E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan. Rapport Forprosjekt konstruksjoner

Transkript

1 E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan Rapport Forprosjekt konstruksjoner

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Forprosjekt konstruksjoner Utgave/dato: 04 / 1. feb Arkivreferanse: AV Oppdrag: E18 Retvet - Vinterbro Oppdragsleder: Eivind Aase Fag: Samferdsel infrastruktur Tema Samferdselskonstruksjoner Skrevet av: Trausti Hannesson Kvalitetskontroll: Øystein Seljegard Forord Statens vegvesen utarbeider i samarbeid med Ski og Ås kommuner grunnlag for reguleringsplan for ny E18 på strekningen Retvet Vinterbro i Akershus. Vegen planlegges som motorveg med fire felt og blir ca. 16 km lang, hvorav 7 km befinner seg i Ski kommune og 9 km i Ås kommune. Grunnlaget utarbeides av med Lisa Steinnes Rø som planleggingsleder. Elin Bustnes Amundsen er prosjektansvarlig. En konsulentgruppe med Asplan Viak som hovedkonsulent bistår i arbeidet. Eivind Aase er oppdragsleder for konsulentgruppen. Grunnlaget for reguleringsplanen består av en samling arbeidsnotater som belyser ulike fagtemaer. Forprosjekter for alle konstruksjonene på strekningen er samlet i denne rapporten, som også inneholder prosjekteringsforutsetninger og generelle krav til utforming av konstruksjonene. Rapporten er skrevet av Trausti Hannesson og Øystein Seljegard. Statens vegvesens fagansvarlige har vært Trond Arne Stensby og Widar Mikkelsen. Sandvika, 01/02/2016 Trausti Hannesson Saksbehandler Øystein Seljegard Kvalitetssikrer

3 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Arbeidsprosess Grunnlagsmateriale Kostnadsoverslag Oversikt over konstruksjonene Brukonstruksjoner Tunnelkonstruksjoner Prosjekteringsforutsetninger Grunnlag Klassifisering og brukstid Materialer Laster Dimensjoneringskrav Dimensjonerende lastvirkning Lastkombinasjoner Dimensjoneringskriterier Utforming Generelt Fri høyde Froskehoppet bru og Tømmerrenna bru K Nessetveien kulvert - K Nye Vinterdalen bru - K Nygård g/s-kulvert - K Sørliåsen viltkryssing - K Sneissletta bru - K Øvre Holstad bru K Bølstadbekken bru K Skuterud bruer K Gryteland bru - K Bernhus viltkryssing K Glenne bru - K Bjastadveien bru - K Kråkstadelva bruer K Audenbøl kulvert - K Retvet bruer - K Referanser Statens vegvesens håndbøker Prosjekteringsstandarder Øvrig Brutverrsnitt og materialvalg Søyler og spennvidder Kulverter Tunnelportaler Støttemurer Rekkverk, kantdrager og støyskjermer Forprosjekt for den enkelte konstruksjon Nye Vinterbro bru - K Nye Myrås bru - K Nye Vassflo bru - K

4 3

5 4 1 INNLEDNING Statens vegvesen utarbeider reguleringsplan for ny firefelts E18 Retvet - Vinterbro. Prosjektet er organisert under prosjektavdelingen i og er den nordligste parsellen i prosjektet E18 Østfold: Vinterbro Ørje. Parsellen blir ca. 16 km lang og er planlagt med fire felt, føringsbredde minimum 23 meter og fartsgrense opptil 110 km/t. Asplan Viak har gjennomført forprosjekt for bruer og andre konstruksjoner på parsellen. Reguleringsplanen omfatter 5 bruer og 2 viltkryssinger i E18-linja, 10 overgangsbruer, 3 kulverter og 4 tunnelportaler. Totalt er det 24 konstruksjoner. I tillegg er det 4 større tekniske bygg på parsellen. Denne rapporten inneholder generelle prosjekteringsforutsetninger og krav til utforming av brukonstruksjonene på strekningen E18 Vinterbro Retvet. Hver konstruksjon er beskrevet i eget underkapittel. Der er også gitt kostnadsoverslag og vist illustrasjoner fra VR-modellen. Oversiktstegninger er lagt ved i underkapitlene. Rapporten inneholder også en kort omtale av tunnelportaler og tekniske bygg. 1.1 Arbeidsprosess Det er avholdt i alt 15 temamøter for konstruksjoner. Asplan Viaks fagansvarlige og fagmedarbeidere for konstruksjoner, veg og landskap har vært faste deltakere på temamøtene, sammen med Statens vegvesens fagansvarlige for konstruksjoner og representanter fra både Asplan Viaks og Vegvesenets prosjektledelse. Det har vært hentet inn arkitektbistand fra Plan arkitekter ved Yngve Aartun. Han har deltatt på temamøter fra september 2014 og bidratt med skisser og viktige innspill i prosessen. Arbeidsgruppen for konstruksjoner har gjennomgående bestått av følgende deltakere: Trond Arne Stensby, fagansvarlig bru/konstruksjoner Statens vegvesen Widar Mikkelsen, fagansvarlig bru/konstruksjoner Statens vegvesen Astrid Fredheim, planteam/fagansvarlig landskap Statens vegvesen Øystein Seljegard, fagansvarlig konstruksjoner Asplan Viak Per Bekkedahl, fagmedarbeider konstruksjoner Asplan Viak Trausti Hannesson, fagmedarbeider konstruksjoner Asplan Viak Ruth Heidi Pedersen, fagansvarlig veg Asplan Viak Mette Skarpaas, fagansvarlig landskap Asplan Viak Yngve Aartun, arkitekt Plan arkitekter Torfi G. Sigurdsson, underkonsulent konstruksjoner Mannvit Temamøtene for konstruksjoner har primært fungert som arbeidsmøter med rom for tverrfaglige spørsmål og diskusjoner. Viktige premissgivere for valg av konstruksjonsløsninger har vært fagene veg, geoteknikk, landskap og arkitektur og i ett viktig tilfelle jernbaneteknikk. Målsettingen med den valgte arbeidsformen har vært at det foreliggende forprosjektdokumentet i størst mulig grad skal fremstå som gjennomarbeidet - og med tverrfaglig omforente løsninger hos både oppdragsgiver Statens vegvesen og konsulent Asplan Viak. 1.2 Grunnlagsmateriale Veglinjer Den nye E18-traseen planlegges etter dimensjoneringsklasse H9, firefeltsveg med midtdeler iht. håndbok N100 [1]. I tabellen nedenfor er vegdata for alle veglinjer som er jobbet med i forbindelse med konstruksjonene listet opp. Vegprosjektering er utført av Asplan Viak, Samferdsel Sandvika. Vegmodell Beskrivelse Funksjon Vegklasse ÅDT Fartsgrense Hovedlinje E18 Hovedveg H km/t Hovedlinje E18 Vinterbrokrysset Hovedveg H km/t 13000/13100 E18-tunnel Holstad Hovedveg H km/t 13500/13600 E18-tunnel Frestad Hovedveg H km/t Gryteland lokalveg Lokalveg A3 50 km/t Gryteland skogsbilvei Lokalveg A3 50 km/t Glenneveien Lokalveg A3 50 km/t Bjastadveien Lokalveg Sa1 50 km/t Fv 25 Nesveien Hovedveg H km/t Fv 27 Audenbølveien Hovedveg H km/t Omklassifisert E18 (Fv 128) Askimveien Adkomst til pukkverk Adkomstveg Hovedveg H km/t Fv 152 Holstadveien Hovedveg H km/t Nessetveien Lokalveg km/t Vinterbro mellom rundkjøringer Vinterbro. Avkjøringsrampe E18 nordgående Vinterbro. Påkjøringsrampe E6 sørgående Vinterbro. Avkjøring E18 sørgående Lokalveg 50 km/t Avkjøringsrampe km/t Påkjøringsrampe km/t Avkjøringsrampe km/t G/s-vei under Rv.154 G/s-veg G/s-vei under Nessetveien G/s-veg - E6 Vinterbro Hovedveg km/t Tabell 1: Oversikt over relevante veglinjer i prosjektet Geoteknisk grunnlag Multiconsult har vært engasjert som underrådgiver for geoteknikk og har utført grunnundersøkelser i forbindelse med arbeidene med reguleringsplan. Det foreligger to datarapporter for parsellen, begge datert

6 5 Geoteknisk datarapport nr. 1: Nordvestlig del [pr pr ] RIG-RAP-001 Geoteknisk datarapport nr. 2: Sørøstlig del [pr pr ] RIG-RAP-002 Videre er følgende notater utarbeidet: Geoteknisk prosjekteringsnotat RIG-NOT-003 Geotekniske innspill til alternativ 1-3 for Vinterbrokrysset RIG-NOT-005 Materialparameterrapport RIG-NOT Områdestabilitetsrapport RIG-NOT Bølstadbekken bru RIG-NOT-012 Skuterudbekken bru RIG-NOT-013 Kråkstadelva bru RIG-NOT-014 Retvet bru RIG-NOT-015 Overgangsbruer og undergangskulverter RIG-NOT-019 Bølstad bru kryssing av Østfoldbanen RIG-NOT-020 Vinterbro bruer RIG-NOT Annet E18 Retvet Vinterbro: Teknisk premissdokument [18] Visuell veileder, E18 Ørje Vinterbro. Utforming av veg- og sidearealer ( ) [20] Digitalt kartgrunnlag fra, Grunnlagsdata skal utarbeides i EUREF 89 NTM sone 10. Høydegrunnlag er NN54 (pr. september 2013) 1.3 Kostnadsoverslag I kapittel 6 angis kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9] for hver konstruksjon. Det er benyttet et påslag på 10% for uspesifisert arbeid og et påslag på 10% for usikkerhet. Felleskostnader antas å utgjøre 20% av øvrige kostnader. Følgende kostnader er ikke medtatt i kostnadsvurderingene: - Grunnerverv og erstatninger - Finansiering og merverdiavgift - Prosjektering og byggherrekostnader - Drift og vedlikehold Kun grunnarbeider utover det som er nødvendig for etablering av vegtraseen er medtatt.

7 6 2 OVERSIKT OVER KONSTRUKSJONENE 2.1 Brukonstruksjoner I tabellen nedenfor gis en oversikt over brukonstruksjoner på strekningen, hvor de befinner seg i linja, total lengde og konstruksjonstype. Hver konstruksjon er omtalt i detalj i kapittel 6. Tegn. nr. Brunavn Kategori Profilnr. E18 Lengde [m] Type K0100 Nye Vinterbro bru Bru i linja Kassebru i stål K0200 Nye Myrås bru Overgangsbru Bjelkebru i betong K0300 Nye Vassflo bru Bru for rampe Platebru i betong K0400 Froskehoppet bru Tømmerrenna bru Bruer for ramper Platebruer i betong K0500 Nessetveien kulvert Kulvert Betongkulvert K0550 Nye Vinterdalen bru Overgangsbru Platebru i betong K0600 Nygård g/s kulvert Kulvert Betongkulvert K0700 Sørliåsen viltkryssing Viltkryssing Miljøkulvert i betong K0800 Sneissletta bru Overgangsbru Platebru i betong K0900 Øvre Holstad bru Overgangsbru Platebru i betong K1000 Bølstadbekken bru Bru i linja Platebru i betong 2.2 Tunnelkonstruksjoner Arbeidene med konstruksjoner for tunnel er i hovedsak utført parallelt og i samarbeid med fagområdene tunnel, veg, geologi og landskapsutforming. Aktuelle konstruksjoner er: Tunnelportaler Tekniske bygg Sedimenterings- og vannforsyningsbasseng Her gis en oppsummering av tunnelportalene. For ytterligere beskrivelser og illustrasjoner henvises til rapport «AV Forprosjekt Tunnel». Tegn. nr. Navn Kategori Profilnr. Lengde/størrelse KP100 Portal Holstad vestgående utløp Tunnelportal - traktformet m KP150 Portal Holstad østgående innløp Tunnelportal - traktformet ,6m KP200 Portal Holstad vestgående innløp Tunnelportal - traktformet m KP250 Portal Holstad østgående utløp Tunnelportal - traktformet m KP300 Portal Frestad vestgående utløp Tunnelportal - traktformet m KP350 Portal Frestad østgående innløp Tunnelportal - traktformet m KP400 Frestad, Løsmassetunnel vestgående løp Løsmassetunnel m KP450 Frestad, Løsmassetunnel østgående løp Løsmassetunnel m KP500 Portal Frestad vestgående innløp Tunnelportal - traktformet m KP550 Portal Frestad østgående utløp Tunnelportal - traktformet m Tabell 3: Oversikt tunnelportaler K1100 Skuterud bruer Bruer i linja Platebru i betong K1200 Gryteland bru Overgangsbru Platebru i betong K1300 Bernhus viltkryssing Viltkryssing Miljøkulvert i betong K1400 Glenne bru Overgangsbru Platebru i betong K1500 Bjastadveien bru Overgangsbru Buebro i stål og betong K1600 Kråkstadelva bruer Bruer i linja Platebruer i betong K1700 Audenbøl kulvert Kulvert Betongkulvert K1800 Retvet bruer Bruer i linja Platebruer i betong Tabell 2: Oversikt konstruksjoner bruer og kulverter.

8 7 3 PROSJEKTERINGSFORUTSETNINGER 3.1 Grunnlag Grunnlaget for forprosjektet for konstruksjonene er Statens vegvesens regelverk og norske konstruksjonsstandarder. Se referanseliste i kapittel Klassifisering og brukstid Pålitelighets-, kontroll- og nøyaktighetsklasser Pålitelighets- og kontrollklasser for samtlige konstruksjoner velges i henhold til NS-EN 1990 [10]. Pålitelighetsklasse: 3 Kontrollklasse for prosjektering: U (utvidet) Kontrollklasse for utførelse: U (utvidet) Nøyaktighetsklasser for betongkonstruksjoner velges i henhold til håndbok R762 [9].: Kantbjelker: Øvrige konstruksjonsdeler: Klasse A Klasse B Betongkonstruksjoner skal utføres etter kravene til utførelsesklasse 3 iht. NS-EN [19] Spennarmeringsstål Spennarmering skal bestå av etterspente kabler med forankringer med Europeisk teknisk godkjenning. For prosjektering antas foreløpig følgende: Diameter spenntau: 0,6 / 0,62 Tverrsnitt spenntau: 140 mm 2 / 150 mm 2 Karakteristisk strekkfasthet: 1860 MPa Karakteristisk 0,1% flytegrense: 1637 MPa Konstruksjonsstål Stålkvalitet S355N eller S355NL i henhold til NS-EN benyttes. Alt stål skal være i henhold til prosess 85.1 og overflatebehandles i henhold til prosess 85.3 i håndbok R762 [9] Tilbakefylte løsmasser Som fylling inn til eller under konstruksjoner benyttes sprengstein eller grus med egenskaper i henhold til håndbok V220 [6]. 3.4 Laster I dette kapitlet omtales viktige karakteristiske laster som er vurdert i forprosjektet. Listen er ikke uttømmende, og alle relevante prosjekteringsstandarder er å finne i referanselisten Dimensjonerende brukstid Konstruksjonene prosjekteres for 100 års dimensjonerende brukstid i henhold til håndbok N400 [7]. 3.3 Materialer Betong Alle betongkonstruksjonene utføres i betongkvalitet B45 SV Armeringsstål Det benyttes armeringskvalitet B500NC iht. NS-EN Egenvekter Følgende egenvekter benyttes: Armert betong: 25 kn/m 3 Pukk, grus og bærelag: 19 kn/m 3 Stål: 77 kn/m 3 Rekkverk 0,75 kn/m Belegningsvekt, avhengig av spennvidde L [m]: - L 10 5,0 kn/m 2-10 < L 35 3,0 kn/m 2-35 < L 200 2,5 kn/m 2 Eventuelle setningslaster vil bli vurdert i senere fase. Svinn og kryp inkluderes kun i nedbøyningsberegninger og for estimering av tap i spennkraft. Kryp og svinntøyning beregnes etter NS-EN [12] tillegg B. Relativ fuktighet RH=80% Trafikklaster Vegtrafikklast defineres som angitt i NS-EN [11]. Samtidighet av trafikklastene tas hensyn til ved å vurdere grupper av laster som er definert i samme standard. Hver av lastegruppene er gjensidig utelukkende og vurderes som én karakteristisk last i kombinasjon med andre laster.

9 8 Vertikallast For vertikallast benyttes lastmodell 1 (LM1). Lastmodell 1 består av boggilaster og jevnt fordelt last. Kjørebanen deles inn i lastfelt med bredde 3 meter og restareal. I tilfeller der kjørebanebredden er mindre enn 5,4m benyttes ett lastfelt, og i tilfeller der kjørebanebredden er mellom 5,4 meter og 6,0 meter brukes to lastfelt med lik bredde. Karakteristiske laster er som definert i tabell nedenfor. Last modell 1 Boggilast (BL) Jevnt fordelt last (JFL) Qik [kn] qik [kn/m 2 ] Lastfelt ,4 Lastfelt ,5 Lastfelt ,5 Øvrige lastfelt og restareal 0 2,5 Horisontallast i bruas retning Bremse- og akselerasjonslast avhenger av brulengde og bredde av lastfelt og fås med følgende uttrykk: Q lk = 1,2*Q 1k + 0,1*w 1*q 1k*L = 1,2*300kN + 0,3m*0,6*9,0kN/m 2 *L (180kN <Q lk <900kN) L er effektiv brulengde og bredden av lastfelt antas w 1 = 3,0m. Horisontallast tvers på bru Sidekrefter på kjørebane består av sentrifugallast og sidelast på grunn av bremsekrefter. Sentrifugallast avhenger av kjørebanens horisontale radius, r, og den samlede vekt av alle boggilastene på brua i LM1, Q v: Sentrifugallast Qtk r < 200m 200m r 1500m r > 1500m 0,2*Qv 40*Qv/r 0 Sidelasten avhenger av bremselasten etter følgende uttrykk: Q trk = 0,25*Q lk Bremselast og sidelast opptrer samtidig. Sentrifugallast opptrer ikke samtidig med bremselast og sidelast. Trafikklast på fylling For laster fra veg på fylling bak støttemurer, kulvertvegger og landkar utledes ekvivalente, jevnt fordelte, vertikale trafikklaster fra lastmodell 1. Se forskrift for trafikklaster for ytterligere informasjon Vindlaster Vindlast beregnes iht. NS-EN Sted Ski/Ås kommune Referansevindhastighet basert på 50 års returperiode vb,0 22 m/s Faktor for 100 års returperiode cprob 1,04 Terrengkategori II Turbulensintensitet z0 0,05 Terrengruhetsfaktor kr 0,19 Startnivå for logaritmisk vindprofil zmin 2m Hvis retnings-, årstids- og nivåfaktor (c dir, c season og c alt) settes lik 1 fås følgende kortvarige toppverdi for hastighetstrykket fra vindkasthastigheten: q p(10m) = 0,77 kn/m Seismiske laster Konstruksjonene kontrolleres for seismiske påkjenninger i samsvar med NS-EN [16] og NS- EN [16]. Spissverdi for berggrunnens akselerasjon med returperiode på 475 år leses av seismisk sonekart figur NA.3(901) i NS-EN Sted Spissverdi normalisert til 1g ved 40 Hz: Spissverdi normalisert til 1g ved f= : Vinterbro ag40hz 0,55 m/s 2 agr 0,44 m/s 2 Konstruksjonene klassifiseres etter tabell NA.2(901) i NS-EN Seismisk klasse Seismisk faktor gl Gang- og sykkelveier I 0,7 Alle vegbruer unntatt de som er i klasse III eller IV II 1,0 Bruer med Ltot > 200m eller Ltot >50m og ÅDT > 8000 III 1,4 Bruer med Ltot > 600m eller Ltot >200m og ÅDT > 8000 IV 2,0 Ltot er total lengde mellom bruas landkar. For konstruksjoner som er lokalisert over veg som er av større samfunnsmessig betydning enn selve konstruksjonen, bestemmes seismisk klasse av underliggende veg. I dette prosjektet havner de tre lange bruene (K1100, K1600 og K1800) i seismisk klasse IV, GS kulverter på Nygård og Vinterbro i klasse II og øvrige konstruksjoner i klasse III. Grunntype velges iht. tabell NA.3.1 i NS-EN i samråd med geoteknikker. Påvisning av tilstrekkelig sikkerhet etter NS-EN 1998 kreves normalt ikke: for konstruksjoner i seismisk klasse I dersom ag*s < 0,05g = 0,49 m/s 2 dersom Sd < 0,05g = 0,49 m/s 2 beregnet med konstruksjonsfaktor q 1,5. Dersom konstruksjonene vil bli utsatt for lav seismisitet (a gs<0,98m/s 2 ), kan de dimensjoneres for lav duktilitet med konstruksjonsfaktor lik q 1,5.

10 Temperatur De ulike temperaturandelene og samtidighet av disse beregnes iht. NS-EN [11]. Maksimal og minimal lufttemperatur på brustedet, med returperiode på 50 år, leses av isotermkart: Tmax.50 = 36 C Tmin.50 = -32,5 C Verdier for øvre og nedre lufttemperatur med returperiode på 100 år regnes i henhold til tillegg A til NS- EN1991-5: Tmax.100 = 37,4 C Tmin.100 = -36,1 C Jevnt fordelt temperaturandel: Denne avhenger av den laveste og høyeste forventede temperaturen for en bru, hhv. T e.min og T e.max, og konstruksjonens initialtemperatur, antatt 10 C. Brutemperatur leses av figur NA.6.1: Gruppe av overbygning Maks brutemperatur Te.max Min brutemperatur Te.min Temperaturendring utvidelse DTexp Temperaturendring kontraksjon DTcon Type 1: Stålbruer 53,4 C -39,1 C 43,4 C 49,1 C Type 2: Samvirkebruer 41,4 C -32,1 C 31,4 C 42,1 C Type 3: Betongbruer 34,4 C -28,1 C 24,4 C 38,1 C Vertikal temperaturdifferanse: Verdier i tabellen nedenfor gjelder for 100 mm slitelag. Gruppe av overbygning Topp varmere en bunn DTM.varm ( C) Bunn varmere en topp DTM.kalt ( C) Type 1: Stålbruer 12,6 15,6 Type 3: Betongbruer - Betongkasse Betongplate 10,5 8 - Betongdrager 10,5 8

11 10 4 DIMENSJONERINGSKRAV 4.3 Dimensjoneringskriterier 4.1 Dimensjonerende lastvirkning Lastvirkningene vil bli bestemt ut fra anerkjente metoder, hvor 1. ordens lasteffekter i hovedsak bestemmes ut fra elastisitetsteorien. 4.2 Lastkombinasjoner Laster kombineres iht. NS-EN1990 [10]. Følgende kombinasjoner skal vurderes: Lastkombinasjon Brukes til Tabell i NS-EN1990 SLS karakteristisk Irreversible grensetilstander f.eks. setninger og spenningskrav i betong NA.A2.6 SLS ofte forekommende Rissvidder og kortsiktet nedbøyning NA.A2.6 SLS tilnærmet permanent Rissvidder og langsiktet nedbøyning NA.A2.6 ULS EQU Påvisning av statisk likevekt NA.A2.4(A) ULS STR/GEO 1) Dimensjonering av konstruksjonselementer og grunnens kapasitet NA.A2.4(B) og (C) ULS Ulykkeslast Påvisning av sikkerhet mot f.eks. påkjøring NA.A2.5 ULS Seismisk Påvisning av tilstrekkelighet sikkert mot jordskjelvslast NA.A2.5 ULS Utmatting Påvisning av tilstrekkelig kapasitet mot utmatting - 1) For prosjektering av bæreevne og kapasitet av konstruksjonsdeler som omfatter geotekniske laster, skal metode 3 iht. NS-EN1990 A1.3.1 benyttes. Da skal lastfaktorene for geotekniske laster hentes fra sett C, mens laster på og fra konstruksjonen hentes fra sett B Bruddgrense Kapasiteten i bruddgrense sjekkes med anerkjente metoder og iht. relevante standarder Bruksgrense Først og fremst vurderes tre ting i bruksgrensetilstand for betongkonstruksjoner, rissvidder, spenningsbegrensning og nedbøyning. For stål- og trekonstruksjoner sjekkes nedbøyning og spenningsbegrensning. Nedbøyning: Nedbøyning begrenses iht. Statens vegvesen håndbok N400. Nedbøyning av brukonstruksjonens brubane på grunn av trafikklast alene skal ikke for noen lastplassering overstige L/350, hvor L er lengden av det betraktede spenn. Kontrollen utføres med den karakteristiske lastkombinasjonen. Nedbøyning av brukonstruksjonens brubane på grunn av permanente laster, inkl. langtidseffekter, kan kompenseres med overhøyde. Nødvendig overhøyde kan, dersom ikke mer nøyaktige beregninger utføres, beregnes med den tilnærmet permanente lastkombinasjon. Overhøyde benyttes der dette er nødvendig av funksjonelle og/eller estetiske grunner. Rissvidder: Tillatte rissvidder er gitt i NS-EN pkt. NA.7.3.1: Kombinasjonsfaktorer Kombinasjonsfaktorer for vegbruer iht. Tabell NA.A2.1 i NS-EN1990. Påvirkning y0 y1 y2 3) 1) Der vindlasten behandles som den gr1a Trafikk: jevnt fordelt 0,7 0,7 0,2/0,5 dominerende lasten, settesy0 lik 0 for Trafikk: Boggilaster 0,7 0,7 0,2/0,5 trafikklast. Trafikk: horis. kr. 0,7 0,7 0,2/0,5 2) Påvirkning fra temperatur medtas i alle Trafikk: G/S-bane last 0,7 0,7 0,2/0,5 lastkombinasjoner, også i bruddgrensetilstand, dersom virkningen er gr1b Trafikk: Boggilaster LM2 0,7 0,7 0,2/0,5 ugunstig. gr3 Trafikk: G/S-bane last 0,7 0,7 0,2/0,5 3) Ved beregning av rissvidder i henhold til gr4 Trafikk: LM4 0,7 0,7 0,2/0,5 NS-EN1992 for lastkombinasjonen Vindkrefter vedv. 1) 0,7 0,6 0,0/0,5 tilnærmet permanent benyttes 0,5. Vindkrefter under utførelse 0,8 0,0 0,0 Verdiene 0,2 og 0 benyttes ved beregning av langtidseffekter for tidsavhengige Temperatur 2) 0,7 0,6 0,0/0,5 egenskaper. Vanntrykk, variabel del 0,7 0,6 0/0,5 4) Snølast skal generelt ikke kombineres Jordtrykk variabel del 0,7 0,6 0/0,5 med lastmodell 1 og 2, unntatt i spesielle tilfeller som f.eks. bruer med tak. Øvrige variable laster 0,7 0,6 0/0,5

12 11 Spenningsbegrensning: Trykkspenninger i betongen skal begrenses for å unngå riss i lengderetningen, mikroriss eller store krypdeformasjoner. Følgende grenseverdier skal overholdes: Punkt i NS- Lastkombinasjon Grenseverdi EN (2) Karakteristisk 0,6*fck 7.2(3) Tilnærmet permanent 0,45*fck Strekkspenninger i slakk- og spennarmering skal begrenses for å unngå uelastiske tøyninger, uakseptabel opprissing eller deformasjoner. Følgende grenseverdier skal overholdes: Punkt i NS- EN1992 Lastkombinasjon Grenseverdi slakarmering Grenseverdi spennarmering 7.2(5) Karakteristisk 0,8*fyk 0,75*fp

13 12 5 UTFORMING 5.1 Generelt Konstruksjonene skal tilfredsstille de samme funksjonskrav som vegen når det gjelder trafikkmengder og trafikksikkerhet. For utforming av bruer og andre konstruksjoner tas utgangspunkt i «Visuell veileder» [20] og «Teknisk premissdokument» [18]. Det er tilstrebet å legge bruene vinkelrett på og horisontalt over kryssende veg. Dette gjelder både bruene i E18-linja og overgangsbruene. 5.2 Fri høyde Krav til minste fri høyde under brua og i kulverter: Type bru Min. fri høyde Kommentar Overgangsbruer veg 4,9m Gjelder hele kjørebanen og skuldre [7] Tunnelportaler 4,6m 4,8m til tekniske installasjoner. Gjelder vinkelrett på kjørebanen, målt ved kantstein. [8] Lette overgangsbruer 5,9m Gjelder hele kjørebanen. Over jernbanen 7,5m Kan reduseres noe se notat «Kryssing av jernbanen ved Holstad. Anleggstekniske og jernbanetekniske vurderinger». Over gangsykkelveger konstruksjon [7] Gjelder fra overkant belegg til underkant 3,1m Over vassdrag 0,5m 200 års flom skal ha minst 0,5m klaring. Gjelder ikke kulverter. [7] Over terreng 2,0m iht. [7] 5.3 Brutverrsnitt og materialvalg Bruer i E18-linja er i hovedsak prosjektert i henhold til «Visuell veileder» som plate-/bjelkebruer i betong. I enkelte tilfeller er andre materialer vurdert og foreslått. 5.5 Kulverter I henhold til intensjonen i «Visuell veileder» er vingemurer prosjektert parallelt med overliggende veg. Dette gir vingemurer vinkelrett på kulvertens lengderetning der man har vinkelrett kryssing under overliggende veg. Der hvor kulverten (g/s-vegen) gis en skrå linjeføring (kryssing) for å bedre siktforholdene, vil vingemurene bli skrå i forhold til kulvertens lengdeakse. Kulverter for driftsveger er som prinsipp lagt utenfor bekkeløp/bekkedrag for å unngå konflikter med vassdragsinteresser. 5.6 Tunnelportaler Tunnelportaler er utformet traktformet iht. håndbok N500 [8] for å minimere faren for påkjørsler. Portalene avsluttes med en oppstikkende krage på min. 300 mm. Skråskjæring av portaler for løsmassetunneler er tilpasset terrenget. Det henvises i øvrig til forprosjekt for tunneler for ytterligere beskrivelse av tunnelportaler. 5.7 Støttemurer Støttemurer planlegges fortrinnsvis som natursteinsmurer med utforming slik at de ikke reflekterer støy. Støttemurer i betong kan også være et alternativ, spesielt i forlengelse av en konstruksjon. Dette er vurdert i hvert enkelt tilfelle i samarbeid med landskapsarkitekt. 5.8 Rekkverk, kantdrager og støyskjermer Det er valgt en løsning med åpent rekkverk utført med tre sirkulære rør hvorav to videreføres som vegrekkverk ved bruas slutt; type System Z fra AB Varmforzinkning eller tilsvarende godkjent rekkverk. Det skal benyttes rekkverksstolper med fotplater som ikke understøpes. På Kråkstadelva bruer (K1600) og Retvet bruer (K1800) er det planlagt støyskjermer langs ytterkantene av bruene. Skjermene utføres i glass eller polykarbonat og monteres på brurekkverket. Støyskjermene må ha høyde min. 0,9m fra overkant slitelag Alle bruene skal bygges med kantdrager som slitelaget skal avsluttes mot. Det benyttes kantbjelker med ensartet utforming som vist på figur under. Overgangsbruer skal ha brøytetett rekkverk over E18. Hvorvidt bruene skal utføres med en bred bruplate for alle fire felt eller som to separate parallelle konstruksjoner er vurdert i hvert enkelt tilfelle. Overgangsbruer er fortrinnsvis valgt som 2-spenns platebruer i betong med søyler i underliggende E18- midtdeler. Andre typer konstruksjoner er vurdert og foreslått i enkelte tilfeller. 5.4 Søyler og spennvidder I henhold til føringer i «Visuell veileder» er det generelt foreslått runde søyler, eventuelt avrundede skivesøyler. Det er unngått plassering av søyler i bekker/vassdrag. Utover dette er spenninndeling vurdert særskilt for de enkelte konstruksjoner med hensyn til dybde til berg m.m. Figur 1: Utforming av kantdrager

14 13 6 FORPROSJEKT FOR DEN ENKELTE KONSTRUKSJON 6.1 Nye Vinterbro bru - K Generelt Nye Vinterbro bru fører sørgående trafikk på E18 over E6 i Vinterbrokrysset. Konstruksjonstype: Plassering: Stålkassebru I linja Profilnr. E18: Spennlengder: Føringsbredde: Antall kjørefelt: 2 41,4m + 43,6m = 85m 10m Kostnadsestimat: Kr Forutsetninger Grunnforhold Det er utført lite grunnundersøkelser i området hvor brua er planlagt. Tegninger av eksisterende bru rett øst for ny bru viser at det er variasjon i dybde til berg fra landkar til midtakse og at skrått bergforløp forekommer. Antatt dybde til berg i midtakse er 6-8 meter. Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Trafikken på E6 i byggeperioden vil kunne håndteres ved å minimalisere inngrepene ved pilarer og landkar, eller ved å benytte muligheten for å legge trafikken på E6 helt utenom området i denne perioden. Begge alternativer har vært foreslått. For å minimalisere inngrep ved byggingen av landkar og fundament for søyler benyttes spunt mot E6. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering Brua er utformet med bakgrunn i «Visuell veileder». Ståltverrsnittet har tilsvarende geometri som overgangsbruene i betong, med skrå vinger og kantdrager Konstruksjonsløsning Generelt Brua er planlagt som en to-spenns stålkassebru. Det er valgt å benytte stål i overbygningen grunnet lange spenn og liten tilgjengelig konstruksjonshøyde, samt for å forenkle bygging med trafikk på E6 i anleggsperioden. Brua får en krum horisontalkurvatur (radius R=360) og en krum vertikalkurvatur med et høybrekk på midten (radius R=4400). Tverrfallet blir ensidig og varierer fra 3,8-8,0%. Brua får en breddeutvidelse på 4 meter på grunn av siktkrav. Fundamentering Bruas landkar fundamenteres direkte på berg. Midtsøyler fundamenteres på stålkjernepeler til berg. Det er valgt å benytte stålkjernepeler for å lette adkomsten med en liten rigg. Det foreligger ikke boringer i ved selve brustedet slik at fundamenteringstype må revurderes når ytterligere grunnundersøkelser foreligger. Tegninger av eksisterende bru som ligger 20 meter øst for planlagt bru er benyttet som grunnlag for antatt bergprofil. Overbygning og søyler Bruoverbygningen blir en hermetisk lukket stålkasse med innvendige avstivere. Tverrsnittshøyden er 1300mm og føringsbredde mellom kantdrager og vegrekkverk er 10 meter. Føringsbredde mellom kantdragere er 14 meter. Kantdragere utformes også i stål og har geometri tilsvarende vanlige betongkantdragere i prosjektet. Det benyttes sirkulære betongsøyler i midtaksen med diameter 1m og tradisjonelle plasstøpte landkar i akse 1 og 3. Utstyr og slitelag Det benyttes en blanding av faste og bevegelige lager i alle akser, totalt 6 stk. Tobe potlager eller tilsvarende. Brua belegges med fuktisoleringstype A3-4 av kleber PmBE60 og Topeka 4S iht. håndbok R762 [9], tykkelse 12mm +/- 3mm. Slitelag er av asfalt, tykkelse 80mm (45+35mm). Det benyttes brurekkverk som beskrevet i kapittel 5.8. Byggemetode Landkar og fundamenter bygges i åpen byggegrop, med spunt mot E6 og graveskråninger mot øvrig eksisterende terreng. Overbygningen i form av stålkasse kan bearbeides og sveises sammen i verksted og transporteres i 3 deler til byggeplassen. Del 1 og 2 sveises sammen på stedet på midlertidige opplegg på vegbanen i sørøst, og lanseres så over landkar mot midtpilar. Dette segmentets lengde er tilpasset momentnullpunktet i neste spenn, hvor det understøttes av en midlertidig pilar. Det kortere segmentet, del 3, lanseres deretter fra nordvestsiden. De to delene sveises så sammen. Det kan være alternative måter å gjøre dette på, alt etter hva leverandøren måtte ønske å gjøre. Montasjesveiser på stedet bør alltid legges til momentnullpunkter Kostnadsoverslag Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9].

15 14 Kostnadsoverslag Nye Vinterbro bru - K0100 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris D-visualisering 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser 81.1 Gravearbeider over vann m kr 135 kr Finrensk av sprengt bergoverflate m kr 150 kr Transport av masser m kr 100 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Berg 82.1 Sprengning/demolering over vann m 3 60 kr 500 kr Konstruksjoner i grunnen 83.5 Stålkjernepeler m 60 kr kr Figur 2: Nye Vinterbro bru sett fra E6, sørgående retning. 84 Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter, vegger og landkar m kr 800 kr Søyler m 2 40 kr kr Armering kamstål B500NC tonn 121 kr kr Betongstøp m kr kr Behandling av fersk og herdnende betong m 2 20 kr 300 kr Stål 85.1 Konstruksjonsstål for brukasse ferdig montert tonn 522 kr kr Overflatebehandling av stålkonstruksjoner m kr 200 kr Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Kjøresterkt rekkverk i stål m 170 kr kr Brulagre stk 6 kr kr Elektroarbeider RS 1 kr kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 bru (avrundet) kr Figur 3: Nye Vinterbro bru, fugleperspektiv.

16 15 Figur 4: Vinterbro - oversikt konstruksjoner, tegning K0000 Figur 5: Vinterbro oversikt fra VR-modell

17 Ekstra areal pga siktkrav Skulder Kjørefelt Kjørefelt Skulder Profilnr. i linje Profilhøyde Vertikalkurve Horisontalkurve Tverrfall H.kj.b.k. V.kj.b.k ,09 58,31 58,14 8% 8% R=-360 8% 8% R=4400 A=120 3,8% ,8% 4 var. 3,8%-8% Betongsøyle ø1000 Tverrsnitt 1 : Betongsøyle ø (målt langs senterlinje) (målt langs senterlinje) (målt langs senterlinje) +55 E6 E6 Frihøyde var. min. 5,0m #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=K0100;Tittel=Nye Vinterbro bru;revisjon=;revisjonskommentar=;målestokk=som vist; +50 Vinterbrokrysset Nygårdskrysset 1 Jernbane Sneissletta Nye Vinterbro bru pr Ski Rv 154 Rv 152 Rv 152 Ås Kommunegrense Østensjøvannet Gamle E Kråkstad Fv 27 Oppriss 1 : Plan 1 : 200 Fylkesgrense pr Moss HENVISNINGER: 6 2 pr Oslo 1 6 pr TEGNFORKLARING: 1 Antatt berg 2 Kotelinjer nytt terreng 5 3 Sikkerhetssone 4 Vegrekkverk 5 Eksisterende bru , rives 6 Søyler til eks bru pr N pr Ørje 3D MERKNADER: Vegdata Overliggende vei Underliggende vei Vegtype: H9 Hovedvei, E6 Fartsgrense: 80 km/t 80 km/t ÅDT: >10000 >40000 Prosjekteringsgrunnlag Håndbok N400: Bruprosjektering (2015) Håndbok R762: Prosesskode 2 (2012) Konstruksjon Type: Stålkassebru Fundamentering: Akse 1 og 3: Direkte på berg Akse 2: Stålkjernepeler til berg Materialer Betong: B45 SV-40 iht. HB-R762 Armering: B500NC iht. NS :2012 Stål: S355N iht. NS-EN , 4 Belegning/slitelag Belegningsklasse: Dim. belegningsvekt: Slitelag: Membran: Rekkverk Brurekkverk: Fuger og lager Akse 1,2,3: Alle mål er i mm, koter i m. Revisjon Revisjonen gjelder Statens vegvesen E18 Hp: Ørje - Vinterbro Retvet - Vinterbro Nye Vinterbro bru Oversiktstegning Teknisk detaljplan Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av MV TH/ØS EAA A3-4 iht. HB-R762 3,0kN/m2 80mm (45+35mm) Topeka 4S: 12+/-3mm Styrkeklasse H2, brøytetett Faste og bevegelige lager Konsulentarkiv Utarb Kontr Godkjent Rev dato Tegningsdato Bestiller Lisa Steinnes Rø Produsert for Region øst Produsert av Prosjektnummer PROF-nummer 02E0018R_ Arkivreferanser Målestokk A1 Som vist Byggverksnummer Koordinatsystem NTM10/NN54 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav K0100

18 Nye Myrås bru - K0200 Brua har høybrekk på midten og vertikalkurve med R=2500. Vegbanen har varierende tverrfall på 3-8%, og fortauet har 3% tverrfall inn mot vegbanen Generelt Nye Myrås bru bygges parallelt med eksisterende Myrås bru, oppført 1995, og er en overgangsbru til E6. Konstruksjonstype: Plassering: Spennlengder: Bjelkebru i spennarmert betong Overgangsbru over E6 Føringsbredde: 10,75m 16,49m Antall kjørefelt: 24,5m + 29,2m + 30m + 28,4m + 26,9m = 139m 2 + fortau Kostnadsestimat: Kr Fundamentering Bruas landkar er planlagt fundamentert på sprengsteinspute over berg. Alle øvrige akser fundamenteres med stålkjernepeler til berg. Overbygning og søyler Tverrsnittet har tykkelse 1300mm i midtpartiet og vinger ut mot kantdragerne. Ny bru gjøres så lik eksisterende bru som mulig. Føringsbredden er varierer fra 10,75m 16,49m mellom kantbjelkene. Parallelt med arbeidene med ny bru, oppgraderes kantbjelkene på eksisterende bru til moderne utforming med stålrekkverk. I akser 2-5 benyttes avrundede skivesøyler, tilsvarende som på eksisterende bru Forutsetninger Grunnforhold Det er utført en del grunnundersøkelser i området der brua er planlagt. Dybde til berg varierer fra berg i dagen til ca. 15 meter. Største dybde er registrert ved akse 5. Løsmasser består av leire fra dybde ca. 2 meter. Leira er svært sensitiv og fra under 4 meters dybde er leira kvikk. Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Trafikk på E6 må opprettholdes i anleggsperioden. Det forutsettes at trafikken kan snevres inn, og at brudekket kan støpes mellom akse 1 og 3 mens trafikken passerer mellom akse 3 og 4. Etter at brudekket er støpt og betongen herdet, flyttes trafikken og passerer mellom akse 2 og 3 mens brudekket støpes fra akse 3 og videre. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering Det er så langt det er mulig valgt å kopiere eksisterende bru. Det planlegges videre at eksisterende bru får nye kantdragere med moderne stålrekkverk Konstruksjonsløsning Generelt Brua er planlagt som en 5-spenns, spennarmert betongbjelkebru parallelt med dagens overgangsbru. Med tanke på bygging og for å sikre tilkomst ved eventuelt vedlikehold, er det valgt å ha 2 meters klaring mellom bruene. Dette gjelder langs mesteparten av brua. Ved bruendene utvides disse inn mot rundkjøringene, og der er det ikke praktisk mulig å opprettholde 2 meters avstand. Minste avstand er 0,5 meter. Brua kobler sammen rundkjøringene på hver sin side av E6 og har en svak S-formet geometri med breddeutvidelser i begge ender inn mot rundkjøringene. Det etableres fortau på bruas venstre side. Ved endeoppleggene i akse 1 og 6 benyttes tradisjonelle landkar med kantdragere som fortsetter videre på vingemurene. Alle søyler er monolittisk forbundet til overbygningen og står på rektangulære betongsåler. Utstyr og slitelag Ved endeopplegg i akse 1 og 6 benyttes glidelagre og fuger. Eventuelle fuger og fugetype vurderes nærmere. Brua belegges med fuktisoleringstype A3-4 av kleber PmBE60 og Topeka 4S iht. håndbok R762 [9], tykkelse 12mm +/- 3mm. Slitelag er av asfalt, tykkelse 80mm (45+35mm). Det benyttes brurekkverk som beskrevet i kapittel 5.8, brøytetett over E6 (akse 2-4). Byggemetode Brua antas støpt med tradisjonell forskaling bygd på bærende stillas direkte fra bakken. Landkar og fundamenter i akser 2, 4, 5 bygges i åpen byggegrop med graveskråninger mot eksisterende terreng, mens det for fundament i akse 3 sannsynligvis må spuntes for å opprettholde trafikk på E6 mens fundamentet bygges. Det benyttes liggende bordforskaling i overbygningen og stående bordforskaling på vertikale, synlige flater. Støpeskjøter antas plassert i overgang betongsåle/søyler, søyler/bruplate, bruplate/kantdrager og bruplate/overgangsplate. Membran legges etter at overgangsplatene er støpt Kostnadsoverslag Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9].

19 18 Kostnadsoverslag Nye Myrås bru - K0200 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris D-visualisering 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser 81.1 Gravearbeider over vann m kr 135 kr Transport av masser m kr 100 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Konstruksjoner i grunnen 83.5 Stålkjernepeler m 400 kr kr Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter, vegger og landkar m kr 800 kr Søyler m kr kr Bruplate m kr kr Kantdrager m 290 kr kr Armering kamstål B500NC tonn 320 kr kr Spennarmering mmn 5420 kr 320 kr Betongstøp m kr kr Avretting og pussing av betongoverflate m kr 200 kr Avretting og bearbeiding av brudekke m kr 400 kr Herdetiltak m kr 100 kr Figur 6: Fugleperspektiv, Nye Myrås bru til venstre, eksisterende Myrås bru til høyre. 87 Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Kjøresterkt rekkverk i stål m 90 kr kr Kjøresterkt rekkverk i stål, brøytetett m 200 kr kr Brulagre stk 4 kr kr Asfaltfuge m 29 kr kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 bru (avrundet) kr Figur 7: Brua sett fra Nye Vinterbro bru

20 19 Figur 8: Brua sett fra påkjøringsrampe E6 sørgående

21 Profilnr. i linje Profilhøyde Vertikalkurve Horisontalkurve H.kj.b.k. V.kj.b.k. R=400 R=-120 8,0% ,70 60,24 60,61 60,79 60,77 60,70 R=oo R=2000 R=oo R=oo R=-100 R=oo R=220 R=oo R=35 8,0% 3,0% 3,0% 3,0% 3,0% (varierer, i pr. 40, i pr. 178) (varierer, i pr. 40, 8680 i pr. 178) 3,0% Bru 3,0% (Varierer) ( ) Profilnr. 39,5 64,0 Profilhøyde 59,27 59, :1, E ,2 123,2 151,6 60, ,79 60, E :1,25 178,5 60, Varierer Ny bru 250 Det er forventet at betongkantdragere fjernes og erstattes med moderne stålrekkverk Eksisterende bru Det er forventet at betongkantdragere fjernes og erstattes med moderne stålrekkverk Oppriss 1: Typisk snitt 1:100 Nye Myrås bru MERKNADER: 2,0m Vegdata Overliggende vei Underliggende vei Vegtype: Lokalveg H9 Fartsgrense: 50 km/t 110 km/t ÅDT: >40000 Eksisterende bru Prosjekteringsgrunnlag Håndbok N400: Bruprosjektering (2015) Håndbok R762: Prosesskode 2 (2012) Plan 1:300 Konstruksjon Type: Spennarmert bjelkebru i betong Fundamentering: På fylling og spissbærende stålkjernepeler til berg Materialer Betong: B45 SV-40 iht. HB-R762 Armering: B500NC iht. NS :2012 Spennarmering: fpk/fp0,1k = 1860MPa/1637MPa iht. EN Belegning/slitelag Belegningsklasse: Dim. belegningsvekt: Slitelag: Membran: A3-4 iht. HB-R762 3,0kN/m2 80mm Topeka 4S: 12 +/-3mm Rekkverk Brurekkverk: Styrkeklasse H2, brøytetett mellom akse 1-4 Nye Myrås bru Fuger og lager Fuger: I akse 1 og 6 3D Lager: I akse 1 og 6 HENVISNINGER: TEGNFORKLARING: 1 Antatt bergprofil 2 Frihøyde 3 Komprimert steinfylling 4 Eksisterende terreng 5 Nytt terreng 6 GS-veg Alle mål er i mm, koter i m. Revisjon Statens vegvesen Revisjonen gjelder E18 HP: Ørje - Vinterbro Retvet - Vinterbro Nye Myrås bru Oversiktstegning Teknisk detaljplan Utarbeidet av Kontrollert av TGS/VÖH PG/ØS Godkjent av Konsulentarkiv EAA Utarb Kontr Godkjent Rev dato Arkivref. Tegningsdato Bestiller Lisa Steinnes Rø Produsert for Region øst Produsert av Asplan Viak As Prosjektnummer PROF-nummer 02E0018R_ Arkivreferanser Målestokk A1 Som vist Byggverksnummer Koordinatsystem NTM10 / NN54 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav K0200

22 Nye Vassflo bru - K Generelt Nye Vassflo bru er en bru for avkjøringsrampe fra E18 nordgående ved Vinterbro som krysser over E18. Konstruksjonstype: Plassering: Profilnr. E18: 2700 Platebru i spennarmert betong Overgangsbru Spennlengder: 25,8m + 29,7m = 55,5m Føringsbredde: 7,9m Antall kjørefelt: 2 Kostnadsestimat: Kr Forutsetninger Grunnforhold Det er registrert berg i dagen i området der brua skal bygges i tillegg til noen sonderinger viser dybde inntil 1 meter til berg eller andre faste masser. Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Det vil bli etablert en interimsveg fra dagens E18 til anleggsområdet. Brua kan derfor bygges uavhengig av trafikkavviklingen på E18. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering Brutype er valgt på bakgrunn av at «Visuell veileder» anbefaler at overgangsbruer utføres som plate- /bjelkebruer i betong, med nøktern standard. Overbygning og søyler Tverrsnittet har tykkelse 1500mm i midtpartiet og skrå vinger ut mot kantdragerne. Føringsbredden er konstant 7,9 meter mellom rekkverk. I akse 2 benyttes det en sirkulær betongsøyle med diameter 1,4 meter, monolittisk forbundet til overbygningen og står på en rektangulær betongsåle. Ved endeoppleggene i akse 1 og 3 er det valgt en løsning med landkar plassert på berghylle. Overbygningen bygges med vingemurer som stikker ned i terrenget. Utstyr og slitelag Brua utføres med glidelager og fuge i akse 1. Brua belegges med fuktisoleringstype A3-4 av kleber PmBE60 og Topeka 4S iht. håndbok R762 [9], tykkelse 12mm +/- 3mm. Slitelag er av asfalt, tykkelse 45mm. Det benyttes brøytetett brurekkverk som beskrevet i kapittel 5.8. Byggemetode Brua antas støpt med tradisjonell forskaling, bygd på bærende stillas reist direkte fra bakken i åpen byggegrop med grave- og bergskråninger mot eksisterende terreng. Det benyttes liggende bordforskaling i overbygningen og stående bordforskaling på vertikale, synlige flater. Støpeskjøter antas plassert i overgang betongsåle/søyler, søyler/bruplate, bruplate/kantdrager og bruplate/overgangsplate. Membran legges etter at overgangsplatene er støpt Kostnadsoverslag Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9]. Brua bygges på en berghylle, slik at bergskjæringen fortsetter uavbrutt under brua Konstruksjonsløsning Generelt Brua er planlagt som en to-spenns, spennarmert betongplatebru med søyle i midtrabatten. Ved endeoppleggene i akse 1 og 3 er vingemurer og overgangsplate påhengt bruoverbygningen. Brua har ett kjørefelt og følger en krum veglinje, både vertikalt og horisontalt. Vegbanen etableres med varierende ensidig fall. Fundamentering Bruas landkar og midtsøyle fundamenteres direkte på berg.

23 22 Kostnadsoverslag Nye Vassflo bru - K0300 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris D-visualisering 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser 81.1 Gravearbeider over vann m kr 135 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Berg 82.1 Sprengning/demolering over vann m kr 500 kr Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter, vegger og landkar m kr 800 kr Søyler m 2 40 kr kr Bruplate m kr kr Kantdrager m 130 kr kr Armering kamstål B500NC tonn 110 kr kr Spennarmering mmn 1832 kr 320 kr Betongstøp m kr kr Avretting og pussing av betongoverflate m kr 200 kr Avretting og bearbeiding av brudekke m kr 400 kr Herdetiltak m kr 100 kr Figur 9: Brua sett fra E18 sørgående 87 Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Asfaltfuge m 10 kr kr Kjøresterkt rekkverk i stål, brøytetett m 130 kr kr Brulagre stk 2 kr kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 bru (avrundet) kr Figur 10: Fugleperspektiv

24 23 Figur 11: Brua sett fra E18 nordgående

25 Profilnr. i linje Profilhøyde Vertikalkurve Horisontalkurve H.kj.b.k. V.kj.b.k. 70 3,0% R=oo 80 62,86 90 R=70 8,0% 8,0% ,96 R= ,0% 8,0% , Profilnr. 67,5 93,3 123,0 Profilhøyde 62,70 62,97 62, Varierer ø :1, :1,5 Oppriss 1:200 Kjørefelt Kjørefelt 1200 Typisk snitt 1: MERKNADER: Vegdata Overliggende vei Underliggende vei Vegtype: Avkjøringsrampe H9 Fartsgrense: km/t 110 km/t ÅDT: 7700 > Prosjekteringsgrunnlag Håndbok N400: Bruprosjektering (2015) Håndbok R762: Prosesskode 2 (2012) Konstruksjon Type: Fundamentering: Spennarmert platebru i betong Direkte på berg Plan 1:200 Materialer Betong: B45 SV-40 iht. HB-R762 Armering: B500NC iht. NS :2012 Spennarmering: fpk/fp0,1k = 1860MPa/1637MPa iht. EN Belegning/slitelag Belegningsklasse: Dim. belegningsvekt: Slitelag: Membran: Rekkverk Brurekkverk: A3-4 iht. HB-R762 3,0kN/m2 80mm Topeka 4S: 12 +/-3mm Styrkeklasse H2, brøytetett 3D Fuger og lager Fuge og lager i akse 1 Alle mål er i mm, koter i m. Nye Vassflo bru HENVISNINGER: TEGNFORKLARING: 1 Krav til frihøyde 2 Krav til sikkerhetsavstand 3 Overgangsplate 4 Nytt rekkverk 5 Antatt eksisterende fjell 6 Sprengsteins avretting på berg. Tykkelse min. 300mm. 7 Magerbetong, 50mm, min kvalitet B30. Revisjon Revisjonen gjelder Statens vegvesen E18 HP: Ørje - Vinterbro Retvet - Vinterbro Nye Vassflo bru Oversiktstegning Teknisk detaljplan Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Konsulentarkiv TGS/VÖH PG/ØS EAA Utarb Kontr Godkjent Rev dato Arkivref. Tegningsdato Bestiller Lisa Steinnes Rø Produsert for Region øst Produsert av Asplan Viak As Prosjektnummer PROF-nummer 02E0018R_ Arkivreferanser Målestokk A1 Som vist Byggverksnummer Koordinatsystem NTM10 / NN54 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav K0300

26 Froskehoppet bru og Tømmerrenna bru K Generelt Froskehoppet bru og Tømmerrenna bru fører Nessetveien over av- og påkjøringsrampe for E6/E18. Konstruksjonstype: Plassering: Spennlengder: Føringsbredde: Antall kjørefelt: Kostnadsestimat: Forutsetninger Grunnforhold Spennarmerte platebruer i betong Overgangsbruer Froskehoppet bru: 27,7m + 32,6m = 60,3m Tømmerrenna bru: 25m Froskehoppet bru: 10,26m - 10,58m Tømmerrenna bru: 14,60m - 14,80m Froskehoppet bru: 2 + fortau Tømmerrenna bru: 3 + fortau Froskehoppet bru: kr Tømmerrenna bru: kr Det er utført lite grunnundersøkelser i området der bruene er planlagt men det er registrert berg i dagen som må sprenges bort for å etablere brua. Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Det vises til faseplaner. Disse bruenes kan sannsynligvis bygges uten vesentlige trafikale hensyn. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering Brutype er valgt på bakgrunn av at «Visuell veileder» anbefaler at overgangsbruer utføres som plate- /bjelkebruer i betong med nøktern standard. Videre er det valgt å dele denne brua i to og beholde en del av berget for å dempe inntrykket av den store skjæringen inn mot barnehage/bebyggelse på vestsiden Konstruksjonsløsning Ved landkar i akse 1 forlenges landkarets østre vinge og fungere som støttemur for å ta opp høydeforskjell mellom Nessetveien og avkjøringsrampen for E18. Fundamentering Alle akser fundamenteres direkte på berg. Overbygning og søyler Bruene bygges som platebruer med platetykkelse 1700mm og 1400mm, henholdsvis, i midtpartiet og skrå vinger ut i kantdragerne. Føringsbredden på bru 4.1 er 10,26 10,575m og på bru 4.2 er den 14,6-14,8m mellom kantbjelkene. I akse 2 benyttes det en sirkulær betongsøyle med diameter 1,4m, monolittisk forbundet til overbygningen og står på en rektangulær betongsåle. Ved endeoppleggene i akse 1, 3, 4 og 5 er det valgt en løsning med landkar plassert på berghylle. Overbygningen bygges med små vingemurer som stikker ned i terrenget. Utstyr og slitelag Det benyttes fuge og glidelager i akse 1. Bruene belegges med fuktisoleringstype A3-4 av kleber PmBE60 og Topeka 4S iht. håndbok R762 [9], tykkelse 12mm +/- 3mm. Slitelag er av asfalt, tykkelse 80mm (45+35mm). Det benyttes brøytetett brurekkverk som beskrevet i kapittel 5.8. Byggemetode Brua antas støpt med tradisjonell forskaling bygd på bærende stillas reist direkte fra bakken i åpen byggegrop med grave- og bergskråninger mot eksisterende terreng. Det benyttes liggende bordforskaling i overbygningen og stående bordforskaling på vertikale, synlige flater. Støpeskjøter antas plassert i overgang betongsåle/søyler, søyler/bruplate, bruplate/kantdrager og bruplate/overgangsplate. Membran legges etter at overgangsplatene er støpt Kostnadsoverslag Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9]. Generelt Det er planlagt å bygge to bruer for å krysse av- og påkjøringsrampene til E18 og E6. Mellom bruene legges vegen på en bergtopp som ikke sprenges bort. Bruene er planlagt som platebruer, den første med to spenn, og den andre med ett spenn. Ved endeoppleggene i akse 1, 3, 4 og 5 er vingemurer og overgangsplate påhengt bruoverbygningen. Froskehoppet bru har rettlinjet horisontalkurvatur, mens Tømmerrenna bru delvis har en krummet horisontalkurvatur (A=125) og delvis er rettlinjet. Vertikalkurvaturen er krum med radius R=1100 og høybrekk ca. ved akse 3.

27 26 Kostnadsoverslag Froskehoppet bru - K0400 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser 81.1 Gravearbeider over vann m kr 135 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Berg 82.1 Sprengning/demolering over vann m kr 500 kr Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter, vegger og landkar m kr 800 kr Søyler m 2 30 kr kr Bruplate m kr kr Kantdrager m 186 kr kr Armering kamstål B500NC tonn 190 kr kr Spennarmering mmn 3180 kr 320 kr Betongstøp m kr kr Avretting og pussing av betongoverflate m kr 200 kr Avretting og bearbeiding av brudekke m kr 400 kr Herdetiltak m kr 100 kr Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Kjøresterkt rekkverk i stål, brøytetett m 186 kr kr Brulagre stk 2 kr kr Asfaltfuge m 15 kr kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 bru (avrundet) kr Kostnadsoverslag Tømmerrenna bru - K0400 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser 81.1 Gravearbeider over vann m kr 135 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Berg 82.1 Sprengning/demolering over vann m kr 500 kr Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter, vegger og landkar m kr 800 kr Bruplate m kr kr Kantdrager m 66 kr kr Armering kamstål B500NC tonn 110 kr kr Spennarmering mmn 1320 kr 320 kr Betongstøp m kr kr Avretting og pussing av betongoverflate m kr 200 kr Avretting og bearbeiding av brudekke m kr 400 kr Herdetiltak m kr 100 kr Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Kjøresterkt rekkverk i stål, brøytetett m 66 kr kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 bru (avrundet) kr

28 D-visualisering Figur 12: Fugleperspektiv Figur 14: Froskehoppet bru sett fra avkjøringsrampe Figur 13: Froskehoppet bru sett fra E18 Figur 15: Tømmerrenna bru

29 Profilnr. i linje Profilhøyde Vertikalkurve Horisontalkurve H.kj.b.k. V.kj.b.k ,00 63,55 63,34 R=1100 R=oo A=135 3,0% , ,23 3,0% 3,0% R=300 R=oo ,14 Bru ,0% 3,0% Varierer 1700 PROFIL NR. PROFIL HØYDE ,3 62,50 293,0 63,26 325,6 63,26 Eksisterende terreng/berg ø ,0 384,0 62,27 60, Kjørefelt Froskehoppet bru Oppriss 1: Kjørefelt Tømmerrenna bru ,0% Typisk snitt Froskehoppet bru 1:100 Bru ,0% Plan 1:300 Typisk snitt Tømmerrenna bru 1:100 MERKNADER: Vegdata Overliggende vei Underliggende vei Vegtype: Lokalveg Av- og påkjøringsrampe Fartsgrense: 50 km/t km/t ÅDT: /3700 Prosjekteringsgrunnlag Håndbok N400: Bruprosjektering (2015) Håndbok R762: Prosesskode 2 (2012) Konstruksjon Type: Fundamentering: Spennarmert platebru i betong Direkte på berg Materialer Betong: B45 SV-40 iht. HB-R762 Armering: B500NC iht. NS :2012 Spennarmering: fpk/fp0,1k = 1860MPa/1637MPa iht. EN Froskehoppet bru Belegning/slitelag Belegningsklasse: Dim. belegningsvekt: Slitelag: Membran: A3-4 iht. HB-R762 3,0kN/m2 80mm Topeka 4S: 12 +/-3mm Tømmerrenna bru Rekkverk Brurekkverk: Styrkeklasse H2, brøytetett 3D Fuger og lager Fuger: Fuge i akse 1 Lager: Lager i akse 1 Alle mål er i mm, koter i m. Froskehoppet og Tømmerrenna bruer HENVISNINGER: TEGNFORKLARING: 1 Antatt bergprofil / eksisterende terreng 2 Betong støttemur 3 Rekkverk 4 Krav til frihøyde 5 Sprengsteins avretting på berg. Tykkelse min. 300mm. 6 Magerbetong, 50mm, min kvalitet B30. Revisjon Revisjonen gjelder Statens vegvesen E18 HP: Ørje - Vinterbro Retvet - Vinterbro Froskehoppet bru og Tømmerrenna bru Oversiktstegning Teknisk detaljplan Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Konsulentarkiv TGS/VÖH PG/ØS EAA Utarb Kontr Godkjent Rev dato Arkivref. Tegningsdato Bestiller Lisa Steinnes Rø Produsert for Region øst Produsert av Asplan Viak As Prosjektnummer PROF-nummer 02E0018R_ Arkivreferanser Målestokk A1 Som vist Byggverksnummer Koordinatsystem NTM10 / NN54 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav K0400

30 Nessetveien kulvert - K Generelt Nessetveien kulvert etablerer gang- og sykkelforbindelse under Nessetveien. Konstruksjonstype: Plassering: Lysåpning, bxh: 4m x 3,1m Plasstøpt betongkulvert Under Nessetveien ved Vinterbrokrysset Kostnadsestimat: Kr Forutsetninger Grunnforhold Det er utført lite grunnundersøkelser i området der kulverten er planlagt, men det er registrert berg i dagen som må sprenges bort for å etablere kulverten. Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Det vises til faseplaner. Kulverten kan sannsynligvis bygges uten vesentlige trafikale hensyn. Kulvertlengden blir ca. 17 meter. Plate- og veggtykkelsen blir 400mm. Utstyr og slitelag På kulverttak legges prefabrikkert membran type A3-2 iht. håndbok R762 [2]. Det legges drenerende knotteplater på baksiden av kulvertveggene og vingemurene. Asfaltlaget på overliggende veg er 80mm. Innvendig i kulverten legges 45mm tykt slitelag på løsmasser over berg. Det benyttes brurekkverk på kantbjelker som beskrevet i kapittel 5.8. Byggemetode Kulverten bygges av plasstøpt betong i åpen byggegrop med grave- og bergskråninger mot eksisterende terreng. Bergflate kilrenskes før det støpes et tynt lag magerbetong under sålefundamentene. Videre forskales og armeres kulverten. Det benyttes stående bordforskaling i synlige veggflater og liggende bordforskaling i takflatens lengderetning Etter at kulverten er oppført, legges drensrør samt isolasjon og knotteplater på vegger. Det fylles opp og komprimeres lagvis rundt kulverten med drenerende, telesikre masser. Membran legges ut etter at overgangsplatene er støpt Kostnadsoverslag Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9]. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering Ved utforming av kulverten er «Visuell veileder» lagt til grunn. Vingemurer er lagt parallelt med overliggende veg. G/s-vegen ligger i en bergskjæring, og det er planlagt at vingemurene støpes inntil fjell og forankres. I byggeplanfasen kan det vurderes om vingemurene skal gis en særpreget utforming ved bruk av spesielle forskalingselementer, eller om det skal benyttes tradisjonell bordforskaling Konstruksjonsløsning Generelt Kulverten er planlagt som plasstøpt rammekonstruksjon med såle på berg. Kulverten har flatt tak med konstant tykkelse. Vingemurer utføres i plasstøpt betong og støpes parallelt med overliggende veg inntil bergskråningen. Overbygning på kulverttaket varierer fra 0,1 0,7 meters tykkelse. Det støpes overgangsplater som er opplagt på konsoller på veggene. Fundamentering Kulverten fundamenteres på sålefundament på berg. Bruk av bergbolter vurderes i neste fase. Tverrsnitt Det er valgt et tverrsnitt med innvendig bredde 4 meter og frihøyde 3,1 meter.

31 30 Kostnadsoverslag Nessetveien kulvert - K0500 inkl. støttemurer Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris D-visualisering 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser 81.1 Gravearbeider over vann m 3 80 kr 135 kr Transport av masser m 3 80 kr 100 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Berg 82.1 Sprengning/demolering over vann m kr 500 kr Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter m 2 53 kr 800 kr Synlige vegger og kulverttak m kr kr Ikke synlige vegger m kr 800 kr Kantbjelke (over kulvertportal) m 45 kr kr Armering kamstål B500NC tonn 34 kr kr Betongstøp m kr kr Behandling av fersk og herdnende betong m kr 300 kr Figur 16: G/s-kulvert sett fra g/s-veg, mot sør 87 Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m 2 86 kr 600 kr Kjøresterkt rekkverk i stål, brøytetett m 45 kr kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 kulverttak (avrundet) kr Figur 17: Kulvert sett fra topp av fjellskjæring

32 31

33 pr. 230 pr. 220 pr. 210 pr. 200 Profilnr. til Profilhøyde Vertikalkurve Horisontalkurve Tverrfall H.kj.b.k. V.kj.b.k ,20 52,20 52,20 52,20 52,22 R= 0,00% R=50 R= 1,0% 3,0% 4% til ca. 0.7 m Høyde til topp veg fra ca. 0,1 m :10 1: (målt langs senterlinje vei) Nessetveien Fv. 156 Fortau Var. 1-3% G/S-veg #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=K0500;Tittel=Nessetveien kulvert;revisjon=;revisjonskommentar=;målestokk=som vist; Vinterbrokrysset Nygårdskrysset Lengdesnitt 1 : 100 Plan 1 : 100 Jernbane Sneissletta Ski Rv 154 Rv 152 Rv 152 Ås Lengdesnitt pr Nessetveien kulvert Kommunegrense Østensjøvannet Gamle E18 Kråkstad Fv 27 Fylkesgrense 6 pr Tverrsnitt Tverrsnitt HENVISNINGER: 500 pr N Lengdesnitt TEGNFORKLARING: 1 Overgangsplate, tykkelse 250mm 2 Tilbakefylling med knuste steinmasser inn til konstruksjon 3 Antatt bergprofil 4 Eksisterende terreng 5 Kotelinjer nytt terreng 6 Vingemur støpes inntil fjellskråning Tverrsnitt 1 : 50 3D MERKNADER: Vegdata Overliggende vei Underliggende vei Vegtype: Lokalveg GS-veg Fartsgrense: 50 km/t ÅDT: Prosjekteringsgrunnlag Håndbok N400: Bruprosjektering (2015) Håndbok R762: Prosesskode 2 (2012) Konstruksjon Type: Fundamentering: Plasstøpt betongkulvert Sålefundament direkte på berg Materialer Betong: B45 SV-40 iht. HB-R762 Armering: B500NC iht. NS :2012 Belegning/slitelag Belegningsklasse: Rekkverk Brurekkverk: Fuger og lager Ingen fuger eller lager. Alle mål er i mm, koter i m. Revisjon Revisjonen gjelder Statens vegvesen E18 Hp: Ørje - Vinterbro Retvet - Vinterbro Nessetveien kulvert Oversiktstegning Teknisk detaljplan A3-2 iht. HB-R762 Styrkeklasse H2 Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av MV TH/ØS EAA Konsulentarkiv Utarb Kontr Godkjent Rev dato Tegningsdato Bestiller Lisa Steinnes Rø Produsert for Region øst Produsert av Prosjektnummer PROF-nummer 02E0018R_ Arkivreferanser Målestokk A1 Som vist Byggverksnummer Koordinatsystem NTM10/NN54 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav K0500

34 Nye Vinterdalen bru - K Generelt Nye Vinterdalen bru etablerer forbindelse fra pukkverk til rundkjøring på østsiden av E18 ved Vinterbro. Konstruksjonstype: Plassering: Profilnr. E18: 2620 Platebru i spennarmert betong Overgangsbru Spennlengder: 27,6m + 26,4m = 54,1m Føringsbredde: 12,1m + 13,2m Antall kjørefelt: 2 + fortau Kostnadsestimat: Kr Forutsetninger Grunnforhold Det er registrert berg i dagen i området der brua skal bygges i tillegg til noen sonderinger i nærheten som viser dybde inntil 1 meter til berg eller andre faste masser. Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Det vil bli etablert en interimsveg fra dagens E18 til anleggsområdet og brua kan bygges uten å forstyrre trafikkavviklingen på E18 i noen vesentlig grad. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering Brutype er valgt på bakgrunn av at «Visuell veileder» anbefaler at overgangsbruer utføres som plate- /bjelkebruer i betong, med nøktern standard. Brua bygges på en berghylle, slik at bergskjæringen fortsetter uavbrutt under brua. Fundamentering Bruas landkar og midtsøyler fundamenteres direkte på berg. Overbygning og søyler Tverrsnittet har tykkelse 1400mm i midtpartiet og skrå vinger ut mot kantdragerne. Føringsbredden varierer fra 12,1 meter til 13,2 meter mellom rekkverk. I akse 2 benyttes det to sirkulære betongsøyler med diameter 1,0 meter, monolittisk forbundet til overbygningen og står på en rektangulær betongsåle. Ved endeoppleggene i akse 1 og 3 er det valgt en løsning med landkar plassert på berghylle. Overbygningen bygges med vingemurer som stikker ned i terrenget. Utstyr og slitelag Brua utføres med glidelager og fuge i akse 3. Brua belegges med fuktisoleringstype A3-4 av kleber PmBE60 og Topeka 4S iht. håndbok R762 [9], tykkelse 12mm +/- 3mm. Slitelag er av asfalt, tykkelse 45mm. Det benyttes brøytetett brurekkverk som beskrevet i kapittel 5.8. Byggemetode Brua antas støpt med tradisjonell forskaling, bygd på bærende stillas reist direkte fra bakken i åpen byggegrop med grave- og bergskråninger mot eksisterende terreng. Det benyttes liggende bordforskaling i overbygningen og stående bordforskaling på vertikale, synlige flater. Støpeskjøter antas plassert i overgang betongsåle/søyler, søyler/bruplate, bruplate/kantdrager og bruplate/overgangsplate. Membran legges etter at overgangsplatene er støpt Kostnadsoverslag Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9] Konstruksjonsløsning Generelt Brua er planlagt som en to-spenns, spennarmert betongplatebru med søyler i midtrabatten. Ved endeoppleggene i akse 1 og 3 er vingemurer og overgangsplate påhengt bruoverbygningen. Brua har to kjørefelt og fortau. Mesteparten av brua har rettlinjet horisontalkurvatur og lengdefall 0,56% mot øst men ved østre ende blir veglinjen krum, både vertikalt og horisontalt. Vegbanen etableres med varierende ensidig fall på 2-8% og fortau etableres med 3% fall inn mot vegbanen.

35 34 Kostnadsoverslag Nye Vinterdalen bru - K550 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris D-visualisering 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser 81.1 Gravearbeider over vann m kr 135 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Berg 82.1 Sprengning/demolering over vann m kr 500 kr Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter, vegger og landkar m kr 800 kr Søyler m 2 40 kr kr Bruplate m kr kr Kantdrager m 108 kr kr Armering kamstål B500NC tonn 164 kr kr Spennarmering mmn 4600 kr 320 kr Betongstøp m kr kr Avretting og pussing av betongoverflate m kr 200 kr Avretting og bearbeiding av brudekke m kr 400 kr Herdetiltak m kr 100 kr Figur 18: Nye Vinterdalen bru, fugleperspektiv 87 Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Asfaltfuge m 13 kr kr Kjøresterkt rekkverk i stål, brøytetett m 128 kr kr Brulagre stk 2 kr kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 bru (avrundet) kr Figur 19: Nye Vinterdalen bru, sett fra E18 nordgående.

36 35 Figur 20: Nye Vinterdalen bru og Nye Vassflo bru

37 500 skulder 500 var kjørebane + breddeutvidelse var skulder 500 fortau Profilnr. til Profilhøyde Vertikalkurve Horisontalkurve Tverrfall H.kj.b.k. V.kj.b.k ,88 61,08 61,19 61,38 8% 8% R=60 R=1100 2% R= 0,56% R= 2% 2% 2% 1400 var. 2%-8% 3% var ø 1000 ø (målt langs senterlinje vei) (målt langs senterlinje vei) (målt langs senterlinje vei) Tverrsnitt 1 : #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=K0550;Tittel=Nye Vinterdalen bru;revisjon=;revisjonskommentar=;målestokk=som vist; Vinterbrokrysset Nygårdskrysset N Lengdesnitt pr. 220 Jernbane Sneissletta Ski Rv 154 Rv 152 Rv 152 Ås pr : E18 mot Oslo Lengdesnitt 1 : 200 Plan 1 : 200 Kommunegrense Østensjøvannet 3700 pr Oslo 3500 CL E18 (linje 11000) 3500 pr pr pr Tverrsnitt pr. 260 Tverrsnitt 1000 CL E18 (linje 10000) 750 E18 mot Ørje Nye Vinterdalen bru Gamle E18 Kråkstad Fv 27 Fylkesgrense HENVISNINGER: 3500 Ørje pr :2 pr. 280 pr. 290 TEGNFORKLARING: 1 Antatt bergprofil 2 Eksisterende terreng Lengdesnitt 3 Ny bergprofil, plansprengt 4 Frirom 5 Sprengsteinspute på berg. Tykkelse min. 300mm 6 Magerbetong, 50mm, min kvalitet B30 3D MERKNADER: Vegdata Overliggende vei Underliggende vei Vegtype: A2 H9 Fartsgrense: 50 km/t 110 km/t ÅDT: > Prosjekteringsgrunnlag Håndbok N400: Bruprosjektering (2015) Håndbok R762: Prosesskode 2 (2012) Konstruksjon Type: Fundamentering: Spennarmert platebru i betong Sprengsteinspute på berg Materialer Betong: B45 SV-40 iht. HB-R762 Armering: B500NC iht. NS :2012 Spennarmering: fpk/fp0,1k=1860mpa/1637mpa iht. EN Belegning/slitelag Belegningsklasse: Dim. belegningsvekt: Slitelag: Membran: Rekkverk Brurekkverk: Fuger og lager Fuger: I akse 3 Lager: I akse 3 Alle mål er i mm, koter i m. Revisjon Revisjonen gjelder Statens vegvesen E18 Hp: Ørje - Vinterbro Retvet - Vinterbro Nye Vinterdalen bru Oversiktstegning Teknisk detaljplan Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av MV TH/ØS EAA A3-4 iht. HB-R762 3,0kN/m2 45mm Topeka 4S: 12 +/-3mm Styrkeklasse H2, brøytetett Konsulentarkiv Utarb Kontr Godkjent Rev dato Tegningsdato Bestiller Lisa Steinnes Rø Produsert for Region øst Produsert av Prosjektnummer PROF-nummer 02E0018R_ Arkivreferanser Målestokk A1 Som vist Byggverksnummer Koordinatsystem NTM10/NN54 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav K0550

38 Nygård g/s-kulvert - K Generelt Nygård g/s-kulvert etablerer gang og sykkelforbindelse under rv. 154 øst for E18. Konstruksjonstype: Plasstøpt betongkulvert Plassering: Under rv. 154 Lysåpning, bxh: 5,3m x 3,1m Kostnadsestimat: Kr Forutsetninger Grunnforhold Det er ikke utført grunnundersøkelser i området der kulverten er planlagt. Nærmeste borpunkter er ved Nygårdsbrua ca. 150 meter unna, og der er dybde til berg fra terreng ca. 5 meter. Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Det må lages en midlertidig omvei for rv. 154 mens kulverten bygges. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering Ved utforming av kulvert er «Visuell veileder» lagt til grunn. Vingemurer er lagt parallelt med overliggende veg på vestsiden, men fungerer som støttemurer langs g/s-vegen på østsiden Konstruksjonsløsning Tverrsnitt Det er valgt et tverrsnitt med innvendig bredde og frihøyde på henholdsvis 5,3m og 3,1m. Helning 1:20 på støttemurene videreføres i kulverten. Kulvertlengden blir ca. 22,2 meter. Plate- og veggtykkelsen blir 500mm. Utstyr og slitelag På kulverttak legges prefabrikkert membran type A3-2 iht. håndbok R762 [2]. Det legges drenerende knotteplater på baksiden av kulvertveggene og vingemurene. Kulvertens bunnplate fuktisoleres med forenklet fuktisolering type A2-2 iht. håndbok R762 [9]. Innvendig i kulverten legges 45mm tykt slitelag på avrettingslag over bunnplaten. Det benyttes brurekkverk på kantbjelker som beskrevet i kapittel 5.8. Byggemetode Kulverten bygges av plasstøpt betong i åpen byggegrop med graveskråninger mot eksisterende terreng. Det legges fiberduk, masseutskiftes med sprengstein minimum til frostfri dybde. Sprengstein avrettes før det støpes magerbetong under bunnplate. Videre forskales og armeres kulverten. Det benyttes stående bordforskaling i synlige veggflater og liggende forskaling i takflatens lengderetning Etter at kulverten er oppført, legges drensrør samt isolasjon og knotteplater på vegger. Det fylles opp og komprimeres lagvis rundt kulverten med drenerende, telesikre masser. Membran legges ut etter at overgangsplatene er støpt Kostnadsoverslag Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9]. Kostnadsoverslag inkluderer tilhørende støttemurer langs g/s-veg på begge sider av kulvert. Generelt Kulverten er planlagt som plasstøpt rammekonstruksjon med hel bunnplate. Kulverten har flatt tak med konstant tykkelse. Vingemurene utføres i plasstøpt betong. På vestsiden støpes vingemurene parallelt med overliggende veg, mens vingemurene på østsiden støpes som støttemurer og følger g/s-vegen. Overbygning på kulverttaket varierer fra 0,1m til 0,44m. Det støpes overgangsplater som er opplagt på konsoller på veggene. Innerkant kantbjelke følger skulderkanten på rv Fundamentering Kulverten fundamenteres med en hel bunnplate som legges på sprengsteinsfylling over berg, eventuelt på eksisterende løsmasser. Det må masseutskiftes minimum ned til frostfri dybde, avhengig av løsmassenes bæreevne og bergets beliggenhet.

39 38 Kostnadsoverslag Nygård g/s kulvert - K0600 inklusiv støttemurer Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris D-visualisering 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser 81.1 Gravearbeider over vann m kr 135 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Berg 82.1 Sprengning/demolering over vann m 3 20 kr 500 kr Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter m kr 800 kr Synlige vegger og kulverttak m kr kr Ikke synlige vegger m kr 800 kr Kantbjelke (over kulvertportal) m 44 kr kr Armering kamstål B500NC tonn 112 kr kr Betongstøp m kr kr Behandling av fersk og herdnende betong m kr 300 kr Figur 21: Oversikt rundkjøring øst for Nygårdskrysset 87 Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Kjøresterkt rekkverk i stål, brøytetett m 44 kr kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 kulverttak (avrundet) kr Figur 22: G/s kulvert ved Nygårdskrysset

40 39

41 pr. 100 pr. 90 pr Profilnr. til Profilhøyde Vertikalkurve 110,19 110,28 110,19 110,31 0,54% R= R=50 4 Dybde fra topp vei til kulverttak fra ca. 0,10m til ca 0,44m Horisontalkurve Tverrfall H.kj.b.k. V.kj.b.k. R= R=17,5 3% 3% (målt langs senterlinje) Fv : % % 2 20: #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=K0600;Tittel=Nygård g/s kulvert;revisjon=;revisjonskommentar=;målestokk=som vist; Vinterbrokrysset Nygårdskrysset pr. 40 Jernbane Sneissletta Ski Rv 154 pr. 50 Rv 152 Rv 152 Ås Kommunegrense Østensjøvannet pr. 60 Nygård g/s kulvert Gamle E18 Lengdesnitt 1 : 100 Kråkstad Plan 1 : 200 Fv 27 pr Lengdesnitt Fylkesgrense HENVISNINGER: Tverrsnitt Tverrsnitt var pr. 20 pr. 30 pr Lengdesnitt N pr. 110 pr. 120 pr. 130 pr. 140 TEGNFORKLARING: 1 Overgangsplate, tykkelse 250mm 2 Steinsatt avviser 3 Antatt bergprofil 4 Eksisterende terreng 5 Komprimert sprengsteinsfylling 6 Støttemur langs g/s-veg 7 Magerbetong, 50mm, min kvalitet B D Tverrsnitt 1 : 50 MERKNADER: Vegdata Overliggende vei Underliggende vei Vegtype: H7 GS-veg Fartsgrense: 80 km/t ÅDT: Prosjekteringsgrunnlag Håndbok N400: Bruprosjektering (2015) Håndbok R762: Prosesskode 2 (2012) Konstruksjon Type: Fundamentering: Plasstøpt betongkulvert Bunnplate på sprengsteinspute over berg Materialer Betong: B45 SV-40 iht. HB-R762 Armering: B500NC iht. NS :2012 Belegning/slitelag Belegningsklasse: Rekkverk Brurekkverk: Fuger og lager Ingen fuger eller lager. Alle mål er i mm, koter i m. Revisjon Revisjonen gjelder Statens vegvesen E18 Hp: Ørje - Vinterbro Retvet - Vinterbro Nygård g/s kulvert Oversiktstegning Teknisk detaljplan Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av MV TH/ØS EAA A3-2 iht. HB-R762 Styrkeklasse H2, brøytetett Konsulentarkiv Utarb Kontr Godkjent Rev dato Tegningsdato Bestiller Lisa Steinnes Rø Produsert for Region øst Produsert av Prosjektnummer PROF-nummer 02E0018R_ Arkivreferanser Målestokk A1 Som vist Byggverksnummer Koordinatsystem NTM10/NN54 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav K0600

42 Sørliåsen viltkryssing - K Generelt Sørliåsen viltkryssing er plassert ved profil 6260 og gir mulighet for vilt til å krysse E18 i området. Konstruksjonstype: Plassering: Miljøkulvert i plasstøpt betong I linja Profilnr. E18: Spennlengder: Føringsbredde: 14m + 14m E18: 25,5m Viltkryssing: min. 50m Kostnadsestimat: Kr Forutsetninger Grunnforhold Grunnen består delvis av berg i dagen og delvis av berg med noe løsmasseoverdekning. Løsmasser består av middels fast siltig sandig leire med innslag av gruskorn. Største dybde til berg ca. 12 meter. Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Det vil bli etablert en interimsveg fra dagens E18 til anleggsområdet. Miljøkulverten kan bygges uavhengig av trafikkavvikling på dagens E18. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering Faunaoverganger er beskrevet i HB V134 Veger og Dyreliv. Anbefalt bredde for hjortevilt er meter, og forholdet mellom lengde og bredde bør være > 0,8. Valgt bredde for viltkryssing over E18 er 50 meter mellom viltgjerdene. Overgangen skjermes fra menneskelig aktivitet ved beplanting av trær langs viltgjerdene. Det er valgt en plasstøpt kulvertløsning med midtsøyler fremfor tunnelprofilløsning for å minimere fyllingshøyden på sørsiden der terrenget er omtrent på nivå med E18. Tunnelprofiler hadde også krevd økt bredde på midtrabatten ved tunnelportalene. Konstruksjonen er beregnet for 1,5 meter overbygningstykkelse av jordmasser. I byggeplan kan det vurderes om bergskjæringen på nordsiden kan utgjøre veggen i konstruksjonen. Dette vil avhenge av faktisk beliggenhet av berg samt kvalitet på denne. Fundamentering Miljøkulverten antas fundamentert med stripefundament under yttervegger på sprengsteinsfylling over berg på nordsiden og på sprengsteinsfylling over løsmasser på sørsiden. V-søyler fundamenteres med punktfundamenter på sprengsteinsfylling til berg. Det støpes et lag magerbetong på sprengsteinsfyllingen. Utstyr og slitelag Over konstruksjonen legges prefabrikkert membran type A3-2. Avrenning fra tak sikres ved at takplaten etableres med 1% tverrfall og 1% lengdefall. Det legges drenerende knotteplater på baksiden av kulvertveggene og vingemurene. Det etableres to fuger med maks avstand 23 meter i miljøkulverten. Byggemetode Miljøkulverten bygges i åpen byggegrop, etter at berg er sprengt til 2 meter under prosjektert veg. På sørsiden masseutskiftes det til frostfri dybde. Det fylles opp med pukk til underkant fundament og støpes magerbetong. Videre forskales og armeres kulverten og støpes med tradisjonell forskaling på reis fra bakken. På vingemurene og kulvertveggene benyttes liggende bordforskaling på synlige veggflater og liggende forskaling i takflatens lengderetning. Etter at kulverten er oppført legges det membran på tak og vegger, knotteplater på vegger og drensrør bak stripefundamenter. Det fylles opp lagvis rundt kulvert med drenerende, telesikre masser som komprimeres Kostnadsoverslag Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9] Konstruksjonsløsning Generelt Sørliåsen viltkryssing er planlagt utført i plasstøpt betong. Lengden av kulvert langs E18 er ca. 60 meter med buede vingemurer ca. 6 meter, målt langs E18. Føringsbredden for E18 igjennom miljøkulverten er 25,5 meter. I senter av kulverten, midtrabatten, etableres V-formede søyler. Tykkelse av takplaten er 900mm og vegger etableres med helning på 7 innover i bunn i forhold til topp på innsiden men vertikale på utsiden. Nedre delen av veggene utformes som betongrekkverk. Overgang mellom vegger og vingemurer er avrundet og sømløs.

43 42 Kostnadsoverslag Sørliåsen viltkryssing K0700 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris D-visualisering 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser Finrensk av sprengt bergoverflate m kr 150 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Berg 82.1 Sprengning/demolering over vann m kr 500 kr Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter m kr 800 kr Utvendig kulvertvegg m kr 800 kr Innvendig kulvertvegg m kr kr Søyler m kr kr Takplate m kr kr Armering kamstål B500NC tonn 700 kr kr Betongstøp m kr kr Behandling av fersk og herdnende betong m kr 300 kr Fuger i betong m 85 kr kr Figur 23: Sørliåsen viltkryssing, fugleperspektiv fra nordsiden 87 Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Drenerende knotteplater m kr 100 kr Antigrafittibehandling m kr 200 kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 takplate (avrundet) kr Figur 24: Sørliåsen viltkryssing, sett fra E18 sørgående

44 43 Figur 25: Sørliåsen viltkryssing, V-søyler i midtdeler Figur 26: Sørliåsen viltkryssing, fugleperspektiv fra sørsiden

45 E18 (linje 10000) Profilnr. linje Profilhøyde Vertikalkurve Horisontalkurve Tverrfall H.kj.b.k. V.kj.b.k ,29 129,19 129,09 128,99 128,90 128,80 128,70 128,60 0,99% A=240 R=oo A=270 0,0% % Maks % Var. % Var. % Fuge Fuge OK Asfalt Skulder Kjørefelt 3500 Kjørefelt Kjørefelt 3500 Kjørefelt Skulder #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=K0700;Tittel=Sørliåsen viltkryssing;revisjon=;revisjonskommentar=;målestokk=som vist; Vinterbrokrysset Nygårdskrysset Sørliåsen viltkryssing Jernbane Sneissletta Ski Rv 154 Pr Rv 152 Rv 152 Østensjøvannet Ås Kommunegrense Oslo Ørje Gamle E18 Kråkstad Fv 27 9 Fylkesgrense HENVISNINGER: Fuge Lengdesnitt 1 : 250 PLAN 1 : 250 Pr N 10 Fuge TEGNFORKLARING: Skulder 3000 Kjørefelt 3500 Kjørefelt Kjørefelt 3500 Kjørefelt 3500 Skulder CL Membran. Belegningstype A3-2. Overlapppes 1,0m med fuktsikring på vegg. 2 Nytt terreng, overdekning maks 1,5m 3 Sprengsteinsfylling til frostfri dybde/berg 4 Magerbetong, 50mm, min kvalitet B30 5 Knuste masser inntil konstruksjoner Fk 22/120 6 Drenerende knotteplater Tverrsnitt 1 : Antatt bergprofil 8 Eksisterende terreng 9 Sti/Traktorvei 10 Omlagt bekkeløp 11 Viltgjerde 12 Nedre del av vegg utformes som betongrekkverk 13 Midtrekkverk vist som prinsipp 3D MERKNADER: Vegdata Vegtype: H9 Fartsgrense: 110 km/t ÅDT: > Prosjekteringsgrunnlag Håndbok N400: Bruprosjektering (2015) Håndbok R762: Prosesskode 2 (2012) Konstruksjon Type: Miljøtunnel i plasstøpt betong Fundamentering: Sålefundament på sprengsteinsfylling, avretting på berg Materialer Betong: B45 SV-40 iht. HB-R762 Armering: B500NC iht. NS :2012 Belegning/slitelag Belegningsklasse: Dim. overfyllingsvekt: Fuger og lager 2 fuger, se plan Alle mål er i mm, koter i m. Revisjon Statens vegvesen Revisjonen gjelder E18 Hp: Ørje - Vinterbro Retvet - Vinterbro Sørliåsen viltkryssing Oversiktstegning Teknisk detaljplan Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av JGG TH/ØS EAA A3-2 iht. HB-R762 30kN/m2 Konsulentarkiv Utarb Kontr Godkjent Rev dato Tegningsdato Bestiller Lisa Steinnes Rø Produsert for Region øst Produsert av Prosjektnummer PROF-nummer 02E0018R_ Arkivreferanser Målestokk A1 Som vist Byggverksnummer Koordinatsystem NTM10/NN54 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav K0700

46 Sneissletta bru - K Generelt Sneissletta bru er en overgangsbru til E18 for lokalvegsystemet ved Holstad. Konstruksjonstype: Plassering: Profilnr. E18: 7820 Spennlengder: Føringsbredde: 11,5m Antall kjørefelt: Platebru i betong Overgangsbru 29m + 29m = 58m 2 + fortau Kostnadsestimat: Kr Forutsetninger Grunnforhold Grunnen i området består av skogsjord/tørrskorpeleire med mektighet 2-3 meter over grus og morene over berg. Dybder til berg ved bruplassering varierer fra 1,6-5,9 meter. Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Det vil bli etablert en interimsveg fra dagens E18 til anleggsområdet. Brua kan bygges uavhengig av trafikkavvikling på E18. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering Brutype er valgt med bakgrunn i «Visuell veileder» som anbefaler at overgangsbruer utføres som plate/bjelkebruer i betong med nøktern standard. Det er i samråd med arkitekt og landskapsarkitekt valgt å ha to spenn fremfor fire av estetiske grunner. Sideterreng under brua steinsettes og skal ha tilsvarende helning som sideterrenget for øvrig Konstruksjonsløsning Fundamentering Brua fundamenteres direkte på berg i alle akser. Overbygning og søyler Tverrsnittet har tykkelse 1400mm i midtpartiet og skrå vinger ut i kantdragerne. Føringsbredden er konstant 11,5 meter mellom kantbjelker. I akse 2 benyttes to sirkulære betongsøyler med diameter 1 meter. Ved endeoppleggene i akse 1 og 3 er det valgt en løsning med tilbaketrukne søyler i stedet for landkar. Endesøylene har en diameter på 0,6 meter, og det installeres kumringer rundt disse for å tillate bevegelser i brua. Endesøylene står sammen på én betongsåle. Overbygningen bygges med små vingemurer som stikker ned i terrenget. Alle søyler er monolittisk forbundet til overbygningen og står på rektangulære betongsåler. Utstyr og slitelag Brua utføres uten fuger og lager. Brua belegges med fuktisoleringstype A3-4 av kleber PmBE60 og Topeka 4S iht. håndbok R762 [9], tykkelse 12mm +/- 3mm. Slitelag er av asfalt, tykkelse 45mm. Det benyttes brurekkverk som beskrevet i kapittel 5.8. Byggemetode Brua antas støpt med tradisjonell forskaling bygd på bærende stillas direkte fra bakken i åpen byggegrop med graveskråninger mot eksisterende terreng. Det benyttes liggende bordforskaling på overbygningen og stående bordforskaling på vertikale synlige flater. Støpeskjøter antas i overgang betongsåle/søyler, søyler/bruplate, bruplate/kantdrager og bruplate/overgangsplate. Membran legges etter at overgangsplatene er støpt Kostnadsoverslag Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9]. Generelt Brua er planlagt som en to-spenns spennarmert bjelkebru med søyler i midtrabatten. Ved endeoppleggene i akse 1 og 3 er vingemurer og overgangsplate hektet på bruoverbygningen. Brua har to kjørefelt og ett fortau. Brua har rettlinjet horisontalkurvatur og lengdefall 1,5% mot vest. Vegbanen etableres med tosidig fall på 3% og fortau etableres med 3% fall inn mot vegbanen.

47 46 Kostnadsoverslag Sneissletta bru - K0800 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris D-visualisering 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser 81.1 Gravearbeider over vann m kr 150 kr Finrensk av sprengt bergoverflate m2 190 kr 150 kr Transport av masser m kr 100 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Berg 82.1 Sprengning/demolering over vann m kr 500 kr Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter og landkar m kr 800 kr Søyler m kr kr Bruplate m kr kr Kantdrager m 132 kr kr Armering kamstål B500NC tonn 165 kr kr Spennarmering mmn 4700 kr 320 kr Betongstøp m kr kr Avretting og pussing av betongoverflate m kr 200 kr Avretting og bearbeiding av brudekke m kr 400 kr Herdetiltak m kr 100 kr Figur 27: Holstadkrysset 87 Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Kjøresterkt rekkverk i stål, brøytetett m 132 kr kr Kumringer Ø1000 m 64 kr kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 bru (avrundet) kr Figur 28: Sneissletta bru sett fra E18 sørgående

48 47 Figur 29: Sneissletta bru, fugleperspektiv sett mot sør Figur 30: Sneissletta bru, sett fra sør øst.

49 Ørje 4900 Oslo 4900 Profilnr. linje Profilhøyde Vertikalkurve Horisontalkurve Tverrfall H.kj.b.k. V.kj.b.k ,94 115,09 115,24 115,39 115,54 115,69 115,84 R=oo 3,0% 1,50% BRU % 3.0% % Profilnr. Profilhøyde ,95 E18 (linje 10000) , ,73 OK ASFALT E :2 1 Var. Var. 1 1:2 6 Eksisterende terreng Tverrsnitt 1 : 100 #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=K0800;Tittel=Sneissletta bru;revisjon=;revisjonskommentar=;målestokk=som vist; Vinterbrokrysset Nygårdskrysset +105 Sneissletta bru Jernbane Sneissletta Ski Rv 154 Rv 152 Rv 152 Ås Kommunegrense Østensjøvannet Kumringer rundt søyler Gamle E18 CL49000 Kråkstad 6 Fv 27 3 Pr Fylkesgrense Pr Skulder HENVISNINGER: 3500 Rampe Pr Kjørefelt Pr.7800 Pr.7810 Pr.7820 Pr.7830 CL E18 (linje 10000) Pr Midtdeler Oppriss 1 : 200 Plan 1 : Pr Kjørefelt 2 2 Pr.110 Rampe 1500 Skulder Pr.120 TEGNFORKLARING: N Pr Skråning under bruas regnskygge plastres med stein 2 Brurekkverk 3 Sprengsteinspute på berg. Tykkelse min. 300mm. 4 Magerbetong, 50mm, min kvalitet B30 5 Antatt bergprofil 6 Overgangsplate Kumringer rundt søyler 6 3D MERKNADER: Vegdata Underliggende vei Overliggende vei Vegtype: H9 H1 Fartsgrense: 110 km/t 60 km/t ÅDT: > Prosjekteringsgrunnlag Håndbok N400: Bruprosjektering (2015) Håndbok R762: Prosesskode 2 (2012) Konstruksjon Type: Fundamentering: Revisjon Statens vegvesen Revisjonen gjelder E18 Hp: Ørje - Vinterbro Retvet - Vinterbro Sneissletta bru Oversiktstegning Teknisk detaljplan Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av JGG TH/ØS EAA Spennarmert platebru i betong Sprengsteinspute på berg Materialer Betong: B45 SV-40 iht. HB-R762 Armering: B500NC iht. NS :2012 Spennarmering: fpk/fp0,1k = 1860MPa/1636MPa iht. EN Belegning/slitelag Belegningsklasse: Dim. belegningsvekt: Slitelag: Membran: Rekkverk Brurekkverk: Fuger og lager Ingen lager eller fuger Alle mål er i mm, koter i m. A3-4 iht. HB-R762 3,0 kn/m2 45 mm Topeka 4S: 12 +/-3 mm Styrkeklasse H2, brøytetett Konsulentarkiv Utarb Kontr Godkjent Rev dato Tegningsdato Bestiller Lisa Steinnes Rø Produsert for Region øst Produsert av Prosjektnummer PROF-nummer 02E0018R_ Arkivreferanser Målestokk A1 Som vist Byggverksnummer Koordinatsystem NTM10/NN54 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav K0800

50 Øvre Holstad bru K Generelt Øvre Holstad bru er en jernbanebru for Østfoldbanen som krysser over E18. Konstruksjonstype: Plassering: Profilnr. E18: 8530 Spennlengder: Platebru i betong Overgangsbru Føringsbredde: 11,27m Ballasttykkelse: 0,9m 20m + 20m = 40m Kostnadsestimat: Kr Forutsetninger Grunnforhold Utførte grunnundersøkelser viser løsmassemektigheter på 2,5 5 meter over berg og generelt gode grunnforhold. Løsmasser består av matjord og tørrskorpe over grus, stein og morene. Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Det er planlagt at brua etableres i løpet av en planlagt, fire ukers stengeperiode for jernbanen sommeren Brua støpes ved siden av krysningspunktet og skyves/rulles på plass. Brua kan bygges uten å ta vesentlige hensyn til trafikkavviklingen på E18. Overbygning og søyler Tverrsnittet har tykkelse 1000mm i midtpartiet og skrå vinger ut mot kantdragerne. Føringsbredden er 11,3 meter mellom kantbjelker som stikker 1,2 meter over bruplaten. I akse 2 benyttes to sirkulære betongsøyler med diameter 1 meter, monolittisk forbundet til overbygningen. Ved endeoppleggene i akse 1 og 3 støpes vegger med helning på 5 på innsiden men vertikale på utsiden. Nedre del av veggene utformes som betongrekkverk. Det støpes vingemurer parallelt med E18. Utstyr og slitelag Over konstruksjonen legges prefabrikkert membran type A3-2. Det legges drenerende knotteplater på baksiden av landkarveggene og vingemurene. Byggemetode Konstruksjonen plasstøpes i åpen byggegrop med grave- og bergskråninger mot eksisterende terreng ved siden av krysningspunktet mellom jernbanen og planlagt E18. Når jernbanen stenges, rives spor, og det graves og sprenges for konstruksjonen. Det etableres et godt komprimert og avrettet lag med sprengstein, og støpes et lag magerbetong der fundamentene skal plasseres. Deretter kan brua skyves/rulles på plass med utstyr fra en spesialentreprenør. Dette er en metode som er benyttet ved flere tilsvarende anledninger og anses velprøvd. Operasjonen krever likevel grundig planlegging og nøyaktige forberedelser. Videre legges det drensrør og knotteplater, før det fylles opp lagvis med drenerende, telesikre masser bak endeveggene. Prefabrikkerte overgangsplater heises på plass og monteres på konsoller før membran legges på bruplaten. Det må sannsynligvis etableres midlertidig spunt slik at det kan fylles tilbake inntil konstruksjonen før vingemurene blir støpt. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering Utforming av brua er i stor grad styrt av behovet for å skyve den på plass i planlagt stengeperiode. Underkant bru og kantdrager utformes som øvrige platebruer på parsellen. For å skape et lettere inntrykk er det valgt å ha påhengte vinger parallelt med jernbanen bak støttemurene. Derved blir murer langs E18 lavere og det gis et inntrykk av at brua flyter over/ligger på støttemurene. Eksisterende støyvoll langs jernbanen tas bort Konstruksjonsløsning Generelt Brua er planlagt som en to-spenns, slakkarmert platebru i betong. Underkanten av brua bygges med tilsvarende form som øvrige overgangsbruer, men kantbjelkene blir noe høyere på grunn av gjennomgående ballastpukk for jernbanen. Fundamentering Alle akser fundamenteres med rektangulære såler på komprimert sprengsteinsfylling over berg. Figur 31: Eksempel på innrulling av kulvert/bru på Tretten

51 50 Kostnadsoverslag Øvre Holstad bru - K0900 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser 81.1 Gravearbeider over vann m kr 300 kr Transport av masser m kr 200 kr Utlegging av masser over vann m kr 500 kr Berg 82.1 Sprengning/demolering over vann m kr 500 kr Konstruksjoner i grunnen 83.6 Spunt og avstivingssystemer m kr kr Kostnadsoverslag Figur 32: Mulig trailerlayout for innrulling av jernbanebru Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9]. 84 Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Innrulling av ferdig bygd bru RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter, vegger og landkar m kr 800 kr Søyler m 2 40 kr kr Bruplate m kr kr Kantdrager m 92 kr kr Armering kamstål B500NC tonn 230 kr kr Betongstøp m kr kr Behandling av fersk og herdnende betong m kr 300 kr Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Rørrekkverk m 92 kr kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 bru (avrundet) kr

52 D-visualisering Skisser fra arkitekt Figur 33: Jernbanekryssing sett fra E18 sørgående Figur 35: Arkitektskisse fra tidlig fase. V-søyle ble erstattet av runde søyler iht. føringer i «Visuell veileder» Figur 34: Jernbanekryssing, fugleperspektiv. Tunnelportaler til Holstadtunnelen ses sør for brua.

53 Overkant jernbanespor Profilnr. i E18 Profilhøyde Vertikalkurve Horisontalkurve ,74 94,51 94,29-0,96 % R = Vegg helning E18 Vegg helning c/c spor ca Lengdesnitt 1 : Ø 1000 Ø 1000 Pr E18 5 #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=K0900;Tittel=Øvre Holstad bru;revisjon=;revisjonskommentar=;målestokk=som vist; Vinterbrokrysset Nygårdskrysset Lengdesnitt Senterlinje spor Jernbane Sneissletta Ski Rv 154 Rv 152 Rv 152 Ås Senterlinje spor Skulder 3000 Kjørefelt 3500 Øvre Holstad bru Kommunegrense Østensjøvannet Gamle E18 Kråkstad Kjørefelt 3500 Fv 27 Midtdeler 5997 Varierer Fylkesgrense Pr Tverrsnitt Tverrsnitt Plan 1 : 200 HENVISNINGER: Kjørefelt 3500 Kjørefelt 3500 Skulder 3000 Ørje Oslo N TEGNFORKLARING: Lengdesnitt 1 Antatt bergprofil 2 Ny bergprofil 3 Komprimert sprengsteinsfylling på berg 4 Eksisterende terreng 5 Nytt terreng 6 Nedre del av vegg utformes som betongrekkverk 3D Tverrsnitt 1 : 100 MERKNADER: Vegdata Underliggende vei Vegtype: E18 Fartsgrense: 110 km/t ÅDT: > Overliggende: Revisjon Revisjonen gjelder Statens vegvesen E18 Hp: Ørje - Vinterbro Retvet - Vinterbro Øvre Holstad bru Oversiktstegning Teknisk detaljplan Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av TH ØS EAA 2 Dobbeltspor Ski - Moss Prosjekteringsgrunnlag Håndbok N400: Bruprosjektering (2015) Håndbok R762: Prosesskode 2 (2012) Teknisk regelverk JBV Konstruksjon Type: Fundamentering: Slakkarmert betongbru Sprengsteinspute på berg Materialer Betong: B45 SV-40 iht. HB-R762 Armering: B500NC iht. NS :2012 Belegning/slitelag Belegningsklasse: Rekkverk Brurekkverk: Fuger og lager Ingen fuger eller lager Alle mål er i mm, koter i m. A3-2 iht. HB-R762 Jernbaneverkets standard rørrekkverk Konsulentarkiv Utarb Kontr Godkjent Rev dato Tegningsdato Bestiller Lisa Steinnes Rø Produsert for Region øst Produsert av Prosjektnummer PROF-nummer 02E0018R_ Arkivreferanser Målestokk A1 Som vist Byggverksnummer Koordinatsystem NTM10/NN54 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav K0900

54 Bølstadbekken bru K Generelt Bølstadbekken bru fører trafikken på E18 over Bølstadbekken og gir mulighet for kryssing av småvilt under E18 langs bekken. Konstruksjonstype: Plassering: Spennarmert platebru i betong I linja Profilnr. E18: Spennlengder: 25m Føringsbredde: 30,6m Antall kjørefelt: 4 Kostnadsestimat: Kr Forutsetninger Grunnforhold Utførte sonderinger viser at dybde til berg varierer fra ca.12 meter til 28 meter ned mot Bølstadbekken. Løsmasser går fra faste masser ved Østfoldbanen over til bløtere masser i skråningen ned mot bekken. Løsmasser består ved bekken av tørrskorpe over bløtere og til dels sensitiv siltig leire. Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Det vil bli etablert en interimsveg fra dagens E18 til anleggsområdet. Brua kan bygges uavhengig av trafikkavvikling på E18. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering På grunn av nærhet til tunnelportaler og jernbanekryssing samt det faktum at linja ligger lavt over terrenget er det valgt å ha en kort bru og benytte lette fyllmasser. Brua har en sammenhengende bruplate på grunn av at katastrofeåpning til tunnel er plassert på brua. Fundamentering og tilløpsfyllinger Bølstadbekken bru fundamenteres på borede utstøpte stålrørspeler til berg. Dette fordi det er registrert poreovertrykk i området, og det er ønskelig å benytte en fundamenteringsform som forårsaker minst mulig vannstrøm mellom pel og løsmasser. For å ivareta stabiliteten må tilløpsfyllinger etableres enten med lette masser eller på kalk-sement peler - eller eventuelt ved kombinasjon av disse løsningene. Dette vurderes videre av geotekniker i byggeplanfasen. Overbygning og søyler Tverrsnittet har tykkelse 1200mm i midtpartiet og skrå vinger ut i kantdragerne. Føringsbredden er varierer fra 30,6 meter mellom kantbjelker. Ved endeoppleggene i akse 1 og 2 støpes vertikale vegger med tykkelse 800mm. Det støpes vingemurer parallelt med E18. Utstyr og slitelag Brua utføres uten fuger og lager. Bruen belegges med fuktisoleringstype A3-4 av kleber PmBE60 og Topeka 4S iht. håndbok R762 [9], tykkelse 12mm +/- 3mm. Slitelag er av asfalt og er 80mm tykt (45+35mm). Det benyttes brurekkverk som beskrevet i kapittel 5.8. Byggemetode Brua antas støpt med tradisjonell forskaling bygd på bærende stillas reist fra bakken og som spenner over bekken. Brua bygges i åpen byggegrop med graveskråninger mot eksisterende terreng. På grunn av kryssende bekk kan det bli nødvendig med tiltak ut fra hvor stor vannføring det vil være i anleggsperioden Kostnadsoverslag Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9] Konstruksjonsløsning Generelt Brua er planlagt som en ett-spenns etterspent rammekonstruksjon med vingemurer parallelt med overliggende E18. Brua ligger lavt over terrenget med minste frihøyde omtrent 3,8m over terreng. Brua får en svakt krummet horisontalkurvatur (klotoide A=270) samt en svak krummet vertikalkurvatur (R=7500). Tverrfall er ensidig og varierer fra 3-3,9%.

55 54 Kostnadsoverslag Bølstadbekken bru - K1000 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris D-visualisering 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser 81.1 Gravearbeider over vann m kr 135 kr Transport av masser m kr 100 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Konstruksjoner i grunnen 83.2 Borede utstøpte stålrørspeler Ø711 m 480 kr kr Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter, vegger og landkar m kr 800 kr Bruplate m kr kr Kantdrager m 95 kr kr Armering kamstål B500NC tonn 230 kr kr Spennarmering mmn 3380 kr 320 kr Betongstøp m kr kr Avretting og pussing av betongoverflate m kr 200 kr Avretting og bearbeiding av brudekke m kr 400 kr Herdetiltak m kr 100 kr Figur 36: Bru over Bølstadbekken 87 Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Kjøresterkt rekkverk i stål m 95 kr kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 bru (avrundet) kr Figur 37: Katastrofeåpning for tunnel er plassert på brua

56 55 Figur 38: Oversikt Holstad. Øvre Holstad bru (K0900), Eksisterende jernbanebru over Bølstadbekken, Bølstadbekken bru (K1000) samt tunnelportaler for Holstadtunnelen.

57 Profilnr. i linje Profilhøyde 91,77 Vertikalkurve R=7500 Horisontalkurve R=oo A=270 H.kj.b.k. V.kj.b.k. 3,0% 3,0% ,0% 3,0% ,61 4,0% 4,0% R= Bru E18 (linje 10000) Varierer Varierer Typisk snitt 1: Profilnr. 8678,5 Profilhøyde 91, ,5 91, : Viltkryssing 200 års flom K+87,58 Viltkryssing 1:2 Bekk 2 3D Oppriss 1:200 1 MERKNADER: Vegdata Overliggende vei Vegtype: H9 Fartsgrense: 110 km/t ÅDT: >20000 Prosjekteringsgrunnlag Håndbok N400: Bruprosjektering (2015) Håndbok R762: Prosesskode 2 (2012) Konstruksjon Type: Fundamentering: Spennarmert platebru i betong Borede utstøpte stålrørspilare til berg Materialer Betong: B45 SV-40 iht. HB-R762 Armering: B500NC iht. NS :2012 Spennarmering: fpk/fp0,1k = 1860MPa/1637MPa iht. EN Belegning/slitelag Belegningsklasse: A3-4 iht. HB-R762 Dim. belegningsvekt: 3,0kN/m2 Slitelag: 80mm (45+35) Membran: Topeka 4S: 12 +/-3mm Rekkverk Brurekkverk: Styrkeklasse H2 Plan 1:200 Fuger og lager Ingen fuger eller lager Alle mål er i mm, koter i m. Bølstadbekken bru HENVISNINGER: TEGNFORKLARING: 1 Antatt bergprofil 2 Eksisterende terreng Revisjon Revisjonen gjelder Statens vegvesen E18 HP: Ørje - Vinterbro Retvet - Vinterbro Bølstadbekken bru Oversiktstegning Teknisk detaljplan Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Konsulentarkiv TGS/VÖH PG/ØS EAA Utarb Kontr Godkjent Rev dato Arkivref. Tegningsdato Bestiller Lisa Steinnes Rø Produsert for Region øst Produsert av Asplan Viak As Prosjektnummer PROF-nummer 02E0018R_ Arkivreferanser Målestokk A1 Som vist Byggverksnummer Koordinatsystem NTM10 / NN54 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav K1000

58 Skuterud bruer K Generelt Skuterud bruer er tvillingbruer som fører ny E18 over Skuterudbekken. Konstruksjonstype: Plassering: Platebruer i spennarmert betong I linja Profilnr. E18: Spennlengder: Føringsbredde: 12,2m og 11,6m Antall kjørefelt: 20m + 30m + 5x35m + 30m + 20m = 275m 2 pr. bru Kostnadsestimat: Kr Forutsetninger Grunnforhold Utførte grunnundersøkelser indikerer at dybden til berg varierer fra ca. 8 meter til over 30 meter. Dybden til berg øker nedover mot Skuterudbekken hvor det på vestsiden er boret til over 30 meter uten at berg er påtruffet. Løsmasser består av tørrskorpeleire med mektighet inntil ca. 1 meter over leire. Leiren har mektighet på inntil ca. 10 meter og er sensitiv/kvikk fra ca. 1-3 meters dybde og videre nedover. Under leiren er det registrert fastere friksjonsmasser/morene. Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Det vil bli etablert en interimsveg fra dagens E18 til anleggsområdet. Bruene kan bygges uavhengig av trafikkavvikling på E18. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering Det har i prosjektet vært et ønske å bygge bruer fremfor å legge fyllinger der E18 krysser veger og vassdrag eller sårbart landskap og minimere beslaglegging av dyrket mark. Det er derfor valgt å bygge en lang bru som ligger relativt lavt over terreng og innordner seg landskapet. Skuterud bruer krysser Skuterudbekken og ligger lavt i terrenget. Det er derfor valgt relativt slanke platebruer med korte spenn fremfor f.eks. kassebruer som ville virke tunge i landskapet. Fundamentering Skuterud bru er planlagt fundamentert på borede utstøpte stålrørspeler til berg. Eventuelt kan det vurderes og avslutte enkelte pilarer i morenemassene og bære på sidefriksjon og spiss. Det er anbefalt borede pilarer fordi det er registrert poreovertrykk i området, og det er ønskelig å benytte en fundamenteringsform som forårsaker minst mulig vannstrøm mellom pel og løsmasser. Overbygning og søyler Platebruene har tykkelse 1500mm i midtpartiet som reduseres lineært til 300mm ved kantdragerne. Føringsbredden er konstant langs bruene, 11,6 meter for sørgående og 12,2 meter for nordgående bru. Forskjellen er på grunn av krav til innsnevring og utvidelse av skulderbredder inn mot tunnel. Dette vurderes videre i neste fase der det bør forsøkes å redusere lengden med endringer i skulderbredde slik den havner utenfor bruene og de kan da bygges med føringsbredde 10,5 meter (0,5+3,5+3,5+3,0). I akser 2-9 benyttes rektangulære avrundede søyler 0,8x3m. Utstyr og slitelag Det benyttes 2 stk. lager på søylene i akse 2 og 9, type Tobe potlager eller tilsvarende. Totalt 8 stk. Ved landkar benyttes glidelager. Ved alle endeopplegg etableres fingerfuger, totalt 4 stk. Bruen belegges med fuktisoleringstype A3-4 av kleber PmBE60 og Topeka 4S iht. håndbok R762 [9], tykkelse 12mm +/- 3mm. Slitelag er av asfalt og er 80mm tykt (45+35mm). Det benyttes brurekkverk som beskrevet i kapittel 5.8, brøytetett mellom akse 4-6 på bruas nordside. Byggemetode Landkar og fundamenter etableres ved pelefundamentering i åpen byggegrop med graveskråninger mot eksisterende terreng. Bruoverbygningen forutsettes på bærende stillas reist direkte fra bakken. Over Skuterudbekken mellom akse 5 og 6 må det etableres bærende forskaling. Det kan bli nødvendig med ytterligere tiltak rundt bekken avhengig av hvor stor vannføring det vil være i anleggsperioden Kostnadsoverslag Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9] Konstruksjonsløsning Generelt Skuterud bruer er planlagt som tradisjonelle spennarmerte platebruer med 9 spenn. Bruene har rettlinjet horisontalkurvatur fra profil til hvor den får en svakt krummet horisontalkurve (klotoide A=550 og radius R=4500). Bruene har en svakt krummet vertikalkurvatur (R=20000). Nordgående bru etableres med ensidig tverrfall på 3% i hele sin lengde mens sørgående går fra 3% ensidig fall i samme retning som nordgående til 3% ensidig fall i motsatt retning.

59 58 Kostnadsoverslag Skuterudbekken bru - K1100 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris D-visualisering 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser 81.1 Gravearbeider over vann m kr 135 kr Transport av masser m kr 100 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Konstruksjoner i grunnen 83.2 Borede utstøpte stålrørspeler m 1200 kr kr Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter, vegger og landkar m kr 800 kr Søyler m kr kr Bruplate m kr kr Kantdrager m 1152 kr kr Armering kamstål B500NC tonn 1610 kr kr Spennarmering mmn kr 320 kr Betongstøp m kr kr Avretting og pussing av betongoverflate m kr 200 kr Avretting og bearbeiding av brudekke m kr 400 kr Herdetiltak m kr 100 kr Figur 39: Fugleperspektiv, sett mot sør 87 Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Kjøresterkt rekkverk i stål m 1082 kr kr Kjøresterkt rekkverk i stål, brøytetett m 70 kr kr Brulagre stk 16 kr kr Fugekonstruksjoner m 45 kr kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 bru (avrundet) kr Figur 40: Tvillingbruer over Skuterudbekken

60 59 Figur 43: Det er valgt å ha én skivesøyle fremfor søylepar for å skape et roligere uttrykk under bruene Figur 41: Fugleperspektiv Skisser fra arkitekt Skisser fra idefasen ved valg av tverrsnitt og søyleutforming for de lange bruene i linja. Figur 44: Forslag med sammenhengende bruplate og V-søyler ble vurdert i tidlig fase Figur 42: Det er forsøkt å lage slanke bruer som ikke virker for tunge i landskapet Figur 45: Visualisering i tidlig fase med en sammenhengende bruplate

61 1500 Profilnr. i linje Profilhøyde Vertikalkurve Horisontalkurve H.kj.b.k. V.kj.b.k ,62 104,91 105,22 105,56 R=oo 3,0% , ,28 106,68 107,09 107,53 107,98 R=20000 A=550 R= , , , ,00 3,0% Profilnr Profilhøyde 104, , , , , , , , , ,15 1:2 1:2 Bekk 2 Oppriss 1: Plan 1:500 MERKNADER: Vegdata Overliggende vei Vegtype: H9 Fartsgrense: 110 km/t ÅDT: >20000 Prosjekteringsgrunnlag Håndbok N400: Bruprosjektering (2015) Håndbok R762: Prosesskode 2 (2012) Konstruksjon Type: Spennarmert platebru i betong Fundamentering: Borede utstøpte stålrørspilarer til berg 3D Typisk snitt 1:100 Bru Varierer 800 Var Var Varierer 1500 Bru Materialer Betong: B45 SV-40 iht. HB-R762 Armering: B500NC iht. NS :2012 Spennarmering: fpk/fp0,1k = 1860MPa/1637MPa iht. EN Belegning/slitelag Belegningsklasse: A3-4 iht. HB-R762 Dim. belegningsvekt: 3,0kN/m2 Slitelag: 80mm (45+35) Membran: Topeka 4S: 12 +/-3mm Rekkverk Brurekkverk: Styrkeklasse H2, brøytetett mellom akse 4-6 på ytterkant av nordside Fuger og lager Fuger: I akse 1 og 10 Lager: I akse 1, 2, 9 og 10 Alle mål er i mm, koter i m. Skuterud bruer HENVISNINGER: TEGNFORKLARING: 1 Antatt bergprofil 2 Eksisterende terreng Revisjon Revisjonen gjelder Statens vegvesen E18 HP: Ørje - Vinterbro Retvet - Vinterbro Skuterud bruer Oversiktstegning Teknisk detaljplan Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Konsulentarkiv TGS/VÖH PG/ØS EAA Utarb Kontr Godkjent Rev dato Arkivref. Tegningsdato Bestiller Lisa Steinnes Rø Produsert for Region øst Produsert av Asplan Viak As Prosjektnummer PROF-nummer 02E0018R_ Arkivreferanser Målestokk A1 Som vist Byggverksnummer Koordinatsystem NTM10 / NN54 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav K1100

62 Gryteland bru - K Generelt Gryteland bru fører lokalvegen til Gryteland gård over E18. Konstruksjonstype: Plassering: Profilnr. E18: Bjelkebru i betong Overgangsbru Spennlengder: 27,2m + 26,4m = 53,6m Føringsbredde: Antall kjørefelt: 2 5m Kostnadsestimat: Kr Forutsetninger Grunnforhold Undersøkelser indikerer at grunnen hovedsakelig består av fast leire med mektighet 3-4m over grus og morene/moreneleire over berg. Dybder til berg varierer fra 3,1-6,2m i området. Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Det vil bli etablert en interimsveg fra dagens E18 til anleggsområdet. Brua kan bygges uavhengig av trafikkavvikling på E18. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering Brutype er valgt med bakgrunn i «Visuell veileder» som anbefaler plate/bjelkebruer i betong med nøktern standard. Det er i samråd med arkitekt og landskapsarkitekt valgt å ha to spenn fremfor fire av estetiske grunner. Overbygning og søyler Tverrsnittet er en blanding av plate og bjelkebru med maksimal tykkelse 1400mm i midtpartiet og skrå vinger ut til kantdragerne. Føringsbredden er konstant 5 meter mellom rekkverk. I akse 2 benyttes én sirkulær betongsøyle med diameter 1 meter. Endeopplegg i akse 1 og 3 utføres som rektangulære skiver 500mm x 1200mm. Alle søyler er monolittisk forbundet til overbygningen og står på rektangulære betongsåler. Utstyr og slitelag Brua utføres uten fuger og lager. Brua belegges med fuktisoleringstype A3-4 av kleber PmBE60 og Topeka 4S iht. håndbok R762 [9], tykkelse 12mm +/- 3mm. Slitelag er av asfalt, tykkelse 45mm. Det benyttes brøytetett brurekkverk som beskrevet i kapittel 5.8. Byggemetode Brua antas støpt med tradisjonell forskaling bygd på bærende stillas direkte fra bakken i åpen byggegrop med grave- og bergskråninger mot eksisterende terreng. Det benyttes liggende bordforskaling på overbygningen og stående bordforskaling på vertikale synlige flater. Støpeskjøter antas i overgang betongsåle/søyler, søyler/bruplate, bruplate/kantdrager og bruplate/overgangsplate. Membran legges etter at overgangsplatene er støpt Kostnadsoverslag Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9]. Sideterreng under brua steinsettes og skal ha tilsvarende helning som sideterrenget for øvrig Konstruksjonsløsning Generelt Brua er planlagt som en to-spenns spennarmert bjelkebru med søyle i midtrabatten. Ved endeoppleggene i akse 1 og 3 er vingemurer og overgangsplate hektet på bruoverbygningen. Brua har rettlinjet horisontalkurvatur og høybrekk på midten med radius R=1600. Brua etableres med tosidig fall på 3%. Fundamentering Brua fundamenteres direkte på berg i alle akser, eventuelt komprimert pute av sprengstein.

63 62 Kostnadsoverslag Gryteland bru - K1200 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris D-visualisering 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser 81.1 Gravearbeider over vann m kr 135 kr Transport av masser m kr 100 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Plastring av regnskygge under bru m kr kr Berg 82.1 Sprengning/demolering over vann m 3 50 kr 500 kr Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter, vegger og landkar m 2 60 kr 800 kr Søyler m 2 60 kr kr Bruplate m kr kr Kantdrager m 127 kr kr Armering kamstål B500NC tonn 70 kr kr Spennarmering mmn 1210 kr 320 kr Betongstøp m kr kr Avretting og pussing av betongoverflate m kr 200 kr Avretting og bearbeiding av brudekke m kr 400 kr Herdetiltak m kr 100 kr Figur 46: Gryteland bru fugleperspektiv 87 Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Kjøresterkt rekkverk i stål, brøytetett m 127 kr kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 bru (avrundet) kr Figur 47: Gryteland bru sett fra E18 sørgående

64 63

65 Profilnr. i linje Profilhøyde Vertikalkurve Horisontalkurve H.kj.b.k. V.kj.b.k ,28 123,44 R=1600 R=oo 3,0% 3,0% , ,0% ,0% ø1000 Profilnr. 131,68 158,84 185,24 Profilhøyde 123,13 123,43 123, : : Kjørefelt 7000 Kjørefelt Oppriss 1: Typisk snitt 1:50 MERKNADER: Vegdata Overliggende vei Underliggende vei Vegtype: Lokalveg, A3 H9 Fartsgrense: 50 km/t 110 km/t ÅDT: >20000 Plan 1:200 Prosjekteringsgrunnlag Håndbok N400: Bruprosjektering (2015) Håndbok R762: Prosesskode 2 (2012) Konstruksjon Type: Fundamentering: Spennarmert platebru i betong Direkte på berg Materialer Betong: B45 SV-40 iht. HB-R762 Armering: B500NC iht. NS :2012 Spennarmering: fpk/fp0,1k = 1860MPa/1637MPa iht. EN Belegning/slitelag Belegningsklasse: Dim. belegningsvekt: Slitelag: Membran: Rekkverk Brurekkverk: A3-4 iht. HB-R762 3,0kN/m2 45mm Topeka 4S: 12 +/-3mm Styrkeklasse H2, brøytetett 3D Fuger og lager Ingen lager eller fuger Alle mål er i mm, koter i m. Gryteland bru HENVISNINGER: TEGNFORKLARING: 1 Krav til frihøyde 2 Sikkerhetssone 3 Antatt bergprofil 4 Nytt rekkverk 5 Skråning under bruas regnskygge plastres med stein 6 Sprengsteins avretting på berg. Tykkelse min. 300mm. 7 Magerbetong, 50mm, min kvalitet B30. 8 Eksisterende terreng Revisjon Revisjonen gjelder Statens vegvesen E18 HP: Ørje - Vinterbro Retvet - Vinterbro Gryteland Bru Oversiktstegning Teknisk detaljplan Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Konsulentarkiv TGS/VÖH PG/ØS EAA Utarb Kontr Godkjent Rev dato Arkivref. Tegningsdato Bestiller Lisa Steinnes Rø Produsert for Region øst Produsert av Asplan Viak As Prosjektnummer PROF-nummer 02E0018R_ Arkivreferanser Målestokk A1 Som vist Byggverksnummer Koordinatsystem NTM10 / NN54 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav K1200

66 Bernhus viltkryssing K Generelt Bernhus viltkryssing er plassert ved profil og er en kombinert vilt-, drift- og turveiforbindelse over E18. Gryteland skogsbilvei vil også bli ført over miljøkulverten. Konstruksjonstype: Plassering: Miljøkulvert i plasstøpt betong I linja Profilnr. E18: Spennlengder: Føringsbredde: 14m + 14m E18: 25,5m Viltkryssing: min. 80m Kostnadsestimat: Kr Forutsetninger Grunnforhold Grunnundersøkelser indikerer at grunnen i området hovedsakelig består av skogsjord med mektighet ca. 1 meter over grus med mektighet 3-4 meter videre over morene- og steinlag til berg. Antatt dybde til berg 5,5-7,5 meter. Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Det vil bli etablert en interimsveg fra dagens E18 til anleggsområdet. Miljøkulvert kan bygges uavhengig av trafikkavvikling på E18. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering Faunaoverganger er beskrevet i HB V134 Veger og Dyreliv. Anbefalt bredde for hjortevilt er meter, og forholdet mellom lengde og bredde bør være > 0,8. Valgt bredde er 80 meter mellom viltgjerdene ettersom det også legges en skogsbilvei over miljøkulverten. Overgangen skjermes fra menneskelig aktivitet ved beplanting av trær langs viltgjerdene og langs skogsbilveien. Tykkelse av takplaten er 900mm og vegger etableres med helning på 7 på innsiden men vertikale på utsiden. Nedre del av veggene utformes som betongrekkverk. Overgang mellom vegger og vingemurer er avrundet og sømløs. Konstruksjonen er beregnet for 1,5 meters overfyllingshøyde av jordmasser. Fundamentering Miljøkulverten antas fundamentert med stripefundament under yttervegger på sprengsteinspute over berg. V-søyler fundamenteres med punktfundamenter på sprengsteinspute over berg. Det støpes et lag magerbetong på sprengsteinsfyllingen. Utstyr og slitelag Over konstruksjonen legges prefabrikkert membran type A3-2. Avrenning fra tak sikres ved at takplate etableres med 2% tverrfall og ca. 1,5% lengdefall. Det legges drenerende knotteplater på baksiden av kulvertveggene og vingemurene. Det etableres fire fuger med maks avstand 21 meter i kulverten. Byggemetode Miljøkulverten bygges i åpen byggegrop etter at berg er sprengt til ca. 2 meter under prosjektert veg. Det fylles opp med pukk til underkant fundament og støpes magerbetong. Videre forskales og armeres kulverten og støpes med tradisjonell forskaling på reis fra bakken. På vingemurene og kulvertveggene benyttes liggende bordforskaling i synlige veggflater og liggende forskaling i takflatens lengderetning. Etter at kulverten er oppført legges det membran på tak og vegger, knotteplater på vegger og drensrør bak stripefundamenter. Det fylles opp lagvis rundt kulverten med drenerende, telesikre masser som komprimeres Kostnadsoverslag Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9]. Det er valgt en plasstøpt kulvertløsning med midtsøyler fremfor tunnelprofilløsning, som på Sørliåsen viltkryssing. Dette for å skape en mer åpen løsning for bilistene, og fordi tunnelprofiler hadde krevd økt bredde på midtrabatten ved tunnelportalene og derved økt terrenginngrep Konstruksjonsløsning Generelt Bernhus viltkryssing er planlagt utført i plasstøpt betong. Lengden av kulvert langs E18 er ca. 90 meter med buede vingemurer ca. 6 meter, målt langs E18. Føringsbredden for E18 igjennom miljøkulverten er 25,5 meter. I senter av kulverten, midtrabatten, etableres V-formede søyler.

67 66 Kostnadsoverslag Bernhus viltkryssing - K1300 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris D-visualisering 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser Finrensk av sprengt bergoverflate m kr 150 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Berg 82.1 Sprengning/demolering over vann m kr 500 kr Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter m kr 800 kr Utvendig kulvertvegg m kr 800 kr Innvendig kulvertvegg m kr kr Søyler m kr kr Takplate m kr kr Armering kamstål B500NC tonn 1035 kr kr Betongstøp m kr kr Behandling av fersk og herdnende betong m kr 300 kr Fuger i betong m 180 kr kr Figur 48: Bernhus viltkryssing sett fra E18 sørgående 87 Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Drenerende knotteplater m kr 100 kr Antigrafittibehandling m kr 200 kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 takplate (avrundet) kr Figur 49: Bernhus viltkryssing, V-søyler i midtdeler

68 67 Figur 50: Bernhus viltkryssing - fugleperspektiv

69 Profilnr. linje Profilhøyde Vertikalkurve Horisontalkurve Tverrfall H.kj.b.k. V.kj.b.k , , , , , , , ,878 R=15800 R= Lokalveg % Skulder Kjørefelt % Kjørefelt E18 (linje 10000) % 3% Tverrsnitt 1 : 200 Kjørefelt 3500 Kjørefelt 3500 Skulder Maks #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=K1300;Tittel=Bernhus viltkryssing;revisjon=;revisjonskommentar=;målestokk=som vist; Vinterbrokrysset Nygårdskrysset Jernbane Sneissletta Ski Rv 154 Pr Ørje Rv 152 Rv 152 Ås Oslo Kommunegrense Østensjøvannet Gamle E18 Bernhus viltkryssing Kråkstad Fv Fuge Fuge Fylkesgrense HENVISNINGER: Lengdesnitt 1 : 250 Pr PLAN 1 : 250 Fuge Fuge N TEGNFORKLARING: Pr Skulder 3000 Kjørefelt 3500 Kjørefelt Kjørefelt 3500 Kjørefelt 3500 Skulder CL Membran. Belegningstype A3-2. Overlapppes 1,0m med fuktsikring på vegg. 8 Eksisterende terreng 2 Nytt terreng, overdekning maks 1,5 m 9 Antatt bergprofil 3 Sprengsteinspute på berg, tykkelse min. 300mm 10 Overkant asfalt 4 Magerbetong, 50mm, min kvalitet B30 11 Viltgjerde 5 Knuste masser inntil konstruksjoner Fk 22/ Nedre del av vegg utformes som betongrekkverk 6 Drenerende knotteplater 13 Vegmodell Ny berglinje etter sprenging 14 Midtrekkverk vist som prinsipp 3D MERKNADER: Vegdata Underliggende vei Overliggende vei Vegtype: H9 Lokalveg A3 Fartsgrense: 110 km/t 50 km/t ÅDT: > Prosjekteringsgrunnlag Håndbok N400: Bruprosjektering (2015) Håndbok R762: Prosesskode 2 (2012) Konstruksjon Type: Fundamentering: Revisjon Statens vegvesen Revisjonen gjelder E18 Hp: Ørje - Vinterbro Retvet - Vinterbro Bernhus viltkryssing Oversiktstegning Teknisk detaljplan Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av HS TH/ØS EAA Miljøtunnel i plasstøpt betong Sålefundament på sprengsteinspute over berg Materialer Betong: B45 SV-40 iht. HB-R762 Armering: B500NC iht. NS :2012 Belegning/slitelag Belegningsklasse: Dim. overfyllingsvekt: Fuger og lager 4 fuger, se plan Alle mål er i mm, koter i m. A3-2 iht. HB-R762 30kN/m2 Konsulentarkiv Utarb Kontr Godkjent Rev dato Tegningsdato Bestiller Lisa Steinnes Rø Produsert for Region øst Produsert av Prosjektnummer PROF-nummer 02E0018R_ Arkivreferanser Målestokk A1 Som vist Byggverksnummer Koordinatsystem NTM10/NN54 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav K1300

70 Glenne bru - K Generelt Glenne bru fører Glenneveien over E18. Konstruksjonstype: Plassering: Profilnr. E18: Bjelkebru i betong Overgangsbru Spennlengder: 28,8m + 27,4m = 56,2m Føringsbredde: Antall kjørefelt: 2 5m Kostnadsestimat: Kr Forutsetninger Grunnforhold Grunnen i området består hovedsakelig av jord med mektighet ca. 0,5m over grus og tørrskorpe med mektighet 3-4m. Videre er det registrert leire/sandig leire til berg. Antatt dybde til berg 7,5-10m. Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Det vil bli etablert en interimsveg fra dagens E18 til anleggsområdet, eventuelt benytte Glenneveien. Brua kan bygges uavhengig av trafikkavvikling på eksisterende E18. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering Brutype er valgt med bakgrunn i «Visuell veileder» som anbefaler plate/bjelkebruer i betong med nøktern standard. Det er i samråd med arkitekt og landskapsarkitekt valgt å ha to spenn fremfor fire av estetiske grunner. Overbygning og søyler Tverrsnittet er en blanding av plate og bjelkebru med maksimal tykkelse 1400mm i midtpartiet og skrå vinger ut i kantdragerne. Føringsbredden er konstant 5m mellom kantbjelker. I akse 2 benyttes én sirkulær betongsøyle med diameter 1m. Endesøyler i akse 1 og 3 utføres som rektangulære skiver 500mm x 1200mm. Alle søyler er monolittisk forbundet til overbygningen og står på rektangulære betongsåler. Utstyr og slitelag Brua utføres uten fuger og lager. Brua belegges med fuktisoleringstype A3-4 av kleber PmBE60 og Topeka 4S iht. håndbok R762 [9], tykkelse 12mm +/- 3mm. Slitelag er av asfalt, tykkelse 45mm. Det benyttes brøytetett brurekkverk som beskrevet i kapittel 5.8. Byggemetode Brua antas støpt med tradisjonell forskaling bygd på bærende stillas direkte fra bakken i åpen byggegrop med graveskråninger mot eksisterende terreng. Det benyttes liggende bordforskaling på overbygningen og stående bordforskaling på vertikale synlige flater. Støpeskjøter antas i overgang betongsåle/søyler, søyler/bruplate, bruplate/kantdrager og bruplate/overgangsplate. Membran legges etter at overgangsplatene er støpt Kostnadsoverslag Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9]. Sideterreng under brua steinsettes og skal ha tilsvarende helning som sideterrenget for øvrig Konstruksjonsløsning Generelt Brua er planlagt som en to-spenns spennarmert bjelkebru med søyle i midtrabatten. Ved endeoppleggene i akse 1 og 3 er vingemurer og overgangsplate hektet på bruoverbygningen. Brua har rettlinjet horisontalkurvatur og lengdefall 1,26% mot sør. Brua etableres med tosidig fall på 3%. Fundamentering Brua fundamenteres direkte på berg i alle akser, eventuelt komprimert pute av sprengstein.

71 70 Kostnadsoverslag Glenne bru - K1400 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris D-visualisering 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser 81.1 Gravearbeider over vann m kr 135 kr Transport av masser m kr 100 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Plastring av regnskygge under bru m kr kr Berg 82.1 Sprengning/demolering over vann m 3 50 kr 500 kr Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter, vegger og landkar m 2 60 kr 800 kr Søyler m 2 60 kr kr Bruplate m kr kr Kantdrager m 135 kr kr Armering kamstål B500NC tonn 70 kr kr Spennarmering mmn 1260 kr 320 kr Betongstøp m kr kr Avretting og pussing av betongoverflate m kr 200 kr Avretting og bearbeiding av brudekke m kr 400 kr Herdetiltak m kr 100 kr Figur 51: Glenne bru sett fra E18 sørgående 87 Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Kjøresterkt rekkverk i stål, brøytetett m 135 kr kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 bru (avrundet) kr Figur 52: Glenne bru sett fra nord-vest

72 71 Figur 53: Glenne bru - fugleperspektiv

73 Profilnr. i linje Profilhøyde Vertikalkurve Horisontalkurve H.kj.b.k. V.kj.b.k ,27 134,02 133,77 133,51-1,26% R=oo 3,0% ,0% ,0% ø Profilnr. Profilhøyde ,9 188,7 216,1 134,27 133,91 133, : :2 5 8 Oppriss 1: Kjørefelt Kjørefelt Typisk snitt 1:50 MERKNADER: Vegdata Overliggende vei Underliggende vei Vegtype: Lokalveg, A3 H9 Fartsgrense: 50 km/t 110 km/t ÅDT: >20000 Plan 1:200 Prosjekteringsgrunnlag Håndbok N400: Bruprosjektering (2015) Håndbok R762: Prosesskode 2 (2012) Konstruksjon Type: Fundamentering: Spennarmert platebru i betong Direkte på berg Materialer Betong: B45 SV-40 iht. HB-R762 Armering: B500NC iht. NS :2012 Spennarmering: fpk/fp0,1k = 1860MPa/1637MPa iht. EN Belegning/slitelag Belegningsklasse: Dim. belegningsvekt: Slitelag: Membran: Rekkverk Brurekkverk: A3-4 iht. HB-R762 3,0kN/m2 45mm Topeka 4S: 12 +/-3mm Styrkeklasse H2, brøytetett 3D Fuger og lager Ingen fuger eller lager Alle mål er i mm, koter i m. Glenne bru HENVISNINGER: TEGNFORKLARING: 1 Krav til frihøyde 2 Sikkerhetssone 3 Antatt bergprofil 4 Nytt rekkverk 5 Skråning under bruas regnskygge plastres med stein 6 Sprengsteins avretting på berg. Tykkelse min. 300mm. 7 Magerbetong, 50mm, min kvalitet B30. 8 Eksisterende terreng Revisjon Revisjonen gjelder Statens vegvesen E18 HP: Ørje - Vinterbro Retvet - Vinterbro Glenne bru Oversiktstegning Teknisk detaljplan Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Konsulentarkiv TGS/VÖH PG/ØS EAA Utarb Kontr Godkjent Rev dato Arkivref. Tegningsdato Bestiller Lisa Steinnes Rø Produsert for Region øst Produsert av Asplan Viak As Prosjektnummer PROF-nummer 02E0018R_ Arkivreferanser Målestokk A1 Som vist Byggverksnummer Koordinatsystem NTM10 / NN54 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav K1400

74 Bjastadveien bru - K Generelt Bjastadveien bru fører lokaltrafikken på Bjastadveien over E18. Konstruksjonstype: Plassering: Profilnr. E18: Spennlengder: Buebru i stål og betong Overgangsbru 54m Føringsbredde: 6,5m Antall kjørefelt: 2 Kostnadsestimat: Kr Forutsetninger Grunnforhold Grunnen i området består hovedsakelig av jord med mektighet ca. 0,5m over grus og tørrskorpe med mektighet 2-4m over berg. Nærmeste borpunkt er ca. 100m fra bruplassering. Antatt dybde til berg 3-5m Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Ankomst til anleggsområdet er via Bjastadveien som må legges midlertidig om mens bruarbeider pågår. Brua kan bygges uavhengig av trafikkavvikling på dagens E18. Fundamentering Brua fundamenteres direkte på berg i begge akser. Overbygning Stålbuen består av oppsveiste hulprofiler, 500x500mm og hengestag med samme dimensjon. Buen spenner 34,8m og hengestag utføres momentstive for stabilisering av buene ettersom disse ikke har tilstrekkelig høyde til å bli koblet sammen over vegbanen. Under brudekke støpes rette søyler i forlengelse av buen ned til felles fundament med landkaret. Brudekke utføres i betong, tykkelse mm. Utstyr og slitelag Brua utføres uten fuger og lagre. Brua belegges med fuktisoleringstype A3-4 av kleber PmBE60 og Topeka 4S iht. håndbok R762 [9], tykkelse 12mm +/- 3mm. Slitelag er av asfalt, tykkelse 45mm. Det benyttes brøytetett brurekkverk som beskrevet i kapittel 5.8. Byggemetode Byggegrop for fundamenter etableres med graveskråninger på 1:2 og eventuell sprengning 10:1. Bruoverbygningen forutsettes bygd på bærende stillas reist direkte fra bakken. Overbygning utføres uten støpeskjøter. Det benyttes liggende bordforskaling på overbygningen og stående bordforskaling på vertikale synlige flater. Stålbue, inklusiv tilhørende hengestag, leveres og monteres på kantbjelkene via innstøpte bolter før rekkverk monteres og forskaling rives Kostnadsoverslag Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9]. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering For denne brua er det valgt å ha en litt spesiell konstruksjon og avvike fra «Visuell veileder». Det er ønskelig med en oppmerksomhetsfanger på strekningen, og dette brustedet ligger godt til rette for å skape en spesiell opplevelse for trafikantene på E18. Bjastadveien krysser E18 ved et høybrekk i E18 og ved at midtsøyle fjernes og bæresystemet flyttes over bruoverbygningen fås bedre utsikt og et mer åpent profil under brua. Det har vært vurdert å benytte samme brutype på overgangsbruene ved Gryteland og Glenne, men det er konkludert med at Bjastadveien er bedre egnet for å legge en spesiell bru/oppmerksomhetsfanger, mens de to øvrige brustedene heller bør underordne seg terrenget Konstruksjonsløsning Generelt Brua er planlagt som en buebru i stål med dekke og kantdragere i betong. Brua har rettlinjet horisontalkurvatur og høybrekk på midten med radius R=500. Brua etableres med tosidig fall på 3%

75 74 Kostnadsoverslag Bjastadveien bru - K1500 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris D-visualisering 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser 81.1 Gravearbeider over vann m kr 135 kr Finrensk av sprengt bergoverflate m kr 150 kr Transport av masser m kr 100 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter, vegger og landkar m kr 800 kr Bruplate m kr kr Kantdrager m kr kr Armering kamstål B500NC tonn 106 kr kr Betongstøp m kr kr Avretting og pussing av betongoverflate m kr 300 kr Avretting og bearbeiding av brudekke m kr 400 kr Herdetiltak m kr 100 kr Innstøpningsgods for bue/hengestag stk 14 kr kr Figur 54: Bjastadveien bru sett fra E18 sørgående 85 Stål 85.3 Overflatebehandling m kr 200 kr Levering og montering av stålbue inkl. hengestag tonn 25 kr kr Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Kjøresterkt rekkverk i stål, brøytetett m 118 kr kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 bru (avrundet) kr Figur 55: Bjastadveien bru, sett fra Bjastadveien

76 Skisser fra arkitekt Figur 57: Oppriss Figur 56: Bjastadveien bru fugleperspektiv Figur 58: Tverrsnitt Figur 59: Detalj av kantdrager og overgang stål/betong

77 Profilnr. i linje Profilhøyde Vertikalkurve Horisontalkurve Tverrfall H.kj.b.k. V.kj.b.k ,88 127,10 127,35 125,97 R= 5,19% R=500 R= 5,12% R=125 R= R=125 3% 3% % 3% : : Snitt A-A 1 : 50 #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=K1500;Tittel=Bjastadveien bru;revisjon=;revisjonskommentar=;målestokk=som vist; +120 Vinterbrokrysset Nygårdskrysset pr. 160 Jernbane Sneissletta 2 Oppriss Ski Rv 154 Rv 152 Oppriss 1 : 200 Plan 1 : 200 Rv 152 Ås Kommunegrense Østensjøvannet Gamle E18 Kråkstad 1 Fv 27 N pr. 180 Bjastadveien bru Fylkesgrense Oslo HENVISNINGER: pr. 200 Ørje Snitt A-A pr Snitt A-A pr pr Frirom 2 Antatt bergprofil 3 Sikkerhetssone 4 Betongsøyle 1500x600mm 5 Eksisterende terreng 2 TEGNFORKLARING: 6 Stålbue over kjørebane pr. 240 Oppriss 3D MERKNADER: Vegdata Overliggende vei Underliggende vei Vegtype: Lokalveg H9 Fartsgrense: 50 km/t 110 km/t ÅDT: >20000 Prosjekteringsgrunnlag Håndbok N400: Bruprosjektering (2015) Håndbok R762: Prosesskode 2 (2012) Konstruksjon Type: Fundamentering: Buebru i stål med betongdekke Direkte på berg Materialer Betong: B45 SV-40 iht. HB-R762 Armering: B500NC iht. NS :2012 Stål: S355N iht. NS-EN , 4 Males grått (RAL grafitt grå) Belegning/slitelag Belegningsklasse: Slitelag: Membran: Rekkverk Brurekkverk: Fuger og lager Ingen fuger eller lager. Alle mål er i mm, koter i m. Revisjon Revisjonen gjelder Statens vegvesen E18 Hp: Ørje - Vinterbro Retvet - Vinterbro Bjastadveien bru Oversiktstegning Teknisk detaljplan Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av MV TH/ØS EAA A3-2 iht. HB-R762 45mm Topeka 45: 12+/- 3mm Styrkeklasse H2, brøytetett Konsulentarkiv Utarb Kontr Godkjent Rev dato Tegningsdato Bestiller Lisa Steinnes Rø Produsert for Region øst Produsert av Prosjektnummer PROF-nummer 02E0018R_ Arkivreferanser Målestokk A1 Som vist Byggverksnummer Koordinatsystem NTM10/NN54 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav K1500

78 Kråkstadelva bruer K1600 Kråkstadelva bruer er tvillingbruer som fører ny E18 over Kråkstadelva og Nesveien. Konstruksjonstype: Plassering: Platebruer i spennarmert betong I linja Profilnr. E18: Spennlengder: Føringsbredde: Antall kjørefelt: 20m + 30m + 6x35m + 30m + 20m = 310m 2x10,5m 2 pr. bru Kostnadsestimat: Kr Forutsetninger Grunnforhold Utførte grunnundersøkelser indikerer at grunnen i området hovedsakelig består av bløt til middels fast leire med middels/høy sensitivitet. Langs Kråkstadelva er det registrert sprøbruddmateriale i enkelte punkter. Dybder til berg varierer sterkt fra ca. 1-3m under tilløpsfyllinger på begge sider til over 50m ved elva. Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Det vil bli etablert en interimsveg fra dagens E18 til anleggsområdet. Bruene kan bygges uavhengig av trafikkavvikling på E18. Nesveien må legges midlertidig om i bruas østre ende mens brua bygges. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering Det har i prosjektet vært et ønske å bygge bruer fremfor å legge fyllinger der E18 krysser veger og vassdrag eller sårbart landskap og minimere beslaglegging av dyrket mark. Det er derfor valgt å bygge en lang bru som ligger relativt lavt over terreng og innordner seg landskapet. Kråkstadelva bruer krysser Kråkstadelva og Nesveien og ligger relativt lavt i terrenget. Det er derfor valgt relativt slanke platebruer med korte spenn fremfor f.eks. kassebruer som ville virke tunge i landskapet og hadde krevd en høyere veglinje for å krysse Nesveien. Fundamentering I akse 1 og 2 fundamenteres brua direkte på berg. I øvrige akser fundamenteres brua på borede stålkjernepeler til berg. Løsmasser i området egner seg ikke til friksjonsbæring. Eventuelt kan borede stålrør benyttes i enkelte akser, dette må vurderes videre i byggeplanfasen. Overbygning og søyler Platebruene har tykkelse 1500mm i midtpartiet som reduseres lineært til 300mm ved kantdragerne. Føringsbredden er 10,5 meter på begge bruene. I akser 2-11 benyttes rektangulære avrundede skivesøyler 0,8x3m Utstyr og slitelag Det benyttes 2 stk. lager på søylene i akse 2, 3, 10 og 11, type Tobe potlager eller tilsvarende. Totalt 16 stk. Ved landkar benyttes glidelager. Ved alle endeopplegg etableres fingerfuger, totalt 4 stk. Brua belegges med fuktisoleringstype A3-4 av kleber PmBE60 og Topeka 4S iht. håndbok R762 [9], tykkelse 12mm +/- 3mm. Slitelag er av asfalt og er 80mm tykt (45+35mm). Det benyttes brurekkverk som beskrevet i kapittel 5.8, brøytetett over veg mellom akse 9 og 10 samt langs ytterkant på sørgående bru mellom akse 3-9. På brurekkverket monteres transparent støyskjerm med høyde 0,9m fra overkant slitelag. Byggemetode Landkar i akse 1 og søyler i akse 2 bygges i utsprengt byggegrop. Øvrige fundamenter etableres ved pelefundamentering i åpen byggegrop med graveskråninger. Bruoverbygningen forutsettes bygget på bærende stillas reist direkte fra bakken. Over bekken mellom akse 7 og 8 må det etableres frittbærende stillas. Det kan bli nødvendig med ytterligere tiltak rundt bekken avhengig av hvor stor vannføring det vil være i anleggsperioden Kostnadsoverslag Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9] Konstruksjonsløsning Generelt Kråkstadelva bruer er planlagt som tradisjonelle spennarmerte platebruer med 11 spenn. Bruene har horisontal kurvatur R=30000 og A=1500. Brua har konstant helning på 3,26% mot sør fra akse 1 og går over til en krummet vertikalkurvatur med R=13500 rett før akse 2. Bruene etableres med ensidig tverrfall på 3% i samme retning.

79 78 Kostnadsoverslag Kråkstadelva bruer - K1600 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris D-visualisering 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser 81.1 Gravearbeider over vann m kr 135 kr Transport av masser m kr 100 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Berg 82.1 Sprengning/demolering over vann m kr 500 kr Konstruksjoner i grunnen 83.5 Stålkjernepeler m kr kr Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter, vegger og landkar m kr 800 kr Søyler m kr kr Bruplate m kr kr Kantdrager m kr kr Armering kamstål B500NC tonn kr kr Spennarmering mmn kr 320 kr Betongstøp m kr kr Avretting og pussing av betongoverflate m kr 300 kr Avretting og bearbeiding av brudekke m kr 400 kr Herdetiltak m kr 100 kr Figur 60: Kråkstadelva bruer sett fra E18 sørgående 87 Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Kjøresterkt rekkverk i stål m 594 kr kr Kjøresterkt rekkverk i stål, brøytetett m 60 kr kr Brurekkverk med støyskjerm m 654 kr kr Brulagre stk 24 kr kr Fugekonstruksjoner m 42 kr kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 bru (avrundet) kr Figur 61: Fugleperspektiv

80 Skisser fra arkitekt Se avsnitt Figur 62: Kråkstadelva bruer sett fra Nesveien Figur 63: Kråkstadelva bruer, sett mot nord

81 Profilnr. i linje Profilhøyde Vertikalkurve Horisontalkurve H.kj.b.k. V.kj.b.k. Profilnr Profilhøyde 100, ,39 99,76 99,15 98,57-3,26% R=oo 3,0% , , , , ,50 97,02 96,56 96,13 95,73 95,36 95,02 94,71 R=13500 A=1500 R= , , , , , , , ,17 3,0% , :2 1 3 Kråkstadelva 5075 Nesveien (26500) 1:2 Oppriss 1: Plan 1:500 MERKNADER: Vegdata Overliggende vei Vegtype: H9 Fartsgrense: 110 km/t ÅDT: >20000 Underliggende vei H1 60km/t 300 Prosjekteringsgrunnlag Håndbok N400: Bruprosjektering (2015) Håndbok R762: Prosesskode 2 (2012) Konstruksjon Type: Fundamentering: Spennarmert platebru i betong Direkte på berg og stålkjernepeler til berg 3D Typisk snitt 1:100 3,0% Bru Var Var ,0% Bru Materialer Betong: B45 SV-40 iht. HB-R762 Armering: B500NC iht. NS :2012 Spennarmering: fpk/fp0,1k = 1860MPa/1637MPa iht. EN Belegning/slitelag Belegningsklasse: A3-4 iht. HB-R762 Dim. belegningsvekt: 3,0kN/m2 Slitelag: 80mm (45+35) Membran: Topeka 4S: 12 +/-3mm Rekkverk Brurekkverk: Styrkeklasse H2, brøytettet mellom akse 9-10 og mellom akse 3 og 9 på ytterkant mot nord. Transparent støyskjerm monteres på rekkverk Fuger og lager langs ytterkantene av bruene Fuger: I akse 1 og 11 Lager: I akse 1, 2, 3, 9, 10 og 11 Alle mål er i mm, koter i m. Kråkstadelva bruer HENVISNINGER: TEGNFORKLARING: 1 Antatt bergprofil 2 Støyskjerm 3 Eksisterende terreng Revisjon Revisjonen gjelder Statens vegvesen E18 HP: Ørje - Vinterbro Retvet - Vinterbro Kråkstadelva bruer Oversiktstegning Teknisk detaljplan Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av Konsulentarkiv TGS/VÖH PG/ØS EAA Utarb Kontr Godkjent Rev dato Arkivref. Tegningsdato Bestiller Lisa Steinnes Rø Produsert for Region øst Produsert av Asplan Viak As Prosjektnummer PROF-nummer 02E0018R_ Arkivreferanser Målestokk A1 Som vist Byggverksnummer Koordinatsystem NTM10 / NN54 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav K1600

82 Audenbøl kulvert - K Generelt Audenbøl kulvert er en kulvert for fv. 27 Audenbølveien under E18. Konstruksjonstype: Plassering: Plasstøpt betongkulvert Under E18 Profilnr. E18: Lysåpning, bxh: 10m x >5,26m Kostnadsestimat: Kr Forutsetninger Grunnforhold Det er stor variasjon i grunnforholdene ved planlagt kulvert. Undersøkelser viser en overgang fra registrert kvikkleirer med mektighet over 10 meter til fastleire med mektighet 3 meter over berg. Dybder til berg varierer fra 3-18 meter med de største dybdene målt nordvest for planlagt kulvert. Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Ankomst til anleggsområdet er via Fv. 27 som må legges midlertidig om mens arbeider pågår. Kulverten kan bygges uavhengig av trafikkavvikling på dagens E18. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering Ved utforming av kulvert er «Visuell Veileder» lagt til grunn. Vingemurer er utformet i samarbeid med landskapsarkitekt. De er bueformede og avsluttes parallelt med overliggende veg. Tverrsnitt og vinger Det er valgt et tverrsnitt med innvendig bredde og frihøyde på henholdsvis 10 meter og 5,26-6,56 meter. Selve kulvertlengden blir 35 meter, og de buede vingemurene varierer i lengde fra ca meter. Plate- og veggtykkelsen blir 600mm. Utstyr og slitelag På kulverttak legges prefabrikkert membran type A3-2 iht. håndbok R762 [9]. Det legges knotteplater på baksiden av kulvertveggene og vingemurene. Kulvertens bunnplate fuktisoleres med forenklet fuktisolering type A2-2. Asfaltlaget på overliggende veg er 80mm. Overfyllingen på kulverttaket varierer fra min 0,5m til 1,1m. Innvendig i kulverten legges 45mm tykt slitelag avrettingslag over bunnplaten. Byggemetode Kulverten bygges av plasstøpt betong i åpen byggegrop med graveskråninger mot eksisterende terreng. Det legges fiberduk, masseutskiftes med sprengstein minimum til frostfri dybde. Sprengstein avrettes før det støpes magerbetong under bunnplate. Videre forskales og armeres kulverten. Det benyttes stående bordforskaling i synlige veggflater og liggende forskaling i takflatens lengderetning Etter at kulverten er oppført, legges drensrør samt isolasjon og knotteplater på vegger. Det fylles opp lagvis rundt kulverten med drenerende, telesikre masser som komprimeres. Membran legges ut etter at overgangsplatene er støpt Kostnadsoverslag Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9] Konstruksjonsløsning Generelt Audenbøl kulvert er planlagt som plasstøpt rammekonstruksjon med hel bunnplate. Kulverten har flatt tak med konstant tykkelse og vouter mot veggene. Takplaten har brattere lengdefall enn bunnplata på grunn av at E18 har ca. 6% tverrfall over kulverten, hvilket gjør at frihøyden varierer. Det var vurdert gunstigere med økt frihøyde fremfor å ha stor overfyllingshøyde på nordsiden samt en høy og dominerende kantbjelke. Vingemurer utføres i plasstøpt betong er bueformet. Det støpes overgangsplater som er opplagt på konsoller på veggene. Kantbjelkene på kulverten legges i topp av grøft slik at denne videreføres over kulverten. Kulverten har rettlinjet horisontalkurvatur langs Audenbølveien og lengdefall på ca. 1% mot nord. Fundamentering Kulverten fundamenteres på en hel bunnplate som legges på sprengsteinsfylling over eksisterende løsmasser. Det må masseutskiftes minimum ned til frostfri dybde, avhengig av løsmassenes bæreevne.

83 82 Kostnadsoverslag Audenbøl kulvert - K1700 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris D-visualisering 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser 81.1 Gravearbeider over vann m kr 135 kr Transport av masser m kr 100 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter, kulvertvegger og kulverttak m kr 800 kr Vinger (krumme flater) m kr kr Overgangsplater og konsoller m 2 11 kr 800 kr Kantbjelke (over kulvertportal) m 23 kr kr Armering kamstål B500NC tonn 200 kr kr Betongstøp m kr kr Behandling av fersk og herdnende betong m kr 300 kr Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Fuktisolering A2 m kr 360 kr Kjøresterkt rekkverk i stål m 23 kr kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 kulverttak (avrundet) kr Figur 64: Kulvert sett fra Audenbølveien Figur 65: Fugleperspektiv

84 83 Figur 66: Audenbøl kulvert sett ovenfra

85 Profilnr. til Profilhøyde 93,38 93,42 93,59 93,79 93,87 Vertikalkurve Horisontalkurve Tverrfall H.kj.b.k. V.kj.b.k. 3% 2% 1,02% R= 3% ,5% var Tverrsnitt E ,02% E var Fortau % #Bikubeegenskaper;Oppdrag= ;Dokumentnavn=K1700;Tittel=Audenbøl kulvert;revisjon=;revisjonskommentar=;målestokk=som vist; Vinterbrokrysset Nygårdskrysset Plan 1 : 200 Jernbane Sneissletta Ski Rv 154 Rv 152 Rv 152 Ås Kommunegrense Østensjøvannet Gamle E Audenbøl kulvert Kråkstad Fv N Pr Tverrsnitt Pr. 100 Pr. 123 Pr. 142 Pr. 150 Pr. 105 Fylkesgrense Lengdesnitt 1 : 200 HENVISNINGER: Ørje Pr Tverrsnitt Tverrsnitt Oslo TEGNFORKLARING: Overgangsplate, tykkelse 250mm 2 Komprimert sprengsteinsfylling 3 Krav til frihøyde 4,9 meter 4 Magerbetong B30, 50 mm 5 Tilbakefylling inntil konstruksjon med knuste telesikre steinmasser 3D 6 Nytt terreng 7 Eksisterende terreng 8 Fv. 27 Audenbølveien 9 Viltgjerde Tverrsnitt 1 : 100 MERKNADER: Vegdata Overliggende vei Underliggende vei Vegtype: H9 H1 Fartsgrense: 110 km/t 50 km/t ÅDT: > Prosjekteringsgrunnlag Håndbok N400: Bruprosjektering (2015) Håndbok R762: Prosesskode 2 (2012) Konstruksjon Type: Fundamentering: Revisjon Revisjonen gjelder Statens vegvesen E18 Hp: Ørje - Vinterbro Retvet - Vinterbro Audenbøl kulvert Oversiktstegning Teknisk detaljplan Utarbeidet av Kontrollert av Godkjent av MN TH/ØS EAA Plasstøpt betongkulvert På sprengsteinsfylling, tykkelse fylling min 2m. Innmålt berg ca 10 meter under fundament Materialer Betong: B45 SV-40 iht. HB-R762 Armering: B500NC iht. NS :2012 Belegning/slitelag Belegningsklasse: A3-2 iht. HB-R762 Dim. belegningsvekt: 5 kn/m2 Slitelag: 80 mm (45+35) Rekkverk Brurekkverk: Alle mål er i mm, koter i m. Styrkeklasse H2, brøytetett Konsulentarkiv Utarb Kontr Godkjent Rev dato Tegningsdato Bestiller Lisa Steinnes Rø Produsert for Region øst Produsert av Prosjektnummer PROF-nummer 02E0018R_ Arkivreferanser Målestokk A1 Som vist Byggverksnummer Koordinatsystem NTM10/NN54 Tegningsnummer/ revisjonsbokstav K1700

86 Retvet bruer - K Generelt Retvet bruer er tvillingebruer som fører ny E18 over Bergerbekken og Askimveien, dagens E18. Konstruksjonstype: Plassering: Platebruer i spennarmert betong I linja Profilnr. E18: Spennlengder: Føringsbredde: Antall kjørefelt: 26m + 9x32m + 26m = 340m 2x10,5m 2 pr. bru Kostnadsestimat: Kr Forutsetninger Grunnforhold Grunnen består hovedsakelig av bløt til middels bløt leire i stor dybde. Prøver bekrefter at leiren er kvikk fra ca. 3m dybde. I vestre ende av brua er det flere steder registrert fjell i dagen men berget faller bratt og på det flate partiet under brua ved bekken er berg påtruffet i inntil 56m dybde. Ved østre ende er det registrert små løsmassedybder. Det er registrert grunnvann i terreng og tendenser til overtrykk. I byggeplan bør det vurderes videre om overtrykk får konsekvens for fundamenteringsmetode. Trafikkavvikling og anleggstekniske forhold Dagens E18 må legges om i bruas østre ende for å etablere landkar. Eventuelt kan dagens E18 legges i sin nye trasé før brua bygges, men i så fall må vegen stenges ellers legges midlertidig om mens brudekke støpes over vegen. Det vil bli etablert en interimsveg fra dagens E18 til anleggsområdet. Arkitektonisk og landskapsmessig vurdering Det har i prosjektet vært et ønske å bygge bruer fremfor å legge fyllinger der E18 krysser veger og vassdrag eller sårbart landskap for å minimerer beslaglegging av dyrket mark. Det er derfor valgt å bygge en lang bru som ligger relativt lavt over terreng og innordner seg landskapet. Retvet bruer krysser Bergerbekken og Askimveien og ligger lavt i terrenget. Det er derfor valgt relativt slanke platebruer med korte spenn fremfor f.eks. kassebruer som ville virke tunge i landskapet. Bruene har en forskjøvet plassering i forhold til hverandre. Søylene er tilpasset Askimveien som krysser på skrå under brua. Av estetiske grunner er det valgt å benytte sirkulære søyler som ikke er retningsbestemte Konstruksjonsløsning Generelt Retvet bruer er planlagt som tradisjonelle, spennarmerte platebruer med 11 spenn. På grunn av at bruene er forskjøvet i forhold til hverandre benyttes støttemur ved begge landkar for å ta opp terrengforskjell mellom bruene. Begge bruene har en rettlinjet horisontalkurve med konstant lengdefall på 0,49% mot sør. Bruene etableres med ensidig tverrfall på 3%. Fundamentering Bruene er planlagt fundamentert på borede stålkjernepeler til berg i akser Akser 1 og 2 fundamenteres direkte på berg. Eventuelt kan borede stålrørspeler benyttes i enkelte akser. Dette må vurderes videre i byggefasen. Overbygning og søyler Platebruene har tykkelse 1500mm i midtpartiet som reduseres lineært til 300mm ved kantdragerne. Føringsbredden er 10,5 meter på bruene. I akser 2-11 benyttes det sirkulære søyler med diameter 3 meter. På grunn av brulengden og den lave søylehøyden vil det være nødvendig med brulagre på alle søyler. Den store diameteren på søylene er en konsekvens av at det må være brulager. Det benyttes tradisjonelle, plasstøpte landkar med brufuger i akse 1 og 12. Utstyr og slitelag Bruen belegges med fuktisoleringstype A3-4 av kleber PmBE60 og Topeka 4S iht. håndbok R762 [9], tykkelse 12mm +/- 3mm. Slitelag er av asfalt og er 80mm tykt (45+35mm). Det benyttes brurekkverk som beskrevet i kapittel 5.8. På brurekkverket monteres transparent støyskjerm med høyde 0,9m fra overkant slitelag. På alle søyler benyttes 2stk lager type Tobe potlager eller tilsvarende, totalt 40 stk. Ved landkar benyttes glidelager. Ved alle endeopplegg etableres fingerfuger, totalt 4 stk. Byggemetode Landkar i akse 1 og søyler i akse 2 bygges i utsprengt grop. Øvrige fundamenter etableres ved pelefundamentering i åpen byggegrop med graveskråninger. Bruoverbygningen forutsettes bygget i 5 etapper på bærende stillas reist fra bakken. På grunn av kryssende bekk mellom akse 2 og 3, kan det bli nødvendig med tiltak ut fra hvor stor vannføring det vil være i anleggsperioden Kostnadsoverslag Tabellen på neste side angir kostnader på prosessnivå etter håndbok R762 [9].

87 D-visualisering Kostnadsoverslag Retvet bruer - K1800 Prosess Beskrivelse Enhet Mengde Enhetspris Pris 12 Rigg og drift, ca. 20% RS 1 kr kr Løsmasser 81.1 Gravearbeider over vann m kr 135 kr Transport av masser m kr 100 kr Utlegging av masser over vann m kr 250 kr Berg 82.1 Sprengning/demolering over vann m kr 500 kr Konstruksjoner i grunnen 83.5 Stålkjernepeler Ø180 m kr kr Betongarbeider 84.1 Stillas, provisoriske avstivninger og overbygg RS 1 kr kr Forskaling - Fundamenter, vegger og landkar m kr 800 kr Søyler m kr kr Bruplate m kr kr Kantdrager m kr kr Armering kamstål B500NC tonn kr kr Spennarmering mmn kr 320 kr Betongstøp m kr kr Behandling av fersk og herdnende betong m kr 300 kr Brubelegning, utstyr og spesialarbeider 87.1 Fuktisolering A3 m kr 600 kr Kjøresterkt rekkverk i stål m 675 kr kr Kjøresterkt rekkverk i stål, brøytetett m 64 kr kr Brurekkverk med støyskjerm m 704 kr kr Brulagre stk 48 kr kr Fugekonstruksjoner m 46 kr kr Sum spesifiserte arbeider kr Ikke spesifiserte arbeider og utforutsett % 20 kr Sum entreprisekostnad (eks. MVA) kr Kostnad pr. m 2 bru (avrundet) kr Figur 67: Utsikt fra Retvet bru sørgående Figur 68: Retvet bruer sett fra Askimveien

88 Skisser fra arkitekt Se avsnitt Figur 69: Retvet bruer - fugleperspektiv