelindustri, Morten-Henrik Greidung, bekrefter at finanskrisen også har nådd Hov i Land, om enn ikke så mye: Vi merker en viss usikkerhet i markedet, litt mindre ordrereserve og vi er nødt til å tilpasse oss den nye situasjonen. Når det gjelder forholdet til fagforeningene, både på operatørsida og kontorsida, er det ryddig og godt. De tillitsvalgte her på bedriften tar ansvar og de har kommet med mange gode forslag. Daglig leder i Hov Møbelindustri, Morten-Henrik Greidung Er ansiennitetsprinsippet blitt fulgt i forbindelse med oppsigelsene? Vi har lagt vekt på flere kriterier, spesielt ansiennitet og kompetanse. Det er viktig å huske på at ansiennitet ikke er det eneste som skal legges til grunn ved nedbemanninger. Fullt ut er det ikke fulgt. Bunnen er nådd nå eller kommer det ytterligere nedbemanninger? Jeg tror ikke på flere nedbemanninger, men det er klart at dette må diskuteres løpende, avslutter Greidung 8 9

6 Landsmøte 2009 Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE Stolte studenter Tekst: ASTOR LARSEN Foto: TOR BERGLIE ADDISCO ARRANGERTE EN HØYTIDLIG FESTMIDDAG DA 16 STUDENTER FIKK UTDELT SINE VITNEMÅL I BERGEN 24. JANUAR. DE HADDE ALLE KOMMET SEG GJENNOM TEKNOLOGILEDELSE, ALLE FIRE MODULENE. DET BETYR 60 STUDIEPOENG. Forbundsstyret vedtok på sitt møte 17. januar i Bergen å innkalle til landsmøte i FLT. Det blir arrangert i Oslo i tidsrommet 31. oktober 3. november i Oslo. Forbundets vedtekter 5, beskriver frister i forberedelsene til Landsmøte: 9 måneder før landsmøtet skal melding om tidspunkt og foreløpig saksliste sendes ut frist 31. januar måneder før landsmøtet er frist for innsending av forslag frist 30. april måneder før landsmøtet skal endelig saksliste med innstilling være sendt 31. august Ut fra vedtektenes bestemmelser ser en foreløpig dagsorden slik ut: Åpning Konstituering Godkjenning av fullmakter Godkjenning av dags- og forretningsorden Valg av dirigenter og sekretærer Valg av redaksjonskomite for vedtekter og organisasjonsmessige spørsmål. Valg av redaksjonskomite for handlingsprogram, faglig og politiske saker. Valg av valgkomite Valg av tellekomite Diett og tapt arbeidsfortjeneste Orientering om årsberetninger og regnskap for 2005, 2006, 2007 og Muntlig orientering 1. halvår Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag Tariffvirksomheten den faglige/politiske situasjon Forslag til endring av forbundets vedtekter Forslag til handlingsprogram/næringspolitisk program Forslag til budsjett for landsmøteperioden og kontingentforhøyelse Bevilgninger Valg Avslutning Demokrati legger opp til en demokratisk prosess. Men det er viktig å merke seg de fristene som gjelder. Hvilken rolle vil Landsrådet ha i prosessen fram mot landsmøtet? Det er Forbundsstyret som innstiller til landsmøtet, det er nedfelt i vedtektene. Men vi ønsker å trekke Landsrådet med. Det vil bli avholdt et landsrådsmøte 9. juni som vil diskutere forslagene til landsmøtet og forbundsstyret vil så sluttbehandle forslagene med bakgrunn i dette en uke seinere. Tema De siste landsmøtene har hatt større enkeltsaker eller temaer på dagsorden. I 1994 var EU-spørsmålet samt FAFO-rapporten kompetanse og kontroll tema. I 1998 og 2002 hadde vi temaer kring etter- og videreutdanning/livslang læring. I 2005 var organisasjonsprosjektet den store saken. Blir det tilsvarende enkeltsak på landsmøtet i 2009? Det er ikke avgjort enda. Det er et spørsmål vi får komme tilbake til. Først skal det arrangeres en LO-kongress i mai. Det kan komme opp forslag der blant annet om vertikalisering av avtaler som direkte vil berøre oss som forbund. Hvordan den såkalte finanskrisa utvikler seg vil også ha betydning for eksempel om arbeidsløsheten stiger dramatisk. Som sagt, dette vil forbundsstyret komme tilbake til. 132 mennesker var samlet på Hotell Terminus i Bergen helga januar. Studenter og representanter for Universitetet og Høgskolen i Bergen var til stede. I tillegg hadde forbundsstyret i FLT lagt sitt møte til Vestlandets hovedstad for å overvære begivenheten. Det var 16 stolte studenter som tok i mot vitnemål fra dekan ved Høgskolen i Bergen, Ole-Gunnar Søgnen. Lars Wilhelmsen fra Universitetet i Bergen ble hedret av Addisco for sin innsats de siste årene. Han sammen med Torodd Strand som nå trekker seg tilbake har vært helt sentrale i studiearbeidet som Addisco driver for FLTs medlemmer. Det ble servert festmiddag i tilknytning til vitnemålsutdelingen. Eikanger og Bjørsvik Musikklag var selvsagt til stede og gjorde sitt til at arrangementet ble vellykket. Fra venstre bak: Tom Nystad, Sindre Håndlykken, Terje Kvam, Trine Aga Johannesen, Helge Stølen Reiestad, Toril Blåsmo Kyllo, Jan Tommy Sten, Jan Olav Hansen, Roar Martin Wollamo Gry Helene Haugereid, Geir Oscar Løseth, Frank Åsheim. Foran fra venstre: Terje Krommen, Stig Johansen, Anne-Britt Linnås og Audun Gisk Eiksund. Det er viktig at hele forbundet avdelinger, bedriftsgrupper og enkeltmedlemmer og administrasjonen sørger for at det blir et vellykket landsmøte. Send inn forslag, kom med innspill, uttaler forbundsleder Jarle Molde. Hvordan skal det skje? Avdelingene må ta dette opp på ordinær måte. Men i år legger vi også opp til at det enkelte medlem kan komme med innspill, forteller Molde. Fra 1. mars og fram til 30. april altså i to måneder vil alle medlemmer via de nye hjemmesidene kunne delta i debatten. Alle innspill enten det er til handlingsprogrammet eller innkomne forslag vil bli tatt hensyn til før Forbundsstyret gjør sine endelige innstillinger. Vi Heder og ære til Lars Wilhelmsen for mange års solid innsats. Da gaveesken skulle åpnes måtte det en kvinne til. Nina Henriksen kom opp på scenen og hjalp Magnus Midtbø. Lars Wilhelmsen til høyre mens han bivåner plundereret. Ny studenter var klare for en høytidelig aften. Professor Trodd Strand har hatt et godt grep på tingene i mange år. Men nå gir han seg. Eikanger-Bjørsvik med dirigent Reid Gilje. Dekan ved Høgskolen i Bergen, Ole-Gunnar Søgnen og styreleder Magnus Midtbø i Addisco delte ut vitnemålene

7 Du som er interessert i historie og samtidig interessert i industri: Kjøp boka Industrispor. Den handler om nedlagt industri som er blitt tatt vare på. Boka er ikke bare en hyllest til industrien, men også til de museumsfolka som har tatt vare på minnesmerkene over det arbeidet som ble gjort mens fabrikkene fortsatt var i drift. INDUSTRISPOR To av forfatterne påpeker følgende i innledningen til boka: Norges fortidsminner består ikke bare av gravhauger, stavkirker og bondeloft, men også av industrianlegg. De omtale anleggene har stor geografisk spredning, og starter med Neptun Siloljefabrikk på Melbu i Vesterålen. Derfra går det slag i slag sørover med dampsag og høvleri i Namsos, gruver i Folldal, cellulose og papir på Løten, tresliperi på Hadeland, Fetsund lenser, jernverk i Tvedestrand, ullevarefabrikk på Lindesnes, og trikotasje i Salhus. Tekstene i Industrispor er gode, men først og fremst er dette fotografens bok. Fotografen heter Bård Løken. Han har tatt alle bildene i boka, bortsett fra arkivfoto. Han er hovedpersonen bak denne boka. SJØLINGSTAD ULDVAREFABRIK 12 13

8 SJØLINGSTAD ULDVAREFABRIK Sjølingstad Uldvarefabrikk ligger på en sidevei fra E 39, åtte kilometer vest for Mandal. Den ble startet i 1894 av skolelæreren og haugianeren August Hoven. Den var den største bedriften i Sør-Audnedal (nå Lindesnes) kommune og en viktig kvinnearbeidsplass. Etter at fabrikken ble nedlagt i 1984, er den gjenoppstått som en levende museumsfabrikk. De gamle maskinene som er beholdt intakt, kjører den dag i dag. Museumsfabrikken har 11 ansatte og tar imot besøkende hele året. Sjølingstad Uldvarefabrikk er en av sju avdelinger under Vest-Agdermuseet, og er etablert som nasjonalt dokumentasjonssenter for ullvareindustrien i Norge. KLEVFOS CELLULOSE OG PAPIRFABRIK Klevfos Cellulosefabrik AS i Løten på Hedemarken ble anlagt i Som den første i landet begynte fabrikken i 1892 å videreforedle egen cellulose til kraftpapir eller gråpapir. Navnet ble derfor endret til Klevfos Cellulose & Papirfabrik AS. Dette var landet minste papirfabrikk, med en årsproduksjon på som på det meste var 3000 tonn papir. Dagens anlegg ble i all hovedsak oppført etter en brann i Fabrikken og produksjonsutstyret står i dag som det gjorde ved nedleggelsen i Takket være ivrige ildsjeler ble detteunike industriminnet med intakte maskiner og bevarte arbeiderboliger tatt vare på som teknisk og industrielt kulturminne. Anlegget ble åpnet som museum i juni

9 En glad og fornøyd gjeng samlet til kurs i Praktisk rekrutteringsarbeid på Pers på Gol. Fra v. Trond Flesvik, Tore Kristoffersen, Gro Mikkelsen, Bjørn Jakobsen, kursholder Frode Janborg, Håkon Gran, Tormod Pettersen, Bjørn Svingen, Anders Dybdahl, Terje Sagstad, Nanny Lysen og Jan Trøbråten. Brande egen logo Hvordan jobbes det rundt om på avdelingene i forhold til rekruttering? Hovedinntrykket mitt er at man arbeider lite målrettet. Det skorter på grunnrefleksjon, merker jeg. De må først lære å begrunne hva som er egnete mål, og hva som så er egnete tiltak. Folk er fulle av vilje, det bor mye initiativ i folk, men de går ikke systematisk til verks. Kanskje vi på sentralt hold også er dårlige til å kommunisere dette bra nok. Hvordan ser du på potensialet for rekruttering? Potensialet er veldig stort for nyrekruttering. Den tradisjonelle gruppa har vært produksjonsbedrifter, men en annen viktig gruppe er kunnskapsarbeidere. Disse må vi i FLT ta fatt i, de er en prioritert gruppe for oss. Pluss studentene, de må vi også gripe fatt i. Da vil det være viktig for FLT å komme ut av slagskyggen til LO imagemessig. Det blir et poeng å brande vår egen logo og fortelle hva FLT står for vis à vis våre hovedkonkurrenter NITO og Tekna. i Lederne, likevel har vi i ettertid fått med flere, sier Gro og Håkon. Vi ser jo at det er et veldig stort rekrutteringspotensiale i Innlandet, for eksempel i reiselivsnæringen, i bilindustrien og på verksteder, legger Tormod Pettersen til, leder for Avd 15. I januar ble hedmarksavdelingen slått sammen med Avd 15, og nå er også Kongsvinger i ferd med så slå Det var en engasjert gjeng som hadde funnet veien til Gol for å lære rekruttering. Gro Mikkelsen er sentral i Avd 15 Gjøvik seg sammen med oss. Det er liten aktivitet både i Hedmark, på Lillehammer og i Kongsvinger, mens vi på Gjøvik er aktive. På kongsvingertraktene er det imidlertid mange bedrifter, men nesten ingen FLT-medlemmer. To av dem som var med på kurset på Gol, er ferske i FLT. Trond Flesvik og Anders Dybdahl jobber begge ved HOFF på Gjøvik og meldte seg inn i FLT i høst i forbindelse med omorganisering i bedriften. Vi ble teamledere og da var det naturlig å melde seg inn i FLT. Vi er her for å lære mer og å bli kjent med forbundet. Så langt har kurset vært lærerikt, og vi har fått større klarhet i hva blant annet rekruttering innebærer. Lære å argumentere Lærer å rekruttere Avd 15 Gjøvik ser et stort potensiale for rekruttering i Innlandet. Men hvordan skal man gå fram for å få med seg folk? Hvilke argumenter skal man slå i bordet med? Akkurat det ble elleve personer drillet i på Gol, i begynnelsen av desember. Tekst og foto: TERJE HANSTEEN Jeg merker at jeg blir kjempeengasjert. Spesielt fordi vi har en såpass engasjert kursleder i Frode fra forbundet, stråler Gro Mikkelsen. Hun, Tormod Pettersen og Håkon Gran, alle fra Avd 15, har tatt seg noen minutter fri fra forelesningen for å møte fagbladet. De kommer fra tre forskjellige bedrifter, henholdsvis Thon Hotel Gjøvik, Mustad og HOFF Norske Potetindustrier, men har likevel noe vesentlig til felles: de er alle engasjerte FLT-ere og alle tre sitter i styret for Avd 15 som arrangerte kurset på Gol. Handler om refleksjon Dette er første gang FLT kjører et konsept hvor vi først sender ut en teaser hvor vi opplyser om hva vi skal gjennomgå. Etter kurset får deltakerne så et kompendium som oppsummerer kurset, forteller Frode Janborg, kursholder og utreder i FLT. Kurset Praktisk rekrutteringsarbeid tar ved hjelp av fire temaer sikte på å forberede medlemmer som er villige til å starte rekruttering, på hvordan de skal gå fram. Det handler mye om refleksjon rundt rekruttering, hvem kan vi organisere, hvem vi ikke kan organisere, lære å forstå hvem som er konkurrentene våre, at det er varierende holdninger til nytteverdien i vår målgruppe og så videre. Målet er at kursdeltakerne skal lære å lage lokale handlingsplaner, klare å analysere nåsituasjonen, lære å finne ut hva som feiler pasienten og så finne riktig medisin og egnete aktiviteter. Klarer de det, får de samtidig etablert en fin lokal policy for rekruttering og ettervekst. I tillegg vil det lette søknadene som kommer til oss sentralt. Hvorfor skal man gidde å rekruttere? Det er blant temaene vi tar opp på kurset. Kurset er ikke ment å være noe nakkeskinnstak, heller at refleksjon i forkant av rekruttering blir en del av avdelingenes grunnmåte å jobbe på. Dette kurset har vi planlagt et halvt års tid. Opprinnelig skulle vi ha det i slutten av november, men vi måtte forskyve det ettersom mange ikke kunne komme i november, forteller Gro Mikkelsen. Stort sett kjører Avd 15 to kurs i løpet av året, pluss et høstkurs annethvert år. I år har de hatt kurs i Hovedavtalen med vekt på omstilling og kurs i Arbeidsmiljøloven. Begge kursene var fullbooket, noe som antagelig skyldes at de ble lagt til Kielferja, tror arrangørene. Når vi gjør noe ekstra, som å dra til Kiel, blir det mer interesse for kursene. I år opplevde vi til og med at noen ble satt på venteliste. Mange kurs som vi arrangerer i Innlandet har vi måttet avlyse, det blir rett og slett for kjedelig. Hvilke forventninger har dere til kurset Praktisk rekrutteringsarbeid? Vi ønsker å få litt mer kjøtt på beina. Det har vært liten aktivitet i forhold til verving, derfor trenger vi mer kunnskap om det. Når vi skal fortelle folk om FLT, blir vi alltid møtt med: Hva er så bra med FLT? Derfor trenger vi å lære å argumentere, å overbevise folk, men også lære om hvor grensa går, sier Håkon Gran. Hva lærer dere helt konkret på kurset? Å kartlegge, å forberede en aktivitet, finne ut hva slags funksjonærer det dreier seg om og hva slags aktiviteter de er interessert i, forteller Gro som også har lært at man bør ha god kunnskap om eget forbund, før man går ut og rekrutterer. Når det dreier seg om nyansatte i kjente bedrifter, går det greit. I nye bedrifter derimot er det vanskeligere. Stort rekrutteringspotensial i Innlandet De siste åra har vi hatt en vervekampanje blant bilbransjebedrifter. Den kampanjen har ikke vært så vellykket. Aktiviteten foregikk på kveldstid, og det var ingen suksess. Vi har lært at det må foregå i lunsjpausen, dessuten må det gjøres en avtale på forhånd og man må ha med kursmateriell. Mange i bilbransjen er dessuten organisert Rekruttering er prosess! Kurset Praktisk rekrutteringsarbeid er ment for de som ønsker å lære det grunnleggende når det gjelder prosessen med å analysere behovet for, planlegge, og siden å gjennomføre rekrutterende aktiviteter i FLTregi. Prosessforståelse, oppsett og bruk av handlingsplan står sentralt. Over 12 timer er forelesninger og gruppeoppgaver lagt opp omkring 4 tema: Tema 1: Hvorfor rekruttere? Tema 2: Hvem er FLT og hvem kan vi rekruttere? Tema 3: Hva har vi å tilby? FLTs produkt. Tema 4: Hvordan & Når: Strukturering og bruk av handlingsplan

10 Muligheter overalt Som en av LO s medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram. Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordan du kan spare penger på alt fra forsikring til bensin. Strøm Kollektiv hjemforsikring Mange kvinner har uønsket deltid - Offisielle tall viser at nærmere kvinner har uønsket deltidsarbeid, sier Nina Amble, seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet - AFI. Husforsikring Reiseforsikring Bensin Barneforsikring Billån Feriereiser Bilforsikring Internett dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no LOfavør_Profil_224x135_FLT.indd :43:25 KURS i AVD. 4 Oslo. Region Østviken. VÅREN 2009 Avdelingen har planlagt å avholde følgende kurs våren 2009: Å være godt forberedt foran forhandlingene betyr som oftest et bedre resultat for medlemmene, samt dele er-faringer med kollegaer og med et sosialt samvær så gir det ekstra styrke. TEMA: Lov og avtaleverket med vekt på omstilling. Målet er å sette tillitsvalgte og andre best mulig rustet til å føre forhandlinger med arbeidsgiver om overnevnte tema. STED: DFDS Seways (Oslo København Oslo) Fredag 11. april søndag 13. april. NB. På dette kurset er start kl på båten. Det gis stipend på kr. 95,- pr.time (skattefritt) for eventuelt tapt arbeidsfortjeneste. Påmelding innen onsdag 13.februar på telefon / 24 eller på e-post: E-post: Av norske kvinner jobber hele 44 prosent deltid. Halvparten av disse jobber i helsesektoren. En rekke målinger viser at nærmere kvinner jobber uønsket deltid, det vil si mindre avtalt arbeidstid enn ønsket. - De benyttes som erstattere, og jager vakter, men fanger ikke nok til å Tekst og foto: Grethe Ettung oppnå ønsket inntekt, fastslår Amble. Hun beskriver det uønskede deltidsarbeidets vesen som uforutsigbart, verken fritid eller arbeidstid kan planlegges i forkant, og i tillegg til ubekvem arbeidstid, må de arbeidssøkende forholde seg til flere arbeidssteder, og ofte ta til takke med en liten reststilling. - De blir preget av en grunnleggende stemning av oppjagethet og uro, samt det å være i evig beredskap. De må være frampå, og sørge for å være tilgjengelige hele tiden. Enkelte jobber mer enn de ønsker, og tør ikke si nei når de blir bedt om å jobbe ekstra, fordi de ønsker å ha et fortrinn når faste stillinger lyses ut. Tidsvelferd Selvvalgt deltid har også sine omkostninger, spesielt for de som må ta til takke med små reststillinger, ofte i helgene, fordi det vanligvis er helgevakter som velges ut av turnusen. - Uønsket deltid følger deltid, og andelen er størst der hvor selvvalgt deltid er høyest, det vil si innen omsorgsarbeid i kommunene. Amble mener enkelte kommuner spekulerer i vakanser: stillingsbrøker som ikke er besatt. De holder dem åpne, og henter inn arbeidskraft kun for èn dag av gangen. - Det er ikke bare arbeidsmengden som sier noe om arbeidsbelastningene til deltidsarbeidende, påpeker Amble. En undersøkelse STAMI har foretatt viser at 40 % av dagens pleie og omsorgsarbeidere ikke har tid til å utføre arbeidsoppgavene på en skikkelig måte. - En god tidsvelferd krever en hensiktsmessig reorganisering av turnusen, fravær av stress og nærvær av mestringsopplevelser, hevder Amble. Deltidsparadokset - Vi vet at noen velger å redusere stillingen sin for å dempe belastningene, mens målinger antyder det motsatte, at redusert tid kan gi mer stressfølelse, og den kan skjule manglende mestring. I tillegg plasseres deltidsansatte på sidelinjen i forhold til faglig utvikling. - Helsesektoren trenger arbeidskraft. Vi må sette inn støtet overfor dem som har selvvalgt deltid, poengterer Amble. Hun mener dagens deling av arbeid mellom kvinner er usolidarisk. - Vi må sette nytt fokus, og det på bærekraftig heltid. Det gjennomsnittlige lønnsnivået for kvinner ligger langt under gjennomsnittet for menn. Dette skyldes til dels at mange kvinner har deltidsjobber, og at mange jobber i lavtlønnsyrker. Fremdeles tjener kvinner bare 85 prosent av det menn tjener per time, i sammenlignbart arbeid. - Bærekraftig heltid gagner likestillingen, og familiens muligheter, og vi har behov for arbeidskraften, understreker Amble

11 Gjennom ADDISCO tilbyr FLT følgende utdanninger: Addisco samarbeider med anerkjente nasjonale og internasjonale utdanningsinstitusjoner om å tilby etter- og videreutdanning av meget høy kvalitet. Vi bruker de beste lærekreftene, og kursene bygger på internettbasert fjernundervisning kombinert med helgesamlinger. Som medlem av FLT med godkjent tariffavtale kan du søke FLTs støtteordning for etter- og videreutdanning om finansiering av kursene. Bedriftsøkonomisk analyse 15 studiepoeng Kurset skal gi grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode. Kurset starter med en innføring i registrering av de vanligste regnskapsmessige transaksjonene. Det skal gis innsikt i registreringsprinsipper, registreringsrutiner og kontoplan. Kursdeltakerne skal også lære å avslutte og presentere et årsregnskap. Deretter gjennomgås hvordan regnskapsdata videre bearbeides gjennom driftsregnskap for bruk i ulike beslutningssammenhenger. Kalkylemetoder og teknikker for økonomiske beslutninger på kort og lang sikt vil stå sentralt. Kurset skal gi innsikt i prinsipielle og praktiske problemstillinger i tilknytning til anskaffelse og anvendelse av kapital, med spesiell vekt på ulike modeller for prosjektvurdering. IKT Driftsfag VKI IKT Driftsfag gir en forståelse av viktigheten og rollen til IKT Driftsoperatøren. Studiet består av fire ulike moduler, som gir basis for å bli IKT Driftsoperatør. Dette er IT-utdanning over internett som gir formell kompetanse. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til nettverk, programvare, kommunikasjon og maskinvare. IKT Driftsfag er et ettårig studium som gir fagbrev som IKT driftsoperatør. Innføring i juridiske emner 15 studiepoeng Kurset Innføring i juridiske emner gir en innføring i ulike privatrettslige emner. Intensjonen er å vise hvordan jussen påvirker et vidt spekter av forretningslivet. Man skal få en innsikt i hvilke juridiske problemer som kan oppstå innenfor utvalgte områder. Innføring i juridiske emner inngår som en norsk modul i det australske MBA (Technology Management) programmet og erstatter den australske modulen 202 Legal studies. MBA- studentene skal ta dette studiet istedet for den australske modulen. De som gjennomfører kurset utenfor MBA-systemet får etter endt kurs og bestått eksamen en karakterutskrift fra Universitetet i Bergen. Kursets omfang er 15 studiepoeng og gjennom føres som deltidsstudium i løpet av ett semester. Management for prosjektledere 60 studiepoeng Gjennom managementprogrammet vil du styrke din kompetanse innen fagområder som ledelse, prosjektorganisering, organisasjonsteori, personalledelse, arbeidsrett, bedriftsøkonomi, prosjektledelse og prosjektøkonomi og end ringsledelse. Studiet Management for prosjektledere består av til sammen 8 selvstendige studiemoduler innen ledelse og prosjektledelse, hvor hver modul i ledelse utgjør 6 studiepoeng og de 3 modulene i prosjektledelse utgjør 10 studie poeng. Studiemodulene kan tas enkeltvis eller settes sammen til 30 studiepoeng Ledelse og 30 studiepoeng Prosjektledelse. Studieprogrammet er egnet for deg som ønsker å heve din kompetanse innen ledelse generelt, og prosjektledelse spesielt. Master of Business Administration MBA Technology Management ADDISCO og Nettverk Videreutdanning Bergen garanterer for at utdanningen ligger på et pedagogisk og faglig meget høyt nivå. Studie opplegget har mottatt utmerkelsen «Engineering Excellence Award», og har i en OECD-rapport blitt fremhevet som det mest signifikante og innovative voksenopplæringsprogrammet i Australia. Utdanningen er lagt opp med tanke på de som ønsker å skaffe seg kompetanse og vil studere samtidig som de er i fullt arbeid. Studiets varighet Mastergraden er delt inn i 12 kurs. Ved å ta to i semesteret er du ferdig på tre år. Det anbefales imidlertid å bruke noe lenger tid. I starten bør du begynne med bare ett kurs for å få føling med hva du har gitt deg ut på. Som vanlig er det et vår- og et høstsemester som hver er på 20 uker. Det er også mulig å ta et tredje «semester» på 10 uker i november, desember og januar, for de som ønsker å fullføre studiene på kortere tid. Studiet er lagt opp etappevis for at alle skal følge lettere med, og det finnes to «avstigningsplattformer» underveis. Ved å gjennomføre to kurs i semesteret, vil man fullføre Graduate Certificate of Management (Technology Management) i løpet av 1 år. Graduate Diploma of Management (Technology Management) kan fullføres på to år, og MBA (Technology Management) på ytterligere 1 år.. Personalpsykologi 15 studiepoeng: Personalpsykologi er et sentralt emneområde innen det arbeidspsykologiske feltet, der fokus er på individet i organisasjonen. Faget består av a) individet sine forutsetninger for rollen som medarbeider, og b) organisasjonen sin håndtering av den enkelte som medarbeider. Studentene får en grunnleggende innføring i sentrale personalpsykologiske emner, inkludert individuelle faktorer som påvirker individet sin opplevelse, sin atferd og sine prestasjoner i en gitt organisasjon, og på tvers av organisasjoner. Videre får studentene en innføring i aktuelle utfordringer som organisasjoner står overfor i forhold til rekruttering, utvelgelse, evalurering, ivaretakelse, utvikling og oppsigelser. Teknologiledelse 15 studiepoeng Teknologiledelse gir en forståelse av viktigheten og rollen til ledere. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til motivasjon, arbeide med team, kundeservice, kvalitetskontroll, budsjettarbeid og å administrere informasjonssystemer. Studiets opprinnelse Teknologiledelse er basert på et studium utviklet av Association of Professional Engineers, Scientists and Managers, Australia (APESMA) og Deakin University. Gjennom samarbeid med Nettverk Videreutdanning Bergen som består av de tre utdanningsinstitusjonene; Universitetet i Bergen, Høgskolen i Bergen og Norges Handelshøyskole, har Teknologiledelse blitt godkjent som et 15 studiepoeng studium innen det norske utdanningssystemet. Materialet er skrevet om til norske forhold og supplert med tilleggslitteratur. Studiets omfang Teknologiledelse består av 5 ulike fagmoduler med tilsammen 32 temaer. Studiet er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. I modulene 1 til 4 er alle temaer obligatoriske. Modul 5 er selvstudium. Modulene omfatter emner som; å lede ansatte, administrasjon av ressurser og informasjon og en valgfri diplommodul. Teknologiledelse er et deltidsstudium på ett semester. Total KvalitetsLedelse 15 studiepoeng Foto: TOR BERGLIE Formålet etter fullføringen av kurset er at deltagerne skal kunne bidra til å øke effektiviteten og konkurranseevnen, spesielt i små og mellomstore bedrifter, ved å utnytte bedriftens ressurser på en bedre måte samt skape en medvirkende holdning til bedriftens virksomhet. Deltagerne vil gjennom faglig læring i kurset og løsning av øvingsoppgaver basert på egenerfaring fra bedriften, kunne delta ved etablering av en nettbasert modell (TKL-system) for kvalitetssikring og kontinuerlig forbedring av virksomheten i bedriften. Studiets omfang Total KvalitetsLedelse består av 14 ulike temaer. TKL er bygget opp av en kombinasjon av nettstudier og tre helgesamlinger, samt en eksamenssamling. TKL er et deltidsstudium på ett semester. Logistikk 6 studiepoeng I dette kurset vil vi se på logistikken i et totalperspektiv, og vi diskuterer sentrale problemstillinger som verdiskapning, strategivalg og internasjonalisering. Logistikk blir tolket som en prosess, og vi ser videre på hvordan anvendelse av IT kan effektivisere logistikkprosessene. Jobbsøk I et uoversiktig arbeidsmarked kan det være vanskelig å velge rett arbeidsgiver i forhold til sin egen kompetanse og ambisjonsnivå. Samtidig stiller de fleste bransjer stadig nye krav til kompetanse hos arbeidstakeren. Derfor har vi utviklet et annerledes jobbsøkerkurs rettet mot deg som skal inn på arbeidsmarkedet eller deg som ønsker nye utfordringer

12 D Tekst: ØISTEIN HAGEN et er vanskelig å spå, og verst om framtida. Verdenshistorien er full av hendelser der de mektige i verden har satset nasjonenes liv og helse på overtro, stjernetydlng, guder, orakler og fornuft som neppe lar seg etterprøve. Forsynet med stor F er synonymt med Vårherre, den allmektige, Allfader og Allah. Spåmenn som Nostradamus og Orakelet i Delfi kunne komme forsynet i forkjøpet. Nå har vi Forskningsrådet, som satser på «foresight». Er forsyn så forrykt som jeg antyder her? Forskningsrådets foresight-prosjekt startet i 2003, og fokuserer på teknologiområdene IKT, bioteknologi, material-og nanoteknologi og temaområdene energisystemer og havbruk. Ble 2008, året som nå er fortært, som spådd? God forskning skal kunne etterforskes, og om du tilfeldigvis har fasit for handa skulle det gå greit å svare på spørsmålet: «Hvem tar makten? Fire scenarier med vinnere og tapere i Norden 2008». Så heter en oppsummeringsbok i et nordisk foresightprosjekt med samme navn, fra Fire nordiske land deltok. I Norge kom deltakerne fra HSH, Luftfartsverket, Manpower, Statens Datasentral og Statens informasjonstjeneste. Fire framtider I «Hvem tar makten» prøver scenaristene å beskrive mulige utviklingsforløp knyttet til makt. De konsentrerer seg om makta til å ta beslutninger, makt til å Hvorfor er det så vanskelig å se hva som kommer? Er det like greit å legge alt i hendene på Forsynet? Forskningsrådet satser på forsyn som kan berede og utfordre oss på framtidsnæringene, de vi skal leve av i tiår og hundreår fra nå. gjennomføre dem, makt over informasjonen og makt over økonomien. Hvem tar makta setter opp fire scenarier og hendelsesforløp: Nasjonalstaten tar revansj Prosjektnomadene overtar Multinasjonale selskaper triumferer Europa blir selvopptatt Historisk vises det til at industrialisme og opplysningstid med røtter i tallet nå er over. Den nordiske prosjektgruppa ønsket å finne ut noe om framtidas sosiale institusjoner. Noen hevder at den egentlige hensikten med foresight er å sette dagsordenen for framtida. Det krever realistiske scenarier, ikke ønskedrømmer. Beskrivelsene må henge sammen logisk. De må fange opp en trend som lar seg dokumentere, og fortelle et troverdig og spennende forløp for hvordan trenden kan utvikle seg videre. Scenariene må skille seg ut, og ha relevans som kan etterprøves. Hvem vant? Aldri har nasjonalstaten stått sterkere, hevder Torstein Hjellum i en ny bok: «Den norske nasjonalstaten». Alle kan se at når regjeringen Stoltenberg og regjeringene i andre land haler den ene kriseløsninga etter den andre ut av sine lokale nasjonalbanker, er det nasjonalstaten, ikke overnasjonale myndigheter, som tar grep. Prosjektnomadene er den nye, kreative klassen som økonomiprofessor og byutvikler Richard Florida beskriver. Statens Vegvesen finansierte en «Florida-undersøkelse», og hentet Florida til Norge for å presentere resultatet i høst. I undersøkelsen blir den kreative klassen i Norge kartlagt, av samfunnsvitere som vanligvis pleier å benekte at klasser finnes, for å stimulere til samarbeid mellom politikere, næringsliv og byutvikling. E18 er blitt en eneste lang handlegate, og det er en utvikling vi ikke liker, sa senioringeniør Tor Atle Odberg til Mandag Morgen for å begrunne hvorfor Vegvesenet bestilte undersøkelsen. Den viste at Oslo hadde størst andel kreative yrkesutøvere, hele 30 prosent. De deltar gjerne, og flytter villig dit det skjer. For ti år siden knapt visste de færreste hva prosjektnomader er. Nå vet vi at de tilhører den kreative klassen, og kan kategoriseres i tre underklasser: den super-kreative kjernen de kreative profesjonelle og bohemene. Beskrivelsen av prosjektnomadene passer også til polske handverkere som først ble lurt til å etablere NUF - norsk utenlandsregistrert foretak for at oppdragsgiverne skulle snike seg unna kravet om norsk tarifflønn og arbeidsgiveravgift. Nå må de pakke snippeske og verktøyskrin, og hute seg heimat, etter at bygg og anlegg knakk ryggen på krisa. Så prosjektnomadene tapte vel? Won t lie down Hva med de multinasjonale gigantene? USAs husbanker Fanny Mae og Freddy Mac, forsikringsgigant Lehman Brothers og andre multinasjonale finanskonsern røyk ut. Et lite skritt fram, og amerikansk bilindustri med globale eierinteresser, er i fritt fall. Oljeprisen har allerede falt under havbunnen olja kom fra. Her er det ikke mange kandidater til toppen av seierspallen. Men det skal guts til å frakjenne de multinasjonale gigantene all makt for all framtid. EU? I «Hvem tar makten» spår prosjektgruppa at EU vil lage egne maktutredninger, slik Norge har gjort flere ganger. Seneste norske maktutredning (under Bondevik) slo fast at folkestyret forvitrer, og avgir makt til domstolene og mediene. I sluttrapporten spår «Hvem tar makten» at det samme vil skje i EU. EU mislyktes i forsøket på å lage en overnasjonal grunnlov. EU-domstolen derimot «Ettersom EU-domstolen har fått økt makt, og de nasjonale domstolene bygger på at EU-domstolen er den høyeste dømmende instans f.eks. i spørsmål om selskapsrett eller kontraktsrett, spiller domstolene en større rolle også nasjonalt» heter det (s.121). Oppsummeringen ble skrevet drygt ti år før fire dommer i EU-domstolen griper inn i nasjonal arbeidsrett, og før Norge tilslutter seg EUs tjenestedirektiv. EUdomstolen er en vinner. EU taper oppslutning, i Norge og medlemslandene. Paradoksene vinner Nasjonalstaten, prosjektnomadene, europafellesskapet og de multinasjonale gigantene er her fortsatt. De har både blitt svekket og styrket. Mediene står sterkere, men tradisjonelle medier svekkes av Internett. Poengberegningen blir komplisert alle vinner, men taper. Kampen fortsetter med samme standhaftighet som serier på TV2. Maktfeltet utvider seg og det blir flere felt å ta makt over. Kan vi forutse framtida? En felles egenskap ved ulykker og kriser er at de kommer uforutsett. Stutum slo fast, i en sketsj for mange år siden, at: Det er ikke farta som dreper. Det er den jævla bråstoppen! Sant nok, enten du hopper ut fra et stup eller kjører bil. En meter til bunnen, eller ti km. per time, og konsekvensene er lettere å spå. ---Foresight? SCENARIER FOR NORGE Midt på 1970-tallet stilte oljeselskapet Royal Dutch/Shell spørsmålet: Hva skjer om det blir knapt om olje? Dermed var Shell bedre forberedt enn de andre oljeselskapene da scenariet ble virkelig med oljekrisen i De hadde allerede utredet alternativene. Det inspirerte andre selskaper til å satse på scenarier. Scenarier ble også mye brukt innen New Public Management, da offentlig forvaltning i mange land forsøkte å finne markedsløsninger på offentlige forvaltningsoppgaver fra 1980-tallet av. BI-prosjektet «Norge mot år 2000», ledet av Terje Osmundsen regnes som det første store framtidsforsknings-prosjektet i Norge. Konsulentbyrået Econ forsket og publiserte, bl.a. med støtte fra LO, «Horisont 21 - scenarier ved et nytt årtusen». Oppsummeringen ble bok, på Aschehoug forlag i Prosjektleder for «Norge Fem scenarier om offentlig sektors fremtid» var et stort, statlig prosjekt, og ble ledet av Erik Øverland. I tillegg til bokform ble scenariene publisert som artikkelserie i Aftenposten. Øverland ble forskningsleder også for Forskningsrådets første forsyn-prosjekter på 2000-tallet. Du kan aldri vite. Framtidsforskning deles vanligvis inn i fire: Scenarier, som setter registrerte trender inn i ulike handlingsforløp. Delphi, etter navn fra orakelet i Delphi, framskriver målte utviklingstrekk. Paneler samtalefora for å ønske utvikling og drøfte konsekvensene. I Norge har Teknologirådet ivret for slike, f.eks. om hvilke effekter teknisk utbygging får for lokalsamfunnet. Spill brukes av forsvar og etteretning i mange land, og går ut på å forutse konsekvensene av ulike strategiske trekk, som i sjakk. Forskningsrådet har valgt Fellesbetegnelsen «Foresight» er valgt av det norske forskningsrådet

13 Brudd på folkeretten Israels angrep på sivilbefolkningen i Gaza må bedømmes som krigsforbrytelser. Imago medium 26 pkt sort. 88% smal Dette er ikke et innlegg til støtte for Hamas sine politiske mål og militære virkemidler. Dette er en kritikk av Israels brudd på krigens folkerett og den vestlige verdens unnfallenhet i forhold til Israels langvarige og dramatiske ignorering av sin plikt til å følge reglene for humanitær folkerett som okkupasjonsmakt i de palestinske områdene. Dette er et krav om at krigsforbrytere må bringes for retten. Det er etter vårt syn ikke tvil om at overgrepene mot den palestinske sivilbefolkningen i Gaza må bedømmes som krigsforbrytelser etter folkeretten. Overgrepene er grove brudd på krigens folkerett (eller humanitærretten) slik denne kommer til uttrykk i den fjerde Genèvekonvensjon fra 1949 med tilleggsprotokollene fra Dette regelverk skal beskytte sivilbefolkningen ved interne og internasjonale krigshandlinger og er samlet sett internasjonal sedvanerett som alle krigførende er bundet av, uavhengig av ratifikasjon. La det innledningsvis være sagt at vi bedømmer de handlinger vi har vært vitne til etter jul som en fortsettelse av de systematiske brudd på folkeretten som Israel som okkupasjonsmakt i de palestinske områdene har gjort seg skyld igjennom flere tiår. Det gjelder den sammenhengende kollektive avstraffelse av sivilbefolkningen i strid med forbudet i Genèvekonvensjonens artikkel 33. I den anledning er det verdt å merke seg at fredsprisvinneren Shimon Peres på Dagsrevyen 14. januar uttalte at «Palestinerne i Gaza fortjente et kraftig slag.» Klarere kan det ikke sies. Det være seg Genèvekonvensjonens forbud mot å overta land i okkuperte områder. Det gjelder de hundrevis av drap som Israel har foretatt av angivelige terrorister, det vil si «utenomrettslige henrettelser» («extrajudicial executions») som også rammer uskyldige forbipasserende. Brutaliteten i og karakteren og omfanget av de overgrepene vi nå har sett i Gaza overstiger imidlertid det vi tidligere har sett i en grad som får en hel verden til å trekke ut i gatene i protest. At Israel okkuperer de palestinske områdene på Vestbredden og Gaza i folkerettslig forstand er det stort sett bare Israel selv som er uenig i. Okkupasjonen og dagens krigshandlinger medfører blant annet at Israel er forpliktet til å følge folkerettens krav til beskyttelse av sivilbefolkningen og å avstå fra å tilegne seg deler av de landområder som er okkupert. Vi har hatt flere anledninger til å se hvordan Israel opptrer i de okkuperte områdene, og vi har i flere møter med israelske myndigheter møtt det standpunkt at Israel, på grunn at Palestinas særegne status, ikke er forpliktet til å følge Genèvekonvensjonens regler. At dette er et uholdbart standpunkt er slått fast av Røde Kors sine høyeste organer. Israel er okkupant og part i konvensjonen og er pliktig til å respektere og etterleve konvensjonens forpliktelser, jf. artikkel 1. For ordens skyld: Israel har ikke ratifisert tilleggsprotokollene. Bruddene på krigens folkerett er manifeste og eklatante. Bruddene overstiger i mange sammenhenger de forbrytelser som har ført til internasjonal straffeforfølgelse mot personer og regimer som ikke befinner seg i det vestlige kritthus. For det første: I samsvar med folkeretten er den krigførende pliktig til, i alle situasjoner, å unngå drap på sivile ved disproporsjonal og tilfeldig bruk av vold. Det er alminnelig enighet om at Israel på dette punkt går langt ut over sin rettslige adgang til voldsbruk, selv i selvforsvarssituasjoner. For det annet: Israels bryter systematisk sine særlige forpliktelser til å sørge for å beskytte sivilbefolkningen generelt, samt beskyttelse av sårede, syke, barn og gravide kvinner som følger av Genèvekonvensjon 4, del 2, og prinsippene i Tilleggsprotokoll 1, del 4. For det tredje: Israel har systematisk brutt plikten i samsvar med Genèvekonvensjonens artikkel 23 til å sørge for fritt leide for legemidler og sanitærmateriell til behandling av sårede, til beskyttelse av og sikring av driften av sivile sykehus og medisinske enheter, jf. også prinsippene i Tilleggsprotokoll 1, del 2. For det fjerde: Israel har systematisk brutt plikten til å sørge for at en okkupert befolkning har tilstrekkelig med legemidler og matvarer, jf. konvensjonens artikkel 55. Dette er enkelte klare brudd på Israels sine forpliktelser etter Genèvekonvensjonen. Dette er statsterrorisme av første klasse, og handlingene og unnlatelsen faller klart under definisjonen av krigsforbrytelser ifølge artikkel 147. Etter artikkel 146 har alle kontraherende stater til konvensjonen, i samsvar med sine forpliktelser etter artikkel 1, plikt til å sørge for at personer som står ansvarlig for disse forbrytelsene blir ettersøkt og brakt for retten. Straffeforfølgelse av krigsforbrytere bidrar Norge aktivt med på Balkan, i Afrika og andre steder i verden hvor tilsvarende uhyrligheter er begått, selv om overgrepene har mindre intensitet enn det vi ser i de palestinske områder. Vi krever at norske myndigheter nå må ta ansvar for et rettsoppgjør mot de ansvarlige for de forbrytelser som nå pågår i Gaza, rett foran øynene på en maktesløs verden. I 2000 unnlot Ariel Sharon å gjennomføre en planlagt reise til Belgia. Grunnen? Jo, belgisk påtalemyndighet hadde utferdiget en arrestordre på ham for krigsforbrytelser. Et eksempel til etterfølging. Etter lovendringen i den norske straffeloven er det høyst aktuelt å iverksette samme prosedyre dersom israelske ledere planlegger å reise til Norge. Vi vil nå arbeide for at det blir laget en anmeldelse mot alle de israelske personer, politikere og militære som kan stilles til ansvar for bruddene på folkeretten. Bent Endresen, Geir Høin og Kjell M Brygfjeld, Høyesterettsadvokater 24 25

14 Lykken er å runde 60 Tekst: Espen Løkeland-Stai Er du fanget i førtiårskrisa, eller på vei inn i den? Fortvil ikke. Etter førtiårene går det ifølge franske forskere bare en vei: Oppover. Fra og med 20 årene blir vi stadig mindre lykkelige, men etter førtiårene snur det altså, og toppen når vi mellom 65 og 70 år. Deretter går det raskt nedover igjen. Konklusjonene er del av en større studie av hvordan folks følelse av lykke utvikler seg i Frankrike. Studien er utført av forskere ved det franske statistiske sentralbyrået Insee, på bakgrunn av meningsmålinger i EU, der folk siden 1975 blant annet har blitt spurt om hvor fornøyde de er med livet. På bakgrunn av dette har forskerne utviklet en lykkekurve som skal vise hvordan lykkefølelsen utvikler seg i løpet av et liv. Sammensatt Det er selvsagt en grov forenkling, noe også de franske forskerne innrømmer. Følelsen av lykke er individuell, og hvordan dette utvikler seg i løpet av et liv varierer fra person til person. Lykkefølelsen påvirkes både av målbare faktorer som inntekter, helsetilstand og arv, og av psykologiske faktorer, som hvor optimistisk man er, hvordan man sammenligner seg med andre og hvilke forventninger man har til livet, påpeker forskerne bak den franske studien. Resultatene sammenfaller med tidligere studier av hvordan lykkefølelsen utvikler seg i løpet av livet, ifølge professor Joar Vittersø ved Universitetet i Bergen. Om du følger enkeltindivider, vil du i tillegg kunne se en markant nedgang i lykkefølelsen mot slutten av livet, et halvt år før folk dør. Dette påvirker helt sikkert statistikken for de som passerer 70 år, sier forskeren. Lykke blant unge Studier viser også en fallende kurve før fylte 20 år, spesielt blant jenter, ifølge Vittersø. Det har å gjøre med at den psykiske helsen går litt ned utover i ungdomsårene. Over hele den vestlige verden ser det ut til at for eksempel depresjoner øker fra års alderen og noen år framover. - Jeg vet ikke hvorfor det er slik, men det er et stabilt funn som påvirker den gjennomsnittlige lykkefølelsen i denne aldersgruppen, spesielt hos jenter, sier Vittersø. Selv om den franske kurven sammenfaller med tidligere studier, legger Vittersø til at forskjellen mellom topp- og bunnpunkt ikke er spesielt stor. Man skal derfor være forsiktig med å si at det er store svingninger, utviklingen hos en person kan følge helt andre akser, sier lykkeforskeren. Penger Lykken er en stor bankkonto, en god kokk og en god fordøyelse, hevdet forfatteren og filosofen Jean- Jacques Rousseau i sin tid. Vel, så enkelt er det ikke, ifølge de franske forskerne. Riktignok spiller inntektene inn som en av flere faktorer, men graden av lykke kan ikke forklares med inntektene alene. Forskerne viser til at folk i Frankrike har gjennomsnittlig høyest inntekt rundt 45 år, og at dette ikke henger sammen med kurven over når folk erklærer seg som mest fornøyde. De franske forskerne viser også til en britisk studie fra 2007, som ga samme konklusjon. I denne erklærte britene mellom 35 og 44 år seg som mindre lykkelige enn de som var yngre og eldre, mens inntektene på denne tiden var på sitt høyeste. Forskjeller mellom land Vittersø viser til at det finnes mange studier av betydningen inntektene har for lykkefølelsen. Når det gjelder inntektsforskjellene innad i land, har man sett at de med høy inntekt sier at de er mer tilfredse enn de med lav inntekt gjør, forteller han. Forskeren viser videre til sammenligninger mellom land med ulike velstandsnivå. Disse viser at befolkningen i land med høyt BNP per innbygger erklærer seg som mer fornøyde enn befolkningen i fattige land. Bildet er imidlertid ikke entydig: USA og Japan skiller seg ut blant de rike landene, mens man i latinamerikanske land med lavt BNP per innbygger finner noen av de mest tilfredse og lykkelige i verden. Det er to ulike måter å måle lykke på. Den ene er å spørre hvor lykkelige folk er med livet sitt generelt, den andre er å spørre folk gjentatte ganger om hvor lykkelige de er i konkrete situasjoner, og så legge sammen alle situasjonene til et lykke-gjennomsnitt, sier Vittersø. Han legger til at med den siste metoden ser man en langt svakere sammenheng mellom inntekter og lykkefølelse. Økonomisk vekst De franske forskerne avviser også at lykkefølelsen i en befolkning øker i takt med en generell økonomisk vekst. De viser til at andelen som erklærer seg som ganske eller svært fornøyde i Frankrike, har vært stabil rundt 75 prosent i perioden fra 1975 til I samme periode økte BNP per innbygger med 60 prosent. Forskerne viser til en lignende amerikansk studie fra Denne konkluderte med at BNP per innbygger økte med 60 prosent fra 1945 til 1970, mens andelen som erklærte seg som svært lykkelige i samme periode lå stabil rundt 40 prosent. I enkelte land, som for eksempel Danmark, har vært en jevn økning i lykkefølelse de siste 50 årene, forklarer Vittersø. En god del land viser slike økninger, noe som også er observert i Norge i løpet av de aller seneste årene, sier han 26 27

15 F 1 T I L L I T S V A L G T S E K S J O N E N Redaksjonen er avsluttet 19. januar 2009 Tillitsvalgtseksjonen er ment både å motivere og å gi deg som tillitsvalgt informasjon i din hverdag. Har du tips til oss om ting vi bør skrive om, eller er det noe du savner informasjon om ikke nøl med å ta kontakt med informasjons- og utredningsavdelingen som er ansvarlig for tillitsvalgtseksjonen. Har du spørsmål til forbundet svarer spalten kan du sende e-post til januar var det vellykket SUPERHELGKURS i FLT. Det var 70 deltakere på kurs, noe som gjør det til det største kurset gjennomført i FLT i nyere tid. Her deltok nesten 30 på Ny i FLT kurs og resten deltok på kurset Lover og avtaler. Med på sitt tredje kurs Elisabeth Strøm fra avdeling 022 i Rogaland er med på sitt tredje kurs etter å ha vært på Ny i FLT i Lillestrøm i fjor. Kurset i Lillestrøm var svært artig og ga mersmak, noe som har gjort at jeg ønsker å delta mer aktivt sier Strøm. Hun deltok nå i kurset Lover og avtaler der hun deltok aktivt i gruppearbeid som ved tema Overenskomster/ hovedavtalen. - Delta i LOs medlemsdebatt Øivind T. Hansen, nestleder i Informasjonsavdelingen i LO oppfordret alle kursdeltakerne til aktivt å delta i medlemsdebatten til LO. Han viste til at før LO kongressen i mai vil det ligge klart fra regjeringen hvordan det har blitt levert på de 58 kravene LO kom med til den rødgrønne regjeringen. Dette var krav som hadde utgangspunkt i den medlemsdebatten som førte til LO sin politikk ved forrige kongress. Særlig oppfordret han medlemmer i FLT i å engasjere seg i etter- og videreutdanningsspørsmål der FLT har vært en pioner i LO. Han viste til at en av pakkene som regjeringen vil komme med nå i slutten av januar vil handle om kunnskapsløft. Det ble særlig oppfordret til å benytte seg av nettdebatten og det ble informert om at det ikke tar så lang tid å bidra med det en har på hjertet. Medlemsdebatten har bakgrunn i at LO i enda større grad enn tidligere er opptatt av å minske kommunikasjonslinjene fra medlemmene til forbundsledelsen. Bidra i debatten og få gjennomslag! Det LO kommer frem til vil regjeringen måtte lytte til, appellerte Hansen. God lesning! Aktiv deltakelse blant kursdeltakerne Flere kursdeltakere deltok aktivt da Jonny Simmenes og Ståle Johannesen orienterte om FLTs overenskomster. En av de som deltok aktivt var Stian H. Rosendahl, som er tillitsvalgt for serviceteknikere på Dräger Norge AS i Bergen. Han stilte spørsmål om hvordan en bør opptre i kommende lønnsforhandlinger om toppledelsen tar ut store lønninger og bonuser og samtidig forventer moderasjon fra de ansatte. Dette i forhold til utsikter om økt ledighet. Diskusjonen blant deltakerne gikk på at moderasjon fra de ansatte må innebære at også toppledelsen viser moderasjon, og at en må se på ulike virkemidler fra arbeidssted til arbeidssted. - Jeg synes kurset så langt har vært veldig lærerik og jeg vil anbefale til de tillitsvalgte i min bedrift der 10 stykker er FLT medlemmer å delta på lignende kurs i framtiden, sier Rosendahl. Han vil selv bringe videre den kunnskapen han nå har opparbeidet seg videre til sine egne tillitsvalgte. Fra venstre: Stian H. Rosendahl og Jonny Simmenes Det var 1. nestleder i FLT, Jonny Simmenes som åpnet superkurshelgen fredag 16. januar. Simmenes presenterte de kursansvarlige og fortalte forsamlingen at 2009 blir et veldig viktig år. Dette fordi det er tre viktige begivenheter i året som kommer, henholdsvis LO-kongress, stortingsvalg og FLTs landsmøte. - Alle disse begivenhetene ville ha stor betydning for årene som kommer, påpekte Simmenes. Bedriftsgruppe i framgang Jom Phan fra Fønix Kompetansenett i Vestfold var en av deltakerne på kurset i Ny i FLT. Hun svarte følgende på hvorfor hun deltok: Blant annet fordi bedriften nå er i ferd med å gå over til et nyt lønnssystem. Jeg lurer på hvilke rettigheter de ansatte har til å påvirke det. Hva skal jeg si hvis kommer trekkende med den såkalte styringsretten? Hun kunne fortelle at FL T-gruupa på Fønix Kompetansenett hadde økt fra rundt 15 til over 50 stykker. Torgeir Trydal fra avdeling 89, Flekkefjord og Mandal, var også også godt fornøyd med kurset Ny i FLT. Det er godt organisert, alt er på stell, som han uttrykker det. Trydal har vært medlem i FLT i et år og har rukker å bli leder i avdeling 89. Evalueringen av kurset viser at medlemmene synes det både var sosialt og lærerikt å delta. Ansvarlige for Ny i FLT kurset, Elisabeth M Mogård, Eva Nordås og Vegar Pettersen var også tilfredse med kurset. Det viktigste for oss er at kursdeltakerne føler de har hatt utbytte av å være her, sa Vegar Pettersen da kurset var over. Fra venstre: Terje Haugseth, Terje Pedersen og Elisabeth Strømn Lover og avtaler skal følges - Husk at gjeldende lover og avtaler skal følges selv i vanskelige tider, sier 1. nestleder Jonny Simmenes. Forbundet har registrert at arbeidsgiver ønsker å permittere ansatte og snakker gjerne om innskrenkninger og oppsigelser som ofte er begrunnet med pågående finansiell krise og frykt for nedgangstider. Det er gjerne også et ønske at endringer skal skje raskt. I slike situasjoner kan det skje at arbeidsgiver eller partene lokalt handler overilt, og forsøker å gjennomføre tiltak uten at de vanlige lover og avtaler blir fulgt. Det er de vanlige lover og avtaler som gjelder selv om det er finansiell krise, vanskelig marked eller nedgangstider. Arbeidsgiver er fortsatt nødt til å følge hovedavtalens bestemmelser ( 8) ved permitteringer, eller hovedavtalens bestemmelser vedrørende informasjon, samarbeid og medbestemmelse ( 9) samt arbeidsmiljølovens bestemmelser ved driftsinnskrenkninger og oppsigelser. Det finnes ikke noe unntak fra dette. - Det er viktig å være oppmerksom på at det ikke gjelder andre lover og avtaler i nedgangstider, og det er særdeles viktig for tillitsvalgte å ikke la seg rive med og kanskje godta unntak fra vanlig prosedyre. Ta gjerne kontakt med forbundets lokalavdeling dersom det er usikkerhet om hva som gjelder, sier Jonny Simmenes. Spørsmål fra tillitsvalgt i FLT Svarer du godt får du premie, prøv dine kunnskaper! Hjelp en tillitsvalgt i nød! Her om dagen ble jeg innkalt til samtale med daglig leder i bedriften. Han sa at han var sikker på at vi alle hadde fått med oss at det var vanskelige tider for bedriftene nå og også vår bedrift måtte regne med å møte vanskeligheter. Han sa de hadde diskutert situasjonen i bedriftens ledelse og de ønsket at vi skulle komme de verste problemene i forkjøpet. Dette skulle skje ved at bedriften permitterte en del navngitte ansatte. Flere av disse var medlemmer i FLT. Han mente vi også måtte være interesserte i sikre at bedriften hadde en sunn økonomi til å møte vanskelige tider for bedriften. Bedriftens ledelse mente det var dumt å vente med slike tiltak når vi kunne unngå problemer dersom vi handlet nå. Jeg svarte at vi ønsket et møte med ledelsen for å få en grundig redegjørelse for de problemer bedriften påberopte seg som saklig grunn for å gå til permittering. Han svarte at det skulle ledelsen tenke på men at de uansett ville gå til permittering fra førstkommende mandag og at jeg måtte ta med meg listen med de som skulle permitteres og varsle de det gjaldt. Kan bedriften ha rett i at de kan gjøre det på denne måten? Hva må bedriften gjøre dersom de skal kunne gå til permittering på en måte som er i overensstemmelse med Hovedavtalen. Spørsmål fra usikker tillitsvalgt Kjære tillitsvalgt og alle andre tillitsvalgte i FLT! Vi tror dette eller lignende problemstillinger er aktuelle i disse tider. I de gode tider vi har vært gjennom antar vi at regelverket vedrørende permittering kan være litt vanskelig å få helt tak på. Regelverket vedrørende permittering finner vi i Hovedavtalens 8. Kommentarene til reglene finnes fra side 18 i forbundets Hovedavtale. Oppgaven denne gang er, hvilket råd eller svar vil dere gi til den tillitsvalgte i denne saken. Det beste svaret vil bli kommentert og offentliggjort i neste utgave av fagbladet, og de som har gitt svaret vil bli premiert. Dette er andre gangen med spørsmål og svar spalten. Første gangen var i forrige nummer. Spørsmålet da var hvor mange steder inneholder Hovedavtalen krav om at det skal skrives protokoll. Ingen svarte riktig, og premie for riktig svar kan derfor ikke deles ut. Derfor er det denne gangen mulig å få to fine premier. Den som svarer godt på spørsmålet fra forrige gang og denne gangen kan få to premier. Er det flere med gode eller helt riktige svar blir det loddtrekning

16 FLTs KRYSSORD Vinneren av forrige nummers kryssord er: Arild Hansen Seterveien 20 B 1162 Oslo ETTER FINANS- KRISA NEVNER DIVA STRØK FUGL PRATE GIFTA KIOSK VED BRE- MJØSA ER UNION STASJ. SYDE FLY- VÅPEN FLY- ORG. MOT MIDTEN VIS- DOMS- TEGNET NAV- KRON- ENE BE- SVÆR NETT- SIDE TØNNA KVIN- NENE REPA- RERE KVINNE GUDER ØDE- LEGGER HYDRO- KARBON LENSER BLYG- HET SØT HASTE TANDRE OPP- DRETT UKJENT PRESI- DENT RYKE FARGE DRILLES VIA FYLLE- KULE DES- SERT AV- MÅLT BOKS FRYSE FAG- FOR- BUND TOSCAN- ER FØR TRUER RYDDE GI FENG- ENDE SANG- ENE ETUI STA SYNKE FREM- DELES YTRET PERI- FERI KJENNE INT. ORG. NESA FELLE ENE- BOER TRANG- KOM- EN POSI- OBS SJON FIRMA RYKER MUSIKK- UT- TRYKK FIR- KANT FAG- OM- RÅDE GIFTE- MÅL JUVEL SLAN- GE 50 FOT- TØY ARM- BIND TRE ORDNE BREN- SEL DJERV- HET FORF. UT- LØPET LEKER HANKER VÅPEN KALD GJØN MESTER- SKAP NORSK LYRIK- ER ÅRE SVERI- GE SPORTE STEPPE- OM- RÅDER ELV ARVE- RETT GNAGE LEVER- TE ART. M A S U A E A B P M E D L E M S D E B A T T F Ø R R D A G S A V I S A N S A T T U K E A L M E T R E K K K L E K S O S E P I T T I U R E O N E N S O M K O M T O M S E K K S A N G M O R E R R O E A O F R R Å D E K O R E R E K O R R I G E R E R N E G E V A K S E N N O T I S M E R R E I D P R E N T E E S E A R R O T E V E S T R E K D I F F E R E R E R A K E O N S Å M I R T T L U R S A U F R I N E T I K E R A S K I M L I N G O N E S U T O T R Å E S T R I M E R R E R S I V R A N Løsning fra nr Send løsningen sammen med denne kupongen til: Forbundet for Ledelse og Teknikk Pb 8906, Youngstorget 0028 Oslo BRUK BLOKKBOKSTAVER Navn: Adresse: Postnr: E-post: Sted: 30 31

17 Foto: Tor Berglie Frosten kan drepe brunsnegler Nytt håp for håndleddet Vi underkaster oss kunsten Hallo vi går bare i femte! Er det for å være sexy at tiåringer kler seg i hotpants og korte topper som viser magen? Nei, de vil bare være kule, mener sosialantropolog Mari Rysst. Tiåringer syns ting som tilhører voksenlivet er spennende, men samtidig ekkelt og frastøtende, sier Rysst. Jentene i Ryssts studie omtaler seg selv og hverandre som kule, sportslige eller «vanlige». Merkelappene soss og nerd eksisterer også. Kategoriene kan krysses, man kan være sportslig og kul, eller sportslig og «vanlig» for eksempel. Det er dessuten kontekstavhengig: Når du spiller fotball er du sportslig, på gata er du kul, og sammen med familien er du mer barnslig, i tråd med foreldres forventninger til en tiåring, forteller forskeren. Å være kul er ikke alle forunt, og det er andres mening som avgjør. For å bli sett på som kul skal man være jente på den «riktige» måten. Det vil si at man skal begynne å være interessert i klær og tenåringsidentitet, og ikke handle klærne i billigkjedenes barneavdeling. Man skal også være opptatt av musikk og tv-serier. De populære jentene gjør mye av seg, og etter som tiden går, blir stadig flere av jentene interessert i ting som hører tenårene til. I fjerde/femteklasse så Rysst bare begynnelsen av denne overgangen. Jentene balanserte mellom å være for voksen og for barnslig. Det er fortsatt lov å drive med aktiviteter som forbindes med barndommen, som dukker og mor far barn-lek. Det er klare normer for hva som er for mye og for lite i forhold til å strekke seg etter de som er eldre, og hvis man bryter disse står man i fare for å bli satt på plass med erting, forteller Rysst. Hun møtte utsagn som «Hallo vi går jo bare i femte!» når det var snakk om hvilke klær og hvor mye sminke som var greit å bruke. Jentene selv har altså plukket opp ideen om at visse ting ikke er passende i deres alder. Tiåringer er fortsatt i stor grad underlagt foreldrenes gjerne mødrenes vilje når det gjelder hva man skal ha på seg, men mange jenter i den alderen går inn i forhandlinger om dette. Hva jentene kler seg i er resultat av deres egen mening, foreldrenes, påvirkning fra jevnaldrende og litt eldre jenter, og selvsagt hva som er tilgjengelig i butikkene, sier Rysst. Barfrosten rundt Oslofjorden den siste tiden, er godt nytt for dem som fører krig mot brunsneglen, mener stipendiat Bjørn Arild Hatteland ved Universitetet i Bergen. Snegleforskerne regner nemlig med at den forhatte brunsneglen ikke tåler temperatur på rundt fem kuldegrader. Dette er en hypotese som ikke er testet, men vi regner med at den ikke greier å overleve i fem kuldegrader over flere dager, sier Hatteland til NTB. Biltur og peiskos er like ille Han jobber der med en doktorgradsavhandling om brunsneglen, eller iberiasneglen som den også kalles etter sitt opphav på den iberiske halvøya. På høsten er brunsneglene i begynnelsen av sin livssyklus, og bare noen centimeter lange der de skjuler seg under mose og løv. Avhengig av jordkvaliteten kan de grave seg 10 centimeter ned i bakken, men vanligvis befinner de seg helt øverst i jordsmonnet. Målingene viser at bestanden varierer sterkt fra år til år, både sommer og vinter. I fjor sommer ble det målt færre brunsnegler enn noen gang siden målingene begynte. Da fant man 15 snegler for hver kvadratmeter, mens man har funnet opptil 60 per kvadratmeter. Gjennomsnittet har vært rundt 40 for hver kvadratmeter. Flått tåler kulde For dem som tror at barfrosten også tar knekken på skogflåtten, er meldingene ikke så oppløftende. Flåtten kan nemlig overleve en temperatur på minus 7 grader i flere uker. Men kommer temperaturen ned i minus 13 grader, så kan det fort være over også med flåtten. Skogflåtten går ikke i dvale om vinteren, men den trenger en temperatur på 4-5 grader for å være aktiv og kunne suge blod. Skogflåtten holder til i fuktige områder på bakken der den er i ro mesteparten av tiden, men foretar døgnvandringer opp og ned i terrenget når den er aktiv og har behov for blod. Flåtten kan ikke hoppe og må ha direkte kontakt for å feste seg på mennesker og dyr. Men da er den kjapp, bare fire tidels sekund trenger den for å feste seg, opplyser Snorre Stuen til NTB. Svevestøv fra veitrafikk og vedfyring kan ha skadelige effekter på lungene, men det ene er ikke verre enn det andre, viser ny doktoravhandling. En del av svevestøvet vi puster inn blir værende i lungene, og kroppen kan sette i gang en betennelsesreaksjon for å forsvare seg. Om denne betennelsesreaksjonen er sterk eller vedvarer, kan det føre at celler dør, noe som igjen kan føre til vevskade og utvikling av sykdommer i lunge og hjertekar. Veitrafikk og vedfyring fører til økte konsentrasjoner av svevestøv, men gir ulike effekter på betennelsesreaksjoner i lungecellene. Det høye innholdet av organiske forbindelser kunne forklare opptil 80 prosent av betennelsesreaksjonene forårsaket av vedfyring. For veitrafikkpartiklene var det i tillegg til de organiske forbindelsene også andre partikkelegenskaper som påvirket betennelsesreaksjonene. Rasehygieniske steriliseringer i Finland til 1969 Rundt mennesker ble sterilisert av såkalt rasehygieniske grunner i Finland i perioden 1935 til 1969, ifølge nye opplysninger. I de nordiske landene ble rasehygiene betraktet som et sosialt reformprogram, sier den finske historieprofessoren Marjatta Hietala i forbindelse med det arrangementet Vitenskapsdagene. En lov om sterilisering ble vedtatt i Finland i 1935 med stort flertall i den finske riksdagen. Den åpnet for sterilisering av flere grunner. Over ble sterilisert av rasehygieniske grunner, av medisinske grunner, drøyt av sosiale grunner og et par hundre av andre årsaker, sier Hietala. De fleste av de steriliserte var kvinner, og en del av dem hadde barn utenfor ekteskap, sier han. En ny behandlingsmetode for håndleddsbrudd gir bedre og raskere leging enn den til nå mest brukte metoden, viser en ny studie. En bevegelig ekstern fiksatør (ytre fiksasjonsramme) skrus inn i spolebenet på den ene siden, og inn i hånden på den andre. En fjærmekaniske sørger for at det er mulig å bevege hånden mens bruddet gror. Vi fant ut at den egenutviklede fiksasjonsrammen som tillater bevegelighet i håndleddet mens bruddet gror, gir et langt bedre anatomisk resultat enn den mest brukte, som ikke tillater bevegelse. Håndleddsbrudd er det hyppigst forekommende beinbruddet hos mennesker. Tidligere ble disse bruddene stort sett behandlet med gips, uansett hvor komplekse de var. De siste årene har det blitt vanligere å operere alvorlige brudd, noe som har gitt bedre resultater. Men frem til nå har det har vært liten dokumentasjon på hvilke metoder som er best egnet. Det finnes mange nye behandlingsmetoder. De mest alvorlige bruddene blir ofte behandlet med åpne operasjoner, hvor en setter inn plater som skrus fast i beinet. Det viktigste med behandling av håndleddsbrudd, er uansett god primærbehandling som reduserer sjansen for en operasjon senere. Avslører tobakkløgner i Kina Passiv røyking er et problem i Kina. Ca 300 millioner røyker, og årlig dør mer enn som følge av passiv røykning. Det gjøres lite for å hanskes med dette. En fersk studie avslører nemlig at et av verdens største multinasjonale tobakkselskaper lenge har motarbeidet tiltak mot passiv røyking. Vi vet fortsatt lite om hvordan tobakkindustrien arbeider for å fremme sine produkter. Nå har forskere i USA undersøkt bedriftsdokumenter hos tobakkgiganten British American Tobacco. Selskapet ser på Kina med sine millioner røykere som et svært ettertraktet marked. Fra 1997 til 2002 finansierte selskapet en organisasjon som bekjempet leversykdommer. Dette ble gjort for å trekke oppmerksomheten bort fra rundt passiv røyking. Det er også en strategi at selskaper støtter kampanjer mot sykdommer som ikke kan relateres til røyking. De har også foret journalister med påstander om at tobakk er en ubetydelig forurensningskilde... De har dessuten i lang tid lobbet aktivt for montering av ineffektive lufteanlegg på offentlige steder, og for innføring av røykfrie soner på barer, restauranter og hoteller. Bort med ærefrykten. Kunsthistoriker vil mystikken rundt kunsten til livs. - Vi må slutte å underkaste oss, sier han. - Helt siden 1700-tallet har det rådende synet på kunsten nærmest vært kvasireligiøst. Kunsten var en metafysisk størrelse, en sannhet plassert et sted bortenfor oss. Slik er det fortsatt i dagens kunstmiljø, sier kunsthistoriker dr. art Jørgen Lund, Universitetet i Oslo. Jørgen Lund har nærlest kunstfilosofien fra 1700-tallet frem til i dag. Han mener å se at kunsten nærmest fikk en religiøs funksjon under opplysningstiden, i en tid hvor kirken mistet mye av sin troverdighet i takt med at naturvitenskapen ble utviklet. Kunsten ble omhyllet i mystikk og kunstneren genierklært. Kunsten ble på størrelse med en religiøs kraft. Lund mener kunsten fortsatt har en frelserfunksjon. Han vil denne holdningen til livs. - Vi snakker ofte om at vårt dagligliv er preget av elendighet mens kunsten representerer en utopi. Kunsten er som en Gud som skal frelse oss, alt for mange kunstforvaltere roper Halleluja i kor, sier Lund. Ifølge Jørgen Lund er det nemlig altfor mange som undergraver seg selv i møte med kunsten. Lund husker godt at lærerne på kunsthistorie ikke riktig kunne forklare hvorfor verkene eventuelt var gode med utgangspunkt i sine egne meninger. Han mener de følte skyld dersom de eventuelt skulle tilføye noe fra seg selv i fortolkningen. Takket være kunstneren fikk vi en fin opplevelse, det var aldri vår fortjeneste. Auditoriet ble til et kirkerom, læreren var presten som viste til maleriet på altertavlen. Torskens gåte er løst Overfiske og varmere vann er de største truslene mot torskebestanden. Etter 50 års forskning har man nå identifisert genet som forklarer hvorfor torsken er så følsom for endringer i vanntemperaturen. Den globale oppvarmingen fører til høyere vanntemperaturer, som igjen påvirker torskens evne til å ta opp oksygen. Torsken vil derfor søke seg nordover til kaldere farvann. Fisken forsvinner fra viktige fangstområder, som i Nordsjøen. I 50 år har forskere jobbet med genetiske studier av torskestammene i arktiske og tempererte farvann. Man har identifisert genet som er årsaken til torskestammers forskjellige evne til å binde oksygen til hemoglobinet i blodet. Oksygen tas opp i fiskens gjeller ved hjelp av hemoglobin som finnes i de røde blodlegemene, på samme måte som vi mennesker puster med lungene på land. Temperaturen påvirker hemoglobinets tiltrekning på oksygen, og torsken er derfor utstyrt med to hemoglobinvarianter som fungerer forskjellig i kalde og varme farvann. De identifiserte mutasjonene i torskens hemoglobin-gen har resultert i en varmtvannstype og en kaldtvannstype av torsk. Man må helt til en gåseart i Andesfjellene for å finne den samme mutasjonen. Andesgås lever i opptil 6000 meters høyde og er tilpasset den tynne luften ved å ha en hemoglobintype som kan ta opp tilstrekkelig oksygen. Torsken har valgt samme strategi for å overleve i farvann med lav temperatur og lite oksygen

18 Vi svarer på spørsmål om Send en e-post til eller skriv til: Sparebank 1 Gruppen, v/magne Gundersen Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo. Alle skader skal meldes til Ringer du fra utlandet er skadetelefonen Alle tyveri- eller brann skader skal også meldes politiet. Hvis du ringer fra utlandet: Skade på reise Kontakt SOS International: (faks ) Alle former for tyveri og brann skal også meldes til det lokale politiet. Veihjelp via bilforsikringen: (direkte til Falck) den kollektive hjemforsikringen ved å innbetale årspremien forskuddsvis. De som av ulike grunner ikke ønsker å fortsette forsikringen skal være klar over at forsikringen likevel løper minst et halvt år etter dødsfallet. Hvis medlemmet dør i tidsrommet 1. januar juni utløper forsikringen 31. desember samme år. Hvis dødsfallet inntrer i tidsrommet 1. juli desember, utløper forsikringen 30. juni året etter. Magne Gundersen høyere forbruk. Sparer du noe eller hele rentegevinsten, så vil du fint takle økte renter i fremtiden. Inkasso Magne Gundersen Jeg har ikke kaos i økonomien min, men det hender noen ganger at jeg er temmelig blakk og ikke får betalt alle regningene i tide. Hva kan jeg gjøre for slippe at regningene går til inkasso med gebyrer og renter og sånn? Nedbetale gjeld Hei! Husbrann Har et spørsmål nå i disse branntider: Hvor mye får jeg dekket gjennom min innboforsikring, hvis huset mitt brenner? Hei! Som LO-medlem har du en meget god kollektiv hjemforsikring. Det er en innbo- og løsøreforsikring som dekker private eiendeler i hjemmet som møbler, klær, sportsutstyr m.m. mot blant annet brann. LOfavør Kollektiv Hjemforsikring har ingen øvre erstatningsgrense, slik at du har full trygghet for at du får tilbake det tingene dine er verdt. På forhånd trenger du ikke opplyse hva du eier, men ta vare på kvitteringer og/ eller takstpapirer. Et godt tips er å ta bilder av alle rommene du har. Det kan være verdifullt både for deg selv og forsikringsselskapet. Husk å oppbevare dem utenfor hjemmet. Om uhellet skulle være ute kan skaden meldes på servicenummer Best er det selvfølgelig å unngå brann og brannskader. Da er det viktig å tenke forebygging. Vær derfor påpasselig med bruk og vedlikehold av elektrisk utstyr, vær forsiktig med åpen ild, og sørg for at brannslukningsutstyr og røykvarslere er montert og i funksjon. Overta forsikring Magne Gundersen Jeg tar kontakt med dere pga dødsfallet til min mann. Han var medlem av LO og hadde kollektiv hjemforsikring gjennom sitt medlemskap. Kan jeg overta forsikringen? Hei! Ja, det kan du! Etterlatte vil motta et tilbud fra SpareBank 1 Skadeforsikring om å opprettholde den kollektive hjemforsikringen. Dette tilbudet får du tilsendt i posten etter at du har vært i kontakt med din manns lokale forening eller forbund og levert skifteattest. Som etterlatt kan du da fortsette med Nå som rentene og renteutgiftene går ned, lurer jeg på hva som er lurt å gjøre. Bør jeg spare mer eller skal jeg heller betale ekstra ned på boliglånet? Eller bør jeg gjøre noe helt annet? Hei! Dette var et fint og viktig spørsmål som gjelder veldig mange. La meg med en gang gjøre klart at nedbetaling av gjeld også er sparing. Og det er en god og trygg spareform. Du får nemlig en «sparerente» som tilsvarer lånerenten. Dermed får du bedre avkastning enn ved å ha penger på bok. Samtidig er det smart å ha penger i bakhånd som buffer mot uforutsette utgifter. Derfor kan du godt spare opp en månedslønn eller helst to som reserve på en høyrentekonto. Da har du pengene lett tigjengelig om du skulle trenge dem. Men det finnes også en annen og viktig grunn til å spare nå og ikke bare bruke opp rentegevinsten. Min erfaring er at det er vanskelig å redusere forbruket igjen når man først har vent seg til et Den beste måten å unngå inkasso på er å betale regningene i tide. Og for å klare det må man ha oversikt over inntektene og utgiftene sine. Jeg anbefaler å sette opp et enkelt budsjett, der du tar med alle utgiftene du vet kommer i løpet av året og fordeler dem på hver måned. Når du også tar med lønn og andre inntekter, ser du lett om du har råd til det forbruket du har lagt deg på. Hvis ikke, må du lete blant utgiftene for å se hvor du kan kutte ned eller kutte ut. Når du får regninger, pass på å legge dem inn til betaling ved forfall i nettbanken med en gang. I nettbanken er det en smart funksjon som heter forfallsliste. Der ser du alle regningene du har lagt inn og når de forfaller til betaling. Da vil du i god tid se om du en periode må stramme inn pengebruken for å kunne betale regningene. Hvis du sjekker forfallslisten jevnlig, blir det lettere for deg å planlegge økonomien din. Og da slipper du forhåpentligvis purringer, inkassovarsler og gebyrer. Magne Gundersen Snø i lufta Snø er gjennomsiktige krystaller av is som er dannet rundt små partikler i atmosfæren. Når temperaturen er under frysepunktet blir regndråper omdannet til snøkrystaller i de høyere luftlagene, og de vil fortsette å være snøkrystaller helt til de kommer til en høyde der temperaturen er over frysepunktet. Delte, smeltede krystaller binder seg sammen til snøflak, som kan bli 7 10 cm i diameter. Den høyeste målte totale nedbøren av snø gjennom en sesong som noen gang er målt i verden, var på Mount Baker i Washington, USA i da de målte 28,96 meter. Dette var mer enn den forrige rekorden som var holdt av Mount Rainier i Washington, USA som i fikk 28,5 meter med snø. Dagsrekorden er fra Silver Lake i Colorado i USA med 1,93 meter i I Norge er det Ålfotbreen på Vestlandet som har den største målte snødybden, omtrent 15 meter snø har blitt målt der hvert år. Uansett: Mengden som kom over Oslo ogøstlandet en helg i januar er små blåbær å regne selv om trafikkaoset ble omfattende. Det heter seg at snøfnugg er symmetriske og at ingen snøfnugg i verden er like. At påstanden om symmetri ikke stemmer helt kan man ofte observere med det blotte øye, men på bilder ser de nesten alltid symmetriske ut. FOTO: SAMFOTO Dette er sannsynligvis fordi det ser bedre ut slik, og bilder av usymmetriske snøfnugg blir valgt bort. Tanken om at det ikke fins to like snøflak er ikke helt korrekt. Det er nemlig mulig, om svært usannsynlig, at to snøflak kan være visuelt identiske dersom miljøene der de ble dannet var like nok, enten fordi de vokste veldig nær hverandre, eller ved en tilfeldighet. 34

Handlingsplan for rekruttering

Handlingsplan for rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk Handlingsplan for rekruttering sammen er JEG sterkere! 2 Rekruttering Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har som formål å organisere arbeidstakere og fremme deres lønn-

Detaljer

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009.

Tale til velferdskonferansen 2. mars. Velkommen til velferdskonferansen 2009. Tale til velferdskonferansen 2. mars Velkommen til velferdskonferansen 2009. Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til dette arrangementet. Velferdskonferansen og For Velferdsstaten har etter hvert

Detaljer

til minne om Magnus Midtbø

til minne om Magnus Midtbø til minne om Magnus Midtbø For å forstå fremtiden må man lære av fortiden. Magnus Midtbø Fagbevegelsen har gjennom hele sin historie lagt stor vekt på at kunnskap og kompetanse fra arbeidserfaring, opplæring

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Videreutdanning for HK-medlemmer

Videreutdanning for HK-medlemmer Videreutdanning for HK-medlemmer Side 2 I dette heftet Etter- og videreutdanning i særklasse Teknologiledelse Bedriftsøkonomisk Analyse Personalpsykologi Diploma in Project Management Praktisk informasjon

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2006 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2006 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag

Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag Dagsordens pkt. 6 Innkomne forslag, ikke vedtektsforslag Forslag nr. 6.1 Forslagstiller: Avdeling 14 Bergen Viser til forslag til dagsorden punkt 9, prinsipprogrammet, linje 134. FLT ser viktigheten av

Detaljer

Videreutdanning for HK-medlemmer

Videreutdanning for HK-medlemmer Videreutdanning for HK-medlemmer Side 2 Etter- og videreutdanning i særklasse gjennom utdanningsselskapet Addisco I dette heftet Etter- og videreutdanning i særklasse Teknologiledelse Bedriftsøkonomisk

Detaljer

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS

Hammerfest 12. oktober 2011 Hammerfest og Omegn Næringsutvikling AS Hege Hansen Postboks 301 9615 Hammerfest Tel: 784 06 236 E-post: hege@honu.no Bakgrunn For å øke andelen av arbeidskraft med høyere utdannelse i Finnmark og heve kompetansenivået og konkurranseevnen til

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2009 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2009 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015)

Om arbeidet i fagforeningenes lokale etterutdanningsutvalg. (rev. august 2015) Kompetanseutvikling i forbundet Kom-i-gang-brosjyrer Dette er en serie av hjelpemidler for arbeidet med etterutdanning lokalt i distriktene og klubbene. Oversikt over alle dokumentene finner du på forbundets

Detaljer

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS 1 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Forord NNN har utarbeidet denne veiledningsbrosjyren med retningslinjer for alle klubber, avdelinger og fylker som

Detaljer

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS

Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS Veiledningshefte for NNNs HELGEKURS 1 Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Forord NNN har utarbeidet denne veiledningsbrosjyren med retningslinjer for alle klubber, avdelinger og fylker som

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Ane Nordskar Dato: 18.12.2014 Endre turnus / tilsettinger for å redusere fraværet på sykehjemmene Dagens situasjon Institusjoner

Detaljer

Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket. Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther

Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket. Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther Arbeidstid muligheter og begrensninger i regelverket Gardermoen, 31. mars 2014 Advokat Cecilie R. Sæther Tema for innlegget Muligheter og utfordringer i arbeidstidsbestemmelsene Ny bestemmelse om deltidsansattes

Detaljer

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er

Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Bemanning og rekruttering er mye mer enn å lese CV er Emerio Norge AS «Vi i Emerio mener at bemanning og rekruttering er mye mer enn å gjennomgå søknader og lese CV er.» En imponerende CV er ikke alt Svært

Detaljer

Finanskrisen i Gjøvik regionen 2008/2009

Finanskrisen i Gjøvik regionen 2008/2009 Vestre Toten Kommune Gjøvik Kommune Hydro Aluminium Profiler Finanskrisen i Gjøvik regionen 2008/2009 Sammen om storsatsing på opplæring av ledigmeldte Hydro Aluminium Structures Bakgrunn for OPP-prosjektet

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN3 PRIVAT: ARBEIDSRETT Hovedavtalen privat sektor Hvordan kan en tillitsvalgt nyttiggjøre seg tariffavtalen(e)? Hovedtemaer 1. Organisasjonsretten 2. Særavtaler og

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN

HANDLINGSPLAN. for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN HANDLINGSPLAN for AVDELING 108 LEVANGER ÅRSMØTEPERIODEN 2008 MED FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN UTFORDRINGER: FLT avdeling 108 vil i årsmøteperioden 2008 fortsette arbeidet for å etablere seg som et betydelig

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART?

NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? SKIFT OG TURNUS NÅR ER HELKONTINUERLIG SKIFT OG TURNUSARBEID SAMMENLIGNBART? Arbeidstiden for helkontinuerlig skiftarbeid og sammenlignbart turnusarbeid er 33,6 timer per uke i bedrifter med tariffavtale.

Detaljer

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet:

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet: Fra: Jacobsen, Christine Barth Sendt: 14. juni 2013 14:32 Til: Postmottak HR-seksjonen Kopi: Henriksen, Sissel; Kårbø, Bjørg; Schei, Albert; Stoutland, Jan-Petter Emne: VS: Uttalelse til Forslag til nye

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Kurs i konflikthåndtering og megling. Konflikter koster tid, penger og energi - LØS DEM!

Kurs i konflikthåndtering og megling. Konflikter koster tid, penger og energi - LØS DEM! lær konfliktmegling Kurs i konflikthåndtering og megling labyrint consulting Konflikter koster tid, penger og energi - LØS DEM! Kursene vil gi deg spesialkometanse, kunnskap og de nødvendige verktøyene

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende. tiltak. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner

Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende. tiltak. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende tiltak Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Per i dag ca. 100 aktive deltakere Høyt antall av kortutdannede En del med videregående

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Fra fagutdanning til mastergrad

Fra fagutdanning til mastergrad Fra fagutdanning til mastergrad Med vår hjelp kommer du videre 3 Det gjelder til enhver tid å tilegne seg den kompetansen som arbeidslivet krever. Gjennom FLT og utdanningsselskapet ADDISCO tilbyr vi relevante

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen

En brosjyre for enkeltmedlemmer. Lønnsforhandlinger med sjefen En brosjyre for enkeltmedlemmer Lønnsforhandlinger med sjefen 2 Lønnsforhandlinger med sjefen Denne brosjyren er for enkeltmedlemmer som forhandler lønn på egenhånd. Som enkeltmedlem har man ikke den fordelen

Detaljer

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger?

Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Deltidsarbeid årsaker, konsekvenser og løsninger? Likestillingsforum, UiA, 020212 Kari Ingstad, Førsteamanuensis HiNT Deltid Bare 1/3 av personellet i pleie- og omsorgstjenesten arbeider over 30 timer

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Innlegg på konferansen 20. april 2010 Norge satser på selvhjelp III Selvhjelp i arbeidslivet Problemet som ressurs Roy Pedersen, leder SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Gode venner Dere

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001)

Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Ot.prp. nr. 97 (2000-2001) Om lov om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Årsberetning for Tekna Gjøvik avdeling

Årsberetning for Tekna Gjøvik avdeling Årsberetning for Tekna Gjøvik avdeling 2008 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Avdelingslederen har ordet: 2008 Et år med lek og alvor... 3 Styrets beretning... 4 Viktige begivenheter i året som

Detaljer

Regler for: Videregående. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene!

Regler for: Videregående. Det anbefales at man først ser på powerpoint-reglene når man skal lære seg ulike spill med kortstokkene! (x²) 1 2 Regler for: getsmart Grå Algebra Videregående 8 _ (x²) 1 2 Algebra 4 (2 2³) 1 4 _ xy (2 2³) 1 4 _ xy (x²) 1 2 _ (2 2³) 1 4 _ xy (x²) 1 2 _ (2 2³) 1 4 _ xy 4 Algebra Algebra _ 8 Det anbefales at

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i økonomisk-administrative fag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne?

Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Risiko og inkludering Hvordan lykkes med å få arbeidsgivere til å ansette personer med nedsatt funksjonsevne? Difi 29.11.12 Eivind Falkum www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Hotelledelse - bachelorstudium

Hotelledelse - bachelorstudium Hotelledelse - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i hotelledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Norsk hotellhøgskole er en av de eldste hotellskolene i verden. Hotell,

Detaljer

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014

INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 INNKALLING TIL NTLs 18. LANDSMØTE, 3. - 7. NOVEMBER 2014 28. januar 2014, Oslo Til ledere og kasserere i NTLs organisasjonsledd Tid og sted Landsmøtet avholdes i Oslo i uke 45, i tiden 3. 7. november 2014

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Fremtidens redningsmenn

Fremtidens redningsmenn Menn i helse Fremtidens redningsmenn Hva er Menn i helse? Mål: Rekruttere flere menn til helsesektoren Oppstart i 2010 som et lokalt prosjekt i Trondheim kommune Utviklet seg til et samarbeidsprosjekt

Detaljer

Lønnspolitikk og vurderingskriterier

Lønnspolitikk og vurderingskriterier Lønnspolitikk og vurderingskriterier 2 INDIVIDUELL LØNNSFORDELING VED LOKALE LØNNSFORHANDLINGER Lønnspolitikk og vurderingskriterier Kjære tillitsvalgt! Dette heftet er et hjelpemiddel for deg som skal

Detaljer

Forbundet for Ledelse og Teknikk. RETNINGSLINJER FOR OPPLÆRING AV MEDLEMMER OG TILLITSVALGTE I FLTs AVDELINGER

Forbundet for Ledelse og Teknikk. RETNINGSLINJER FOR OPPLÆRING AV MEDLEMMER OG TILLITSVALGTE I FLTs AVDELINGER Forbundet for Ledelse og Teknikk RETNINGSLINJER FOR OPPLÆRING AV MEDLEMMER OG TILLITSVALGTE I FLTs AVDELINGER 2015 Forord Forbundet gir økonomisk støtte til avdelinger som ønsker å drive opplæring av medlemmer

Detaljer

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT

LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 KONOMIREGELMENT LOKAL LØNNSPOLITIKK Vadsø Kommune Vedtatt av Vadsø kommunestyre 19.12.2013 1 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 3 Overordnede mål og prinsipper for lokal lønnpolitikk... 3 Hvem omfattes av planen?... 4 Taushetsplikt...

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG

FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG FORBUNDET FOR ARBEIDSFOLK NORSK ARBEIDSMANDSFORBUND UNG ARBEIDSMAND Veilederhefte FOR UNGDOMSTILLITSVALGTE OG UNGDOMSUTVALG Ungdomsutvalg - hvordan funker det nå egentlig? Norsk Arbeidsmandsforbund er

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i regnskap og revisjon Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon - Mål for studiet: Bachelorprogrammet

Detaljer

Rapport prekonferansen

Rapport prekonferansen Vedlegg 1 Rapport prekonferansen ARR Åpen arena, Lillehammer 11. januar 2010 AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Januar 2010 Rapport prekonferansen 2010 ARR 3 Prekonferansen

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Fritid i forbindelse med helg og høytid

Fritid i forbindelse med helg og høytid Fritid i forbindelse med helg og høytid Innholdsfortegnelse side Forord 3 Fritid i forbindelse med helg og høytid 4 Søndagsarbeid, Aml 10-10 5 Daglig og ukentlig arbeidsfri. Aml 10-8 5 F1, F2, F3, F4 og

Detaljer

Mangfold og kvalitet flere menn i omsorgstjenesten

Mangfold og kvalitet flere menn i omsorgstjenesten Frode Rønsberg, prosjektleder Mangfold og kvalitet flere menn i omsorgstjenesten Foto: Carl-Erik Eriksson Målsetninger: Mål: Den overordnede målsetningen for prosjektet er at Trondheim kommune utvikler

Detaljer

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM

FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM AVDELING 108 LEVANGER FAGLIG REGNSKAP FOR PERIODEN 2002-2005 PÅ AVDELINGENS HANDLINGSPROGRAM KAP. 1 EGEN ORGANISASJON. 1.2.1. Avdelingen. Avdelingen har i 2002 nedsatt et eget utvalg som har til ansvar

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012

TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TIL DEBATT Strategikonferansene 2012 TARIFFOPPGJØRET 2012 DEBATTNOTAT Forord Til kommuner, fylkeskommuner og bedriftsmedlemmer Kjære medlem av KS! I 2012 står vi foran et hovedtariffoppgjør. Det betyr

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Dato: 02.03.12 Klokkeslett: 15.00 Sted: BI Bergen. Sak 1 Behandling/Valg av ordstyrer og referent

Dato: 02.03.12 Klokkeslett: 15.00 Sted: BI Bergen. Sak 1 Behandling/Valg av ordstyrer og referent Dato: 02.03.12 Klokkeslett: 15.00 Sted: BI Bergen Sak 1 Behandling/Valg av ordstyrer og referent Forslag til vedtak: Leder er møteleder og ordstyrer, Kommunikasjonsansvarlig er referent Enstemmig vedtatt

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Kirkenes. FLT Statens vegvesen Landskonferanse DELEGATER. 15. september 2012. Region nord Roald Birkeli Frank Wian Mariann Larsen Anita Sørdahl

Kirkenes. FLT Statens vegvesen Landskonferanse DELEGATER. 15. september 2012. Region nord Roald Birkeli Frank Wian Mariann Larsen Anita Sørdahl FLT Statens vegvesen Landskonferanse 15. september 2012 Kirkenes DELEGATER Region nord Roald Birkeli Frank Wian Mariann Larsen Anita Sørdahl Region midt Samir Jelin Erna Varhaugvik Kjell Egil Kvarmesbakk

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013

Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen. Kristine Nergaard, Fafo 28. august 2013 Deltidsarbeid og ufrivillig deltid i varehandelen 28. august 2013 Bakgrunn Samarbeidsprosjekt HK og Virke Finansiert av Fellestiltakene LO VIRKE Utgangspunktet Bidra til bakgrunnskunnskap om ufrivillig

Detaljer

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering.

HS 02/08 SAK 018/08. Hovedstyret. Politisk leder. Sak 018/08: Politisk leder informerer FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. HS 02/08 SAK 018/08 Til: Hovedstyret Fra: Politisk leder Sak 018/08: Politisk leder informerer Vedlagt følger notat fra politisk leder. FORSLAG TIL VEDTAK: Saken tas til orientering. Synliggjøring /profilering

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Talentutviklingsprogrammet

Talentutviklingsprogrammet Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin INDUSTRI ENERGI LUNDIN Bransjeavtale i Lundin Industri Energi inngikk i mars 2014 avtale med Lundin som gjelder de landansatte. Det er bransjeavtalen

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess

Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Prøve og feile: Systematiske undersøkelser som en kvalitetsutviklingsprosess Norge: Omfattende undersøkelser innen kollektivtransporten Av forsker (sosiolog) Trine Hagen Transportøkonomisk institutt Avdeling

Detaljer

Arbeidsmiljø og etikk

Arbeidsmiljø og etikk Leif Moland, Fafo Arbeidsmiljø og etikk Hva gjør uønsket deltid med arbeidsmiljøet? Arbeidsmiljø og etikk Hva gjør uønsket deltid med arbeidsmiljøet? 1. Uønsket for hvem? Tre hovedperspektiv på deltidsspørsmålet,

Detaljer