Velferdstinget. Møteinnkalling VT-Møte 04/2018. VT-sak 14/18 Diskusjon: Velferdstingets mandat s 03 Vedlegg - Mandat for Velferdstinget 2016 s 05

Transkript

1 Velferdstinget Møteinnkalling VT-Møte 04/2018 Til: Representanter VT 2017/2018 Dato: Faste observatører Møtested: K5, Kjemi 5, Gløshaugen Møtetid: kl Saksliste Ref.sak 11/18 Velferdstingets møte den Ref.sak 12/18 Arbeidsutvalget Ref.sak 13/18 Sit Styret Ref.sak 14/18 Fra STi, SP-DMMH, TJSF, BIS, SU-HK, SR-FI Ref.sak 15/18 Fra råd og utvalg som VT velger til. VT-sak 14/18 Diskusjon: Velferdstingets mandat s 03 Vedlegg - Mandat for Velferdstinget 2016 s 05 VT-sak 15/18 Råderett over velferdsmidler øremerket Gjøvik s 07 Vedlegg 1 - AUs innstilling Avtale om Råderett s 09 Vedlegg 2 - Avtale om Råderett over velferdsmidler med alternativer s 10 Vedlegg 3 - Kontrakt mellom VT og SiG Håndball s 11 VT-sak 16/18 Diskusjonssak: Rådenes rolle i framtiden s 12 Vedlegg 1 Mandat for Velferdsrådet s 14 Vedlegg 2 Mandat for Idrettsrådet s 15 Vedlegg 3 Mandat for Boligrådet s 16 VT-sak 17/18 Diskusjonssak: Planprogram for samlet campus i Trondheim s 17 VT-sak 18/18 Orientering angående dyrehold i studentboliger s 26 Vedlegg - Rapport om Dyrehold i Sit-boliger s 28 Eventuelt Velferdstinget Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

2 Møtekritikk Thomas Krogstad Eriksen/s/ Leder Margrethe S. Baustad/s/ Rådgiver Velferdstinget Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

3 VT-sak 14/ Møtedato: Saksbehandler: Elise Kaldheim VT-sak 14/18: Diskusjon: Velferdstingets mandat Definisjoner/forkortelser: VT: Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim AU: Arbeidsutvalget Vedlegg: Mandat for Velferdstinget Hensikt med saken: Hensikt med saken er at Velferdstinget skal få gi innspill til hva som er viktig å ha med i mandatet. Bakgrunn for saken: Som ble nevnt på sist VT-møte så skal eierorganene ta opp Velferdstingets mandat i løpet av våren, og i den anledning så ønsker vi å kunne sende dem en liste over ting som Velferdstinget selv mener er viktige å inkludere i det nye mandatet. Saksbehandlers vurdering: Det er viktig at VT blir aktivt med i prosessen med å endre mandatet, slik at vi får et best mulig resultat. Derfor ønsker AU at det tas en diskusjon rundt det gjeldende mandatet for å se hva som er ønskelig å beholde og hva som bør endres/tas bort. Punkter til diskusjon: Hva ønsker dere at mandatet skal inneholde? Hva er viktig at det fortsetter å stå i mandatet? Fordelingsnøkkel på representantene? Dette gjør det mulig å beholde det samme mandatet hvis det skulle være endringer i eierorganenes størrelse. Hvilken fordeling av representanter er mest demokratisk? Skal det opprettes en valgforsamling til alle de mindre institusjonene som nå kanskje ønsker å bli en del av Velferdstinget dvs. fagskoler og lignende? Og i tilfelle hvor mange studenter som har betalt semesteravgift bør skolen ha, før man får en fast representant? Dette er noe som er praktisert ved andre Velferdsting, som f.eks. Oslo og Akershus, her er grensa 1500 studenter. En valgforsamling er litt det samme som valgkretsene vi bruker for å velge representanter inn til Velferdstinget i dag, men her Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

4 VT-sak 14/ blir det en samling av flere utdanningsinstitusjoner som sammen velger én (eller muligens flere) representant til VT samlet hvert år. Skal det gjøres noen endringer under «Arbeidsområde»? Skal vi ha de samme arbeidsoppgavene som før? Er det noe vi gjør i dag som eierorganene heller burde gjøre? Er det noe vi ikke gjør i dag som vi burde gjøre? Hva skal det stå om Velferdsutvalgene i mandatet? Skal det stå noe om valgperioden? Eks. når representantene skal være valgt. AUs innstilling: AU innstiller ikke i diskusjonssaker. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

5 Vedtatt av alle eierorgan, gjeldende februar 2016 Mandat for VELFERDSTINGET Velferdstinget (VT) skal ha følgende sammensetning: 12 representanter valgt fra Studenttinget NTNU 1 representant valgt fra Studentparlamentet DMMH 1 representant valgt fra Trondheim Juridiske Studenters Forening FU 1 representant valgt fra BI Studentersamfunn 1 representant valgt fra Studentunionen HK 1 representant valgt av Velferdsutvalget i Ålesund 1 representant valgt av Velferdsutvalget i Gjøvik Velferdstinget konstituerer seg selv. Eierorganene forbeholder seg retten til å ha hver sin observatør til stede ved arbeidsutvalgets møter. Velferdstingets møter skal være åpne for alle, men kan i særskilte tilfeller lukkes. Eierorganene forbeholder seg i slike tilfeller retten til å ha en representant til stede under forhandlingene om møtet skal lukkes. Velferdstinget er i alle saker selvstendig og politisk uavhengig av eierorganene, og er ansvarlig for å forvalte de ressurser som er tilgjengelig. Velferdstinget vedtar selv sine vedtekter og er ansvarlig for tilstrekkelig bekjentgjøring og rekruttering til valg. Dette arbeidet kan skje i samarbeid med eierorganene. Ansvarsområde Velferdstinget har det overordnede ansvaret for å forvalte studentenes innflytelse over studentvelferden i Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Førsteprioritet skal alltid være saker som omhandler Studentsamskipnaden i Trondheim, Gjøvik og Ålesund (Sit) sin studentrettede virksomhet. Velferdstinget er delegert retten til å velge og tilbakekalle representanter og vararepresentanter til konsernstyret i Sit i tråd med "Lov om studentsamskipnader". I saker som ikke kan kobles direkte opp mot Sits virksomhet, eller i saker der det er uklart om saken tilfaller Velferdstinget eller eierorganene, skal Velferdstingets deltagelse gjøres i samråd med eierorganene. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

6 Vedtatt av alle eierorgan, gjeldende februar 2016 Eierorganene har rett til å delegere andre ansvarsområder til Velferdstinget dersom det er hensiktsmessig. Eierorganene skal ta Velferdstingets synspunkter i betraktning før en slik beslutning fattes. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

7 VT-sak 15/ Møtedato: Saksbehandler: Robin-Andrè Due Herrmann VT-sak 15/18: Råderett over velferdsmidler øremerket Gjøvik Definisjoner/forkortelser: VT: Velferdstinget VU: Velferdsutvalget SOPP: Studentsamskipnaden i Oppland Sit: Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim SiG: Studentene i Gjøvik Håndball Klubb Vedlegg: AUs innstilling: Avtale om Råderett over velferdsmidler øremerket Gjøvik Avtale om Råderett over velferdsmidler øremerket Gjøvik med alternativer Kontrakt VT-SiG Håndball Hensikt med saken: Hensikten er å gi Velferdsutvalget i Gjøvik retten til å bestemme over midlene som er øremerket Velferdstiltak i Gjøvik.. Bakgrunn for saken: Før fusjonen var det SOPP som hadde midlene til samtlige studentfrivillighetsgrupper i Gjøvik. Etter fusjonen mellom Sopp og Sit ble det bestemt at gruppene selv skulle være registrert i brønnøysund, og ha en egen bedriftskonto hvor midlene sto. Her ble det inngått en avtale mellom SiG og VT hvor SiG skulle sitte på midlene i en periode på 2 år, og skulle da overføre midler til registrerte grupper nå de hadde signert en avtale med VT om tilbakeføring av velferdsmidler. Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler ser det som strategisk smart at VT gir Velferdsutvalget i Gjøvik råderett over velferdsmidlene, da det er VU i Gjøvik som sitter på kunnskapen om hvilke tilbud som er lokalt, og hva som eventuelt kan utbedres. Dette gjelder også for en eventuell sponsorsøknad fra en av frivillighetsgruppene i Gjøvik. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

8 VT-sak 15/ AUs innstilling: VT godkjenner Avtale om Råderett over velferdsmidler øremerket Gjøvik og retningslinjer for velferdsmidler øremerket Gjøvik med de endringer som måtte komme under møte. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

9 AUs innstilling: Avtale om Råderett over velferdsmidler øremerket Gjøvik Velferdsutvalget i Gjøvik får rett til å bestemme over velferdsmidlene øremerket Gjøvik, så lenge bruk, overføring eller tilskudd av disse midlene går til et formål innenfor rammene av denne avtalen, så lenge et vedtak er godkjent av kvalifisert flertall. 1. Midlene skal kun brukes til velferdstiltak for studentene i Gjøvik. 2. Midlene kan brukes til å sponse en lag, gruppe, forening eller organisasjon, mot at formålet går innenfor rammene satt av a) Retningslinjer satt av Velferdsutvalget, og godkjent av Velferdstinget. 3. Det skal føres et regnskap over midlene, og dette skal sendes til leder@velferdstinget.no i starten av hvert semester. 4. Avtalen gjelder så lenge det gjenstår midler, eller til a) Velferdsutvalget fraskriver seg råderetten. 5. Ved misbruk av midlene vil avtalen umiddelbart bli annullert, og råderett tilfaller a) Velferdstinget, øremerket Gjøvik. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

10 Avtale om Råderett over velferdsmidler øremerket Gjøvik 1) Leder av Velferdsutvalget i Gjøvik får rett til å bestemme over velferdsmidlene øremerket Gjøvik, så lenge bruk, overføring eller tilskudd av disse midlene går til et formål innenfor rammene av denne avtalen, og etter å ha rådført seg med Velferdsutvalget. 2) Velferdsutvalget i Gjøvik får rett til å bestemme over velferdsmidlene øremerket Gjøvik, så lenge bruk, overføring eller tilskudd av disse midlene går til et formål innenfor rammene av denne avtalen, så lenge et vedtak er godkjent av kvalifisert flertall. 1. Midlene skal kun brukes til velferdstiltak for studentene i Gjøvik. 2. Midlene kan brukes til å sponse en lag, gruppe, forening eller organisasjon, mot at formålet går innenfor rammene satt av a) Retningslinjer for Sits sponsorprogram b) Retningslinjer satt av Velferdsutvalget, og godkjent av Velferdstinget. 3. Det skal føres et regnskap over midlene, og dette skal sendes til leder@velferdstinget.no i starten av hvert semester. 4. Avtalen gjelder så lenge det gjenstår midler, eller til a) Velferdsutvalget fraskriver seg råderetten. b) Leder av Velferdsutvalget fraskriver seg råderetten. 5. a) Ved valg av nytt Velferdsutvalget skal Velferdsutvalget signere denne avtalen. b) Ved valg av ny leder for Velferdsutvalget skal leder for Velferdsutvalget signere denne avtalen. 6. Ved misbruk av midlene vil avtalen umiddelbart bli annullert, og råderett tilfaller a) Arbeidsutvalget i Velferdstinget, øremerket Gjøvik. b) Velferdstinget, øremerket Gjøvik. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

11 11

12 VT-sak 16/ Møtedato: Saksbehandler: Kristian Nygård Svartås VT-sak 16/18: Diskusjonssak: Rådenes rolle i framtiden? Definisjoner/forkortelser: VT: Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim AU: Arbeidsutvalget KK: Kontrollkomiteen Vedlegg: Mandat for Velferdsrådet Mandat for Idrettsrådet Mandat for Boligrådet Hensikt med saken: Diskutere rollen og utformingen til Bolig, Velferd og Idrettsrådet. Bakgrunn for saken: Bakgrunnen for at vi tar opp denne saken, er fordi vi i de siste årene har slitt med å rekruttere eksterne studentene til rådene. På bakgrunn av dette ønsker vi en diskusjon rundt rollene til rådene. Formålet til rådene, som nedfelt i mandatene, er at rådene skal fungere som en tankesmie og skal bidra med brukermedvirkning, nærhet og god dialog mellom studentene, Velferdstinget og Sit. Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler vurderer det som viktig at vi diskuterer flere punkter, blant annet hvilken funksjon bør et slikt råd ha, oppbygning og ansvar. Momentene fra denne diskusjonen vil bli tatt videre til Sit og til styret som vill ta det videre. Eventuelle endringer i oppsettet til rådene som følger av denne diskusjonen blir tidligst på styremøtet i mai eller juni. Punkt 1: Mandat Først bør vi diskutere om mandatet til rådene er godt nok. Bør vi gi de større eller mindre ansvar? Det har alltid blitt utrykt et ønske om at rådene skal ikke bare fungere som et rådgivende organ og tankesmier for Sit i saker, men også være en inkubator for saker som kan tas tilbake til Velferdstinget eller Sit. Hva er det vi ønsker at vi skal få ut av disse rådene? Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

13 VT-sak 16/ Punkt 2: Rekruttering Hvordan skal vi skape engasjement for rekruttering til rådene? Det er historisk sett vært slik at det har vært vanskelig å få fylt opp rådene. Hvordan kan vi jobbe for løsninger og tiltak for å fylt opp rådene. Rekruteringen for de eksterne skjer vanligvis i januar og februar, måneder det også skjer ganske mange andre valg, leder for samfundet og NTNUI for å nevne to. Man kan da vurdere om valget drukner blant de andre. Hvordan skal vi da skape blest rundt valget og få rekruttert gode kandidater, samtidig som valget ikke drukner? Punkt 3: Utforming Tilslutt vil saksbehandler at vi diskuterer alternative løsninger til hvordan rådene kan se ut. Deriblant ønskes det at vi diskuterer om det bør reduseres antall eksterne til en, eller fjerne de i det hele tatt, og kanskje heller øke antallet representanter fra VT. Kanskje ha to representanter fra VT pluss deltid, og ha en ekstern, eller ikke ha noen eksterne i det hele tatt. Er det andre måter vi kan organisere rådene på? Et alternativ til organisering som har blitt diskutert internt i arbeidsutvalget i forarbeidet til denne saken er å heller gå over til en «stortingskomite»-løsning. Dette innebærer at vi ikke har valg til rådene, men at man heller fordeler alle representanter i Velferdstinget i komiteer, basert på deres egne interesser. Slik Velferdstinget er organisert vil dette medføre 3 råd med opptil 10 personer der 6 er studenter. Hvis Velferdstinget ytrer at de ønsker å fjerne eksterne representanter fra rådene, så vil valgene naturligvis dette ut. Ett annet punkt er å diskutere om det burde skapes flere råd eller redusere antall råd. Slik det er i dag er det tre råd, fordelt på hver av de deltidsstillingene vi har her i Trondheim, men det står ingenting i veien for å diskutere om det skal være flere eller mindre råd. Videre bør vi diskutere om det er i det hele tatt nødvendig å ha disse rådene. Oppfyller de funksjonen? Å fjerne rådene er et ekstremt virkemiddel men hvis vurderingen er slik fra både studentene og Sit at de ikke utfører funksjonen sin, så må man se på andre løsninger, eller fjerne de helt. Arbeidsutvalgets innstilling: Det innstilles ikke i diskusjonssaker. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

14 14

15 15

16 16

17 VT-sak 17/ Møtedato: Saksbehandler: Thomas Krogstad Eriksen VT-sak 17/18: Diskusjon: Planprogram for samlet campus i Trondheim Definisjoner/forkortelser: VT: Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim AU: Arbeidsutvalget Rådmannen: Administrasjonen i Trondheim kommune Vedlegg: Det er veldig store vedlegg. Planprogram for samlet campus offentlig ettersyn NTNU Planprogram for samlet campus i Trondheim Fysisk Plan sammendrag Konsekvensvurdering for Samlet campus i Trondheim Alle vedleggene og mer bakgrunnsinformasjon kan finnes på: Hensikt med saken: På VT møte så kommer det til å være eksterne innledere fra Campusprosjektet NTNU, Trondheim kommune og aksjonsgruppen bevar høyskoleparken. Håper alle kan tenke ut noen spørsmål til innlederne. VT skal diskutere viktige momenter for VT rundt planprogram for samlet campus i Trondheim. Målet er at VT skal vedta høringssvar på møte 2. mai. Planprogrammet bestemmer ikke hvor NTNU skal bygge, men sier noe om hvor NTNU kan bygge. Det er også viktig å presisere at planprogrammet ikke sier noe om hvor fagmiljø skal lokaliseres. Planen er å gjennomføre denne diskusjonen i mindre grupper og ikke i hestesko. Bakgrunn for saken: NTNU har fått klarsignal fra Stortinget til å bygge m 2 (hvorav 5000 m 2 er forbeholdt vitenskapsmuseet) med nye bygg, pluss m 2 til ombygging. I samarbeid med KOHT Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

18 VT-sak 17/ arkitekter har NTNU kommet med tre alternativer i fysisk plan. Ingen av disse alternativene vil kunne bli fullført slik de er foreslått, da alle alternativene er større enn hva NTNU har fått klarsignal for å bygge. For at VT skal kunne ta noe standpunkt 2 mai, mener saksbehandler at det er viktig at VT vet hva som er målene til NTNU og Trondheim kommune. NTNUs mål for campus: Samlende: Samling av studenter og ansatte for å bygge sterke fagmiljø, daglig samarbeid, godt samarbeid på tvers av fag og inkluderende fellesskap. Urban: En campus som er åpen og inviterende med bymessige egenskaper og hvor campus og by deler funksjoner. Et nettverk av knutepunkt: Campus er en del av et tett nettverk med tydelige knutepunkt for utdanning, forskning, formidling, innovasjon, studentfrivillighet, studentvelferd, bibliotek, service, næring og byfunksjoner, og hvor der skal være lett å bevege/orientere seg mellom knutepunktene. Effektiv: Høy brukskvalitet, effektiv arealbruk, høy utnyttelse av romressurser og stor fleksibilitet i hva areal kan benyttes til. Bærekraftig: Campus skal være energieffektiv, ha lave drivhusutslipp og et lavt samlet karbonfotavtrykk. Transportarbeidet i utbyggingsfasen skal minimaliseres, persontrafikk skal være miljøvennlig og helsefremmende, tilrettelegging for at digital kommunikasjon foretrekkes, bygninger og infrastruktur skal være holdbare med lang levetid og grønne lunger, parkdrag og kulturarv skal ivaretas og integreres. Et levende laboratorium: Campus skal legge til rette for innovative læringsformer, grensesprengende forskning, kunstnerisk virksomhet, inspirerende formidling og effektiv nyskaping og innovasjon. De ulike arenaene skal bidra til samarbeid mellom NTNU og næring, industri, kulturliv, det offentlige og byens befolkning. Trondheim kommunes mål for campus (planprogram for samlet campus i Trondheim): Utvikle et attraktivt og levende bycampus: samlokalisering av areal, realisere areal for innovasjon, formidling, relatert næringsvirksomhet, studentfrivillighet og kultur, samspill mellom bysamfunn og campus, utvikling av attraktive rammer for møter mellom mennesker, rekreasjon, byliv, kultur og andre aktiviteter, åpenhet, integrasjon Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

19 VT-sak 17/ og samspill mellom funksjoner og byrom, tilpasning til landskapstrekk, hensynta kulturminner, kulturmiljø, naturverdier, sikre effektive gang- og sykkelforbindelser og effektive kollektivsystem. Skape et bærekraftig bymiljø: prioritere at persontrafikk skal skje ved gange, sykling og kollektivreise, redusere arbeidsplassparkering, forebygge flom. Styrke sosial bærekraft og folkehelse: trygg og attraktiv skoleveg, sikring av lekeareal, unngå økt miljøbelastning i eksisterende boligområder, frisk luft og grønne, trygge omgivelser, økt idretts- og rekreasjonsaktivitet og økt kulturaktivitet. Utvikle samarbeidet: tett samarbeid basert på åpenhet, kunnskapsdeling og dialog, studentperspektiv og avklaring av myndighetskrav. Ettersom at NTNU og Trondheim kommune har ulike mål, så kommer de ikke alltid til å være enig. NTNU og Trondheim kommune har en felles ambisjon om å komme med et omforent forslag til planprogram. Den 6 mars så vedtok Bygningsrådet i Trondheim kommune å sende planprogrammet ut på høring. Planprogrammet, som tilslutt behandles i bystyret, kommer til å legge føringer for fremtidige reguleringsplaner i området. Følgende vedtak ble gjort i Bygningsrådet: 1. Bygningsrådet vedtar å legge NTNU - planprogram for samlet campus i Trondheim, datert , utarbeidet av WSP på vegne av forslagsstiller NTNU, ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring i minimum 6 uker. Fysisk plan - sammendrag, KOHT Arkitekter, datert og Konsekvensvurdering for samlet campus i Trondheim, Trondheim kommune, datert legges ved. 2. Bygningsrådet mener at utbyggingen av campus primært bør skje gjennom fortetting på areal som allerede er avsatt til campus formål, eller areal som enkelt kan omreguleres og benyttes til dette. Utbygging av areal avsatt til grønnstruktur i kommuneplanens arealdel bør unngås, og Elgeseter park og de nordlige delene av Høyskoleparken bevares. Det skal ikke bygges i parken langs Klæbuveien. Bygningene A, B og C i rådmannens forslag bør vurderes tatt inn i videre utvikling av campus. Planprogrammet bør bearbeides fram til sluttbehandling slik at omfanget av tomter er mer tilpasset reelt behov. Bedre forbindelseslinjer mellom Gløshaugenplatået og områder mot vest må i størst mulig grad planlegges med åpne løsninger uten bygg Følgende tomter bør vurderes i tillegg til tomtene nevnt i saken: - Elgeseter gt Bygningene A, B og C i rådmannens forslag og arealene rundt Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

20 VT-sak 17/ En totalvurdering av potensialet i område V. 3. Til sluttbehandlingen av planprogrammet skal følgende foreligge: a) Prinsipplan som viser overordnet konsept for en samlet og byintegrert campus i Trondheim. b) Avgrensninger av framtidige detaljreguleringsplaner som prinsipplanen skal gjelde for. c) Rammer og føringer som supplerer og tydeliggjør prinsipplanens innhold og klargjør verdier og hensyn som må ivaretas, herunder forslag til prinsipper for avbøtende tiltak eller forslag til erstatningsareal for eventuell nedbygging av grønnstruktur. d) Arealregnskap som viser hvor mye areal som disponeres til ulike formål, og hvor mye areal som omdisponeres fra ett formål til et annet. e) Fysisk og virtuell modell for anbefalt prinsipplan. 4. Bygningsrådet mener at planprogrammet må tydeliggjøre målsettingen om en nullutslippscampus. Dette gjelder både hvordan bygningsmassen blir utformet og hvordan transportløsninger planlegges, både internt på campus og i koblingen mellom campus og omgivelsene. Dette forutsetter gode løsninger for gang- og sykkel, muligheter for en framtidig bybane gjennom området, og kobling mot jernbane og Lerkendal stasjon. Oversiktskart over områdene kommer på neste side, deretter en kort oppsummering over hver tomt. Vedtaket til Bygningsrådet endrer saken vesentlig i forhold til sist vi diskuterte saken. Det er nå klart at Trondheim kommune utelukker bygging i park nord for Døvekirken. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

21 VT-sak 17/ Litt informasjon om områdene: A, B, C: Område A (Håkon Jarls gate 6, 8 og 10) er privateid, område B (Eddaparken) eies av Trondheim kommune, mens område C (Helsebygget) eies av Trondheim kommune/statens vegvesen. NTNU føler at Elgeseter gate er en barriere og at avstanden til Gløshaugen fører til Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

22 VT-sak 17/ liten mental tilknytning. Rådmannen og NTNU er enige om at tomtene er små og dermed og uegnet for campusformål. Rådmannen mener imidlertid at disse fortsatt kan vurderes inn i en campussammenheng, enten for næringsformål som bygger opp under NTNUs virksomhet eller for studentvelferd/studentfrivillighet (saksfremlegg). D (Fengselstomta): Studentersamfundet i Trondhjem er eier av tomten. Samfundet har startet regulering for å få fylle i Nidelva. En motfylling i Nidelva vil kunne tillate bygging på fengselstomta, noe Samfundet har jobbet for lenge. NTNU ønsker å plassere Kunst, Arkitekt og Musikk på fengselstomta. NTNU ønsker en form for sambruk med Samfundet. Dette er en tomt som har et stort potensial dersom den blir byggbar. E (Riksarkivet) Statsbygg er eier. Her kreves det også fylling i Nidelva. Den jobben Samfundet har startet på vil gjøre denne tomten byggbar. Plasseringen nord i planområdet gir tilknytning til St. Olavs, Kalvskinnet og midtbyen. Noe lengre avstand til Gløshaugen (Fysisk plan, 17). F (Trekanttomten+) Dette område eies av Trondheim kommune, NTNU og privat. NTNU mener at tomten har et stort potensial som en del av introduksjon til Gløshaugen. Spesielt dersom en kommer fra Bakklandet. G (Grensen) Dette område eies av Trondheim kommune, NTNU og privat. NTNU mener at tomten kan være med å fremheve den nordlige delen av Gløshaugen. Det som kan være utfordrende men denne tomten er at det er gamle trehus som står der i dag. Disse husene har en antikvarisk verdi (klasse C), noe som kan by på utfordringer. Rådmannen mener derimot at det må undersøkes om det er mulig å rive eller flytte disse husene. Noe annet som må vurderes er hvordan nye bygg vil kunne påvirke sikt opp mot hovedbygningen. H (Elgeseter park) Med bakgrunn i Bygningsrådets vedtak så forsvinner dette alternativet. I (I.K Lykke) Denne tomten eies av I.K. Lykke og er populært kalt Shelltomta. Denne tomta ligger svært nære St. Olavs og vil ligge like ved siden av det kommende idretts og universitetsbygget Elgesetergate 10. Rådmannen mener denne tomten er av strategisk verdi for campusutvikling. NTNU mener at Elgeseter gate er en barriere og at avstanden til Gløshaugen fører til liten mental tilknytning. J (Klæbuveien nord) Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

23 VT-sak 17/ Med bakgrunn i Bygningsrådets vedtak så forsvinner dette alternativet. K (Nord for Døvekirken) Med bakgrunn i Bygningsrådets vedtak så forsvinner dette alternativet. L (Elgeseter gate 21) Denne tomten er privat eid. Trondheim kommune har lagt ned et byggeforbud på denne tomten på to år. Dette fordi tomten er svært attraktiv for NTNU i campus øyemed. Det er noen usikkerheter med tanke på kjøp av denne tomten. Dette blir av Rådmannen og til en hvis grad NTNU sett på som en tomt som kan være med på å knytte Gløshaugen og St. Olavs tettere sammen. M (Elgeseter gate 51) Denne tomten eies av Statsbygg. Denne tomten vil være nært fremtidig metrobusstopp, men den anses for å være for liten til å få fleksible nok bygg. N (Hestehagen) Eies av NTNU og SINTEF. Denne tomten er veldig spennende for å knytte Handelshøyskolen og Gløshaugen nærmere hverandre. Sit har ytret ønske om å bygge idrettsbygg på denne tomten. O (Vestskråningen i sør) Eies av NTNU. Dette området er park. Denne mulige utbyggingen i park er med videre. Selv om denne tomten ikke har blitt utelat av Bygningsrådet så er det fremdeles usikkert på om politikerne vil tillate bygging i park. Et bygg på denne tomten vil kunne være med på å bryte den barrieren som den lange bratte bakken opp fra Handelshøgskolen oppleves som. Gløshaugenplatået og Elgeseter bydel kan bli tettere knyttet sammen. Aksjonsgruppen Bevar Høgskoleparken kjemper fortsatt mot bygging i park. P (Teknostallen) og Q (Holtermanns veg 1-13) Eies privat. Selv om dette er en veldig store tomter som tillater mye fleksibilitet, så skårer ikke denne plasseringen høyt hos verken NTNU eller rådmannen. NTNU frykter at å bygge her vil føre til en ny campus som har lite tilhørighet til øvrige NTNU. Det å måtte krysse Elgeseter gate oppleves som en barriere. R (Skiboli-tomten), S (Sem Sælands vei), T (IT bygget) NTNU eier tomtene selv. Å bygge her vil være med å fortette Gløshaugen, noe som vil være med å bidra til å øke potensialet for byliv. Mye tyder på at det må skje en fortetting på Gløshaugenplatået. Det er noe usikkerhet knyttet til geotekniske forhold. Skiboli disponeres i dag av arkitektur og billedkunst, det brukes også til sosiale arrangement. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

24 VT-sak 17/ U (O.S Bragstad plass) NTNU eier. Bygging vil bidra til fortetting. Dette området er per i dag fredet av riksantikvaren. V (Parkeringsplass) Eies av NTNU. Denne tomten har vært tiltenkt som reserveareal. I nyere tid har NTNU kommet med ønske om at dette området blir en del av planprogrammet. Rektor har sendt signaler om at NTNU vil ønske å bygge ut sørover ettersom at det ble begrensninger for bygging i park. Rådmannen på sin side mener at dette området ikke har stor nok måloppnåelse for å bidra til en urban, bærekraftig og byintegrert campus (Saksfremlegg 21). NTNU ønsker å bygge her nå, mens rådmannen ønsker at NTNU holder på dette området som reserve. Parallelt med campusprosjektet så jobber Trondheim kommune med en reguleringsplan for Elgeseter gate. Dette er et arbeid som har pågått i noen år nå. Dersom Elgeseter gate blir en miljøgate så vil det gjøre mye med attraktiviteten i området. Noen bekymringer som naboer har kommet med som er av interesse for VT er: Frykt for hyblifisering Frykt for mer støy Tap av utsikt, lysforhold Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler ønsker å understreke at det som er skrevet i bakgrunn for saken er en brøkdel av all den informasjonen som finnes. Saksbehandler oppfordrer derfor representantene til å komme med innspill på om dere ønsker mer utdypende sakspapirer til selve høringssvaret skal vedtas. Saksbehandler ønsker at representantene svarer på disse spørsmålene før møte: Hvor vil du ha nytt idrettsbygg? Hvor viktig er det for VT at Gløshaugen, Øya og Kalvskinnet oppfattes som en campus? Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

25 VT-sak 17/ Hvor viktig er det at hovedbygget skal synes fra flere steder? Skal VT bry seg om hvilke tomter NTNU burde bygge på? Hvilke tomter er dine personlige favoritter? Hva tenker du om høyde på bygg? Opplever du det som en barriere å krysse Elgeseter gate? Bør Elgeseter gate bli en miljøgate? Hvor langt er det greit å gå mellom forelesninger? Bør VT uttale seg om den nye bosituasjonen ved nytt campus? Skiboli brukes i dag av arkitektstudentene, hva synes VT om at det bygget rives? Hvilken verdi har Skiboli bygget i dag? Hva tenker VT rundt muligheten for areal til studentfrivillighet i området ABC? Hvilke områder ville du ikke bygget på? Saksbehandler mener at det er viktig at VT sender et klart og tydelig signal på at vi ønsker at idrettsbygg skal inn i planprogrammet. Vi må sørge for at det er en akseptabel tomt som blir holdt av til idrettsformål, enten som eget bygg eller i sameie med NTNU. Saksbehandler mener at det er viktig at NTNU benytter seg av områdene i Nord (A-G). Dette er det som vil bidra til å knytte Øya og Gløshaugen mer mot Elgeseter gate. Saksbehandler mener at VT kun bør støtte bruk av fengselstomta så lenge Storsalen på Studentersamfundet ønsker det. Videre så mener saksbehandler at I og L er gode tomter. Saksbehandler mener at Elgeseter gate burde være miljøgate og tror det er sannsynlig at det vil kunne skje. I dag er Elgeseter gate et trist skue, for å virkelig invitere omverden inn, så mener saksbehandler at det er viktig å henvende seg til Elgeseter gate. For at Gløshaugenplatået skal bli mer attraktivt og et mer levende sted å være vil det også være behov for fortetting på Gløshaugen. Saksbehandler mener det er uheldig om NTNU velger å bygge ut i områdene V, P og Q. Det vil bidra på å øke avstanden til Kalvskinnet. Saksbehandler mener det er viktig å skape en NTNU identitet. Dersom avstand er viktig for å sikre tverrfaglig samarbeid så er det trist om NTNU velger å bygge sørover. AUs innstilling: Det innstilles ikke i diskusjonssaker Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

26 AU-sak 18/ Møtedato: Saksbehandler: Ellen Inga Mikkelsdatter Sara AU-sak 18/18: Orientering om dyrehold i Sit-Boliger Definisjoner/forkortelser: Vedlegg: Notat fra Sit: Forespørsel om husdyr/kjæledyr i Sit-boliger Hensikt med saken: Bakgrunn for saken: I ble VT-sak 06/17 Dyrehold i Sit bolig fremlagt av studenter. Saken handlet om Sit kan åpne opp for dyrehold for studenter med særskilte behov (asperger syndrom, sosial angst, ensomhet mm). VT vedtok at: «Sit Bolig skal utrede muligheten for å ha husdyr i visse boliger/boligblokker i sin boligmasse. Hvis dette lar seg gjøre skal det åpnes for å holde husdyr i denne delen av Sits boligmasse. Det må tas høyde for støy, allergi, lukt og slitasje i utredelsen, og Velferdstinget er innstilt på et fornuftig gebyr i tillegg til boligleie for de som ønsker husdyr.» På bakgrunn har Sit gjort en grundig kartlegging og mulighetsstudie om dyrehold i studentboliger til Sit. Orienteringen omhandler om resultatet fra mulighetsstudiet. Under studiet har Sit tatt til hensyn for enkelte studenters behov, men også behovene for øvrige studenters trivsel og bomiljø. Studiet satte også kriterier på boliger som kan ha dyrehold. Disse kriteriene var bl.a. ingen fellesarealer, egen utgang, ingen naboer over eller under. Resultatene fra Sit viser at det finnes per dags dato 6 studentboliger i Trondheim som passer til kriteriene. 2 HC- tilpassede boliger i Frode Rinnansvei, og 4 familieenheter i Bregneveien. Sit har selv vurdert at de ikke har kompetansen som er nødvendig for å skille en students behov fra en annen, noe som er viktig i slike saker. Sit ser også praktiske problemer som vil føre til økte kostnader, noe som går imot Sits visjon om å muliggjøre utdanning for alle. Sit konkluderer med at 13 står. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

27 AU-sak 18/ Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler syns Sit har gjort en grundig jobb i å kartlegge og se på muligheten på dyrehold i studentboliger hos Sit. Sit har gjort vist god forståelse for behovene til alle studenter under studiet, og gjort en fornuftig vurdering. Saksbehandler er enig i at trivsel og godt bomiljø for alle studenter må prioriteres, og ser utfordringene som medføres av dyrehold ikke nødvendigvis fremmer dette ønsket. AUs innstilling: VT ser seg orientert om saken. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

28 Notat Til: Boligrådet Fra: Wenche Nyeng Dato: Forespørsel om husdyr/kjæledyr i Sit-boliger Bakgrunn Sit har mottatt henvendelse fra Velferdstinget vedrørende mulighetene for å åpne opp for at et mindre antall leietakere ut fra særskilte behov (eksempelvis asperger syndrom, ensomhet mm) kan ha husdyr/kjæledyr under sin botid hos Sit. Sit har forståelse for at det for enkelte studenter vil være svært positivt å få ha dyr mens de studerer. I vår vurdering/utredning har vi sett både på den enkelte students behov, men samtidig også vurdert øvrige studenters trivsel og bomiljø. Sit har vurdert saken på nytt og vil i dette notatet redegjøre for hva som er utredet og hvilke vurderinger Sit har gjort ut fra denne henvendelsen. Sit har mottatt tilsvarende henvendelser 2 ganger tidligere fra VT hhv i 2006 (sak 22/06) og tidlig i 2017 (06/17). I begge tilfellene opprettholdt Sit sitt vedtak om at kun førerhunder og sertifiserte servicehunder er tillatt. Bakgrunnen for opprettholdelsen av vedtaket var en vurdering av at den enkelte students fordel ved å ha husdyr ikke bør gå foran øvrige studenters ulempe ved husdyrhold. Utfordringer med husdyrhold Studenter som mennesker for øvrig, reagerer ulikt ved å være i kontakt med dyr. Ikke alle leietakere syns det er positivt å bli utsatt for nærkontakt med dyr. Dette kan være begrunnet i allergier, redsel, uønsket støy og lukt som kan følge med husdyrhold. Om lag 10% av Norges befolkning er allergiske mot dyr dette vil omfatte alle slags typer dyr. Selv om Sit kun tilrettelegger for husdyrhold i et begrenset antall boliger, vil ulike typer allergier også her være en utfordring. Det vurderes som nødvendig å holde rede på hvilke dyr som har bodd i boligen siden den sist gang ble pusset opp slik at ny leietaker får nødvendig informasjon om dette forut for sitt leieforhold. Det er vurdert som at en grundig rengjøring ikke vil garantere at boligen er uten eksempelvis katte- eller hundehår. En oppussing mellom vært leieforhold som involverer husdyr som katt eller hund vil medføre ekstra kostnader. Våre leietakere bor svært tett og vil uten tvil bli berørt av naboers eventuelle husdyrhold. Om en student er redd katt eller hund, vil det være vanskelig for oss som utleier å garantere at disse studentene ikke blir utsatt for kontakt med dyr selv ved påbud om innekatt og hunder i bånd. 28

29 Sit tillater som tidligere nevnt førerhunder og sertifiserte servicehunder i våre boliger. Dette er nødvendige hjelpemidler for disse studentene slik at de får samme mulighet som funksjonsfriske til å gjennomføre sin utdanning. Disse hundene er til enhver tid sammen med sin eier og vil ikke være uten tilsyn. Støy som følge av slikt dyrehold anses derfor som minimalt og under oppsyn. Konsekvenser ved øvrig dyrehold i Sit Henvendelsen fra VT var med utgangspunkt i at enkelte studenter har spesielle behov der dyr kan bidra positivt i deres tilværelse. I denne sammenheng ble både medisinske diagnoser som asperger og sosial angst, men også studenter som sliter med ensomhet nevnt. I samtaler med representanter fra VT redegjorde Sit for de praktiske utfordringer en vurdering av disse studentenes behov og manglende kompetanse til å skille en students behov fra en annens vil skape. En attest/bekreftelse fra lege eller annet helsepersonell vil ikke gi tilstrekkelig grunnlag for å vurdere behovene opp mot hverandre da leger/helsepersonell kun vurderer sin pasients behov uten at vedkommende har oversikt over øvrige studenters behov. Det ble vurdert om ekstern bistand med helsekompetanse kunne bistå i disse vurderingene, men det ble raskt klart at det ikke var realistisk gjennomførbart. Ut fra ovenstående drøftinger, ble det klart at dersom Sit skulle tillate øvrige dyr i våre boliger, er det ikke mulig å skille på behov; medisinske fra selskapelige behov. Det er heller ikke mulig å sette grenser for hvilke typer dyr som eventuelt skulle bli tillatt da studentene vil ha svært ulike preferanser i fht hvilke dyr som bidrar til å gjøre hverdagen bedre for den enkelte. Sit har gjennom tidene søknader fra studenter som ønsker å bo med hund, katt, ilder, hamster for å nevne noen. Alle disse behovene var bekreftet av lege/helsepersonell. I praksis vil en åpning for dyr uten sertifisering føre til at alle studenter kan søke om å få bo med alle typer dyr. Begrensninger i boligmassen I fbm denne henvendelsen har Sit vurdert hvilke boliger som kan ta hensyn til faktorene som allergi, redsel støy og lukt. Dette ut fra at Sit har et ansvar for alle våre leietakere og deres bomiljø/trivsel. Å tillate husdyr i en bolig som deler fellesareal enten i form av kjøkken/bad vil under ingen omstendigheter være aktuelt. Dette omfatter også fører- og servicehunder. Det anses videre som svært uheldig å tillate husdyr i boliger som deler inngangsparti eller trappeoppgang med andre leietakere. Utover dette mener Sit at støy fra dyr som er alene på dagtid, også setter begrensninger til at boligen ikke bør ha leietakere over, under og på siden. I Trondheim har vi ut fra de ovenstående kriteriene funnet 6 aktuelle boliger selv om ingen av disse er så frittstående at det ikke er leietakere ved siden av: Frode Rinnans veg 167 og 171. Dette er boliger som er HC-tilpasset og som ved utleie til leietakere med dyr vil begrense tilgjengeligheten for søkere med funksjonsnedsettelse. Bregneveien 57, 59, 61 og 63. Dette er familieleiligheter med 3 soverom. Til tross for at det sikkert er mange barnefamilier som gjerne vil ha dyr boende sammen med seg, 29

30 vil en åpning for husdyr kunne gi disse familiene begrenset tilgang til disse boligene. Husleien for disse boligene er pt kr 9.650,- pluss strøm. Det er grunn til å tro at en enslig student ikke finner disse boligene attraktive ut fra prisen. Da kan Sit risikere tomgang og store kostnader ved oppussing for å gjøre boligen klar for neste leietaker. I Gjøvik og Ålesund finnes det ingen boliger som hensyn tar de beskrevne kriteriene som nevnt over. Økonomi Husdyrhold vil medføre økte kostnader ut fra behov for oppussing mellom leieforhold for å sikre at ikke nye leietakere blir utsatt for allergier som følge av tidligere leietakere med dyr (fortrinnsvis gjelder dette katt og hund). Videre vil husdyrhold utsette boligene for økt slitasje - også her knyttet i stor grad til katt og hund. Sit vil ikke kunne tilby studenter med behov for å bo sammen med dyr en leie på nivå med øvrige studenter. Dette ut fra at boliger som ikke deler fellesareal har høyere husleie enn hybler i kollektiv. Økte kostnader forbundet med husdyrhold vil enten måtte legges inn i en generell husleieberegning slik at alle beboere får en noe høyere leie som følge av dette eventuelt at leietakere med dyr må dekke denne kostnaden selv. En økning i depositum for de boligene som eventuelt skal omfatte dyrehold må også vurderes. De økte kostnader som påføres Sit i tilknytning til slike saker, vil på en eller annen måte tas inn i fremtidige budsjetter. Da studentboliger er et ledd i målet om at alle som ønsker det skal ha lik mulighet til utdanning, er det nødvendig å holde husleiekostnadene så lave som mulig. En generell regulering av husleienivået som følge av slike ekstrakostnader er ikke forenlig med Sits målsetting. Om den enkelte leietaker selv ønsker å betale høyere depositum og leie (som for en bolig i Bregneveien) vil disse trolig være svært få og dermed medføre en økt risiko for tomgang i disse boligene. Konklusjon Sit har vurdert henvendelsen fra VT og foretatt en grundig utredning i saken. Det er i utredningen blitt foretatt en vurdering både ut fra studenter med særskilte behov i tillegg til de øvrige beboerne våre. Sit har stor forståelse for at dyr vil kunne gi et svært positivt bidrag i hverdagen til studenter med særskilte behov som sosial angst og asperger. Vi må imidlertid hensyn ta alle våre om lag leietakere mens de bor hos Sit. Sit har kommet frem til at det ikke er ønskelig å gi tillatelse til generelt dyrehold i noen av våre boliger. Dette er basert på en vurdering der den enkeltes særskilte behov ikke kan komme foran ulempene dyrehold vil ha for de øvrige leietakerne. Unntak for førerhund og sertifisert servicehund opprettholdes. Leiekontraktens 13 endres dermed ikke. 30