Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 12:00 15:00. Side 1 av 45

Transkript

1 Side 1 av 45 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Kommunestyret Møtested: Røsvatn Dato: Tidspunkt: 12:00 15:00 Medlemmer: AP - Asgeir Almås (ordfører) AP - Helene Kroken Slettbakk (representant) AP - Sølvi Andersen (representant) AP - Finn Ove Hofstad (representant) AP Lisbeth Krutnes (vararepresentant) SP - Harald Lie (representant) SP - Mathias Sjåvik (representant) SP - Terje Daleng (representant) SP - Stine Reinfjord Engdal (representant) SP - Tomas Børgefjell (representant) SV - Bjørnar Hansen (varaordfører) SV - Ingjerd Hagen (representant) Forfall: AP - Frode Andre Johansen (representant) AP - Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) SP - Mirjam Holta (representant) SP Tone Waaler (representant) SP - Kjetil Sjåvik (representant) Vara: AP Arnfinn Grubben (vararepresentant) AP Odd Dalen (vararepresentant) SP Bjørg-Heidi Bogfjelldal Finseth (vararepresentant) SP Anne Siri Hamarsbøen (vararepresentant) SP Håvard Nygård (vararepresentant) Av 1 7 medlemmer møtte 1 2 Totalt frammøtte: 17

2 Side 2 av 45 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 049/14 Referatsaker 050/14 Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune endelig vedtak 051/14 Naturvernforbundet i Nordland sin klage på Hattfjelldal kommunestyre sin fastsettelse av forskrift i sak 002/14 052/14 Revidering av plan for bygg og anlegg til drift av asylmottak 053/14 Fritak fra politisk verv 054/14 Høring av forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag 055/14 Bedriftsutvikling fiskeoppdrett 056/14 Undomstrinnet Underskrifter:

3 Side 3 av 45 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: DATO- 14/907 14/5948 Mona V. Larsen Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret /14 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Kommunestyret Møtebehandling: Referater/meldinger tas til orientering. KS-049/14 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen Formannskapssekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 14/4475 I Nordland Fylkeskommune Fordeling av midler til idrettsanlegg Tilsagn om inndratte midler til anleggsnr Hattfjelldal oppvekstsenter - Kunstgressbane 2 14/5653 I *** Anke over dom til Borgating lagmannsrett - Arnzen de Besche Advokatfirma. 3 14/5646 I Helgelandskraft Korrigert pressemelding fra Helgelandskraft

4 Side 4 av 45 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-G10 12/901 14/5441 Annette D. Hals Handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune endelig vedtak Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for plansaker /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling I henhold til PBL vedtas handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune Utvalg for plansaker Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. PLU-016/14 innstilling: I henhold til PBL vedtas handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune Kommunestyret Møtebehandling: Planutvalgets innstilling enstemmig vedtatt. KS-050/14 Vedtak: I henhold til PBL vedtas handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen Formannskapssekretær

5 Side 5 av 45 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Vedlegg folkehelseplan.doc Folkehelseplan Hattfjelldal doc Saksopplysninger: I utvalg for plansaker sak 010 /14 ble følgende vedtatt: Planutvalget vedtar i hht. PBL og legger handlingsplan for folkehelsearbeidet i Hattfjelldal kommune ut på høring i tiden Frist for å komme med innspill er Det har kommet inn en høringsuttalelse fra Nordland Fylkeskommune. Vurdering: Høringsuttalelsen er oppsummert og vurdert/kommentert. Nordland Fylkeskommune, : Hattfjelldal Kommune har utarbeidet utkast til en helhetlig plan som skal dekke kommunens samlede aktivitet innen folkehelsearbeid. Planen skal også ivareta plankrav knyttet til spillemiddelsøknader. Generelle kommentarer til folkehelseplanen Planen har en god tilnærming til folkehelse og de overordnede folkehelseperspektivene er godt ivaretatt. Det er en styrke at det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for planen. Folkehelseprofilen for Hattfjelldal kommune for 2012 er vist i planen. Denne bør erstattes av Folkehelseprofilen for 2014 som kan lastes ned på Folkehelseinstituttets nettsider. Kapittel 2.11 presenterer mål for folkehelsearbeidet. Mange av punktene er formulert som strategier for hvordan målene skal nås. Dette gjør at det blir vanskelig å vurdere måloppnåelse når planen skal revideres neste gang og tiltak skal evalueres. Kommentarer i forhold til Kulturdepartementes krav til planen Det er et krav fra Kulturdepartementet om at anlegg og området til idrett og friluftsliv må være prioriterte i vedtatt kommunal plan for å kunne søke om spillemidler. Planarbeidet skal utføres i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Under beskrivelse av planprosessen bør det komme fram når oppstartsmelding for planarbeidet ble sendt ut, når planen ble sendt ut, når planen ble sendt på høring, samt dato for vedtak av planen. Her er det behov for å korrigere begrepene, revidering kontra rullering. Resultatvurdering av forrige plan bør inneholde en kort beskrivelse av utvikling i kommunen i perioden og det bør gjøres rede for hva som er gjennomført/ikke gjennomført. Planen skal inneholde en analyse av langsiktige og kortsiktige behov for anlegg og aktivitet. Handlingsprogram for anlegg skal ta utgangspunkt i en vurdering av kommunens behov for nye anlegg og områder som igjen baserer seg på en behovsvurdering av aktivitetstiltak. Planen skal inneholde et prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. Prioritert handlingsprogram skal ha et fireårig perspektiv, og følgende

6 Side 6 av 45 opplysninger bør framgå for hvert anlegg, prosjektets navn, tiltakshaver, lokalisering av anlegget eller området, beregnet totalkostnad, beregnet anleggsstart, samt begrunnelse for nybygg eller rehabilitering. Planen mangler en økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold. Planen mangler en uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg. Ved den årlige rulleringen av handlingsprogrammet kan anlegg flyttes fra uprioritert til prioritert liste. Planen mangler kart som viser lokalisering av eksisterende og planlagte anlegg og områder for friluftsliv. Disse punktene må innarbeides i planen for at planen skal kunne godkjennes som grunnlag for spillemiddelsøknader. Administrasjonens vurderinger/kommentarer: Generelle kommentarer til folkehelseplanen: - Folkehelseprofilen for 2012 er utskiftet med profilen for Administrasjonen er ikke enig i at det blir vanskelig å vurdere måloppnåelse når planen skal evalueres. Kommentar i forhold til Kulturdepartementets krav til planen: - Planarbeidet er utført i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. - I beskrivelse av planprosessen er det tatt med når oppstart er annonsert, plan sendt på høring, samt dato for vedtak. Korrigering av begrepene revidering/rullering er også medtatt. - Det er lagt inn i planen beskrivelse av utvikling i kommunen og hva som er gjennomført/ikke gjennomført i forrige plan. - Planen inneholder analyse av langsiktige og kortsiktige behov for anlegg og aktivitet. - Planen inneholder et prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg. - Økonomiplan knyttet til drift og vedlikehold er innarbeidet. - Det er innarbeidet en liste over uprioriterte langsiktig behov for anlegg. - Det er gjort henvisning til kart over alle anlegg i kommunen Innspill er vurdert og tatt till etterretning og lagt inn i revidert planforslag. Administrative og økonomiske konsekvenser: Planen krever årlig rullering av handlingsprogrammet som medføre administrative ressurser. I tillegg vil vedtatt plan medføre årlige utgifter i henhold til handlingsplan. Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: Det anbefales at handlingsplan for folkehelsearbeid i Hattfjelldal kommune vedtas. Annette D. Hals Fysioterapeut og folkehelsekoordinator

7 Side 7 av 45 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-K01 13/737 14/4683 Jan Inge Helmersen Naturvernforbundet i Nordland sin klage på Hattfjelldal kommunestyre sin fastsettelse av forskrift i sak 002/14 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommunestyre avviser klagen fra Naturvernforbundet. Fastsettelse av forskrift angående forsøk med åpne snøscooterløyper for rekreasjonskjøring var en sentralt bestemt forskrift, som kommunestyret måtte vedta uendret for å kunne gjennomføre forsøket. Nå har regjeringen satt punktum for forsøket. Klagen oversendes fylkesmannen i Nordland til endelig avgjørelse. skogbrukssjef Formannskapet Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-051/14 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre avviser klagen fra Naturvernforbundet. Fastsettelse av forskrift angående forsøk med åpne snøscooterløyper for rekreasjonskjøring var en sentralt bestemt forskrift, som kommunestyret måtte vedta uendret for å kunne gjennomføre forsøket. Nå har regjeringen satt punktum for forsøket. Klagen oversendes fylkesmannen i Nordland til endelig avgjørelse Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-051/14 Vedtak: Hattfjelldal kommunestyre avviser klagen fra Naturvernforbundet. Fastsettelse av forskrift angående forsøk med åpne snøscooterløyper for rekreasjonskjøring var en sentralt bestemt forskrift, som kommunestyret måtte vedta uendret for å kunne gjennomføre forsøket. Nå har regjeringen satt punktum for forsøket. Klagen oversendes fylkesmannen i Nordland til endelig avgjørelse.

8 Side 8 av 45 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Klage på vedtak Hattfjelldal kommune - Fastsetting av forskrift for forsøksordning med snøscooterløyper Klage Vedtak Forskrift Motorferdsel Hattfjelldal kommune revisjon.pdf Klage Vedtak Forskrift Motorferdsel Hattfjelldal kommune revisjon.pdf _1_P_O.pdf Håndtering av klage fra Naturvernforbundet - Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper - Hattfjelldal kommune.docx SV: Svar angående Naturvernforbundet i Nordlands klage på K-sak 002/14 i Hattfjelldal kommune, fastsettelse av forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 10 S Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper- vedtak forskrift 15 I Naturvernforbundet i Nordland v/erling Solvang Klage på vedtak Hattfjelldal kommune - Fastsetting av forskrift for forsøksordning med snøscooterløyper 16 I Naturvernforbundet Klage på vedtak Hattfjelldal kommune - Fastsetting av forskrift for forsøksordning med snøscooterløyper 27 U Rana kommune v/erling Solvang VS: Svar angående Naturvernforbundet i Nordlands klage på K-sak 002/14 i Hattfjelldal kommune, fastsettelse av forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper 37 I Solvang, Erling SV: Svar angående Naturvernforbundet i Nordlands klage på K-sak 002/14 i Hattfjelldal kommune, fastsettelse av forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper 30 I Fylkesmannen i Nordland Håndtering av klage fra Naturvernforbundet - Forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper - Hattfjelldal kommune 38 I Solvang, Erling Svar angående Naturvernforbundet i Nordlands klage på K-sak 002/14 i Hattfjelldal kommune, fastsettelse av forskrift om kommunalt forsøk med snøscooterløyper 55 I Røyrvik kommune Offentlig ettersyn av planprogram for kommunedelplan for etablering av snøscooterløyper 56 I Utmarkskommunenes Sammenslutning 57 U mottakere... Grunneiers tillatelse til å opprette snøscooterløype Fwd: Forsøksordning for motorferdsel blir ikke videreført

9 Side 9 av 45 Saksopplysninger: Bakgrunn for saken: Kommunestyret fastsatte den forskrift for gjennomføring av forsøk med snøskuterløyper for rekreasjonskjøring. Kommunen mottok klage på vedtaket datert fra Naturvernforbundet i Nordland v/erling Solvang, med krav om at klagen skulle ha oppsettende virkning. Klagen ble besvart administrativt fra kommunen med melding om at det ikke er klagerett på forskriftsvedtak etter forvaltningsloven. Fastsettelse av forskrift er ikke et enkeltvedtak. Vurdering: Naturvernforbundet stilte seg i brev at og undrende til kommunens svar. Fylkesmannen i Nordland har i brev av rådet kommunen til å behandle klagen av det organ som fattet vedtaket. Kommunens administrative svar på klagen av var av karakter faktaopplysninger med utgangspunkt i forvaltningslovens bestemmelser om hvilke vedtak det er klagerett på, og derav hva som kan behandles etter loven. Man hadde således ikke gått inn i på realitetsbehandling av klagen. Kun gitt faktaopplysninger til klager. Den fikk Hattfjelldal i likhet med de øvrige kommuner som var deltakere i forsøket brev om at forskriften var stadfestet av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Den setter regjeringen punktum for forsøket. Samtidig starter de arbeidet med lovendring.

10 Side 10 av 45 Bakgrunnen for hele saken med forsøket var invitasjon fra Miljøverndepartementet av til å delta i forsøksordningen. Der sto det: Ordningen i den enkelte kommune etableres som et forsøk etter lov 26.juni 1992 nr 87 om forsøk i offentlig forvaltning (forsøksloven) og vil derfor følge de regler som gjelder for slike forsøk. Forsøk etter forsøksloven innebærer at det fastsettes egne forskrifter for gjennomføringen av det enkelte forsøk, til erstatning for de lover og forskrifter som skal avvikes. De nærmere rammene som skal gjelde for forsøket vil altså fremgå av forskriftene for forsøket. Forskriftene fastsettes av det enkelte kommunestyre etter de alminnelige reglene for saksbehandling i kommuneloven. Forskriftene skal deretter godkjennes av Kommunaldepartementet, som har fagansvaret for forsøksloven. I dette tilfellet dreier det seg om et statlig initiert og styrt forsøk. Kommuner som skal delta vil derfor kun få godkjent forskrifter lik de som er vedlagt her. Anmodning om godkjenning av forskrifter sendes via Miljøverndepartementet før oversending til Kommunal- og regionaldepartementet. Dette viser at innholdet i forsøksforskriften ikke kunne endres da den var sentralt bestemt. Skulle kommunene kunne være deltakere i forsøket måtte de ta forskriften som den var, eller la være. Premissene var lagt fra regjeringen. Administrative og økonomiske konsekvenser: Konklusjon/anbefaling: Det er satt punktum for forsøket. Det er bare av den årsak ingen grunn for å gå til realitetsbehandling av klagen. Kommunestyret avviser klagen og oversender den til Fylkesmannen i Nordland for avgjørelse. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef

11 Side 11 av 45 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-F31, TI-&73 13/580 14/3949 Steinar Lund Revidering av plan for bygg og anlegg til drift av asylmottak Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling Revidert plan for bygg og anlegg til drift av asylmottak datert 30. juli 2014 vedtas. Alternativ 5 velges for inneværende kontraktsperiode til Utløses opsjon 2 i kontrakten med UDI omdisponeres to kommunale leiligheter med inntil 15 beboere i hver leilighet. Innkjøpt modulbygg til kontor og undervisning avhendes. Modulene tilbys lag og foreninger og det lages prosjekt hvor de kjøper moduler og gis anledning til å søke om nærmiljøanleggsmidler for ombygging. Dersom lag og foreninger ikke er interessert i alle modulene selges resten til høystbydende på det frie marked. Ol Johansvei 7 (Olsenbygget) planlegges på sikt brukt till asylbygg. Leietakere skal gis tilbud om alternative lokaler Formannskapet Møtebehandling: Endringsforslag fra Ordfører: Med bakgrunn i foretatt befaring og gjennomgang av ulike byggningsmasse ber formannskapet rådmannen om å legge frem et alternativ for bruk av modulbygget som er lagret, ombygget til beboelsesrom i området ved eksisterende mottak, samt bruk av kommunale bygg til beboelsesrom. Formannskapet ønsker lokalt eierskap av hotellbygget som en del av mottaket, slik at kommunen oppfyller mottakets behov med egne bygg Ordførers innstilling enstemmig vedtatt. FS-050/14 Vedtak: Med bakgrunn i foretatt befaring og gjennomgang av ulike byggningsmasse ber formannskapet rådmannen om å legge frem et alternativ for bruk av modulbygget som er lagret, ombygget til beboelsesrom i området ved eksisterende mottak, samt bruk av kommunale bygg til beboelsesrom. Formannskapet ønsker lokalt eierskap av hotellbygget som en del av mottaket,

12 Side 12 av 45 slik at kommunen oppfyller mottakets behov med egne bygg Kommunestyret Møtebehandling: Forslag på innstilling fra gruppen AP/SV: 1.Hattfjelldal kommunestyre legger til grunn at drift av asylmottak i kommunal regi må planlegges som et langsiktig prosjekt. Dette ut fra både aktuelt behov, og de positive effekter som drift av asylmottak har for hattfjelldalsamfunnet når det gjelder arbeidsplasser og verdiskapning. 2.Modulbygg som er lagret settes opp i to småhus. Begge husene plasseres på A2 ved riggen som er montert i 2013/2014. Oppstart med tomtearbeid og innheising brakker gjøres snarest. Olsenbyggets andre etasje omdisponeres til beboelsesrom for asylsøkere så snart det er funnet andre løsninger for dagens leietakere. Hotellrom brukes til beboelsesrom for asylsøkere. Åpent kontorlandskap etableres i den tidligere restauranten i hotellet. Det avklares med byggeier om leieavtale og ombygging. Investeringer finansieres ved bruk av næringsfond med slik kontering: Følgende budsjettregulering foretas: kr. 4,250 mill kr. 4,250 mill. Formannskapet trekker sitt forslag på innstilling. AP/SV sitt forslag på innstilling enstemmig vedtatt. KS-052/14 Vedtak: 1.Hattfjelldal kommunestyre legger til grunn at drift av asylmottak i kommunal regi må planlegges som et langsiktig prosjekt. Dette ut fra både aktuelt behov, og de positive effekter som drift av asylmottak har for hattfjelldalsamfunnet når det gjelder arbeidsplasser og verdiskapning. 2.Modulbygg som er lagret settes opp i to småhus. Begge husene plasseres på A2 ved riggen som er montert i 2013/2014. Oppstart med tomtearbeid og innheising brakker gjøres snarest. Olsenbyggets andre etasje omdisponeres til beboelsesrom for asylsøkere så snart det er funnet andre løsninger for dagens leietakere. Hotellrom brukes til beboelsesrom for asylsøkere. Åpent kontorlandskap etableres i den tidligere restauranten i hotellet. Det avklares med byggeier om leieavtale og ombygging. Investeringer finansieres ved bruk av næringsfond med slik kontering: Følgende budsjettregulering foretas: kr. 4,250 mill kr. 4,250 mill.

13 Side 13 av 45 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Kostnadsoverslag.xls Revidert plan bygg asylmottak.docx Saksopplysninger: Det vises til kommunestyresak 059/13 der følgende vedtak ble fattet: Plan for bygg og anlegg til drift av asylmottak datert vedtas. Det besluttes slik gjennomføring av bygg til kontor og undervisningsformål og boligformål: Modulbygg til boligformål vedtas bygget på tomtealternativ A2 Hotellbakken Behovet for lokaler til kontor og undervisning dekkes inntil videre ved fortsatt leie av tidligere Hattfjelldal Hotell. Rådmannen arbeider videre med å se på alternative permanente løsninger. Sak forelegges kommunestyret primo Rådmannen gjennomfører byggeprosjektene i hht planen og innenfor en kostnadsramme på 3,1 mill. kr. Inkl. mva med slik kontering: D 3.1 mill. kr K 3,1 mill. kr. Med bakgrunn i vedtakets kulepunkt 2 fremmes revidert plan for bygg og anlegg til drift av asylmottak. Vedlagt ligger det reviderte planforslaget med beskrivelse av disponibel bygningsmasse, beskrivelse av behov for ny bygningsmasse, samt beskrivelse av hvilke tomtearealer som vurderes å være aktuelle. Planen inneholder også en vurdering i tilfelle gjenbruk. UDI har i juli 2014 utløst opsjon 1 slik at det nå er inntil 180 beboere som skal ha husrom. Botettheten i mottaket (tidligere HV-huset) er ellers såpass høyt at flere beboerrom vil redusere faren for konflikter, bedre bomiljø, enklere å flytte folk til andre rom når behovet for ekstra renhold/desinfisering skal skje, og lignende. For kontor/undervisningslokalene er opprinnelig plan at TEDS AS skal bygge om hotellet til leiligheter i framtiden. Det er nå laget en leieavtale på to år med TEDS AS. Det kan derfor påregnes at hotellet kan brukes som kontor/undervisningslokale i første kontraktsperioden med UDI. Det er i planen pekt på 5 forskjellige tomteområder. Det er for hvert område beskrevet forhold man må vurdere når en skal velge en eller flere tomter til bygging. Samlokalisering og avstand er to hensyn som må vurderes. Hattfjelldal Kommunes bruk av Vefsnafondet til finansiering av eventuelt nye bygg/ombygging av eksisterende bygningsmasse vurderes nå på departementsnivå. Departementets konklusjon er ikke klar. Vurdering:

14 Side 14 av 45 Det er ønskelig å redusere antall bygg som er leid fra Hågensen Eiendom As. Fra Hågensen Eiendom As leier vi Ol Johans vei 8 godkjent for 79 beboere, Elveveien 7 godkjent for 20 beboere. Svenskveien 13 godkjent for 20 beboere har vi pr. juli 2014 ikke fått tilgang til. I kommunale bygg har vi pr. i dag, når den nye boligriggen ferdigstilles godkjent plass for 80 beboere. I tillegg leier vi en bolig på Steinslett som er godkjent for 10 beboere Kontrakten med UDI inkludert opsjon 1 sier at Hattfjelldal Kommune skal kunne ta i mot 180 asylsøkere til sammen. Ønsker man at alle asylsøkere skal bo i kommunale bygg er behov for å skaffe godkjente rom til 90 beboere med dagens opsjon. Planen viser flere muligheter for å oppnå dette. Foreløpige kostnadsoverslag for de forskjellige alternativ ligger vedlagt. Alternativ 1 Det mest aktuelle og rimeligste vil være å omdisponere kommunale leiligheter/hus til bruk som asylmottak. Hvis man legger til grunn at det er Olsenbygget som skal omdisponeres, kan ikke det skje før ferdigstillelse av nytt service/næringsbygg på forretningsområde eller andre alternative lokaler for leietakerne er funnet. Dette fordi HaG Vekst As og Helgelandssykehuset er leietakere i bygget i dag. I tillegg må to leietakere som leier leilighet i bygget få annet tilbud. Dette kan tidligst skje ved årsskifte 2016/2017. Dersom opsjonen på tre nye år med mottak blir utløst, bør omdisponering av Olsenbygget vurderes. Andre kommunale leiligheter kan omdisponeres raskt dersom de ikke er utleid. Ønsker man å omdisponere leiligheter som er utleid, reguleres oppsigelsestid etter husleieloven og leiekontraktene. Det må da også vurderes om berørte leietakere skal få leie annen kommunal leielighet. Fem (5) kommunale leiligheter kan brukes som bolig for familier med inntil 20 personer i hver leilighet. Det må påregnes noe ombygging/tilrettelegging av leilighetene. Dette alternativet gjør at alle asylsøkere kan bo i kommunale bygg. Kostnad for tilrettelegging av 5 kommunale leiligheter kr ,-. Fordeler: Kan gjennomføres raskt dersom man tar i bruk ledige leiligheter. Liten kostnad med tilrettelegging av leilighetene. Alle asylsøkere bor i kommunale bygg og man slipper leie fra andre. Positivt for integrering av asylsøkerne i samfunnet. Dersom mottaksdriften opphører vil leilighetene fort kunne gjøres om til vanlige kommunale leiligheter eller selges Stor gjenbruksverdi. Ulemper: Kan bli behov for å si opp dagens leietakere dersom man ønsker at leiligheter brukt til asylsøkere skal være samlet. Eksempelvis kan et hus med fire leiligheter brukes. Negativ holdning fra enkelte innbyggere dersom asylsøkere plasseres rundt i diverse kommunale leiligheter. Vanskeligere å drive mottaket og oppfølging med asylsøkere spredt rundt på flere steder. Alternativ 2 Kan det være aktuelt at Hattfjelldal Kommune kjøper hotellet fra TEDS for å bruke det til boligrom for asylantene? Hotellet tifredsstiller delvis kravene i henhold til Teknisk forskrift 2010 (TEK 10) med brannalarm, men mangler sprinkling. Dersom hotellet skal brukes til boligrom må/bør det monteres sprinkleranlegg. Hotellrom kan da tas i bruk i løpet av kort tid og for å øke kapasiteten kan det settes inn lettvegger/delingsvegger i de større rommene og sette inn senger. Det må påregnes kostnader i størrelsesorden kr. 2.5 millioner for sprinkling og tilrettelegging av store areal og kjøkken i hotellet. I tillegg kommer eventuelt kjøp av hotellet. Dette forutsetter at det er plass til minst 90 beboere på hotellet. Da slipper man å leie bygg fra Hågensen Eiendom AS eller andre. Velger man denne løsningen kan modulbyget bygges opp som tiltenkt i utgangspunktet og brukes til undervisning og kontorlokaler. Riggen må da tilfredsstille kravene i TEK 10. Totalkostnad inkludert kjøp av hotell og tilrettelegging/ombygging av hotell og montering av undervisningsrigg kr ,- Fordeler: Samler alle asylsøkere på en plass, nært til undervisningslokaler/administrasjon, lett å følge opp enkeltpersoner. Får tatt i bruk riggen innkjøpt til undervisning. God standard på

15 Side 15 av 45 boligdelen, der de fleste har eget rom og bad. Kommunen vil da eie alle bygg i forbindelse med mottaksdriften og slipper leie fra andre. Ulemper: Store kostnader for å få kjøpt hotellet og tilrettelagt dette for beboelse. Undervisningsriggen må også påkostes ca. kr ,- inkludert tomtearbeid og mva. for å tilfredsstile kravene i TEK 10. I tillegg til kostnadene vil dette alternativet ta lang tid å få realisert anslagsvis 8-9 måneder. Dette betyr at man fortsatt må leie andre bygninger i den perioden hotellet og undervisningsriggen tilrettelegges for tiltenkt bruk. Alternativ 3 Modulbygget som var tiltenkt kontor og undervisningslokaler ble anskaffet høsten Det består av 15 enheter og ble plassert på tomten ved bensinstasjonen. Kommunestyret vedtok i sak 059/13 at rådmannen skulle arbeide videre med å se på alternative permanente løsninger for kontor/undervisningslokaler. Riggen har vært lagret på ovennevnte tomt i vinter. Det ble utført en del forsterkningstiltak på brakkene for at de skulle tåle vinterlagring. Når det nå er avklart at vi får leie hotellet i minst to år til, må det avklares hva som skal gjøres med de 15 enhetene som står lagret. Skal riggen ombygges til boligrigg eller til flere boliger for familier, må det påregnes kostnader i overkant av kr ,- pr. enhet. Dette på grunn av strenge krav til bærende konstruksjoner og brannkrav på slike boligrigger. I tillegg må det tilrettelegges tomt, som fort kan opp i kr ,-. Dette er erfaringstall fra oppsetting av boligriggen som pågår i Hotellbakken. Dersom riggen ombygges til boligrigg/småhus vil den kunne bli godkjent for inntil 40 beboere. I tillegg til kommunale bygg må man da fortsatt leie bygningsmasse fra Hågensen Eiendom AS eller andre. Kostnad med å bygge om innkjøpt undervisningsrigg til to småhus kr ,-. Fordeler: Innkjøpt undervisningsrigg blir tatt i bruk, Får samlet de fleste beboerne i ett område, nærhet til undervisningslokaler/administrasjon. Veldig god løsning for familier da de kan være samlet i ett hus. Ulemper: Store kostnader for omgjøring av riggen til boligformål. En slik ombygging er meget omfattende og derfor anbefales det at en konsulent vurderer hvordan ombyggingen skal gjennomføres. Dette for å sikre at alle krav til brannsikkerhet og byggteknisk blir oppfylt. Erfaringsmessig vil det ta 8 9 måneder å bygge om riggen. I tillegg vil dette alternativet kreve at man fortsatt leier annen bygningsmasse for å oppfylle kontrakten med UDI. Alternativ til leie kan være å omdisponere kommunale leiligheter i tillegg til ombygging av riggen til to småhus. Alternativ 4 Kjøp av nye moduler. Det kan også skaffes nye modulbygg tilpasset for asylmottak. Da vil vi få eksempelvis boligrigg ferdig med sprinkling, brannalarmanlegg og godkjent for risikoklasse 6. Prisantydning kr ,- pr. enhet. I tillegg kommer kostnader for opparbeidelse av tomt og ringmur. Da kan riggen bygges opp med 40 boenheter i 20 enheter + felles vaskerom, kjøkken og oppholdsrom. Dette alternativet vil medføre fortsatt leie av bygningsmasse fra andre i tillegg til kommunale bygg. Kostnad med innkjøp av nye moduler og montering kr ,-. Fordeler: Ferdig tilrettelagte boligenheter. Meget tidsbesparende da enhetene kan tas i bruk i løpet av kort tid. Alle bygnings- og brann krav oppfylt ved produksjon. Får samlet de fleste beboerne i ett område. Disse enhetene vil ha meget stor gjenbruksverdi. Ulemper: Store kostnader med investering av nye moduler. I tillegg vil dette alternativet som alternativ 3 kreve tilgang på annen bygningsmasse for å oppfylle kontrakten med UDI. Alternativ 5 Fortsatt leie av bygninger fra Hågensen Eiendom AS. Som nevnt ovenfor leier og disponerer kommunen i dag bygninger godkjent for inntil 99 beboere fra Hågensen Eiendom AS. I tillegg til

16 Side 16 av 45 kommunens bygninger godkjent for 80 beboere har vi i teorien plass til alle som kontrakten med UDI fordrer inkludert opsjon 1. Kontrakten med Hågensen Eiendom AS gjelder for hele kontraktsperioden til Dette er en kontrakt som kan sies opp av begge parter i løpet av kontraktsperioden. Leiekostnaden er i utgangspunktet kr ,- pr. år, men da også inkludert Svenskveien 13. Det har vært noen utfordringer med oppfølging av leiekontrakten mot Hågensen Eiendom AS. Kommunen har ikke fått tilgang til Svenskveien 13, og nødvendige utbedringer av de andre byggene som utleier skal utføre tar lang tid. I tillegg har det i OI Johans vei 8 vært flere tilfeller av veggdyr. Behandling for å fjerne disse er svært dyr ca. kr ,- pr. gang. Byggets dårlige tilstand og utforming gjør at det er vanskelig å bli kvitt skadedyrene permanent. Ved eventuell utløsning av opsjon 2 foreslås det at man omdisponerer to kommunale leiligheter med inntil 15 beboere i hver leilighet. Må ses i sammenheng med boligpolitisk plan. Dette alternativet gir foreløpig ingen økte kostnader. Dersom opsjon 2 utløses må to kommunale leiligheter omdisponeres og tilrettelegges for asylsøkere ca. kr ,- pr. leilighet. Det kan også leies boliger fra private dersom det er ønskelig og private boliger er tilgjengelig. Fordeler: Ved dette alternativet har man nok bygningsmasse for å oppfylle kontrakten med UDI inkludert opsjon 1. Det vil si at man ikke trenger å investere i flere bygg. Skulle derimot opsjon 2 i kontrakten med UDI bli utløst kan man omdisponere to kommunale leiligheter, som med små kostnader kan tilrettelegges. Mindre behov for å tenke på gjenbruk da kommunen avlutter leieforholdene dersom mottaksdrift i kommunal regi avsluttes og kun eier to boligrigger. Ulemper: Avhengighet av Hågensen Eiendom As eller andre utleiere. Avtalen vi har i dag gjelder for hele kontraktsperioden, men kan sies opp av begge parter i løpet av kontraktsperioden. Standarden på noe av bygningsmassen vi leier er av dårlig kvalitet, men er tilrettlagt for mottaksdrift. Dersom noen av partene sier opp leiekontrakten må kommunen finne andre løsninger i løpet av kort tid, noe som kan bli utfordrende. Skulle man velge å bygge nytt eller benytte innkjøpt rigg til undervisning/kontor anbefales det at denne bygningen plasseres i Hotellbakken (A2) ved de andre boligriggene. Dette fordi det totalt sett vil være flest fordeler med at et område brukes til asylmottak og aktiviteter tilknyttet dette. Siden det nå er avklart at hotellbygget kan leies i minst to år til, vil nærheten til kontor og ansatte være en stor fordel for driften. De forskjellige alternativene gir ulik bo standard for asylsøkerne. Inntil 20 stk i en vanlig bolig blir veldig trangt, men er innfor kravene til standard med noen tilpasninger. Dersom man bygger opp en boligrigg til, vil hver asylsøker få eget rom med bad til disposisjon. Viktig å tenke på kontraktslengden som er til med en opsjon på ytterligere tre år. De forskjellige alternativene viser at det er store ulikheter på behovet for investeringsmidler. Store investeringer for en så kort kontraktsperioden kan være svært risikabelt, men samtidig kan man i utgangspunktet få nye kontrakter som varer i mange treårsperioder. UDI ønsker offentlige aktører for å drive mottak. Det er vanskelig å vite hvor mange asylsøkere som kommer inn i landet i framtiden og hvor stort behov det blir for mottak. Hattfjelldal Kommune har ikke ubegrenset tilgang på investeringsmidler, og eventuelle låneopptak skal godkjennes av fylkesmannen. Departementets konklusjon angående bruk av Vefsnafondet til denne typen investeringer/ombygginger er avgjørende for finansieringen av vedtatt alternativ. Gjenbruk av bygningsmassen Som planen viser er boligenhetene som kommunen eier er av slik standard at den tilfredsstiller de forskriftmessige krav til bolig. Det fordrer dog at bygningsmassen er satt i stand i hht. TEK10. Dette viser seg å være kostnadskrevende. Anslagsvis i overkant av kr ,- pr. brakke. Boligenhetene er foreløpig i slik stand at de kan selges til boligformål. Markedet for denne type boformål er relativt begrenset på tilbudssiden, så en antar at salg av byggene vil la seg gjennomføre. Alternativt kan de vurderes brukt til hybelhus, ombygd til leiligheter for salg eller utleie. Ombygging til leiligheter krever noe ombygging.

17 Side 17 av 45 Aspektet med gjenbruk må også legges til grunn når en vurderer plassering av byggene. Hvis kontor- /undervisningslokaler skal benyttes til næringsformål, bør disse ligge sentralt i sentrum, f.eks. på tomtealternativ A1. Riggen tiltenkt kontor-/undervisningslokaler må uansett settes i stand i hht. TEK 10 samme hva den skal brukes til. Hvilke krav som gjelder i lovverket vil variere etter hva riggen skal brukes til. I standsetting av riggene i henhold til TEK 10, har hevet standarden på hver enkelt modul. Utfordringen ved et eventuelt salg er å få solgt hver rigg samlet. Det er bygd saltak over hver boligrigg som er sammensatt av 26 moduler hver. I tillegg er det gjort tettinger, sammenkoblinger etc mellom hver modul. Dersom en kjøper tar en hel rigg slik de nå på er montert, vil verdien av tiltakene på bygningsmassen gjøre at det kan forventes økt salgspris på modulene. Blir modulene solgt en og en, vil tiltakene som Hattfjelldal Kommune ha utført på riggene ha liten økonomisk betydning. Dette fordi da eksempelvis saltaket ikke er aktuelt å bruke for nye eiere og etterisolering/tetting/sammenkoblinger ikke skal brukes videre. Det kan også være mulig å leie ut boligriggene til entreprenører etc dersom det foregår arbeid i nærheten av Hattfjelldal. Hvis boligbyggene skal ombygges til leiligheter vil forhold som utsikt, uteområde, avstand til sentrum og andre fasiliteter mv., spille inn. Pr. i dag er det behov for flere leiligheter i Hattfjelldal Kommune både for salg og utleie. Administrative og økonomiske konsekvenser: Kostnadsoverslagene som det refereres til for hvert alternativ er foreløpige anslag. Avhengig av hvilket alternativ som blir vedtatt må administrasjonen eller eventuelt konsulent utarbeide et detaljert kostnadsoverslag for valgte løsning. I tilegg må det skaffes andre leiligheter for eventuelle leietakere som må sies opp. Gjennomføre en tilbudskonkurranse dersom det velges å selge modulbygget. Dersom foreslåtte alternativ blir valgt har det ingen økonomiske konsekvenser nå, men velges andre alternativ må kostnadene innarbeides i økonomiplan/budsjett. Kontering: Ingen Konklusjon/anbefaling: Revidert plan for bygg og anlegg til drift av asylmottak datert juli 2014 vedtas. Det anbefales at alternativ 5 velges for inneværende kontraktsperiode til Utløses opsjon 2 i kontrakten med UDI omdisponeres to kommunale leiligheter med inntil 15 beboere i hver leilighet.

18 Side 18 av 45 Velges alternativ 5 som anbefalt må innkjøpt modulbygg til kontor og undervisning avhendes. Det foreslås at modulene tilbys lag og foreninger og at det lages prosjekt hvor de kjøper moduler og søker om nærmiljøanleggsmidler for ombygging. Dersom lag og foreninger ikke er interessert i alle modulene selges resten til høystbydende på det frie marked. Utløses opsjon på drift av mottak i ytterligere tre år fra anbefales det at Ol Johansvei 7 (Olsenbygget) omdisponeres til asylmottak. Dette kan gjennomføres når nytt service/næringsbygg er ferdigstilt og dagens leietakere har fått alternative muligheter. Inntil dette bygget er ferdig leies nødvendig boligmasse for å skaffe tilstrekkelig med rom for oppfylle kontrakten med UDI. Steinar Lund. plan- og prosjektkonsulent

19 Side 19 av 45 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-C83 14/279 14/5519 Mona V. Larsen Fritak fra politisk verv Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Ordførers innstilling Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast representant i kommunestyret. Bjørg Heide Bogfjelldal Finseth trer inn som fast representant. Anne Siri Hamarsbøen blir 1. vararepresentant. Lisa Mari Juliussen blir 2. vararepresentant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast medlem i formannskapet. Terje Daleng rykker opp til fast medlem. Som 1. varamedlem i Hattfjelldal formannskap velges. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast representant i arbeidsmiljøutvalget..velges som ny representant til dette utvalget. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant i Indre Helgeland regionråd. velges som ny vararepresentant til dette utvalget. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant til Nordland fylkeskrets av kommunenes sentralforbund....velges som ny vararepresentant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som representant i Hattfjelldal menighetsråd..velges som ny representant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant i nasjonalparkstyre for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark...foreslås som ny kandidat Formannskapet Møtebehandling: Ordførers innstilling enstemmig vedtatt. FS-056/14 Vedtak: Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast representant i kommunestyret. Bjørg Heidi Bogfjelldal Finseth trer inn som fast representant. Anne Siri Hamarsbøen blir 1. vararepresentant. Lisa Mari Juliussen blir 2. vararepresentant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast medlem i formannskapet.

20 Side 20 av 45 Terje Daleng rykker opp til fast medlem. Som 1. varamedlem i Hattfjelldal formannskap velges. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast representant i arbeidsmiljøutvalget..velges som ny representant til dette utvalget. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant i Indre Helgeland regionråd. velges som ny vararepresentant til dette utvalget. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant til Nordland fylkeskrets av kommunenes sentralforbund....velges som ny vararepresentant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som representant i Hattfjelldal menighetsråd..velges som ny representant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant i nasjonalparkstyre for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark...foreslås som ny kandidat Kommunestyret Møtebehandling: SP-gruppen legger frem følgende forslag til innstilling og nye representanter: Mirjam Holta fritas sitt verv som fast representant i kommunestyret. Dette begrunnes med at hun som avdelingsleder i Hattfjelldal Kommune har en stilling som gjør det vanskelig å skjøtte sitt verv som folkevalgt. Det vises ellers til historisk stort forfall på møter noe som til tider skaper problemer. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast representant i kommunestyret. Bjørg Heidi Bogfjelldal Finseth trer inn som fast representant. Anne Siri Hamarsbøen blir 1. vararepresentant. Lisa Mari Juliussen blir 2. vararepresentant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast medlem i formannskapet. Terje Daleng rykker opp til fast medlem. Som 1. varamedlem i Hattfjelldal formannskap velges Stine R. Engdahl. Som 2. varamedlem i Hattfjelldal formannskap velges: Tomas Børgefjell. Som 3. varamedlem i Hattfjelldal formannskap velges: Tone Waaler Som 4. varamedlem i Hattfjelldal formannskap velges: Kjetil Sjåvik Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast representant i arbeidsmiljøutvalget. Harald Lie velges som ny representant til dette utvalget. Terje Daleng er personlig varamedlem. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant i Indre Helgeland regionråd.

21 Side 21 av 45 Terje Daleng velges som ny vararepresentant til dette utvalget. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant til Nordland fylkeskrets av kommunenes sentralforbund. Tomas Børgefjell velges som ny vararepresentant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som representant i Hattfjelldal menighetsråd. Bjørg Heidi Bogfjelldal Finseth velges som ny representant. Hattfjelldal kommunestyre anbefaler miljødepartementet om at Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant i nasjonalparkstyre for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark. Bjørg Heidi Bogfjelldal Finseth foreslås som ny kandidat. Formannskapets innstilling med endringene fra SP-gruppen enstemmig vedtatt. KS-053/14 Vedtak: Mirjam Holta fritas sitt verv som fast representant i kommunestyret. Dette begrunnes med at hun som avdelingsleder i Hattfjelldal Kommune har en stilling som gjør det vanskelig å skjøtte sitt verv som folkevalgt. Det vises ellers til historisk stort forfall på møter noe som til tider skaper problemer. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast representant i kommunestyret. Bjørg Heidi Bogfjelldal Finseth trer inn som fast representant. Anne Siri Hamarsbøen blir 1. vararepresentant. Lisa Mari Juliussen blir 2. vararepresentant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast medlem i formannskapet. Terje Daleng rykker opp til fast medlem. Som 1. varamedlem i Hattfjelldal formannskap velges Stine R. Engdahl. Som 2. varamedlem i Hattfjelldal formannskap velges: Tomas Børgefjell. Som 3. varamedlem i Hattfjelldal formannskap velges: Tone Waaler Som 4. varamedlem i Hattfjelldal formannskap velges: Kjetil Sjåvik Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast representant i arbeidsmiljøutvalget. Harald Lie velges som ny representant til dette utvalget. Terje Daleng er personlig varamedlem. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant i Indre Helgeland regionråd. Terje Daleng velges som ny vararepresentant til dette utvalget. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant til Nordland fylkeskrets av kommunenes sentralforbund. Tomas Børgefjell velges som ny vararepresentant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som representant i Hattfjelldal menighetsråd.

22 Side 22 av 45 Bjørg Heidi Finseth velges som ny representant. Hattfjelldal kommunestyre anbefaler miljødepartementet om at Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant i nasjonalparkstyre for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark. Bjørg Heidi Finseth foreslås som ny kandidat. Rett utskrift bekreftes, Hattfjelldal kommune Mona Vik Larsen formannskapssekretær

23 Side 23 av 45 Habilitet i forvaltningen: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Søknad om fritak for alle politiske verv Oppsummering av saken: Mirjam Holta ble valgt inn som fast medlem av kommunestyret i perioden I tillegg er hun fast medlem i formannskapet og arbeidsmiljøutvalget. Hun er vararepresentant til Indre Helgeland Regionråd, vararepresentant i nasjonalparkstyre for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark i Nordland og Nord-Trøndelag fylker og for Austre Tiplingan LVO i Nordland, og 2. vararepresentant til Nordland fylkeskrets av kommunenes sentralforbund. Holta er også representant til menighetsrådet for samme periode. Mirjam Holta søker nå om fritak fra alle disse vervene pga. at hun har en jobb som krever svært mye av henne, og som er vanskelig å kombinere med politisk aktivitet. Hun opplever ofte at samlinger/kurs hun er forpliktet til å delta på gjennom jobben, kollidere med politiske møter. Hun mener også at det er et stort arbeidspress på jobben, som fører til at det blir vanskelig å få tid til å gjøre en god jobb som politiker. Vurdering: Kommuneloven 15 Uttreden. Suspensjon: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Eneste gyldig forfall til et kommunestyremøte er sykdom med legeerklæring. -Ferie, kurs, eller at arbeidsgiver ikke vil gi permisjon og lignende, er ikke gyldig forfall. Noe av det samme gjelder hvis man ønsker å søke om fritak. I tillegg til sykdom og dødsfall, er det naturlig å søke om fritak fra kommunestyret ved flytting, tap av valgbarhet som følge av jobbskifte og ved vanskeligheter/belastning med å skjøtte sine plikter. Hvis kommunestyret velger å gi Holta fritak, sier kommuneloven 16 pnkt. 2 at varamedlem fra vedkommende gruppe trer inn i dennes sted i den nummerrekkefølge de er valgt. I dette tilfellet betyr det at første varamedlem for Senterpartiet, Bjørg Heidi Bogfjelldal Finseth, skal tre inn som fast medlem av kommunestyret. I formannskapet vil det bli Terje Daleng som skal tre inn som fast medlem. Kommuneloven 16. Opprykk og nyvalg 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. I arbeidsmiljøutvalget må det velges et nytt medlem. Arbeidsmiljøutvalget består av følgende: Medlemmer: Personlige varamedlemmer:

24 Side 24 av 45 Ann-Elen Sæterstad Olsen Bjørnar Hansen Mirjam Holta Harald Lie Rådmann Ass. rådmann Det må velges ny vararepresentant til Indre Helgeland regionråd. Faste representanter for Indre Helgeland regionråd er Ordfører, Rådmann og Harald Lie. Til Nordland fylkeskrets av kommunenes sentralforbund må det velges et nytt varamedlem. Ordfører er fast representant. Vararepresentanter er: 1. Bjørnar Hansen 2. Mirjam Holta 3. Ann-Elen Sæterstad Olsen. Det må velges en representant til menighetsrådet for perioden Ingjerd Hagen er vararepresentant. Det må foreslås en ny vararepresentant ovenfor Det kongelige miljøverndepartement, til vervet som vararepresentant i nasjonalparkstyre for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark. Dette bør være en kvinne, siden Ordfører er kommunens faste representant. Konklusjon/anbefaling: Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast representant i kommunestyret. Bjørg Heide Bogfjelldal Finseth trer inn som fast representant. Anne Siri Hamarsbøen blir 1. vararepresentant, og Lisa Mari Juliussen blir 2. vararepresentant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast medlem i formannskapet. Terje Daleng rykker opp som fast medlem. Det må velges et nytt første varamedlem i Hattfjelldal formannskap. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som fast representant i arbeidsmiljøutvalget. Det velges en ny representant til dette utvalget. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant i Indre Helgeland regionråd. Det velges en ny vararepresentant til dette utvalget. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant til Nordland fylkeskrets av kommunenes sentralforbund. Det velges en ny vararepresentant. Mirjam Holta fritas fra sitt verv som vararepresentant i nasjonalparkstyre for Børgefjell/Byrkije nasjonalpark i Nordland og Nord-Trøndelag fylker og for Austre Tiplingan LVO i Nordland. Det måforeslås en ny vararepresentant. Mona V. Larsen formannskapssekretær

25 Side 25 av 45 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE- 14/732 14/5787 Jan Inge Helmersen Høring av forslag til endringer i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og forskrift for motorkjøretøyer i utmark og islagte vassdrag Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Rådmannens innstilling Hattfjelldal kommune har følgende kommentarer og merknader til forslaget til endring av motorferdselloven og Nasjonal forskrift for motorferdsel: Etter å ha vært forsøkskommune i 13 år synes Hattfjelldal kommune det er positivt at det nå forslås endringer i motorferdselloven. Erfaringene fra forsøksordningen er at løyper til rekreasjonskjøring har vært positive for lokalt næringsliv. Lovendringen åpner for etablering av snøscooterløyper på permanent basis. l det ligger muligheter for videreutvikling av tilknyttet næringsliv, og kan være med å skape økt bolyst. Kommunestyret vil gi følgende kommentarer til endringsforslagene i lov og forskrift, i den rekkefølge de er omtalt i departementets høringsnotat. Motorferdsellovens 4a, annet ledd- hjemmel for skuterløyper Det foreslås at etablere endres til tillate i forslag til ny bestemmelse, slik at den lyder: Departementet kan i slik forskrift gi kommuner myndighet til å tillate løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Forskriften kan omfatte nærmere regler om kommunens bruk av myndigheten.

26 Side 26 av 45 Motorferdselloven 4a nytt tredje ledd - forbudsområder Det foreslås å ta ut av lovteksten foreslåtte verneområder, slik at den det lyder: Løyper etter annet ledd skal angis i arealplan eller i reguleringsplan. Løypene skal ikke legges i verneområder eller nasjonale villreinområder. Endringsforslagene til nasjonal forskrift, 4 a Første ledd, Her foreslås at etablere erstattes med tillate, slik at bestemmelsen lyder: Kommunen kan tillate løyper for kjøring med snøscooter (beltemotorsykkel) på vinterføre. Fjerde ledd, Det foreslås at foreslåtte verneområder tas ut av forskriftsteksten, slik at den lyder: Løypene skal ikke legges i verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Sikkerhet i løypene må være førsteprioritet slik at sikring av løypene ved kryssing av bekker (broer lagt ut på barmark) ikke regnes som terrenginngrep. Det bør også tillates at skilt settes på barmark. I merknad til tredje ledd vil kommunen gi følgende kommentar: Det foreslås at kommunen bør fastsette en øvre grense som ikke bør overskride 30 meter. På store islagte vann vil en slik restriksjon være svært uhensiktsmessig. Også i høyereliggende områder med begrenset ly, kan det av sikkerhetshensyn være behov for å tillate større avvik fra traseen f.eks. 100 m. Den generelle minsteavstanden bør være minst 50 m. For å få et mer konsistent lovverk i forhold til annen motorferdsel på vann, bør det foretas et skille ved vann større eller mindre enn 2 km2 slik det er for båttrafikk. Det bør derfor kunne tillates avvik fra traseen på inntil 300 m på de store vannene dersom topografien ellers tilsier det. Det bør kunne legges hastighetsrestriksjoner på kjøring til side for løypa for å begrense støyvirkningene. Krav til naturbaserte merkematerialer: Merkestikker må ha refleks og bør uansett samles inn ved sesongslutt hvis det ikke er satt permanent merking (permanent merking må tillates). Da vil materialbruken ha mindre betydning. Over islagt

27 vann bør det imidlertid brukes naturbaserte, nedbrytbare materialer da disse merkestikkene blir vanskelig å samle inn. Det vises for øvrig til veileder fysisk sikring av snøscooterløyper, Statens vegvesen, region nord, angående merking. Side 27 av 45 Tekniske krav til snøscootere: Tekniske krav til snøscootere bør knyttes til kjøretøyforskriften og vil da ikke ha tilbakevirkende kraft. Det er aktuelt med krav til støy og utslipp av avgasser. Gebyr for bruken av løypene: Det blir anledning til å kreve gebyr for bruken av løypene, forutsatt at midlene går til driften av løypenettet. Det bør presiseres at grunnlaget for gebyrene kan omfatte alle kostnader knyttet til etablering og drift av løypene. Nasjonal forskrifts 4a, åttende ledd Her lyder forslaget:..plan og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan Dette forslaget bes tatt ut. Forslag til endring av motorferdselforskriften 9 Kommunen er sterkt uenig i forslaget til 9 i motorferdselforskriften, som gir fylkesmennene adgang til å nedlegge forbud mot regulerte løyper i tidsrom eller i områder. Det vil innebære å sette den vedtatte areal-/reguleringsplanen til side. De hensyn som kan begrunne stenging av løype i medhold av 9 er hensyn som også skal vurderes og ivaretas gjennom planprosessen. Dersom Fylkesmannen (eller andre statlige instanser) mener de aktuelle hensyn ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planen, er det innsigelsesinstituttet etter plan- og bygningsloven som er fylkesmennenes verktøy. Kommunen finner det ikke akseptabelt at fylkesmennene gjennom en slik bestemmelse ensidig kan tilsidesette vedtatte planer Formannskapet

28 Side 28 av 45 Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FS-059/14 Vedtak: Hattfjelldal kommune har følgende kommentarer og merknader til forslaget til endring av motorferdselloven og Nasjonal forskrift for motorferdsel: Etter å ha vært forsøkskommune i 13 år synes Hattfjelldal kommune det er positivt at det nå forslås endringer i motorferdselloven. Erfaringene fra forsøksordningen er at løyper til rekreasjonskjøring har vært positive for lokalt næringsliv. Lovendringen åpner for etablering av snøscooterløyper på permanent basis. l det ligger muligheter for videreutvikling av tilknyttet næringsliv, og kan være med å skape økt bolyst. Kommunestyret vil gi følgende kommentarer til endringsforslagene i lov og forskrift, i den rekkefølge de er omtalt i departementets høringsnotat. Motorferdsellovens 4a, annet ledd- hjemmel for skuterløyper Det foreslås at etablere endres til tillate i forslag til ny bestemmelse, slik at den lyder: Departementet kan i slik forskrift gi kommuner myndighet til å tillate løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Forskriften kan omfatte nærmere regler om kommunens bruk av myndigheten. Motorferdselloven 4a nytt tredje ledd - forbudsområder Det foreslås å ta ut av lovteksten foreslåtte verneområder, slik at den det lyder: Løyper etter annet ledd skal angis i arealplan eller i reguleringsplan. Løypene skal ikke legges i verneområder eller nasjonale villreinområder. Endringsforslagene til nasjonal forskrift, 4 a Første ledd, Her foreslås at etablere erstattes med tillate, slik at bestemmelsen lyder: Kommunen kan tillate løyper for kjøring med snøscooter (beltemotorsykkel) på vinterføre. Fjerde ledd, Det foreslås at foreslåtte verneområder tas ut av forskriftsteksten, slik at den lyder: Løypene skal ikke legges i verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Sikkerhet i løypene må være førsteprioritet slik at sikring av løypene ved kryssing av bekker (broer lagt ut på barmark) ikke regnes som terrenginngrep. Det bør også tillates at skilt settes på barmark. I merknad til tredje ledd vil kommunen gi følgende kommentar: Det foreslås at kommunen bør fastsette en øvre grense som ikke bør overskride 30 meter. På store islagte vann vil en slik restriksjon være svært uhensiktsmessig. Også i høyereliggende områder med begrenset ly, kan det av sikkerhetshensyn være behov for å tillate større avvik fra traseen f.eks. 100 m. Den generelle minsteavstanden bør være minst 50 m. For å få et mer konsistent lovverk i forhold til annen motorferdsel på vann, bør det foretas et skille ved vann større eller mindre enn 2 km2 slik det er for båttrafikk. Det bør derfor kunne tillates avvik fra traseen på inntil 300 m på de store vannene dersom topografien ellers tilsier

29 Side 29 av 45 det. Det bør kunne legges hastighetsrestriksjoner på kjøring til side for løypa for å begrense støyvirkningene. Krav til naturbaserte merkematerialer: Merkestikker må ha refleks og bør uansett samles inn ved sesongslutt hvis det ikke er satt permanent merking (permanent merking må tillates). Da vil materialbruken ha mindre betydning. Over islagt vann bør det imidlertid brukes naturbaserte, nedbrytbare materialer da disse merkestikkene blir vanskelig å samle inn. Det vises for øvrig til veileder fysisk sikring av snøscooterløyper, Statens vegvesen, region nord, angående merking. Tekniske krav til snøscootere: Tekniske krav til snøscootere bør knyttes til kjøretøyforskriften og vil da ikke ha tilbakevirkende kraft. Det er aktuelt med krav til støy og utslipp av avgasser. Gebyr for bruken av løypene: Det blir anledning til å kreve gebyr for bruken av løypene, forutsatt at midlene går til driften av løypenettet. Det bør presiseres at grunnlaget for gebyrene kan omfatte alle kostnader knyttet til etablering og drift av løypene. Nasjonal forskrifts 4a, åttende ledd Her lyder forslaget:..plan og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan Dette forslaget bes tatt ut. Forslag til endring av motorferdselforskriften 9 Kommunen er sterkt uenig i forslaget til 9 i motorferdselforskriften, som gir fylkesmennene adgang til å nedlegge forbud mot regulerte løyper i tidsrom eller i områder. Det vil innebære å sette den vedtatte areal-/reguleringsplanen til side. De hensyn som kan begrunne stenging av løype i medhold av 9 er hensyn som også skal vurderes og ivaretas gjennom planprosessen. Dersom Fylkesmannen (eller andre statlige instanser) mener de aktuelle hensyn ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planen, er det innsigelsesinstituttet etter plan- og bygningsloven som er fylkesmennenes verktøy. Kommunen finner det ikke akseptabelt at fylkesmennene gjennom en slik bestemmelse ensidig kan tilsidesette vedtatte planer Kommunestyret Møtebehandling: Formannskapets innstilling enstemmig vedtatt. KS-054/14 Vedtak: Hattfjelldal kommune har følgende kommentarer og merknader til forslaget til endring av motorferdselloven og Nasjonal forskrift for motorferdsel: Etter å ha vært forsøkskommune i 13 år synes Hattfjelldal kommune det er positivt at det nå forslås endringer i motorferdselloven. Erfaringene fra forsøksordningen er at løyper til rekreasjonskjøring har vært positive for lokalt næringsliv. Lovendringen åpner for etablering av snøscooterløyper på permanent basis. l det ligger muligheter for videreutvikling av tilknyttet næringsliv, og kan være med å skape økt bolyst. Kommunestyret vil gi følgende kommentarer til endringsforslagene i lov og forskrift, i den rekkefølge de er omtalt i departementets høringsnotat.

30 Side 30 av 45 Motorferdsellovens 4a, annet ledd- hjemmel for skuterløyper Det foreslås at etablere endres til tillate i forslag til ny bestemmelse, slik at den lyder: Departementet kan i slik forskrift gi kommuner myndighet til å tillate løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Forskriften kan omfatte nærmere regler om kommunens bruk av myndigheten. Motorferdselloven 4a nytt tredje ledd - forbudsområder Det foreslås å ta ut av lovteksten foreslåtte verneområder, slik at den det lyder: Løyper etter annet ledd skal angis i arealplan eller i reguleringsplan. Løypene skal ikke legges i verneområder eller nasjonale villreinområder. Endringsforslagene til nasjonal forskrift, 4 a Første ledd, Her foreslås at etablere erstattes med tillate, slik at bestemmelsen lyder: Kommunen kan tillate løyper for kjøring med snøscooter (beltemotorsykkel) på vinterføre. Fjerde ledd, Det foreslås at foreslåtte verneområder tas ut av forskriftsteksten, slik at den lyder: Løypene skal ikke legges i verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. Sikkerhet i løypene må være førsteprioritet slik at sikring av løypene ved kryssing av bekker (broer lagt ut på barmark) ikke regnes som terrenginngrep. Det bør også tillates at skilt settes på barmark. I merknad til tredje ledd vil kommunen gi følgende kommentar: Det foreslås at kommunen bør fastsette en øvre grense som ikke bør overskride 30 meter. På store islagte vann vil en slik restriksjon være svært uhensiktsmessig. Også i høyereliggende områder med begrenset ly, kan det av sikkerhetshensyn være behov for å tillate større avvik fra traseen f.eks. 100 m. Den generelle minsteavstanden bør være minst 50 m. For å få et mer konsistent lovverk i forhold til annen motorferdsel på vann, bør det foretas et skille ved vann større eller mindre enn 2 km2 slik det er for båttrafikk. Det bør derfor kunne tillates avvik fra traseen på inntil 300 m på de store vannene dersom topografien ellers tilsier det. Det bør kunne legges hastighetsrestriksjoner på kjøring til side for løypa for å begrense støyvirkningene. Krav til naturbaserte merkematerialer: Merkestikker må ha refleks og bør uansett samles inn ved sesongslutt hvis det ikke er satt permanent merking (permanent merking må tillates). Da vil materialbruken ha mindre betydning. Over islagt vann bør det imidlertid brukes naturbaserte, nedbrytbare materialer da disse merkestikkene blir vanskelig å samle inn. Det vises for øvrig til veileder fysisk sikring av snøscooterløyper, Statens vegvesen, region nord, angående merking. Tekniske krav til snøscootere: Tekniske krav til snøscootere bør knyttes til kjøretøyforskriften og vil da ikke ha tilbakevirkende kraft. Det er aktuelt med krav til støy og utslipp av avgasser. Gebyr for bruken av løypene:

31 Side 31 av 45 Det blir anledning til å kreve gebyr for bruken av løypene, forutsatt at midlene går til driften av løypenettet. Det bør presiseres at grunnlaget for gebyrene kan omfatte alle kostnader knyttet til etablering og drift av løypene. Nasjonal forskrifts 4a, åttende ledd Her lyder forslaget:..plan og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan Dette forslaget bes tatt ut. Forslag til endring av motorferdselforskriften 9 Kommunen er sterkt uenig i forslaget til 9 i motorferdselforskriften, som gir fylkesmennene adgang til å nedlegge forbud mot regulerte løyper i tidsrom eller i områder. Det vil innebære å sette den vedtatte areal-/reguleringsplanen til side. De hensyn som kan begrunne stenging av løype i medhold av 9 er hensyn som også skal vurderes og ivaretas gjennom planprosessen. Dersom Fylkesmannen (eller andre statlige instanser) mener de aktuelle hensyn ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planen, er det innsigelsesinstituttet etter plan- og bygningsloven som er fylkesmennenes verktøy. Kommunen finner det ikke akseptabelt at fylkesmennene gjennom en slik bestemmelse ensidig kan tilsidesette vedtatte planer.

32 Side 32 av 45 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Høring - bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring - forslag til endringer i lov.pdf Saksopplysninger: Klima- og miljødepartementet (tidl. Miljøverndepartementet) iverksatte en ny forsøksordning for perioden som skulle gi kommunene adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Forsøket var avgrenset til løyper for snøscooterkjøring, slik at for all annen motorisert ferdsel i utmark skulle motorferdselloven gjelde fullt ut. I stedet for å gjennomføre et fullskala forsøk, valgte regjeringen å avslutte forsøket 19. juni 2014, og i stedet gå for en endring av motorferdselloven og Nasjonal forskrift. Det ble derfor 10. juli sendt ut et høringsforslag om endring av motorferdselloven med tilhørende forskriftsendring for adgang til å etablere kommunale løyper for snøscooterkjøring. Høringsfristen er 19. september. Departementets begrunnelse for å foreslå lov- og forskriftsendringen er at «De senere årene har det vært fremsatt ønsker fra flere kommuner og fylkesting utenfor Nord-Troms og Finnmark om å få adgang til å etablere snøscooterløyper for fornøyelseskjøring» og at «Regjeringen ønsker å gi kommunene større ansvar og råderett i eget lokalmiljø.» Vurdering: Forslaget til lov- og forskriftsendring begrenses til de samme elementene som lå til grunn i forsøket og er hjemlet i motorferdselloven. Dvs. at tillatelser til all annen motorferdsel utover kjøring i etablerte snøscooterløyper fortsatt skal dispensasjonsbehandles etter gjeldende motorferdsellov og Nasjonal forskrift. Planlegging av løypenettet skal følge prinsippene og kravene i Plan- og bygningsloven ang. kunnskapsinnhenting, konsekvensutredninger, medvirkning og åpne prosesser. Det betyr at ulike parter blir hørt og at kommunene må balansere flere hensyn. Det skal tas hensyn til naturmangfold, støy, friluftsliv, sikkerhet, kulturminner og bolig- og hytteområder. I områder med etablerte løyper godkjent av fylkesmannen (Finnmark og Nord-Troms) foreslås egne overgangsordninger over 6 år ( 5). Disse kommenteres ikke nærmere i denne saken da det ikke berører vårt område. Forslag til ny 4 a i Motorferdselloven: «Departementet kan i slik forskrift gi kommuner myndighet til å etablere løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Forskriften kan omfatte nærmere regler om kommunens bruk av myndigheten.

33 Side 33 av 45 Løyper etter annet ledd skal angis i arealplan eller i reguleringsplan. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. I planarbeidet skal kommunene ta hensyn til støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø. I planforslaget skal kommunen utrede virkningen løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet, samt kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftslivsområder i kommunen.» Bestemmelsen gir hjemmel for skuterløyper. Det foreslår at «etablere» endres til «tillate» i forslag til ny bestemmelse, slik at denne lyder (uthevet her): «Departementet kan i slik forskrift gi kommuner myndighet til å tillate løyper for kjøring med snøscooter på vinterføre. Forskriften kan omfatte nærmere regler om kommunens bruk av myndigheten.» Bakgrunnen for endringsforslag på dette punktet er at det i en del tilfeller vil være andre initiativtakere enn kommunen som vil etablere og drifte løyper (foreninger, skuterklubber, reiselivsoperatører). Slike initiativ vil i en del tilfeller også være en forutsetning for at det skal være aktuelt å opprette løyper. Kommunens rolle kan i slike tilfeller være mer avgrenset enn hva ordet «etablere» kan gi inntrykk av, dersom denne først og fremst omhandler en tillatelse til en bestemt arealbruk gjennom areal- og reguleringsplan, samt utarbeide forskrift med vilkår for bruken av de tillatte løypene. Det utelukker ikke at kommuner også kan være mer delaktig i etablering og drift av løypene. Motorferdselloven 4a nytt tredje ledd - forbudsområder Det er foreslått i lovteksten et forbud mot at løyper legges i «verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder.» Saksbehandler sakser her fra USS sin begrunnede uttale: USS er enig i at løyper ikke skal legges i verneområder. Dette er en avgrensning som det vil være bred aksept og forståelse for. Videre er verneområdets grenser en tydelig avgrensing som er enkel å forholde seg til. Det bør derimot presiseres at det er adgang til å regulere motorferdselen også innenfor verneområdet i den utstrekning verneforskriften åpner for slik ferdsel. Når det gjelder forbud mot skuterløyper i foreslåtte verneområder, er dette etter USS sin vurdering unødvendig, og åpner også for uklare avgrensningsspørsmål. Hva skal til for at et område er foreslått for vern, med slik rettslig virkning det her er lagt opp til? Hvem kan foreslå et område for vernet? Hva om verneforslaget ikke er realistisk? Det er uheldig med en slik bestemmelse som reiser flere uavklarte spørsmål om når og hvor et absolutt forbud mot løyper gjør seg gjeldende. Snøskuterløyper kan ikke sammenliknes med en rekke andre tiltak som av gode grunner forbys i foreslåtte verneområder. Snøskuterløyper er ikke et irreversibelt inngrep som innebærer varige endringer av natur og landskap, og det er også et krav i forslaget at skuterløypene ikke skal kreve terrenginngrep. Dersom et område blir vernet, må eventuelle snøskuterløyper i det aktuelle området fjernes fra det tidspunkt vernet trer i kraft. Vegetasjon som er fjernet i løypetraseen vil gro igjen, og snøskuterløypene etterlater ingen varige spor eller skader. USS mener derfor det er unødvendig å legge inn et absolutt forbud mot løyper til å gjelde også foreslåtte verneområder. Det påpekes også at det heller ikke i Stortingets behandling av Dokument 8:63 S ( ) ble fremmet noe ønske om at foreslåtte verneområder skulle være omfattet av et slikt lovfestet forbud mot skuterløyper. Samtlige partier på Stortinget sluttet opp om at det var verneområder og nasjonale villreinområder som skulle være omfattet av et absolutt forbud mot løyper. Heller ikke i opposisjonens forslag til strengere kriterier er foreslåtte verneområder inntatt, jf. Innst. 309 S ( ): «Medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne, forutsetter at regjeringen påser at en lokal forvaltning må skje innenfor rammene av statlige

34 Side 34 av 45 retningslinjer fastsatt i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag. Retningslinjene bør innehold forbud mot å legge løyper i verneområder, villreinområder, viktige friluftsområder og områder som er særlig viktige for enkelte fugle- og dyrearter og annet naturmangfold.» Videre påpekes det at de områder som er potensielle for vern er av stor verdi for naturmangfold og/eller friluftsliv. Slike områder skal uansett hensynstas i henhold til forslag til 4a tredje ledd, tredje og fjerde punktum. Det kan dermed legges til grunn at potensielle verneområder i stor grad vil skjermes for skuterløyper av disse hensyn, uten at loven oppstiller et absolutt forbud mot løyper i disse områdene. Saksbehandler foreslår at kommunen følger USS på dette punkt. I Nasjonal forskrift foreslås tilsvarende endring med bl.a. mer detaljerte bestemmelser om planprosessen og premissene for utformingen av planen: 4a. «Kommunen kan etablere løyper for kjøring med snøscooter (beltemotorsykkel) på vinterføre. Løypene skal angis i arealplan eller i reguleringsplan som trasé for snøscooterløype. Løypene skal vises i planen som linjesymbol med sosikode 1164, der senterlinjen angir traseen. For behandlingen av planen gjelder plan- og bygningsloven 3-1 til 5-6 og 10-1 til 13-4 med de unntak og særregler som følger av bestemmelsen her. Løypene skal ikke stride mot arealformålet og bestemmelsene i arealplan, jf. plan- og bygningsloven 11-6 og Kommunen skal i forskrift gi bestemmelser om bruken av løypene, herunder om kjørefart og kjøretider. Det kan i bestemmelsene fastsettes krav om brukerbetaling til dekning av kostnader for drift av løypene. Løypene skal ikke legges i verneområder, foreslåtte verneområder eller nasjonale villreinområder. Løypene skal ikke være til vesentlig skade eller ulempe for reindriften eller kreve terrenginngrep. I planarbeidet skal kommunen ta hensyn til a) støy og andre ulemper for friluftsliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder, kulturminner og kulturmiljø b) sikkerheten for de som kjører og andre. Planforslaget skal a) utrede virkningene løypene vil ha for friluftsliv og naturmangfold i plan- og influensområdet b) kartlegge og verdsette friluftslivsområdene der løypene planlegges og vurdere betydningen av disse områdene opp mot øvrige friluftsområder i kommunen. Kommunen kan ikke treffe vedtak om snøscooterløype over en eiendom før grunneier har samtykket til slik løype.

35 Side 35 av 45 Kommunens vedtak om trasé for snøscooterløype og bestemmelser om bruk av slike løyper kan påklages etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 1-9, men slik at Fylkesmannen er klageinstans. Plan- og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan. For myndighet til å fremme innsigelse gjelder reglene i plan- og bygningsloven 5-4. Støy eller andre negative virkninger for lokalt friluftsliv gir grunnlag for innsigelse etter plan- og bygningsloven 5-4 første ledd. Ved behandling av innsigelsessaker kan departementet prøve alle sider av saken.» Kommunestyret har gjennom forsøksordningen ønsket et interkommunalt samarbeid med grenseoverskridende løyper mellom kommunene på indre Helgeland. I tillegg har vi i det forsøket som ble avsluttet i mai 2014 hatt løyper som krysset riksgrensen. Det legges til grunn at det fortsatt må være mulig med et interkommunalt samarbeid samt grenseoverskridende løyper ved den foreslåtte endringen av motorferdselloven med forskrift. Endringer og presiseringer i forhold til forsøket: 1) Det foreslås en avgrensing på 30 m til side for løypetraseen for rasting: «I de åpne løypene i Nord-Troms og Finnmark har i henhold til retningslinjer fra Klima- og miljødepartementet rasting ut fra sikkerhetsmessige og praktiske grunner vært akseptert inntil 300 meter fra merkestikkene i snaufjell og på islagt vann. Ut fra de særlige forholdene som gjør seg gjeldende i disse fylkene, som også har begrunnet de åpne snøscooterløypene her, vil departementet anta at denne praksisen bør kunne fortsette dersom den enkelte kommune ønsker det og nedfeller det i sine bestemmelser. Departementet ser imidlertid ingen grunn til å åpne for rasting i slike avstander fra løypene i landet for øvrig. Ved utredning av støy, effekter for friluftsliv og naturmangfold mv. må det tas høyde for de bestemmelser som er gitt om maksimal kjørelengde ut fra løypene til rasting ved beregning av influensområde. Kommunen bør fastsette en øvre grense som ikke bør overskride 30 meter.» (s 10, 3. avsnitt) 2) Det anbefales merking med naturbaserte materialer (bjørkestikker eller tilsvarende). 3) Kravet til absolutt skredsikkerhet er fjernet. 4) Miljødirektoratet skal utarbeide veiledningsmateriale ang. støy.

36 Side 36 av 45 5) Motorferdsel utover det som er hjemlet direkte i motorferdsellovens 4 blir i utgangspunktet ikke tillatt i perioden 5. mai 30. juni. Fylkesmannen blir dispensasjonsmyndighet i denne perioden. 6) Departementet ønsker synspunkter på innføring av tekniske krav til snøscootere og hvordan det evt. kan gjennomføres og følges opp. 7) Det legges til grunn at det blir anledning til å kreve gebyr for bruken av løypene, forutsatt at midlene går til driften av løypenettet. For mer detaljert informasjon vises det til høringsdokumentet som følger vedlagt. Annen informasjon: Veidirektoratet har fått utarbeidet en veileder om merking, skilting og sikkerhet ved etablering av snøscooterløyper. Den omhandler både løypetraseer i terrenget og på islagte vassdrag - samt spesielle forholdsregler, skilting og tilrettelegginger ved kryssing av veg. (veileder fysisk sikring av snøscooterløyper) Avvik fra løypetrase for rasting o.l.: Departementet skriver at kommunen bør fastsette en øvre grense som ikke bør overskride 30 meter. I terrenget kan dette noen steder være formålstjenlig, men på store islagte vann vil en slik restriksjon være totalt uhensiktsmessig. Også i høyereliggende områder med begrenset ly, kan det være behov for å tillate større avvik fra traseen f.eks. 100 m. Også for å få et mer konsistent lovverk i forhold til annen motorferdsel på vann, bør det foretas et skille ved vann større eller mindre enn 2 km2 slik det er for båttrafikk. Det bør derfor kunne tillates avvik fra traseen på inntil 300 m på de store vannene dersom topografien tilsier det. Det bør kunne legges hastighetsrestriksjoner på kjøring til side for løypa for å begrense støyvirkningene. Krav til naturbaserte merkematerialer: Merkestikker må ha refleks og bør uansett samles inn ved sesongslutt hvis det ikke er satt som permanent merking. Da har materialbruken mindre betydning. Over islagt vann bør det brukes naturbaserte, nedbrytbare materialer da disse sannsynligvis blir vanskelig å samle inn. Det vises for øvrig til veilederen fra veidirektoratet ang. merking. Terrenginngrep:

37 Side 37 av 45 I forslag til forskrift fastslås det at etablering av løyper ikke må kreve terrenginngrep. Kvisting og rydding av trase regnes ikke som terrenginngrep. Sikkerhet i løypene bør være førsteprioritet. Sikring av løypen ved kryssing av bekker (broer lagt ut på barmark) kan ikke regnes som terrenginngrep. Det bør også tillates at skilt/permanent merking skjer på barmark. Tekniske krav til snøscootere: Dette bør knyttes til kjøretøyforskriften og vil da ikke har tilbakevirkende kraft. Det er aktuelt med krav til støy og utslipp av avgasser. Gebyr for bruken av løypene: Det blir anledning til å kreve gebyr for bruken av løypene, forutsatt at midlene går til driften av løypenettet. Kommuner med løypenett kommer også til å bruke betydelige ressurser på å administrere ordningen selv om de praktiske oppgavene med driften settes bort. Det bør derfor presiseres at grunnlaget for gebyrene kan omfatte alle kostnader knyttet til etablering og drift av løypene. Innskrenkning i kommunens myndighet som planmyndighet: Nasjonal forskrifts 4a, åttende ledd Her lyder forslaget:..plan og bygningsloven tredje ledd gjelder ikke for kommunestyrets vedtak om trasé for snøscooterløype i kommuneplan Tredje ledd lyder: Kommunestyrets vedtak om kommuneplan kan ikke påklages. Det innebærer at kommunestyrets myndighet på dette feltet gis en innskrenkning. Fra USS sin uttale: Forslag til endring av motorferdselforskriften 9 USS er sterkt uenig forslaget til 9 i motorferdselforskriften, som gir fylkesmennene adgang til å nedlegge forbud mot regulerte løyper i tidsrom eller i områder. Det vil innebære å sette den vedtatte areal-/reguleringsplanen til side. De hensyn som kan begrunne stenging av løype i medhold av 9 er hensyn som også skal vurderes og ivaretas gjennom planprosessen. Dersom Fylkesmannen (eller andre statlige instanser) mener de aktuelle hensyn ikke er tilstrekkelig

38 Side 38 av 45 ivaretatt i planen, er det innsigelsesinstituttet etter plan- og bygningsloven som er fylkesmennenes verktøy. USS finner det ikke akseptabelt at fylkesmennene gjennom en slik bestemmelse ensidig kan tilsidesette vedtatte planer. Administrative og økonomiske konsekvenser: Lovendringsforslaget har ingen direkte økonomiske konsekvenser for Hattfjelldal kommune, men en etablering av løypenett i neste omgang - forutsatt at lovendringene vedtas, vil ha økonomiske konsekvenser for kommunen. Kontering: Konklusjon/anbefaling: Hattfjelldal kommune har følgende kommentarer og merknader til forslaget til endring av motorferdselloven og Nasjonal forskrift for motorferdsel: Etter å ha vært forsøkskommune i 13 år synes Hattfjelldal kommune det er positivt at det nå forslås endringer motorferdselloven. Erfaringene fra forsøksordningen er at løyper for rekreasjonskjøring har vært positiv for lokalt næringsliv. Lovendringen åpner for etablering av snøscooterløyper på permanent basis. l det ligger muligheter for videreutvikling av tilknyttet næringsliv, og kan være med å skape økt bolyst. Tekstlige ting i lovforslaget kommenteres. Det samme gjelder nasjonal forskrift. Avvik fra løypetrase for rasting o.l.: Det foreslås at kommunen bør fastsette en øvre grense som ikke bør overskride 30 meter. På store islagte vann vil en slik restriksjon være svært uhensiktsmessig. Også i høyereliggende områder med begrenset ly, kan det av sikkerhetshensyn være behov for å tillate større avvik fra traseen f.eks. 100 m. Den generelle minsteavstanden bør være minst 50 m. For å få et mer konsistent lovverk i forhold til annen motorferdsel på vann, bør det foretas et skille ved vann større eller mindre enn 2 km2 slik det er for båttrafikk. Det bør derfor kunne tillates avvik fra traseen på inntil 300 m på de store vannene dersom topografien ellers tilsier det. Det bør kunne legges hastighetsrestriksjoner på kjøring til side for løypa for å begrense støyvirkningene. Krav til naturbaserte merkematerialer: Merkestikker må ha refleks og bør uansett samles inn ved sesongslutt hvis det ikke er satt permanent merking (permanent merking må tillates). Da vil materialbruken ha mindre betydning. Over islagt vann bør det imidlertid brukes naturbaserte, nedbrytbare materialer da disse merkestikkene blir vanskelig å samle inn. Det vises for øvrig til veilederen fra Veidirektoratet ang. merking.

39 Side 39 av 45 Terrenginngrep: Sikkerhet i løypene bør være førsteprioritet slik at sikring av løypene ved kryssing av bekker (broer lagt ut på barmark) bør tillates. Det bør også tillates at skilt settes på barmark. Tekniske krav til snøscootere: Tekniske krav til snøscootere bør knyttes til kjøretøyforskriften og vil da ikke ha tilbakevirkende kraft. Det er aktuelt med krav til støy og utslipp av avgasser. Gebyr for bruken av løypene: Det blir anledning til å kreve gebyr for bruken av løypene, forutsatt at midlene går til driften av løypenettet. Det bør presiseres at grunnlaget for gebyrene kan omfatte alle kostnader knyttet til etablering og drift av løypene. Jan Inge Helmersen skogbrukssjef

40 Side 40 av 45 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FE-242, FA-U00 12/628 14/4107 Sigridur Sigursveinsdottir Bedriftsutvikling fiskeoppdrett Utvalg Møtedato Saksnummer Fondstyret /14 Kommunestyret /14 Alt.1 Det gis tilskudd som tilsvarer 35 % av godkjente kostnader, eller maksimalt ,- til landbruksbasert næring. Det gis frist på to måneder, fra vedtaksdato, på å skriftlig akseptere tilbud om tilskudd, og levere underskrevet prosjektavtale/tilsagnsbrev til kommunen. Prosjektet må være ferdigstilt, sluttrapport i henhold til tilsagnsbrev, og krav om sluttutbetaling må være levert kommunen innen Tiltaket konteres: Alt.2. Det gis tilskudd som tilsvarer 20 % av godkjente kostnader som før, eller maksimalt kr ,- Det gis frist på to måneder, fra vedtaksdato, på å skriftlig akseptere tilbud om tilskudd, og levere underskrevet prosjektavtale/tilsagnsbrev til kommunen. Prosjektet må være ferdigstilt, sluttrapport i henhold til tilsagnsbrev, og krav om sluttutbetaling må være levert kommunen innen Tiltaket konteres: Fondstyret Møtebehandling: Rådmannens innstilling alternativ 1 enstemmig vedtatt. FoS-008/14 Vedtak: Det gis tilskudd som tilsvarer 35 % av godkjente kostnader, eller maksimalt ,- til landbruksbasert næring. Det gis frist på to måneder, fra vedtaksdato, på å skriftlig akseptere tilbud om tilskudd, og levere underskrevet prosjektavtale/tilsagnsbrev til kommunen. Prosjektet må være ferdigstilt, sluttrapport i henhold til tilsagnsbrev, og krav om sluttutbetaling må være levert kommunen innen

41 Side 41 av 45 Tiltaket konteres: Kommunestyret Møtebehandling: Utgår. KS-055\14 Vedtak: Utgår.

42 Side 42 av 45 Habilitet i forvaltningen: Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel FREMDRIFTSPLAN 2014 FISK.docx Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 31 I Knut Kastnes Søknad 32 U Knut Kastnes Svar på søknader om utsetelse og økt tilskudd 36 I Knut Kastnes Tilleggsinformasjon Vedr. søknad 38 U Sæterstad Gård AS Søknad om investeringsstøtte til landbasert fiskeoppdrett på Sæterstad Oppsummering av saken: Saken omhandler søknad om tilskudd til investeringer til utvidelse av fiskeoppdrett og videreforedling ved Sæterstad gård AS (SG). Bedriften fikk i desember 2012 bevilget kr ,- til prosjektet, men tilsagnet falt bort da formelle krav for å ta tilskuddet i bruk, ikke ble innfridd. Søker har i samråd med næringsrådgiveren besluttet å utvide prosjektet og søke på nytt. Saksopplysninger: Sæterstad Gård AS (org nr ) søkte den om tilskudd på kr ,- fra Hattfjelldal kommune, til investeringer i Landbasert fiskeoppdrett på Sæterstad. Prosjektet omfatter utbygging og modernisering av anlegget, med mål om å doble produksjonen i løpet av en treårsperiode. Dette vil tilføre bedriften 1,5 årsverk. I søknaden som nå legges frem, er det tatt høyde for større grad av gjenvinning og rensing av vannet ved anlegget, for å minske belastningen på miljøet i forbindelse med oppdrettsanlegget. Bedriften har siden 1990 drevet oppdrett av røye, samt slakting og videreforedling til blant annet rakfisk. Bedriften er godt kjent for sine produkter, og har vunnet en rekke priser for fremragende produkter. SG omsatte i 2013 for nesten 2,7 millioner, og stod for 2 årsverk. På Sæterstad drives det i tillegg bedriften Knut Kastnes ENK, som står for landbruksdrift (økologisk geitemelk og kjøtt), overnatting og servering. Det drives også strømproduksjon på gården. Bedriften anses ellers å være godt kjent for kommunen. I 2011 la begge bedriftene på gården frem omfattende planer for utvikling av gården. Dette omfattet produktutvikling, bygging av Miljøhus med spa, utbygging av oppdrettsanlegg og videreforedlingsanlegg, samt utvidelse av produkt- og tjenestetilbudet på gården. I gjennom to saksbehandlingsprosesser fikk bedriftene til slutt tilsagn i desember 2012, på hhv ,- til oppdrettsanlegget, og ,- til Miljøhuset. Oppføring av miljøhuset har vært prioritert, og det er nå ferdig og tatt i bruk. Det er derfor først nå i 2014 at det har vært kapasitet til å fokusere på utbygging av fiskefjøset. Når det arbeidet skulle i gang, viste det seg at det aldri var skrevet under aksept på tilsagn om tilskudd, fra desember 2012, og ny finansieringsplan ble heller ikke lagt frem. Tilsagnet falt derfor bort. SG har søkt om og fått tillatelse fra administrasjonen om å begynne arbeidet, uten at dette vil påvirke behandling av søknad om tilskudd. Fiskefjøset blir større enn først planlagt, og et bedre rensesystem for vann fra anlegget er også en fordyrende faktor. Man må i tillegg ta høyde for at alle kostnader vil være høyere i 2014/15 enn de var da man opprinnelig innhentet priser i 2010/2011.

43 Totalbudsjett for prosjektet er nå kr ,-, mot ,- i 2011, og tilsvarer en økning i budsjettet på 15,5 %. Budsjett: Side 43 av 45 Finansieringsplan: Vedlagt saken er en fremdriftsplan for arbeidet, der kostnadene er delt på årene 2014, 2015 og Med tildeling av omsøkt tilskudd fra Vefsnafondet anses prosjektet å være fullfinansiert. Dersom redusert tilskudd ytes, må ny finansieringsplan legges frem. Vurdering: Søknaden skal vurderes etter reglene for Vefsnafondet som tidligere. Det opprinnelige tilskuddet til prosjektet var på kr ,- som utgjorde 20 % av godkjente kostnader. Tilskuddet ble gitt som regional investeringsstøtte. Søker og saksbehandler har i flere omganger diskutert muligheten for å få økt tilskuddet til 35 % av kostnadene. Flere bedrifter fikk tilskudd omtrent samtidig med Sæterstad Gård AS, hvor man innvilget 35 % tilskudd, med forbehold om at departementet ville godta at Vefsnafondet kunne bruke 35 % som støttegrense for regionale investeringstilskudd. Dep. har i etterkant godkjent en grense på 35 %, som har kommet andre bedrifter til gode. SG har derfor tatt utgangspunkt i maksimal støtteandel på 35 % ved oppsett av finansieringsbudsjett, samtidig som de også har utvidet sine planer. Nå har imidlertid EU innført større endringer i regionalstøtteregelverket, som innebærer at kommunen ikke kan benytte seg av dette unntaket før ny melding om støtteordning har blitt godkjent av ESA. Kommunen også fått påpekt at man kan gi tilskudd til landbasert oppdrett på linje med landbruk, og at slik støtte faller utenom forbudet mot offentlig støtte. Her er det derfor mulig å gi tilskudd som tilsvarer omsøkt beløp.