Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak

Transkript

1 Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak Presentasjon ved samling i Stavanger arrangert av KS og Rogaland fylkeskommune Leif Edvard Aarø* Avdeling for helsefremmende arbeid FHI Bergen * I samarbeid med Jens Skogen, seniorforsker og Simon Øverland, fagdirektør

2 FHI-rapport: Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak Publisert i juni 2018

3 Bakgrunn for rapporten

4 Psykisk uhelse en stor folkehelseutfordring 7% av barn og førskole og skolealder med symptomer forenelige med psykisk lidelse 5% i gruppen 0-17 til behandling per år (BUP)

5 Bruk av antidepressiva etter alder, år og kjønn fra Folkehelserapporten

6 Diagnostisert med angstlidelse etter alder, år og kjønn fra Folkehelserapporten

7 De mest utbredte problemene Angstlidelse (20 % i løpet av oppveksten) Depresjon (15-20 betydelige symptomer innen 18 år) Atferdsforstyrrelser (10-15% i løpet av barndommen) Mindre hyppige: Nevropsykologiske utviklingsforstyrrelser (bl.a. ADHD, autisme), spiseforstyrrelser og psykoser. Kilde: Folkehelsinstituttet

8 Psykiske plager og ensomhet UNGDATA 2017 Omfanget av selvrapporterte depressive symptomer blant jenter har gradvis økt siden begynnelsen av 2010-tallet. Også blant gutter viser de siste tallene en økning i omfanget av depressive plager etter en periode med svak nedgang. Ungdata 2017 viser at andelen som opplever ensomhet, er den høyeste som noen gang er registrert i Ungdata.

9 Folkehelserapporten 2018 (Tall fra NOVA og HEMIL-senteret): o Over 90 prosent oppgir å være fornøyd eller svært fornøyd med livet o Åtte av ti ungdommer oppgir at de er fornøyde med foreldrene o Over 90 prosent av både gutter og jenter i alderen år oppgir at de trives på skolen

10 Tidligere rapport (2011): «Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger» Oversikt over litteraturen pr 2011 Kom med liste på 50 anbefalinger for hvordan bedre den psykiske helsen i befolkningen. Omfattet hele befolkningen fra barn til voksen alder

11 Tidligere rapport (2011): «Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger» MEN: Kriteriene for inklusjon av forskningsfunn, og vurdering og kvalitetsomtale var ikke eksplisitte. Ikke mulig å oppdatere med ny kunnskap etter samme mal Ikke en tilstrekkelig transparent prosess FHI fikk i 2017 i oppdrag fra HOD om å oppdatere rapporten fra 2011.

12 Om rapporten

13 Tilnærming Fokus på barn og ungdom Forebygging av psykiske lidelser, reduksjon i psykiske plager og fremme av psykisk helse Systematisk litteratursøk (kunnskapsoppsummeringer og metaanalyser)

14 Hvorfor systematiske kunnskapsoppsummeringer?

15

16 Begrensninger ved systematiske litteratursøk o Forskningsmetoden blir gjerne viktigere enn intervensjonsmetoden o Gode enkeltintervensjoner forsvinner i mengden o Avstanden til den praktiske virkelighet blir ofte svært stor Forsker i elfenbenstårn Derfor blir en del norske og nordiske studier omtalt enkeltvis Det blir også gitt en oversikt over offentlige forebyggende tjenester

17 Litteratursøk Systematisk søk etter systematiske kunnskapsoppsummeringer Gjennomført av erfarne bibliotekarer Studier Ikke-systematiske søk og inklusjon av studier publisert i perioden frem mot ferdigstilling. «InSum» Samarbeid med RBUP Øst og Sør (insum.no) Kvalitetsvurdering AMSTAR vurdering kvalitet av systematiske litteraturoppsummeringer Supplerende søk Bl.a.: Utjevning av sosioøkonomiske forskjeller

18

19 Resultat 500 enkeltstudier n > Hovedfokus på: Skole, familie, og barnehage. Flest publikasjoner på skolen Flest studier av psykisk uhelse (angst, depresjon ) Svært få studier med et helsefremmende fokus

20 Resultater

21 Skole 6 systematiske oppsummeringer av tiltak i skolearenaen Universelle og selektive Skole- og undervisningsbaserte program

22 Skole Depresjon og angst kan forebygges på kort sikt gjennom spesifikke tiltak i skolen Effektene på langt sikt er mer usikre Viktige begrensninger: Kvalitet av primærstudier varierte mye Betydelig effektvariasjon mellom studier Veldig få gode norske primærstudier.

23 Barnehage 1 systematisk oppsummering som er relevant for barnehagearena 31 enkeltstudier Psykoedukative programmer med fokus på sosial og emosjonell utvikling reduserer atferdsproblemer Gode norske studier sannsynliggjør at barnehager kan ha positiv effekt på kognisjon og språk Kvaliteten på barnehagen har sannsynligvis stor betydning

24 Helsefremmende barnehager 10 kriterier utviklet av Nordland fylkeskommune 1. Helsefremmende arbeid er forankret i barnehagen 2. Barnehagen arbeider systematisk for a fremme psykisk helse og godt psykososialt miljø 3. Alle barna er fysisk aktive minst 90 minutter hver dag 4. Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen følges 5. Barnehagen er tobakksfri 6. Barnehagen har fokus på god hygiene 7. Barnehagen bidrar til at barna erfarer og lærer hva som er helsefremmende 8. Barnehagen har godt samarbeid med foresatte og tverrfaglige tjenester etter behov 9. Barns medvirkning vektlegges 10. Barnehagen arbeider systematisk med ulykkesforebyggende arbeid

25 Familie 3 systematiske oppsummeringer Foreldrebaserte tiltak kan ha effekt Foreldreveiledning kan ha positive effekter på psykisk helse hos barn og unge

26 De mest brukte foreldrestøttende veiledningstiltakene i Norge International Child Development Program (ICDP) Samspill, foreldrerolle, barns signaler Circle of Security (COS) Tilknytning, samspill Marte Meo Samspill, kommunikasjon De utrolige årene (DUÅ) Atferdsproblemer, sosial kompetanse Parent Management Training Oregon (PMTO) Positiv barn-foreldre relasjon, regulere reaksjoner Wesseltoft-Rao, N.H.T., Helland, M.S. (2017). Gruppetiltak og kurs for foreldre. Norsk praksis, erfaringer og effektevalueringer. Oslo: Folkehelseinstituttet.

27 Utjevne sosioøkonomiske forskjeller Gjennomgang av enkeltstudier narrativ oppsummering Reduksjon av inntektsforskjeller vil på lang sikt trolig redusere forskjellene i psykisk helse blant barn og ungdom. Intervensjoner overfor foreldre med psykisk lidelse (fortrinnsvis behandling) kan redusere psykisk lidelse hos barna. Mangel på norske og nordiske studier. Barnehager av god kvalitet bidrar til å utjevne sosioøkonomiske forskjeller i kognitiv utvikling og språkutvikling hos barn. Kan ha utjevnende effekt også på psykisk helse.

28 Utjevne sosioøkonomiske forskjeller Gjennomgang av enkeltstudier narrativ oppsummering Foreldreprogrammer (parenting programmes) reduserer atferdsproblemer og kan redusere sosioøkonomiske forskjeller hvis de brukes selektivt. Behov for norske studier rettet mot bestemte grupper. Generelle tiltak for å redusere mobbing og rusmiddelbruk kan vise seg å virke sosialt utjevnende fordi det å bli mobbet og det å ha en helseskadelig rusmiddelbruk er mest utbredt blant barn fra lavstatusfamilier.

29 En helt annen tilnærming: Enkeltstudier

30 Risikofaktorer blant barn og ungdom Risikofaktorer: o Rusproblemer, vold, overgrep o Mobbing o Sosial eksklusjon o Ikke mestre i forhold til skolens krav o Negativt selvbilde Helsefremmende faktorer: o Trygghet o Positive sosiale relasjoner o Opplevelse av mestring o Positivt selvbilde (bl.a. kroppsbilde)

31 De fem viktigste psykologiske behovene 1) behovet for trygghet 2) behovet for frihet 3) behovet for utfoldelse og virksomhet Åse Gruda Skard ( ) 4) behovet for kamerater 5) Behovet for selvhevdelse Skard, Å.G. (1937). Skolebarna hjemme. I Sæthre, H. et al. (1937). Mentalhygiene (pp ). Oslo: Gyldendal.

32 Foreldretreningsprogram «De utrolige årene» Redusere atferdsproblemer 3-12 år Foreldrekompetanse Barnets sosiale kompetanse Barnets følelsesmessige reaksjoner De utrolige årene Basic foreldregrupper bygger på en allment akseptert teoretisk og forskningsmessig base, og tiltaket er evaluert i flere land i tillegg til i Norge ved RCT-studier. Programmet klassifiseres som et dokumentert virksomt tiltak på evidensnivå 4 med dokumentasjonsgrad 5 (*****).

33 Internaliserende problemer Formål: Målgruppe: Mediatorer: Intervensjon: Design: Tiltak mot angst og depresjon Elever i alderen år med høy depressivitet eller risiko Bedre selvoppfatning og mestringsstrategier Grupper av elever (6-8) administrert av skolepsykolog Pretest posttest (etter 6 måneder), intervensjonsgruppe og kontroll (n=149) Resultat: Insidens av depressive episoder: 1,6% mot 13,3% Insidens av psykiske diagnoser: 15,5% mot 30,7% Eirikur Örn Arnarson Arnarson, E.O. & Craighead, W.E. (2009). Prevention of depression among Icelandic adolescents. Behaviour Research and Therapy, 47,

34 Sosial angst Formål: Målgruppe: Intervensjon: Design: Resultat: Redusere sosial angst Elever i alderen år Opplæring i hvordan lærere, helsesøstre og andre som har med barna å gjøre skal møte barn med sosial angst basert på kognitiv atferdsterapi Intervensjon (elever i en kommune) og kontroll (elever i en annen kommune), pretest -posttest (etter 12 måneder). N = 1633 Reduksjon i sosial angst både hos alle sett under ett og hos de med syndromal sosial angst. Også lavere insidens (nye tilfeller). Effektene var fra moderate til sterke Tore Aune NTNU Tore Stiles NTNU Aune, T. & Stiles, T. C. (2009). Universal-based prevention of syndromal and subsyndromal social anxiety: A randomized controlled study. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 77,

35 Antisosial atferd og mobbing Olweus-programmet Formål: Målgruppe: Nivåer av tiltak: Design: Resultat: Redusere forekomsten av antisosial atferd og mobbing blant elevene Elever i barneskole og ungdomsskole Generelt nivå (voksne skal bry seg) Skolenivå (konferansedag, bedre supervisjon, etablering av en koordinerende gruppe) Klassenivå: (klare regler mot mobbing, møter med foreldrene i klassen) Individuelt nivå (samtaler med mobbere, mobbede og foreldre) Intervensjon og kontroll, pre og post. Alders- kohort design 30-60% nedgang i mobbingen. Like gode effekter etter 5 år. Effekter på alkohol (drikke seg fulle) og bruk av cannabis. Dan Olweus UNI Helse Bergen programs inspired by the work of Dan Olweus worked best (Farrington & Ttofi, 2009, p. 66) Farrington, D.P. & Ttofi, M. (2009). School-based programs to reduce bullying and victimization. Campbell Systematic Reviews, 2009:6,

36 Olweus-programmet PRINSIPPER Varmt og støttende voksenmiljø Sette klare grenser for atferd Sanksjonere på en ikke-fiendtlig og ikke-fysisk måte Voksne skal være tydelige (autoritative) Olweus, D. (2010). The Olweus Bullying Prevention Program. Implementation and evaluation over two decades. In Jimerson, S.R. & Swearer, S.M., & Espelage, D.L. (2010). The Handbook of School Bullying (pp ). New York: Routledge.

37 Antisosial atferd og mobbing Formål: Målgruppe: Nivåer av tiltak: Prinsipper: Design: Resultat: Redusere atferdsproblemer Elever i barneskole og ungdomsskole Systemnivå Autorative voksne, Bredde, Konsistens og Kontinuitet Bl.a. longitudinelle - kohort design Fra lav til moderat effekt (Ungsinn) Sigrun K. Ertesvåg Læringsmiljøsenteret Universitetet i Stavanger

38 Forebygging av høyt alkoholforbruk blant ungdom: PAS studien Ina M. Koning Assistant Professor Utrecht University Netherlands Koning, I.M., Vollenbergh, W.A.M., Smit, F., Verdurmen, J.E.E., van den Eijnden, R.J.J.M., ter Bogt, T.F.M., Stattin, H., & Engels, R.C.M.E. (2009). Preventing heavy alcohol use in adolescents (PAS): Cluster randomized trial of parent and student intervention offered separately and simultaneously. Addiction, 104, Håkan Stattin Örebro University Sweden

39 Forebygging av høyt alkoholforbruk blant ungdom: PAS studien Håkan Stattin Örebro University Sweden Sterkere effekt på de som har høyest forbruk av alkohol blant de som følger de minst ambisiøse studieretningene* Ina M. Koning Assistant-Professor Utrecht University Netherlands *Pre-vocational and lower secondary versus upper-general and pre-univeristy Koning, I.M., Vollebergh, W.A.M., Smit, F., Verdurmen, J.E.E., van den Eijnden, R.J.J.M., ter Bogt, T.F.M., Stattin, H., & Engels, R.C.M.E. (2009). Preventing heavy alcohol use in adolescents (PAS): Cluster randomized trial of parent and student intervention offered separately and simultaneously. Addiction, 104, Verdurmen, J.E.E., Koning, I.M., Vollebergh, W.A.M., van den Eijnden, R.J.J.M., & Engels, R.C.M.E. (2014). Risk moderation of a parent and student preventive alcohol intervention by adolescent and family factors: A cluster randomized trial. Preventive Medicine, 60, Moore, G.F., Littlecott, H.J., Turley, R., Waters, E., & Murphy, S. (2015). Socioeconomic gradients in the effects of universal school-based health behaviour interventions: a systematic review of intervention studies. BMC Public Health, 15: 907. DOI /s x

40 Et godt samfunn The purpose of society and of social institutions, we have said, is the satisfaction of human need... A society is good to the degree that it enables its members and neighbors to live with health, security, self-respect and dignity. Snygg, D. & Combs, A.W. (1949). Individual behavior: a new frame of reference for psychology. New York: Harper & Brothers Publishers.

41 Takk!

42 Andre kilder til kunnskap om tiltak rettet mot barn og unge. Ungsinn (Norge): Vidensportalen på det sociale område (Danmark): Kasvuntuki (Early intervention; Finland): Socialstyrelsen (Sverige): Nederlands Jeugdinstituut (Netherlands Youth Institute: Nederland): Blueprints programmer (USA): SAMHSA s National registry of evidence-based programs and practices (USA):

43 UNICEFs kriterier for kvalitet på omsorgstid til barn

44 Tiltak rettet mot å redusere eller forebygge atferdsvansker PMTO: Et amerikanskutviklet program for barn mellom 4-12 med alvorlige atferdsproblemer DUÅ: et foreldrerettet tiltak, tilpasset foreldre av barn i alderen 3-12 år MST: Multisystemisk terapi alternativ til institusjonsplassering av ungdom med alvorlige atferdsvansker TIBIR: Tidlig innsats for barn i risiko Foreldrerådgivning - barn mellom 3-12 år med atferdsproblemer Multidimensional Treatment Foster Care (MTFC) Funksjonell Familieterapi (FFT) MultiFunC-modellen

45 Samlivskurs og kurs for foreldre i konflikt PREP Godt Samliv Bufferkurs Fortsatt Foreldre

46 Foreldrestøttende tiltak for foreldre med psykiske lidelser Hjemmebesøk Selektiv oppfølging etter hjemmebesøk Forebyggende Familieintervensjon (FFI) Barneperspektivsamtalen