Velferdstinget. Møteinnkalling VT-Møte 06/2018. K5, Kjemi 5, Gløshaugen Møtetid: kl

Transkript

1 Velferdstinget Møteinnkalling VT-Møte 06/2018 Til: Representanter VT 2017/2018 Dato: Faste observatører Møtested: K5, Kjemi 5, Gløshaugen Møtetid: kl Saksliste Ref.sak 16/18 Velferdstingets møte den Ref.sak 17/18 Arbeidsutvalget Ref.sak 18/18 Sit Styret Ref.sak 19/18 Fra STi, SP-DMMH, TJSF, BIS, SU-HK, SR-FI Ref.sak 20/18 Fra råd og utvalg som VT velger til. VT-sak 23/18 Økonomisk avtale mellom VT, NTNU og Studentensemblene s 02 Vedlegg 1 - Økonomisk avtale mellom NTNU, VT og Studentensemblene s 04 Vedlegg 2 Økonomisk avtale Studentensemblene 2018 s 06 VT-sak 24/18 Høringssvar Planprogram for samlet campus i Trondheim s 08 Vedlegg 1 - VT-sak Diskusjonssak Planprogram for samlet campus i Trondheim s 10 Vedlegg 2 - Høringssvar planprogram for samlet campus i Trondheim s 19 VT-sak 25/18 Studenttelefonen s 21 VT-sak 10/18 Suppleringsvalg til Kontrollkomitéen s 23 Vedlegg 1 - Instruks for Kontrollkomiteen s 24 Eventuelt Møtekritikk Thomas Krogstad Eriksen/s/ Margrethe S. Baustad/s/ Leder Rådgiver Velferdstinget Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

2 VT-sak 23/ Møtedato: Saksbehandler: Elise Kaldheim VT-sak 23/18: Økonomisk avtale mellom VT, NTNU og Studentensemblene Definisjoner/forkortelser: VT: Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim Vedlegg: Vedlegg 1: Økonomisk avtale mellom NTNU (Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Universitet) og Velferdstinget om sponsormidler til Studentemblemet ved Studentersamfundet i Trondheim (gammel). Vedlegg 2: Økonomisk avtale mellom Velferdstinget, NTNU og Studentensemblene (forslag til ny). Hensikt med saken: I den økonomiske avtalen VT har signert med Studentensemblene står det at den skal revideres på våren Vi har nå hatt et møte med dem, der de ytret et ønske om å øke beløpet de får fra oss og NTNU. Bakgrunn for saken: I 2015 ble det signert en avtale mellom VT og NTNU om at vi sammen skulle gi midler til Studentensemblene. Denne avtalen var da på kr (som har blitt konsumprisjustert til ,51kr i dag), betalingen av dette beløpet fordeles likt på VT og NTNU (dvs. at vi betaler ,55kr i år). Etter møte vi har hatt med representanter fra de forskjellige ensemblene ytret de et ønske om å øke den avtalen til kr som blir konsumprisindeksjustert hvert år. Dette fordi deres kostnader for dirigenter og opplæring har økt kraftig de siste årene. Mest sannsynlig så vil det komme noen fra Studentensemblene å innlede saken/svare på spørsmål under VT møtet. Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler ser det som hensiktsmessig å øke avtalen, da ensemblene tilfører Trondheim som studentby mye positivt. For å ha mulighet til å holde seg på det høye nivået de er på i dag, er de avhengig av å få støtte til dirigenter. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

3 VT-sak 23/ AUs innstilling: Velferdstinget øker støtten til Studentensemblene til kr med konsumprisindeksjustering. Besøksadresse: Stripa, Kolbjørn Hejes vei 4 Gløshaugen. Tlf

4 4

5 5

6 Velferdstinget Økonomisk avtale mellom Velferdstinget Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim NTNU Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Og Studentensemblene Ved Studentersamfundet i Trondhjem om sponsormidler til Studentensemblene. Formål Formålet med støtteordningen fra Velferdstinget og NTNU er å bygge opp under studentfrivilligheten og studentvirksomheter i Trondheim. Støtten til Studentensemblene øremerkes instruering og opplæring. Rammebetingelser Bevilgninger fra Velferdstinget skal ikke benyttes til oppbygging av egenkapital, dekke tidligere års underskudd eller kjøp av alkohol. Studentensemblene forplikter seg til å ha kjennskap til dokumnentet Retningslinjer for Velferdstingets sponsormidler, samt følge retningslinjene i styringsdokumentet med unntak av punkt 4 under Hva støttes ikke. Velferdstinget eller NTNU har ikke økonomisk ansvar for de disposisjoner Studentensemblene gjør til enhver tid. Beløp Studentensemblene får et fast kronebeløp på kr (2018 kroner). Beløpet justeres i henhold til konsumprisindeksen for perioden 1. januar til 31. desember året før. Fordelingsnøkkelen mellom Studentensemblene ved Studentersamfundet i Trondhjem (TSS, TKS, SO, KB, SM) deles opp etter følgende nøkkel mellom ensemblene: TSS: 25% av total støtte TKS: 25% av total støtte Låftet: 50% av total støtte (dette er støtte til SO, KB og SM) 6

7 Overføring skal finne sted innen 1. mai hvert år. Før utbetaling foreligger, skal Studentensemblene ha sendt over sin egen kontoinformasjon, regnskap for foregående år og budsjett for inneværende år til Velferdstinget. Ved mangel på regnskap hos noen av ensemblene, vil det ikke gå utover utbetalingene til de ensemblene som har levert regnskap. Velferdstinget har ansvar for utbetaling til ensemblene, samt å sende regning til NTNU på beløpet de skal betale. Avtalens fordelingsnøkkel er: NTNU betaler 50% Velferdstinget betaler 50% Forpliktelser Studentensemblene forplikter seg til å synliggjøre Velferdstinget og NTNU som økonomisk bidragsyter til sine medlemmer. Dette skal fremkomme av synlige logoer på ensemblene sine hjemmesider. Ved større arrangement skal også Velferdstinget gis anledning til å stille med profileringsartikler. Endringer Avtalen kan reforhandles hvert tredje år, neste gang våren Avtalen kan innen den tid sies opp av en av partene med tolv (12) måneders varsel. Denne avtalen trer i kraft , med tilbakevirkende kraft for Leder Velferdstinget Thomas Krogstad Eriksen NTNU Ida Munkeby TSS TKS Låftet 7

8 VT-sak 24/ Møtedato: Saksbehandler: Thomas Krogstad Eriksen VT-sak 24/18: Planprogram for samlet campus i Trondheim Definisjoner/forkortelser: VT: Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim AU: Arbeidsutvalget Rådmannen: Administrasjonen i Trondheim kommune Vedlegg: Det er veldig store vedlegg. Planprogram for samlet campus offentlig ettersyn NTNU Planprogram for samlet campus i Trondheim Fysisk Plan sammendrag Konsekvensvurdering for Samlet campus i Trondheim Alle vedleggene og mer bakgrunnsinformasjon kan finnes på: Vedlegg 1: VT-sak Diskusjonssak Planprogram for samlet campus i Trondheim Vedlegg 2: Høringssvar planprogram for samlet campus i Trondheim Hensikt med saken: VT skal vedta høringssvar på planprogram for samlet campus i Trondheim. Bakgrunn for saken: Henviser til VT-sak Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler har prøvd å forfatte høringssvaret i tråd med diskusjonen VT hadde 21 mars. Det ble dessverre litt for lite tid til diskusjonen på forrige VT møte. Derfor har det vært utfordrende å tolke hvor mange som har vært enige i hva. Saksbehandler har prøvd å bruke runde formuleringer der hvor det har vært uenighet. Eksempelvis har ikke saksbehandler sakt noe om hvor det nye idrettsbygget bør stå, bare at det bør ligge på eller i umiddelbare nærhet til NTNU campus. Slik saksbehandler tolket VT så er forventer VT at det bygges på parkeringsplassen ved hestehagen (N), mens at VT er åpne for at det bygges i parken (O). 8

9 VT-sak 24/ Saksbehandler oppfordrer representantene til å sende inn endringsforslag på forhånd til denne saken. AUs innstilling: Høringssvaret vedtas med de endringer som kommer underveis i møte. AU får redaksjonell fullmakt Dissens tatt ut av Kristian Nygård Svartås: Endre linje 48-49: «men vi er positive til at det bygges på O og forventer at det bygges på N» til «og, forventer at det bygges på N. Men vi er ikke positive ti å bygge på O». 9

10 AU-sak 24/ Møtedato: Saksbehandler: Thomas Krogstad Eriksen AU-sak 24/18: Diskusjon: Bygging i park Definisjoner/forkortelser: VT: Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim AU: Arbeidsutvalget Rådmannen: Administrasjonen i Trondheim kommune Vedlegg: For spesielt interesserte er det mulig å finne alle papirene det refereres til på: Hensikt med saken: Diskutere viktige momenter for VT rundt planprogram for samlet campus i Trondheim. Målet er at VT skal vedta høringssvar på møte 2. mai. Planprogrammet bestemmer ikke hvor NTNU skal bygge, men sier noe om hvor NTNU kan bygge. Det er også viktig å presisere at planprogrammet ikke sier noe om hvor fagmiljø skal lokaliseres. Bakgrunn for saken: NTNU har fått klarsignal fra Stortinget til å bygge m 2 (hvorav 5000 m 2 er forbeholdt vitenskapsmuseet) med nye bygg, pluss m 2 til ombygging. I samarbeid med KOHT arkitekter har NTNU kommet med tre alternativer i fysisk plan. Ingen av disse alternativene vil kunne bli fullført slik de er foreslått, da alle alternativene er større enn hva NTNU har fått klarsignal for å bygge. For at VT skal kunne ta noe standpunkt 2 mai, mener saksbehandler at det er viktig at VT vet hva som er målene til NTNU og Trondheim kommune. NTNUs mål for campus: Samlende: Samling av studenter og ansatte for å bygge sterke fagmiljø, daglig samarbeid, godt samarbeid på tvers av fag og inkluderende fellesskap. Urban: 10

11 AU-sak 24/ En campus som er åpen og inviterende med bymessige egenskaper og hvor campus og by deler funksjoner. Et nettverk av knutepunkt: Campus er en del av et tett nettverk med tydelige knutepunkt for utdanning, forskning, formidling, innovasjon, studentfrivillighet, studentvelferd, bibliotek, service, næring og byfunksjoner, og hvor der skal være lett å bevege/orientere seg mellom knutepunktene. Effektiv: Høy brukskvalitet, effektiv arealbruk, høy utnyttelse av romressurser og stor fleksibilitet i hva areal kan benyttes til. Bærekraftig: Campus skal være energieffektiv, ha lave drivhusutslipp og et lavt samlet karbonfotavtrykk. Transportarbeidet i utbyggingsfasen skal minimaliseres, persontrafikk skal være miljøvennlig og helsefremmende, tilrettelegging for at digital kommunikasjon foretrekkes, bygninger og infrastruktur skal være holdbare med lang levetid og grønne lunger, parkdrag og kulturarv skal ivaretas og integreres. Et levende laboratorium: Campus skal legge til rette for innovative læringsformer, grensesprengende forskning, kunstnerisk virksomhet, inspirerende formidling og effektiv nyskaping og innovasjon. De ulike arenaene skal bidra til samarbeid mellom NTNU og næring, industri, kulturliv, det offentlige og byens befolkning. Trondheim kommunes mål for campus (planprogram for samlet campus i Trondheim): Utvikle et attraktivt og levende bycampus: samlokalisering av areal, realisere areal for innovasjon, formidling, relatert næringsvirksomhet, studentfrivillighet og kultur, samspill mellom bysamfunn og campus, utvikling av attraktive rammer for møter mellom mennesker, rekreasjon, byliv, kultur og andre aktiviteter, åpenhet, integrasjon og samspill mellom funksjoner og byrom, tilpasning til landskapstrekk, hensynta kulturminner, kulturmiljø, naturverdier, sikre effektive gang- og sykkelforbindelser og effektive kollektivsystem. Skape et bærekraftig bymiljø: prioritere at persontrafikk skal skje ved gange, sykling og kollektivreise, redusere arbeidsplassparkering, forebygge flom. Styrke sosial bærekraft og folkehelse: trygg og attraktiv skoleveg, sikring av lekeareal, unngå økt miljøbelastning i eksisterende boligområder, frisk luft og grønne, trygge omgivelser, økt idretts- og rekreasjonsaktivitet og økt kulturaktivitet. Utvikle samarbeidet: tett samarbeid basert på åpenhet, kunnskapsdeling og dialog, studentperspektiv og avklaring av myndighetskrav. 11

12 AU-sak 24/ Ettersom at NTNU og Trondheim kommune har ulike mål, så kommer de ikke alltid til å være enig. NTNU og Trondheim kommune har en felles ambisjon om å komme med et omforent forslag til planprogram. Den 6 mars så vedtok Bygningsrådet i Trondheim kommune å sende planprogrammet ut på høring. Planprogrammet, som tilslutt behandles i bystyret, kommer til å legge føringer for fremtidige reguleringsplaner i området. Følgende vedtak ble gjort i Bygningsrådet: 1. Bygningsrådet vedtar å legge NTNU - planprogram for samlet campus i Trondheim, datert , utarbeidet av WSP på vegne av forslagsstiller NTNU, ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring i minimum 6 uker. Fysisk plan - sammendrag, KOHT Arkitekter, datert og Konsekvensvurdering for samlet campus i Trondheim, Trondheim kommune, datert legges ved. 2. Bygningsrådet mener at utbyggingen av campus primært bør skje gjennom fortetting på areal som allerede er avsatt til campus formål, eller areal som enkelt kan omreguleres og benyttes til dette. Utbygging av areal avsatt til grønnstruktur i kommuneplanens arealdel bør unngås, og Elgeseter park og de nordlige delene av Høyskoleparken bevares. Det skal ikke bygges i parken langs Klæbuveien. Bygningene A, B og C i rådmannens forslag bør vurderes tatt inn i videre utvikling av campus. Planprogrammet bør bearbeides fram til sluttbehandling slik at omfanget av tomter er mer tilpasset reelt behov. Bedre forbindelseslinjer mellom Gløshaugenplatået og områder mot vest må i størst mulig grad planlegges med åpne løsninger uten bygg Følgende tomter bør vurderes i tillegg til tomtene nevnt i saken: - Elgeseter gt Bygningene A, B og C i rådmannens forslag og arealene rundt - En totalvurdering av potensialet i område V. 3. Til sluttbehandlingen av planprogrammet skal følgende foreligge: a) Prinsipplan som viser overordnet konsept for en samlet og byintegrert campus i Trondheim. b) Avgrensninger av framtidige detaljreguleringsplaner som prinsipplanen skal gjelde for. c) Rammer og føringer som supplerer og tydeliggjør prinsipplanens innhold og klargjør verdier og hensyn som må ivaretas, herunder forslag til prinsipper for avbøtende tiltak eller forslag til erstatningsareal for eventuell nedbygging av grønnstruktur. d) Arealregnskap som viser hvor mye areal som disponeres til ulike formål, og hvor mye areal som omdisponeres fra ett formål til et annet. e) Fysisk og virtuell modell for anbefalt prinsipplan. 12

13 AU-sak 24/ Bygningsrådet mener at planprogrammet må tydeliggjøre målsettingen om en nullutslippscampus. Dette gjelder både hvordan bygningsmassen blir utformet og hvordan transportløsninger planlegges, både internt på campus og i koblingen mellom campus og omgivelsene. Dette forutsetter gode løsninger for gang- og sykkel, muligheter for en framtidig bybane gjennom området, og kobling mot jernbane og Lerkendal stasjon. Oversiktskart over områdene kommer etter en kort oppsummering over hver tomt. Vedtaket til Bygningsrådet endrer saken vesentlig i forhold til sist vi diskuterte saken. Det er nå klart at Trondheim kommune utelukker bygging i park nord for Døvekirken. Litt informasjon om områdene: A, B, C: Område A (Håkon Jarls gate 6, 8 og 10) er privateid, område B (Eddaparken) eies av Trondheim kommune, mens område C (Helsebygget) eies av Trondheim kommune/statens vegvesen. NTNU føler at Elgeseter gate er en barriere og at avstanden til Gløshaugen fører til liten mental tilknytning. Rådmannen og NTNU er enige om at tomtene er små og dermed og uegnet for campusformål. Rådmannen mener imidlertid at disse fortsatt kan vurderes inn i en campussammenheng, enten for næringsformål som bygger opp under NTNUs virksomhet eller for studentvelferd/studentfrivillighet (saksfremlegg). D (Fengselstomta): Studentersamfundet i Trondhjem er eier av tomten. Samfundet har startet regulering for å få fylle i Nidelva. En motfylling i Nidelva vil kunne tillate bygging på fengselstomta, noe Samfundet har jobbet for lenge. NTNU ønsker å plassere Kunst, Arkitekt og Musikk på fengselstomta. NTNU ønsker en form for sambruk med Samfundet. Dette er en tomt som har et stort potensial dersom den blir byggbar. E (Riksarkivet) Statsbygg er eier. Her kreves det også fylling i Nidelva. Den jobben Samfundet har startet på vil gjøre denne tomten byggbar. Plasseringen nord i planområdet gir tilknytning til St. Olavs, Kalvskinnet og midtbyen. Noe lengre avstand til Gløshaugen (Fysisk plan, 17). F (Trekanttomten+) Dette område eies av Trondheim kommune, NTNU og privat. NTNU mener at tomten har et stort potensial som en del av introduksjon til Gløshaugen. Spesielt dersom en kommer fra Bakklandet. G (Grensen) 13

14 AU-sak 24/ Dette område eies av Trondheim kommune, NTNU og privat. NTNU mener at tomten kan være med å fremheve den nordlige delen av Gløshaugen. Det som kan være utfordrende men denne tomten er at det er gamle trehus som står der i dag. Disse husene har en antikvarisk verdi (klasse C), noe som kan by på utfordringer. Rådmannen mener derimot at det må undersøkes om det er mulig å rive eller flytte disse husene. Noe annet som må vurderes er hvordan nye bygg vil kunne påvirke sikt opp mot hovedbygningen. H (Elgeseter park) Med bakgrunn i Bygningsrådets vedtak så forsvinner dette alternativet. I (I.K Lykke) Denne tomten eies av I.K. Lykke og er populært kalt Shelltomta. Denne tomta ligger svært nære St. Olavs og vil ligge like ved siden av det kommende idretts og universitetsbygget Elgesetergate 10. Rådmannen mener denne tomten er av strategisk verdi for campusutvikling. NTNU mener at Elgeseter gate er en barriere og at avstanden til Gløshaugen fører til liten mental tilknytning. J (Klæbuveien nord) Med bakgrunn i Bygningsrådets vedtak så forsvinner dette alternativet. K (Nord for Døvekirken) Med bakgrunn i Bygningsrådets vedtak så forsvinner dette alternativet. L (Elgeseter gate 21) Denne tomten er privat eid. Trondheim kommune har lagt ned et byggeforbud på denne tomten på to år. Dette fordi tomten er svært attraktiv for NTNU i campus øyemed. Det er noen usikkerheter med tanke på kjøp av denne tomten. Dette blir av Rådmannen og til en hvis grad NTNU sett på som en tomt som kan være med på å knytte Gløshaugen og St. Olavs tettere sammen. M (Elgeseter gate 51) Denne tomten eies av Statsbygg. Denne tomten vil være nært fremtidig metrobusstopp, men den anses for å være for liten til å få fleksible nok bygg. N (Hestehagen) Eies av NTNU og SINTEF. Denne tomten er veldig spennende for å knytte Handelshøyskolen og Gløshaugen nærmere hverandre. Sit har ytret ønske om å bygge idrettsbygg på denne tomten. O (Vestskråningen i sør) 14

15 AU-sak 24/ Eies av NTNU. Dette området er park. Denne mulige utbyggingen i park er med videre. Selv om denne tomten ikke har blitt utelat av Bygningsrådet så er det fremdeles usikkert på om politikerne vil tillate bygging i park. Et bygg på denne tomten vil kunne være med på å bryte den barrieren som den lange bratte bakken opp fra Handelshøgskolen oppleves som. Gløshaugenplatået og Elgeseter bydel kan bli tettere knyttet sammen. Aksjonsgruppen Bevar Høgskoleparken kjemper fortsatt mot bygging i park. P (Teknostallen) og Q (Holtermanns veg 1-13) Eies privat. Selv om dette er en veldig store tomter som tillater mye fleksibilitet, så skårer ikke denne plasseringen høyt hos verken NTNU eller rådmannen. NTNU frykter at å bygge her vil føre til en ny campus som har lite tilhørighet til øvrige NTNU. Det å måtte krysse Elgeseter gate oppleves som en barriere. R (Skiboli-tomten), S (Sem Sælands vei), T (IT bygget) NTNU eier tomtene selv. Å bygge her vil være med å fortette Gløshaugen, noe som vil være med å bidra til å øke potensialet for byliv. Mye tyder på at det må skje en fortetting på Gløshaugenplatået. Det er noe usikkerhet knyttet til geotekniske forhold. Skiboli disponeres i dag av arkitektur og billedkunst, det brukes også til sosiale arrangement. U (O.S Bragstad plass) NTNU eier. Bygging vil bidra til fortetting. Dette området er per i dag fredet av riksantikvaren. V (Parkeringsplass) Eies av NTNU. Denne tomten har vært tiltenkt som reserveareal. I nyere tid har NTNU kommet med ønske om at dette området blir en del av planprogrammet. Rektor har sendt signaler om at NTNU vil ønske å bygge ut sørover ettersom at det ble begrensninger for bygging i park. Rådmannen på sin side mener at dette området ikke har stor nok måloppnåelse for å bidra til en urban, bærekraftig og byintegrert campus (Saksfremlegg 21). NTNU ønsker å bygge her nå, mens rådmannen ønsker at NTNU holder på dette området som reserve. 15

16 AU-sak 24/ Parallelt med campusprosjektet så jobber Trondheim kommune med en reguleringsplan for Elgeseter gate. Dette er et arbeid som har pågått i noen år nå. Dersom Elgeseter gate blir en miljøgate så vil det gjøre mye med attraktiviteten i området. 16

17 AU-sak 24/ Noen bekymringer som naboer har kommet med som er av interesse for VT er: Frykt for hyblifisering Frykt for mer støy Tap av utsikt, lysforhold Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler ønsker å understreke at det som er skrevet i bakgrunn for saken er en brøkdel av all den informasjonen som finnes. Saksbehandler oppfordrer derfor representantene til å komme med innspill på om dere ønsker mer utdypende sakspapirer til selve høringssvaret skal vedtas. Saksbehandler ønsker at representantene svarer på disse spørsmålene før møte: Hvor vil du ha nytt idrettsbygg? Hvor viktig er det for VT at Gløshaugen, Øya og Kalvskinnet oppfattes som en campus? Hvor viktig er det at hovedbygget skal synes fra flere steder? Skal VT bry seg om hvilke tomter NTNU burde bygge på? Hvilke tomter er dine personlige favoritter? Hva tenker du om høyde på bygg? Opplever du det som en barriere å krysse Elgeseter gate? Bør Elgeseter gate bli en miljøgate? Hvor langt er det greit å gå mellom forelesninger? Bør VT uttale seg om den nye bosituasjonen ved nytt campus? Skiboli brukes i dag av arkitektstudentene, hva synes VT om at det bygget rives? Hvilken verdi har Skiboli bygget i dag? Hva tenker VT rundt muligheten for areal til studentfrivillighet i området ABC? Hvilke områder ville du ikke bygget på? Saksbehandler mener at det er viktig at VT sender et klart og tydelig signal på at vi ønsker at idrettsbygg skal inn i planprogrammet. Vi må sørge for at det er en akseptabel tomt som blir holdt av til idrettsformål, enten som eget bygg eller i sameie med NTNU. Saksbehandler mener at det er viktig at NTNU benytter seg av områdene i Nord (A-G). Dette er det som vil bidra til å knytte Øya og Gløshaugen mer mot Elgeseter gate. Saksbehandler mener at VT kun bør støtte bruk av fengselstomta så lenge Storsalen på Studentersamfundet ønsker det. Videre så mener saksbehandler at I og L er gode tomter. Saksbehandler mener at Elgeseter gate burde være miljøgate og tror det er sannsynlig at det vil kunne skje. I dag er Elgeseter gate et trist skue, for å virkelig invitere omverden inn, så mener saksbehandler at det er viktig å henvende seg til Elgeseter gate. For at Gløshaugenplatået skal bli mer attraktivt og et mer levende sted å være vil det også være behov for fortetting på Gløshaugen. Saksbehandler mener det er uheldig om NTNU velger å bygge ut i områdene V, P og Q. Det vil bidra på å øke avstanden til Kalvskinnet. Saksbehandler mener det er viktig å skape en NTNU identitet. Dersom avstand er viktig for å sikre tverrfaglig samarbeid så er det trist om NTNU velger å bygge sørover. 17

18 AU-sak 24/ AUs innstilling: Det innstilles ikke i diskusjonssaker 18

19 Høringssvar: planprogram for samlet campus i Trondheim Velferdstinget takker for muligheten til å svare på høringen. Først en kommentar til prosessen. Velferdstinget mener det er ugunstig av bygningsrådet å ikke sende alle tomtene ut på høring. Dersom bygningsrådet hele veien har ment at det ikke skulle bygges i park, så burde det ha blitt gitt tydeligere beskjed om dette tidligere i prosessen. Slik Velferdstinget opplever dette, så endret saken seg helt etter at bygningsrådet gjorde vedtak. Våre innspill: Den dagen Dragvoll fraflyttes må det ha kommet en erstatning for idrettsbygget på Dragvoll. For at dette skal kunne la seg gjøre må det nye idrettsbygget plasseres på eller i umiddelbar nærhet av NTNU Campus. Enten ved den bygningsmassen som planlegges nå, eller ved andre eksisterende bygg. Det nye idrettsbygget bør være større enn hva tilfellet er på Dragvoll i dag, dette for å øke hall kapasiteten, noe det er et stort behov for å gjøre. Det er derfor viktig at bygningsrådet har dette i tankene da dere avgjør hvilke tomter som gjøres tilgjengelig. Årsaken til at idrettsbygget må ligge på eller nært campus er at studentene er avhengig av at NTNU gir fri stasjon på bygget. Velferdstinget ser også behov for at Dragvoll barnehage flyttes. Kanskje kan dette løses med et makeskifte, hvis ikke så må behovet for barnehage ivaretas. Velferdstinget mener det hadde vært gunstig å få studentboliger på eller i umiddelbar nærhet til campus. Kanskje kan det være studentboliger i toppetasjen på alle de nye byggene. Det vil være behov for flere studentboliger og dette må løses. Med studentboliger på campus vil det også være behov for andre tjenester på campus. Noe som vil være med å legge føringer på hvor stort areal det er behov for. Elgeseter gate oppleves i dag som er barriere. Velferdstinget håper Trondheim kommune tar grep som gjør at Elgeseter gate oppleves som noe annet enn hovedinnfartsåren til Trondheim fra sør. Velferdstinget ønsker seg en miljøgate. Uansett hvor NTNU bygger så kommer NTNU til å være et langstrakt universitet. Det vil uansett være like langt fra Kalvskinnet til hovedbygget, eller fra Tyholt til Øya. Ideelt sett så ønsker Velferdstinget maks 7 minutters reisetid mellom forelesninger. Tiden mellom forelesninger er viktige, både for læring, men også for å skape nye vennskap. Dersom all tid må benyttes til reise så er det uheldig. Velferdstinget foretrekker at NTNU bygger nord og vestover. Dette begrunner vi med at sørover (V) vil NTNU uansett måtte bygge i fremtiden. V tomten er spennende, men den bør NTNU vente med å bruke. 19

20 Velferdstinget er positive til at det fortettes på Gløshaugen, men det fordrer at studentarealene i Skiboli blir erstattet. Arkitektstudentene har i dag mulighet til å bruke Skiboli, dersom bygget rives, må denne funksjonen erstattes et annet sted. Velferdstinget mener at det er viktig å koble handelshøyskolen opp mot Gløshaugen. Dette trenger ikke å gjøres ved bygg, men vi er positive til at det bygges på O og forventer at det bygges på N. VT mener det er viktig at grøntarealene rundt Gløshaugen utbedres slik at de kan tas bedre ibruk. Spesielt rundt hestehagen. Det bør spesielt fokuseres på belysning, fysisk utforming og tilrettelegging. Velferdstinget mener det er viktig at Studentersamfundet i Trondhjem får nybygg på fengselstomta. Velferdstinget mener det er viktig at Samfundet selv skal styre over det nye bygget. Dersom NTNU også skal bygge på fengselstomta så er Velferdstinget positive til dette, så lenge det er noe storsalen kan stille seg bak. VT mener det bør bygges på A-C tomtene, og at disse arealene bør brukes til studentareal. Disse tomtene mener Velferdstinget det er ugunstig for NTNU å bygge på: P og Q, på grunn av Elgeseter gate. Det viktigste fremover er hvordan NTNU skal oppnå sine mål med campusutbyggingen. Velferdstinget oppfordrer politikerne til å tenke større enn hvorvidt det skal bygges i park eller ikke. Utbyggingen av NTNU vil være noe av det største som skjer i Trondheim i lang tid fremover. Helt avslutningsvis så vil Velferdstinget si at vi mener det er viktig at hovedbygget synes fra Elgeseter bru og gamle bybro. 20

21 VT-sak 25/ Møtedato: Saksbehandler: Thomas Krogstad Eriksen AU-sak 25/18: Studenttelefonen Definisjoner/forkortelser: VT: Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim StOr: Studentorganisasjon ved Universitetet i Stavanger SiS: Studentskipnaden i Stavanger UiS: Universitetet i Stavanger Vedlegg: Hensikt med saken: Å bestemme hvorvidt VT ønsker å opprette en studenttelefon. Bakgrunn for saken: StOr åpner i løpet av våren en studenttelefon i samarbeid med SiS, UiS og Studentpresten ved UiS. Studenttelefonen skal være et tilbud av studenter for studenter. Meningen er at studenter skal kunne ringe inn å snakke med andre studenter, helt anonymt. Det skal være anonymt for både innringer og samtalepartner. StOr har et ønske om at Studenttelefonen skal bli en nasjonal tjeneste. Det er også et mål om at denne tjenesten skal sette studentenes mentale helse på dagsorden og øke studentenes velferdstilbud. Tjenesten vil i første omgang være tilgjengelig fra 20:00 08:00 fredag og lørdag. De frivillige kommer til å bli fulgt opp av studentprest og psykolog. Det er viktig at de frivillige ivaretas, da de vil bli utsatt for tøffe samtaler. Av samme årsak vil det også alltid være minst to frivillige som er på «jobb» samtidig. Ingen skal gjøre dette alene. Tanken er at de frivillige skal ha en vakt per måned. Det er viktig å presisere at dette er en tjeneste hvor studenter kan ringe inn til noen som lytter til dem, ikke til noen som gir råd. Ingen av de frivillige skal gi råd til innringerne eller kontakte nødetater, med mindre innringer spesifikt ber om det. Et viktig prinsipp er anonymitet. Av den grunn har StOr valgt å huse de frivillige utenfor campus. Hvor studentene som bemanner telefonlinjene vil være avgjørende for hvor mye tilbudet koster. 21

22 VT-sak 25/ Saksbehandlers vurdering: Saksbehandler mener studenttelefonen kan være et godt lavterskeltilbud til studentene. Ofte er det nok å bare snakke med noen. Spesielt kan dette tilbudet nå ut til unge menn, denne gruppen benytter sjeldnere enn andre grupper tilbud på campus. Saksbehandler mener VT må finne ut hvor mye det vil koste å starte og drifte et slikt tilbud. VT må også ta stilling til omfanget av tjenesten. Hvor mange frivillige skal jobbe samtidig? Noe som vil avgjøre hvor stort lokale som behøves. Skal det være frivillige i alle tre studiebyer, eller bare i en? AUs innstilling: VT be AU om å gå i dialog med Sit om hva et slikt tilbud kan innebære VT ønsker å ta endelig stilling til studenttelefonen før budsjettet behandles i november 22

23 VT-sak 10/18 Suppleringsvalg til Kontrollkomite Møtedato: Saksbehandler: Elise Kaldheim VT-sak 10/18: Suppleringsvalg til Kontrollkomité Definisjoner/forkortelser: VT: Velferdstinget KK: Kontrollkomité Vedlegg: Vedlegg 1 - Instruks for Kontrollkomité Hensikt med saken: Velferdstinget skal velge en person til å sitte i Kontrollkomitéen. Bakgrunn for saken: Etter 5-1 i reglementet til VT skal VT velge tre medlemmer til Kontrollkomitéen som deretter konstituerer seg selv. Medlemmene i KK kan ikke være representanter i VT eller inneha tillitsverv som VT velger eller innstiller til. Valgperioden er på et år. Oppgavene til KK er regulert i Instruks for Kontrollkomitéen. På VT møte i januar valgte vi en person til KK, mellom det møte og styrevalg møte valgte arbeidsutvalget enda en person til å sitte i KK, derfor mangler vi kun en person nå. Saksbehandlers vurdering: Velferdstinget velger et medlem til Velferdstingets Kontrollkomité, med funksjonstid på 1 år; februar 2018 til januar KK konstituerer seg selv. Saksbehandlers innstilling AU innstiller ikke i personvalg 23

24 Vedtatt på VT møte Sist endret Instruks for Velferdstingets KONTROLLKOMITÈ Fravikelighet Denne instruks viker for "Reglement for Velferdstinget" og "Forretningsorden for Velferdstinget". Sammensetning Kontrollkomiteen har 3 medlemmer, hvorav en leder. Disse kan ikke være representanter i Velferdstinget eller inneha tillitsverv som Velferdstinget velger/innstiller til. Myndighetsområde Kontrollkomiteen er Velferdstingets kontrollorgan, og skal rapportere til Velferdstinget. Kontrollkomiteen skal: Påtale vedtak gjort i arbeidsutvalget og Velferdstinget dersom de strider mot reglement, retningslinjer og/eller arbeidsprogrammet til Velferdstinget. Kontrollere at rammene og reglement fastsatt av Velferdstinget blir fulgt. Med rammene menes arbeidsprogram, møteprotokoll og budsjett for Velferdstinget. Uttale seg om fortolkning av reglementer, forretningsorden, instrukser o.l. etter forespørsel fra Velferdstinget eller arbeidsutvalget. Valg Representantene i Kontrollkomiteen har en valgperiode på 1 år og velges samlet. Kontrollkomiteen er selvkonstituerende og leder velges av og blant kontrollkomiteen medlemmer på første interne Kontrollkomité møte. Endringer i instruksen Instruks for Kontrollkomiteen vedtas av Velferdstinget med simpelt flertall blant de tilstedeværende representantene. Forslag til endringer behandles av arbeidsutvalget og vedtas av Velferdstinget. Endringer trer i kraft etter at møtet de er vedtatt på er hevet. 24